Direktoratet har vurdert tjenester som kan være aktuelle for innfasing med virkning fra 01. januar 2020, og følgende tjenester sendes på høring:

Transkript

1 v Returadresse: Helsedirektoratet, Postboks 220 Skøyen, 0213 Oslo, Norge HDIR Innland HELSE MIDT-NORGE RHF Postboks STJØRDAL Deres ref.: Vår ref.: 16/ Saksbehandler: Vegar Skau Ilseth Dato: Høring tjenester i godkjenningsordningen fra 1. januar 2020 Innledning Fritt behandlingsvalg betyr at pasienter selv kan velge behandlingssted i spesialisthelsetjenesten. Pasienter som har fått rett til utredning eller behandling kan velge mellom offentlige behandlingssteder, private med avtale og private som er godkjent av staten. Private virksomheter kan bli godkjent for å tilby visse spesialisthelsetjenester som fremgår av Forskrift om private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten (fbv-forskriften). Helsedirektoratet forvalter godkjenningsordningen Fritt behandlingsvalg. Direktoratet skal herunder gi anbefaling til Helse- og omsorgsdepartementet om hvilke nye tjenester som kan fases inn i ordningen, og eventuelt hvilke tjenester som bør fases ut. Direktoratet har vurdert tjenester som kan være aktuelle for innfasing med virkning fra 01. januar 2020, og følgende tjenester sendes på høring: Somatikk: Urodynamisk utredning av urininkontinens hos kvinner Rehabilitering: Parkinsons sykdom, poliklinisk rehabilitering Multippel sklerose, døgnrehabilitering 3-4 uker Multippel sklerose, poliklinisk rehabilitering Kompleks epilepsi, døgnrehabilitering 4-8 uker Enkel epilepsi, døgnrehabilitering 2-4 uker Senfaserehabilitering av pasienter med ryggmargsskade, døgnrehabilitering 3-4 uker Traumatisk hjerneskade, intensiv balansetrening, døgnrehabilitering 2-3 uker Traumatisk hjerneskade, intensiv håndtrening, døgnrehabilitering 2-3 uker Traumatisk hjerneskade, intensiv språktrening, døgnrehabilitering 2-3 uker Hjerneslag, intensiv balansetrening, døgnrehabilitering 2-3 uker Helsedirektoratet Avdeling helserefusjoner Vegar Skau Ilseth, tlf.: Postboks 220 Skøyen, 0213 OSLO Besøksadresse: Vitaminveien 4, Oslo Tlf.: (+47) Faks: Org.nr.: postmottak@helsedir.no

2 Hjerneslag, intensiv håndtrening, døgnrehabilitering 2-3 uker Hjerneslag, intensiv språktrening, døgnrehabilitering 2-3 uker Det er to vedlegg til dette høringsbrevet. I vedleggene er det gitt en nærmere redegjørelse for hvilke vurderinger som ligger til grunn for valget av disse tjenestene. Forslaget sendes på høring til hovedorganisasjonene, de regionale helseforetakene og brukerorganisasjoner. Frist for høringssvar er 30. august Nærmere om godkjenningsordningen fritt behandlingsvalg Fritt behandlingsvalg godkjenningsordningen ble innført 15. november Det er kun de tjenestene som fremgår av fbv-forskriften som private virksomheter kan få godkjenning til å tilby på statens bekostning. Etter anbefaling fra Helsedirektoratet bestemmer Helse- og omsorgsdepartementet hvilke tjenester som skal inngå i ordningen. Inkludert ved oppstart var tjenester innen somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Med virkning fra 1. juli 2017 ble ordningen utvidet til å omfatte tjenesten «intensiv habilitering barn og unge», og med virkning fra 1. januar 2019 ble tjenestene "Parkinsons sykdom, døgnrehabilitering" og "Nyamputerte pasienter over 18 år. Underekstremitets-amputasjon, døgnrehabilitering" tatt inn. I forarbeidene til forskriften er det gitt overordnede føringer som skal ligge til grunn for Helsedirektoratets anbefaling. Det skal blant annet legges vekt på: Tjenestene må være å anse som spesialisthelsetjeneste og det skal ikke være et likeverdig tilbud på et lavere nivå i helsetjenesten. Det skal være et tilbud som i dag tilbys i den offentlige spesialisthelsetjenesten. Tjenestene må være definert og avgrenset i forhold til tjenestens innhold og gjennomføring, og hva som kreves av bemanning og kompetanse for å utføre tjenesten. Tjenestene må være utformet slik at pasientens rettigheter og pasientforløp understøttes. Det må være mulig å fastsette én pris for den enkelte tjenesten Hvor lang ventetid er det for å komme til behandling Vil innfasing av en tjeneste kunne få uheldige konsekvenser for spesialisthelsetjenestens evne til å utføre sine oppgaver, særlig knyttet til risiko for overgang av knappe nøkkelressurser til private virksomheter med godkjenning (kompetanseflukt) og risiko for overbehandling og indikasjonsglidning knyttet til den konkrete tjenesten. Forslag til nye tjenester i godkjenningsordningen Helsedirektoratet har etter en prosess med aktørene i konsultasjonsorganet, de regionale helseforetakene, nasjonale kompetansetjenester og annen ekspertise og brukerorganisasjonene analysert et utvalg tjenester og vurdert dem opp mot mulig innfasing i godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg

3 Helsedirektoratet vil særlig gjøre oppmerksom på at en særlig utfordring innen rehabiliteringsfeltet er at tjenesteinnholdet i rehabiliteringstjenestene ikke er beskrevet på et veldig detaljert nivå nasjonalt sett. Tjenester som tas inn i godkjenningsordningen kan derfor måtte konkretiseres utover hva som ligger av innhold i det medisinske kodeverket, i aktuelle normerende produkter og i det som er tilgjengelig av ytelsesavtaler mellom de regionale helseforetakene og de private rehabiliteringsinstitusjonene. Direktoratet har gjort en foreløpig vurdering av at tjenestene som sendes på høring er tjenester som tilfredsstiller kriteriene for innfasing. Dette er tjenester som er vurdert å ligge innenfor spesialisthelsetjenestens ansvar og som vi mener kan konkretiseres så mye at de vil kunne prisberegnes og fases inn i godkjenningsordningen. Det er også tjenester der risikobildet knyttet til kompetanseflukt eller overbehandling ikke er vurdert å være uakseptabelt høyt. Det er også dels preget av lange ventetider og stort behov for spesialisert oppfølging. I 2018 og 2019 har Helsedirektoratet også mottatt innspill til tjenester som nå ikke blir sendt på høring: Kreftrehabilitering: Helsedirektoratet ser behovet for en ytterligere fininndeling av kreftrehabiliteringstilbudet som nå ligger ute på Velg behandlingssted. En slik konkretisering kan på et senere tidspunkt eventuelt ligge til grunn ved en fremtidig innfasing av dette feltet i godkjenningsordningen. Arbeidsrettet rehabilitering: Helsedirektoratet ønsker å utsette en eventuell innfasing av arbeidsrettet rehabilitering til 2020 (for innfasing 1/1 2021). Grunnen er at vi avventer resultatet av et oppdrag som er blitt gitt til Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet om å samarbeide om å utvikle arbeidhelseområdet som et fagfelt, herunder bl.a. bidra til å videreutvikle tjenester med god effekt til personer som trenger samtidige helse- og arbeidsrettede tjenester for å forbli eller komme i arbeid (gitt i tildelingsbrev av 2018). Cerebral parese døgnrehabilitering: Det er kommet to forslag om innfasing av habilitering i godkjenningsordningen, i tillegg til det allerede innførte tilbudet "intensiv habilitering av barn opp til og med 16 år med vesentlig nedsatt funksjonsevne som skyldes medfødt eller tidlig ervervet hjerneskade poliklinisk behandling". De to foreslåtte tjenestene kan være tjenester som passer inn i godkjenningsordningen. Det foregår en prosess nå, i kjølvannet av Beslutningsforums behandling av tilbud innen intensiv habilitering i utlandet, der man ser på dagens tilbud i Norge og Norden og skal vurdere behovet for utvidete tilbud om intensive habiliteringstilbud. Derfor ønsker Helsedirektoratet å avvente dette arbeidet før vi eventuelt foreslår tjenester på habiliteringsområdet innført i godkjenningsordningen for fritt behandlingsvalg. Vi tar med oss forslagene til neste innfasingsrunde (i 2020). Rehabilitering etter fedmeoperasjon: Rehabilitering for problemstillinger knyttet til sykelig overvekt er et område som i rapporten "IS-1947 Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet" og i den nasjonale veilederen om rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator er omtalt som et område som kommunene må ta et større ansvar for og dermed i en viss utstrekning overføres fra - 3 -

4 spesialisthelsetjenestens ansvarsområde. Noe av rehabiliteringen skal imidlertid fremdeles gjøres i spesialisthelsetjenesten, men grunnet at dette er et felt som ikke klart tilhører spesialisthelsetjenesten utsettes vurderingen av denne tjenesten i godkjenningsordningen til 2020 (for eventuell innfasing 1/1 2021). Infertilitetsbehandling: I dag er det stor etterspørsel etter tjenesten, og mange betaler for behandling hos private klinikker. Norske par kan nå reise til utlandet og få privat behandling dekket av det offentlige etter pasientrettighetsdirektivet. I den offentlige spesialisthelsetjenesten gis IVF-behandling kun ved de offentlige sykehusene. De regionale helseforetakene har ikke økt kapasiteten gjennom å inngå avtaler med private. Helsedirektoratet vil ikke anbefale at denne tjenesten tas inn i godkjenningsordningen. Audiograftjenester hos eldre med aldersrelatert hørselstap: Et økende antall eldre i befolkningen vil føre til at et økende antall personer vil ha behov for høreapparat. Folkehelseinstituttet har forekomsttall på hørselstap basert på epidemiologisk representative audiometridata fra HUNT Hørsel studien fra tidlig på 1990-tallet som viser at i aldersgruppen år har 60 % hørselstap, og i gruppen over 80 år har 91 % hørselstap ( Offentlig hørselshelsetjeneste i form av audiologisk utredning (hørselstester) og ØNHundersøkelse, samt tilpasning og oppfølging av høreapparater er i dag en del av spesialisthelsetjenesten som tilbys ved offentlige hørselssentraler ved helseforetakene eller hos avtalespesialister innenfor ØNH-sykdommer med ansatt audiograf. Med bakgrunn i befolkningsutviklingen med flere eldre, og at redusert hørsel vil ramme flere, vil dette være en stor utfordring for helsetjenesten i årene fremover. Helsedirektoratet har derfor fått i oppdrag fra HOD å gi en beskrivelse av tilbudet til hørselshemmede i spesialisthelsetjenesten og kommunene, og gjøre en vurdering av aktuelle tiltak på kort og lang sikt. I Prop. 1 S ( ) står det følgende om aktuelle tiltak: " systematiske etterkontroller etter tilpasning av høreapparat og ulike lærings- og mestringstilbud, prøveprosjekt med audiografer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og økt bruk av ambulerende audiografer fra spesialisthelsetjenesten." Konklusjonen i denne utredningen bør ferdigstilles før direktoratet kan vurdere om private audiografer bør anbefales inn i FBV. Helsedirektoratet vil ikke anbefale at denne tjenesten tas inn i godkjenningsordningen. For øvrig har Helsedirektoratet ikke vurdert at det er tjenester innen psykisk helsevern eller rusbehandling som er aktuelle for innfasing fra 1. januar

5 Tilbakemelding på direktoratets forslag Helsedirektoratet ber om synspunkter på de foreslåtte tjenestene med tanke på innfasing 1. januar Vi ber om tilbakemelding senest innen utgangen av fredag 30. august. Vi ønsker tilbakemeldinger både på innholdsbeskrivelsene av tilbudene, men også på om dere anser at de egner seg for innfasing. Vi ønsker også beskrivelse av eventuelle risikofaktorer knyttet til slik innfasing. Tilbakemeldingene sendes til og merkes med saksnummer 16/3741. Spørsmål om høringen rettes til: eller Nærmere informasjon om godkjenningsordningen finnes på: Om det er ønskelig kommer vi gjerne i møter med hovedorganisasjonene og de regionale helseforetakene for å gi en nærmere orientering om godkjenningsordningen og vår vurdering av aktuelle tjenester innen rehabilitering. Vennlig hilsen Steinar Mathisen e.f. Avdelingsdirektør Vegar Skau Ilseth Seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk - 5 -

6 Mottaker Kontaktperson Adresse Post AFASIFORBUNDET I Torggata OSLO NORGE Arbeidsgiverforeningen Postboks OSLO Spekter Majorstuen FUNKSJONSHEMMEDES Mariboesgate OSLO FELLESORGANISASJON FFO HELSE MIDT-NORGE RHF Postboks STJØRDAL HELSE NORD RHF Postboks BODØ Helse Sør-Øst RHF Postboks HAMAR HELSE VEST RHF Postboks STAVANGER HOVEDORGANISASJONEN Postboks 2900 Solli 0230 OSLO VIRKE KREFTFORENINGEN Postboks OSLO Sentrum KS BEDRIFT Postboks 1378 Vika 0114 OSLO LANDSFORENINGEN FOR Postboks OSLO RYGGMARGSSKADDE Grønland LANDSFORENINGEN FOR Postboks OSLO SLAGRAMMEDE Grønland LHL HJERNESLAG AS Postboks 8768, 0028 OSLO Youngstorget MULTIPPEL SKLEROSE Tollbogaten OSLO FORBUNDET I NORGE NHO SERVICE OG Postboks OSLO HANDEL Majorstuen NORGES Postboks OSLO HANDIKAPFORBUND Grønland NORGES Karl Johans gate OSLO PARKINSONFORBUND NORSK Karl Johans gate OSLO EPILEPSIFORBUND NORSK FORENING FOR Helle 6265 VATNE SLAGRAMMEDE Personskadeforbundet Hausmanns gate OSLO LTN Samarbeidsforum for funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) Postboks 8953 Youngstorget 0028 OSLO - 6 -

7 Notat Fritt behandlingsvalg Forslag til ny tjeneste somatikk for innfasing fra Urodynamisk utredning av urininkontinens hos kvinner Urodynamisk utredning av urininkontinens hos kvinner Bakgrunn Det antas at urinlekkasje rammer hver fjerde kvinne i en eller annen form og at forekomsten og alvorlighetsgrad øker med økende alder (Epicont-studien 1 ). Mange eldre kvinner har hatt plagene i årevis før de kontakter helsevesenet, gjerne oppstått etter barnefødsler og forverret seg over tid. Pasientgruppen Pasientgruppen er kvinner med urininkontinens som er henvist til spesialisthelsetjenesten og som av spesialisthelsetjenesten er vurdert til å ha rett til nødvendig helsehjelp og trenger urodynamisk utredning. Det er mange typer inkontinens med ulik tilnærming til behandling. Operativ behandling for stressinkontinens er innfaset i FBV ordningen. Totalt ble det i 2018 utført inngrep i spesialisthelsetjenesten. For diagnosekodene N393, N394 og N398 som nå foreslås inn i FBV-ordningen var det i 2018 henholdsvis , og episoder (opphold og konsultasjoner) (estimat basert på data pr. 2 tertial 2018). Andelen polikliniske konsultasjoner varierte mellom 82% 97% (jf. tabell 1). Tabell 1. Estimat NPR, pr. 2. tertial 2018/oppdateres Estimat årsvolum 2018 Episoder (opphold og konsultasjoner) Andel polikliniske konsultasjoner N39.3 ca % N39.4 ca % N39.8 ca % 1 EPICONT. Hannestad YS, Rortveit G, Sandvik H, Hunskaar S. A community-based epidemiological survey of female urinary incontinence: the Norwegian EPINCONT study. Epidemiology of Incontinence in the County of Nord-Trondelag. J Clin Epidemiol 2000; 53(11):

8 Spesialisthelsetjeneste Utredning av urininkontinens tilbys i dag ved alle helseforetak som har spesialister innen gynekologi og urologi og hos avtalespesialister. Direktoratet har ikke kjennskap til om det finnes avtaler som RHF'ene har inngått med private leverandører. Utredning av urininkontinens utføres også av private virksomheter, da med full pasientbetaling. Tjenestens innhold og varighet Noen former for urininkontinens kan behandles uten urodynamisk utredning, mens i mange tilfeller må utredningen gjennomføres for å avdekke hvilken type inkontinens det dreier seg om og som avgjør hvilken behandling som er aktuell. Utredning kan også være aktuell for å skille ut pasienter som ikke er egnet til operativ behandling og ved postoperativ kontroll for å vurdere behandlingsresultatet. Utredningen omfatter div. prosedyrer og krever oppdatert utstyr. Ventetider Veiledende frist til utredning for urininkontinens i prioriteringsveilederen for kvinnesykdommer er 26 uker, det vil si fristen fra mottatt henvisning til igangsatt utredning anbefales satt seinest innen 26 uker. Det er relativ lang ventetid på urodynamisk utredning de fleste behandlingssteder i Norge; 34 av 48 behandlingssteder i det offentlige oppgir ventetid på 3 mnd eller mer; 8 steder (17 %) oppgir ventetid til utredning på 26 uker eller mer. Tjenestenavn Urodynamisk utredning av urininkontinens hos kvinner FBV-kode Lages av NPR Diagnosekode: En av følgende tilstandskoder tilstede: N 39.3 Stressinkontinens N39.4 Annen spesifisert urininkontinens N39.8 Andre spesifiserte tilstander i urinsystemet Prosedyrekoder og prosedyrer: For tjenester innen gynekologi kan det som hovedregel bare kreves en refusjon per pasient og behandlingsforløp/henvisning. Dette gjelder selv om det registreres flere prosedyrer og pasienten møter til flere undersøkelser, behandlinger eller kontroller. FBVkode: XXXX Tjeneste: Diagnosekode: Prosedyre: Pris: Urodynamisk utredning av N39.3 Stressinkontinens KXFF 00 Uroflowmetri KCFM 03 Vanncystometri XXXX 2

9 urininkontinens hos kvinner N39.4 Annen spesifisert urininkontinens N39.8 Andre spesifiserte tilstander i urinsystemet KDFM 03 Trykkmåling i urethra "Urethral pressure profilometry" (UPP) KXFX 06 Fysiologisk miksjonsundersøkelse KUC 02 Cystoskopi Kompetanse- og bemanningsbehov Nødvendig utredningskompetanse: Spesialist innen gynekologi eller urologi. Risiko for tap av nøkkelpersonell/kompetanseflukt Det kan tenkes at private tilbud vil kunne medføre tap av nøkkelpersonell i offentlige sykehus. Imidlertid anses risikoen som liten for svekkelse av det øvrige spesialisthelsetjenestetilbudet innen området og/eller tap av nøkkelpersonell i offentlig regi. Inkontinensutredning er en liten del av fagområdet til gynekologer og urologer og direktoratets vurdering er at denne tjenesten mest sannsynlig ikke vil medføre kompetaseflukt fra den offentlige helsetjenesten. Risiko for overbehandling og/eller indikasjonsglidning Risiko for indikasjonsglidning for undersøkelsene anses som begrenset. "Veileder i gynekologi", utarbeidet av Norsk Gynekologisk Forening, gir anbefalinger for hvilke urodynamiske undersøkelser som bør gjøres relatert til hvilken inkontinenstype som mistenkes. Helseatlas innen gynekologi avdekker store variasjoner i behandlingspraksis for operativ behandling av urininkontinens uten at det er forskjeller i resultater mellom behandlingsstedene. Det kan tyde på at det foreligger en underbehandling i enkelte geografiske områder. Ved å øke utredningskapasiteten forventes/er det en forhåpning om en reduksjon i: ventetiden for både konservativ og operativ behandling geografisk variasjon i behandlingspraksis Pasientforløp Fastlegen sender henvisning til vurdering av om pasienten har rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Etter å ha fått rett til helsehjelp kan pasienten be om utredning hos virksomheter som er godkjent i FBV-ordningen. Etter utredningen knyttet til disse diagnosekodene (N39.3, N30,4 og N39.8), kan videre behandling og oppfølging skje hos private spesialister, i spesialisthelsetjeneste eller i primærhelsetjenesten. For pasienter hvor det under utredning avdekkes behov for annen utredningskompetanse enn det den private spesialisten tilbyr må pasienten henvises videre. 3

10 Parkinsons sykdom, poliklinisk rehabilitering Tjeneste Diagnosekode Prosedyre/tjenestebeskrivelse Parkinsons sykdom, poliklinisk rehabilitering Z50.9 Poliklinisk rehabilitering I tillegg kodes tilbudet med diagnosekode G20 Parkinsons sykdom. Tilbudet kan også omfatte pasienter med diagnosene G Tilbudets lengde: 3-4 uker, 3-5 ganger i uka. Omfang av tilbud per rehabiliteringsdag: En-til en rehabilitering av minst 1,5 timers varighet, i tillegg til grupperehabilitering. Arbeidet skal ledes av legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering eller nevrologi. Legen må kunne dokumentere grunnleggende kunnskap innenfor Parkinsons sykdom (f. eks kursbevis bevegelseskurs godkjent av legeforening i regi av NKB som holdes hvert annet år eller kurset Parkinsonmedisin, eller tilsvarende kompetansehevende tiltak). Spesialisten skal ha hatt personlig kontakt med pasienten i sanntid under oppholdet. Tilbudet må kunne ivareta pasienter med nedsatt funksjonsevne (Barthel-100 index ned mot 30, Barthel-20 index ned mot 6) med behov for assistanse/tilrettelegging i for eksempel personlig stell, påkledning, forflytning, måltider etc. Pasientens funksjonsnivå skal måles ved hjelp av validert og standardisert funksjonsvurderingsverktøy ved oppstart og avslutning av oppholdet, og effekt på endring av funksjonsnivå og måloppnåelse skal dokumenteres. Tilbudet må, i tillegg til det som er nevnt i forskriften her, tilfredsstille de krav som regelverket for innsatsstyrt finansiering setter til diagnosekoden Z50.9. Pasienten skal få helsehjelp i form av rehabilitering, jf. forskrift 16. desember 2011 nr om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Helsehjelpen skal i hovedsak bestå av tverrfaglige rehabiliteringstiltak som kan bidra til å bedre pasientens funksjonsevne, eventuelt redusere funksjonsnedsettelse og motvirke eller forsinke forverring. I tillegg kan programmet inneholde tiltak som innebærer lærings- og mestringsaktiviteter f.eks. undervisning og veiledning relatert til fysisk aktivitet og trening med hensyn til diagnosen, mestring av dagliglivets utfordringer og aktuelle hjelpemidler. Rehabiliteringen må ha særlig fokus på økt mestring og egendeltagelse i både p- og i-adl for å øke selvstendighet og overføringsverdi til hjemmet

11 Rehabiliteringsplan med tydelig målsetting og tiltaksplan skal utarbeides sammen med pasienten med fortløpende evaluering av tiltakene Det bør gis tilbud om inkludering og opplæring av pårørende ved behov inkl. barn som pårørende Ved behov bør det tilbys samarbeidsmøte, enten som tilstedemøte eller videomøte med bostedskommunen. Kontakt med primærhelsetjenesten i form av oppdatert helseopplysninger ved behov for tjenester fra kommunen for å sikre at pasientens videre rehabiliterings- og hjelpebehov dekkes etter endt opphold Det bør gjennomføres utprøving av fysiske og sosiale aktiviteter som pasienten kan videreføre hjemme Helsehjelpen skal ytes av tverrfaglig team. Det tverrfaglige teamet må ha diagnosespesifikk kompetanse, f.eks. i form av dokumentert hospitering/klinisk erfaring ved enheter spesialisert på bevegelsesforstyrrelser samlet ha kunnskap om trening, stimulering, tilrettelegging og mestring med utgangspunkt i fysisk, sosial, psykososial og medisinsk tilstand og fungering som blant annet omfatter områder som ADL, kommunikasjon, mobilitet, egenomsorg, kognitive prosesser, sosial fungering, forebygging, endring av livsstil, læring og mestring, utdanning og arbeidsliv, hjelpemidler og bolig, universell utforming og sosioøkonomiske forhold. Helsehjelpen skal bestå av daglig, individuell oppfølging i tillegg til gruppeaktiviteter, med hovedvekt på individuell oppfølging. Multippel sklerose, døgnrehabilitering og poliklinisk rehabilitering Tjeneste Diagnosekode Prosedyre/tjenestebeskrivelse Multippel sklerose, døgnrehabilitering Z50.80 Kompleks rehabilitering og G35-MS Tilbudets lengde: 3-4 uker (prisdifferensiering ut fra lengde). Den fjerde uken kan også benyttes til dagoppfølging i løpet av den første måneden etter døgnopphold. Omfang av tilbud: Daglig en-til en rehabilitering av minst 2 timers varighet, i tillegg til grupperehabilitering alle virkedager. Det bør tilstrebes å samle flere med samme diagnose eller tilsvarende utfordringsbilde, for å fremme erfaringsutveksling mellom pasientene.

12 Rehabiliteringsbehovet kan spenne vidt, og bør ved behov rettes mot utfordringer knyttet til for eksempel: Mestring av daglige aktiviteter, gange-/balansefunksjon, arm- /håndfunksjon, spastisitet, smerte, fatigue, blærefunksjon, tarmfunksjon, depresjon/angst, kognitiv funksjon, søvn, tale/språk/svelg, lungefunksjon, seksualfunksjon, behov for hjelpemidler, utforskning av nye former for fysisk aktivitet / fritidsaktiviteter, kost/ernæring, samt stressmestring/"å leve med MS" og arbeidsrettet rehabilitering. Tilbudet må kunne ivareta pasienter med nedsatt funksjonsevne (Barthel-100 index ned mot 30, Barthel-20 index ned mot 6) med behov for assistanse/tilrettelegging i for eksempel personlig stell, påkledning, forflytning, måltider etc. Pasientens funksjonsnivå skal måles ved hjelp av validert og standardisert funksjonsvurderingsverktøy ved oppstart og avslutning av oppholdet, og måloppnåelse skal dokumenteres. Det bør være en bredde i måleverktøy som sikrer at den individuelle pasients relevante problemstilling blir evaluert; eksempelvis fysisk funksjon, kognitiv funksjon, fatigue. Det er også vesentlig å benytte pasientrapporterte data, både knyttet til funksjon, livskvalitet, opplevd endring (PROM-data), samt pasienttilfredshet med oppholdet (PREM). Rehabiliteringsprogrammet skal være individuelt tilpasset, og en tilrettelagt plan skal være utarbeidet. Pasienten skal få helsehjelp i form av rehabilitering, jf. forskrift 16. desember 2011 nr om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator (sist endret ). Tilbudet må tilfredsstille de krav som regelverket for innsatsstyrt finansiering setter til diagnosekoden Z Helsehjelpen skal i hovedsak bestå av tverrfaglige rehabiliteringstiltak som bidrar til å bedre pasientens funksjonsevne, eventuelt redusere funksjonsnedsettelse og opprettholde funksjonsnivå. I tillegg bør programmet inneholde tiltak som innebærer lærings- og mestringsaktiviteter f.eks. undervisning og veiledning relatert til fysisk aktivitet og trening med hensyn til diagnosen, mestring av dagliglivets utfordringer og aktuelle hjelpemidler. Helsehjelpen skal ytes av tverrfaglig team. Det tverrfaglige teamet må ha gode rutiner for samarbeid og samlet ha kunnskap om trening, stimulering, tilrettelegging og mestring med utgangspunkt i fysisk, sosial, psykososial og medisinsk tilstand og fungering som blant annet omfatter områder som ADL, kommunikasjon, mobilitet, egenomsorg, naturlige funksjoner, kognitive og psykologiske prosesser, sosial fungering, forebygging, endring av livsstil, læring og mestring, utdanning og arbeidsliv, hjelpemidler og bolig, universell utforming og sosioøkonomiske forhold. Helsehjelpen skal bestå av daglig, individuell oppfølging i tillegg til gruppeaktiviteter. Fysisk aktivitet og funksjonsfremmende trening bør være en integrert del av rehabiliteringen.

13 Tilbyder skal fremlegge en beskrivelse av samhandling med primærhelsetjenesten, og hvordan primærhelsetjeneste/primærlege involveres i videre oppfølging av pasienten. Det skal ved behov og etter avtale med pasienten opprettes kontakt med NAV/arbeidsgiver for å avtale lokal oppfølging. For brukere med nedsatt funksjonsevne skal ADL og PADL-trening (personlig stell, påkledning, forflytning og måltider) være en del av rehabiliteringen. Arbeidet skal foregå store deler av dagen/døgnet fram til utskrivning. For å sikre tilstrekkelig kvalitet på tjenesten, skal minimum en lege og evt. sykepleier ha gjennomført Kurs om multippel sklerose i regi av Nasjonal kompetansetjeneste for MS. I tillegg skal alle sykepleierne ha gjennomført det nettbaserte kurset «MS NursePro». Alle ansatte skal ha gjennomført det nettbaserte kurset «MS-hva nå?». Multippel sklerose, poliklinisk rehabilitering Z50.9 Poliklinisk rehabilitering og G35-MS Antall rehabiliteringsdager: fordelt over maksimalt 8 uker. Omfang av tilbud per rehabiliteringsdag: En-til en rehabilitering av minst 1,5 timers varighet, i tillegg til grupperehabilitering. Aktuell pasientgruppe er pasienter med multippel sklerose som kan profitere på poliklinisk rehabilitering fremfor innleggelse i døgnrehabilitering. Det bør tilstrebes å samle flere med samme diagnose eller tilsvarende utfordringsbilde, for å fremme erfaringsutveksling. Rehabiliteringsbehovet kan spenne vidt, og bør ved behov rettes mot for eksempel: Mestring av daglige aktiviteter, gange-/balansefunksjon, arm- /håndfunksjon, spastisitet, smerte, fatigue, blærefunksjon, tarmfunksjon, depresjon/angst, kognitiv funksjon, søvn, tale/språk/svelg, lungefunksjon, seksualfunksjon, behov for hjelpemidler, utforskning av nye former for fysisk aktivitet / fritidsaktiviteter, kost/ernæring, samt stressmestring/"å leve med MS" og arbeidsrettet rehabilitering. Tilbudet må kunne ivareta pasienter med nedsatt funksjonsevne (Barthel-100 index ned mot 60, Barthel-20 index ned mot 12). Pasientens funksjonsnivå skal måles ved hjelp av validert og standardisert funksjonsvurderingsverktøy ved oppstart og avslutning av oppholdet, og måloppnåelse skal dokumenteres. Det bør være en bredde i måleverktøy som sikrer at den individuelle pasients relevante problemstilling blir evaluert; eksempelvis fysisk funksjon, kognitiv funksjon, fatigue. Det er også vesentlig å benytte

14 pasientrapporterte data, både knyttet til funksjon, livskvalitet, opplevd endring (PROM-data), samt pasienttilfredshet med oppholdet (PREM). Rehabiliteringsprogrammet skal være individuelt tilpasset, og en tilrettelagt plan skal være utarbeidet. Pasienten skal få helsehjelp i form av rehabilitering, jf. forskrift 16. desember 2011 nr om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator (sist endret ). Tilbudet må tilfredsstille de krav som regelverket for innsatsstyrt finansiering setter til diagnosekoden Z50.9. Helsehjelpen skal i hovedsak bestå av tverrfaglige rehabiliteringstiltak som bidrar til å bedre pasientens funksjonsevne, eventuelt redusere funksjonsnedsettelse og opprettholde funksjonsnivå. I tillegg bør programmet inneholde tiltak som innebærer lærings- og mestringsaktiviteter f.eks. undervisning og veiledning relatert til fysisk aktivitet og trening med hensyn til diagnosen, mestring av dagliglivets utfordringer og aktuelle hjelpemidler. Helsehjelpen bør i hovedsak ytes av tverrfaglig team, satt sammen av profesjoner med kompetanse tilpasset pasientens behov. Det tverrfaglige teamet må ha gode rutiner for samarbeid og samlet ha kunnskap om trening, stimulering, tilrettelegging og mestring med utgangspunkt i fysisk, sosial, psykososial og medisinsk tilstand og fungering som blant annet omfatter områder som ADL, kommunikasjon, mobilitet, egenomsorg, naturlige funksjoner, kognitive og psykologiske prosesser, sosial fungering, forebygging, endring av livsstil, læring og mestring, utdanning og arbeidsliv, hjelpemidler og bolig, universell utforming og sosioøkonomiske forhold. Helsehjelpen skal bestå av individuell oppfølging i tillegg til gruppeaktiviteter. Fysisk aktivitet og funksjonsfremmende trening bør være en integrert del av rehabiliteringen. Tilbyder skal fremlegge en beskrivelse av samhandling med primærhelsetjenesten, og hvordan primærhelsetjeneste/primærlege involveres i videre oppfølging av pasienten. Det skal ved behov og etter avtale med pasienten opprettes kontakt med NAV/arbeidsgiver for å avtale lokal oppfølging.

15 For å sikre tilstrekkelig kvalitet på tjenesten, skal minimum en lege og evt. sykepleier ha gjennomført Kurs om multippel sklerose i regi av Nasjonal kompetansetjeneste for MS. I tillegg skal alle sykepleierne ha gjennomført det nettbaserte kurset «MS NursePro». Alle ansatte skal ha gjennomført det nettbaserte kurset «MS-hva nå?». Kompleks epilepsi. Døgnrehabilitering og poliklinisk rehabilitering. Tjeneste Diagnose Tjenestebeskrivelse Kompleks epilepsi, døgnrehabilitering Z50.80 Kompleks rehabilitering I tillegg aktuell diagnosekode for kompleks epilepsi (G40 Epilepsi) Tilbudets lengde: 4 8 uker. Tilbudet må kunne ivareta pasienter med nedsatt funksjonsevne (Barthel-100 index ned mot 30, Barthel-20 index ned mot 6) med behov for assistanse/tilrettelegging i for eksempel personlig stell, påkledning, forflytning, måltider etc. Pasientens funksjonsnivå skal måles ved hjelp av validert og standardisert funksjonsvurderingsverktøy ved oppstart og avslutning av oppholdet, og effekt på endring av funksjonsnivå og måloppnåelse skal dokumenteres. Pasienten skal få helsehjelp i form av rehabilitering, jf. forskrift 16. desember 2011 nr om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Tilbudet må, i tillegg til de krav som nevnes i forskriften her, tilfredsstille de krav som regelverket for innsatsstyrt finansiering setter til diagnosekoden Z Helsehjelpen skal i hovedsak bestå av tverrfaglige rehabiliteringstiltak som kan bidra til å bedre pasientens funksjonsevne, eventuelt redusere funksjonsnedsettelse og motvirke eller forsinke forverring. I tillegg kan programmet inneholde tiltak som innebærer lærings- og mestringsaktiviteter f.eks. undervisning og veiledning relatert til fysisk aktivitet og trening med hensyn til diagnosen, mestring av dagliglivets utfordringer og aktuelle hjelpemidler. Helsehjelpen skal ytes av tverrfaglig team. Det tverrfaglige teamet må samlet ha kunnskap om psykiske sykdommer, kognitive prosesser, sosial fungering, forebygging, endring av livsstil, læring og mestring, ADL, kommunikasjon, mobilitet, egenomsorg, utdanning og arbeidsliv, hjelpemidler og bolig, universell utforming og sosioøkonomiske forhold. Det forutsettes at hver helsefaggruppe bidrar i vesentlige deler av det aktuelle rehabiliteringsoppholdet. Fagpersonene må ha kompetanse på epilepsi, med erfaring innen vurdering av risiko ved anfall, behov for anfallsalarmer og andre forebyggende sikkerhetstiltak. Dette inkluderer også kjennskap til andre anfallsvise sykdommer som f.eks. PNES.

16 Enkel epilepsi, døgnrehabilitering Z50.89 Enkel rehabilitering I tillegg aktuell diagnosekode for kompleks epilepsi (G40 Epilepsi) Det må være etablert nært samarbeid med nevrolog med særlig kompetanse på epilepsibehandling. Nevrologen må ha jevnlig oppfølging av pasientene under innleggelse, og det medisinske ansvaret. Kartlegging, observasjon og medisinsk behandling av anfall må være sentrale deler av oppfølgingen. Dette inkluderer mulighet for videreføring av medikamentomlegging igangsatt i spesialisthelsetjenesten, i tett samarbeid med behandlende nevrolog. Rehabiliteringsprogrammet skal være individuelt tilpasset den enkelte pasient, og det skal utarbeides en individuell behandlingsplan. Målsettingene skal ikke kun dreie seg om kroppsfunksjoner, men også aktivitet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet. Tilbudet skal bestå av daglig, individuell oppfølging, i tillegg til gruppeaktiviteter. Det må være flere samlet med samme diagnose og felles utfordringsbilde, for å muliggjøre erfaringsutveksling. Arbeidet skal foregå store deler av dagen/døgnet fram til utskrivning. Det må legges til rette for fleksibilitet i rehabiliteringen, som tar høyde for dagsform hos pasienten. For brukere med nedsatt funksjonsevne skal ADL og PADL-trening (personlig stell, påkledning, forflytning og måltider) være en del av rehabiliteringen. Individuell behandlingsplan må innebære individuell lengde på rehabiliteringsoppholdene, og med medisinsk begrunnelse kunne utvides utover 8 uker. Ved utskriving skal det foreligge plan som beskriver hvordan kommunal helse- og omsorgstjeneste involveres i videre oppfølging av pasienten. Tilbudets lengde: 2-4 uker Aktuell pasientgruppe er pasienter med enkel epilepsi. Enkel epilepsi forutsetter at anfallssituasjonen er god med minimalt med anfall, og et klart definert og avgrenset utfordringsbilde. Pasientens funksjonsnivå skal måles ved hjelp av validert og standardisert funksjonsvurderingsverktøy ved oppstart og avslutning av oppholdet, og effekt på endring av funksjonsnivå og måloppnåelse skal dokumenteres. Pasienten skal få helsehjelp i form av rehabilitering, jf. forskrift 16. desember 2011 nr om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Tilbudet må tilfredsstille de krav som regelverket for innsatsstyrt finansiering setter til diagnosekoden Z Helsehjelpen skal ytes av tverrfaglig team. Det tverrfaglige teamet må ha kompetanse på epilepsi, og samlet ha kunnskap om psykiske sykdommer, kognitive prosesser, sosial fungering, forebygging, endring av livsstil, læring og mestring, generell daglig fungering ADL, kommunikasjon, mobilitet, egenomsorg, utdanning og arbeidsliv,

17 hjelpemidler og bolig, universell utforming og sosioøkonomiske forhold. Rehabiliteringsprogrammet skal være individuelt tilpasset den enkelte pasient, og det skal utarbeides en individuell behandlingsplan. Målsettingene skal ikke kun dreie seg om kroppsfunksjoner, men også aktivitet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet. Tilbudet skal bestå av daglig, individuell oppfølging, i tillegg til gruppeaktiviteter Det bør være flere samlet med felles utfordringsbilde, for å muliggjøre erfaringsutveksling. Arbeidet skal foregå store deler av dagen/døgnet fram til utskrivning. Det må legges til rette for fleksibilitet i rehabiliteringen, som tar høyde for dagsform hos pasienten. Det må være etablert nært samarbeid med nevrolog med særlig kompetanse på epilepsibehandling og - rehabilitering. Ved utskriving skal det foreligge plan som beskriver hvordan kommunal helse- og omsorgstjeneste involveres i videre oppfølging av pasienten. Ryggmargsskade Tjeneste Diagnosekode Prosedyre/beskrivelse av tjeneste Senfaserehabilitering av pasienter med ryggmargsskade. Døgnrehabilitering. Tilbudets lengde: 3-4 uker. Z50.80 Kompleks rehabilitering. I tillegg kodes aktuell diagnosekode: T91.3 Følgetilstand etter ryggmargsskade. Tilbudet kan også omfatte diagnosekodene S14.0 (commotio og ødem i cervikalmarg), S14.1 (andre og uspesifiserte skader på cervikalmarg), S24.0 (commotio og ødem i torakalmarg), S24.1 (andre og uspesifiserte skader på torakalmarg), S34.0 (commotio og ødem i lumbalmarg), S34.1 (annen skade på lumbalmarg), S34.3 (skade på cauda equina) og G83.4 (cauda equina syndrom). Aktuell pasientgruppe er pasienter med funksjonsnedsettelse som følge av ryggmargsskade. En ryggmargsskade defineres som en skade av ryggmargen som resulterer i varierende grad av muskellammelse, følelsestap, tap av naturlige funksjoner (urinering, tarmtømming og seksualfunksjon) samt dårligere regulering av blodtrykk og kroppstemperatur. Skader på cauda equina er inkludert i definisjonen. Tilstanden kan føre til livsvarig tap av funksjon og redusert livskvalitet samt økt sykelighet og dødelighet. Senfaserehabilitering bør tilbys i tett samarbeid med lokale aktører. Senfaserehabilitering skal i hovedsak bestå av tverrfaglige rehabiliteringstiltak som kan bidra til å bedre pasientens funksjonsevne, eventuelt redusere funksjonsnedsettelse og motvirke eller forsinke forverring. I tillegg kan programmet inneholde tiltak som innebærer lærings- og mestringsaktiviteter f.eks. undervisning og veiledning relatert til fysisk aktivitet og trening med hensyn til diagnosen, mestring av dagliglivets utfordringer og aktuelle hjelpemidler. Helsehjelpen skal ytes av et tverrfaglig team som har kunnskap om hvordan en ryggmargsskade påvirker ulike kroppsfunksjoner og - strukturer, aktiviteter, deltagelse og miljømessige-/ personlige faktorer. Helsehjelpen skal bestå av daglig og individuell oppfølging i tillegg til gruppeaktiviteter. Fysisk aktivitet og funksjonsfremmede trening er en viktig del av tilbudet. I tillegg bør trening for å oppnå økt selvstendighet i daglige aktiviteter som personlig stell, påkledning, forflytning, måltidssituasjonen etc være en viktig del av senfasetilbudet.

18 Rehabiliteringen foregår gjennom hele dagen fra pasienten står opp til pasienten legger seg på kvelden. Tilbudet må kunne ivareta pasienter med nedsatt funksjonsevne med behov for assistanse og tilrettelegging i personlig stell, påkledning, forflytning, måltidssituasjonen etc. Senfaserehabiliteringstilbudets effekt på endring i funksjonsnivå skal måles ved hjelp av standardiserte og validerte funksjonskarleggingsverktøy og skal brukes ved oppstart og avslutning av rehabiliteringsoppholdet. Måloppnåelse skal dokumenteres. Tilbudet må, i tillegg til det som er nevnt i forskriften her, tilfredsstille de krav som regelverket for innsatsstyrt finansiering setter til diagnosekoden Z Traumatisk hjerneskade, døgnrehabilitering Tjeneste Diagnosekode Prosedyre/beskrivelse av tjeneste Intensiv Tilbudets lengde: 2 til 3 uker. balansetrening Tilbudet kodes med diagnosekode Z50.89 Enkel rehabilitering. Pasienter med diagnose kodene S06.1-S06.9 (Intrakraniell skade med unntak av S06.0 Hjernerystelse) samt T90.5 Følgetilstander etter intrakraniell skade Helsehjelpen skal i hovedsak bestå av tverrfaglige rehabiliteringstiltak som skal bedre pasientens funksjonsevne og redusere funksjonsnedsettelse innenfor programmets spesifikke funksjonsområde. I tillegg kan programmet inneholde tiltak som innebærer lærings- og mestringsaktiviteter f.eks. undervisning og veiledning relatert til fysisk aktivitet og trening med hensyn til diagnosen, mestring av dagliglivets utfordringer og aktuelle hjelpemidler. Pasienten skal få helsehjelp i form av rehabilitering, jf. forskrift 16. desember 2011 nr om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Tilbudet må, i tillegg til det som står beskrevet i forskriften her, tilfredsstille de krav som regelverket for innsatsstyrt finansiering setter til diagnosekoden Z Helsehjelpen skal ytes av tverrfaglig team. Det tverrfaglige teamet må ha generell kunnskap om trening og motivasjon, og inngående kunnskap om treningsformer og metoder innenfor programmets spesifikke funksjonsområde. Helsehjelpen skal bestå av daglig (på hverdager) intensiv funksjonsspesifikk trening i minimum 4 timer individuelt eller i gruppe der egentrening og andre aktiviteter kommer i tillegg. Treningen må kontinuerlig tilpasses pasientens funksjonelle utvikling. Tilbyderen må ha relevant treningsutstyr for det spesifikke tilbudet. Treningsopplegget skal være basert på en individuell kartlegging av behov for funksjonsbedring og av forventet effekt. Det skal settes individuelle mål.

19 Pasientens funksjonsnivå skal måles ved hjelp av validert og standardisert funksjonsvurderingsverktøy ved oppstart og avslutning av oppholdet, og effekt på endring av funksjonsnivå og måloppnåelse skal dokumenteres. Spesifikk funksjonstrening: Se også Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag: «Trening av utholdenhet og gange hos slagrammede» «Trening med høy intensitet av gangfunksjon og/eller balanse» «Intensiv oppgaverelatert trening hos pasienter med motoriske problemer etter hjerneslag» Intensiv håndtrening Tilbudet kodes med diagnosekode Z50.89 Enkel rehabilitering. Pasienter med diagnose kodene S06.1-S06.9 (Intrakraniell skade med unntak av S06.0 Hjernerystelse) samt T90.5 Følgetilstander etter intrakraniell skade Tilbudets lengde: 2 til 3 uker. Helsehjelpen skal i hovedsak bestå av tverrfaglige rehabiliteringstiltak som skal bedre pasientens funksjonsevne og redusere funksjonsnedsettelse innenfor programmets spesifikke funksjonsområde. I tillegg kan programmet inneholde tiltak som innebærer lærings- og mestringsaktiviteter f.eks. undervisning og veiledning relatert til fysisk aktivitet og trening med hensyn til diagnosen, mestring av dagliglivets utfordringer og aktuelle hjelpemidler. Pasienten skal få helsehjelp i form av rehabilitering, jf. forskrift 16. desember 2011 nr om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Tilbudet må, i tillegg til det som står beskrevet i forskriften her, tilfredsstille de krav som regelverket for innsatsstyrt finansiering setter til diagnosekoden Z Helsehjelpen skal ytes av tverrfaglig team. Det tverrfaglige teamet må ha generell kunnskap om trening og motivasjon, og inngående kunnskap om treningsformer og metoder innenfor programmets spesifikke funksjonsområde. Helsehjelpen skal bestå av daglig (på hverdager) intensiv funksjonsspesifikk trening i minimum 4 timer individuelt eller i gruppe der egentrening og andre aktiviteter kommer i tillegg. Treningen må kontinuerlig tilpasses pasientens funksjonelle utvikling. Tilbyderen må ha relevant treningsutstyr for det spesifikke tilbudet. Treningsopplegget skal være basert på en individuell kartlegging av behov for funksjonsbedring og av forventet effekt. Det skal settes individuelle mål. Pasientens funksjonsnivå skal måles ved hjelp av validert og standardisert funksjonsvurderingsverktøy ved oppstart

20 Intensiv språktrening Tilbudet kodes med diagnosekode Z50.89 Enkel rehabilitering. Pasienter med diagnose kodene S06.1-S06.9 (Intrakraniell skade med unntak av S06.0 Hjernerystelse) samt T90.5 Følgetilstander etter intrakraniell skade og avslutning av oppholdet, og effekt på endring av funksjonsnivå og måloppnåelse skal dokumenteres. Spesifikk trening: Se også Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag: «CIMT hos pasienter med gjennomgått hjerneslag» «Speilterapi ved nedsatt armfunksjon etter hjerneslag» og «Intensiv oppgaverelatert trening hos pasienter med motoriske problemer etter hjerneslag» Tilbudets lengde: 2 til 3 uker. Helsehjelpen skal i hovedsak bestå av tverrfaglige rehabiliteringstiltak som skal bedre pasientens funksjonsevne og redusere funksjonsnedsettelse innenfor programmets spesifikke funksjonsområde. I tillegg kan programmet inneholde tiltak som innebærer lærings- og mestringsaktiviteter f.eks. undervisning og veiledning relatert til fysisk aktivitet og trening med hensyn til diagnosen, mestring av dagliglivets utfordringer og aktuelle hjelpemidler. Pasienten skal få helsehjelp i form av rehabilitering, jf. forskrift 16. desember 2011 nr om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Tilbudet må, i tillegg til det som står beskrevet i forskriften her, tilfredsstille de krav som regelverket for innsatsstyrt finansiering setter til diagnosekoden Z Helsehjelpen skal ytes av tverrfaglig team. Det tverrfaglige teamet må ha generell kunnskap om trening og motivasjon, og inngående kunnskap om treningsformer og metoder innenfor programmets spesifikke funksjonsområde. Helsehjelpen skal bestå av daglig (på hverdager) intensiv funksjonsspesifikk trening i minimum 4 timer individuelt eller i gruppe der egentrening og andre aktiviteter kommer i tillegg. Treningen må kontinuerlig tilpasses pasientens funksjonelle utvikling. Tilbyderen må ha relevant treningsutstyr for det spesifikke tilbudet. Treningsopplegget skal være basert på en individuell kartlegging av behov for funksjonsbedring og av forventet effekt. Det skal settes individuelle mål. Pasientens funksjonsnivå skal måles ved hjelp av validert og standardisert funksjonsvurderingsverktøy ved oppstart og avslutning av oppholdet, og effekt på endring av funksjonsnivå og måloppnåelse skal dokumenteres. Tilbudet må kunne ivareta pasienter med nedsatt funksjonsevne (Barthel-100 index ned mot 30, Barthel-20 index ned mot 6) med behov for assistanse/tilrettelegging i

21 for eksempel personlig stell, påkledning, forflytning, måltider etc. Spesifikk språktrening: Se også Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag: «Intensiv språktrening i kronisk fase hos slagrammede med språkvansker» Hjerneslag Tjeneste Diagnosekode Prosedyre/beskrivelse av tjeneste Intensiv Tilbudets lengde: 2 til 3 uker. balansetrening Tilbudet kodes med diagnosekode Z50.89 Enkel rehabilitering. Pasienter med diagnosekodene I69.0- I69.8 (Følgetilstand etter hjernekarsykdom) Helsehjelpen skal i hovedsak bestå av tverrfaglige rehabiliteringstiltak som skal bedre pasientens funksjonsevne og redusere funksjonsnedsettelse innenfor programmets spesifikke funksjonsområde. I tillegg kan programmet inneholde tiltak som innebærer lærings- og mestringsaktiviteter f.eks. undervisning og veiledning relatert til fysisk aktivitet og trening med hensyn til diagnosen, mestring av dagliglivets utfordringer og aktuelle hjelpemidler. Pasienten skal få helsehjelp i form av rehabilitering, jf. forskrift 16. desember 2011 nr om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Tilbudet må, i tillegg til det som står beskrevet i forskriften her, tilfredsstille de krav som regelverket for innsatsstyrt finansiering setter til diagnosekoden Z Helsehjelpen skal ytes av tverrfaglig team. Det tverrfaglige teamet må ha generell kunnskap om trening og motivasjon, og inngående kunnskap om treningsformer og metoder innenfor programmets spesifikke funksjonsområde. Helsehjelpen skal bestå av daglig (på hverdager) intensiv funksjonsspesifikk trening i minimum 4 timer individuelt eller i gruppe der egentrening og andre aktiviteter kommer i tillegg. Treningen må kontinuerlig tilpasses pasientens funksjonelle utvikling. Tilbyderen må ha relevant treningsutstyr for det spesifikke tilbudet. Treningsopplegget skal være basert på en individuell kartlegging av behov for funksjonsbedring og av forventet effekt. Det skal settes individuelle mål. Pasientens funksjonsnivå skal måles ved hjelp av validert og standardisert funksjonsvurderingsverktøy ved oppstart og avslutning av oppholdet, og effekt på endring av funksjonsnivå og måloppnåelse skal dokumenteres. Spesifikk funksjonstrening:

22 Se også Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag: «Trening av utholdenhet og gange hos slagrammede» «Trening med høy intensitet av gangfunksjon og/eller balanse» «Intensiv oppgaverelatert trening hos pasienter med motoriske problemer etter hjerneslag» Intensiv håndtrening Tilbudet kodes med diagnosekode Z50.89 Enkel rehabilitering. Pasienter med diagnosekodene I69.0- I69.8 (Følgetilstand etter hjernekarsykdom) Tilbudets lengde: 2 til 3 uker. Helsehjelpen skal i hovedsak bestå av tverrfaglige rehabiliteringstiltak som skal bedre pasientens funksjonsevne og redusere funksjonsnedsettelse innenfor programmets spesifikke funksjonsområde. I tillegg kan programmet inneholde tiltak som innebærer lærings- og mestringsaktiviteter f.eks. undervisning og veiledning relatert til fysisk aktivitet og trening med hensyn til diagnosen, mestring av dagliglivets utfordringer og aktuelle hjelpemidler. Pasienten skal få helsehjelp i form av rehabilitering, jf. forskrift 16. desember 2011 nr om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Tilbudet må, i tillegg til det som står beskrevet i forskriften her, tilfredsstille de krav som regelverket for innsatsstyrt finansiering setter til diagnosekoden Z Helsehjelpen skal ytes av tverrfaglig team. Det tverrfaglige teamet må ha generell kunnskap om trening og motivasjon, og inngående kunnskap om treningsformer og metoder innenfor programmets spesifikke funksjonsområde. Helsehjelpen skal bestå av daglig (på hverdager) intensiv funksjonsspesifikk trening i minimum 4 timer individuelt eller i gruppe der egentrening og andre aktiviteter kommer i tillegg. Treningen må kontinuerlig tilpasses pasientens funksjonelle utvikling. Tilbyderen må ha relevant treningsutstyr for det spesifikke tilbudet. Treningsopplegget skal være basert på en individuell kartlegging av behov for funksjonsbedring og av forventet effekt. Det skal settes individuelle mål. Pasientens funksjonsnivå skal måles ved hjelp av validert og standardisert funksjonsvurderingsverktøy ved oppstart og avslutning av oppholdet, og effekt på endring av funksjonsnivå og måloppnåelse skal dokumenteres. Spesifikk trening: Se også Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag: