MOM-B UNDERSØKING VED SÆTRE FOR SOGN AQUA JUVENILES (S.U.S)

Transkript

1 MOM-B UNDERSØKING VED SÆTRE FOR SOGN AQUA JUVENILES (S.U.S) UTFØRT I SAMSVAR MED NS 9410:2007 Eirik Leknes

2 SUB AQUA TECH AS RAPPORT Dørhella, 6980 Askvoll Tlf.: Mobil: Fax: Tittel: Føretaksregisteret: NO MVA MOM-B undersøking ved Sætre for Sogn Aqua Juveniles (S.U.S) Elektronisk arkiveringskode: MOM-BU0237 Sætre Rapportnummer: MUB Forfattar: Prosjektnummer: MOM-BU0237 Feltarbeid ansvarleg: Distribusjon: Fortruleg Verifisert av: Eirik Leknes Eivind Aarseth Birgitte K.S. Bjaanes Lokalitet: Lokalitetsnummer: Kommune: Sætre Ny lokalitet Gulen Oppdragsgjevar: Oppdragsreferanse: Sogn Aqua Juveniles (S.U.S) Rune Valaker Adresse oppdragsgjevar: PB 483, 5805 Bergen Hovudresultat frå MOM-B undersøkinga: Sider: 28 Vedlegg: 4 Rapport ferdigstilt: Dato for feltarbeid: MTB-tillating: Søknad Parametergrupper Indeks Tilstand Gr. I Fauna 0,8 A Gr. II ph/eh 0,0 1 Gr. III Sensorikk 0,1 1 Gr. II+III 0,1 1 Lokalitetstilstand: Neste undersøking: 1 Svært God 2 år september Samandrag: Denne MOM-B undersøkinga vart gjort i samband med søknad om landbasert yngelanlegg for kveite, og for å gjere ei generell vurdering av botnsedimentet i nærleiken av der anlegget skal ligge. Prøvestasjon 3 skil seg i frå dei andre prøvestasjonane, då innhaldet i grabben hovudsakleg bestod av kompakt leire. Dette kan tyde på at straumtilhøva nære utløpet av Risnefjorden er svake ved dei djupaste delane av fjorden. Dei andre grabbestasjonane synte for det meste finkorna sand, grus og småstein, men også innslag av stein/ fjellbotn. Sedimentavsettinga i dette området kan ha samanheng med utløpet til elvar i nærleiken, men det kan også tyde på gode straumtilhøve. Det vart funne dyr ved 8 av 10 prøvestasjonar. Stikkord norsk: NS 9410:2007 MOM-B Miljøundersøking Oppdrettsanlegg Sætre Gulen Stikkord engelsk: NS 9410:2007 Fishfarming Environmental criterias Askvoll, Eivind Aarseth 2

3 INNHALD 1. Innleiing Materiale og metode Prøvetaking og utstyr Feltdata Lokaliteten Tidlegare MOM-B undersøkingar Straummåling Produksjon og fôrforbruk Merknad til undersøkinga Resultat Temperatur og salinitet Konklusjon Referansar Vedlegg 1 Ferdig utfylt B1 og B2 skjema Vedlegg 2 Utsnitt av elektronisk sjøkart over området (1:50000) Vedlegg 3 Elektronisk sjøkart (Garmin) som syner anlegget og tilstand ved kvar prøvestasjon Vedlegg 4 Topografisk botnkart over det undersøkte området

4 1. INNLEIING MOM-B undersøking gjev ved gjentatt og systematisk overvaking av botntilhøva under oppdrettsanlegget god oversikt over endringar og moglegheiter for korrigering av utviklinga dersom undersøkinga syner for stor belastning på miljøet. Dette kan t.d. vere lengre brakkleggingstid, lågare biomasse etc. MOM-B undersøkinga vert utført i samsvar med NS 9410:2007, og er utarbeidd med tanke på å kunne følgje utviklinga av miljøbelastningane på lokaliteten over tid. Sub Aqua Tech AS har utført miljøundersøkingar sidan 2000 og har etter kvart oppnådd ei brei erfaring på dette området. Vi jobbar stadig vekk med å vidareutvikle oss for å sikre kvalitet på arbeidet vårt, og håpar på positiv og negativ tilbakemelding for å kunne bli betre til det vi driv med. Sub Aqua Tech AS takkar Sogn Aqua Juveniles (S.U.S) for oppdraget. 4

5 2. MATERIALE OG METODE 2.1 PRØVETAKING OG UTSTYR Framgangsmåten for arbeidet som vert gjort er basert på NS 9410:2007 sine parameter for ei B- undersøking. Det vert teke 1 grabbhogg ved 10 ulike prøvestasjonar under anlegget og i nærsona kring dette. I nokre høve vert det teke fleire enn 1 grabbhogg. Dette kjem fram av B2-skjemaet i rapporten (Vedlegg 1). Innhaldet i grabbprøvane vert analysert for 3 parameter; faunaundersøking (Gruppe I), kjemisk undersøking (Gruppe II) og sensoriske undersøking (Gruppe III). For kvar av dei tre parametrane vert det gjeve poeng etter kor mykje sedimentet er påverka. Dess meir poeng, dess meir påverka sediment. Basert på dette vil lokaliteten få ein lokalitetstilstand som seier noko om den totale belastninga. Det er totalt 4 tilstandar, 1 Svært god, 2 God, 3 Dårleg og 4 Svært dårleg. For grabbprøvane vert det nytta ein "Van veen" grabb med prøvetakingsareal på 250 cm 2. Det vert også nytta ein vinsj med telleverk på wiren for lodding av djupne på grabbestasjonane eller eit motorisert spel med strekkfritt 3 mm Dyneema/spectratau. Lodding i samband med utarbeiding av topografisk botnkart, berekning av posisjon for kvar grabbprøve med meir vert gjort med ein kombinert kartplottar/gps og ekkolodd av typen Garmin GPSmap 525s eller 526s. Kartvedlegg og figurar brukt i rapporten vert laga i MapSource versjon Topografisk botnkart vert laga i programmet Geocap Seafloor versjon Botnsedimentet i prøvane vert sikta i ei sikt med maskevidde på 1 mm for deretter å bli overførd til ein kvit balje for å leite etter eventuell infauna og epifauna. Dyr (krepsdyr, børstemark, pigghuder, snigle, skjell) større enn 1 mm vert silt ut. Dei kjemiske undersøkingane omfattar måling av surleiksgrad (ph) og redokspotensial (Eh) i sedimentet. Instrumentet WTW Multi 3430 vert nytta til å måle ph, salinitet og temperatur. TetraCon 925 (digital) elektrode vert nytta for måling av salinitet og temperatur, medan elektroden SenTix (digital) vert nytta til måling av ph. TetraCon 325 (analog) for måling av salinitet og temperatur, vert nytta som reserveelektrode. Hach H160 med Radiometer Analytical platina og referanse elektrode vert nytta for måling av redoks. Instrumenta vert kalibrert med bufferar som har tilnærma sjøtemperatur. Sondane vert oppbevart i sjøvatn mellom målingane. Sonder for måling av redokspotensial, vert kontrollert mot buffer/ standardløysing (vanlegvis på 475 mv) for avvik før bruk. Den sensoriske undersøkinga (gruppe III) omfattar observasjon av gassbobler, lukt, farge, konsistens, grabbvolum og tjuknad på slamlag. 5

6 2.2 FELTDATA Temperatur og salinitet ved overflata (om lag 0,5 m djup) var høvesvis 15,1 ᵒC og 26,0 psu. Ved om lag fem meter djup var temperaturen 15,2 ᵒC medan saliniteten var 27,7 psu. Brukte vatn frå 0,5 m djup som sjøvassbuffer på elektrodane. Redokselektroden synte eit avvik på +11 mv når det vart kontrollert mot standardbuffer på +475 mv. Tilstand på ph elektroden ved kalibrering var 94,6 %. Redoks og ph i sjøvassbuffer var høvesvis +107,7 mv og 8,0. Temperatur i ph buffer ved kalibrering var 17,3 ᵒC. Maksimalt GPS avvik ved undersøkinga var om lag 3 4 m. Det var vinstille, opphald og sol under feltarbeidet. Temperatur i luft var 16,3 ᵒC. 2.3 LOKALITETEN Lokaliteten ligg på austsida av Risnefjorden i Gulen kommune i Sogn og fjordane (Figur 1). Djupna varierer mellom m og botntypen er dominert av sandbotn med innslag av grus og småstein. Botn skrånar utover frå land mot vest og botn er nokså flat midt i fjordbassenget (Vedlegg 4). Dette er eit landbasert anlegg og det vil derfor ikkje vere noko anleggsinstallasjon i sjøen ved lokaliteten. Næraste oppdrettsanlegg i forhold til omsøkt lokalitet, er Bekksneset som ligg om lag 8,3 km nordvest i forhold til Sætre (Figur 2). FIGUR 1 SATELLITT-FOTO AV OMSØKT LOKALITET LASTA NED FRÅ KART.FISKERIDIR.NO 6

7 FIGUR 2 AVSTAND TIL ANDRE LOKALITETAR, LASTA NED FRÅ KART.FISKERIDIR.NO 2.4 TIDLEGARE MOM-B UNDERSØKINGAR Sub Aqua Tech AS har ikkje utført MOM-B undersøking ved denne lokaliteten tidlegare. 2.5 STRAUMMÅLING Ved prøvetakingstidspunkt for denne MOM-B undersøkinga, var det sett ut straumrigg av AkvaVet Gulen AS for undersøking av straumtilhøve ved omsøkt lokalitet. Straumdata er derfor ikkje tilgjengeleg på noverande tidspunkt. 2.6 PRODUKSJON OG FÔRFORBRUK Dette var ei forundersøking i samband med ein søknad til landbasert produksjon av kveite yngel. Produksjon og fôrforbruk vert dermed ikkje relevant i denne samanhengen 2.7 MERKNAD TIL UNDERSØKINGA I samband med MOM-B undersøkingane hender det at verdiar for kombinasjon av redoks og ph kjem utanfor skravert område i figur B1 i NS 9410:2007 utan at dette kan forklarast i samband med tilhøva ved gjennomføring av feltarbeid. Dette skjedde med ein/fleire av prøvestasjonane (nr. 7 og 10). Sub Aqua Tech AS har som praksis å alltid oppgje dei reelle måleverdiane i samband med feltarbeid sjølv om desse i enkelte høve ikkje stemmer overeins med normar, normalverdiar etc. 7

8 3. RESULTAT Kort orientering om resultat for kvar enkelt grabbprøve med referanse til nummerering i vedlagde kart og B1/B2 skjema (Figur 3). FIGUR 3 OVERSIKT OVER PRØVESTASJONAR OG TILSTAND VED KVAR ENKELT STASJON. BLÅ RING = TILSTAND 1, GRØN RING = TILSTAND 2, GUL RING = TILSTAND 3 OG RAUD RING = TILSTAND 4 8

9 Prøvestasjon 1: Posisjon N ' E ', djup 81 m Kjende på tauet til grabben at det var blanding av stein og fjellbotn. Fekk under ¼ grabb med ein litt større stein. Ikkje nok sediment i grabben til å måle redoks og ph. Ingen dyr vart observert ved denne prøvestasjonen. Før siling 9

10 Prøvestasjon 2: Posisjon N ' E ', djup 51 m Kjende på tauet til grabben at det var hard botn, mest truleg fjellbotn med litt sand på overflata. Fekk under ¼ full grabb med lysegrå finkorna sand. Ikkje nok sediment i grabben til å måle redoks og ph. Reint sediment, og ikkje noko teikn til påverking av organisk material. Ingen dyr vart observert. Før siling 10

11 Prøvestasjon 3: Posisjon N ' E ', djup 167 m Kjende på tauet til grabben at det var hard leirebotn. Fekk grabben ½ full med mørkegrå finkorna sand og leire. Redoks i sedimentet var -10 mv medan ph var 7,5. Ingen teikn til akkumulering av organisk material på overflata av sedimentet. Relativt lite restsediment att etter siling som bestod av litt småstein og grus. Det vart observert anslagsvis Polychaeta av ulike artar, samt ei gravande slangestjerne. Før siling Etter siling 11

12 Prøvestasjon 4: Posisjon N ' E ', djup 56 m Kjende på tauet til grabben at det var stein/ fjellbotn. Fekk grabben under ¼ full lysegrå finkorna sand, småtein og grus. Ikkje nok sediment til å måle redoks og ph. Anslagsvis mellom Polychaeta av ulike artar. Før siling 12

13 Prøvestasjon 5: Posisjon N ' E ', djup 66 m Kjende på tauet til grabben at det var stein/ fjellbotn. Fekk under ¼ full grabb med lysegrå finkorna sand og litt grus. For lite sediment i grabben til å måle redoks og ph. Det vart observert <10 Polychaeta av ulike artar. Før siling 13

14 Prøvestasjon 6: Posisjon N ' E ', djup 87 m Kjende på tauet til grabben at det var stein/ fjellbotn med litt sand på toppen av sedimentet. Fekk under ¼ full grabb med lysegrå finkorna sand og småstein. Redoks var -30 mv og ph 7,5. Restsediment etter siling bestod hovudsakleg av det som truleg er elvegrus og litt småstein. Anslagsvis Polychaeta, deriblant kalkrøyrsbyggjande Polychaeta. Observerte også eit lite sjøpiggsvin. Reint og upåverka sediment. Før siling Etter siling 14

15 Prøvestasjon 7: Posisjon N ' E ', djup 105 m Kjende på tauet til grabben at det var hard sandbotn. Fekk grabben om lag ¼ full med mørkegrå finkorna sand. Redoks i sediment var 75 mv og ph 7,5. Restsediment bestod av finkorna grus og småstein lik prøvestasjon 6. Anslagsvis mellom Polychaeta av ulike artar, deriblant hylsterdannande artar. Det vart også observert eit Venus skjel, samt eit sandskjel av ukjent art. Ikkje teikn til påverking av organisk material. Før siling Etter siling 15

16 Prøvestasjon 8: Posisjon N ' E ', djup 88 m Kjende på tauet til grabben at det var hard sandbotn. Fekk under ¼ full grabb med finkorna elvesand, småtein og grus. Ikkje nok sediment i grabben til å måle redoks og ph. Observerte mellom Polychaeta av ulike artar samt eit lite sjøpiggsvin. Ikkje noko teikn til akkumulering av organisk material. Før siling 16

17 Prøvestasjon 9: Posisjon N ' E ', djup 104 m Kjende på tauet til grabben at det var stein/ fjellbotn. Fekk grabben under ¼ full med lysegrå finkorna sand, grus og småstein. For lite sediment i grabben til å måle redoks og ph. Observerte <10 Polychaeta av ulike artar. Reint sediment og ikkje teikn til påverking i frå organisk material. Før siling 17

18 Prøvestasjon 10: Posisjon N ' E ', djup 119 m Kjende på tauet til grabben at det var mjuk sandbotn. Fekk grabben ½ full med mørkegrå finkorna sand og litt grus. Redoks var 10 mv og ph 7,5. Restsediment etter siling bestod hovudsakleg av finkorna grus. Anslagsvis mellom Polychaeta av ulike artar, samt eit leddyr som mest truleg høyrer inn under ordenen Amfipoder. Før siling Etter siling 18

19 3.1 TEMPERATUR OG SALINITET Figur 5. Temperatur og salinitet målt med CTD ved dei tre første prøvestasjonane er presentert i Figur 4 og Djupne (m) Temperatur (ºC) 6 6,5 7 7,5 8 8,5 9 9, , , , ,5 14 Prøvestasjon 1 Prøvestasjon 2 Prøvestasjon 3 FIGUR 4 TEMPERATUR MÅLT MED CTD I VASSØYLA VED PRØVESTASJON 1, 2 OG 3 Djupne (m) Salinitet (psu) 25 25, , , , , , , , , Prøvestasjon 1 Prøvestasjon 2 Prøvestasjon 3 FIGUR 5 SALINITET MÅLT MED CTD I VASSØYLA VED PRØVESTASJON 1, 2 OG 3 19

20 4. KONKLUSJON Dette er den første MOM-B undersøkinga på denne lokaliteten, og undersøkinga er gjort i samband med søknad om landbasert yngelanlegg for kveite, og for å gjere ei generell vurdering av botntypen utanfor planlagt anlegg. Resultata i frå dei ulike prøvestasjonane synar noko varierande type botnsediment. Prøvestasjon 3 skil seg ein del i forhold til dei andre stasjonane, då innhaldet hovudsakleg bestod av hard og kompakt leire. Denne prøvestasjonen vart teke om lag midtfjords, og nære utløpet i Risnefjorden. Det kan derfor tyde på at det er svake straumtilhøve i nærleiken av denne prøvestasjonen. Utsleppskjelda for landbaserte anlegg er i form av avløpsvatn i frå drifta ved anlegget og dei andre prøvestasjonane vart difor tekne i næreliken av der anlegget skal ligge. Sedimentet her består for det meste av finkorna sand, småstein og grus, men det er også innslag av kupert stein- og fjellbotn. Sedimentavsettinga i dette området kan ha samanheng med utløp av elvar i nærleiken av området, men det tyder også på at det er gode straumtilhøve langs land og litt lenger ut i fjorden. Basert på sedimenttypen, tyder det på at området har god kapasitet til å handtere eventuelle utslepp i samband med drifta ved anlegget. Resultata i frå denne MOM-B undersøkinga synte eit upåverka sediment og lite eller ingen teikn til akkumulering av organisk material på overflata av sedimentet ved nokre av prøvestasjonane. Det vart funne dyr ved 8 av 10 stasjonar, og ved fleire av stasjonane vart det observert mellom anna pigghuder, skjel og amfipoder. I NS 9410:2007 vert miljøtilstand på lokaliteten delt inn i fire kategoriar (1 4) der 1 er best og 4 er dårlegast (uakseptabel). Lokaliteten ved Sætre kom i kategori 1, som vert rekna som svært god. Sjå vedlagt skjema B.1. I høve til NS 9410:2007 skal det ved lokalitetstilstand 1 gjerast ein ny MOM-B undersøking om 2 år. 20

21 REFERANSAR Fiskeridirektoratet. ( ). Elektronisk sjøkart. Henta frå Moen, F. E., & Svensen, E. (1999). Dyreliv i havet : håndbok i norsk marin fauna. Kristiansund: KOM forlag. Norsk Standard. (2007). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. NS 9410:2007: Standard Norge. 21

22 NS 94110:2007 Firma: Sogn Aqua Juveniles Lokalitet: Sætre PRØVESKJEMA B1 og B2 Lok.nr.: Ny lokalitet VEDLEGG 1 Dato: Konsesjonsnr.: Ny lokalitet Gr Parameter Poeng Prøve nr Indeks I Dyr Ja = 0 Nei = ,8 Tilstand, gruppe I A ph verdi - - 7, ,5 7, ,5 II Eh verdi ref verdi ph/eh fra figur ,0 Tilstand, prøve Tilstand, gruppe II 1 Buffertemp: 17,3ᵒC Sjøvannstemp: 15,1ᵒC Sedimenttemp: 11,9ᵒC ph sjø: 8,0 Eh sjø: 108mV Referanseelektrode: 214 Gassbobler Ja = 4 Nei = Farge Lys/grå = Brun/sort = 2 Ingen = Lukt Noe = 2 Sterk = 4 Fast = III Konsistens Myk = Løs = 4 v < ¼ = Grabbvolum ¼ v < ¾ = v ¾ = cm = Tykkelse på 2-8 cm = 1 slamlag > 8 cm = 2 SUM Korrigert sum (*0,22) 0,0 0,0 0,4 0,0 0,0 0,0 0,2 0,0 0,0 0,4 0,1 Tilstand prøve Tilstand gruppe III 1 Middelverdi gruppe II og III Tilstand prøve Tilstand gruppe II og III 0,0 0,0 0,2 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,2 0, ph/eh Korr. sum Indeks Tilstand Middelverdi < 1,1 1 1,1 - < 2,1 2 2,1 - < 3,1 3 3,1 4 Tilstand Gruppe I Gruppe II og III Lokalitetstilstand A 1,2,3,4 1,2,3,4 4 1,2,3 1,2, LOKALITETSTILSTAND 1 Sub Aqua Tech AS Dørhella, 6980 Askvoll Tlf.: epost: post@subaquatech.no gyldig frå: Erstattar: 1.0 Dok ID: B1 og B2 skjema Rev nr: 1.1 Godkjent: BKS

23 NS 94110:2007 Firma: Sogn Aqua Juveniles Lokalitet: Sætre PRØVESKJEMA B1 og B2 Lok.nr.: Ny lokalitet VEDLEGG 1 Dato: Konsesjonsnr.: Ny lokalitet Prøvetakingsstad (nr) Djup (m) Tal forsøk Bobling (i prøva) Fjellbotn Steinbotn Malacoceros fuliginosa Beggiatoa Fôr Primærsediment Pigghuder (tal) Krepsdyr (tal) Skjel (tal) Børstemark (tal) Andre dyr (tal) Fekalier Kommentar Grus - - X X - X X X X X Skjelsand Sand - X X X - X X X X X Mudder Silt Leire - - X X X - X X X - - X - X - - X X X - - X < < X Ei gravande slangestjerne - - Observerte eit lite sjøpiggsvin Eit venusskjell og eit sandskjel av ukjent art Ei gravande slangestjerne - Ei gravande slangestjerne og eit krepsdyr av ukjent art Sub Aqua Tech AS Dørhella, 6980 Askvoll Tlf.: epost: post@subaquatech.no gyldig frå: Erstattar: 1.0 Dok ID: B1 og B2 skjema Rev nr: 1.1 Godkjent: BKS

24 Vedlegg 2

25 Vedlegg 3 Data and information contained in this Product are Her Majesty the Queen in Right of Canada, Canadian Hydrographic Service / Sa Majesté du chef en Canada, Service hydrographique du Canada and/or Nautical Data International, Inc., license no /2 and Portions may be United Kingdom Hydrographic Office. Portions BSH Bundesamt für Seeschifffahrt und Hydrographie (BSH), Germany, license no / ÖA03. Portions Bolina - Editrice Incontri Nautici Portions EMA Estonian Maritime Administration. Portions FMA Finland Hydrographic Office, license no. FMA 877/721/2004. Portions HHI Reproduced with the permission of the Hydrographic Institute of the Republic of Croatia and Adriatic Sea Pilot. Portions HNHS Reproduced with the permission of the Hellenic Navy Hydrographic Service, license no /22/03. Portions Hydrographica Portions IHM Reproduced with the permission of the Instituto Hidrográfico de la Marina, Spain and the UK Hydrographic Office, license no. ES AC-001-Garmin. Portions IHP Reproduced with the permission of Instituto Hidrográfico, Portugal and the UK Hydrographic Office, license no. PT AC-002-Garmin. Portions IHS Reproduced with the permission of the Icelandic Coast Guard and the UK Hydrographic Office, license no. IS AC-001-Garmin. Portions IIM Reproduced with the permission of the Istituto Idrografico della Marina, Italy. Portions KMS Reproduced with the permission of Kort and Matrikelstyrelsen, Denmark, license no. G Portions LHS Maritime Administration of Latvia. Portions NHS Reproduced with the permission of Norwegian Hydrographic Service, license no. NO 24/021001/1. Portions NLHO Reproduced with the permission of the Hydrographic Office of the Netherlands and UK Hydrographic Office, license no. NL AC-002-Garmin. Portions RNO Reproduced with the permission of the National Hydrographic Office, Sultanate of Oman, OM A-C-001-Garmin. All rights reserved. Portions SAN Reproduced with the permission of the Department of Defence - South Africa. Portions SHOM Reproduced with the authorization of the Service Hydrographique et Oceanographique de la Marine (SHOM, France, Contract no. E 67/2005. Portions SMA Reproduced with the permission of the Swedish Maritime Administration, license no This product has been derived in part from material obtained from the UK Hydrographic Office with the permission of the UK Hydrographic Office and Her Majesty s Stationery Office. British Crown Copyright ( ). License no. GB AC-002-Garmin. All rights reserved. Garmin Ltd. or its subsidiaries Elektronisk sjøkart (Garmin) som syner anlegget og tilstand ved dei ulike prøvestasjonane samt eit større kart som syner plassering av lokalitet i forhold til Sogn og Fjordane.

26

27

28