Supplerende naturtypekartlegging

Transkript

1 !!!!!!!!!!!!!!!!!! Supplerende naturtypekartlegging i Sunndal kommune 2013 Notat!! "#$%&'()$#)!*+,-./#/)0!/1+(+!234562! 7(+18!!39:!%(/;(,!2345!!

2 !! Notat Utførende institusjon:! "#$%&'()$#)!*+,-./#/)!<=! >>>:?';:/1!! Oppdragsgiver:! DE$A-C?(//-/!#!"&,-!1)!F1?C.($! Prosjektansvarlig:! Prosjektmedarbeider(e):! *$,#A-!B(/CC-/! Kontaktperson hos oppdragsgiver:! G%-$$!HEC-! Referanse:! "#$%&'()$#)!*+,-./#/)!/1+(+!2345L2:!4M!C:!N!O-.$-)):! Referat:! "#$%&'()$#)!*+,-./#/)!P(,!#!234K!)%-//1?'&,+!C;JJ$-,-/.-!/(+;,+EJ-A(,+$-))#/)!#!=;//.($! A1??;/-0!'1,!DE$A-C?(//-/!#!"&,-!1)!F1?C.($:!Q(A),;//!P(,!OR,+!-+!&/CA-!1?!S!'S!-+!T-.,-! A;//CA(JC),;//$()!'1,!(,-($'1,O($+/#/)-/!#!.-//-!C+1,-0!O(,#-,+-!1)!)-/-,-$+!T#1$1)#CA!O-,.#';$L $-!A1??;/-/:! KU!$1A($#+-+-,!T$-!A(,+$()+!1)!-,!J,-C-/+-,+!#!.-//-!,(JJ1,+-/:!7-++-!#/A$;.-,-,!M!+#.$#)-,-! A%-/+-0!,-#/O-/+-,+-!$1A($#+-+-,!1)!2V!/E-:!H1A($#+-+-/-!'1,.-$-,!C-)!JS!;$#A-!.-$1?,S.-,!#! A1??;/-/0!TS.-!;+-!#!'%1,.1?,S.-/-!1)!#//1O-,!#!.($'&,-/-:!7-+!-,!'$-C+!CA1)1?,S.-,0!#AA-!?#/C+!)(?$-!';,;CA1)-,!1)!,#A-!-.-$$(;OCA1)-,0!?-/C!.-+!'1,!(/.,-!P1O-./(+;,+EJ-,!-,!'S! $1A($#+-+-,:!9!(O!.-!/E-!$1A($#+-+-/-!P(,!'S++!O-,.#-/!COR,+!O#A+#)!6!<:!W//-/'1,!$1A($#+-+-/-!T$-!.-+!C(?+#.#)!)%1,+!X9!';//!(O!#!($+!4M!;$#A-!,&.$#C+-(,+-,:! 7-A/#/)C),(.0!TS.-!)-1),('#CA!1)!'1,.-$+!JS!P1O-./(+;,+EJ-,0!-,!.#CA;+-,+!#!-)-+!A(J#++-$!#!,(JJ1,+-/:!D(A+((,A!?-.!T-CA,#O-$C-!1)!A(,+!'1,!.-!KU!$1A($#+-+-/-!$#))-,!C1?!O-.$-)):!!!!!!! 2!

3 FORORD Miljøfaglig Utredning AS har i 2013 utført supplerende naturtypekartlegging i Sunndal kommune, Møre og Romsdal fylke. Arbeidet er gjort på oppdrag fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal som ledd i generell kunnskapsoppbygging om naturtyper i fylket. Hovedansvarlig for prosjektet har vært Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning, mens Ulrike Hanssen fra samme firma har deltatt både under feltarbeid og ved rapportering. Kontaktperson hos Fylkes- mannen i Møre og Romsdal har vært Kjell Lyse. John Bjarne Jordal skal ha takk for tips om aktuelle lokaliteter. Tingvoll / Murnau, Miljøfaglig Utredning AS Geir Gaarder Ulrike Hanssen 3

4 Innhold FORORD SAMMENDRAG METODIKK REINVENTERTE NATURTYPELOKALITETER NYE NATURTYPELOKALITETER RØDLISTEDE OG ANDRE SPESIELLE ARTER DEKNINGSGRAD FOR NATURTYPER I KOMMUNEN KILDER VEDLEGG NATURTYPEBESKRIVELSER Figur 1 Grov furukvist på gammel, levende furu på Ivarsnasen innenfor Gjøra i Sunndal kommune med god forekomst av gråsotbeger Cyphelium inquinans og et pent eksemplar av ulvelav Letharia vulpina (VU). Kartlegging av gammel furuskog ble noe vektlagt under registreringene i 2013 og flere lokaliteter av høy naturverdi og forekomst av rødlistearter ble påvist. Foto: Geir Gaarder

5 1 Sammendrag Miljøfaglig Utredning har i 2013 gjennomført supplerende naturtypekartlegging i Sunndal kommu- ne, Møre og Romsdal. Arbeidet er gjort som ledd i generell kunnskapsoppbygging om naturtyper i kommunen, på oppdrag for Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Av de 37 lokalitetene var det 9 tidligere kjente lokaliteter som ble reinventert, mens 28 er nye. Lokalitetene ligger ujevnt fordelt i kommunen, innenfor ulike delområder. 5 lokaliteter ligger i Mulvika i Ålvundfjorden, 4 i Jordalsgrenda, 5 i Viromdalen, 11 i midtre deler av Sunndalen og 12 rundt Gjøra i øvre deler av Sunndalen. Innenfor lokalitetene ble det samtidig gjort 46 funn av 19 ulike rødlistearter. Mest interessant var skarlagen skjermsopp (EN) som ble påvist som ny for kommunen ved Fale og som bare er kjent fra noen få andre lokaliteter i Norge. Både den og flere av de andre rødlistede artene er knyttet til gamle og eller døde almetrær. I tillegg ble det registrert flere arter knyttet til gammel og/eller død furu. Til sist i rapporten er det gjort en enkel gjennomgang av dekningsgraden for naturtypekartlegginge- ne. Referanserammen har da vært Jordal (2004) sin gjennomgang etter første gangs naturtypekart- legging i kommunen. Det er ikke funnet grunnlag for å lage noe dekningskart, men de ulike hoved- naturtypene er kort gjennomgått. For det meste har kartleggingene i 2013 vært av for begrenset omfang til å endre på dekningsgraden i merkbar grad, men med mindre unntak. Sammen med tidligere bekkekløftkartlegginger er kunnskapsgrunnlaget for enkelte skogtyper (som gammel furu- skog) nå noe bedre enn for 10 år siden. Geografisk sett har samtidig enkelte deler av kommunen, som ytre deler av Ålvundfjorden, partier i Viromdalen og øvre deler av Sunndalen fått hevet kunn- skapsnivået om verdifulle naturtyper noe. Fortsatt gjelder likevel hovedtrekkene i Jordal (2004) sin vurdering: Det er ikke så mye mer enn et gløtt inn i naturmangfoldet vi fremdeles kjenner til i denne store, varierte og biologisk meget verdifulle kommunen. 5

6 Tabell 1 Fordeling av de reviderte og nye naturtypelokalitetene i Sunndal kommune på naturtyper og fastsatt verdi. Hovednaturtype Naturtype A B C Total Erstatningsbiotoper Dam 1 1 Erstatningsbiotop 1 1 Myr og kilde Rikmyr Intakt innlandsmyr 1 1 Kilde og kildebekk 1 1 Kulturlandskap Slåttemark 1 1 Store gamle trær 1 1 Ferskvann Kroksjøer, flomdammer mv Stor elveør Skog Rik edellauvskog Gråor- heggeskog 1 1 Gammel boreal lauvskog Gammel barskog 1 1 Gammel furuskog Totalt

7 Figur 2 Oversiktskart over nordvestre deler av Sunndal kommune med nye og reviderte naturtype- lokaliteter rundt Mulvika og Jordalsgrenda er lagt inn. 7

8 Figur 3 Oversiktskart over midtre deler av Sunndal kommune med nye og reviderte naturtypelokaliteter i Viromdalen og rundt Grøa i Sunndalen er lagt inn. 8

9 Figur 4 Oversiktskart over midtre deler av Sunndal kommune med nye og reviderte naturtypelokaliteter rundt Fale i Sunndalen er lagt inn. 9

10 Figur 5 Oversiktskart over østre deler av Sunndal kommune med nye og reviderte naturtypelokaliteter rundt rundt Gjøra øverst i Sunndalen er lagt inn. 10

11 2 Metodikk Direktoratet for naturforvaltning (2007) sin håndbok for kartlegging av verdifulle naturtyper har vært styrende for valg av naturtyper og verdsetting. Samtidig er også krav til beskrivelser utarbeidet av direktoratet i samme periode benyttet. Når det gjelder verdisetting er derimot bare delvis fakta- ark og retningslinjer for verdsetting fra denne perioden blitt brukt. I stedet er naturtypeinndeling og faktaark (inkludert retningslinjer for verdisetting) slik disse forelå i revisjonsprosessen for håndboka i 2012 og 2013 brukt. Naturtypene har blitt lagt inn i databasen Natur2000, versjon 4.2. Med grunnlag i denne er det foretatt en automatisk eksport av excel- filer derfra for nye og reviderte lokaliteter fra 2013, tilpas- set direkte innlegging i Naturbase. Denne er deretter oversendt oppdragsgiver. I tillegg kommer digitale kart utarbeidet i shape- format. Når det gjelder utvalg av undersøkelsesområder så kan disse deles inn i fem geografiske grupper: 1. Mulvika i Ålvundfjorden, på grensa mot Tingvoll kommune. 5 lokaliteter kartlagt (dels nye, dels revisjon av gamle), alle skogsmiljøer. 2. Jordalsgrenda i Sunndalsfjorden, nær grensa mot Nesset. 4 lokaliteter kartlagt, alle nye og alle skogsmiljøer. 3. Viromdalen sør for Ålvundeidet. 5 lokaliteter kartlagt, både skog, ferskvann og våtmark, dels nye dels revisjon av gamle. 4. Sunndalen, midtre deler. 11 lokaliteter kartlagt, mest skog, men også våtmark og åpen na- turmark, samt både nye og revisjon av gamle lokaliteter. 5. Sunndalen, øvre deler ved Gjøra. 12 lokaliteter kartlagt, mest skog, men også innslag av våtmark og kulturlandskap. Flest nye, men en reinventering. I praksis har dermed den supplerende kartleggingen artet seg som en nærmere utsjekking av spred- te partier av kommunen, både i dal- og fjordlandskap. Argumentene for utvalgte områder varierer; En del har framkommet etter tips og anbefalinger fra John Bjarne Jordal (behov for oppgra- deringer og/eller potensial for å finne nye, verdifulle miljøer). Dette gjelder særlig i Jordals- grenda og oppover i Sunndalen Enkelte har blitt plukket ut fra egen kunnskap om behov for supplement, dels kombinert med vurdering av potensial for nye lokaliteter. Dette gjelder særlig ved Mulvika, men dels også Viromdalen. Enkelte har blitt plukket ut basert på egne vurderinger av potensial for miljøer. Dette gjel- der særlig i midtre og dels øvre deler av Sunndalen. Og til sist har et par lokaliteter blitt oppsøkt som følge av tips og ønsker fra Fylkesmannen. Dette gjelder særlig kulturlandskap og omfatter et par lokaliteter i øvre deler av Sunndalen samt Viromdalen. Det foreligger flere kartlegginger i Sunndal kommune etter Jordal (2004) sin første gangs naturtype- kartlegging. Ikke minst gjelder det bekkekløftundersøkelser (se Blindheim m.fl for oppsumme- ring), men også registreringer av styvingstrær (Jordal & Bratli 2011), enkelte andre kulturlandskaps- undersøkelser og småkraftstudier (som Gaarder 2010, Oldervik 2009, Oldervik & Gaarder 2004, Osen 2009a, 2009b). Mye av dette er alt kommet inn i Naturbase og vi har ikke forsøkt å få til noen fullstendig oversikt eller tilrettelegging av disse dataene. 11

12 3 Reinventerte naturtypelokaliteter I alt 9 gamle naturtypelokaliteter har blitt reinventert dette året, se tabell 2 under. Tabell 2 Reinventerte naturtypelokaliteter i Sunndal kommune NaturbaseID Natur2000ID Navn Naturtype Verdi BN Viromdalen: Nerdalen: Slettlia Rik edellauvskog C BN Steinkeila sør 3 Kroksjøer, flomdammer, meandrerende elveparti BN Viromdalen: Nerdal: Kroken Intakt lavlandsmyr i innlandet B B BN Fale øst 1 Rik edellauvskog A BN Fale øst 2 - Svartsnytet Rik edellauvskog A BN Fale øst 3 - Langhammarlia Rik edellauvskog B BN Litlfale Rik edellauvskog A BN Lihjellsetra nordvest Rikmyr C BN Mulvikknuken Rik edellauvskog A Disse reinventerte lokalitetene har ikke blitt plukket ut etter noen systematisk plan. Dels er det snakk om lokaliteter som vi allerede var kjent med hadde noe supplerende informasjon og der vi samtidig så det som hensiktsmessig med ytterligere undersøkelser (dels ved Fale, men særlig gjel- der dette Mulvikknuken). De fleste er derimot lokaliteter som vi mer tilfeldig har kommet borti under vårt feltarbeid og der samlet inn informasjon som tilsier at hele beskrivelsen og dels avgrens- ning burde revideres. Reinventeringene har ikke ført til noen store revisjoner av de enkelte lokalitetene. De må likevel betegnes som nyttige, dels fordi det har gitt høyere presisjon på avgrensninger, men særlig for å få en beskrivelse som er oppdatert og i samsvar med nyere retningslinjer. 12

13 4 Nye naturtypelokaliteter I alt 28 nye naturtypelokaliteter ble funnet under de supplerende naturtypekartleggingene i Sunn- dal i 2013, se tabell 3 under. Tabell 3 Nye naturtypelokaliteter i Sunndal kommune 2013, fordelt på naturtype og verdi. Natur2000ID Navn Naturtype Verdi 1 Myreidet: Sørlia Gammel furuskog A 2 Myreidet nord Gammel barskog C 3 Sandhjellen øst Rik edellauvskog A 4 Sandhjellen vest Rik edellauvskog C 5 Høgsta vest Dam B 6 Gjøra, Stiglia Gammel furuskog A 7 Gjøra, Nisjalia Gammel furuskog B 8 Gjøra, Søsetra sørvest Gammel furuskog C 9 Gjøra, Svassgrova øst Gammel furuskog A 10 Gjøra, Nisjasetra nordvest Gammel furuskog C 11 Mulvikknuken sør Gammel furuskog A 12 Sørlinebba nord Gammel furuskog B 13 Grøvla: Fosshjellen Rik edellauvskog B 14 Vollan: Hjellen Slåttemark B 15 Gjøra: Nesøra Stor elveør B 16 Navarslåa Rik edellauvskog A 18 Steinkeila sør 1 Kilde og kildebekk C 19 Steinkeila sør 2 Kroksjøer, flomdammer mv C 25 Fale øst 4 - Kvennabekken Rikmyr B 27 Lihjell sørøst Gammel boreal lauvskog B 13

14 Natur2000ID Navn Naturtype Verdi 29 Morka vest Erstatningsbiotoper B 30 Gråursætra sør Gammel furuskog C 31 Kvitøra ved Fale Gråor- heggeskog C 32 Nisjareiten - elveør Stor elveør C 33 Jordalsgrend: Liasætra nord Gammel furuskog B 34 Jordalsgrend: Brennevinslættet Gammel furuskog B 35 Jordalsgrend: Grovahaugen N Gammel boreal lauvskog C 36 Jordalsgrend: Grova Store gamle trær C Av de 28 lokalitetene er hele 12 gamle furuskoger og dette er nok den naturtypen som fikk det største kunnskapsløftet gjennom våre undersøkelser. Også av rik edellauvskog ble en del undersøkt (i alt 9 stykker), men bare et par var nye lokaliteter. I tillegg kommer et par gamle boreale lauvsko- ger og en gråor- heggeskog, slik at samlet sett kom de klart største supplementene innenfor skog som hovedtype. Ut over dette var det bare snakk om enkelte ferskvannsmiljøer, våtmarker (myr) og bare to kulturlandskapslokaliteter (ei slåttemark og en erstatningsbiotop). Fordelingen har flere årsaker; dels vår kompetanse (for eksempel at ferskvann er lite vektlagt) dels overordnede prioriteringer (som at fjell og rasmark ble lite vektlagt) dels tidligere kunnskapsnivå (der mye kulturmarker var kartlagt på forhånd og havstrende- ne var generelt godt undersøkt) dels potensialvurderinger (som at mulighetene for å finne myrer av høy verdi ble vurdert å være liten, mens de var mye bedre for skog). Verdimessig fikk 6 av de nye lokalitetene verdi svært viktig A, hvorav 4 gamle furuskoger og 2 rike edellauvskoger. Et fokus på slike skogsmiljøer kunne derfor forsvares ut fra hva som ble påvist. Samtidig viser antallet at det slett ikke har vært vanskelig å finne nye lokaliteter med høy verdi i kommunen. 11 lokaliteter fikk verdien viktig B. Her var det samtidig vesentlig større spredning på typer, men også her med gammel furuskog som best representert med 4 lokaliteter. Til sist kommer 11 lokalite- ter med verdien lokalt viktig C. Både B- og C- lokalitetene omfattet samtidig 8 ulike naturtyper. Spredningen er med andre ord vesentlig større. Dette er nok trolig et normalt mønster, og gjenspei- ler dels at spesielt fokus på enkelte naturtyper også gir det beste grunnlaget for å finne og doku- mentere høye naturverdier, og dels at mange kommuner (som Sunndal) gjerne vil ha et større nasjonalt forvaltningsansvar for enkelte naturtyper, mens andre primært er av lokal eller regional interesse. 14

15 5 Rødlistede og andre spesielle arter Noen full gjennomgang av rødlistearter for Sunndal kommune foretas ikke her, men det kan være verdt å kommentere enkelte av de nye funnene som ble gjort i Tabell 4 Rødlistefunn gjort innenfor naturtypelokaliteter i Sunndal kommune Norsk navn Latinsk navn Status Lokalitet Økologi Sopp Skrukkeøre Auricularia mesenteri- ca NT 16- Navarslåa, 22- Fale øst 1, 23- Fale øst 2, Fale øst 3 Alm Furuplett Chaetoderma luna NT 1- Myreidet: Sørlia, 12- Sørlinebba nord Furulæger Korallpiggsopp Hericium coralloides NT 27- Lihjell sørøst Ospelæger Almekullsopp Hypoxylon vogesia- cum NT 13- Grøvla: Fosshjellen, 16- Navarslåa, 22- Fale øst 1 Alm Almebrodds- opp Hymenochaete ulmi- cola VU 22- Fale øst 1 Alm Narrepiggsopp Kavinia himantia NT 3- Sandhjellen øst, 13- Grøvla: Fosshjellen, 16- Navarslåa, 22- Fale øst 1, 36- Jordalsgrend: Grova Alm Taigapiggskinn Odonticium romellii NT 33- Jordalsgrend: Liasætra nord Furulæger - Phlebia serialis NT 34- Jordalsgrend: Brennevinslættet Furulæger Skarlagen skjermsopp Pluteus aurantiorugo- sus EN 22- Fale øst 1 Alm Kastanjestilk- kjuke Polyporus badius VU 22- Fale øst 1 Alm Tyrikjuke Sidera lenis NT 1- Myreidet: Sørlia Furulæger Lav Gubbeskjegg Alectoria sarmentosa NT 1- Myreidet: Sørlia, 12- Sørlinebba nord Furu Hvithodenål Chaenotheca gracilen- ta NT 1- Myreidet: Sørlia, 13- Grøvla: Fosshjellen, 23- Fale øst 2, 35- Jordalsgrend: Grovahaugen nord Gammel bjørk Ulvelav Letharia vulpina VU 29- Morka vest Furu Rustdoggnål Sclerophora coniophaea NT 1- Myreidet: Sørlia, 27- Lihjell sørøst, 35- Jordalsgrend: Grovahaugen nord Gammel bjørk Bleikdoggnål Sclerophora pallida NT 13- Grøvla: Fosshjellen, 16- Navarslåa, 22- Fale øst 1, 23- Fale øst 2 Gammel alm 15

16 !"#$%&'()'& *(+,'$%&'()'& -+(+.$& *"%(/,+0+& 1%"/"2,& 6>$+:"22'B/&& =g$-,1jp1,(!j-,1/-$$(! 6(#3/('+0#&!!!! 6/B)0:& "E,#g(,#(!)-,?(/#g(! ^Z! ]$O-&,! 7/8& *$?;C!)$(T,(! ^Z! D1CCP%-$$-/0!49L^(O(,C$S(0!22LD($-!&C+!40!2KLD($-! &C+!20!D($-!&C+!K0!K4LGO#+&,(!O-.!D($-! ].-$$(;OCA1)! -.8F&GH&(#+0#&!!!!! G)2236.1%3%& 7-+!P(,!OR,+!;+'&,+!-/!)1.!.-$!A(,+$-))#/)-,!(O!(,+C?(/)'1$.-+!#!A1??;/-/!+#.$#)-,-!1)!=;//.($!-,! A(/CA%-!.-/!A1??;/-/!#!"&,-!1)!F1?C.($!?-.!'$-C+!,-)#C+,-,+-!C$#A-!(,+-,:!7-+!-,!.-,'1,!#AA-! $-/)-,!-/A-$+!S!'#//-!/E-!(,+-,!'1,!A1??;/-/:!_#!A$(,+-!#!.-+!?#/C+-!$#A-O-$!S!JSO#C-!-/!6!CA(,$()-/! CA%-,?C1JJ!d]^e0!C-!/R,?-,-!1?+($-!#!'#);,+-AC+-/!+#$!T#$.-+!;/.-,:!\)CS!-+!J(,!(O!.-!(/.,-!(,+-/-! P(,!'S!-$.,-!';//0!C1?!A(C+(/%-C+#$AA%;A-!d-++!+#.$#)-,-!';//!1)!1)CS!.-//-!T(,-!A%-/+!',(!]#A-C.($-/!#! ^-CC-+!+#.$#)-,-!#!'E$A-+e!1)!+(#)(J#))CA#//!d+1!';//!',(!E+,-!.-$-,!(O!A1??;/-/e:!! B-$-!U!(O!(,+-/-!-,!A/E++-+!+#$!)(??-$!-$$-,!.&.!($?!1)!E++-,$#)-,-!9!(,+-,!JS!)(??-$!-$$-,!.&.!';,;:! D1,!&O,#)!A1??-,!K!(,+-,!JS!)(?$-!T%&,A-+,R,!1)!-/!JS!1CJ-$R)-,:!7-!+1!-/-C+-!,&.$#C+-.-!A(,J$(/L +-/-!C1?!T$-!';//-+!-,!A/E++-+!+#$!-$O-&,-,!1)!,#A!-.-$$(;OCA1):!7-/!&A1$1)#CA-!CJ,-./#/)-/!?S! T-+-)/-C!C1?!)(/CA-!T-),-/C-+!1)!,-'$-A+-,-,!T$:(:!)(/CA-!C+-,A+!'1A;C!JS!O-.T1-/.-!C1JJ!1)!$(O! A/E++-+!+#$!)(??-$CA1)!JS!.-/!-/-!C#.-/!1)!$(O+!'1A;C!JS!(/.,-!?#$%&-,!C1?!A;$+;,$(/.CA(J!1)!'%-$$0! C(?+!1)CS!$(O+!'1A;C!JS!O#,O-$$&C-!.E,!1)!.-$C!?1C-,:!!!"#$%&U&G "4,,9$,3&V)4>/)%$-&<17"$-&CD&3%&36&16636&,%3*3673&)#& & 1423-/3-"14"-.&-)2&<43&+$663.&6>&+)%&;$66714&,)22$63&-.1223&-.37&-)2&-,1%41#36N -,93%2-)//36F&W3663&,9$,1&*),-3%&73%"2).&/0&?34-.&4"..&#%)*3&4X#3%&1*&142&)#&",,3& /0&43*3673&.%X%F&!).)K&(3"%&(11%73%&!! 49!

17 !!!!"#$%&Y&L)&3,-32/41%3%&1*&-,1%41#36&-,93%2-)//&V4$.3$-&1$%16.")%$#)-$-&BZTE&"663&"&3"&#%)*&?$4& 142&/0&4),14".3.&HH&!143&:-.&'&*1%&73.&<3-.3&1%.-+$663.&-)2&<43&#9)%.&$673%&*0%3&,1%.43##"6#3%&"& HI'JF&W36&-*X%.&*1,%3&)#&,1%1,.3%"-."-,3&1%.36&*"%,3%&"&T)%#3&-.3%,.&,6>..3.&."4&?$4%)2&"&#%)*3&)#& #1243&1423.%X%&)#&3%&<1%3&,936.&+%1&6)36&+0&4),14".3.3%&"&T)%#3F&C",."#-.3&)2%073&-3%&$.&."4&0&*X%3& "&Z", &"&T3--3.5&236&736&3%&)#-0&/0*"-.&"&A$-.3%&"&;)#6&)#&"&M-4)F&!$663.&/0&!143&*1%&-34*-1#.& 73.&+:%-.3&"&;$66714&,)22$63F&!).)K&(3"%&(11%73%&&!! 4U!

18 6 Dekningsgrad for naturtyper i kommunen Når Jordal (2004) i sin første gangs naturtypekartlegging i Sunndal hadde som sin hovedtittel Et gløtt inn i Sunndalsnaturen så var det et svært bevisst valg. På tross av at han gjorde et svært omfattende datasøk, utførte eget supplerende feltarbeid og kom ut med 215 naturtypelokaliteter, så regnet han med at det opplagt stod igjen svært mye å kartlegge her. De siste 10 årene har det kommet viktige supplement, særlig gjennom bekkekløftregistreringer (se Blindheim m.fl kløfter undersøkt i kommunen), men også enkelte andre typer kartlegging- er, bl.a. småkraftundersøkelser. Våre registreringer i 2013 med i alt 28 nye lokaliteter representerer også et viktig tilskudd. Likevel er det opplagt at det fremdeles er enkelt å finne lokaliteter av til dels høy verdi i kommunen. 6 av lokalitetene vi fant i 2013 har fått verdi svært viktig A, noe som er med og grunngir dette. Det viktigste bidraget av kartleggingene i 2013 er muligens noe bedre dekning i deler av kommunen der undersøkelsene har vært forholdsvis begrenset tidligere, som ute langs Ålvundfjorden og inne i Viromdalen, mens Sunndalsfjorden med sidedaler og Sunndalen nok har hatt noe mer omfattende kartlegginger tidligere. Svært grovt kan nok mye av dalbunnene og fjordliene, deler av dalsidene, samt enkelte fjellpartier (som Grøvudalen) regnes for middels godt dekt i Sunndal. En del tungt tilgjengelige dalsider, øvre dalfører og mye av fjellområdene er likevel fremdeles dårlig dekt til knapt undersøkt i det hele tatt. Et korrekt, godt dekningskart for kommunen vurderer vi likevel å ligge utenfor vår kompetanse i dette begrensede prosjektet. Når det gjelder våre bidrag på naturtypenivå så er våre vurderinger slik: Myr: Vi kartla bare helt tilfeldig myr i Jordal (2004) vurderte dekningsgraden som middels god og vi finner ikke grunnlag for å heve denne. Havstrand/kyst: Jordal (2004) betegnet kunnskapen som relativt god. Vi har ingen supplement å komme med her. Rasmark, berg og kantkratt: Vi har ingen reine lokaliteter, men fanget opp mindre areal sammen med særlig skogsmiljø. Jordal (2004) vurderte kunnskapen som middels i Sunndalen og dårlig til middels for øvrig. Dette er sannsynligvis fremdeles korrekt. Fjell: Jordal (2004) mente denne varierte en del, med stedvis god kunnskap (Grøvuvassdraget) og stedvis middels til dårlig (Trollheimen og Øksendalen/Jordalsgrensda). Heller ikke her har vi bidrag. Ferskvann: Jordal (2004) vurderte denne stort sett som middels. Vi sjekket opp noen områder langs Driva, men det er ikke grunnlag for å heve kunnskapsnivået her. Kulturlandskap: Kunnskapsnivået ble satt til godt for Grøvuvassdraget, middels i Jordalsgrenda og dårlig for øvrig av Jordal (2004). Vi har bare gjort noen få undersøkelser, men det har vært litt andre studier i kommunen. Trolig er det nå riktig å betegne det som godt også for Jordalsgrenda, samt muligens middels i Sunndalen i det minste. For andre deler av kommunen er det kanskje fremdeles dårlig (til middels). Skog: Her varierte kunnskapsnivået fra middels til dårlig (for gammel lauvskog, gråor- heggeskog og kalkskog i fjordliene). Vi undersøkte noen områder (ikke minst gamle furuskoger, men også en del rike edellauvskoger) og det har også vært noen andre kartlegginger, slik at det kanskje er mer korrekt å sette det til middels for skog som helhet nå, men forbehold om at enkelte deler av kom- munen nok fremdeles har ganske dårlig dekning. 18

19 7 Kilder Blindheim, T., Gaarder, G., Hofton, T. H., Klepsland, J. T. & Reiso, S Naturfaglige registreringer av bekkekløfter i Buskerud, Telemark, Aust- Agder, Vest- Agder og Møre og Romsdal. Biofokus- rapport s. Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdsetting av biologisk mang- fold. DN- håndbok , revidert i Gaarder, G Supplerende naturfaglige undersøkelser for småkraftverk i Somrungen, Sunndal kommune. Miljøfaglig Utredning notat 2010: s. Jordal, J. B Et gløtt inn i Sunndalsnaturen kartlegging av viktige naturtyper. Sunndal kom- mune, rapport. 262 s. Jordal, J.B. & Bratli, H Styvingstrær og høstingsskog i Norge med vekt på alm, ask og lind. Utbredelse, artsmangfold og supplerende kartlegging i Rapport J.B. Jordal nr s. Oldervik, F. G Tverråa kraftverk i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Verknadar på biolo- gisk mangfald. Bioreg AS rapport 2009 : 11. Oldervik, F & Gaarder, G Skorga kraftverk. Virkninger på biologisk mangfold. Miljøfaglig Utredning Rapport 2004:19. Osen, R. 2009a. Somrungen kraftverk, Sunndal kommune. Miljøvurdering. Multiconsult. Rapport, 46 s. Osen, R. 2009b. Gryta kraftverk, Sunndal kommune. Miljøvurdering. Multiconsult. Rapport, 53 s. + vedlegg. Vedlegg naturtypebeskrivelser På de neste sidene følger faktaark for alle nye og reinventerte lokaliteter (37 stykker) fra naturtype- kartleggingene i Sunndal kommune i

20 Lok. nr. 1 Myreidet: Sørlia Svært viktig A Omtala lokalitet er den store i vest. Blå prikkar viser funn av raudlisteartar.g Fleire gamle gadd, høgstubbar og grove furulæger i nordre del av lokaliteten. Foto: Geir Gaarder Naturtyperegistreringer Naturtype: Gammel furuskog Utforming: Gammel høyereliggende furuskog Mosaikk: Totalt 3 naturtype(r) registrert: Gammel furuskog F19 - Gammel høyereliggende furuskog F1902 (60%), Gammel boreal lauvskog F07 - Gammel bjørkeskog F0702 (15%), Gammel boreal lauvskog F07 - Gammel ospeskog F0701 (5%). Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning: Skildringa er utarbeida av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, med grunnlag i eige feltarbeid og Kartlegginga er gjort i samband med m.a. supplerande undersøkingar av narreglye i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, på oppdrag for Fylkesmannen i Nordland. Det er ikkje kjent tidlegare undersøkingar her. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligg heilt nordvest i Sunndal kommune, ikkje langt frå grensa mot Tingvoll, ovanfor grenda Mulvika i Ålvundfjorden. det er prat om ei nokså slak li opp mot fjellet, der lokaliteten er diffust avgrensa mot myr, glissen fjellbjørkeskog og furuskog med dårlegare innslag av gammalskogselement. Berggrunnen verkar ganske kalkfattig. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Her er det nok mest fattig skog av blåbær- og blåbærfukttype, men kanskje også litt rikare skog nokre stader (tidspunktet for undersøkinga gjør

21 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 1 Myreidet: Sørlia forts. dette noko usikkert). I tillegg er det ein mosaikk med små myrdrag (bakkemyrer i overgang mot myrkantskog). Anslagsvis vert 60% rekna som gammal furuskog, 20% gammal lauvskog og 20% ordinær myr. Artsmangfold: Furu er nok dominerande treslag over store delar, men særleg i øvre delar er det også ein god del bjørk. I tillegg lokalt litt osp (men ikkje mange ti-tals tre) og sparsamt med rogn. Ingen spesielt sjeldsynte artar er påvist i feltsjiktet, men lokalt i fuktsig finn ein noko kalkkrevjande artar som gulstorr, dvergjamne og loppestorr.. På einskilde gamle lauvtre (osp, rogn) veks fleire artar i lungenever-samfunnet. Dette omfattar artar som skrubbenever, kystfiltlav og vanleg blåfiltlav, samt også funn av brun blæreglye. Ved basis av gamal osp vart vinflekklav funne, og på nedre delar av eit par grove bjørkestubbar vaks rustdoggnål (NT), samt ein stad også hvithovudnål (NT) og dverggullnål. Elles finst litt gubbeskjegg (NT) på trea og den austlege arten sukkerlav veks her sparsamt på gamle furutre. Det er stort potensial for kravfulle og raudlista vedbuande sopp på furulæger i området, men hittil er berre furuplett (NT) og tyrikjuke (NT) funne av slike. Bruk, tilstand og påvirkning: Området har gjennomgåande gamal skog. Skogen er glissen og ikkje særleg storvaksen, men det er relativt sett uvanleg mykje gadd og høgstubbar av furu her, til dels grove dimensjonar og kelogadd. Det er ikkje så mykje læger, men ein del finst, og dette er ofte gamle og i nokre tilfelle også grove og morkne. Også fleire av ospetrea er gamle og nokså grove, samt at det vart funne minst ein grov og morken ospelåg. Samla sett er det svært sjeldsynt med så gamal og lite påverka skog i fjordstrøka på Vestlandet, sjølv i fjellskog som her. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: I nord ligg både Mulvikknuken og Durmålhaugen, og samla sett er denne lokaliteten ein del av det kanskje best utvekla gamalskogsområdet i fjordstrøka på Vestlandet ut frå dokumentert artsmangfald. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra 2013 får lokaliteten høg verdi på storleik (259 daa), middels på artsmangfald, høg verdi på påverknad og truleg middels på habitatkvalitetar. Samla sett gjev dette verdien svært viktig - A. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiane vil vere at lokaliteten får ligge i fred for inngrep. Alle former for hogst av tre, enten det gjeld furu, osp eller bjørk, er klart skadeleg for naturverdiane. Her bør ein også vere svært restriktiv sjølv ovanfor ordinær bålbrenning, da berre sparsamt uttak av gamalt, tørt furuvirke frå plankebitar og grove, tørre greiner raskt vil gå ut over raudlista og truga artar. Litteratur

22 Lok. nr. 2 Myreidet nord Lokalt viktig C Glissen, noko småvaksen furuskog, men med spreidde gamle furugadd pregar lokaliteten. Foto: Geir Gaarder Omtala lokalitet er den vesle i aust. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Gammel barskog Gammel furuskog (siste) Beskrivelse Innledning: Skildringa er utarbeida av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, med grunnlag i eige feltarbeid Kartlegginga er gjort i samband med m.a. supplerande undersøkingar av narreglye i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, på oppdrag for Fylkesmannen i Nordland. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligg heilt nordvest i Sunndal kommune, ikkje langt frå grensa mot Tingvoll, ovanfor grenda Mulvika i Ålvundfjorden. det er prat om eit furuskogsparti like nord for eit gamalt nydyrkingsfelt på Myreidet. Lokaliteten er diffust avgrensa mot myr på dei fleste kantar (dels meir daudved fattig furuskog i nord). Berggrunnen verkar ganske kalkfattig. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Skogen er av fattig blåbærfukttype og dels lyngfukttype, og helst er det også litt meir veldrenert skog her, men den verkar nokså gjennomført fattig. I parti er det snakk om tendensar til myrkantskog. Artsmangfold: Furu er nok dominerande treslag og elles er det sparsamt med bjørk. Ingen

23 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 2 Myreidet nord forts. spesielle artar er funne, men det er eit potensial for slike blant vedbuande sopp, særleg knytt til gamle furulæger. Dette kan også gjelde raudlista artar. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er ganske småvaksen og glissen. Stubbar finst spreidd, men samtidig er det også jamnt innslag av gadd her, til saman vart det kanskje sett rundt 20 slike (men stort sett under 20 cm i diameter). Også nokre spreidde furulæger finst og fleire av dei levande trea er nok helst ganske gamle. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: I nord ligg både Mulvikknuken og Durmålhaugen, noko som fører til at lokaliteten ligg i kanten av det kanskje best utvekla gamalskogsområdet i fjordstrøka på Vestlandet ut frå dokumentert artsmangfald. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark fra 2013 får lokaliteten låg verdi på storleik (12 daa), låg på artsmangfald, middels til høg verdi på påverknad og truleg middels på habitatkvalitetar. Samla sett gjev dette jhelst verdien viktig - B, men lokaliteten verkar såpass fattig at den her under litt tvil er sett ned til lokalt viktig - C. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiane vil vere at lokaliteten får ligge i fred for inngrep. Alle former for hogst av furutre er klart skadeleg for naturverdiane. Her bør ein også vere restriktiv sjølv ovanfor ordinær bålbrenning, da berre sparsamt uttak av gamalt, tørt furuvirke frå plankebitar og grove, tørre greiner raskt kan gå ut over kravfulle artar. Litteratur

24 Lok. nr. 3 Sandhjellen øst Svært viktig A Sandhjellen øst Foto: Ulrike Hanssen Det er store steinblokker i nedre sentrale del. Sandhjellen øst Lokaliteten er avgrenset med rød linje. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Rik edellauvskog Gråor-almeskog (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den Feltarbeidet ble gjennomført i forbindelse med supplerende naturtypekartlegging i Nordmøre, på oppdrag for fylkesmannen i Møre og Romsdal. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordsiden av Drivaelva ved Grøa, rett nordøst for grustaket som ligger nordvest for Hoåsbrekka. Lokaliteten grenser i nord til naturtypelokalitet BN Sunndalen: Hoås: Geithamran, rik edellauvskog (verdi A). Litt lenger vest for lokaliteten ligger Sandhjellen vest, en naturtypelokalitet med rik edellauvskog (verdi C), registrert ved samme anledning. Lokaliteten grenser til grustak i sørvest og til yngre løvsuksesjon og løvblandingsskog i øst. I nord går den gradvis over til gråor-heggeskog, og i nordvest til fattigere skog dominert av bjørk. Terrenget heller bratt mot sør. Søndre del er preget av svært grov blokkmark med frisk og veldrenert jordsmonn innimellom. Nordre del har fuktige partier og et lite bekkesig. Her er lokaliteten preget av skogkledt rasmark. Berggrunnen består av

25 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 3 Sandhjellen øst forts. diorittisk til granittisk gneis (migmatitt), noe som i utgangspunktet gir grunnlag for artsfattig vegetasjon. Løsmassene består av breelvavsetninger og skredmateriale. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er rik edellauvskog av utformingene gråor-almeskog (50%) og lågurt-hasselkratt (50%). Etter NiN-systemet er det for det meste snakk om høystaudeskog (T23-9), svak lågurtskog (T23-3) og storbregneskog (T23-8) (5:3:2). Artsmangfold: Her finnes en del høystauder som er typiske for fuktigere utforminger av rik edelløvskog, som trollbær, tyrihjelm, kratthumleblom, storklokke og springfrø. Det ble registrert en del varmekjære edelløvskogsarter, herunder myske, vårerteknapp, svarterteknapp og skogsvinerot. Det er også flekker med strutseving. I tillegg forekommer noe næringskrevende lågurt- og høystaudearter som firblad, liljekonvall, myskegras, kranskonvall og fingerstarr. På de spredte almetrærne ble det registrert flere forekomster av rødlistearten narrepiggsopp (NT). På hasselgadd ble det funnet rustkjuke og på hegg forekommer taggskinn. Videre ble det funnet bjørkemusling på ospelåg. Blant lavarter ble det funnet vanlig gullnål på antatt tørr hasselgrein. I tillegg finnes her flere arter fra lungeneversamfunnet, herunder lungenever, glattvrenge, grynfiltlav, flishinnelav (på osp) og stift-/eller skjellglye på alm. Det ble gjort et usikkert funn av Opegrapha vermicellifera (VU) på bjørk. Det er spredt med eldre almer (NT) på lokaliteten. Andre trær som forekommer på lokaliteten er hegg, gråor, hassel, rogn, osp, selje og innslag av furu. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i aldersfase og viser preg av kontinuitet med en god del død ved i form av gadd og læger i alle nedbrytningsstadier. Lokalitetens vestre del ligger langs kanten til grustaket og er utsatt for utrasinger. I sørøst er skogen påvirket av skrotemark og søppel. Almetrærne har ikke blitt styvet. Fremmede arter: Det forekommer en søtmispelart som med noe usikkerhet ble bestemt som junisøtmispel. Del av helhetlig landskap: Det forekommer flere rike edelløvskoger i området, og lokaliteten kan derfor klart sies å være del av et helhetlig landskap. Landskapet er her ellers preget av grustaket, fattigere skog, rasmarkvifter, kulturlandskap og fjell. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår høy verdi på størrelse, høy verdi på artsmangfold, høy verdi på sjeldne eller truete naturtyper (rødlistede treslag), middels verdi på habitatkvalitet, og lav verdi på påvirkning. Ut fra dette har lokaliteten verdi svak A svært viktig. Skjøtsel og hensyn: Miljøet og artsmangfoldet er avhengig av å bli minst mulig påvirket gjennom inngrep som hogst eller ulike former av terrenginngrep og skogen burde helst stå i fred. Lokaliteten burde helst ikke reduseres gjennom utvidelse av grustaket. Litteratur

26 Lok. nr. 4 Sandhjellen vest Lokalt viktig C Sandhjellen vest Omtalt lokalitet er den venstre figuren. Sandhjellen vest Foto: Ulrike Hanssen Hasselkrattet i sentrale del. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Rik edellauvskog Lågurt-hasselkratt (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den Feltarbeidet ble gjennomført i forbindelse med supplerende naturtypekartlegging i Nordmøre, på oppdrag for fylkesmannen i Møre og Romsdal. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordsiden av Drivaelva ved Grøa, rett nordøst for grustaket som ligger nordvest for Hoåsbrekka. Lokaliteten grenser i nord til naturtypelokalitet BN Sunndalen: Hoås: Geithamran, rik edellauvskog (verdi A). Litt lenger vest for lokaliteten ligger Sandhjellen øst, en naturtypelokalitet med rik edellauvskog (verdi A), registrert ved samme anledning. I vest, sør og øst grenser lokaliteten til fattigere skog. Terrenget heller mot sør. Jordsmonnet er frisk og det er spredt med blokkmark. Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis (migmatitt), noe som i utgangspunktet gir grunnlag for artsfattig vegetasjon. Løsmassene består av breelvavsetninger og skredmateriale. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er rik edellauvskog av

27 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 4 Sandhjellen vest forts. utformingen lågurt-hasselkratt. Etter NiN-systemet er det for det meste snakk om svak lågurtskog (T23-3), storbregneskog (T23-8), småbregneskog (T23-2) og noe høystaudeskog (T23-9) (5:2:2:1). Artsmangfold: Lokaliteten har innslag av varmekjære edelløvskogsarter, herunder myske. Blant høystaudearter finnes det skogstorkenebb, myskegras, skogsnelle og sløke. Det finnes også en noe næringskrevende art som skogmarihand, teiebær og den nøysomme arten einstape. Fugletelg finnes det mye av. Av trær forekommer ett almetre (NT) i nordøst, og ellers bjørk, osp, rogn, innslag av selje og mye hassel. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i aldersfase og har en god del døved. Det er innslag av hogstspor på lokaliteten og noen av bjørketrærne har muligens tidligere vært hogd (mer rekruttering via stubbeskudd). Fremmede arter: Det ble ikke registrert fremmede arter innenfor selve lokaliteten, men noen få meter under i vest er det spredte unge edelgraner som antageligvis har spredt seg fra noen eldre plantede edelgraner rett ved kanten til grustaket lenger sør. Del av helhetlig landskap: Det forekommer flere rike edelløvskoger i området, og lokaliteten kan derfor klart sies å være del av et helhetlig landskap. Landskapet er her ellers preget av grustaket, fattigere skog, rasmarkvifter, kulturlandskap og fjell. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår middels verdi på størrelse, lokal verdi på artsmangfold, lokal verdi på sjeldne eller truete naturtyper (rødlistede treslag), lokal verdi på habitatkvalitet, og middels verdi på påvirkning. Ut fra dette har lokaliteten etter utkast til nye faktaark verdi svak B viktig. I dette tilfellet virker kvalitetskrav til påvirkningen for stor veklagt, slik at jeg ut fra min skjønnsmessige vurderingen setter verdien til lokalt viktig C. Skjøtsel og hensyn: Miljøet og artsmangfoldet er avhengig av å bli minst mulig påvirket gjennom inngrep som hogst eller ulike former av terrenginngrep og skogen burde helst stå i fred. Lokaliteten burde helst ikke minskes gjennom utvidelse av grustaket. Litteratur

28 Lok. nr. 5 Høgsta vest Viktig B Høgsta vest Lokaliteten er avgrenset med rød linje. Høgsta vest Foto: Ulrike Hanssen Dammen sett fra sørvest. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Dam Gårdsdam (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den Feltarbeidet ble gjennomført i forbindelse med supplerende naturtypekartlegging i Nordmøre, på oppdrag for fylkesmannen i Møre og Romsdal. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordsiden av Drivaelva ved Grøa, øst for Hoåsbrekka. Ca. 130 meter lenger nord ligger naturtypelokalitet BN Sunndalen: Hoåsbrekka: rik sumpskog (verdi B). Terrenget rundt heller svakt mot sørvest. Lokaliteten er omgitt av blandingsskog og skogkant i øst, nord og sør. I sørvest ligger et gårdsbruk. I sør går en grusveg bak skogkanten. Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis (migmatitt), noe som i utgangspunktet gir grunnlag for artsfattig vegetasjon. Løsmassene består av tykk morene. Det er steinblokker langs kanten i sør, og noen spredte blokker også i selve dammen. I nordre del ligger en liten øy med skogkledt blokkmark. Dammen er svært humusrik og ser ut til å være nokså grunn. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er dam (E09) av utformingen

29 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 5 Høgsta vest forts. gårdsdam. Etter NiN-systemet er det snakk om intermediær humussjø (LD2-8). Artsmangfold: Størsteparten av dammen er dekket med helofyttsumparter. Bukkeblad er den dominerende arten og dekker store deler av dammen. Ellers ble det registrert myrhatt og trådstarr. Ved befaring ble det observert mange rumpetroll i vatnet. Trærne rundt omfatter gråor, bjørk, rogn, hegg, furu og selje. Bruk, tilstand og påvirkning: Dammen er noe påvirket av steinfyllinger i sørvest. Vatnet blir brukt av tamender som tilhører gårdsbruket. Trærne rundt er i ulike aldersfaser, men for det meste ungdomsfase og optimalfase. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Fisketomme dammer forekommer sjeldent i området, og lokaliteten kan derfor ikke sies å være del av et helhetlig landskap. Landskapet er her ellers preget av kulturlandskap, spredt bebyggelse og blandingsskog. Verdivurdering: Lokaliteten får verdi svak B viktig. Den er lokalt sjelden, og nokså næringsrik. Dammen er ikke myrpreget og kun moderat påvirket. Likevel bør dammen undersøkes nærmere for bunndyr, insekter og vannplanter. Skjøtsel og hensyn: Dammen bør ikke utsettes for terrenginngrep som drenering eller gjenfylling, og forurensing. Det ville være positiv om det ikke utsettes ender og/eller fisk. Litteratur

30 Lok. nr. 6 Gjøra, Stiglia Svært viktig A Gjøra, Stiglia Foto: Ulrike Hanssen Det er bra med dødved på lokaliteten. Her ses furulæger i nordvest. Gjøra, Stiglia Lokaliteten er avgrenset med rød linje. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Gammel furuskog Gammel høyereliggende furuskog (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den Feltarbeidet ble gjennomført i forbindelse med supplerende naturtypekartlegging i Nordmøre, på oppdrag for fylkesmannen i Møre og Romsdal. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør for Gjøra, på østsiden til Grøvu-elva på ei nordvest-vendt li. Lokaliteten overlapper i nordre del så vidt med naturtypelokalitet BN Kvernbekken, bekkekløft og bergvegg (verdi B), som med dette skal endres noe i avgrensning. Det er blandingsskog med mindre innslag av furu som grenser til lokaliteten i alle retninger. Terrenget er nokså bratt og det er en god del skogkledt blokkmark. En tursti krysser lokaliteten i nordre del. Jordsmonnet er for det meste veldrenert, men det er fuktigere partier i forsenkningene i sør. Berggrunnen består av de næringsrike bergartene amfibolitt, hornblendegneis og glimmergneis (stedvis migmatittisk), noe som gir grunnlag for artsrik vegetasjon. Løsmassene består av tynn morene.

31 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 6 Gjøra, Stiglia forts. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er gammel furuskog av utformingen gammel høyere liggende furuskog. Etter NiN-systemet er det for det meste snakk om småbregneskog (T23-2), svak lågurtskog (T23-3) og blåbærskog (T23-1) (6:2:2). Artsmangfold: Her finnes spredt med knerot, en signalart for gammel furuskog. I nordre del forkommer ellers heller nøysomme til intermediære arter, herunder småbregnearten fugletelg, men også linnea, stiv kråkefot, skrubbær, gullris, maiblom, olavstake, og antatt lege- og perlevintergrønn, einer, blåbær, krekling og tyttebær. Det ble også registrert flere høystaudearter i fuktigere miljø, herunder skogstorkenebb, trollbær, kratthumleblom, turt, tyrihjelm, vendelrot, bringebær og sløke. Det ble funnet bispelue på sterkt morken furulåg. Også rødrandkjuke og fiolkjuke ble registrert. Det er stedvis mye etasjemose. På furu ble det funnet gråsotbeger (NT), men også furustokkjuke. Av trær dominerer furu, ellers forekommer også bjørk, osp, rogn, hegg, gråor og gran. Innslag av løvtrær øker oppi lia mot øst. Her er skogen lysåpen med spredte eldgamle furutrær omgitt av løvtrær (mest bjørk). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i aldersfase og har mye død ved, både i form av gadd og læger og i ulike nedbrytningsstadier. Det ble observert spor av hakkespetter, herunder typiske spor av tretåspett. Det er spor av tidligere barktekt på bjørk. Nordøstre del krysses av en tursti. Fremmede arter: Ingen registrert. Del av helhetlig landskap: Det er spredte forekomster av gammel furuskog i lia, slik at lokaliteten kan sies å være del av et helhetlig landskap. Landskapet er her ellers preget av blandingsskog, bjørkeskog, myr, setrer og fjell. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår middels verdi på habitatkvalitet, lokal verdi på artsmangfold, høy verdi på påvirkning og høy verdi på størrelse. Ut fra dette har lokaliteten verdi A svært viktig. Skjøtsel og hensyn: Miljøet og artsmangfoldet er avhengig av å bli minst mulig påvirket gjennom inngrep som hogst eller ulike former av terrenginngrep. Dermed burde skogen helst stå i fred. Litteratur

32 Lok. nr. 7 Gjøra, Nisjalia Viktig B Gjøra, Nisjalia Lokaliteten er avgrenset med rød linje. Gjøra, Nisjalia Foto: Ulrike Hanssen Gamle furuer i østre del. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Gammel furuskog Gammel høyereliggende furuskog (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den Feltarbeidet ble gjennomført i forbindelse med supplerende naturtypekartlegging i Nordmøre, på oppdrag for fylkesmannen i Møre og Romsdal. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør for Gjøra, på østsiden til Grøvu-elva på ei nordvest-vendt li. Terrenget heller bratt mot nordvest. Den går gradvis over til boreal løvskog dominert av bjørk i sør, sørøst og nordøst, og blandingsskog med mindre andel av gammel furu i vest og nord. I nordvest er det ur. Grunnen er frisk i østre del og veldrenert i vest. I sentrale og vestre del er det en god del åpent og skogkledt blokkmark og innslag av bergvegger. Berggrunnen består av de næringsrike bergartene amfibolitt, hornblendegneis og glimmergneis (stedvis migmatittisk), noe som gir grunnlag for artsrik vegetasjon. Løsmassene består av tynn morene. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er gammel furuskog av utformingen gammel høyere liggende furuskog. Etter NiN-systemet er det for det meste snakk om

33 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 7 Gjøra, Nisjalia forts. blåbærskog (T23-1), småbregneskog (T23-2) og svak lågurtskog (T23-3) og (7:2:1). Artsmangfold: Her finnes spredt med forekomster av knerot, en signalart for gammel furuskog. Det er for det meste blåbærvegetasjon med heller nøysomme arter som linnea skrubbær, gullris, smyle, krekling, einer, stiv kråkefot, fugletelg, maiblom og tyttebær, samt mer intermediær gulaks. I tillegg forekommer innslag av skogstorkenebb og sølvbunke. I bunnsjiktet er det mye etasjemose. Det forekommer rødrandkjuke. Av trær dominerer furu, ellers forekommer også bjørk og innslag av rogn. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i aldersfase og har mye død ved, både i form av gadd og læger og i ulike nedbrytningsstadier. Det ble registrert spor av hogst. Øst for lokaliteten går en tursti. Fremmede arter: Ingen registrert. Del av helhetlig landskap: Det er spredte forekomster av gammel furuskog på lia, slik at lokaliteten kan sies å være del av et helhetlig landskap. Landskapet er her ellers preget av blandingsskog, bjørkeskog, myr, setrer og fjell. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår middels verdi på habitatkvalitet, lokal verdi på artsmangfold, middels verdi på påvirkning og middels verdi på størrelse. Ut fra dette har lokaliteten verdi B viktig. Skjøtsel og hensyn: Miljøet og artsmangfoldet er avhengig av å bli minst mulig påvirket gjennom inngrep som hogst eller ulike former av terrenginngrep. Dermed burde skogen helst stå i fred. Litteratur

34 Lok. nr. 8 Gjøra, Søsetra sørvest Lokalt viktig C Gjøra, Søsetra sørvest Lokaliteten er avgrenset med rød linje. Gjøra, Søsetra sørvest Foto: Ulrike Hanssen Lokaliteten sett mot sørvest. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Gammel furuskog Gammel høyereliggende furuskog (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den Feltarbeidet ble gjennomført i forbindelse med supplerende naturtypekartlegging i Nordmøre, på oppdrag for fylkesmannen i Møre og Romsdal. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør for Gjøra, på østsiden til Grøvu-elva på ei nordvest-vendt li. Den ligger sørvest for Søsetra som tidligere ble kartlagt som naturtypelokalitet BN Gjøra: Nisjasetra. Lokaliteten består av nokså lysåpen skog med flere gamle furutrær. Terrenget heller svakt mot nordvest. I nordøst går et steingjerde med skogkledt myr bak. Også i øst og sørøst går lokaliteten gradvis over til yngre skog med mindre innslag av furu og skogkledt myr. I nordvest og sørvest er det blandingsskog dominert av bjørk. Jordsmonnet er veldrenert. Det er noen få spredte steinblokker. Berggrunnen består av de næringsrike bergartene amfibolitt, hornblendegneis og glimmergneis (stedvis migmatittisk), noe som gir grunnlag for artsrik vegetasjon. Løsmassene består av tynn morene.

35 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 8 Gjøra, Søsetra sørvest forts. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er gammel furuskog av utformingen gammel høyere liggende furuskog. Etter NiN-systemet er det for det meste snakk om blåbærskog (T23-1) og småbregneskog (T23-2) (9:1). Artsmangfold: Her forekommer furustokkjuke på en død del av et gammel furutre. Lokaliteten er dominert av blåbærvegetasjon med heller nøysomme arter som smyle, fugletelg, tyttebær, skrubbær, linnea og storfrytle. Av trær dominerer furu, ellers forekommer også bjørk og innslag av rogn og gran. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i aldersfase og har mye død ved, både i form av gadd og læger og i ulike nedbrytningsstadier. Fremmede arter: Ingen registrert. Del av helhetlig landskap: Det er spredte forekomster av gammel furuskog på lia, slik at lokaliteten kan sies å være del av et helhetlig landskap. Landskapet er her ellers preget av blandingsskog, bjørkeskog, myr, setrer og fjell. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår lokal verdi på habitatkvalitet, lokal verdi på artsmangfold, høy verdi på påvirkning og lokal verdi på størrelse. Ut fra dette har lokaliteten verdi C lokalt viktig. Skjøtsel og hensyn: Miljøet og artsmangfoldet er avhengig av å bli minst mulig påvirket gjennom inngrep som hogst eller ulike former av terrenginngrep. Dermed burde skogen helst stå i fred. Litteratur