UTFØRT I SAMSVAR MED NS 9410:2016. Eirik Leknes

Transkript

1 UTFØRT I SAMSVAR MED NS 9410:2016 Eirik Leknes

2 Dørhella, 6980 Askvoll Tlf.: Mobil: Føretaksregisteret: NO MVA Tittel: MOM-B undersøking ved Langøy Elektronisk arkiveringskode: MOM-BU0293 Langøy Prosjektnummer: MOM-BU0293 Forfattar: Eirik Leknes Lokalitet: Langøy Oppdragsgjevar: Aller Aqua Norway AS Adresse oppdragsgjevar: Bontelabo 2, 5003 Bergen Feltarbeid ansvarleg: Eivind Aarseth Lokalitetsnummer: Ikkje klarert (søknad) Distribusjon: Fortruleg Verifisert av: Eivind Aarseth Kommune: Solund Oppdragsreferanse: Grethe Adoff Hovudresultat frå MOM-B undersøkinga: Sider: 29 Vedlegg: 4 Rapport ferdigstilt: Dato for feltarbeid: MTB-tillating: Ikkje klarert Parametergrupper Indeks Tilstand Gr. II ph/e h 0,0 1 Gr. III Sensorikk 0,0 1 Gr. II+III 0,0 1 Lokalitetstilstand: 1 Svært God Neste undersøking: Ved maksimal belastning Samandrag: Ved tidspunkt for denne MOM-B undersøkinga, var det berre rammebøyene att i frå anlegget som låg ved lokaliteten tidlegare. Det har ikkje vore produksjon ved anlegget i løpet av dei siste åra, og resultata i frå denne undersøkinga synte ikkje noko påverknad i frå tidlegare produksjon. Storparten av botn under tidlegare anlegg er forholdsvis flat, og sedimentet i dette området bestod hovudsakleg av kompakt sand, blanda med grus og skjelsand. I den søraustlege delen av anleggsområdet vert det noko grunnare, og botn dermed meir kupert, og meir innslag av stein/fjell. Generelt grov sedimenttype og lite innslag av naturleg organisk material, er teikn på god vassutskifting. Det vart observert fleire typar av Polychaeta, men også pigghuder (sjømus og eremittkreps). Artsdiversiteten ved lokaliteten var ikkje spesielt høg, men dette er ikkje unormalt ved hardare botntypar og med lite akkumulering av naturleg organisk material. Stikkord norsk: NS 9410:2016 MOM-B Miljøundersøking Oppdrettsanlegg Langøy Solund Stikkord engelsk: NS 9410:2016 Fishfarming Environmental criterias Askvoll, Eirik Leknes 2

3 INNHALD 1. Innleiing Materiale og metode Prøvetaking og utstyr Feltdata Lokaliteten Tidlegare MOM-B undersøkingar Straummåling Produksjon og fôrforbruk Merknad til undersøkinga Resultat Konklusjon Referansar Vedlegg 1 Ferdig utfylt B1 og B2 skjema Vedlegg 2 Utsnitt av elektronisk sjøkart over området (1:50000) Vedlegg 3 Elektronisk sjøkart (Garmin) som syner anlegget og tilstand ved kvar prøvestasjon Vedlegg 4 Topografisk botnkart over det undersøkte området

4 1. INNLEIING MOM-B undersøking gjev ved gjentatt og systematisk overvaking av botntilhøva under oppdrettsanlegget god oversikt over endringar og moglegheiter for korrigering av utviklinga dersom undersøkinga syner for stor belastning på miljøet. Dette kan t.d. vere lengre brakkleggingstid, lågare biomasse etc. MOM-B undersøkinga vert utført i samsvar med NS 9410:2016, og er utarbeidd med tanke på å kunne følgje utviklinga av miljøbelastningane på lokaliteten over tid. Sub Aqua Tech AS har utført miljøundersøkingar sidan 2000 og har etter kvart oppnådd ei brei erfaring på dette området. Vi jobbar stadig vekk med å vidareutvikle oss for å sikre kvalitet på arbeidet vårt, og håpar på positiv og negativ tilbakemelding for å kunne bli betre til det vi driv med. Sub Aqua Tech AS takkar Aller Aqua AS for oppdraget. 4

5 2. MATERIALE OG METODE 2.1 PRØVETAKING OG UTSTYR Framgangsmåten for arbeidet som vert gjort er basert på NS 9410:2016 sine parameter for ei B- undersøking. Tal prøver som skal takast per anlegg er basert på tonn MTB i anlegget. Dette kan variere frå 8-20 prøver i forhold til MTB frå 780 til 6780 tonn. Dette kjem fram av B2-skjemaet i rapporten (Vedlegg 1). Innhaldet i grabbprøvane vert analysert for 3 parameter; faunaundersøking (Gruppe I), kjemisk undersøking (ph og redokspotensiale) (Gruppe II) og sensoriske undersøking (gassbobler, lukt, farge, konsistens, grabbvolum og tjuknad på slamlag) (Gruppe III). For gruppe II og III vert det gjeve poeng etter kor mykje sedimentet er påverka. Dess meir poeng, dess meir påverka sediment. Basert på dette vil lokaliteten få ein lokalitetstilstand som seier noko om den totale belastninga. Det er totalt 4 tilstandar, 1 Svært god, 2 God, 3 Dårleg og 4 Svært dårleg. Frekvensen av når det skal utførast MOM-B undersøking vert styrt av kva tilstand lokaliteten kjem i. For grabbprøvane vert det nytta ein "Van veen" grabb med prøvetakingsareal på 250 cm 2. Det vert også nytta ein vinsj med telleverk på wiren for lodding av djupne på grabbestasjonane eller eit motorisert spel med strekkfritt 3 mm Dyneema/spectratau. Botnsedimentet i prøvane vert sikta i ei sikt med maskevidde på 1 mm for deretter å bli overførd til ein kvit balje for å leite etter eventuell infauna og epifauna. Dyr (krepsdyr, børstemark, pigghuder, snigle, skjell) større enn 1 mm vert silt ut. Lodding i samband med utarbeiding av topografisk botnkart, berekning av posisjon for kvar grabbprøve med meir vert gjort med ein kombinert kartplottar/gps og ekkolodd av typen Garmin GPSmap 525s eller 526s. Kartvedlegg og figurar brukt i rapporten vert laga i MapSource versjon Topografisk botnkart vert laga i programmet Geocap Seafloor versjon Dei kjemiske undersøkingane omfattar måling av surleiksgrad (ph) og redokspotensial (E h) i sedimentet, samt temperatur og salinitet målt i vassøyla. Instrumentet WTW Multi 3430 vert nytta til å måle salinitet og temperatur ved 0,5 og 5 m, med bruk av digital elektrode (TetraCon 925). TetraCon 325 (analog) for måling av salinitet og temperatur, vert nytta som reserveelektrode. For hydrografiske profilar (temperatur og salinitet) vert det nytta ein CTD av typen DST Logic CTD i frå Star-Oddi. For handsaming av data frå CTD vert det nytta programvare av typen SeaStar versjon Feltinstrumentet Hach H160 med Radiometer Analytical platina og referanse elektrode, og Hamilton Double Pore elektrode, vert nytta for måling av høvesvis redoks og ph. Instrumenta vert kalibrert med bufferar som har tilnærma sjøtemperatur. Sondane vert oppbevart i sjøvatn mellom målingane. Sonder for måling av redokspotensial, vert kontrollert mot buffer/ standardløysing (vanlegvis på 475 mv) for avvik før bruk. Elektrode for måling av ph, vert kalibrert mot standardbuffer 7,0 og 4,0. 5

6 2.2 FELTDATA Temperatur og salinitet ved 0,5 m djup var høvesvis 6,6 ᵒC og 32,2 psu. Ved 5 m djup var temperaturen 6,7 ᵒC medan saliniteten var 32,2 psu. Brukte vatn frå 5 m djup som sjøvassbuffer på elektrodane. Redokselektroden synte eit avvik på -2 mv når den vart kontrollert mot standardbuffer på +475 mv. Tilstand på ph elektroden ved kalibrering var 93,2 %. Redoks og ph i sjøvassbuffer var høvesvis 186 mv og 8,0. Temperatur i ph buffer ved kalibrering var 6,0 ᵒC. Maksimalt GPS avvik ved undersøkinga var om lag 3 m. Det var søraustleg lett bris, lettskya og sol under feltarbeidet. Temperaturen i luft var 5,9 ᵒC. Figur 1 og Figur 2 syner temperatur og salinitet målt nedover i vassøyla. 0 Temperatur (ºC) 6 6,5 7 7, Djupne (m) Prøvestasjon 1 Figur 1 Temperatur målt med CTD i vassøyla Salinitet (psu) 28 28, , , , , Djupne (m) Prøvestasjon 1 Figur 2 Salinitet målt med CTD i vassøyla 6

7 2.3 LOKALITETEN Lokaliteten Langøy ligg plassert på vestsida av Ytre Steinsundet, og like sør for ferjeleiet Haldorneset-Ekrevatnet i Solund kommune Sogn og Fjordane. Botntopografien i det undersøkte området syner at botn er relativt flat (Vedlegg 4), og djupna varierar i frå om lag m. Sedimenttypen i det undersøkte området var hovudsakleg fast og kompakt sand, blanda med grus og skjelsand. Det er framleis ikkje etablert anlegg ved lokaliteten, og ved tidspunkt for denne undersøkinga var det kunn rammebøyer i frå eit tidlegare anlegg som synte ved lokaliteten (Figur 3). Lokaliteten har tidlegare vore nytta til oppdrett av torsk, og endelege planar for korleis framtidig anlegg skal sjå ut, er framleis ikkje kjent for Sub Aqua Tech. Næraste lokalitetar i høve Langøy, er Brattholmen (13205) og Olderøy (15403), som ligg høvesvis om lag 2,7 og 6,6 km i sjølinje mot nord (Figur 4). Figur 3 Orto-foto av anlegget (Fiskeridirektoratet, u.d.). Biletet er utdatert, og ved tidspunkt for denne undersøkinga var dette berre rammebøyer som var att i frå eit tidlegare anlegg. 7

8 Figur 4 Avstand til andre lokalitetar 2.4 TIDLEGARE MOM-B UNDERSØKINGAR Sub Aqua Tech gjennomførte ein MOM-B undersøking ved lokaliteten i mars 2006 (Tabell 1). Denne undersøkinga vart også gjort i samband med klarering av lokaliteten til oppdrett av torsk. Det hadde den gong ikkje vore drift ved anlegget på om lag 10 år, og venteleg vart det heller ikkje observert påverknad i frå tidlegare drift. Tabell 1 Oversikt over tidlegare MOM-B undersøkingar, miljøtilstand og biomasse ved tidspunkt for undersøkinga ved lokaliteten Tidspunkt for undersøkinga Miljøtilstand Biomasse Firma som utførde undersøkinga tonn Sub Aqua Tech AS 8

9 2.5 STRAUMMÅLING Sub Aqua Tech utførte også straummåling ved lokaliteten i perioden feb.-mar Straumriggen vart plassert om lag i senter av slik anlegget var den gong, ved 5, 15 og 50 m. Instrumenta ved 5 og 15 synte begge middels straumstyrke i snitt (høvesvis 4,6 og 4,0 cm/s), samt at dominerande fluks og netto straum gjekk mot nordaust ved begge djup. Instrumentet ved botn synte under middels straumstyrke i snitt (3,7 cm/s), og dominerande straumaktivitet gjekk mot sørvest, med ein svak fluks mot nordaust. 2.6 PRODUKSJON OG FÔRFORBRUK Det har vore produksjon ved anlegget tidlegare, men det har ikkje vore drift ved anlegget dei siste åra. Sub Aqua Tech har difor ikkje data for produksjons- og fôrstatistikk då det var drift ved anlegget. 2.7 MERKNAD TIL UNDERSØKINGA I samband med MOM-B undersøkingane hender det at verdiar for kombinasjon av redokspotensiale og ph kjem utanfor skravert område i figur B1 i NS 9410:2016 utan at dette kan forklarast i samband med tilhøva ved gjennomføring av feltarbeid. Dette skjedde med ein/fleire av prøvestasjonane (nr. 1). Sub Aqua Tech AS har som praksis å alltid oppgje dei reelle måleverdiane i samband med feltarbeid sjølv om desse i enkelte høve ikkje stemmer overeins med normar, normalverdiar etc. Eit av grunnane til at måleverdiane hamna utanfor skravert område ved denne undersøkinga, var lite sediment i grabben. Store delar av botn bestod av forholdsvis kompakt og fast sediment, og som følgje av dette fekk vi ei avgrensa mengde sediment i grabben. 9

10 3. RESULTAT Kort orientering om resultat for kvar enkelt grabbprøve med referanse til nummerering i vedlagde kart og B1/B2 skjema (Figur 5). Det var berre rammeverket som var att i frå det tidlegare anlegget. Denne undersøkinga vart difor utført der som opphaveleg anlegg var plassert. Figur 5 Oversikt over prøvestasjonar og tilstand ved kvar enkelt stasjon. Blå ring = tilstand 1, grøn ring = tilstand 2, gul ring = tilstand 3 og raud ring = tilstand 4 10

11 Prøvestasjon 1: Posisjon N E , djup 54 m Type botn Hard sandbotn Mengde sediment i grabben Under ¼ full grabb Farge på sedimentet Lysegrå Sediment før siling Finkorna kompakt sand og knuste blåskjel i frå anleggsinstallasjonen Restsediment etter siling Grov skjelsand, knuste blåskjel og beinrestar i frå fisk Dyr Anslagsvis Polychaeta av ulike artar Organisk materiale - Redokspotensiale og ph Redoks var 230 mv og ph 7,7 Lukt, fekalier, bobling, fôr - Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar - Før siling Etter siling 11

12 Prøvestasjon 2: Posisjon N E , djup 55 m Type botn Hard sandbotn Mengde sediment i grabben Under ¼ full grabb Farge på sedimentet Lysegrå Sediment før siling Finkorna kompakt sand Restsediment etter siling Grov skjelsand og knuste skjelrestar Dyr Anslagsvis Polychaeta av ulike artar, samt ei sjømus Organisk materiale - Redokspotensiale og ph Redoks var 7 mv og ph 7,8 Lukt, fekalier, bobling, fôr - Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar - Før siling Etter siling 12

13 Prøvestasjon 3: Posisjon N E , djup 56 m Type botn Hard sandbotn Mengde sediment i grabben Under ¼ full grabb Farge på sedimentet Lysegrå Sediment før siling Finkorna kompakt sand Restsediment etter siling Finkorna grus, småsteinar, og knuste skjelrestar Dyr Anslagsvis Polychaeta av ulike artar, deriblant Pectinaria og/eller Sjøtann/ Sjøtannorm Organisk materiale - Redokspotensiale og ph For lite sediment til å måle redoks og ph Lukt, fekalier, bobling, fôr Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar Før siling Etter siling 13

14 Prøvestasjon 4: Posisjon N E , djup 56 m Type botn Hard sandbotn Mengde sediment i grabben Under ¼ full grabb Farge på sedimentet Lysegrå Sediment før siling Finkorna kompakt sand Restsediment etter siling Finkorna grus og knuste skjelrestar Dyr Anslagsvis Polychaeta av ulike artar. Observerte også ein eremittkreps av typen symbiosekreps, som hadde ei sjørose som beskyttelse/skjul. Organisk materiale - Redokspotensiale og ph For lite sediment til å måle redoks og ph Lukt, fekalier, bobling, fôr - Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar - Før siling Etter siling 14

15 Prøvestasjon 5: Posisjon N E , djup 54 m Type botn Hard sandbotn Mengde sediment i grabben Under ¼ full grabb Farge på sedimentet Lysegrå Sediment før siling Finkorna kompakt sand Restsediment etter siling Grov skjelsand og knuste skjelrestar Dyr Anslagsvis Polychaeta, deriblant Pectinaria og/eller Sjøtann/ Sjøtannorm Organisk materiale - Redokspotensiale og ph For lite sediment til å måle redoks og ph Lukt, fekalier, bobling, fôr - Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar - Før siling Etter siling 15

16 Prøvestasjon 6: Posisjon N E , djup 54 m Type botn Hard sandbotn Mengde sediment i grabben Under ¼ full grabb Farge på sedimentet Lysegrå Sediment før siling Finkorna kompakt sand Restsediment etter siling Finkorna grus og småstein Dyr Anslagsvis Polychaeta som hovudsakleg var sandrøyrsbyggjande Organisk materiale - Redokspotensiale og ph Redoks var 162 mv og ph 7,9 Lukt, fekalier, bobling, fôr - Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar - Før siling Etter siling 16

17 Prøvestasjon 7: Posisjon N E , djup 54 m Type botn Hard botn, truleg stein- og fjellbotn Mengde sediment i grabben Under ¼ full grabb Farge på sedimentet Grå Sediment før siling Små og større steinar Restsediment etter siling - Dyr Observerte ein kalkrøyrsmakk på ein av steinane Organisk materiale - Redokspotensiale og ph For lite sediment til å måle redoks og ph Lukt, fekalier, bobling, fôr - Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar - Før siling 17

18 Prøvestasjon 8: Posisjon N E , djup 43 m Type botn Fjellbotn Mengde sediment i grabben Under ¼ full grabb Farge på sedimentet Grå Sediment før siling Tom grabb, mest truleg glatt fjell utan sediment på overflata Restsediment etter siling - Dyr - Organisk materiale - Redokspotensiale og ph For lite sediment til å måle redoks og ph Lukt, fekalier, bobling, fôr - Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar - Før siling 18

19 Prøvestasjon 9: Posisjon N E , djup 55 m Type botn Hard botn, truleg steinbotn Mengde sediment i grabben Under ¼ full grabb Farge på sedimentet Grå Sediment før siling Ein større stein Restsediment etter siling - Dyr <10 sandrøyrbyggjande Polychaeta, og ein kalkrøyrsmakk på steinen Organisk materiale - Redokspotensiale og ph For lite sediment til å måle redoks og ph Lukt, fekalier, bobling, fôr - Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar - Før siling 19

20 Prøvestasjon 10: Posisjon N E , djup 54 m Type botn Hard sandbotn Mengde sediment i grabben Under ¼ full grabb Farge på sedimentet Lysegrå Sediment før siling Finkorna kompakt sand Restsediment etter siling Finkorna grus og småstein, og grov skjelsand Dyr Anslagsvis Polychaeta av ulike artar, deriblant Sjøtann/ Sjøtannorm Organisk materiale - Redokspotensiale og ph Redoks var 196 mv og ph 7,9 Lukt, fekalier, bobling, fôr - Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar - Før siling Etter siling 20

21 4. KONKLUSJON Sub Aqua Tech har utført ein MOM-B undersøking ved denne lokaliteten tidlegare. I likskap med noverande undersøking, var også undersøkinga i 2006 gjort i samband med søknad og klarering av ny lokalitet. Lokaliteten var i bruk fram til midten av 90-talet, men det var stogg produksjonen fram til MOM-B undersøkinga i Ved tidspunkt for denne undersøkinga var det berre rammebøyer att i frå anlegget som låg etablert ved lokaliteten, og det har ikkje vore noko drift i løpet av dei siste åra. Resultata i frå noverande undersøking, synte venteleg ikkje noko påverknad på botn i frå tidlegare produksjon. Observasjon av knuste blåskjel og beinrestar i frå fisk var einaste teikn på at det har vore produksjon ved lokaliteten tidlegare. Storparten av botn i det undersøkte området er forholdsvis flat, med unntak av eit felt i den søraustlege enden av tidlegare produksjonsområde (Vedlegg 4). Botn i dette området er noko grunnare og meir kupert, og sedimentet var hovudsakleg stein og fjell. Langs den flate delen av botn var sedimentet dominert av finkorna og kompakt sand, blanda med grov skjelsand. Dette er teikn på god vassutskifting, med lite innslag av finpartikulært sediment som til dømes leire eller silt. Det vart ikkje observert naturleg organisk material, som ofte akkumulerar i områder med svake straumtilhøve. Dette samsvarar også godt med straummålinga som synte relativt einsretta vassutskiftingsstraum mot nordaust, medan nettostraumen gjekk hovudsakleg mot sørvest nære botn. Det vart observert fleire typar av Polychaeta, men også pigghuder og krepsdyr (sjømus og eremittkreps). Artsdiversiteten ved lokaliteten var ikkje spesielt høg, men dette er ikkje unormalt ved hardare botntypar og med lite akkumulering av naturleg organisk material. I NS 9410:2016 vert miljøtilstand på lokaliteten delt inn i fire kategoriar (1 4) der 1 er best og 4 er dårlegast (uakseptabel). Lokaliteten ved Langøy kom i tilstand 1, som vert rekna som svært god (Vedlegg 1). I høve til NS 9410:2016 skal det ved lokalitetstilstand 1 gjerast ein ny MOM-B undersøking ved neste maksimale belastning. 21

22 REFERANSAR Aarseth, E., MOM-B undersøking utført i samsvar med NS 9410:2000 for Solund Fiskefarm AS, 6927 Ytrøygrend, Askvoll: Sub Aqua Tech AS, 15s. Aarseth, E., Straummåling utført for Solund Fiskefarm AS, 6927 Ytrøygrend, Askvoll: Sub Aqua Tech AS, 19s. Fiskeridirektoratet, u.d. Elektronisk sjøkart. [Internett] [Funnen ]. Moen, F. E. & Svensen, E., Dyreliv i havet : håndbok i norsk marin fauna. Kristiansund: KOM forlag. Norsk Standard, Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg, NS 9410:2016: Standard Norge. 22

23 NS 9410:2016 Firma: Aller Aqua AS Lokalitet: Langøy PRØVESKJEMA B1 og B2 Lok.nr.: Ikkje klarert VEDLEGG 1 Dato: Prøvenummer Parameter Poeng Gr Botntype: B (bløt) eller H (hard) H H H H H H H H H H Indeks I Dyr Ja = 0 Nei = ph Målt verdi 7,7 7, , ,9 II E h Målt verdi ref verdi ph/e h Frå figur D ,0 Tilstand, prøve Tilstand, gruppe II 1 Referanseelektrode: 214 Gassbobler Ja = 4 Nei = Farge Lys/grå = Brun/sort = 2 Ingen = Lukt Noe = 2 Sterk = 4 Fast = III Konsistens Myk = 2 Løs = 4 v < ¼ = Grabbvolum ¼ - ¾ = 1 v ¾ = cm = Tykkelse på 2-8 cm = 1 slamlag > 8 cm = 2 SUM Korrigert sum (*0,22) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tilstand prøve Tilstand gruppe III 1 Middelverdi gruppe II og III Tilstand prøve 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ph/e h Korrigert sum Indeks Middelverdi < 1,1 1,1 - < 2,1 2,1 - < 3,1 3,1 Buffertemperatur 6,0 ᵒC Sjøvannstemeratur 0,5 m 6,6 ᵒC Tilstand Sjøvannstemeratur 5 m ph sjø Eh sjø 6,7 ᵒC 8,0 186 mv 1 Meget god Sedimenttemeratur 7,3 ᵒC God Dårleg Meget dårleg LOKALITETSTILSTAND 1 Sub Aqua Tech AS Dørhella, 6980 Askvoll Tlf.: epost: post@subaquatech.no gyldig frå: Erstattar: 2.0 Dok ID: B1 og B2 skjema Rev nr: 2.1 Godkjent: BKSB

24 NS 9410:2016 Firma: Aller Aqua AS Lokalitet: Langøy PRØVESKJEMA B1 og B2 Lok.nr.: Ikkje klarert VEDLEGG 1 Dato: Informasjon frå prøvepunkt Posisjon Djup (m) Tal forsøk med prøvetakar Bobling ved prøvetaking Prøvepunkt N E N E N E N E N E N E N E N E N E N E Leire Silt Sediment-type Sand X X X X X X X Grus X X X - - X - - X X Skjelsand X X - - X X Steinbotn Fjellbotn X X X X - - Pigghuder Krepsdyr Dyr (tal) Skjel Børstemark < Andre dyr Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentar Sub Aqua Tech AS Dørhella, 6980 Askvoll Tlf.: epost: post@subaquatech.no gyldig frå: Erstattar: 2.0 Dok ID: B1 og B2 skjema Rev nr: 2.1 Godkjent: BKSB

25 Vedlegg 2

26 Vedlegg 3 Data and information contained in this Product are Her Majesty the Queen in Right of Canada, Canadian Hydrographic Service / Sa Majesté du chef en Canada, Service hydrographique du Canada and/or Nautical Data International, Inc., license no /2 and Portions may be United Kingdom Hydrographic Office. Portions BSH Bundesamt für Seeschifffahrt und Hydrographie (BSH), Germany, license no / ÖA03. Portions Bolina - Editrice Incontri Nautici Portions EMA Estonian Maritime Administration. Portions FMA Finland Hydrographic Office, license no. FMA 877/721/2004. Portions HHI Reproduced with the permission of the Hydrographic Institute of the Republic of Croatia and Adriatic Sea Pilot. Portions HNHS Reproduced with the permission of the Hellenic Navy Hydrographic Service, license no /22/03. Portions Hydrographica Portions IHM Reproduced with the permission of the Instituto Hidrográfico de la Marina, Spain and the UK Hydrographic Office, license no. ES AC-001-Garmin. Portions IHP Reproduced with the permission of Instituto Hidrográfico, Portugal and the UK Hydrographic Office, license no. PT AC-002-Garmin. Portions IHS Reproduced with the permission of the Icelandic Coast Guard and the UK Hydrographic Office, license no. IS AC-001-Garmin. Portions IIM Reproduced with the permission of the Istituto Idrografico della Marina, Italy. Portions KMS Reproduced with the permission of Kort and Matrikelstyrelsen, Denmark, license no. G Portions LHS Maritime Administration of Latvia. Portions NHS Reproduced with the permission of Norwegian Hydrographic Service, license no. NO 24/021001/1. Portions NLHO Reproduced with the permission of the Hydrographic Office of the Netherlands and UK Hydrographic Office, license no. NL AC-002-Garmin. Portions RNO Reproduced with the permission of the National Hydrographic Office, Sultanate of Oman, OM A-C-001-Garmin. All rights reserved. Portions SAN Reproduced with the permission of the Department of Defence - South Africa. Portions SHOM Reproduced with the authorization of the Service Hydrographique et Oceanographique de la Marine (SHOM, France, Contract no. E 67/2005. Portions SMA Reproduced with the permission of the Swedish Maritime Administration, license no This product has been derived in part from material obtained from the UK Hydrographic Office with the permission of the UK Hydrographic Office and Her Majesty s Stationery Office. British Crown Copyright ( ). License no. GB AC-002-Garmin. All rights reserved. Garmin Ltd. or its subsidiaries Elektronisk sjøkart (Garmin) som syner rammeverket til tidlegare anleggsområde og tilstand ved dei ulike prøvestasjonane samt utsnitt av eit større kart som syner plassering av lokalitet i forhold til Sogn og Fjordane.

27

28

29