emosjonsfokusert terapi Psykolog og daglig leder Anne Hilde Vassbø Hagen

Transkript

1 emosjonsfokusert terapi Psykolog og daglig leder Anne Hilde Vassbø Hagen

2 Hva er emosjonsfokusert terapi? Emosjonsfokus endre emosjon med emosjon + Opplevelse vi vet mer enn vi kan si + Ledende empati fasilitere emosjonell aktivering, opplevelse og mening + Gestaltterapi fasilitere opplevelse ved bruk av stoler + Humanistisk tilnærming til terapi - ikke dømmende holdning + Klientsentrert følgende empati og gode vekstbetingelser + Prosessforskning hva i terapi skaper endring + Transdiagnostisk modell - prosessdiagnoser/markører + Allianse trygg relasjon, enighet mål og metode, kasusformuleringer = Emosjonsfokusert terapi

3 FØLELSER HVA ER FØLELSER OG HVORDAN VIRKER DE?

4 Emosjoner består av Kroppslig aktivering og opplevelse Mening som kan representeres ved språk navnet på følelsene Handlingstendens Behov Forenklet har vi disse grunnleggende følelsene: sinne, frykt, glede, tristhet, skam, avsky og interesse.

5 En emosjon er ikke bare en emosjon! Primære emosjoner Adaptive Maladaptive Sekundære emosjoner Instrumentelle emosjoner

6 ENDRINGSMODELLEN I EFT EMOSJONELLE SKJEMA

7 Hvordan du blir til deg selv til enhver tid

8 Behov: Sikkerhet og beskyttelse Hendelse: Nå skal du få bank. Vi tar henne! Emosjonelt skjema: Frykt for folk Fysiologisk reaksjon: Økt puls, raskere pust, svette. Kroppslig fornemmelse: uro, anspent, nervøs. Episodiske minner: Mobbet Handlingstendens: Løpe vekk.

9 Frykt for folk Mening: Folk er farlige og kommer til å skade meg! Skjema for forelder Meg i dette øyeblikket Skjema for identitet Hobby Beste venn

10 MALADAPTIVE KJERNESKJEMA Berører grunnleggende utviklingsbehov som tilknytning eller identitet med tilhørende maladaptive følelser som frykt, ensom forlatt tristhet eller skam

11 Behov: Anerkjennelse og aksept Hendelse: Opplever kritikk Skampreget identitet Fysiologisk reaksjon: Synke sammen, rødme, Kroppslig fornemmelse: Føle meg liten, klump i magen. Episodiske minner: Foraktfulle foreldre Handlingstendens: Gjemme meg

12 Meningsdannelsen i et maladaptivt kjerneskjema om identitet, selvkritikk og skam Jeg er for dum! Jeg er så stygg at ingen vil noensinne ha meg! Jeg er ubrukelig, svak og kjedelig! Det er noe grunnleggende galt med meg.

13 ENDRING AV MALADAPTIVE KJERNESKJEMA

14 Endring av emosjonelle skjema: Det må aktiveres for å påvirke deg og for å endres. Når det er aktivert påvirker det din opplevelse. Det konstrueres hver gang det aktiveres. Når det er aktivt kan nye følelser og ny meningsdannelse tilføres og skjemaet oppdateres.

15 Behov: Bekreftelse og respekt. Adaptiv tristhet Selvmedfølelse Episodiske minner: Foraktfull forelder. Hendelse: Jeg får kritikk. Skam over hvem Identitet jeg er Handlings-tendens: Gjemme seg, skjule seg. Fysiologisk reaksjon: Sammensynking rødming, Stress. Adaptivt sinne Kroppslig fornemmelse: Klump i magen, bli liten.

16 Behov: Bekreftelse og respekt. Hendelse: Jeg får kritikk. Fysiologisk reaksjon: Sammensynking Rødming. Adaptiv tristhet Selvmedfølelse Jeg er god nok! Skam over hvem Identitet jeg er Adaptivt sinne Episodiske minner: Foraktfull forelder. Handlings-tendens: Gjemme seg, skjule seg. Kroppslig fornemmelse: Klump i magen, bli liten.

17 2 ulike EFT-terapiprosesser Global lidelse maladaptive primærfølelser adaptive primærfølelser Global lidelse adaptive primærfølelser

18 Typisk 3-stegs EFT-prosess Vanlig globalt stress: Raseri/avvisende sinne/bekymring/panikk/sutrete/masse gråt/håpløshet/samme gamle historie Vanlige maladaptive primærfølelser: skam, frykt eller ensom forlatt tristhet Vanlige adaptive følelser: selvhenvdende sinne, selvmedfølelse, sorg

19 HVA GJØR TERAPEUTEN I EFT? INTERVENSJONENE *

20 Empati er ikke bare empati! Oppmuntringer og nonverbale bekreftelser Empatisk forståelse Empatisk tolkning Empatisk validering Empatisk gjetning Evokativ empati Empatisk refokusering Empatisk selvavsløring + snakke i «jeg» språk

21 Validering Vis aksept for alle følelser, også følelser som er uventet eller vanskelig å forstå (sint uten grunn, redd uten fare) Valider både følelsen (klart du er lei deg fordi..) og opplevelsen (og det må være så vondt å være trist hele tiden) Speil følelsen du validerer (språk, ansikt, stemme) Husk: Selv om du er uenig i pasientens opplevelse av virkeligheten er deres følelser alltid gyldige.

22 "BUT" is a killer! Erstatt MEN med FORDI «Klart du føler sånn FORDI» i stedet for: «Klart du føler sånn, MEN»

23 «Jeg orker ikke mer. Jeg har egentlig bare lyst å ta en overdose og aldri mer våkne opp. Det er ingen som bryr seg om meg. Jeg har ingen. Det spiller ingen rolle.» Hva er det første du får lyst å si? Hva er ryggmargsrefleken? «Jeg bryr meg om deg. Hva med broren din? Han er viktig for deg. Og den fine datteren din hun er vel verdt å leve for?»

24 validering «Klart du kjenner på håpløshet og fortvilelse, fordi det er så vondt å være så ensom og ha det så jævlig på innsiden. Og det må kjennes helt uutholdelig å ha det sånn hele tiden. Den eneste pausen er det rusen som gir. Og det kjennes ikke ut som et godt liv. Da er det ikke så rart at du ønsker en vei ut av smertehelvete, for der er du helt alene, og sikkert ganske redd..?»

25 Flere eksempler på validering Klart du er trist og full av sorg, fordi du har mistet din beste venn. Klart du er redd, fordi moren din er veldig skremmende. Klart du er sint på faren din, fordi det var så urettferdig at han aldri valgte deg. Det er ikke rart at du føler deg dum, for faren din sa ofte at du var dum. Himlet med øynene når du snakket om noe som var viktig for deg. Når du har spist mye mer enn det du er komfortabel med, så er det ikke rart at du føler deg ekkel. Og det er så vondt å føle seg ekkel og være misfornlyd med den du er. Det er ikke rart at du er redd for at jeg ikke liker deg, for du har opplevd så mange ganger å bli mobbet og sviktet av folk du trodde du kunne stole på.

26 Markørbaserte intervensjoner Markør intervensjon sluttilstand Uoppgjort forhold tom stol forsont relasjon/gi slipp Selvkritikk 2-stolsarbeid forsont med kritiker Angst 2-stolsarbeid forsont med skremmer Selvavbrytelse 2-stolsarbeid tilgang til emosjon Intens sårbarhet lindring av selvet regulering/aksept Problematisk Reaksjon systematisk utforskn. ny forståelse Uklar sansing fokusering tydeligere sansing Pågående relasjon tom stol tydeliggjøring behov + handling

27 Alfred & Skyggen Opplysningsfilmer 1. En liten film om følelser 2. En liten film om selvkritikk 3. En liten film om å være redd

28 IPR har laget en gratis nettside hvor du finner mer informasjon, videoer og øvelser for å utforske og jobbe med følelser.

29 WORK SHOP

30 EMPATI INTERVENSJONER

31 Empatisk inntoning på affekt Presis empati gir et nytt indre fotfeste. Empati bringer opplevelse i fokus. Empatisk inntoning på følelser gjør følelser velkomment. Presis empati kan være både beroligende og evokativt. Presis empati bygger relasjonen og allianse.

32 Men bare hvis empatien når klientens indre livsverden!

33 Empati er ikke bare empati! Oppmuntringer og nonverbale bekreftelser Empatisk forståelse Empatisk tolkning Empatisk validering Empatisk gjetning Evokativ empati Empatisk refokusering Empatisk selvavsløring + snakke i «jeg» språk

34 STOLARBEID UOPPGJORTE FORHOLD

35 Årsaker til uoppgjorte forhold Tom-stolsarbeid er opplevelsesmessig å spille av fortiden med en ny slutt. Uoppgjorte forhold handler om relasjonelle brudd og skader som ikke er prosessert eller reparert (selv andre): Tilknytningsskade: Viktig annen som ikke var der, som sviktet, eller som påførte skade, osv Identitetsskade: Viktig annen som ydmyket, ikke så/validerte, ikke likte, ELLER andre relasjoner/personer/grupper som sviktet. Traumer: Overgrep, voldtekt, vold, terror, dødsfall Eksistensielt: Sykdom, Gud

36 Eksempler på emosjonelle skader i relasjoner Fravær ensomhet Trusler/vold dødsfrykt Rus og sykdom frykt for å miste Urimelige krav overdrevent ansvar Mangelfull trøst uregulert Selektiv oppmerksomhet emosjonelt forvirret Ikke se/validere emosjoner emosjoner har ikke sin plass

37 Markør for uoppgjorte forhold Antakelsen er at uoppgjorte forhold følger av et uprosessert/maladaptivt emosjonelt skjema. Klage på viktig relasjon: Min mor er en idiot! Vedvarende vanskelige følelser knyttet til viktig annen Jeg er så sint på henne og blir ikke ferdig med det. Strever med følgene av noe noen har gjort eller ikke gjort For eksempel ved vold/overgrep/neglekt Snakker om tilbakevendende konflikt med en viktig annen.

38 Forskningsmodell uoppgjorte forhold

39

40 STOLARBEID SELVKRITISK SPLITT

41 Selvkritikk i EFT Antakelsen er at selvkritikk er meningsdanningen som følger av et maladaptivt skjema knyttet til skam/identitet. Altså, markøren selvkritikk sier oss at et emosjonelt skjema er aktivert, og derfor lettere å jobbe med. Det er en toveis gate hvor selvkritikk kan brukes til å aktivere dette skjemaet. Vi leter etter det vonde og harde budskapet i kritikken. Ofte: Du er for dum, stygg, feit eller svak (med påfølgende bevis). Målet er å aktivere skjemaet fullt ut, og deretter tilføre adaptive emosjonelle elementer (ikke logisk falsifisere som i tradisjonell kognitiv terapi).

42 Årsaker til overdreven selvkritikk Manglende validering av emosjoner For eksempel foreldre som ikke ser/anerkjenner følelser Ikke anerkjent som seg selv (trekk/temperament) For eksempel foreldre/omgivelser som ikke ser hvem du er Ydmyket (i opplevelse, ikke nødvendigvis i intensjon) For eksempel mobbing eller foreldre som ydmyker Nedprioritert (ikke forlatt) For eksempel søsken som ble favorisert, eller overdrevent jobbfokus Og husk: Selvkritikk er også en normal funksjon basert på adaptiv skam!

43 Markør for selvkritisk splitt Vi ser etter en negativ selvevaluering. Ulike varianter: Komparativ selvkritikk: Jeg er en dårligere terapeut enn andre. Min mor i hodet mitt: Du må ikke tro at du kan bli til noe. Internalisert selvkritikk: Jeg har ikke det som skal til for å bli en god terapeut. Projisert kritiker: Alle klientene mine synes jeg er en dårlig terapeut. Selvhat: Jeg fortjener å miste lisensen og bør bli straffet Coach-kritikk: forsøk på å ikke ha det slik man har det, instruerer «du burde» «du burde ikke»

44 Forskningsmodell

45 Din indre kritiker 1. Kritiser deg selv! Som din indre kritiker, hva sier du for å kritisere deg selv? 3. Hva er den spesifikke kritikken? Hva er det som er galt med den personen og hvordan sier du det? 5. Som kritiker, hvordan responderer du? Hva får du lyst til å si tilbake? Hva har du egentlig prøvd å få til? Har du prøvd å hjelpe ham/henne? Er det noe du er redd for at skjer hvis du ikke kritiserer? Kan du møte den andre på det han/hun ber om? Den kritiserte deg 2. Hvordan føles det å høre dette? Hør budskapet fra kritikeren. Kjenn etter i kroppen, hvordan føles det å høre det? 3. Hvordan kjennes det? Se om du kan synke ned i følelsen og føle smerten over å bli behandlet slik? 4. Hva trenger du fra kritikeren? Si hva du trenger og kjenn hvordan det føles. Si det igjen 6. Hvordan opplever du det kritikeren sier? Gir det mening, kan du berolige den delen? Hvis han har rett, gå tilbake til å kritisere eller til uoppgjorte forhold. 7. Hva skal skje fremover? Basert på det du har opplevde nå, hva skal skje fremover?

46

47 REFERANSER Forgiveness & Emotion socialization Nathaniel G. Wade, William T. Hoyt, Julia E. M. Kidwell, Everett L. Worthington, Jr. Efficacy of Psychotherapeutic Interventions to Promote Forgiveness: A Meta-Analysis. Journal of Consulting and Clinical Psychology 2014, Vol. 82, No. 1, Everett L. Worthington Jr, Charlotte Van Oyen Witvliet, Pietro Pietrini, Andrea J. Miller. Forgiveness, Health, and Well-Being: A Review of Evidence for Emotional Versus Decisional Forgiveness, Dispositional Forgivingness, and Reduced Unforgiveness. J Behav Med (2007) 30: DOI /s Greenberg L 1, Warwar S, Malcolm W. Emotion-focused couples therapy and the facilitation of forgiveness. J Marital Fam Ther Jan;36(1): doi: /j x. Greenberg, Leslie J.; Warwar, Serine H.; Malcolm, Wanda M. Differential effects of emotionfocused therapy and psychoeducation in facilitating forgiveness and letting go of emotional injuries. Journal of Counseling Psychology, Vol 55(2), Apr 2008, Ameika M. Johnson, David J. Hawes, Nancy Eisenberg, Jane Kohlhoff, Joanne Dudeney. Emotion socialization and child conduct problems: A comprehensive review and meta-analysis. Clinical Psychology Review 54 (2017) Anne Hilde Hagen og Vanja Hjelmseth 47

48 REFERANSER EFT Greenberg, L. & Goldman, R (2008) Emotion Focused Couples Therapy: The Dynamics of Emotion, Love, and Power Greenberg, Leslie S. Emotions, the great captains of our lives: Their role in the process of change in psychotherapy. American Psychologist, Vol 67(8), Nov 2012, Pascual-Leone A1, Greenberg LS. Emotional processing in experiential therapy: why "the only way out is through.". J Consult Clin Psychol Dec;75(6): Diamond, G. M., Shahar, B., Sabo, D., & Tsvieli, N. (2016). Attachment-based family therapy and emotion-focused therapy for unresolved anger: The role of productive emotional processing. Psychotherapy, 53(1), doi: /pst