Høring - innfasing av rehabilitering i godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg

Transkript

1 v Returadresse: Helsedirektoratet, Postboks 220 Skøyen, 0213 Oslo, Norge HDIR Innland HELSE MIDT-NORGE RHF Postboks STJØRDAL Deres ref.: Vår ref.: 16/ Saksbehandler: Vegar Skau Ilseth Dato: Høring - innfasing av rehabilitering i godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg Innledning Fritt behandlingsvalg betyr at pasienter selv kan velge behandlingssted i spesialisthelsetjenesten. Pasienter som har fått rett til utredning eller behandling kan velge mellom offentlige behandlingssteder, private med avtale og private som er godkjent av staten. Private virksomheter kan bli godkjent for å tilby visse spesialisthelsetjenester som fremgår av Forskrift om private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten (fbv-forskriften). Helsedirektoratet forvalter godkjenningsordningen Fritt behandlingsvalg Direktoratet skal herunder gi anbefaling til Helse- og omsorgsdepartementet om hvilke nye tjenester som kan fases inn i ordningen, og eventuelt hvilke tjenester som bør fases ut. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å komme med forslag til nye tjenester innen rehabilitering som kan tas inn i godkjenningsordningen med virkning fra 01. januar Direktoratet har kommet fram til at følgende tjenester tilfredsstiller kriteriene for innfasing: Døgnrehabilitering for benamputasjon, nyamputerte Poliklinisk rehabilitering for pasienter med Parkinsons sykdom Døgnrehabilitering for pasienter med Parkinsons sykdom I den vedlagte rapporten er det gitt en nærmere redegjørelse for hvilke vurderinger som ligger til grunn for valget av disse tre tjenestene. Forslaget sendes på høring til hovedorganisasjonene, de regionale helseforetakene og brukerorganisasjoner. Frist for høringssvar er 22. oktober Nærmere om godkjenningsordningen fritt behandlingsvalg Fritt behandlingsvalg godkjenningsordningen ble innført 15. november Helsedirektoratet Avdeling helserefusjoner Vegar Skau Ilseth, tlf.: Postboks 220 Skøyen, 0213 OSLO Besøksadresse: Vitaminveien 4, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: postmottak@helsedir.no

2 Det er kun de tjenestene som fremgår av fbv-forskriften som private virksomheter kan få godkjenning til å tilby på statens bekostning. Etter anbefaling fra Helsedirektoratet bestemmer Helse- og omsorgsdepartementet hvilke tjenester som skal inngå i ordningen. Inkludert ved oppstart var tjenester innen somatikk, psykisk helsevern og tsb. Med virkning fra 1. juli 2017 ble ordningen utvidet til å omfatte tjenesten «intensiv habilitering barn og unge». Godkjenningsordningen skal gradvis utvides med flere tjenester innen rehabilitering og habilitering, og Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å foreslå tjenester innen dette tjenesteområdet som kan tas inn i forskriften fra 1. januar 2019, og også legge frem en plan for innfasing av ytterligere tjenester i kommende år. I forarbeidene til forskriften er det gitt overordnede føringer som skal ligge til grunn for Helsedirektoratets anbefaling. Det skal blant annet legges vekt på: Tjenestene må være å anse som spesialisthelsetjeneste og det skal ikke være et likeverdig tilbud på et lavere nivå i helsetjenesten. Det skal være et tilbud som i dag tilbys i den offentlige spesialisthelsetjenesten. Tjenestene må være definert og avgrenset i forhold til tjenestens innhold og gjennomføring, og hva som kreves av bemanning og kompetanse for å utføre tjenesten. Tjenestene må være utformet slik at pasientens rettigheter og pasientforløp understøttes. Det må være mulig å fastsette én pris for den enkelte tjenesten Hvor lang ventetid er det for å komme til behandling Vil innfasing av en tjeneste kunne få uheldige konsekvenser for spesialisthelsetjenestens evne til å utføre sine oppgaver, særlig knyttet til risiko for overgang av knappe nøkkelressurser til private virksomheter med godkjenning (kompetanseflukt) og risiko for overbehandling og indikasjonsglidning knyttet til den konkrete tjenesten. Forslag til nye tjenester i godkjenningsordningen Helsedirektoratet har etter en prosess med aktørene i konsultasjonsorganet, de regionale helseforetakene, nasjonale kompetansetjenester og annen ekspertise og brukerorganisasjonene analysert et utvalg tjenester og vurdert dem opp mot mulig innfasing i godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg. Noe av utfordringsbildet er at i mange tilfeller er ikke tjenesteinnholdet i rehabiliteringstjenestene beskrevet på et veldig detaljert nivå nasjonalt sett. Tjenester som tas inn i godkjenningsordningen må konkretiseres utover hva som ligger av innhold i det medisinske kodeverket, i aktuelle normerende produkter og i det som er tilgjengelig av ytelsesavtaler mellom de regionale helseforetakene og de private rehabiliteringsinstitusjonene. Direktoratet har kommet fram til at følgende tjenester er de som best tilfredsstiller kriteriene for innfasing. Døgnrehabilitering for benamputasjon, nyamputerte Poliklinisk rehabilitering for pasienter med Parkinsons sykdom Døgnrehabilitering for pasienter med Parkinsons sykdom - 2 -

3 Dette er tjenester som klart ligger innenfor spesialisthelsetjenestens ansvar og som vi har mulighet til å konkretisere så mye at de vil kunne prisberegnes og fases inn i godkjenningsordningen. Det er også tjenester der risikobildet knyttet til kompetanseflukt eller overbehandling ikke er vurdert å være uakseptabelt høyt. De er også dels preget av lange ventetider og stort behov for spesialisert oppfølging. Helsedirektoratet har i tillegg vurdert at følgende tjenester kan være aktuelle for mulig innfasing 1. januar 2020: Døgnrehabilitering for kompleks epilepsi Døgnrehabilitering for Multippel sklerose Dagrehabilitering for Multippel sklerose Døgnrehabilitering for KOLS Dette er tjenester som potensielt sett kan passe inn i godkjenningsordningen. Vi mener imidlertid det er behov for mer tid til å beskrive og avgrense disse tjenestene, og vi vil arbeide videre med disse tjenestene i Helsedirektoratet har også gjort en vurdering av "døgnrehabilitering for pasienter med hjerte- /karsykdommer". Dette er en tjeneste vi mener ikke vil egne seg for godkjenningsordningen. Vi har videre mottatt følgende innspill til forslag til tjenester: Hjerneslag Hjerneslag med kognitive utfall Kreft Rehabilitering etter fedmeoperasjon Arbeidsrettet rehabilitering Hodeskade døgnrehabilitering 3 uker Cerebral parese døgnrehabilitering 3 uker Ryggmargsskade døgnrehabilitering 3-4 uker Flere av disse tilbudene kan egne seg for innfasing. Helsedirektoratet vil gjøre en nærmere vurdering av disse tjenestene med tanke på innfasing 1. januar Helsedirektoratet har ikke vurdert at det er tjenester innen somatikk, psykisk helsevern eller rusbehandling som er aktuelle for innfasing fra 1. januar I januar 2019 vil vi starte en ordinær prosess med tanke på innfasing av tjenester innen alle tjenesteområder med virkning fra 1. januar Det vil bli avholdt møte med hovedorganisasjonene og Helse Sør-Øst i konsultasjonsorganet i løpet av januar. Tilbakemelding på direktoratets forslag Helsedirektoratet ber om synspunkter på de tre foreslåtte tjenestene med tanke på innfasing 1. januar Vi ber om tilbakemelding senest innen utgangen av mandag 22. oktober. Nærmere informasjon om godkjenningsordningen finnes på:

4 Spørsmål rettes til: tlf eller tlf Om det er ønskelig kommer vi gjerne i møter med hovedorganisasjonene og de regionale helseforetakene for å gi en nærmere orientering om godkjenningsordningen og vår vurdering av aktuelle tjenester innen rehabilitering. Vennlig hilsen Bjørnar Alexander Andreassen e.f. Seniorrådgiver Ole Jørgen Grannes Seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk - 4 -

5 Mottaker Kontaktperson Adresse Post Arbeidsgiverforeningen Postboks OSLO Spekter Majorstuen FUNKSJONSHEMMEDES Mariboesgate OSLO FELLESORGANISASJON FFO HELSE MIDT-NORGE RHF Postboks STJØRDAL HELSE NORD RHF Sjøgata BODØ Helse Sør-Øst RHF Postboks HAMAR HELSE VEST RHF Postboks STAVANGER HOVEDORGANISASJONEN Postboks 2900 Solli 0230 OSLO VIRKE KREFTFORENINGEN Postboks OSLO Sentrum KS BEDRIFT Postboks 1378 Vika 0114 OSLO LANDSFORENINGEN FOR Postboks OSLO HJERTE OG LUNGESYKE Youngstorget NHO Service Postboks OSLO Majorstua Norges Handikapforbund Postboks OSLO Grønland NORGES Karl Johans gate OSLO PARKINSONFORBUND Samarbeidsforum for funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) Postboks 8953 Youngstorget 0028 OSLO - 5 -

6 I n nfasin g av reh abil iterin g i godkjen n ingsordn ingen i fritt beh an dlingsvalg I n n fasin g jan u ar Høringsdokument [BESTILLINGSNR]

7 Innhold Innhold 1 Forord 2 Rettighetsvurdering 5 Rehabilitering 7 Ansvarsavklaring på rehabiliteringsområdet 8 Tjenestebeskrivelser: 11 Tilbud nr. 1: Parkinsons sykdom, døgnrehabilitering 11 Risikofaktorer ved innfasing i godkjenningsordningen 13 Tilbud nr. 2: Parkinsons sykdom, poliklinisk rehabilitering 14 Risikofaktorer ved innfasing i godkjenningsordningen 15 Tilbud nr. 3: Nyamputerte pasienter, underekstremitetsamputasjon (major lower limb amputation over ankelnivå), døgnrehabilitering 16 Risikofaktorer ved innfasing i godkjenningsordningen 18 Innfasing av rehabilitering i godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg 1

8 Forord Dette dokumentet er en kortversjon til bruk i høringen, og beskriver de tjenestene som foreslås innfaset i godkjenningsordningen til 1/ Innfasing av rehabilitering i godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg 2

9 Innfasing av rehabilitering i godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg 3

10 Innfasing av rehabilitering i godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg 4

11 Rettighetsvurdering Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven regulerer pasienters rett til nødvendig spesialisthelsetjeneste. I lovens paragraf 2-2 står det blant annet at "Pasient som henvises til spesialisthelsetjenesten, skal innen 10 virkedager etter at henvisningen er mottatt av spesialisthelsetjenesten, få informasjon om han eller hun har rett til nødvendig helsehjelp, jf. 2-1 b andre ledd. Vurderingen skal skje på grunnlag av henvisningen." Prioriteringsforskriften Forskrift om prioritering av helsetjenester, rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, rett til behandling i utlandet og om klagenemnd (prioriteringsforskriften) angir følgende kriterier for vurdering av rett til nødvendig spesialisthelsetjeneste: Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter pasientog brukerrettighetsloven 2-1b andre ledd, når: a) pasienten, med det unntaket som er nevnt i 3 andre ledd, kan ha forventet nytte av helsehjelpen og b) de forventede kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt. Med forventet nytte av helsehjelpen menes at kunnskapsbasert praksis tilsier at aktiv medisinsk eller tverrfaglig spesialisert helsehjelp kan bedre pasientens livslengde eller livskvalitet med en viss varighet, at tilstanden kan forverres uten helsehjelp eller at behandlingsmuligheter forspilles ved utsettelse av helsehjelpen. Prioriteringsveiledere Veilederne gir anbefalinger om rettighetsstatus og frister til start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten innenfor 33 fagområder. Prioriteringsveilederne skal være et bidrag i den kliniske hverdagen når spesialisthelsetjenesten skal prioritere hvilke pasienter som skal få rett til prioritert helsehjelp og hvilke som må vente. Den mest relevante prioriteringsveilederen på rehabiliteringsområdet er prioriteringsveileder for fysikalsk medisin og rehabilitering. Andre hoveddiagnosespesifikke prioriteringsveiledere, som f.eks. prioriteringsveileder for nevrologi, kan også være relevante for de i denne rapporten omtalte fagområdene. Innfasing av rehabilitering i godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg 5

12 Dagens rettighetsvurdering Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten ytes i dag i helseforetak og i private rehabiliteringsinstitusjoner med avtale med de regionale helseforetakene. Helseforetak har vurderingskompetanse og utfører rettighetsvurderingen på de pasientene som henvises inn til dem selv. Private rehabiliteringsinstitusjoner har i overveiende grad ikke blitt innrømmet vurderingskompetanse. Der er det opprettet regionale vurderingsenheter som utfører rettighetsvurderingen. De regionale vurderingsenhetene: Helse Nord: Regional vurderingsenhet for somatisk rehabilitering i Nord-Norge (RVE Nord) Helse Midt-Norge: Regionalt henvisningsmottak for private rehabiliteringsinstitusjoner Midt-Norge (ReHR) Helse Vest: Regional vurderingseining for rehabilitering (forkortet Vurderingseininga) Helse Sør-Øst: Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Rettighetsvurdering for virksomheter som leverer rehabiliteringstjenester i godkjenningsordningen Pasienter som skal ha rehabilitering i godkjenningsordningen, må være gitt en rett til behandling i spesialisthelsetjenesten på samme måte som beskrevet ovenfor. Innfasing av rehabilitering i godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg 6

13 Rehabilitering Rehabilitering defineres i forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator som følger: Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasients og brukers livssituasjon og mål. Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak. Formålet er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet. Innfasing av rehabilitering i godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg 7

14 Ansvarsavklaring på rehabiliteringsområdet Tilbudene som foreslås inn i godkjenningsordningen for fritt behandlingsvalg skal være spesialisthelsetjeneste. Tilbud som det er kommunens ansvar å gi skal ikke fases inn i godkjenningsordningen. Det har i lengre tid vært en overordnet politisk målsetting at kommunene skal ta en større del av ansvaret for habilitering og rehabilitering. Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering ( ) sier blant annet følgende om ansvarsfordeling mellom tjenestenivåene: Både kommunene og spesialisthelsetjenesten har ansvar for å sørge for at pasienter og brukere får nødvendig rehabilitering. Behovet for spesialisert kompetanse vil være avgjørende for om rehabiliteringen skal foregå i spesialisthelsetjenesten eller i kommunen. Som hovedregel bør tilbud til store pasient- og brukergrupper utvikles i kommunene. Mange vil i perioder ha behov for tjenester på begge nivåer. Godt samarbeid på tvers av tjenestenivåer er en forutsetning for et godt rehabiliteringstilbud. Habilitering og rehabilitering bør i størst mulig grad tilbys der livet leves; i hjem, barnehage, skole, fritidsarenaer, bo- og nærmiljø og på arbeidsplassen. Det er derfor et mål at hovedtyngden av innsatsen skal skje i kommunen hvor brukeren bor. Opptrappingsplanen skal bidra til at kommunene settes i stand til å gi et godt tilrettelagt rehabiliteringstilbud for sine innbyggere og over tid overta et større rehabiliteringsansvar fra spesialisthelsetjenesten. Det er i dag ikke er grunnlag for å foreta en formell ansvarsoverføring av spesialisert rehabilitering til kommunene, ettersom ikke alle kommunene har tilstrekkelig rehabiliteringskapasitet og -kompetanse. En overføring skal ikke medføre dårligere tilbud for pasienter og brukere enn det som i dag tilbys i spesialisthelsetjenesten. Etter Helse- og omsorgsdepartementets vurdering er det behov for noe mer tid og tiltak før alle kommuner kan bli i stand til å overta nye rehabiliteringsoppgaver. Den nasjonale veilederen om rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator utdyper ansvarsavklaringen slik: Ved avklaring av hvor tilbudet skal gis, er det flere faktorer som bør avveies og ses i sammenheng. Dette gjelder både på overordnet nivå og i enkeltsaker. Behovet for kompetanse Den mest avgjørende faktoren er behovet for kompetanse. Hvilken kompetanse trengs for å gi et forsvarlig og godt tilbud? Hvor spesialisert må kompetansen være? Bredden Innfasing av rehabilitering i godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg 8

15 av kompetanse målt i antall faggrupper, trenger ikke å være forskjellig mellom nivåene. I kommunene kan bredden inkludere kompetanse fra flere sektorer, mens det i spesialisthelsetjenesten er større mangfold og høyere grad av spesialisering innen den medisinskfaglige kompetansen. Spesialisthelsetjenesten skal yte de tjenestene som det ikke er naturlig å bygge opp kompetanse og infrastruktur til på kommunalt nivå. Hva som er «naturlig» å bygge opp i kommunene kan blant annet avveies i forhold til omfanget av behov og utnyttelsesgrad. Kommunen kan ikke avslå og yte tilbud innen kompetanseområder som naturlig finnes i kommunen, som eksempelvis logoped. Dette er kompetanse som ofte er mangelfullt tilgjengelig for helse- og omsorgstjenestens brukere på grunn av organisering. Behovet for spesialisert utredningskompetanse Kommunen skal sørge for nødvendig undersøkelse og utredning av behov for habilitering og rehabilitering. Ved behov skal pasienten henvises til mer spesialisert kompetanse. Dette kan særlig gjelde diagnostisering og behov for spesialtester i forbindelse med utredning av funksjon. Behovet for tilbud med høy grad av intensitet Tilbud med høy grad av intensitet kan gis både i kommuner og helseforetak. Denne faktoren bør ses i sammenheng med behov for kompetanse. Behov for stor tverrfaglig bredde kombinert med høy intensitet, det vil si hyppig oppfølging fra et bredt sammensatt tverrfaglig team, kan peke i retning av at tilbudet bør gis i spesialisthelsetjenesten. Behovet for nærhet til pasient og brukeres livsarena Generelt bør tilbudet i størst mulig grad tilbys integrert der livet leves, i hjem, skole, barnehage, dagtilbud, fritidsarenaer og på arbeidsplass. Man unngår dermed at vedkommende må tas ut av sin daglige livsarena for å motta tjenester. Tilgang til nødvendig kompetanse er en forutsetning. Ambulante tjenester fra spesialisthelsetjenesten kan supplere kommunens tilbud. Selv om nærhetsprinsippet er grunnleggende, kan individuelle forhold tilsi at tilbudet bør gis i et annet miljø i en periode. Det kan eksempelvis gjelde ungdommer med behov for å treffe andre i samme situasjon. For andre kan hjemmet av ulike årsaker være lite egnet som treningsarena. Varigheten av behov kan også tilsi at det ikke er hensiktsmessig med omfattende tilrettelegging. Behovet for nærhet til medisinske behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten Behov for fortsatt behandling i akuttavdeling eller poliklinikk i helseforetak, samtidig med oppstart av rehabilitering, kan tale for at pasienten eksempelvis bør få tilbud ved sykehusets rehabiliteringsavdeling før utskrivning til videre rehabilitering i kommunen. Følgende vektmodell tar utgangspunkt i pasientens og brukerens behov, og kan bidra til å klargjøre hvor hovedtyngden av tilbudet bør ligge. Innfasing av rehabilitering i godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg 9

16 Tilbudene som foreslås faset inn i godkjenningsordningen i denne rapporten er vurdert å passe inn i spesialisthelsetjenesten etter de nasjonale føringene om ansvarsfordeling. Innfasing av rehabilitering i godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg 10

17 Tjenestebeskrivelser: Tilbud nr. 1: Parkinsons sykdom, døgnrehabilitering Tilbudets lengde: 3-4 uker Innhold i og krav til tjenesten Koding og dokumentasjon: o Tilbudet kodes som "Kompleks døgnrehabilitering." Dette er rehabilitering der diagnosekoden Z50.80 står som hoveddiagnose i det pasientadministrative systemet. Denne rehabiliteringsformen omfatter målrettet arbeid med bruk av individuell behandlingsplan, samarbeid med relevante etater utenfor institusjonen og minimum seks spesialiserte helsepersonellgrupper i tverrfaglig team. I tillegg kodes tilbudet med diagnosekode G20 Parkinsons sykdom. Kodene registreres i det pasientadministrative systemet og rapporteres til NPR (Norsk PasientRegister). o Pasientens funksjonsnivå skal måles ved hjelp av validert og standardisert funksjonsvurderingsverktøy ved oppstart og avslutning av oppholdet, og effekt på endring av funksjonsnivå og måloppnåelse skal dokumenteres. Kompetanse og bemanning o Arbeidet skal ledes av legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering eller nevrologi. Legen må kunne dokumentere grunnleggende kunnskap innenfor Parkinsons sykdom (f. eks kursbevis bevegelseskurs godkjent av legeforening i regi av NKB som holdes hvert annet år eller kurset Parkinsonmedisin). Spesialisten skal ha hatt personlig kontakt med pasienten i sanntid under oppholdet. o De øvrige fem helsepersonellgruppene i det tverrfaglige teamet må bestå av følgende tre: Sykepleier Fysioterapeut Ergoterapeut o I tillegg må det suppleres med to fra denne lista, alt etter brukers behov (som oftest sosionom og klinisk ernæringsfysiolog): Sosionom Klinisk ernæringsfysiolog Psykolog/ psykiatrisk sykepleier Idrettspedagog o De enkelte faggrupper involvert i rehabiliteringen må kunne dokumentere kompetanse og praksiserfaring innenfor sykdomsgruppen. Innfasing av rehabilitering i godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg 11

18 o Det forutsettes at tverrfaglig team jobber sammen om rehabiliteringen og består av de helsefaggrupper fra ovenfornevnte liste som er relevante for den enkelte bruker. o Hver helsefaggruppe skal ha bidratt i vesentlige deler av det aktuelle rehabiliteringsoppholdet. o Tilbudet må kunne ivareta pasienter med nedsatt funksjonsevne (Barthel index ned mot 30) med behov for assistanse/tilrettelegging i for eksempel personlig stell, påkledning, forflytning, måltider etc. Innholdskomponenter o Rehabiliteringsprogrammet skal være individuelt tilpasset den enkelte pasient, og en tilrettelagt plan skal være utarbeidet for den enkelte pasient før oppstart av rehabiliteringsprogrammet. o Helsehjelpen skal i hovedsak bestå av tverrfaglige rehabiliteringstiltak som kan bidra til å bedre pasientens funksjonsevne, eventuelt redusere funksjonsnedsettelse og motvirke eller forsinke forverring. I tillegg kan programmet inneholde tiltak som innebærer lærings- og mestringsaktiviteter f.eks. undervisning og veiledning relatert til fysisk aktivitet og trening med hensyn til diagnosen, mestring av dagliglivets utfordringer og aktuelle hjelpemidler. o Tilbud skal også oppfylle kriteriene i definisjonen på rehabilitering. Særlig viktig er her fokus på den biopsykososiale modellen som ligger til grunn for definisjonen. Målsettingene skal ikke kun dreie seg om kroppsfunksjoner men også aktivitet og delta deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet. o Tilbudet skal bestå av daglig, individuell oppfølging i tillegg til gruppeaktiviteter. Det bør tilstrebes å samle flere med samme diagnose eller tilsvarende utfordringsbilde, for å fremme erfaringsutveksling. o Fysisk aktivitet og funksjonsfremmende trening er en integrert del av rehabiliteringen. Aktivitetene har til hensikt å bedre den enkeltes funksjonsnivå o For brukere med nedsatt funksjonsevne skal ADL og PADL-trening (personlig stell, påkledning, forflytning og måltider) være en del av rehabiliteringen. o Arbeidet foregår store deler av dagen/døgnet fram til utskrivning. o Det bør følges eksisterende norske eller europeiske retningslinjer innenfor de enkelte fagfelt. Samhandling o Det skal i plan beskrives hvordan primærhelsetjeneste/primærlege involveres i videre oppfølging av pasienten. Det må ved behov også legges til rette for god samhandling med primærhelsetjenesten underveis i oppholdet. o Rehabiliteringsenheten må gi brukeren en individuell oppfølgingsplan ved utreise. Planen bør gå over 4-6 uker etter utskrivning og må være individuelt tilpasset. Innfasing av rehabilitering i godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg 12

19 o Etter endt rehabiliteringsopphold må det sendes en epikrise til fastlege og nevrolog med oppsummering om oppnådde mål og plan videre. Forslag til oppgavefordeling må være beskrevet. Risikofaktorer ved innfasing i godkjenningsordningen Kompetanseflukt o Risikoen for kompetanseflukt anses ikke som spesielt høy, men kan ikke ses bort fra. Faren for overbehandling o Parkinsons sykdom er en progredierende tilstand med mange mulige sykdomsutfall, som vil arte seg forskjellig fra person til person. Behovet for rehabilitering (hyppighet/ varighet) vil variere fra person til person. Nye symptomer og utfordringer vil komme til med alvorligere preg i takt med sykdomslengde. Her vil det også kunne tilkomme nye behov for rehabilitering. Erfaring fra brukerorganisasjonen viser at terskelen for å delta på 3-4 ukers rehabiliteringsopphold er høy. Mange personer med parkinson vil kvie seg for å reise på «institusjon». Sykdommens art vil kunne virke demotiverende for å delta på rehabilitering. o Fare for overbehandling anses som lav. Det kan likevel ikke ses bort fra at siden dette er en kronisk lidelse, så vil det kunne komme en økt etterspørsel etter flere rehabiliteringsopphold i et livsløp som følge av at tilbudet øker. Innfasing av rehabilitering i godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg 13

20 Tilbud nr. 2: Parkinsons sykdom, poliklinisk rehabilitering Tilbudets lengde og omfang: Inntil 4 uker, inntil 12 ganger. Innhold i og krav til tjenesten Koding og dokumentasjon: o Hovedtilstand skal angis med ICD-10-koden Z50.9 «Behandling som omfatter bruk av uspesifisert rehabiliteringstiltak». I tillegg kodes tilbudet med diagnosekode G20 Parkinsons sykdom. Kodene registreres i det pasientadministrative systemet og rapporteres til NPR (Norsk PasientRegister). o Pasientens funksjonsnivå skal måles ved hjelp av validert og standardisert funksjonsvurderingsverktøy ved oppstart og avslutning av oppholdet, og effekt på endring av funksjonsnivå og måloppnåelse skal dokumenteres. Kompetanse og bemanning o Arbeidet skal ledes av legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering eller nevrologi. Legen må kunne dokumentere grunnleggende kunnskap innenfor Parkinsons sykdom (f. eks kursbevis bevegelseskurs godkjent av legeforening i regi av NKB som holdes hvert annet år eller kurset Parkinsonmedisin). Spesialisten skal ha hatt personlig kontakt med pasienten i sanntid under oppholdet. o Minst tre ulike typer helsepersonellgrupper, relevant for aktuell tilstand, skal være involvert i programmet og det skal være et tverrfaglig samarbeid om rehabiliteringen. o De øvrige 2 faggruppene i det tverrfaglige teamet bør være følgende: fysioterapeut og ergoterapeut. o Det bør også være mulighet for tilgang til: sosionom, psykolog, ernæringsfysiolog, sykepleier, logoped (disse kan være et supplement, eller i noen tilfeller komme i stedet for f.eks. ergoterapeut). o De enkelte faggrupper involvert i rehabiliteringen må kunne dokumentere kompetanse og praksiserfaring innenfor sykdomsgruppen. o Det forutsettes at tverrfaglig team jobber sammen om rehabiliteringen og består av de helsefaggrupper fra ovenfornevnte liste som er relevante for den enkelte bruker. o Hver helsefaggruppe skal ha bidratt i vesentlige deler av det aktuelle rehabiliteringsoppholdet. Innholdskomponenter o Rehabiliteringsprogrammet skal være individuelt tilpasset den enkelte pasient, og en tilrettelagt plan skal være utarbeidet for den enkelte pasient før oppstart av rehabiliteringsprogrammet. o Helsehjelpen skal i hovedsak bestå av tverrfaglige rehabiliteringstiltak som kan bidra til å bedre pasientens funksjonsevne, eventuelt redusere funksjonsnedsettelse og motvirke eller forsinke forverring. I tillegg kan programmet inneholde tiltak som innebærer lærings- og mestringsaktiviteter f.eks. undervisning og veiledning relatert til fysisk Innfasing av rehabilitering i godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg 14

21 aktivitet og trening med hensyn til diagnosen, mestring av dagliglivets utfordringer og aktuelle hjelpemidler. o Tilbud skal også oppfylle kriteriene i definisjonen på rehabilitering. Særlig viktig er her fokus på den biopsykososiale modellen som ligger til grunn for definisjonen. Målsettingene skal ikke kun dreie seg om kroppsfunksjoner men også aktivitet og delta deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet. o Tilbudet skal bestå av daglig, individuell oppfølging i tillegg til gruppeaktiviteter. Det bør tilstrebes å samle flere med samme diagnose eller tilsvarende utfordringsbilde, for å fremme erfaringsutveksling. o Fysisk aktivitet og funksjonsfremmende trening er en integrert del av rehabiliteringen. Aktivitetene har til hensikt å bedre den enkeltes funksjonsnivå o Det bør følges eksisterende norske eller europeiske retningslinjer innenfor de enkelte fagfelt. Samhandling o Det skal i plan beskrives hvordan primærhelsetjeneste/primærlege involveres i videre oppfølging av pasienten. Det må ved behov også legges til rette for god samhandling med primærhelsetjenesten underveis i oppholdet. o Rehabiliteringsenheten må gi brukeren en individuell oppfølgingsplan ved utreise. Planen bør gå over 4-6 uker etter utskrivning og må være individuelt tilpasset. o Etter endt rehabiliteringsopphold må det sendes en epikrise til fastlege og nevrolog med oppsummering om oppnådde mål og plan videre. Forslag til oppgavefordeling må være beskrevet. Risikofaktorer ved innfasing i godkjenningsordningen Kompetanseflukt o Risikoen for kompetanseflukt anses ikke som spesielt høy, men kan ikke ses bort fra. Faren for overbehandling o Parkinsons sykdom er en progredierende tilstand med mange mulige sykdomsutfall, som vil arte seg forskjellig fra person til person. Behovet for rehabilitering (hyppighet/ varighet) vil variere fra person til person. Nye symptomer og utfordringer vil komme til med alvorligere preg i takt med sykdomslengde. Her vil det også kunne tilkomme nye behov for rehabilitering. Erfaring fra brukerorganisasjonen viser at terskelen for å delta på 3-4 ukers rehabiliteringsopphold er høy. Mange personer med parkinson vil kvie seg for å reise på «institusjon». Sykdommens art vil kunne virke demotiverende for å delta på rehabilitering. o Fare for overbehandling anses som lav. Innfasing av rehabilitering i godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg 15

22 Tilbud nr. 3: Nyamputerte pasienter, underekstremitetsamputasjon (major lower limb amputation over ankelnivå), døgnrehabilitering Tilbudets lengde: 5-7 uker. Pasienten skal være i et forløp, og komme rett fra sykehus til aktuell rehabiliteringsinstitusjon (altså ikke ha vært hjemme etter amputasjonen). Innhold i og krav til tjenesten Koding og dokumentasjon: o Tilbudet kodes som "Kompleks døgnrehabilitering." Dette er rehabilitering der diagnosekoden Z50.80 står som hoveddiagnose i det pasientadministrative systemet. Denne rehabiliteringsformen omfatter målrettet arbeid med bruk av individuell behandlingsplan, samarbeid med relevante etater utenfor institusjonen og minimum seks spesialiserte helsepersonellgrupper i tverrfaglig team. I tillegg kodes tilbudet med aktuell diagnosekode (som "annen tilstand"). Kodene registreres i det pasientadministrative systemet og rapporteres til NPR (Norsk PasientRegister). o Pasientens funksjonsnivå skal måles ved hjelp av følgende verktøy ved oppstart og avslutning av oppholdet, og effekt på endring av funksjonsnivå og måloppnåelse skal dokumenteres. Timed up and go (TUG) LCI-5 (Locomotor Capability Index -5) Amputee mobility predictor Eq5d Kompetanse og bemanning o Arbeidet skal ledes av legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering. Spesialisten må ha sårkompetanse. Spesialisten skal ha hatt personlig kontakt med pasienten i sanntid under oppholdet. Spesialist må være tilgjengelig når nødvendig spesielt i starten (sårproblematikk, ustabilt blodsukker, Hjerte/kar/respirasjon, smerte mm). Særlig oppfølging ved innkomst og utreise. Visitt en gang i uka. Hver uke teammøte. I tillegg korte planmøter hver dag. Spesialisten må dermed være til stede hver dag. o De øvrige fem helsepersonellgruppene i det tverrfaglige teamet må bestå av følgende tre: Pleietjeneste (sykepleier og evt hjelpepleier) med spesiell sårkompetanse og erfaring/kompetanse fra rehabilitering obligatorisk Fysioterapeut med kompetanse på rehabilitering, ganganalyse, biomekanikk og proteseoppbygging/komponenter dvs erfaring fra amputasjonsrehabilitering Ergoterapeut med erfaring innen rehabilitering o I tillegg må det suppleres med to fra denne lista, alt etter brukers behov (som oftest sosionom og klinisk ernæringsfysiolog): Sosionom Klinisk ernæringsfysiolog Psykolog/ psykiatrisk sykepleier Idrettspedagog Innfasing av rehabilitering i godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg 16

23 o Dessuten må det være etablert tett samarbeid med ortopediverksted (ortopediingeniør og teknikker) o De enkelte faggrupper involvert i rehabiliteringen må kunne dokumentere kompetanse og praksiserfaring innenfor sykdomsgruppen. o Det forutsettes at tverrfaglig team jobber sammen om rehabiliteringen og består av de helsefaggrupper fra ovenfornevnte liste som er relevante for den enkelte bruker. o Hver helsefaggruppe skal ha bidratt i vesentlige deler av det aktuelle rehabiliteringsoppholdet. o Tilbudet må kunne ivareta pasienter med nedsatt funksjonsevne (Barthel index ned mot 30) med behov for assistanse/tilrettelegging i for eksempel personlig stell, påkledning, forflytning, måltider etc. Innholdskomponenter o Rehabiliteringsprogrammet skal være individuelt tilpasset den enkelte pasient, og en tilrettelagt plan skal være utarbeidet for den enkelte pasient før oppstart av rehabiliteringsprogrammet. o Helsehjelpen skal i hovedsak bestå av tverrfaglige rehabiliteringstiltak som kan bidra til å bedre pasientens funksjonsevne, eventuelt redusere funksjonsnedsettelse og motvirke eller forsinke forverring. I tillegg kan programmet inneholde tiltak som innebærer lærings- og mestringsaktiviteter f.eks. undervisning og veiledning relatert til fysisk aktivitet og trening med hensyn til diagnosen, mestring av dagliglivets utfordringer og aktuelle hjelpemidler. o Tilbud skal også oppfylle kriteriene i definisjonen på rehabilitering. Særlig viktig er her fokus på den biopsykososiale modellen som ligger til grunn for definisjonen. Målsettingene skal ikke kun dreie seg om kroppsfunksjoner men også aktivitet og delta deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet. o Tilbudet skal bestå av daglig, individuell oppfølging i tillegg til gruppeaktiviteter. Det bør tilstrebes å samle flere med samme diagnose eller tilsvarende utfordringsbilde, for å fremme erfaringsutveksling. o Fysisk aktivitet og funksjonsfremmende trening er en integrert del av rehabiliteringen. Aktivitetene har til hensikt å bedre den enkeltes funksjonsnivå o For brukere med nedsatt funksjonsevne skal ADL og PADL-trening (personlig stell, påkledning, forflytning og måltider) være en del av rehabiliteringen. o Arbeidet foregår store deler av dagen/døgnet fram til utskrivning. o Det bør følges eksisterende norske eller europeiske retningslinjer innenfor de enkelte fagfelt. o Spesifikke innholdskomponenter: ADL-trening fra dag 1 i forbindelse med stell, daglig. Oftest med pleietjenesten, men også evt med ergoterapeut. Proteseforberedende trening med fysioterapeut, daglig. Når protese levert: trening med protese (individuell). Virkedager. Egentrening i helgene. Individuell trening 1 time (eller 0,5 time x Innfasing av rehabilitering i godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg 17

24 2) hver virkedag. Egentreningsprogram i helgene, evt med tilrettelegging ved pleietjenesten. Ergoterapeut i begynnelsen, hjelpemidler. Tilpasse og lære å manøvrere rullestol. Forflytningstrening. Når protese levert trene i dagligdagse aktiviteter, individuelt. Daglig, virkedager Klinisk ernæringsfysiolog med jevne mellomrom. Minst to ganger med individuelle samtaler ila oppholdet. Kanskje 3-4 ganger hvis behov. Sosionom: stønader, bistand til vurderinger knyttet til bosted. Evt sorgbearbeiding, støttesamtaler. Samme dosering som klinisk ernæringsfysiolog, ved behov litt oftere. Psykolog eller tilsvarende regelmessig støtte hvis ikke andre i teamet har psykologisk/kognitiv kompetanse og kan dekke dette behovet. Skal være aktivt involvert i rehabiliteringen. Avtale med likeperson/brukerorganisasjon for møter. o Pasientopplæring er integrert i den individuelle oppfølgingen. Gruppeaktiviteter og gruppeundervisning kan etableres i tillegg hvis hensiktsmessig. o "Uterehabilitering" må være integrert i rehabiliteringsoppholdet. Viser hvor krevende det er å gå på forskjellige underlag/ulendt terreng osv. Hvordan er det for eksempel å gå på grus og gress. o Denne rehabiliteringsformen er ikke spesielt utstyrskrevende. Gode treningsarealer med benk, gangbane, evt terapitrapp, og et godt uteområde. Interimprotese (legg/lår) anbefales. Samhandling o Det skal i plan beskrives hvordan primærhelsetjeneste/primærlege involveres i videre oppfølging av pasienten. Det må ved behov også legges til rette for god samhandling med primærhelsetjenesten underveis i oppholdet. Hjemmebesøk/hjemmerehabilitering gjennomføres, hvis mulig. Alternativt telemedisinsk samhandling. o Rehabiliteringsenheten må gi brukeren en individuell oppfølgingsplan ved utreise. Planen bør gå over 4-6 uker etter utskrivning og må være individuelt tilpasset. o Etter endt rehabiliteringsopphold må det sendes en epikrise til fastlege og nevrolog med oppsummering om oppnådde mål og plan videre. Forslag til oppgavefordeling må være beskrevet. Risikofaktorer ved innfasing i godkjenningsordningen Kompetanseflukt o Lite fagmiljø. Dersom volum i virksomhet som godkjennes i godkjenningsordningen får pasienter av et visst volum, vil det kunne være en viss risiko for kompetanseflukt. Faren for overbehandling o Lav fare for overbehandling dersom man avgrenser tilbudet til nyamputerte. Innfasing av rehabilitering i godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg 18

25 Innfasing av rehabilitering i godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg Utgitt [Dato] Bestillingsnummer [BESTILLINGSNR] Utgitt av Helsedirektoratet Postadresse Pb. 220 Skøyen 0213 Oslo Besøksadresse Universitetsgata 2, Oslo Telefon E-post: postmottak@helsedir.no Forsidefoto Krediteres Design Itera as Innfasing av rehabilitering i godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg 19