VEDLEGG 3. KOMMUNEPLAN Planforslag til offentlig ettersyn ROS-ANALYSE

Transkript

1 VEDLEGG 3 KOMMUNEPLAN Planforslag til offentlig ettersyn ROS-ANALYSE Januar 2019

2 2

3 Innhold 1 Innledning Om lovgrunnlaget Regelverk etter plan- og bygningsloven Forurensningslovverk Brann- og eksplosjonsvernloven, storulykkeforskriften, m.fl Metode Vurdering av sannsynlighet Vurdering av konsekvenser Vurdering av usikkerhet Identifisere tiltak for å redusere risiko og sårbarhet Beskrivelse av risikoforhold Elveflom Urbanflom og overvann Kvikkleireskred Forurenset grunn Ulykker Kjeller Mulige uønskede hendelser Flom Grunnforhold Ulykker Oppsummering: Oppfølging av ROS-analysen i planforslaget Oppdatering av generelle bestemmelser Hensynssoner og bestemmelser til disse

4 4

5 1 Innledning Denne ROS-analysen svarer på planprogrammet for kommuneplanarbeidets punkt 4.1.8: Utredning: Det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyseprosess, basert på eksisterende analyse, i tråd med ny veileder fra DSB. Risiko- og sårbarhet for kommuneplanen som helhet beskrives i kommuneplandokumentet Kommuneplanens arealdel fastsetter rammer for utbygging og vern. Den er kommunens overordnede arealplan, som inneholder en kategorisering av alle arealene i kommunen i ulike arealformål og felt i tråd med plan- og bygningsloven (pbl.). I kommuneplanen fastsettes det bestemmelser som gir føringer for hvilke hensyn som skal tas på det enkelte areal, forbud mot visse tiltak, samt ulike vilkår for bruk. Disse bestemmelsene gis som generelle bestemmelser som gjelder overalt, og spesifikke bestemmelser for det enkelte arealformål og felt. Kommunene har et stort ansvar for å ivareta samfunnssikkerhet. Samfunnssikkerhet kan oppnås med ulike virkemidler. Skedsmo kommune rullerer nå sin kommuneplan, og kommuneplanen har virkemidler for å ivareta samfunnssikkerhet gjennom bestemmelser, arealformål og hensynssoner i tråd med pbl, samt gjennom gjennomføring av ROS-analyse. ROS-analysen er gjennomført i tråd med DSBs siste veileder «Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging». I denne prosessen analyseres mulige uønskede hendelser, og avbøtende tiltak i form av hensynssoner og bestemmelser fastsettes. I det nye kommuneplanforslaget legges det i svært liten grad inn nye utbyggingsområder. Denne analysen inneholder ikke vurderinger spesifikt av nye enkeltområder. Vi har gjennom analysen ønsket å foreta en kvalitetssikring og oppjustering av tidligere kommuneplaners håndtering av risiko og sårbarhet, og har derfor foretatt en full gjennomgang av hensynssoner og bestemmelser tilknyttet risiko og sårbarhet. Gjennom workshop med fagfolk innen ulike fagområder er mulige uønskede hendelser identifisert. Fagfolk har bistått med å kvalitetssikre avgrensninger av soner og ordlyd i bestemmelser som skal hindre at uønskede hendelser oppstår, eller redusere konsekvensene av dem. Mens overordnet kommune-ros også tar for seg hendelser og samfunnsrisiko som krever krisehåndtering og beredskap, begrenser ROS-analyse i kommuneplanens arealdel seg til å ta for seg arealmessige begrensninger for bruk og tiltak som kan håndteres gjennom kommuneplankart og bestemmelser hjemlet i pbl Kap. 6 redegjør for de bestemmelser som er tatt inn i kommuneplanen som en oppfølging av ROSanalysen. Rådmannen mener at vi nå har et gjennomarbeidet og grundig grunnlag for å ivareta samfunnssikkerhet gjennom kommuneplanen. 5

6 2 Om lovgrunnlaget 2.1 Regelverk etter plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven (pbl.) stiller krav om at det skal gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser. Målet er å avdekke risiko så tidlig som mulig i planprosessen for å kunne styre arealbruken. Bestemmelsene i pbl. som er mest aktuelle i tilknytning til risiko og sårbarhet er 3-1, 4-3, 11-8 og 12-6, samt Potensielle farer skal avdekkes ved kommuneplanen, mens reguleringsplannivå gjøres grundige utredninger og reell fare avklares (herunder sikkerhetskravene i Byggteknisk forskrift - TEK). I byggesak må utbygger dokumentere at utbygging er sikker. Pbl. 3-1 tar for seg oppgaver og hensyn i planlegging etter loven. Etter bestemmelsens første ledd bokstav h skal planer etter loven bl.a. «fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.» Hensikten med bestemmelsen er å unngå utbygging i områder særlig utsatt for flom, ras, skred, radonstråling, akutt forurensning mv. Forarbeidene til loven, Ot.prp. nr. 32 ( ) side , sier bl.a. følgende om bestemmelsen: «Samfunnssikkerhet har blitt en stadig viktigere oppgave, og planleggingen må ta denne oppgaven alvorlig. ( ) Oppgaven i planleggingen består både i å forebygge risiko for skade og tap av liv, helse, miljø og viktig infrastruktur, forebygge rusproblemer og kriminalitet, og ha en beredskap for ulykkessituasjoner mv. Dels dreier dette seg om god fysisk planlegging, for å unngå at det skjer utbygging i områder som er særlig utsatt for flom, ras, skred, radonstråling, akutt forurensning og så videre. Dels dreier det seg om forebyggende sosialt arbeid (...) Dette innebærer at planleggingen og utbyggingen etter loven skal bidra til den enkeltes trygghet for liv, helse og eiendom. Utfordringen er også å sikre samfunnets evne til å fungere teknisk, økonomisk og institusjonelt, og hindre utvikling som truer viktige forutsetninger for dette.» Etter 4-2 andre ledd, er kommuneplanen omfattes av et særskilt krav til konsekvensutredning. Risiko- og sårbarhetsanalysen vil som hovedregel inngå som en del av de utredninger som skal gjennomføres i denne sammenhengen. ROS-analysen er en del av konsekvensvurderingen av kommuneplanens arealdel. Lovens 4-3 «Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse», stiller følgende krav til risikoanalyser og hvordan disse skal anvendes: «Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade eller tap.» Av 11-8 følger hvilke hensynssoner som kan markeres i kommuneplanens arealdel. Videre følger hvilke bestemmelser som kan gis i tilknytning til de ulike hensynssonene og føringer for retningslinjer. Bestemmelsene gir rettslig bindende begrensninger på bruken av arealet ut fra hensynet som skal ivaretas, mens retningslinjene skal bidra til å gi et mer helhetlig grunnlag for avveining som vedkommende myndighet skal foreta, jf. Ot.prp. nr. 32 ( ) side 218. Etter 12-6 skal hensynssonene fastsatt i kommuneplanen legges til grunn for utarbeiding av reguleringsplan. Etter 12-7 gir tilsvarende rammer for bestemmelser til arealformål og hensynssoner for reguleringsplaner. 6

7 Når det gjelder byggesaker, stiller lovens kapittel 28 også spesifikke krav til byggetomta og ubebygde areal. Bestemmelsen i 28-1 gjelder krav til byggetomtas egenskaper, ved at den i seg selv må fremby tilstrekkelig sikkerhet mot fare og vesentlig ulemper som kan følge av natur- eller miljøforholdene på stedet. Kravene i bestemmelsen gjelder kun for byggegrunn, og ikke for arealer som skal brukes til annet formål. Forhold som har sitt opphav utenfor selve byggetomta skal også vurderes. Kravene gjelder både under bygging og i levetiden til det enkelte tiltaket lyder: «Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak. For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal.» Kravene i 28-1 gjelder selv om tomta er regulert til bebyggelse. Det er tiltakshaver som må fremskaffe dokumentasjon på at eiendommen er tilstrekkelig sikker Byggteknisk forskrift - TEK 17 Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift TEK17) trekker opp grensen for det minimum av egenskaper et byggverk må ha for å kunne oppføres lovlig. Forskriftens kapittel 7 omhandler krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger, herunder flom, storflom og skred. Sikkerhetskravene er førende for plan, og kravene må legges til grunn for risiko- og sårbarhetsanalyser. Kjente farer skal synliggjøres og tas hensyn til i kommunens arealplanlegging. Klimaendringer kan føre til hyppigere hendelser av flom og skred, og at de blir mer ekstreme. Ny kunnskap om potensielle fareområder og effekten av klimaendringer, kan føre til at områder som tidligere har vært ansett som tilstrekkelig sikre for bebyggelse, ikke lenger innfrir kravene som sikkerhet. (Kilde: VTEK-17). Etter 7-1 skal byggverk plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger. Videre følger at tiltak skal prosjekteres og utføres slik at byggverk, byggegrunn og tilstøtende terreng ikke utsettes for fare for skade eller vesentlig ulempe som følge av tiltaket. 7-2 og 7-3 omhandler sikkerhet mot flom og skred. Kravene er nivådelte, der høyeste nivå er byggeforbud for byggverk hvor konsekvensen av flom eller skred, inkl. sekundærvirkninger av skred, er særlig stor i flomutsatte eller skredfarlige områder. Bestemmelsene fastsetter videre sikkerhetsklasser for flom og skred, basert på konsekvens og størst nominell årlig sannsynlighet. For områder med fare for kvikkleireskred, men i praksis vil det være umulig å angi fare for kvikkleireskred. Sikkerhetsnivå for en faresone for kvikkleireskred fastsettes med annen utregning. Forskriftens kapittel 13 har regler knyttet til miljø og helse, herunder strålingsmiljø. Det er ikke krav på kommuneplannivå at krav til TEK skal oppfylles. 2.2 Forurensningslovverk Forurensningsloven skal sikre det ytre miljø mot forurensning, samtidig som den skal bidra til å redusere eksisterende forurensning. Videre skal den redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Loven skal sikre forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. I plansammenheng er forskrift om begrensning av forurensning, kap. 2, opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider, særlig viktig. Reglene har til formål å sikre at områder med forurenset grunn ikke skal medføre uakseptabel helse- og miljørisiko i omgivelsene. Forskriften retter 7

8 seg mot terrenginngrep i forurenset grunn, men også der det kan være grunn til å tro at det finnes forurensing i grunnen. Tiltakshaver er pliktsubjekt etter forskriften. I forskriften defineres forurenset grunn, og det oppgis normverdier og akseptkriterier som ikke skal overskrides ved ulike typer arealbruk. Videre gir forurensningsregelverket bestemmelser om undersøkelser i flere omganger, samt krav til tiltak når det finnes forurenset grunn. Forurensningens omfang, betydning, samt tiltak for å rydde opp eller sikre at forurensning ikke overskrider fastsatte akseptkriterier, skal dokumenteres gjennom en tiltaksplan. Regelverket beskriver også kommunens ansvar som godkjenningsmyndighet, myndighet for tilsyn og kontroll og krav til rapportering til Miljødirektoratet. Plan- og bygningsloven gir hjemmel for å fastsette bestemmelser til kommuneplanen om kommunens saksbehandling rundt forurenset grunn, som supplement til forurensningsregelverket. Denne muligheten er benyttet, se oppsummering av bestemmelser i kap Brann- og eksplosjonsvernloven, storulykkeforskriften, m.fl. Brann- og eksplosjonsvernloven har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot brann og eksplosjon, mot ulykker med farlig stoff og andre akutte ulykker, samt uønskede tilsiktede hendelser. Storulykkeforskriften, som hjemles bl.a. i loven, og er viktig i vår sammenheng. Forskriften har som formål å forebygge storulykker der farlige kjemikalier inngår og å begrense konsekvensene slike ulykker kan få for mennesker, miljø og materielle verdier. Forskriften gjelder for storulykkebedrifter, dvs. ethvert privat eller offentlig foretak der farlige kjemikalier forekommer, og der mengden kjemikalier er lik eller større enn grenseverdiene i vedlegg 1 eller del 2. (Kilde: Veiledning til storulykkeforskriften, DSB, 2016). Forskriften gjelder ikke for radioaktive stoffer eller andre kilder til ioniserende stråling. Disse reguleres av lov om strålevern og bruk av stråling (strålevernloven) med strålevernsforskriften, samt av forurensningslovens bestemmelser om radioaktiv forurensning, med tilhørende forskrift av 1. nov Atomreaktorvirksomheten på Kjeller reguleres av dette lovverket, samt av atomenergiloven av Storulykkevirksomheter skal sørge for at virksomheten gjennom systematisk arbeid treffer alle nødvendige tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker for mennesker, miljø og materielle verdier. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Arbeidstilsynet, Miljødirektoratet, er blant myndigheter som fører tilsyn etter forskriften. Forsvaret er unntatt en del av bestemmelsene i brann- og eksplosjonsvernloven. Det følger av Veileder for Forsvarets arealbrukinteresser i arealplanlegger, utgitt av Forsvarsbygg, pkt 4.6, at Forsvaret i utgangspunktet vil forsøke å oppfylle krav som er satt i regelverket, herunder forskrift om håndtering av farlig stoff. 8

9 3 Metode Hensikten med ROS-analysen har vært å gjennomgå risikoforhold der avsettelse av hensynssoner med bestemmelser kan bidra til å redusere risikoen for uønskede hendelser. Det er i svært liten grad tatt inn nye utbyggingsområder i denne kommuneplanrulleringen. ROS-analysen er derfor ikke knyttet opp mot utredning av nye utbyggingsområder, men mot en gjennomgang, kvalitetssikring og oppdatering av de bestemmelser og hensynssoner som ligger i gjeldende kommuneplan, for å utnytte kommuneplanverktøyet optimalt for å ivareta samfunnssikkerhet. I ROS-analysen er DSBs veileder «Samfunnssikkerhet i kommunens planlegging», utgitt 2017, fulgt. I kap. 4 gjøres en gjennomgang av de viktigste risikoforholdene i Skedsmo kommune. Risikoforhold som kan håndteres gjennom kommuneplanens arealdel er avgrenset til temaene flom og overvann, grunnforhold og storulykker. Områdene som er utsatt for slik samfunnsrisiko beskrives, egenskaper ved risiko beskrives, og det vises på kart den antatte geografiske utbredelsen av risikotemaene. Figur 1 Trinnene i en ROS-analyse Det ble avholdt workshop med fagfolk hvor mulige uønskede hendelser ble vurdert, herunder sannsynlighet, sårbarhet og konsekvens. I kap. 5 er det redegjort for deltakelsen i workshopen. Registreringsskjema for hendelser som ligger som vedlegg i DSBs veileder ble brukt. 3.1 Vurdering av sannsynlighet Gjennom utfylling av registreringsskjema ble sannsynlighet for at en hendelse skulle oppstå vurdert, og konsekvensen hendelsen ble vurdert. Sannsynlighetskategoriene som ble benyttet er hentet fra DSBs veileder for overordnet ROS. 9

10 Tabell 1 Kategorisering av sannsynlighet (Kilde: Veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen, DSB For noen hendelser er hendelseskjede illustrert. Fylling av masser på ravinekant Mindre ras utløses Jordbruksområdet blir utilgjengelig for landbruksvirksomhet Utglidning av masser Del av jordbruksområdet rasser ut, inkludert del av vei. Figur 2 Hendelseskjede, eks. kvikkleireskred 3.2 Vurdering av konsekvenser Inndelingen av konsekvenskategorier er gjort i samsvar med Veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen, DSB. Konsekvenser blir delt inn i tre kategorier: Liv og helse, Stabilitet, og materielle verdier. For alle tre underkategorier er en fem-delt skala benyttet, denne oppsummerer seg slik: For kategorien Liv og helse vurderes konsekvenser av uønskede hendelser i form av tap av liv samt skader og sykdom. De fem konsekvensklassene defineres slik: 10

11 Figur 3 Konsekvensmatrise for liv og helse For kategorien stabilitet vurderes den uønskede hendelsens konsekvens for stabilitet i dekningen av grunnleggende samfunnsbehov. Hendelser kan føre til at strømnettet faller ut over lengre tid, eller at viktige veier raser ut. Det kan igjen føre til hindret fremkommelighet både for redningsmannskap og innbyggere. De fem konsekvensklassene defineres slik: Figur 4 Konsekvenstabell for stabilitet For kategorien materielle verdier vurderes den uønskede hendelsens konsekvens for økonomiske tap knyttet til skade på eiendom, håndtering og gjenoppbygging. De fem konsekvensklassene defineres slik: Figur 5 Konsekvenstabell for materielle verdier 3.3 Vurdering av usikkerhet Usikkerheten vurderes som høy dersom en eller flere av de følgende betingelser er oppfylt: Relevante data og erfaringer er utilgjengelige eller upålitelige Hendelsen/fenomenet som analyseres er for dårlig forstått Det er manglende enighet blant ekspertene som deltar i vurderingen. I motsatt fall vurderes usikkerheten som lav. 11

12 3.4 Identifisere tiltak for å redusere risiko og sårbarhet I workshopen ble det pekt på mulige risikoreduserende tiltak. Dette var både tiltak som skal redusere sannsynligheten for at en hendelse inntreffer gjennom etablering av barrierer, samt tiltak som skal redusere konsekvensen av hendelsen dersom den likevel oppstår. Også her er det aktuelt å legge inn konsekvensreduserende barrierer. I kommuneplanens forstand vil en hensynssone med tilhørende bestemmelse kunne utgjøre et tiltak som reduserer sannsynligheten for at en hendelse skjer, f.eks. ved å hindre at det kan bygges innenfor en sone, eller å sette viktige vilkår for å bygge. Bestemmelser og avsetting av soner utgjør altså risikoreduserende tiltak. I etterkant av workshopen har kommunens planavdeling bearbeidet de faglige anbefalingene for risikoreduserende tiltak til bestemmelser etter plan- og bygningsloven. Ordlyd i bestemmelser er gjennomgått av jurist. Utkast til ROS-analyse har vært oversendt deltagerne på workshopen til uttalelse, og foreliggende dokument utgjør opprettet og omforent rapport. Noen av hendelsene er illustrert ved et sløyfediagram som vist under. Figur 6 Sløyfediagram, modell for ROS-vurdering i et planområde Tilslutt er det gitt en samlet oversikt over alle risikoreduserende tiltak i form av hensynssoner med bestemmelser, samt generelle bestemmelse, som er tatt inn på kommuneplanforslagets arealkart og bestemmelser. 12

13 4 Beskrivelse av risikoforhold I Skedsmo kommune bor et stort antall mennesker på et relativt lite areal, sett i norsk målestokk. Grunnen i kommune består for det meste av løsmasser med marine avsetninger, som innebærer at det kan forekomme risiko for kvikkleireskred. I tillegg renner vassdrag fra høyfjellet gjennom kommunen, som gjør det flomutsatt. Kommunen opplever stort byggepress. Det store byggepresset i kommunen kan bla. føre til bygging på grunn som kan være forurenset. Forurensningen kan bl.a. komme fra tidligere industrivirksomhet eller deponier. Bygging her kan uten tiltak føre til fare for spredning av miljøgifter. Det er også særlig viktig å få kartlagt storulykke bedrifter i tettbygde strøk. I det følgende gis en kort omtale av følgende temaer: Elveflom Overvann/urban flom Kvikleireskred Jordskred/flomskred Forurensning Storulykkevirksomheter Til slutt gis en kort redegjørelse vedrørende avvikling av forsvarets leir på Kjeller med flyplass. 4.1 Elveflom Det er tre vassdrag som påvirker flomsituasjonen i Skedsmo. Glomma, som har sitt utspring i høyfjellet, og Nitelva, som har sitt utspring i Nordmarka, samt Leira som har sitt utspring i Romeriksåsene. Glomma er mest dominert av snøsmelteflommer om våren. Flom i Glomma påvirker Øyeren og Nitelva. Flom i Nitelva påvirkes først og fremst av snøsmelting og vannstanden i Øyeren, som følge av vannstanden i Glomma. Dersom det også kommer regn under snøsmelting, vil flommen bli spesielt stor. Flom i Leira oppstår som regel av mye nedbør. Mens flom i Glomma og Nitelva kan forutsies flere dager på forhånd, kan en flomsituasjon i Leira oppstå i løpet av timer, særlig dersom det kommer mye nedbør samtidig med snøsmelting. Med de nye forespeilede klimaendringene har NVE og Norsk Klimaservicesenter estimert at det kan bli hyppigere flommer, basert på endring av nedbør og temperatur. I mindre vassdrag, og elver, som Leira og Sagelva, er de største flommene forårsaket av mye nedbør om våren og høsten. Flomskader kan bli store både på bebyggelse, infrastruktur og jordbruksområder, i Lillestrøm ved flom i Glomma og Nitelva, og ved Leirsund ved flom i Leira. Oversvømmelser skaper i tillegg problemer for fremkommelighet på vegnettet. Skadepotensialet er spesielt stort når elver og bekker går gjennom tettsteder og byggefelt. Elver og bekker i tettbygde strøk er ofte påvirket. NVE har gjennom flomsonekartlegging i Glomma, Øyeren, Nitelva, Leira og Vorma, rapport 83, 2016, oppdatert sine flommodeller. 20-årsflom, 200-årsflom og 1000-årsflom er modellert. Allerede ved en 20-årsflom vil en del bebyggelse langs Leira være flomutsatt. Bebyggelsen ved Leirsund er flomutsatt ved en 50-års flom. Heving av flomvollene ved Leirsund er igangsatt, for at denne skal holde unna en 100-års flom. Bak flomverkene mot Nitelva vil det i Lillestrøm være store områder med tett bebyggelse, der vannstanden ved en 200-årsflom er høyere enn terrenget. Tidligere kommuneplan baserte seg på flomsoner modellert av NVE i Den nye modelleringen som er gjennomført i 2016 har gitt endret vannstand for ulike flomsoner. Tabellen under viser dette: 13

14 Tabell 2 Vannstand, endret etter modellering i årsflom 200-årsflom Nitelva 103,4 103,7 105,3 105,9 (Lillestrøm Leira (Leirsund) 105,9 106,8 106,8 107,4 Figur 7 Veibru ved Leirsund under flommen i Foto: NVE Figur 8 Flom i Lillestrøm i

15 4.2 Urbanflom og overvann Klimaprofil Oslo og Akershus 2017, utgitt av Norsk klimaservicesenter, gir informasjon om forventet klimautvikling. Årsnedbøren i Oslo og Akershus er beregnet til å øke med 15 %. Det er forventet at episoder med kraftig nedbør øker vesentlig både i intensitet og hyppighet i alle årstider, men størst økning er sannsynlig vinter og vår. Samtidig vil det sannsynligvis bli en reduksjon i snømengder og antall dager med snø. Dette vil sannsynligvis føre til gradvis mindre snøsmelteflommer, mens regnflommer i lavlandet vil bli hyppigere og større. Antall døgn med kraftig nedbør forventes å øke med ca 20 %. Størst økning i intensitet er forventet i vintermånedene. Intens nedbør i tettbygde strøk kan føre til flommer og store ødeleggelser. Spesielt vil mindre bekker og elver kunne finne nye flomveier, og ras vil kunne utløses. Områdene rundt Sagelva kan være spesielt utsatt for denne type flom, men også Lillestrøm. Skadepotensialet kan være stort. En høy prosent harde flater gir dårligere muligheter for infiltrasjon, som gjør at vannet renner videre på overflaten og renner inn i kjellere og annen infrastruktur. Vannet renner raskt videre ut i vassdrag der vannstanden stiger raskt. Det forventes at episoder med slik nedbør vil øke i hyppighet og intensitet, og det anbefales et klimapåslag på minst 40 % på regnskyll med varighet under 3 timer. Utfordringene med overvann ventes å bli større i fremtiden enn i dag. Figur 9 Styrtregnflom i Utvik i Sogn og fjordane Kvikkleireskred Skedsmo kommune har relativt flatt terreng, med ravinedaler. Løsmassene er dominert av leire, grus, sand og silt avsatt i slutten av siste istid. Ved siste istid stod iskanten ved det som i dag er høydedraget ved Skedsmokorset, omtrent opp til 210 moh (marin grense). Kvikkleire kommer av leire avsatt i sjøvatn. Saltet i sjøvatnet binder leirpartiklene sammen med elektriske ladninger og danner en korthusstruktur som inneslutter vann. Landhevingen etter siste 15

16 istid har ført til at leiravsetningene nå ligger over havnivå. Under gitte forhold kan saltet i leiravsetningene bli vasket ut, og bindingene mellom partiklene blir svekket, og vi får dannet kvikkleire. Kvikkleira er i utgangspunktet fast, men blir leira overbelastet kan strukturen klappe sammen, og leirpartiklene vil flyte i frigjort vann. Resultatet blir et kvikkleireskred. Kvikkleireskred kan forplante seg raskt bakover og berøre store områder. Hovedårsaker til at kvikkleire blir overbelastet og kvikkleireskred blir utløst, er for det første naturlige årsaker som graving fra bekker og elver (erosjon) og menneskeskapte tiltak som utgravinger i bunnen av skråninger, utfylling på topp av skråninger og andre terrengbelastninger som kan forverre stabiliteten. I område for bebyggelse vil kvikkleireskred gi stor fare for tap av menneskeliv og store materielle verdier. Skader kan oppstå både i områder som glir ut og i områder som blir oversvømt av skredmasser. (Kilde: NVE) Det er hittil ingen registrerte større kvikkleireskred i Skedsmo kommune, men faren er reell. NVE har kartlagt kvikkleiresoner med potensiell fare for store kvikkleireskred. Dette er en grov kartlegging basert på kvartærgeologiske kart (løsmassekart) og enkle grunnundersøkelser som spesielt fokuserer på områder med marine leiravsetninger og terrengforhold (høyde større enn 10 m og helling større enn 1:15). De kartlagte kvikkleiresonene er områder der man må vise ekstra forsiktighet mot fare for kvikkleireskred, og det bør utføres detaljerte undersøkelser av skredfaren før det åpnes for nye tiltak i sonen. I 2001 startet NVE "Program for økt sikkerhet mot kvikkleireskred" i samarbeid med NGI, NGU og aktuelle kommuner. Dette programmet klassifiserte alle de kartlagte sonene med en faregrad og en konsekvensklasse, samt produktet av disse; risikoklasse. Under dette arbeidet ble alle faresonene befart for kontroll av erosjonsforhold, ras/glidninger og terrenginngrep, men det ble ikke utført nye grunnundersøkelser. Som en del av programmet leverte NGI rapporten "Evaluering av risiko for kvikkleireskred i Skedsmo kommune" i Her er det 2 soner, Kjellerholen og Skjetten, som har kommet i nest høyeste risikoklasse (ingen i høyeste). NGI anbefalte supplerende undersøkelser for disse to sonene, da evalueringen ofte er basert på lite informasjon om grunnforholdene. NGI utførte supplerende undersøkelser for Skjetten i 2015, hvor faregrad, konsekvens og risikoklasser ble beholdt som før. Sonens utbredelse ble ikke revidert, men det antydes at sonen kunne vært utvidet i et område mot vest. Ellers i rapporten fra 2005 bemerkes det at det ligger kvikkleiresoner nærmest kontinuerlig langs elva Leira oppstrøms Leirsund, og at en eventuell utglidning i en av disse sonene kan demme opp Leira med påfølgende gjennombrudd av vannmasser. De kartlagte sonene er vist i figur 10 og listet med fare-, konsekvens- og risikoklasse i tabell 3. 16

17 Figur 10 Kartlagte kvikkleiresoner i Skedsmo kommune, her vist etter skredrisikoklasse. Kilde: NVE atlas Tabell 3 Tabell over kvikkleiresoner i Skedsmo kommune, med fare-, konsekvens- og risikoklasse. Sone Enger ligger dels i Skedsmo kommune, dels i Sørum kommune. ID Faresone Skredfareklasse Skredkonsekvensklasse Skredrisikoklasse 86 Skarud 2 (middels) 1 - mindre alvorlig Skolsegg 2 (middels) 1 (mindre alvorlig) Høgtveit 1 (lav) 2 (alvorlig) Vøyen 2 (middels) 2 (alvorlig) Kråkerud 1 (lav) 3 (meget alvorlig) Kjellerholen 2 (middels) 3 (meget alvorlig) 4 17

18 341 Hvam 1 (lav) 3 (meget alvorlig) Slogum 2 (middels) 2 (alvorlig) Skjetten 2 (middels) 3 (meget alvorlig) 4 59 Enger 1 (lav) 3 (meget alvorlig) 3 Figur 11 Kvikkleireskred i Sørum i 2016 der tre mennesker omkom Det er viktig å merke seg at NVE sin kartlegging ikke inkluderer utløpsområder for skredmasser eller mindre soner der det også kan gå skred (kartleggingen tar ikke for seg kvikkleirelommer mindre enn 10 dekar). Dette betyr at i alle områder med marine avsetninger må en undersøke mulige forekomster av skredfarlig kvikkleire, også utenfor sonene avdekt i NVE sin kartlegging, da disse sonene ikke avkrefter mulig skredfare utenfor sonene. Figur 12 viser marine avsetninger i Skedsmo. 18

19 Figur 12 Løsmassekart over Skedsmo kommune. Lyseblå og mørkeblå områder viser marine avsetninger. Kilde: NGU. I tillegg til kvikkleireskred, kan det forekomme jord- og flomskred. Flom- og jordskred kan skade både infrastruktur og mennesker. Jord- og flomskred er raske og flomlignende skred av vannmettede løsmasser i bratte skråninger og elveløp. Flom- og jordskred skjer oftest ved helling over 30 grader. Skredene begrenses til den enkelte skråning/ravinedal (i motsetning til kvikkleireskred). Et jordras fjerner vanligvis alle løse steiner, jord og vegetasjon i sin vei og etterlater et langt smalt arr og en opphoping av materiale ved foten av skråningen. Mange små jordskred kan gå upåaktet hen i skogen, der det ikke påvirker menneskelig aktivitet. I følge Klimaprofil Oslo og Akershus, utarbeidet av Norsk klimaservicesenter januar 2017, forventes episoder med mye nedbør både i intensitet og hyppighet til å øke, som igjen medfører økt fare for jord- og flomskred. Økt erosjon som følge av kraftig nedbør og økt flom i elver og bekker kan utløse flere kvikkleireskred. 19

20 4.4 Forurenset grunn Kommunen har tidligere hatt endel industri og andre virksomheter som har og kan ha medført forurensning i grunnen. Kart fra viser at det finnes mange slike lokaliteter i Skedsmo, ikke minst i områder som er i transformasjon til annen arealbruk, f.eks. bolig og kontorformål. På sentrale områder rundt Lillestrøm stasjon ble det tidligere drevet industri som medførte forurensning, bla. Televerkets impregneringsverksted og NSB impregneringsverk, som begge bl.a. drev med kreosotimpregnering. På gamle Strømmen verksted finnes forurensning i grunnen som anses som alvorlig og krever strenge oppfølgingstiltak. Figur 13 Kartet er et utsnitt fra miljøstatus.no og viser kjente forekomster av forurenset grunn i Skedsmo I tidligere tider var ikke samme fokus på forurensning og avfalls skadevirkninger på helse og miljø som i dag. Avfall ble enten lagt i store felles deponier, og det var ikke uvanlig å kaste avfall på egen tomt eller i nærheten. I 2009 ble det forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall og flere andre typer avfall, og siden dette har andelen avfall som gjenvinnes økt, og andel som deponeres blitt redusert. I Skedsmo finnes det flere gamle avfallsdeponier som nå er avsluttet og overdekket, men disse kan fortsatt skape utfordringer i flere år etter avslutning. Forurenset grunn kan på sikt representere en helserisiko dersom den ikke håndteres på riktig måte. Forurensningsregelverket har bestemmelser som må følges i plan- og byggesaksbehandlingen. Kap. 2.2 har en kort beskrivelse av regelverket. I kap kap beskrives mulige uønskede hendelser som kan oppstå, og avbøtende tiltak for å hindre skadevirkninger beskrives. 20

21 Figur 14 Kommunen har foruten de nasjonale dataene også egne data over områder med forurenset grunn og tidligere avfallsdeponier. I områder markert med blått finnes det mer dokumentasjon om forurensningens innhold. Kilde: Temakart, Ulykker I Skedsmo finnes det flere virksomheter der det i teorien kan oppstå ulykker, eksplosjoner eller branner som følge av produksjon eller lagring av kjemiske eller radioaktive stoffer eller eksplosiver. Sannsynligheten for at slike ulykker skal skje er svært liten, da virksomhetene er sikret gjennom et omfattende sikkerhetsregelverk. Dynea næringspark på Nesa sør, samler flere industrivirksomheter, mindre leietakere og underleverandører, og det produseres et vidt spekter av produkter, bl.a. til trebearbeidende industri, bilindustri og andre industrielle applikasjoner. På området lagres formalin, metanol, LNG, brennbare løsemidler og fenol. Stoffene er giftige for mennesker og/eller brannfarlige. I kap er en mulig uønsket hendelse til næringsparken beskrevet, med tilhørende oppfølgingspunkter innenfor kommuneplanens mulighetsrom. Institutt for energiteknikk (IFE) har sin atomreaktor på Kjeller. IFE benytter atomreaktoren til gjennomføring av ulike forskningsprogrammer, innen bl.a. atomsikkerhet, materialteknologi, bioteknologi og medisin. Reaktoren bruker tungtvann som moderator og kjølemedium og lavanriket uran som brensel. Det lagres radioaktivt avfall på Kjeller. Instituttet har konsesjon fra Statens strålevern til utslipp til Nitelva gjennom IFEs spesielle utslippsledning NALFA-ledningen, (Ny Avfallsledning for Lavaktivt Flytende Avfall). Det er satt grenseverdier for utslipp. Denne type virksomheter er underlagt strenge sikkerhetskrav. I kommuneplansammenheng er det naturlig å utforske om det er behov for særlige restriksjoner i et område rundt reaktoren eller lager for atomavfall, gjennom de virkemidler kommuneplanen tilbyr, som er hensynssoner på kart med bestemmelser som forby eller setter vilkår for former for bruk eller byggevirksomhet. 21

22 Kjeller flyplass og Lillestrøm ble utsatt for bombing både av tyske, engelske og amerikanske styrker under 2. verdenskrig. Det antas fortsatt å kunne finnes udetonerte granater fra disse bombeanslagene. Kjeller flyplass er også flyplass for forsvaret samt for småfly. Flyvning med droner utgjør en økende trussel mot flysikkerhet. Videre må det være bevissthet rundt byggeforbudssoner tett inntil flyplasser. 4.6 Kjeller I forbindelse med Stortingets behandling av Langtidsplan for forsvarssektoren, gjorde Stortinget følgende vedtak : Forsvarets leir på Kjeller med flyplass legges ned. Luftforsvaret står overfor omfattende omstillinger, og det er besluttet at Forsvaret skal flytte fra Kjeller, tentativt innen utgangen av Forsvarsbygg har til intensjon å selge eiendommen og tilhørende bygningsmasse på flyplassområdet, i henhold til Statens avhendingsinstruks. Arbeidet med å klargjøre området for avhending er under oppstart. Denne prosessen omhandler blant annet en omfattende rydding og miljøsanering i regi av Forsvarsbygg som største grunneier, og ressurskrevende byutviklings- og planarbeid for Skedsmo kommune som planmyndighet. Området omfatter flystripa på Kjeller, de tilleggende militære områdene og flere virksomheter som i hovedsak er knyttet til luftfart og til flyplassens ca. 100-årige historie. Deler av området utgjør en ubebygd sikkerhetssone rundt flyplassen. I gjeldende kommuneplan er Kjeller flyplass avsatt til militære formål, benevnt MF1 og MF2. Disse feltene utgjør til sammen ca dekar. Skedsmo kommune har utarbeidet prosjektplan for utvikling av Kjeller, som kommunestyret tok til orientering i møte Etter en innledende analysefase, der det skal avklares rammer for hvordan Kjeller kan bli forbilde i en fremtidsrettet, bærekraftig byutvikling, skal det utarbeides kommunedelplan for området, i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. Kommunedelplanen skal, ifølge prosjektplanen, være utarbeidet og vedtatt innen I dette arbeidet vil det bli utarbeidet egen ROS-analyse, som skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål. I fremtidige miljøtekniske- og geotekniske undersøkelser på området er det mange hensyn å ivareta. I følge Forsvarsbyggs innledende miljøkartlegging, datert desember 2017, er det gamle avfallsfyllinger på området, tidligere raviner og bekketraseer er utfylt med ukjent innhold, udetonerte sprenglegemer fra andre verdenskrig, gammel rullebane i impregnert tre, rørledning fra IFE til djupålen i Nitelva (avfallsledning for lavaktivt flytende avfall), med mer. Kommunestyret gjorde vedtak om å utrede muligheten for å etablere et luftfartøyvernsenter på Kjeller (opplevelsessenter for flygende veteranfly), som kan bidra til å sikre den unike flyhistorie vi har i Skedsmo til glede for fremtidige generasjoner. I skrivende stund er det uavklart hvorvidt det skal opprettholdes en rullebane på området, i tillegg til byutvikling på området for øvrig. 22

23 5 Mulige uønskede hendelser Dato avholdt fredag avholdt workshop der fagfolk fra ulike fagområder deltok. I tabellen under er deltakerne nevnt, etat de kommer fra, samt hvilken av de tre gruppene de deltok i. Navn Etat Gruppe Tore Syvert Haga Plan- og bygningsavd. Skedsmo kommune Grunnforhold Nille Staubo Munthe-Kaas Multiconsult Grunnforhold Bjørn Kalsnes NGI Grunnforhold Unni Eidsvig NGI Grunnforhold Randi Skjelle Plan- og bygningsavd. Skedsmo kommune Grunnforhold Jan Erik Bøgeberg Kommunalteknisk avd. Skedsmo kommune Grunnforhold Kristin Dale Selvig Plan- og bygningsavd. Skedsmo kommune Grunnforhold Anders Jørstad Plan- og bygningsavd. Skedsmo kommune Ulykker Audhild Bø Dynea Ulykker Lene Bliland FFI Ulykker Une Sand Forsvarsbygg Ulykker Bjørn Bergersen Forsvarsbygg Ulykker Hilde Bjørkeng NRBR Ulykker Ingvild Hoel Rise NRBR Ulykker Stine Skaug Jensen Plan- og bygningsavd. Skedsmo kommune Ulykker Odd Ivar Hagen Skedsmo kommune Ulykker Erlend Larsen IFE Ulykker Marco Westergren Kommunalteknisk avd. Skedsmo kommune Flom Elisabeth Borge Kommunalteknisk avd. Skedsmo kommune Flom Tonje Lorem Beredskaps avd. Skedsmo kommune Flom Berit Hessel Plan- og bygningsavd. Skedsmo kommune Flom Christine Uhlen Kommunalteknisk avd. Skedsmo kommune Flom Arbeidet ble gjennomført iht. metodikk beskrevet i kap. 3. Basert på diskusjonene under workshopen, har vi identifisert 16 mulige uønskede hendelser. De 16 hendelsene er beskrevet i underkapitlene under, under hhv. flom, grunnforhold og ulykker. I workshopen ble flere hendelser identifisert. I etterarbeidet fant vi at flere av hendelsene overlappet eller var lite relevante for kommunen å jobbe videre med. 5.1 Flom Hendelse: 200-årsflom i Lillestrøm Beskrivelse av hendelsen Vann flommer inn i Lillestrøm og setter kjellere og infrastruktur under vann. Det blir skader på kjellere og utstyr, herunder parkeringskjellere i nye leilighetsbygg. Veier blir midlertidig utilgjengelige, og strømnettet kan bli påvirket. Det er fare for utslipp fra avløpsnettet i flomvannet, og fare for tilbakeslag av kloakk inn i hus. Årsaker Det kan være flere årsaker: Stor snøsmelting i Glommavassdraget, som påvirker vannstanden i Øyeren, påvirker vannstanden i Nitelva mer enn snøsmelting i Nordmarka og Romeriksåsene. Kommer det mye nedbør i tillegg, vil flomsituasjonen bli ytterligere forverret. Eksisterende barrierer 23

24 Lillestrøm er sikret opptil en 100-årsflom med flomvollen og midlertidig mobilt flomvern (vannpølser). Med ytterligere midlertidig flomvern (BigBag sandsekker) er Lillestrøm sikret opptil en 200-årsflom. Ved en hendelse som tilsier flom over en 200-årsflom setter kommunen kriseledelse, og må ha hjelp utenfra. Beredskapsplan flom Lillestrøm utgjør en barriere overfor skadevirkning av flom, med blant annet kontroll og stenging av ventiler i avløpsanleggene. Det er etablert egne pumpestasjoner i selve flomvollen. Manøvreringsreglementet til Glommen- og Laagens Brukseierforening (GLB) brukes ved varslede store flommer. Sårbarhetsvurdering Høy sårbarhet. Forstyrrelser i strømforsyning, vannforsyning og avløpshåndtering. Gjenoppbygging av veier kan ta lang tid. Sannsynlighet A (Svært lav) B (Lav) C (Middels) D (Høy) E (Svært høy) Sannsynligheten er satt til middels og begrunnes med nye beregninger av flomsoner fra NVE, rapport 83/2016, og Klimaprofil for Oslo og Akershus (2017). Etter NVE sine nye flomsonekart, rapport 83/2016, er det utarbeidet flomsoner for 20-, 200- og 1000års for Glomma, Øyeren, Nitelva, Leira og Vorma. Videre er det beregnet vannføringer og vannstander for 5-, 10-, 20-, 50-, 100-, 200-, 500- og 1000års flom, som viser økte flomhøyder i forhold til tidligere. Ifølge Klimaprofil for Oslo og Akershus (2017) forventes varmere og våtere klima i Oslo og Akershus, og at vannføringen vil øke noe, pga økt nedbør. Økt temperatur vil også påvirke vannføringen gjennom året da dette påvirker både snøakkumulasjon, snøsmeltning og fordampning. Det har vært skadeflommer i området i 1966, 1967 og 1995, noe som tilsier at hendelsen har skjedd oftere enn hvert 200 år. Konsekvensvurdering Konsekvenstyper Svært små Små Middels Store Svært store Liv og helse Stabilitet Materielle verdier Konsekvensen er satt til svært stor for liv og helse, stor for stabilitet og for materielle verdier. Siden flommen vil være varslet og det vil ta noen dager før den kommer til Nitelva, så vil kommunen ha fått utført alle sine beredskapsoppgaver i tide, slik at konsekvens for liv og helse vil være redusert. I tillegg finnes det flere veier inn og ut av Lillestrøm. Området er flatt, som reduserer omfanget av ras. Viktige offentlige tjenester kan ta lang tid å gjenoppbygge og istandsette, så ustabiliteten vil være stor. Mange mennesker bor i området, så mange vil bli rammet, slik at konsekvensklassen blir høy. Usikkerhet Lav usikkerhet fordi kunnskapsgrunnlaget er godt. Oppfølging I kommuneplansammenheng er det et viktig tiltak å legge inn hensynssoner for flom i plankartet. I plankartet er det lagt inn 200-årsflomsone. Denne er basert på beregninger gjennomført av NVE i 2016, se NVE rapport 83/2016 Flomsonekart Glomma, Øyeren, Nitelva, Leira og Vorma. Hensynssonen for flom rundt Nitelva er i plankartet avsatt som H320_1. Innenfor H320_1 stilles det krav om tilbakeslagssikring på avløp og vannforsyning, samt krav om bruk av materialer og konstruksjoner som tåler å stå under vann. Det legges ned forbud mot å innrede rom for varig opphold under kote 105,9, som er 200-års flomnivå i Nitelva. Det er også fastsatt plankrav for en del tiltak. 24

25 5.1.2 Hendelse: 200-års flom i Leirsund - Leira Beskrivelse av hendelsen Vann flommer utover ved Leirsund og setter kjellere og 1. etasje for hus uten kjellere, som er bygd på plate direkte på mark, under vann. Det blir skade på kjellere og utstyr. Veier blir midlertidig utilgjengelige, og strømnettet kan bli påvirket. Det er fare for utslipp fra avløpsnettet i flomvannet, og fare for tilbakeslag av kloakk inn i hus. Årsaker Det kan være flere årsaker: Snøsmelting oppstrøms Leirsund kan fører til høy vannstand i Leira, men det er nedbøren som er avgjørende for vannstanden. Leira hever seg meget raskt ved nedbør, og kombinasjon av snøsmelting med nedbør vil forsterke skadepotensialet. Eksisterende barrierer Det er bygget flomvoller langs deler av Leira, der bebyggelsen er spesielt utsatt. Disse sikrer imidlertid ikke lenger Leirsund mot 100-årsflom, som flomvollene var dimensjonert for å håndtere. Beredskapsplan flom Leirsund utgjør barrierer overfor skadevirkning av flom, som blant annet utgjør kontroll og stenging av ventiler i avløpsanleggene. Sårbarhetsvurdering Høy sårbarhet. Forstyrrelser i strømforsyning, vannforsyning, og avløpshåndtering. Gjenoppbygging av veier kan ta lang tid. Sannsynlighet A (Svært lav) B (Lav) C (Middels) D (Høy) E (Svært høy) Sannsynligheten er satt til middels og begrunnes med nye beregninger av flomsoner fra NVE, rapport 83/2016, og Klimaprofil for Oslo og Akershus (2017). Etter NVE sine nye flomsonekart, rapport 83/2016, er det utarbeidet flomsoner for 20-, 200- og 1000års for Glomma, Øyeren, Nitelva, Leira og Vorma. Videre er det beregnet vannføringer og vannstander for 5-, 10-, 20-, 50-, 100-, 200-, 500- og 1000års flom, noe som innebærer økte flomhøyder i forhold til tidligere. Ifølge Klimaprofil for Oslo og Akershus (2017) forventes varmere og våtere klima i Oslo og Akershus, og at vannføringen vil øke noe, pga økt nedbør. Økt temperatur vil også påvirke vannføringen gjennom året da dette påvirker både snøakkumulasjon, snøsmeltning og fordampning. Det har vært skadeflommer i området tidligere, og sist i 2015, noe som tilsier at hendelsen har skjedd oftere enn hvert 100 år. Konsekvensvurdering Konsekvenstyper Svært små Små Middels Store Svært store Liv og helse Stabilitet Materielle verdier Konsekvensen er satt til svært stor for liv og helse, stor for stabilitet og middels for materielle verdier. Fra flommen er varslet vil det kun ta noen timer før den kommer til Leirsund. Kommunen vil gjennomføre sin beredskap via beredskapsplan for flom Leirsund og setter kriseledelse hvis flommen blir av et slikt omfang at det behovet er der. Viktige offentlige tjenester kan ta lang tid å gjenoppbygge og istandsette, så ustabiliteten vil være stor. Flere mennesker bor i området, så mange vil bli rammet, slik at konsekvensklassen blir høy. Usikkerhet Lav usikkerhet, fordi kunnskapsgrunnlaget er godt. 25

26 Oppfølging I kommuneplansammenheng er det et viktig tiltak å legge inn hensynssoner for flom i plankartet. I plankartet er det lagt inn 200-årsflomsone rundt Leira. Denne er basert på beregninger gjennomført av NVE i 2016, se NVE rapport 83/2016 Flomsonekart Glomma, Øyeren, Nitelva, Leira og Vorma. Hensynssonen er i plankartet avsatt som H320_2. Innenfor H320_2 stilles det krav om tilbakeslagssikring på avløp og vannforsyning. Det stilles også her krav om bruk av materialer og konstruksjoner som tåler å stå under vann. Rom for varig opphold kan ikke innredes under nivå 107,9 moh. Dette tilsvarer 200-årsflomnivå i Leira Flom i Sagelva Beskrivelse av hendelsen Vann flommer inn i Strømmen og setter kjellere under vann. Det blir skade på kjellere og utstyr der, herunder parkeringskjellere i nye leilighetsbygg. Veier blir midlertidig utilgjengelige, og strømnettet kan bli påvirket. Det er fare for utslipp fra avløpsnettet i flomvannet, og det er fare for tilbakeslag av kloakk inn i hus. Årsaker Snøsmelting oppstrøms kan fører til høy vannstand i Sagelva, men det er likevel nedbør som er avgjørende for vannstanden. Sagelva hever seg meget raskt ved nedbør, og kombinasjon av snøsmelting med nedbør vil forsterke skadepotensialet.. Eksisterende barrierer Ingen spesielle barrierer finnes. Sårbarhetsvurdering Høy sårbarhet. Forstyrrelser i strømforsyning, vannforsyning, og avløpshåndtering. Gjenoppbygging av veier kan ta lang tid. Sannsynlighet A (Svært lav) B (Lav) C (Middels) D (Høy) E (Svært høy) Det forventes økning i antall episoder med intens nedbør. Elver som Sagelva er spesielt utsatt, siden den går gjennom bebygde områder med stor andel harde flater, som fører til en mindre grad av infiltrasjon og fordrøyning av overvannet. Konsekvensvurdering Konsekvenstyper Svært små Små Middels Store Svært store Liv og helse Stabilitet Materielle verdier Konsekvensen er satt til små for liv og helse, stor for stabilitet og middels for materielle verdier. Fra flommen er varslet vil det kun ta noen timer før den kommer til Sagelva ved Strømmen. Viktige offentlige tjenester kan ta lang tid å gjenoppbygge og istandsette, så ustabiliteten vil være stor. Flere mennesker bor i området, så mange vil bli rammet, slik at konsekvensklassen blir høy. Usikkerhet Lav usikkerhet, fordi kunnskapsgrunnlaget er godt. Oppfølging I kommuneplansammenheng er det et viktig tiltak å legge inn hensynssoner for flom i plankartet. Det er lagt inn en hensynssone for flom i plankartet. NVE har ikke beregnet flomsoner for Sagelva, men sonen er basert på resultater fra modeller forvaltet av Skedsmo kommune med DHI verktøyet, Mike Flood. Hensynssonen er i plankartet avsatt som H320_3. Innenfor H320_3 er fastsatt et krav om at utbygging ikke kan finne sted før tilstrekkelig flomsikring er etablert. I større byggeprosjekter skal reguleringsplan avklare løsninger for flomsikring. Ved 26

27 byggesaksbehandling skal flomsikringstiltak avklares i det enkelte tilfelle. Det stilles krav om tilbakeslagssikring av avløp og vannforsyning for eksisterende bebyggelse. I H320_3 stilles det krav om bruk av materialer og konstruksjoner som tåler å stå under vann. Ved byggesaksbehandling innenfor sonen skal kommunens temakart over urban nedbørsflom og overvann langs Sagelva benyttes til å vurdere flom på den aktuelle tomten. Det legges inn et forbud mot å innrede rom for varig opphold under forventet flomnivå Hendelse: Urban nedbørsflom Beskrivelse av hendelsen Styrtregn over en viss tid fører til oversvømmelser og skade på infrastruktur. Veier blir midlertidig utilgjengelige, og strømnettet kan bli påvirket. Kjellere blir satt under vann, og det er fare for utslipp fra avløpsnettet i flomvannet, og fare for tilbakeslag av kloakk inn i hus. Styrtregnet kan føre til utrasing og skred som kan berøre bygg og infrastruktur Årsaker Særdeles mye nedbør på kort tid. Eksisterende barrierer Mange tette flater vil øke sannsynligheten for at vannet raskt renner videre og kan skade omkringliggende områder. Flomvollene ved Lillestrøm og Leirsund vil hindre vannet i å renne utover bebyggelse og sårbar infrastruktur. Sårbarhetsvurdering Høy sårbarhet. Forstyrrelser i strømforsyning, vannforsyning, og avløpshåndtering. Gjenoppbygging av veier kan ta lang tid. Sannsynlighet A (Svært lav) B (Lav) C (Middels) D (Høy) E (Svært høy) Klimaprofil for Oslo og Akershus (2017) sier at det forventes varmere og våtere klima i Oslo og Akershus, og fremtidige endringer er at det forventes at vannføringen vil øke noe, fordi nedbøren øker. Vi har sett et økende antall intense nedbørsperioder de siste ti år. Konsekvensvurdering Konsekvenstyper Svært små Små Middels Store Svært store Liv og helse Stabilitet Materielle verdier Konsekvensen er satt til små for liv og helse, stor for stabilitet og middels for materielle verdier. Ustabiliteten i det lokale området der styrtregnet treffer og fører til urban nedbørsflom vil være stor på grunn av at hendelsen skjer raskt og beredskapen ikke er på plass tidsnok. Det er umulig å forutsi hvor et lokalt styrtregn vil treffe, men kommunen har et modelleringsverktøy (Mike Flood), som kan simulere hvordan hendelsen med styrtregn vil forløpe lokalt, og som kan brukes i både planlegging av byutvikling og i beredskapen. Usikkerhet Høy usikkerhet, fordi kunnskapsgrunnlaget om hvor styrtregnet treffer er lavt. Oppfølging Basert på resultater fra modeller forvaltet av Skedsmo kommune med DHI verkstøy Mike Flood, er det beregnet hvordan overvann og styrtregn vil treffe, og hvor det kunne oppstå oppstuvninger og urban flom i kommunen. Temakart på kommunens hjemmeside viser dette. Temakartet viser at dette kan oppstå svært mange steder, og mange av områdene har liten arealmessig utstrekning. Det har derfor ikke vært hensiktsmessig å fastsette hensynssoner for alle områder som kan bli oversvømt med styrtregn. På denne bakgrunnen er det satt en generell bestemmelse i kommuneplanen, som gjelder ved behandling av plan- og byggesaker. Bestemmelsen legger opp til at kommunens temakart over flom og overvann skal benyttes ved behandling av plan- og byggesaker innenfor sonen, for å 27

28 vurdere flom på den aktuelle tomten. Flomsikringstiltak, herunder evt. byggeforbud eller forbud mot å øke andel tette flater på tomten, skal avklares i det enkelte tilfelle. Videre sier bestemmelsen at bygg som kan bli berørt av styrtregn skal ha krav om tilbakeslagssikring av avløp og vannforsyning. Dersom nye kjellere kan komme under vann, skal det vurderes å stille krav om bruk av materialer og konstruksjoner som tåler å stå under vann. Dette må vurderes i det enkelte tilfelle. 5.2 Grunnforhold Hendelse: Mindre kvikkleireskred i landbruksområde Beskrivelse av hendelsen Et mindre kvikkleireskred blir utløst, og en del av et landbruksområde raser ut, f.eks. en ravine. Det kan være ulik grad av menneskelig aktivitet i området, men i denne hendelsen forutsetter vi ikke at menneskeliv går tapt. Fylling av masser på ravinekant Mindre ras utløses Jordbruksområdet blir utilgjengelig for landbruksvirksomhet Utglidning av masser Del av jordbruksområdet rasser ut, inkludert del av vei. Årsaker Det kan være flere årsaker: Oppfylling av masser i terreng, f.eks. på toppen av en skråning. Tiltaket kan være unntatt byggesaksbehandling, eller med tillatelse fra bygningsmyndighetene. Skredet kan også være forårsaket på grunn av erosjon fra bekk, som følge av store nedbørsmengder. Eksisterende barrierer Dersom tiltaket er søknadspliktig, og omsøkt, vil kommunens behandling av saken utgjøre en barriere. Erosjonssikring og flomreduserende tiltak vil utgjøre en barriere, dersom slike finnes. Det anses lite sannsynlig ved denne hendelsen. Siden tiltaket kan være unntatt søknadsplikt, vil kunnskap hos tiltakshaver utgjøre en barriere. Sårbarhetsvurdering Kritiske samfunnsfunksjoner antas ikke berørt av hendelsen. Sannsynlighet A (Svært lav) B (Lav) C (Middels) D (Høy) E (Svært høy) Det er lav sannsynlighet for naturskapte kvikkleireskred. Det er middels sannsynlighet for menneskeskapte kvikkleireskred fordi det er mye menneskelig aktivitet, herunder f.eks. oppfyllingsarbeid, i landbruksområdene i Skedsmo. Store deler av disse områdene ligger under marin grense, der kvikkleire kan forekomme, selv utenfor kartlagte soner. Økende nedbør og nedbørintensitet kan også bidra til en økende sannsynlighet for at slike kvikkleireskred kan forekomme. Konsekvensvurdering Konsekvenstyper Svært små Små Middels Store Svært store Liv og helse Stabilitet Materielle verdier Samlet begrunnelse av konsekvens: 28

29 Vi ser for oss denne hendelsestypen mindre skred i landbruksområder, uten at personer blir skadet. Deler av veier, strømnett og mindre bygninger kan bli ødelagt som følge av raset. Massene kan demme opp mindre bekker og gi oppdemming og andre bekkeløp. Jordbruksområder kan bli midlertidig utilgjengelige for landbruksdrift. Det antas at det er svært små materielle verdier som går tapt. Usikkerhet Store deler av kommunen er kartlagt som under marin grense, og usikkerheten er derfor lav. Likevel er det umulig å forutsi om og evt. når et kvikkleireskred kan utløses, og usikkerheten er derfor høy. Oppfølging I kommuneplansammenheng vil et viktig tiltak være å legge inn hensynssoner for kvikkleireforekomster der disse er avdekket. Til hensynssonen følger bestemmelse som krever at det er gjennomført geotekniske undersøkelser på reguleringsplanstadiet og på byggesaksnivå. Alle arealer som ligger under marin grense kan inneholde skredfarlig leire. I praksis omfatter dette store deler av kommunen, og det fremstår som uhensiktsmessig å føre opp hensynsone over hele kommunen. Det følger av pbl. 20-1, jf at et terrenginngrep er søknadspliktig når det er vesentlig. Et terrenginngrep anses som unntatt søknadsplikt når fyllingen/planeringen i forhold til opprinnelig terreng er inntil 3 m i spredtbygd strøk eller 1,5 m i tettbygd strøk, jf. SAK 4-1 første ledd bokstav e nr. 8. For disse er det særlig viktig at det er tilgjengelig informasjon for tiltakshaver om at forhåndsregler må tas før tiltak kan igangsettes. NGI har utarbeidet veileder for mindre tiltak i landsbruksområdet, disse inntas som retningslinjer. Siden tiltaksformen kan være søknadspliktig er det viktig med informasjon overfor grunneiere. Dette kan skje i form av informasjon på møter med landbruksmyndighetene, eller utsending av skriftlig materiale Hendelse: Større kvikkleireskred i landbruksområde Beskrivelse av hendelsen Et større kvikkleireskred blir utløst, og en større del av et landbruksområde raser ut. Menneskeliv går tapt som følge av kvikkleireskredet. Veier og infrastruktur blir berørt, som vanskeliggjør redningsarbeid og fremkommelighet. Det som skiller seg fra hendelsen i mindre kvikkleireskred i landbruksområdet er omfanget og konsekvensene. Fylling av masser på ravinekant Større ras utløses Større jordbruksområdet er midlertidgi utilgjenligfor landbruksvirksomhet. Vei kan ikke brukes. Utglidning av masser Større del av landbruksomrdet raser ut, inkludert del av vei. Menneskeliv går tapt 29

30 Årsaker Det kan være flere årsaker: Fylling av masser i terreng, f.eks. på toppen av en ravine. Uten tillatelse, eller med tillatelse fra bygningsmyndighetene. Erosjon fra bekk, store nedbørmengder. Eksisterende barrierer Dersom tiltaket er søknadspliktig, og omsøkt, vil kommunens behandling av saken utgjøre en «barriere». Erosjonssikring og flomreduserende tiltak vil utgjøre en barriere, dersom slike finnes. Det anses lite sannsynlig ved denne hendelsen. Kunnskap hos tiltakshaver vil utgjøre en barriere. Sårbarhetsvurdering Kritiske samfunnsfunksjoner antas ikke berørt av hendelsen. Sannsynlighet A (Svært lav) B (Lav) C (Middels) D (Høy) E (Svært høy) Begrunnelse for sannsynlighet Det er lav sannsynlighet for naturskapte kvikkleireskred. Det er middels sannsynlighet for menneskeskapte kvikkleireskred fordi det er mye menneskelig aktivitet, herunder f.eks. oppfyllingsarbeid, i landbruksområdene i Skedsmo. Store deler av disse områdene ligger under marin grense, der kvikkleire kan forekomme, selv utenfor kartlagte soner. Økende nedbør og nedbørintensitet kan også bidra til en økende sannsynlighet for at slike kvikkleireskred kan forekomme. Konsekvensvurdering Konsekvenstyper Svært små Små Middels Store Svært store Liv og helse Stabilitet Materielle verdier Samlet begrunnelse av konsekvens Vi ser for oss denne hendelsestypen som større skred i landbruksområder, der menneskeliv går tapt. Deler av veier, strømnett og mindre bygninger kan bli ødelagt av raset. Massene kan demme opp mindre bekker og gi oppdemming og andre bekkeløp. Jordbruksområder kan bli midlertidig utilgjengelige for landbruksdrift. Usikkerhet Store deler av kommunen er kartlagt som under marin grense, og usikkerheten er derfor lav. Likevel er det umulig å forutsi om og evt. når et kvikkleireskred kan utløses, og usikkerheten er derfor høy. Oppfølging Oppfølging for denne hendelsen vil være svært lik som for hendelsen mindre kvikkleireskred i landsbruksområde. Vi viser til beskrivelse i I kommuneplanen vil det gis en ny generell bestemmelse som setter krav om reguleringsplan for tiltak som innebærer terrenginngrep/masseoppfylling som omfatter en overflate på mer enn m 2 eller m 3. Bestemmelsen sier også at kommunen kan vurdere plankrav utover dette, derseom andre hensyn tilsier det. På denne måten vil kommunen få kontroll over oppfyllinger av et større omfang, selv om de er innenfor de høydebegrensningene som fritar fra søknadsplikt Hendelse: Kvikkleireskred i bebygde områder Beskrivelse av hendelsen Et kvikkleireskred blir utløst, og en del av et boligområde raser ut. Denne hendelsen innebærer at menneskeliv går tapt, samt omfattende skade på bebyggelsen. Veier og infrastruktur blir berørt, som vanskeliggjør redningsarbeid og fremkommelighet. 30

31 Byggeaktivitet i område med marine avsetninger. Større ras utløses Området blir uebeboelig i lengre tid, vei ødelagt, evakueringer Utglidning av masser Skredet berører bebygde områder, inkl. vei. Boliger skades, mennesker omkommer Årsaker Det kan være flere årsaker: Byggeaktivitet f.eks. på toppen av en ravine. Uten tillatelse, eller med tillatelse fra bygningsmyndighetene. Eksisterende barrierer Dersom tiltaket er søknadspliktig, og omsøkt, vil kommunens behandling av saken utgjøre en «barriere». Kunnskap hos ansvarlig søker og tiltakshaver vil utgjøre en barriere. Sårbarhetsvurdering Kritiske samfunnsfunksjoner antas ikke berørt av hendelsen. Sannsynlighet A (Svært lav) B (Lav) C (Middels) D (Høy) E (Svært høy) Begrunnelse for sannsynlighet Det har ikke vært kvikkleireskred i bebygd området i nyere tid i kommunen. Det er imidlertid økt byggeaktivitet generelt, også i områder hvor det er avdekket kvikkleireforekomster og områder med marine avsetninger. Konsekvensvurdering Konsekvenstyper Svært små Små Middels Store Svært store Liv og helse Stabilitet Materielle verdier Samlet begrunnelse av konsekvens Vi ser for oss denne hendelsestypen som skred i bebygdområde, der menneskelig går tapt og øvrige personskader. Området blir ubeboelig, og beboere må evakueres. Deler av veier, strømnett og bygninger blir ødelagt av raset. Massene kan demme opp mindre bekker og gi oppdemming og andre bekkeløp. Områdene blir midlertidig utilgjengelige, og oppryddingsarbeidet kan ta lang tid. Usikkerhet Store deler av kommunen er kartlagt som under marin grense, og usikkerheten er derfor lav. Likevel er det umulig å forutsi om og evt. når et kvikkleireskred kan utløses, og usikkerheten er derfor høy. Oppfølging Informasjon om skadepotensiale er svært viktig, både overfor bygningsbransjen, men også en bevisstgjøring overfor innbyggerne. Dette kan skje i form av informasjon på kommunens hjemmesider og i møter med kommunen. I kommuneplansammenheng vil et viktig tiltak være å legge inn hensynssoner for avdekkede kvikkleireforekomster i plankartet. Til disse områdene knyttes det krav om geotekniske grunnundersøkelser før førstegangsbehandling av reguleringsplanen. Videre for søknadspliktige tiltak, kan disse bare godkjennes dersom geotekniske grunnundersøkelser og fagkyndig rapport viser at det kan oppnås sikkerhet mot skred innenfor grenseverdiene som er oppgitt i TEK Alle arealer som ligger under marin grense kan inneholde skredfarlig leire. Imidlertid vil dette i praksis omfatte store deler av kommunen, og det fremstår som uhensiktsmessig å føre opp hensynsone over hele kommunen. Som en generell bestemmelse som omfatter hele kommunen, stilles krav om at det skal gjennomføres geoteknisk utredning av om området er egnet for den aktuelle typen bebyggelse, samt hvilke hensyn som må tas for å unngå ras/skred ved utbyggingen. 31

32 Dersom forhold tilsier det, kan kommunen kreve at det i tillegg gjennomføres geotekniske grunnundersøkelser i plansaker. Der det ved behandling av byggesaker oppstår tvil om hvorvidt geotekniske forhold er tilstrekkelig avklart på plannivå, kan kommunen kreve ytterligere undersøkelser. I retningslinjen til hensynssonen vil det vises til at NVEs retningslinjer Sikkerhet mot kvikkleireskred vil danne grunnlag for kommunens behandling, og NIGs retningslinje for mindre tiltak i kvikkleireområder skal følges Hendelse: Jordskred/flomskred Beskrivelse av hendelsen: Et jordras blir utløst, og en del av en skråning raser ut. Hendelsen kan være naturlig eller menneskeskapt ved inngrep. Fylling av masser nær skråning Ras utløses Utglidning av masser Årsaker Jordras kan utløses både av naturlige årsaker, som erosjon etter flom, eller menneskeskapt, som fylling av masser på toppen av ravine. En annen årsak kan være transport av vann fra bygning, der vannet feiltransporteres til et punkt, slik at dette blir mettet med vann og fører til at jordras utløses. Eksisterende barrierer Reguleringer i form av byggegrenser mot raviner, og reguleringer ved deponering. Kunnskap hos tiltakshaver. Ivaretakelse av naturlig vegetasjon. Sårbarhetsvurdering Kritiske samfunnsfunksjoner antas ikke berørt av hendelsen. Sannsynlighet A (Svært lav) B (Lav) C (Middels) D (Høy) E (Svært høy) Det antas å være høy sannsynlighet for at jordras vil skje oftere en hvert 10. år. Konsekvensvurdering Konsekvenstyper Svært små Små Middels Store Svært store Liv og helse Stabilitet Materielle verdier Samlet begrunnelse av konsekvens: En viss fare, jordskred skjer oftere enn hvert 10. år. Kommunen er imidlertid ikke utpreget bratt. Jordskred skjer oftest i tilknytning til raviner. Der det er bebygget i en bratt skråning kan bebyggelsen bli ødelagt. Deler av veier og strømnett kan bli ødelagt av raset. Massene kan demme opp mindre bekker og gi oppdemming og andre bekkeløp. Konsekvensene for liv og helse, stabilitet og materielle verdier, antas alle å være svært små. Usikkerhet Usikkerheten anses for å være lav, da det må anses som påregnelig at det vil skje jordskred i kommunen. 32

33 Oppfølging Den viktigste oppfølgingen antas å være informasjon om skadepotensialet. Siden jordras kan skje alle steder med en viss helling, er det ikke funnet hensiktsmessig å kartlegge alle steder dette potensielt kan skje. Det vises også til at det gis en generell bestemmelse om geotekniske undersøkelser, som referert til under pkt over Hendelse: Graving i forurensede masser fører til spredning av miljøgifter og eksponering av helseskadelige stoffer for mennesker Beskrivelse av hendelsen I forbindelse med byggearbeider på forurenset grunn, blir forurensning spredt, eller eksponert på steder den ikke skal være, f.eks. i boligområder. Spredning kan skje via grunnvann eller sigevann og vassdrag, i forbindelse med bortkjøring eller på annen måte ende opp i naturen rundt. Dette vil føre til at mennesker blir eksponert for forurensede stoffer og miljøgifter over fastsatte akseptkriterier, slik at de over tid får økt risiko for å utvikle helseskader. Anleggsarbeid og graving i forurensede masser. Ny arealbruk som etableres og mennesker eksponeres for forurensning Mennesker blir syke Forurensede masser blir ikke fjernet, og/eller blir spredt med vann Over tid utgjør eksponeringen en helserisiko, eller miljørisiko Årsaker Det kan være flere årsaker: Mangelfullt kunnskapsgrunnlag, eller manglende kunnskap hos tiltakshaver og søker, eller kommunen. Hendelsen kan oppstå også etter reguleringsprosess, som kan ha hatt lav kvalitet på tema forurensning. ROS-analysen kan ha vært for dårlig, det har vært for lite fokus på forurenset grunn i reguleringsarbeidet. Byggesaksprosessen kan også ha kvalitetssikret grunnundersøkelse for dårlig. En årsak kan også være for sparsom prøvetaking, og prøvetaking i for liten dybde (over 1 m dybde), slik at underliggende forurensning ikke er oppdaget. Årsaken kan også være at tiltakshaver har foreslått, og kommunen akseptert, for lite opprydding, for høye konsentrasjoner av helse- eller miljøfarlige stoffer. Tiltaksklasse kan ha blitt satt for lavt. Høye kostnader ved opprydding kan bidra til at tiltakshaver foreslår minimumsløsninger som ikke gir tilstrekkelig opprydding slik at akseptkriterier overskrides. Dersom området er regulert av en eldre reguleringsplan, eller tiltaket er ikke søknadspliktig kan samme hendelse inntreffe og effekten blir det sammen. I slike tilfeller blir ikke forurensning avdekket. Eksisterende barrierer Dersom tiltaket er søknadspliktig, og omsøkt, vil kommunens behandling av saken utgjøre en «barriere». En god ROS-analyse vil utgjøre en barriere, men i enda større grad en god tiltaksplan etter forurensningsforskriften. Sårbarhetsvurdering Slike hendelser fører ofte ikke til dramatiske og umiddelbare konsekvenser som bidrar til økt sårbarhet for samfunnet. Konsekvensene kommer over/etter tid, i form av helseskader hos mennesker eller skader på miljøet. Sannsynlighet A (Svært lav) B (Lav) C (Middels) D (Høy) E (Svært høy) Begrunnelse for sannsynlighet Det antas som svært sannsynlig at slik spredning av forurensning vil skje i noen grad på enkelte steder i forhold til sannsynlighetsskalaen 33

34 Konsekvensvurdering Konsekvenstyper Svært små Små Middels Store Svært store Liv og helse Stabilitet X Materielle verdier Samlet begrunnelse av konsekvens Det antas at konsekvensene vil omhandle få personskader, men eksponering til forurensning over normverdier over tid kan føre til økt helserisiko og fare for sykdommer. Miljøforurensning kan føre til skade på naturmiljøet. Konsekvensen kan være stor for dem som rammes, men det er ikke grunn til å tro at dette omfatter mange personer Usikkerhet Det er stor usikkerhet rundt hvilke stoffer som ligger i grunnen, og i hvilken grad det finnes jord eller berggrunn med høy konsentrasjon av helse- eller miljøfarlige stoffer Oppfølging Det er viktig å følge opp forholdet til forurenset grunn i reguleringsplaner for ny arealbruk. Det bør stilles sterkere krav til den faglige kvaliteten til ROS-analyser, og det bør også stilles større krav til klargjøring av omfang og betydning av forurenset grunn før 1. gangsbehandling av reguleringsplaner. Kommuneplanen har en bestemmelse om miljøkvalitet og forurensning, 1-9.1, f Forurensning. Denne bestemmelsen er i denne kommuneplanrevisjonen styrket for å sørge for at forholdet til forurenset grunn får større fokus tidligere i prosessen. Opprydding av forurenset grunn ved byggearbeider kan være svært kostbart. Innretningen av en plans arealbruk, bør sammenholdes med et godt beslutningsgrunnlag om forurensning slik at nødvendige tiltak for å forhindre helse- og miljørisiko for mennesker og natur blir tatt allerede i reguleringsplan. Det foreslås derfor i ny bestemmelse at det skal foreligge en overordnet tiltaksplan allerede til 1. gangsbehandling av reguleringsplan. Bestemmelsen sier også at kommunen kan stille strengere krav enn forskriften. Det er valgt å ikke legge inn hensynssoner i plankartet der det foreligger kjente lokaliteter av forurenset grunn. Dette skyldes at grunnlaget for å fastslå avgrensning ikke er presist nok, og det skyldes også lesbarhetshensyn. Forurenset grunn er imidlertid et viktig temalag i kommunens temakart, som konsulteres i enhver reguleringsplanprosess, samt byggesaksbehandling Hendelse: Deponering av forurensede masser fører til forurensning gjennom sigevann, jord Beskrivelse av hendelsen Ved mottak av jord som viser seg å være forurenset, eller interne masser fra byggevirksomhet, blir forurensede masser lagt på et område som i utgangspunktet var rent. Avrenning fra området fører til spredning av forurensningen gjennom sigevann og jord. På denne måte spres forurensning. Mottak av masser som har forurensning Natur og mennesker eksponeres for miljøfarlige stoffer Naturmiljø skades, mennesker blir syke Avrenning av miljøgifter fra massene Natur/arter påvirkes, over tid; helserisiko for mennesker 34

35 Årsaker Årsaken til hendelsen kan være ulovlig virksomhet, ved at massene ikke blir håndtert i tråd med forurensningsregelverket. Dette kan skyldes lav forståelse for konsekvensene handlingen kan medføre, eller det kan være en bevisst handling, da sjansen for å bli oppdaget er lav. En årsak kan også være at markedets behov for mottak av forurensede masser ikke blir møtt. Det er svært kostbart å levere forurensede masser til anlegg for dette formålet, slik at det er økonomisk gunstig å levere til et annet sted. En årsak kan også være at man uaktsomt ikke vet at massene er forurenset, man antar at de er rene. En slik hendelse kan også oppstår som følge av lovlige tiltak, f.eks. ved etablering av støyvoll med interne masser langs større veier etc. Eksisterende barrierer Det kreves godkjenning av fylkeskommunen å opprette mottak og anlegg for håndtering av forurensede masser. Kunnskap hos den som vil bli av med massene og hos den som mottar de. Sårbarhetsvurdering Slike hendelser fører ofte ikke til dramatiske og umiddelbare konsekvenser som bidrar til økt sårbarhet for samfunnet. Konsekvensene kommer over/etter tid, i form av helseskader hos mennesker eller skader på miljøet. Sannsynlighet A (Svært lav) B (Lav) C (Middels) D (Høy) E (Svært høy) Begrunnelse for sannsynlighet Det antas at sannsynligheten for at forurensede masser mottas til steder som før var rene er svært høy. Konsekvensvurdering Konsekvenstyper Svært små Små Middels Store Svært store Liv og helse Stabilitet Materielle verdier Samlet begrunnelse av konsekvens Det antas at det er noe fare for helse ved at massene spres til matjord. Det er ukjent hva slags fare det kan medføre for materielle verdier. Usikkerhet Middels. Det antas at hendelsen skjer ofte. Oppfølging Det er ikke aktuelt å benytte virkemiddelet hensynssone for å forhindre hendelsen. Forurensningsregelverket stiller krav ved slike deponeringer av avfall. Kommuneplanen stiller generelle krav som gjelder for hele kommunen om at ved deponering av masser kreves dokumentasjon av innhold av forurensning g dokumentasjon på at massene ikke inneholder fremmede invaderende arter. Kommuneplanen skjerper videre inn kravet til reguleringsplan ved terrenginngrep som omfatter overflate på mer enn 7000 m2 eller 7000 m Hendelse: Gasslekkasjer og setninger pga. bygging på eller ved nedlagt avfallsdeponi Beskrivelse av hendelsen Det er bygget boliger oppå eller ved nedlagt avfallsdeponi. Det oppstår gasslekkasjer og setninger som følge av at avfallet brytes ned. Gasslekkasjen fører til gass over grenseverdier, og i noen grad eksplosjoner inne i hus. Det kan også bli luktproblemer i området. Årsaker Det er bygget for nær eller oppå avfallsdeponi. Kravene til utredning av risiko har tidligere ikke vært like sterke i lovgivningen, og kunnskapsgrunnlaget for beslutninger kan ha vært for dårlig. Utbyggere kan ha presset på for utbygging uten å sørge for tilstrekkelig utredning av risiko. Fagkonsulenter kan ha foreslått 35

36 løsninger som likevel ikke har vist seg å fungere. Kommunen, ved enten administrasjon eller politikk, kan ha fattet beslutninger som ikke tok tilstrekkelig hensyn til risikoen. Eksisterende barrierer I dag: Et godt kunnskapsgrunnlag. I dagens regelverk er det krav til ROS-analyser og tiltaksplaner etter forurensningsforskriften. Sårbarhetsvurdering Slike hendelser fører ofte ikke til dramatiske og umiddelbare konsekvenser som bidrar til økt sårbarhet for samfunnet. Konsekvensene kommer over/etter tid, i form av skader på bygg, skader på miljøet eller mulige helseskader hos mennesker. Sannsynlighet A (Svært lav) B (Lav) C (Middels) D (Høy) E (Svært høy) Begrunnelse for sannsynlighet: Sannsynligheten settes til middels. Konsekvensvurdering Konsekvenstyper Svært små Små Middels Store Svært store Liv og helse Stabilitet Materielle verdier Samlet begrunnelse av konsekvens Konsekvensen blir stor for den det gjelder i form av usikkerhet og påvirkning av økonomisk verdi av eiendommen. Det kan være risiko for påvirkning av fysisk eller psykisk helse, selv om det ikke er påvist fysisk helserisiko til nå. Usikkerhet Fordi det ofte kan være usikkerhet rundt hva slags avfall som er deponert, er det også usikkerhet rundt helserisiko Oppfølging Det er avsatt en hensynssone rundt avfallsdeponiet på Brånås, H390_. Følgende bestemmelser er fastsatt for hensynssonen: Innenfor området tillates ikke etablering av teknisk infrastruktur i form av vann-, avløp-, overvanneller fjernvarmeledningsnett. Vedlikehold på eksisterende ledningsnett tillates. Gravearbeider skal utføres i henhold til gjeldende tiltaksplan etter forurensningsforskriften for området. Det skal ikke utføres arbeid som kan skade eksisterende tettemembraner. Kommunen skal kontaktes før slike arbeider eventuelt må utføres. Oppsamlingssystemet for gass fra avfallsdeponiet kan vedlikeholdes og utvides i tråd med forurensningsforskriften og pålegg fra Fylkesmannen. Grøfter for el.kabler kan legges over deponiområdet. Grøftene skal ikke være dypere enn 1m og skal etableres med leirpropper for gasstetting der grøften går inn og ut av området. Innenfor området tillates det ikke å anlegge infiltrasjonsanlegg for overvann. Innenfor området tillates det ikke å utføres gravearbeider uten tillatelse fra kommunen. Tillatte gravearbeider skal utføres i henhold til gjeldende tiltaksplan og HMS-krav for gravearbeider på deponiet. Ved graving dypere enn 1,5m, eller der gravingen kommer i kontakt med avfall, skal det innhentes tillatelse fra Fylkesmannen. Det kan i området ikke gjennomføres tiltak etter plan- og bygningslovens 20-1 med unntak av de som eksplisitt er nevnt over. 36

37 I tidligere tider forelå ikke et så strengt lovverk for deponering av avfall og forurensning som i dag. Derfor ligger det eldre fyllinger flere steder rundt i kommunen, som i andre kommuner. Den hendelsen som er beskrevet her skjer i kjent avfallsdeponi. Det vil være fornuftig å sikre seg mot uønskede hendelser som følge av graving og tiltak som viser seg å treffe på deponier som ikke er kjent. Det foreslås derfor å ta inn en generell bestemmelse i kommuneplanen som lyder omtrent slik: Dersom det ved gravearbeider påtreffes eldre avfallsdeponier, skal arbeidet stanses, og omfang og beskaffenhet av deponiet skal kartlegges. Avfall skal fjernes iht. forurensningsreglementet. 5.3 Ulykker Hendelse: Eksplosjon ved Dynea næringspark fører til skade på 3. person utenfor fabrikkanlegget Beskrivelse av hendelsen: Det skjer en hendelse eller en eksplosjon med eksplosive kjemiske stoffer, med påfølgende spredning innenfor Nesa sør eller utenfor området dersom det er mye vind. Gass spres, dette kan medføre ubehag og skade for mennesker i nærheten, og medføre at naboer midlertidig må evakuere. Rv. 159 blir stengt. Årsaker Det kan være flere årsaker til hendelsen, som teknisk svikt i et av flere sikkerhetssystemer. Eksisterende barrierer Flere virksomheter inne på Dynea næringspark er omfattet av Storulykke forskriften, og det stilles derfor krav til særlige sikkerhetsrutiner. Virksomhetene er omfattet av et omfattende tilsynsregime. Sårbarhetsvurdering En eksplosjonshendelse ved Dynea vil kunne føre til at flere systemer blir påvirket, og sårbarheten for samfunnsfunksjoner ved en slik hendelse vil kunne være middels stor. Trafikken på rv. 159 vil bli stanset, og en ev. brann kan ved uheldige vindforhold spre seg til bebyggelsen rundt. Sannsynlighet A (Svært lav) B (Lav) C (Middels) D (Høy) E (Svært høy) X Begrunnelse for sannsynlighet: Risikoen for 3. person forbundet med eksplosjon er vurdert til å være begrenset. Konsekvensvurdering Konsekvenstyper Svært små Små Middels Store Svært store Liv og helse Stabilitet Materielle verdier Samlet begrunnelse av konsekvens: Avhengig av omfang av hendelsen. Ved en eksplosjon kan ansatte i nærheten omkomme. Drepte utenfor området er ikke sannsynlig. Usikkerhet Det vil være usikkerhet knyttet til utvelgelse av scenarier som bidrar til risikobildet, til konsekvensmodellering og til frekvens av hendelser. 37

38 Figur 15 Risikoanalyse utført av Dynea viser en illustrasjon av hensynssoner rundt et anlegg som håndterer brannfarlige stoffer. De ulike hensynssonene som er vist inneholder ulike risikokonturer, oppgitt etter akseptkriterier fra DSB. Figur 16 Risikokonturer for hele anlegget på Nesa sør. Kilde: Risikoanalyse for Dyneas aktiviteter på Lillestrøm, august 2017 Oppfølging Akseptkriterier som er oppgitt i lov om eksplosjonsvern er i stor grad oppfylt, med unntak av butikkvirksomhet som ligger i midtre sone. I kommuneplanens arealdel er det tatt inn en hensynssone som samsvarer med grønn sone i avgrensningen over. Deler av området som dekkes av hensynssonen er avsatt til formål fremtidig kombinert formål. Det følger av DSBs veileder om sikkerhet rundt storulykkebedrifter, at boligformål kan inngå i ytre sone, vist som 1E-7 i figur 16. Før det her eventuelt reguleres nye boliger, finner 38

39 kommunen at det må foreligge vurderinger som slår fast at risiko for helseskade er akseptabel. Reguleringsplanen for boliger må videre sikre gode evakueringsmuligheter og vurdere tiltak for å redusere faren for skade ved eventuelle utslipp. Det gis bestemmelser knyttet til sonen for å sikre dette. Videre gis det bestemmelser til hensynssonen som fastsetter at det ikke kan etableres skoler, barnehager, sykehus, eller lignende institusjoner, kjøpesentre eller andre store publikumsarenaer innenfor sonen. Det vil i retningslinjene til hensynssonen fastsettes at Dynea næringspark sin vurdering av sikkerhet/risiko skal vektlegges ved vurdering av nye etableringer i innenfor hensynssonen Hendelse: Radioaktivt stoff kommer ut omgivelsene som følge av lekkasjer ved atomreaktor/lager for radioaktivt avfall Beskrivelse av hendelsen: Det oppstår en ulykke ved forskningsreaktoren på Kjeller. Dette kan skje i forbindelse med lagring og annen behandling av brukt radioaktivt brensel, eller delvis nedsmelting av reaktorkjernen. Dette kan føre til radioaktiv forurensning av jordsmonn og planter med påfølgende radioaktivitet i mat, akutte og kroniske helseskader som innebærer økninger i antall krefttilfeller og økt dødelighet, samt angst i befolkningen og redusert markedsverdi for eiendom på Kjeller og i Lillestrøm. Årsaker Årsakene kan være kombinasjoner av menneskelige feilhandlinger, svikt i tekniske systemer, og/eller organisasjonsmessige forhold som dårlige rutiner og manglende tilsyn. Årsaken kan også være terrorangrep. Eksisterende barrierer Det eksisterer et omfattende sikkerhetssystem med mange barrierer for å unngå at uhell og ulykker oppstår, både kvalitetssikringsrutiner, tekniske systemer, tilsynsrutiner fra bedriften selv og offentlige myndigheter. Både sannsynlighets- og konsekvensreduserende barrierer foreligger. Sårbarhetsvurdering En alvorlig ulykke vil påvirke virksomheter i nærheten av IFE. Befolkningen rundt og nabovirksomheter vil kunne bli evakuert. Tilbakeføring av området vil kunne være tidskrevende og kostbart. Sannsynlighet A (Svært lav) B (Lav) C (Middels) D (Høy) E (Svært høy) Begrunnelse for sannsynlighet Svært liten sannsynlighet da det eksisterer svært strengt regelverk rundt sikkerhet i form av tekniske systemer, organisatoriske systemer og tilsynsrutiner. Konsekvensvurdering Konsekvenstyper Svært små Små Middels Store Svært store Liv og helse Stabilitet Materielle verdier X Samlet begrunnelse av konsekvens Omfanget av skader vil være avhengig av omfanget av ulykken. Ved en alvorlig ulykke vil det bli iverksatt beredskapstiltak for å redusere stråleeksponeringen for beboere rundt IFE. Et sannsynlig tiltak vil være evakuering av befolkning og virksomheter i nærområdet. Det må påregnes omfattende arbeider med målinger og kartlegging. Deretter tiltak for å fjerne radioaktiv forurensning. Samtidig vil man ved et totalhavari måtte påberegne omfattende tiltak for å få anlegget i en tilstand som ikke lenger representerer en fare for omgivelsene. Alt dette før personer kan flytte tilbake og virksomhet reetableres. Usikkerhet Det er svært liten sannsynlighet for at en ulykke med såpass store konsekvenser vil skje. Omfanget på konsekvenser vil være avhengig av omfang på ulykken. 39

40 Oppfølging Figur 17 Hensynssone H390_1 rundt atomreaktor på IFE IFE har selv strenge sikkerhetsrutiner som følges, og Statens strålevern foretar jevnlig tilsyn med virksomheten og lagring/utslipp. Kommuneplanens virkemidler er avsetting av hensynssone og bestemmelser innenfor denne. Det foreslås å videreføre hensynssone H190_ fra eksisterende kommuneplan, denne har en 300 m radius. Det fastsettes en bestemmelse for sonen i tråd med bestemmelse for Områdereguleringsplan for Kjeller nord: «Det er ikke tillatt å opprette ny eiendom, nye boenheter, skoler eller barnehager innenfor sone H190_. Det er ikke tillatt å hensette objekter innenfor sonen slik at disse kan blokkere atomanleggets rømningsveier.» Hendelse: Eksplosjon i ammunisjonslageret i Dumpa Beskrivelse av hendelsen: I Forsvarets lagringsområde i «Dumpa» skjer det en eksplosjon. Dette vil kunne medføre utkast av fragmenter, og ødeleggelse av bygninger innenfor definert fareområde. Ammunisjon eksploderer, og lagringslokalet under bakken opplever brann og ødeleggelser. Mennesker som oppholder seg i nærheten kan dø eller bli skadet som følge av hendelsen, videre kan materiell bli skadet og ødeleggelser på bygninger innenfor definert fareområdet. Årsaker Det kan være flere årsaker, f.eks. teknisk svikt i systemet. Eksisterende barrierer Anlegget er i seg selv bygget for å skjerme både mot anslag mot lageret og mot ødeleggelser av omgivelsene dersom eksplosjon skulle inntreffe. Forsvaret har særskilte sikkerhetsrutiner for håndtering av ammunisjon. Sårbarhetsvurdering Kritiske samfunnsfunksjoner antas ikke å bli påvirket. Sannsynlighet A (Svært lav) B (Lav) C (Middels) D (Høy) E (Svært høy) Sannsynligheten for at en eksplosjon inne i lageret skal skje, vurderes som lav. Konsekvensvurdering Konsekvenstyper Svært små Små Middels Store Svært store Liv og helse Stabilitet Materielle verdier Samlet begrunnelse av konsekvens Konsekvensene av hendelsen vurderes som svært stor med begrunnelse at liv kan gå tapt dersom personer oppholder seg i indre deler av fareområdet når eksplosjonen inntreffer. Risikoen oppfattes dermed som uakseptabel, men blir akseptabel ved gjennomføring av avbøtende tiltak. Usikkerhet Liten, omfang avhengig av hvor mye sprengstoff som antennes Oppfølging Tiltaket vil være etablering av fareområde i kommuneplanen, med nærmere angitte bestemmelser. Det forslås å lage bestemmelser som er i tråd med Forsvarsbygg sin Veileder for Forsvarets arealbrukinteresser i arealplanlegging, versjon 1.0 per I veilederens pkt 4.6 Ammunisjonslager og drivstoffanlegg beskrives bestemmelser og hensynssoner for frittliggende 40