UTFØRT I SAMSVAR MED NS 9410:2016. Eirik Leknes

Transkript

1 UTFØRT I SAMSVAR MED NS 9410:2016 Eirik Leknes

2 Dørhella, 6980 Askvoll Tlf.: Mobil: Føretaksregisteret: NO MVA Tittel: MOM-B undersøking ved Vågsøya Elektronisk arkiveringskode: MOM-BU0290 Vågsøya Prosjektnummer: MOM-BU0290 Forfattar: Eirik Leknes Lokalitet: Vågsøya Oppdragsgjevar: Marø Havbruk AS Adresse oppdragsgjevar: 6914 Svanøybukt Feltarbeid ansvarleg: Eirik Leknes Lokalitetsnummer: Distribusjon: Fortruleg Verifisert av: Eivind Aarseth Kommune: Flora Oppdragsreferanse: Elin Tveit Sveen Hovudresultat frå MOM-B undersøkinga: Sider: 24 Vedlegg: 4 Rapport ferdigstilt: Dato for feltarbeid: MTB-tillating: 3120 tonn Parametergrupper Indeks Tilstand Gr. II ph/e h 2,9 3 Gr. III Sensorikk 1,5 2 Gr. II+III 2,2 3 Lokalitetstilstand: 3 - Dårleg Neste undersøking: Før neste utsett Samandrag: Resultatet i frå denne MOM-B undersøkinga synte generelt dårlege tilhøve på botn under anlegget, særleg i frå senter og austover i anlegget. Undersøkinga følger difor same mønster som tidlegare undersøkingar har påpeika, at botn under denne delen av anlegget er meir sårbar for organisk belastning. Det er måla svake straumtilhøve nære botn ved lokaliteten tidlegare, samt at botn dannar ei grop under den austlege delen av anlegget. Dette området vert difor ein naturleg stad for akkumulering av naturleg og oppdrettsrelatert organisk material. Jamfør opphaveleg produksjonsplan, skulle noverande generasjon i anlegget flyttast til ny lokalitet i juni Grunna sjukdomsutbrot vart ikkje dette mogleg, og heile produksjonssyklusen har difor vore utført ved lokaliteten. Det er ikkje konkrete planar om nytt utsett ved lokaliteten, men det er tilrådeleg at lokaliteten vert lagt brakk i lengre enn 5 månadar. Stikkord norsk: NS 9410:2016 MOM-B Miljøundersøking Oppdrettsanlegg Vågsøya Flora Stikkord engelsk: NS 9410:2016 Fishfarming Environmental criterias Askvoll, Eirik Leknes 2

3 INNHALD 1. Innleiing Materiale og metode Prøvetaking og utstyr Feltdata Lokaliteten Tidlegare MOM-B undersøkingar Straummåling Produksjon og fôrforbruk Merknad til undersøkinga Resultat Konklusjon Referansar Vedlegg 1 Ferdig utfylt B1 og B2 skjema Vedlegg 2 Utsnitt av elektronisk sjøkart over området (1:50000) Vedlegg 3 Elektronisk sjøkart (Garmin) som syner anlegget og tilstand ved kvar prøvestasjon Vedlegg 4 Topografisk botnkart over det undersøkte området

4 1. INNLEIING MOM-B undersøking gjev ved gjentatt og systematisk overvaking av botntilhøva under oppdrettsanlegget god oversikt over endringar og moglegheiter for korrigering av utviklinga dersom undersøkinga syner for stor belastning på miljøet. Dette kan t.d. vere lengre brakkleggingstid, lågare biomasse etc. MOM-B undersøkinga vert utført i samsvar med NS 9410:2016, og er utarbeidd med tanke på å kunne følgje utviklinga av miljøbelastningane på lokaliteten over tid. Sub Aqua Tech AS har utført miljøundersøkingar sidan 2000 og har etter kvart oppnådd ei brei erfaring på dette området. Vi jobbar stadig vekk med å vidareutvikle oss for å sikre kvalitet på arbeidet vårt, og håpar på positiv og negativ tilbakemelding for å kunne bli betre til det vi driv med. Sub Aqua Tech AS takkar Marø Havbruk AS for oppdraget. 4

5 2. MATERIALE OG METODE 2.1 PRØVETAKING OG UTSTYR Framgangsmåten for arbeidet som vert gjort er basert på NS 9410:2016 sine parameter for ei B- undersøking. Tal prøver som skal takast per anlegg er basert på tonn MTB i anlegget. Dette kan variere frå 8-20 prøver i forhold til MTB frå 780 til 6780 tonn. Dette kjem fram av B2-skjemaet i rapporten (Vedlegg 1). Innhaldet i grabbprøvane vert analysert for 3 parameter; faunaundersøking (Gruppe I), kjemisk undersøking (ph og redokspotensiale) (Gruppe II) og sensoriske undersøking (gassbobler, lukt, farge, konsistens, grabbvolum og tjuknad på slamlag) (Gruppe III). For gruppe II og III vert det gjeve poeng etter kor mykje sedimentet er påverka. Dess meir poeng, dess meir påverka sediment. Basert på dette vil lokaliteten få ein lokalitetstilstand som seier noko om den totale belastninga. Det er totalt 4 tilstandar, 1 Svært god, 2 God, 3 Dårleg og 4 Svært dårleg. Frekvensen av når det skal utførast MOM-B undersøking vert styrt av kva tilstand lokaliteten kjem i. For grabbprøvane vert det nytta ein "Van veen" grabb med prøvetakingsareal på 250 cm 2. Det vert også nytta ein vinsj med telleverk på wiren for lodding av djupne på grabbestasjonane eller eit motorisert spel med strekkfritt 3 mm Dyneema/spectratau. Botnsedimentet i prøvane vert sikta i ei sikt med maskevidde på 1 mm for deretter å bli overførd til ein kvit balje for å leite etter eventuell infauna og epifauna. Dyr (krepsdyr, børstemark, pigghuder, snigle, skjell) større enn 1 mm vert silt ut. Lodding i samband med utarbeiding av topografisk botnkart, berekning av posisjon for kvar grabbprøve med meir vert gjort med ein kombinert kartplottar/gps og ekkolodd av typen Garmin GPSmap 525s eller 526s. Kartvedlegg og figurar brukt i rapporten vert laga i MapSource versjon Topografisk botnkart vert laga i programmet Geocap Seafloor versjon Dei kjemiske undersøkingane omfattar måling av surleiksgrad (ph) og redokspotensial (E h) i sedimentet, samt temperatur og salinitet målt i vassøyla. Instrumentet WTW Multi 3430 vert nytta til å måle salinitet og temperatur ved 0,5 og 5 m, med bruk av digital elektrode (TetraCon 925). TetraCon 325 (analog) for måling av salinitet og temperatur, vert nytta som reserveelektrode. For hydrografiske profilar (temperatur og salinitet) vert det nytta ein CTD av typen DST Logic CTD i frå Star-Oddi. For handsaming av data frå CTD vert det nytta programvare av typen SeaStar versjon Feltinstrumentet Hach H160 med Radiometer Analytical platina og referanse elektrode, og Hamilton Double Pore elektrode, vert nytta for måling av høvesvis redoks og ph. Instrumenta vert kalibrert med bufferar som har tilnærma sjøtemperatur. Sondane vert oppbevart i sjøvatn mellom målingane. Sonder for måling av redokspotensial, vert kontrollert mot buffer/ standardløysing (vanlegvis på 475 mv) for avvik før bruk. Elektrode for måling av ph, vert kalibrert mot standardbuffer 7,0 og 4,0. 5

6 2.2 FELTDATA Temperatur og salinitet ved 0,5 m djup var høvesvis 7,6 ᵒC og 30,0 psu. Ved 5 m djup var temperaturen 7,8 ᵒC medan saliniteten var 30,2 psu. Brukte vatn frå 5 m djup som sjøvassbuffer på elektrodane. Redokselektroden synte ikkje avvik når den vart kontrollert mot standardbuffer på +475 mv. Tilstand på ph elektroden ved kalibrering var 95,6 %. Redoks og ph i sjøvassbuffer var høvesvis - 60 mv og 8,1. Maksimalt GPS avvik ved undersøkinga var om lag 3 m. Det var austleg lett bris, lettskya og opphald under feltarbeidet. Temperaturen i luft var 4,9 ᵒC. Figur 1 og Figur 2 syner temperatur og salinitet målt nedover i vassøyla. Djupne (m) Temperatur (ºC) 8,5 9 9, Prøvestasjon 1 Figur 1 Temperatur målt med CTD i vassøyla Djupne (m) Salinitet (psu) 27, , , , , , Prøvestasjon 1 Figur 2 Salinitet målt med CTD i vassøyla 6

7 2.3 LOKALITETEN Lokaliteten Vågsøya ligg på austsida av Vågsøya, som ligg vest for Svanøya i Flora kommune, Sogn og Fjordane. Djupna varierar mellom meter og botntypen er dominert av sandbotn med innslag av skjelsand, mudder og grus ved den austlege delen av anlegget. På vestsida av anlegget skrånar terrenget noko brattare oppover, og botntypen her er meir dominert av stein- og fjellbotn. Anlegget består av 12 stålbur fordelt på to rekker, og storleiken på anlegget er om lag 167 x 55 m i høvesvis lengde og breidde (Figur 3). Det er fleire oppdrettsanlegg i nærleiken av lokaliteten Vågsøya. Det næraste anlegget er Slettevika som ligg om lag 5 km aust nordaust for Vågsøya (ikkje i drift) (Figur 4). Figur 3 Orto-foto av anlegget (Fiskeridirektoratet, u.d.) 7

8 Figur 4 Avstand til andre lokalitetar (Fiskeridirektoratet, u.d.) 2.4 TIDLEGARE MOM-B UNDERSØKINGAR Det er utført ni MOM-B undersøkingar ved denne lokaliteten tidlegare. Resultata syner at lokaliteten tidlegare har veksla mellom tilstand 1 og 2, medan den kom i tilstand 3 ved begge undersøkingar i 2015 (Tabell 1). Tilstand har normalt sett samanheng med biomasse i anlegget. Tabell 1 Oversikt over tidlegare MOM-B undersøkingar, miljøtilstand og biomasse ved tidspunkt for undersøkinga ved lokaliteten Tidspunkt for undersøkinga Miljøtilstand Biomasse Firma som utførde undersøkinga tonn Sub Aqua Tech AS tonn Sub Aqua Tech AS tonn Sub Aqua Tech AS tonn Sub Aqua Tech AS tonn Sub Aqua Tech AS tonn Sub Aqua Tech AS tonn Sub Aqua Tech AS Ukjent Aqua Management AS Brakklagt Sub Aqua Tech AS 8

9 2.5 STRAUMMÅLING Det er utført tre straummålingar ved Vågsøya med om lag same plassering. Første måling vart utført i 2006 med 30 min intervall ved 2 og 16 m djup. Denne synte svært gode straumtilhøve (7,7cm/s) ved 2 m djup med dominerande fluks mot nord. Ved 16 m djup vart det registrert under middels straumstyrke (3,3 cm/s) og dominerande fluks mot sør. Sub Aqua Tech målte vassutskiftingsstraum, spreiingsstraum og botnstraum ved lokaliteten i perioden mars april og april juni Måling av vassutskiftingsstraum synte gode (7,2 cm/s) og middels (4,0 cm/s) straumtilhøve på høvesvis 5 og 15 m djup. Straumaktiviteten veksla hovudsakleg mellom nordvest og sør ved 5 m djup, medan den var meir einsretta mot nordvest ved 15m djup. Spreiingsstraumen ved 37 m djup synte gode straumtilhøve (5,8 cm/s) med dominerande straumaktivitet mot sør sørvest. Botnstraumen vart målt til 1,2 cm/s, og vert rekna som svake straumtilhøve. Dominerande straumaktivitet ved botn var hovudsakleg mot nord. Det vart også utført ei straummåling søraust for anlegget i perioden sept. okt ved 5 m djup. Straumriggen vart plassert om lag midt i sundet som går aust for anlegget, for å kartlegge straumtilhøva gjennom sundet nære overflata. Resultatet i frå straummålinga synte svært gode straumtilhøve i snitt (11,5 cm/s), og dominerande straumretning veksla mellom nord og sør. 2.6 PRODUKSJON OG FÔRFORBRUK Det var 2413 tonn i anlegget ved tidspunkt for denne undersøkinga. Noverande generasjon vart sett i sjøen i perioden aug. okt. 2015, og forventa maks biomasse i des./jan 2016/17 (om lag 2500 tonn). Anlegget var i ferd med å bli slakta ut, og anlegget vil vere tomt for fisk i løpet av mars Det er framleis ikkje planar om nytt utsett ved lokaliteten etter utslakt av inneverande generasjon. Tabell 2 Oversikt over produksjon og fôrforbruk dei fire siste og inneverande generasjonane Generasjon Produksjon Fôrforbruk Kommentar tonn tonn 4722 tonn tonn 3538 tonn tonn 3818 tonn 9

10 2.7 MERKNAD TIL UNDERSØKINGA Grunna virusangrep i datasystemet vårt, har diverre lydfiler i frå diktafon og bilete i frå kamera gått tapt, som følgje av kryptering av filene våre. Denne rapporten vert difor sendt ut utan bilete, samt mindre detaljskildringar av kvar enkelt prøvestasjon. Alle naudsynte feltdata er derimot ført på feltskjema, mellom anna gruppe 2 og 3 parameter, som er grunnlaget for karaktergjeving og total tilstand for undersøkinga. Det vert difor ikkje utført ny undersøking som følgje av dette, sidan tap av data ikkje hadde konsekvensar for karaktergjevinga på undersøkinga. Dette er også avklara i telefonsamtale , med rådgjevar i Fiskeridirektoratet (Caterina Sunde). 10

11 3. RESULTAT Kort orientering om resultat for kvar enkelt grabbprøve med referanse til nummerering i vedlagde kart og B1/B2 skjema (Figur 5). Figur 5 Oversikt over prøvestasjonar og tilstand ved kvar enkelt stasjon. Blå ring = tilstand 1, grøn ring = tilstand 2, gul ring = tilstand 3 og raud ring = tilstand 4 11

12 Prøvestasjon 1: Posisjon N E , djup 91 m Type botn Mjuk sandbotn Mengde sediment i grabben Under ¼ full grabb Farge på sedimentet Grå Sediment før siling Finkorna sand Restsediment etter siling Finkorna grus og grov skjelsand. Knuste blåskjelrestar i frå anleggsinstallasjonen Dyr - Organisk materiale Restar av brunalgar i frå undervassvegetasjonen Redokspotensiale og ph Redoks var -370 mv og ph 6,9 Lukt, fekalier, bobling, fôr Kraftig lukt, elles ingen synlege teikn til påverking Karakter på prøvestasjon Dårleg Kommentarar Låge kjemiske parameter i tillegg til kraftig lukt i frå sedimentet Prøvestasjon 2: Posisjon N E , djup 89 m Type botn Mjuk sandbotn Mengde sediment i grabben Under ¼ full grabb Farge på sedimentet Brunt Sediment før siling Finkorna sand Restsediment etter siling Finkorna grus og grov skjelsand, samt blåskjelrestar i frå anleggsinstallasjonen Dyr - Organisk materiale Brunalgar i frå undervassvegetasjonen samt eit brunt oppdrettsrelatert slamlag på overflata av sedimentet Redokspotensiale og ph Redoks var -370 mv og ph 6,8 Lukt, fekalier, bobling, fôr Kraftig lukt Karakter på prøvestasjon Dårleg Kommentarar Låge kjemiske parameter i tillegg til kraftig lukt i frå sedimentet Prøvestasjon 3: Posisjon N E , djup 81 m Type botn Mjuk sandbotn Mengde sediment i grabben Om lag ½ full grabb Farge på sedimentet Brunt Sediment før siling Finkorna sand Restsediment etter siling Finkorna grus og grov skjelsand Dyr - Organisk materiale Oppdrettsrelatert slamlag på overflata av sedimentet, samt restar av brunalgar Redokspotensiale og ph Redoks var -370 mv og ph 6,8 Lukt, fekalier, bobling, fôr Kraftig lukt og fekaliar på overflata av sedimentet Karakter på prøvestasjon Dårleg Kommentarar Låge kjemiske parameter i tillegg til kraftig lukt i frå sedimentet 12

13 Prøvestasjon 4: Posisjon N E , djup 73 m Type botn Mjuk sandbotn Mengde sediment i grabben Om lag ½ full grabb Farge på sedimentet Brunt Sediment før siling Finkorna sand Restsediment etter siling Finkorna grus og grov skjelsand Dyr - Organisk materiale Oppdrettsrelatert slamlag på overflata av sedimentet, samt restar av brunalgar Redokspotensiale og ph Redoks var -350 mv og ph 6,6 Lukt, fekalier, bobling, fôr Kraftig lukt og bobling, samt fekalierestar Karakter på prøvestasjon Svært dårleg Kommentarar Markert påverka prøvestasjon Prøvestasjon 5: Posisjon N E , djup 65 m Type botn Kupert stein/fjellbotn Mengde sediment i grabben Under ¼ full grabb Farge på sedimentet Grå Sediment før siling Finkorna sand Restsediment etter siling Grov skjelsand, samt både små og større steinar Dyr - Organisk materiale - Redokspotensiale og ph For lite og ueigna sediment til å måle redoks og ph Lukt, fekalier, bobling, fôr Restar av fekaliar Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar - Prøvestasjon 6: Posisjon N E , djup 54 m Type botn Blanding av både hard og mjuk botn Mengde sediment i grabben Om lag ¼ full grabb Farge på sedimentet Grå Sediment før siling Finkorna sand Restsediment etter siling Grov skjelsand og nokre småsteinar Dyr Polychaeta av ulike artar Organisk materiale Brunt og flyktig organisk material som truleg stammar i frå drifta ved anlegget Redokspotensiale og ph Redoks var -190 mv og ph 7,5 Lukt, fekalier, bobling, fôr Restar av fekaliar Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar Lite påverka prøvestasjon 13

14 Prøvestasjon 7: Posisjon N E , djup 54 m Type botn Blanding av hard og mjuk botn Mengde sediment i grabben Under ¼ full grabb Farge på sedimentet Grå Sediment før siling Finkorna sand Restsediment etter siling Finkorna grus, grov skjelsand og småsteinar. Tomme/knuste blåskjel i frå anleggsinstallasjonen Dyr Polychaeta av ulike artar Organisk materiale Restar av brunalgar Redokspotensiale og ph Redoks var -50 mv og ph 7,9 Lukt, fekalier, bobling, fôr Restar av fekaliar Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar - Prøvestasjon 8: Posisjon N E , djup 62 m Type botn Mjuk sandbotn Mengde sediment i grabben Om lag ½ full grabb Farge på sedimentet Grå Sediment før siling Finkorna sand Restsediment etter siling Grov skjelsand Dyr Polychaeta av ulike artar Organisk materiale Litt flyktig og brunt organisk material, mest truleg oppdrettsrelatert. Brunalgar i frå undervassvegetasjonen Redokspotensiale og ph Redoks var -340 mv og ph 7,3 Lukt, fekalier, bobling, fôr Noko lukt samt fekaliar på overflata av sedimentet Karakter på prøvestasjon Bra Kommentarar Noko påverka prøvestasjon Prøvestasjon 9: Posisjon N E , djup 71 m Type botn Mjuk sandbotn Mengde sediment i grabben Om lag ½ full grabb Farge på sedimentet Grå Sediment før siling Finkorna sand Restsediment etter siling Grov skjelsand og litt finkorna grus Dyr <10 Polychaeta av ulike artar Organisk materiale - Redokspotensiale og ph Redoks var -370 og ph 6,7 Lukt, fekalier, bobling, fôr Noko lukt og restar av fekaliar på overflata av sedimentet Karakter på prøvestasjon Svært dårleg Kommentarar Markert påverka prøvestasjon i form av låge kjemiske verdiar 14

15 Prøvestasjon 10: Posisjon N E , djup 78 m Type botn Hard botn, truleg fjellbotn med eit tynt lag av sediment på overflata Mengde sediment i grabben Under ¼ full grabb Farge på sedimentet Brunt Sediment før siling Finkorna sand Restsediment etter siling Grov skjelsand Dyr - Organisk materiale Brunt, oppdrettsrelatert slamlag på overflata av sedimentet Redokspotensiale og ph Redoks var -370 mv og ph 6,7 Lukt, fekalier, bobling, fôr Karftig lukt og bobling Karakter på prøvestasjon Svært dårleg Kommentarar Markert påverka prøvestasjon Prøvestasjon 11: Posisjon N E , djup 84 m Type botn Mjuk sandbotn Mengde sediment i grabben Om lag ½ full grabb Farge på sedimentet Brunt Sediment før siling Finkorna sand Restsediment etter siling Grov skjelsand og finkorna grus Dyr - Organisk materiale Restar av brunalgar i frå undervassvegetasjonen Redokspotensiale og ph Redoks var -360 mv og ph 6,7 Lukt, fekalier, bobling, fôr Karftig lukt og bobling, samt fekaliar på overflata av sedimentet Karakter på prøvestasjon Svært dårleg Kommentarar Markert påverka prøvestasjon Prøvestasjon 12: Posisjon N E , djup 89 m Type botn Mjuk sandbotn Mengde sediment i grabben Om lag ½ full grabb Farge på sedimentet Brunt Sediment før siling Grov skjelsand Restsediment etter siling Grov skjelsand og restar av blåskjel i frå anleggsinstallasjonen Dyr - Organisk materiale Restar av brunalgar Redokspotensiale og ph Redoks var -360 mv og ph 6,9 Lukt, fekalier, bobling, fôr Noko lukt Karakter på prøvestasjon Dårleg Kommentarar Nokså påverka prøvestasjon i form av låge kjemiske verdiar 15

16 4. KONKLUSJON Denne MOM-B undersøkinga var den 9. i rekka av undersøkingar som er utført ved lokaliteten Vågsøya. Lokaliteten kom i tilstand 3 ved undersøkinga i sept då noverande generasjon i anlegget vart sett i sjøen. Til tross for aukande biomasse i anlegget fram til første MOM-B undersøking i 2016 ( ), hadde tilstanden på botn under anlegget betra seg (Tabell 1). Dette syner at lokaliteten har akseptabel toleransemne for ein biomasse om lag mellom 1000 og 1500 tonn. Resultatet i frå i denne undersøkinga synte generelt sett forholdsvis dårleg tilstand på botn under det meste av anleggsområdet, og særleg i frå senter og austover i anlegget. Undersøkinga følger difor same mønster som tidlegare undersøkingar har påpeika, at botn under denne delen av anlegget er meir sårbar for organisk belastning. Det er måla straum i fleire høver ved lokaliteten, der dei fleste målingane har synt gode straumtilhøve nære overflata og eit stykke nedover i vassøyla. Det er derimot relativt svake straumtilhøve nære botn, i tillegg til at botn under den austlege delen av anlegget er det djupaste punktet i sundet. Av botntopografien (Vedlegg 4) er det ei grop i terrenget under denne delen av anlegget, og dermed naturleg plass for sedimentering/akkumulering av organisk material. Jamfør opphaveleg produksjonsplan for lokaliteten, vart førre MOM-B undersøking ( ) utført då fisken skulle flyttast til ny lokalitet (maks biomasse). Grunna sjukdomsutbrot vart ikkje dette mogleg, og heile produksjonssyklusen har difor blitt utført ved lokaliteten. Ut i frå resultat frå tidlegare undersøkingar kan det sjå ut til at opphaveleg produksjonsplan er ei fornuftig linje å legge seg på, med tanke på bæreemna til resipienten. Det er framleis ikkje konkrete planar om nytt utsett av fisk etter utslakt i mars 2017, men det er i utgangspunktet plan om å brakklegge lokaliteten over ein lengre periode. Resultat i frå tidlegare undersøkingar har synt at lokaliteten har behov for lengre brakkleggingstid enn 4 5 månadar når tilstanden i utgangspunktet er dårleg (Sjå MOM-B og ). Det er derfor tilrådeleg at lokaliteten har lengre brakkleggingstid enn dette, etter utslakt av noverande generasjon. I NS 9410:2016 vert miljøtilstand på lokaliteten delt inn i fire kategoriar (1 4) der 1 er best og 4 er dårlegast (uakseptabel). Lokaliteten ved Vågsøya kom i kategori 3, som vert rekna som dårleg (Vedlegg 1). I høve til NS 9410:2016 skal det ved lokalitetstilstand 3 gjerast ein ny MOM-B undersøking før neste utsett. 16

17 REFERANSAR Aarseth, E., Straummåling utført for Marø Havbruk. Lokalitet Vågsøya, Askvoll: Sub Aqua Tech AS, 19s. Aarseth, E., MOM-B undersøking utført i samsvar med NS 9410:2007 for Marø HAvbruk AS, 6914 Svanøybukt, Askvoll: Sub Aqua Tech AS, 16s. Aarseth, E., MOM-B undersøking utført i samsvar med NS 9410:2007 for Marø HAvbruk AS, 6914 Svanøybukt, Askvoll: Sub Aqua Tech AS, 19s. Aarseth, E., Straummåling utført for Marø Havbruk. Lokalitet Vågsøya., Askvoll: Sub Aqua Tech AS, 21s. Aarseth, E., Straummåling utført for Marø Havbruk. Lokaliteten Vågsøya., Askvoll: Sub Aqua Tech AS, 19s. Aarseth, E. & Sunde, B. K., MOM B undersøking utført i samsvar med NS9410:2007 for Marø Havbruk AS, 6914 Svanøybukt, Askvoll: Sub Aqua Tech AS, 21s. Bjaanes, B. K. S., MOM-B undersøking ved Vågsøya, Askvoll: Sub Aqua Tech AS, 28s. Fiskeridirektoratet, u.d. Elektronisk sjøkart. [Internett] [Funnen ]. Leknes, E., MOM-B undersøking ved Vågsøya, Askvoll: Sub Aqua Tech AS, 31s. Leknes, E., Straummåling ved Vågsøya, Askvoll: Sub Aqua Tech AS, 21s. Moen, F. E. & Svensen, E., Dyreliv i havet : håndbok i norsk marin fauna. Kristiansund: KOM forlag. Norsk Standard, Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg, NS 9410:2007: Standard Norge. Sunde, B. K., MOM-B undersøking ved Vågsøya for Marø Havbruk AS, Askvoll: Sub Aqua Tech AS, 28s. Sunde, B. K. & Aarseth, E., MOM-B undersøking utført i samsvar med NS 9410:2007 for Marø HAvbruk AS, 6914 Svanøybukt, Askvoll: Sub Aqua Tech AS, 19s. Øvstetun, G., MOM-B undersøking for Vågsøya i Flora kommune, Askvoll: Sub Aqua Tech AS, 24s. 17

18 NS 9410:2016 Firma: Marø Havbruk AS Lokalitet: Vågsøya PRØVESKJEMA B1 og B2 Lok.nr.: VEDLEGG 1 Dato: Prøvenummer Parameter Poeng Gr Botntype: B (bløt) eller H (hard) B B B B H B/H B/H B B H B B Indeks I Dyr Ja = 0 Nei = ph Målt verdi 6,9 6,8 6,8 6,6-7,5 7,9 7,3 6,7 6,7 6,7 6,9 II E h Målt verdi ref verdi ph/e h Frå figur D ,9 Tilstand, prøve Tilstand, gruppe II 3 Referanseelektrode: 214 Gassbobler Ja = 4 Nei = Farge Lukt Lys/grå = Brun/sort = Ingen = Noe = Sterk = Fast = III Konsistens Myk = Løs = Grabbvolum Tykkelse på slamlag v < ¼ = ¼ - ¾ = v ¾ = cm = cm = 1 > 8 cm = 2 SUM Korrigert sum (*0,22) Tilstand prøve Tilstand gruppe III ,3 1,8 2,0 3,3 0,0 0,2 0,0 1,1 1,1 2,6 3,3 1,5 1, Middelverdi gruppe II og III Tilstand prøve 2,2 2,4 2,5 4,2 0,0 0,6 0,0 1,6 3,1 3,8 4,2 2,3 2, Buffertemperatur - ᵒC Sjøvannstemeratur 0,5 m 7,6 ᵒC ph/e h Korrigert sum Indeks Tilstand Sjøvannstemeratur 5 m 7,8 ᵒC Middelverdi ph sjø 8,1 Eh sjø -60 mv < 1,1 1 Meget god Sedimenttemeratur 8,4 ᵒC 1,1 - < 2,1 2 God 2,1 - < 3,1 3 Dårleg 3,1 4 Meget dårleg LOKALITETSTILSTAND 3 Sub Aqua Tech AS Dørhella, 6980 Askvoll Tlf.: epost: post@subaquatech.no gyldig frå: Erstattar: 2.0 Dok ID: B1 og B2 skjema Rev nr: 2.1 Godkjent: BKSB

19 NS 9410:2016 Firma: Marø Havbruk AS Lokalitet: Vågsøya PRØVESKJEMA B1 og B2 Lok.nr.: VEDLEGG 1 Dato: Informasjon frå prøvepunkt Posisjon Djup (m) Tal forsøk med prøvetakar Bobling ved prøvetaking Prøvepunkt N E N E N E N E N E N E N E N E N E N E N E N E X Leire Sediment-type Steinbotn Fjellbotn Silt Sand X X X X X X X X X X X X Grus X X X X - - X - X X X X Skjelsand X X X X X X X X X X X X X X X X Pigghuder Krepsdyr Dyr (tal) Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentar Skjel Børstemark < Andre dyr X X X X X X X - X Sub Aqua Tech AS Dørhella, 6980 Askvoll Tlf.: epost: post@subaquatech.no gyldig frå: Erstattar: 2.0 Dok ID: B1 og B2 skjema Rev nr: 2.1 Godkjent: BKSB

20 Vedlegg 2

21 Vedlegg 3 Elektronisk sjøkart (Garmin) som syner anlegget og tilstand ved dei ulike prøvestasjonane samt utsnitt av eit større kart som syner plassering av lokalitet i forhold til Sogn og Fjordane. Data and information contained in this Product are Her Majesty the Queen in Right of Canada, Canadian Hydrographic Service / Sa Majesté du chef en Canada, Service hydrographique du Canada and/or Nautical Data International, Inc., license no /2 and Portions may be United Kingdom Hydrographic Office. Portions BSH Bundesamt für Seeschifffahrt und Hydrographie (BSH), Germany, license no / ÖA03. Portions Bolina - Editrice Incontri Nautici Portions EMA Estonian Maritime Administration. Portions FMA Finland Hydrographic Office, license no. FMA 877/721/2004. Portions HHI Reproduced with the permission of the Hydrographic Institute of the Republic of Croatia and Adriatic Sea Pilot. Portions HNHS Reproduced with the permission of the Hellenic Navy Hydrographic Service, license no /22/03. Portions Hydrographica Portions IHM Reproduced with the permission of the Instituto Hidrográfico de la Marina, Spain and the UK Hydrographic Office, license no. ES AC-001-Garmin. Portions IHP Reproduced with the permission of Instituto Hidrográfico, Portugal and the UK Hydrographic Office, license no. PT AC-002-Garmin. Portions IHS Reproduced with the permission of the Icelandic Coast Guard and the UK Hydrographic Office, license no. IS AC-001-Garmin. Portions IIM Reproduced with the permission of the Istituto Idrografico della Marina, Italy. Portions KMS Reproduced with the permission of Kort and Matrikelstyrelsen, Denmark, license no. G Portions LHS Maritime Administration of Latvia. Portions NHS Reproduced with the permission of Norwegian Hydrographic Service, license no. NO 24/021001/1. Portions NLHO Reproduced with the permission of the Hydrographic Office of the Netherlands and UK Hydrographic Office, license no. NL AC-002-Garmin. Portions RNO Reproduced with the permission of the National Hydrographic Office, Sultanate of Oman, OM A-C-001-Garmin. All rights reserved. Portions SAN Reproduced with the permission of the Department of Defence - South Africa. Portions SHOM Reproduced with the authorization of the Service Hydrographique et Oceanographique de la Marine (SHOM, France, Contract no. E 67/2005. Portions SMA Reproduced with the permission of the Swedish Maritime Administration, license no This product has been derived in part from material obtained from the UK Hydrographic Office with the permission of the UK Hydrographic Office and Her Majesty s Stationery Office. British Crown Copyright ( ). License no. GB AC-002-Garmin. All rights reserved. Garmin Ltd. or its subsidiaries

22

23

24