UTFØRT I SAMSVAR MED NS 9410:2016. Eirik Leknes

Transkript

1 UTFØRT I SAMSVAR MED NS 9410:2016 Eirik Leknes

2 Dørhella, 6980 Askvoll Tlf.: Mobil: Føretaksregisteret: NO MVA Tittel: MOM-B undersøking ved Ålvora Elektronisk arkiveringskode: MOM-BU0338 Ålvora Prosjektnummer: MOM-BU0338 Forfattar: Eirik Leknes Lokalitet: Ålvora Oppdragsgjevar: Steinvik Fiskefarm AS Adresse oppdragsgjevar: 6940 Eikefjord Feltarbeid ansvarleg: Eirik Leknes Lokalitetsnummer: Distribusjon: Fortruleg Verifisert av: Eivind Aarseth Kommune: Flora Oppdragsreferanse: Inger Svare Kvien Hovudresultat frå MOM-B undersøkinga: Sider: 30 Vedlegg: 4 Rapport ferdigstilt: Dato for feltarbeid: MTB-tillating: 3120 tonn Parametergrupper Indeks Tilstand Gr. II ph/e h 0,0 1 Gr. III Sensorikk 0,8 1 Gr. II+III 0,4 1 Lokalitetstilstand: 1 Svært God Neste undersøking: Ved maksimal belastning Samandrag: Denne MOM-B undersøkinga er ein del av forundersøkinga for lokaliteten, mellom anna for å kartlegge sedimenttypen i anlegget si nærsone. Samtlege prøvestasjonar synte leire og/eller silthaldig sediment. Av erfaring i frå tidlegare undersøkingar, kan leire/silthaldig og generelt mjukt sediment, vere sårbar for akkumulering av organisk material. Spesielt botn under senter av anlegg er truleg noko sårbar for akkumulering, ut i frå type sediment og botntopografi. Vassutskiftingsstraumen i området er forholdsvis god, medan den reduserast noko nedover i vassøyla. Dette kan bidra til at ein får spreiing av organisk material over eit større område. Ved etablering av nytt anlegg, vil noverande stålanlegg bli bytta ut med ringar. Dette er ein fordel i frå eit miljømessig perspektiv i fleire høver. Ein får større avstand i mellom einingane, noko som førar til betre sirkulasjon gjennom anlegget. Ein får også mindre punktbelastning som kan vere tilfelle ved stålanlegg, sidan produksjonen vert spreidd utover eit større areal, med utgangspunkt i gjeldande MTB. Stikkord norsk: NS 9410:2016 MOM-B Miljøundersøking Oppdrettsanlegg Ålvora Flora Stikkord engelsk: NS 9410:2016 Fishfarming Environmental criterias Askvoll, Eirik Leknes 2

3 INNHALD 1. Innleiing Materiale og metode Prøvetaking og utstyr Feltdata Lokaliteten Tidlegare MOM-B undersøkingar Straummåling Produksjon og fôrforbruk Merknad til undersøkinga Resultat Konklusjon Referansar Vedlegg 1 Ferdig utfylt B1 og B2 skjema Vedlegg 2 Utsnitt av elektronisk sjøkart over området (1:50000) Vedlegg 3 Elektronisk sjøkart (Garmin) som syner anlegget og tilstand ved kvar prøvestasjon Vedlegg 4 Topografisk botnkart over det undersøkte området (data i frå Halvor Mohn)

4 1. INNLEIING MOM-B undersøking gjev ved gjentatt og systematisk overvaking av botntilhøva under oppdrettsanlegget god oversikt over endringar og moglegheiter for korrigering av utviklinga dersom undersøkinga syner for stor belastning på miljøet. Dette kan t.d. vere lengre brakkleggingstid, lågare biomasse etc. MOM-B undersøkinga vert utført i samsvar med NS 9410:2016, og er utarbeidd med tanke på å kunne følgje utviklinga av miljøbelastningane på lokaliteten over tid. Sub Aqua Tech AS har utført miljøundersøkingar sidan 2000 og har etter kvart oppnådd ei brei erfaring på dette området. Vi jobbar stadig vekk med å vidareutvikle oss for å sikre kvalitet på arbeidet vårt, og håpar på positiv og negativ tilbakemelding for å kunne bli betre til det vi driv med. Sub Aqua Tech AS takkar Steinvik Fiskefarm AS for oppdraget. 4

5 2. MATERIALE OG METODE 2.1 PRØVETAKING OG UTSTYR Framgangsmåten for arbeidet som vert gjort er basert på NS 9410:2016 sine parameter for ei B- undersøking. Tal prøver som skal takast per anlegg er basert på tonn MTB i anlegget. Dette kan variere frå 8-20 prøver i forhold til MTB frå 780 til 6780 tonn. Dette kjem fram av B2-skjemaet i rapporten (Vedlegg 1). Innhaldet i grabbprøvane vert analysert for 3 parameter; faunaundersøking (Gruppe I), kjemisk undersøking (ph og redokspotensiale) (Gruppe II) og sensoriske undersøking (gassbobler, lukt, farge, konsistens, grabbvolum og tjuknad på slamlag) (Gruppe III). For gruppe II og III vert det gjeve poeng etter kor mykje sedimentet er påverka. Dess meir poeng, dess meir påverka sediment. Basert på dette vil lokaliteten få ein lokalitetstilstand som seier noko om den totale belastninga. Det er totalt 4 tilstandar, 1 Svært god, 2 God, 3 Dårleg og 4 Svært dårleg. Frekvensen av når det skal utførast MOM-B undersøking vert styrt av kva tilstand lokaliteten kjem i. For grabbprøvane vert det nytta ein "Van veen" grabb med prøvetakingsareal på 250 cm 2. Det vert også nytta ein vinsj med telleverk på wiren for lodding av djupne på grabbestasjonane eller eit motorisert spel med strekkfritt 3 mm Dyneema/spectratau. Botnsedimentet i prøvane vert sikta i ei sikt med maskevidde på 1 mm for deretter å bli overførd til ein kvit balje for å leite etter eventuell infauna og epifauna. Dyr (krepsdyr, børstemark, pigghuder, snigle, skjell) større enn 1 mm vert silt ut. Lodding i samband med utarbeiding av topografisk botnkart, berekning av posisjon for kvar grabbprøve med meir vert gjort med ein kombinert kartplottar/gps og ekkolodd av typen Garmin GPSmap 525s eller 526s. Kartvedlegg og figurar brukt i rapporten vert laga i MapSource versjon Topografisk botnkart vert laga i programmet Geocap Seafloor versjon Dei kjemiske undersøkingane omfattar måling av surleiksgrad (ph) og redokspotensial (E h) i sedimentet, samt temperatur og salinitet målt i vassøyla. Instrumentet WTW Multi 3430 vert nytta til å måle salinitet og temperatur ved 0,5 og 5 m, med bruk av digital elektrode (TetraCon 925). TetraCon 325 (analog) for måling av salinitet og temperatur, vert nytta som reserveelektrode. For hydrografiske profilar (temperatur og salinitet) vert det nytta ein CTD av typen DST Logic CTD i frå Star-Oddi. For handsaming av data frå CTD vert det nytta programvare av typen SeaStar versjon Feltinstrumentet Hach H160 med Radiometer Analytical platina og referanse elektrode, og Hamilton Double Pore elektrode, vert nytta for måling av høvesvis redoks og ph. Instrumenta vert kalibrert med bufferar som har tilnærma sjøtemperatur. Sondane vert oppbevart i sjøvatn mellom målingane. Sonder for måling av redokspotensial, vert kontrollert mot buffer/ standardløysing (vanlegvis på 475 mv) for avvik før bruk. Elektrode for måling av ph, vert kalibrert mot standardbuffer 7,0 og 4,0. 5

6 2.2 FELTDATA Temperatur og salinitet ved 0,5 m djup var høvesvis 4,5 ᵒC og 31,1 psu. Ved 5 m djup var temperaturen 4,9 ᵒC medan saliniteten var 31,5 psu. Brukte vatn frå 5 m djup som sjøvassbuffer på elektrodane. Redokselektroden synte eit avvik på -5 mv når den vart kontrollert mot standardbuffer på +475 mv. Tilstand på ph elektroden (slope) ved kalibrering var 91,7 %. Redoks og ph i sjøvassbuffer var høvesvis 166 mv og 8,0. Temperatur i ph buffer ved kalibrering var 6,3 ᵒC. Maksimalt GPS avvik ved undersøkinga var om lag 3 m. Det var austleg lett bris, skyfritt og sol under feltarbeidet. Temperaturen i luft var 6,6 ᵒC. Figur 1 og Figur 2 syner temperatur og salinitet målt nedover i vassøyla. Djupne (m) Temperatur (ºC) 5 5,5 6 6,5 7 7,5 8 8,5 9 9,5 Prøvestasjon 1 Figur 1 Temperatur målt med CTD i vassøyla Djupne (m) Salinitet (psu) 27, , , , , , Prøvestasjon 1 Figur 2 Salinitet målt med CTD i vassøyla 6

7 2.3 LOKALITETEN Lokaliteten Ålvora ligg på nordsida av øya Ålvora i Solheimsfjorden i Flora kommune, Sogn og Fjordane. Djupna under nytt anleggsforslag varierar i frå om lag 120 m djup lengst sørvest i anleggsområdet, ned til om lag 400 m djup under midtre del av anlegget. Botntopografien under sørvestleg ende er hovudsakleg dominert av bratt fjellbotn. Botn skrår bratt nedover til djupaste punkt som ligg om lag under senter av anlegg. Frå senter og mot nordaust er botn noko grunnare, på grunn av ein fjellrygg med aust-vest lengderetning (Vedlegg 4). Sedimentet i frå senter av anlegg og mot nordaust er hovudsakleg dominert av leire/silt og finkorna sand. Nytt anleggsforslag består av 12 rammer fordelt på doble rekker. Rammene er planlagt å vere 100x100 m, og storleiken på rammeverket vert 600x200 m i høvesvis lengde og breidde (Figur 3). Det er hovudsakleg tre lokalitetar som ligg i nærleiken av Ålvora, der alle tilhøyrer Steinvik Fiskefarm. Klavelandet (24455) ligg om lag 3,6 km i sjølinje mot nordaust, medan Seljeset (13706) ligg om lag 5,8 km i sjølinje mot aust-søraust. Mot vest finn ein Veiesund (32337), som ligg om lag 4,8 km i sjølinje i frå Ålvora (Figur 4). Figur 3 Orto-foto over akvakulturområdet (raud ramme), og nytt anleggsforslag (gult). Eksisterande anlegg er stålanlegget som ligg i sørvestleg ende av nytt anleggsforslag (Fiskeridirektoratet, 2018) 7

8 Figur 4 Avstand til andre lokalitetar (Fiskeridirektoratet, 2018) 2.4 TIDLEGARE MOM-B UNDERSØKINGAR Det har tidlegare vore utført seks MOM-B undersøkingar ved eksisterande anleggsplassering. Lokaliteten har for det meste kome i tilstand 1, med unntak av undersøkinga i 2007 då det vart tilstand 2. Botntopografien under eksisterande anlegg er for det meste bratt, men ved enkelte stader er det fjellhyller/platå eller liknande der organisk stoff kan akkumulere seg. Tabell 1 Oversikt over tidlegare MOM-B undersøkingar, miljøtilstand og biomasse ved tidspunkt for undersøkinga ved lokaliteten Tidspunkt for undersøkinga Miljøtilstand Biomasse Firma som utførde undersøkinga tonn Sub Aqua Tech AS tonn Sub Aqua Tech AS tonn Sub Aqua Tech AS tonn Sub Aqua Tech AS Ukjent Aqua Management AS tonn Sub Aqua Tech AS 8

9 2.5 STRAUMMÅLING Det har vore utført fire straummålingar ved lokaliteten tidlegare. Første målinga var i perioden april-mai 2005 ved 6 og 51 m djup, og var i samband med lokalitetsklassifisering. Ved 6 m djup vart det måla under middels straumtilhøve i snitt (3,0 cm/s), med nokså einsretta straumaktivitet mot austleg retning. Ved 51 m vart det måla svake straumtilhøve i snitt med 2,1 cm/s. Det var meir spreiing av straumaktiviteten ved dette djupet, som veksla mellom vestleg retning og nordaust, men også noko mot aust og søraust. Det vart måla vassutskiftingsstraum ved 5 og 15 m djup i periodane juni-juli 2008, og august september Begge målingane vart tekne i nordenden av anlegget, med relativt kort avstand mellom målepunkta. Ved 5 m djup synte begge målingar at straumaktiviteten hovudsakleg gjekk mot aust, men også ein markert fluks mot vest. Målinga i frå 2008 synte gode straumtilhøve i snitt (7,1 cm/s) ved 5 m djup, medan målinga i frå 2010 synte middels straumtilhøve (3,7 cm/s). Straumaktiviteten ved 15 m djup veksla hovudsakleg mellom austleg og vestleg retning, men med noko meir spreiing av straumaktiviteten (både 2008 og 2010). Begge målingar synte middels straumtilhøve i snitt og var 4,1 og 3,5 cm/s i høvesvis 2008 og Måling av spreiings- og botnstraum ved høvesvis 57 og 140 m djup, vart utført i perioden januarfebruar Ved 57 m djup vart det måla middels straumtilhøve i snitt (4,8 cm/s), med dominerande fluks som hovudsakleg gjekk mot aust, men også ein markert fluks mot vestleg retning. Ved 140 m djup vart det også måla middels straumtilhøve i snitt med 4,1 cm/s. Straumaktiviteten veksla hovudsakleg mellom aust og vest-sørvestleg retning ved dette djupet. 2.6 PRODUKSJON OG FÔRFORBRUK Sidan denne MOM-B undersøkinga er utført i samband med endring av anlegg, i tillegg til plassering over delvis nytt område, vert ikkje produksjonsstatistikk for gjeldande anleggsplassering presentert. Vi visar til førre MOM-B rapport i 2015, der ein har oversikt over tidlegare produksjonshistorikk (Sunde, 2013). 9

10 2.7 MERKNAD TIL UNDERSØKINGA Denne MOM-B undersøkinga er del forundersøkinga som skal gjerast ved lokaliteten i samband med endring og flytting av anlegg. Delar av den nye anleggsplasseringa vert liggande over eksisterande plassering. Det vart ikkje plassert prøvestasjonar i dette området sidan substrattype og sediment allereie er kjent i frå tidlegare MOM-B undersøkingar. Undersøkinga vart difor utført i den delen av anlegget som vert liggande over nytt område av botn. Av praktiske omsyn, og for å redusere risiko for tap av grabb vart det ikkje teke prøvestasjonar i områda som noverande ankerfortøyingar ligg plassert. 10

11 3. RESULTAT Kort orientering om resultat for kvar enkelt grabbprøve med referanse til nummerering i vedlagde kart og B1/B2 skjema (Figur 5). Figur 5 Oversikt over prøvestasjonar og tilstand ved kvar enkelt stasjon. Blå ring = tilstand 1, grøn ring = tilstand 2, gul ring = tilstand 3 og raud ring = tilstand 4 11

12 Prøvestasjon 1: Posisjon N E , djup 399 m Type botn Mjuk botn Mengde sediment i grabben Om lag ¾ full grabb Farge på sedimentet Grå Sediment før siling Leire/silt Restsediment etter siling Knuste skjelrestar Dyr Polychaeta av ukjent type. Lange røyrforma hylster som vi har sett tidlegare i leirehaldig sediment. Observerte 9 skjel av typen Thyasira. Organisk materiale - Redokspotensiale og ph Redoks var -15 mv og ph 7,5 Lukt, fekalier, bobling, fôr - Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar Reint sediment utan påverknad i frå tidlegare drift ved eksisterande anlegg Før siling Etter siling 12

13 Prøvestasjon 2: Posisjon N E , djup 394 m Type botn Mjuk botn Mengde sediment i grabben Over ¾ full grabb Farge på sedimentet Grå Sediment før siling Leire/silt Restsediment etter siling Litt finkorna grus og knuste skjelrestar Dyr Polychaeta av ulike artar, mellom anna typen med røyrforma hylster. Observerte 6 stk. skjel av typen Thyasira, ei slangestjerne og ei sjømus. Organisk materiale - Redokspotensiale og ph Redoks var -60 mv og ph 7,6 Lukt, fekalier, bobling, fôr - Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar Reint og upåverka sediment Før siling Etter siling 13

14 Prøvestasjon 3: Posisjon N E , djup 380 m Type botn Mjuk botn Mengde sediment i grabben Om lag ¾ full grabb Farge på sedimentet Grå Sediment før siling Leire/silt Restsediment etter siling Litt sand og finkorna grus Dyr Organisk materiale - Redokspotensiale og ph Redoks var 35 mv og ph 7,5 Lukt, fekalier, bobling, fôr - Karakter på prøvestasjon Kommentarar Polychaeta, mellom anna røyrforma. Observerte to relativt store sandrøyrsbyggjande Polychaeta. Eit skjel av typen Thyasira. Svært bra Reint og upåverka sediment Før siling Etter siling 14

15 Prøvestasjon 4: Posisjon N E , djup 386 m Type botn Mjuk botn Mengde sediment i grabben Om lag ¾ full grabb Farge på sedimentet Grå Sediment før siling Leire/silt Restsediment etter siling Sand og litt finkorna grus Dyr Polychaeta, mellom anna røyrforma. Observerte også to stk. relativt store Polychaeta av ukjent opphav. Eit skjel av typen Thyasira. Organisk materiale - Redokspotensiale og ph Redoks var -40 mv og ph 7,6 Lukt, fekalier, bobling, fôr - Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar Reint sediment Før siling Etter siling 15

16 Prøvestasjon 5: Posisjon N E , djup 354 m Type botn Mjuk botn Mengde sediment i grabben Over ¾ full grabb Farge på sedimentet Grå Sediment før siling Leire/silt Restsediment etter siling Litt finkorna grus Dyr Polychaeta, mellom anna røyrforma. Observerte også ei relativt stor sjømus og ei slangestjerne Organisk materiale - Redokspotensiale og ph Redoks var -40 mv og ph 7,7 Lukt, fekalier, bobling, fôr - Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar Reint sediment Før siling Etter siling 16

17 Prøvestasjon 6: Posisjon N E , djup 339 m Type botn Mjuk botn Mengde sediment i grabben Om lag ¾ full grabb Farge på sedimentet Grå Sediment før siling Leire/silt og finkorna sand Restsediment etter siling Finkorna grus og knuste skjelrestar Dyr Polychaeta, mellom anna røyrforma. Organisk materiale Observerte ei død reke Redokspotensiale og ph Redoks var -70 mv og ph 7,6 Lukt, fekalier, bobling, fôr - Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar Reint sediment Før siling Etter siling 17

18 Prøvestasjon 7: Posisjon N E , djup 305 m Type botn Mjuk botn Mengde sediment i grabben Om lag ¾ full grabb Farge på sedimentet Grå Sediment før siling Leire/silt Restsediment etter siling Finkorna grus og småsteinar, samt knuste skjelrestar Dyr Organisk materiale - Redokspotensiale og ph Redoks var 40 mv og ph 7,5 Lukt, fekalier, bobling, fôr - Karakter på prøvestasjon Kommentarar Polychaeta, mellom anna røyrforma og sandrøyrsbyggjande. Observerte også ei slangestjerne Svært bra Upåverka sediment Før siling Etter siling 18

19 Prøvestasjon 8: Posisjon N E , djup 316 m Type botn Mjuk botn Mengde sediment i grabben Om lag ¾ full grabb Farge på sedimentet Grå Sediment før siling Leire/silt og ein større stein Restsediment etter siling Finkorna grus, småsteinar og ein større stein. Dyr Polychaeta, mellom anna røyrforma og sandrøyrsbyggjande. Organisk materiale - Redokspotensiale og ph Redoks var 15 mv og ph 7,5 Lukt, fekalier, bobling, fôr - Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar Upåverka sediment Før siling Etter siling 19

20 Prøvestasjon 9: Posisjon N E , djup 303 m Type botn Forholdsvis hard og kompakt sandbotn Mengde sediment i grabben Under ¼ full grabb Farge på sedimentet Grå Sediment før siling Leire og finkorna sand Restsediment etter siling Grus og småsteinar Dyr Organisk materiale - Redokspotensiale og ph Redoks var 50 mv og ph 7,6 Lukt, fekalier, bobling, fôr - Karakter på prøvestasjon Kommentarar Polychaeta, mellom anna røyrforma og sandrøyrsbyggjande. Observerte ein svampliknande struktur på overflata av eit tomt skjel. Observerte også eit skjel som truleg var av typen venusskjel, og eit gjennomsiktig bløtdyr av ukjent opphav Svært bra Reint sediement Før siling Etter siling 20

21 Prøvestasjon 10: Posisjon N E , djup 317 m Type botn Mjuk botn Mengde sediment i grabben Over ¾ full grabb Farge på sedimentet Grå Sediment før siling Leire/silt Restsediment etter siling Litt finkorna grus Dyr Organisk materiale - Redokspotensiale og ph Redoks var -60 mv og ph 7,6 Lukt, fekalier, bobling, fôr - Karakter på prøvestasjon Kommentarar Polychaeta, mellom anna røyrforma og sandrøyrsbyggjande. Observerte også ei slangestjerne Svært bra Reint sediment Før siling Etter siling 21

22 4. KONKLUSJON Dette var den sjuande MOM-B undersøkinga ved lokaliteten Ålvora. Førre undersøking ved gjeldande anleggsplassering vart utført i november 2015 i perioden anlegget var under maksimal belastning. Det har ikkje vore drift ved lokaliteten sidan generasjonen den gong var ferdig utslakta. Noverande undersøking er ein del av forundersøkinga for lokaliteten, mellom anna for å kartlegge sedimenttype i anlegget si nærsone. Det vart observert fleire typar dyr der fleire av artane er sensitiv for organisk overbelastning. Dersom botn har vore påverka i frå tidlegare drift, er dette i so tilfelle eit positivt teikn på at botn har henta seg inn att til naturtilstand. Av botnkartet (Vedlegg 4) ser ein at det går ei djuprenne i aust-vest retning under senter av ny anleggsplassering. Sedimentet ved denne delen av botn, samt prøvestasjonane lenger mot nordaust, kan generelt sett karakteriserast som relativt likt. Det var leire og silt som utgjorde det meste av sedimentet, spesielt prøvestasjon 1-4. Dei resterande prøvestasjonane hadde noko meir innslag av grovare sediment (grus og småsteinar), noko som truleg har samanheng med at botn skråar oppover mot nordaust. Botn under dei fire rammene lengst mot sørvest består for det meste av bratt fjell, noko tidlegare undersøkingar har påpeika samt at ein ser dette tydeleg ut i frå botnkartet. Av erfaring i frå tidlegare undersøkingar, kan leire/silthaldig sediment vere sårbar for akkumulering av organisk material. Spesielt botn under senter av anlegg er truleg noko sårbar for akkumulering, ut i frå type sediment og botntopografi. Vassutskiftingsstraumen i området er forholdsvis god, medan den reduserast noko nedover i vassøyla. Dette kan bidra til at ein får spreiing av organisk material over eit større område. Ved etablering av nytt anlegg, vil noverande stålanlegg bli bytta ut med ringar. Dette er ein fordel i frå eit miljømessig perspektiv i fleire høver. Ein får større avstand i mellom einingane, noko som førar til betre sirkulasjon gjennom anlegget. Ein får også mindre punktbelastning sidan produksjonen vert spreidd utover eit større areal, med utgangspunkt i uendra MTB ved lokaliteten. I NS 9410:2016 vert miljøtilstand på lokaliteten delt inn i fire kategoriar (1 4) der 1 er best og 4 er dårlegast (uakseptabel). Lokaliteten ved Ålvora kom i tilstand 1, som vert rekna som svært god (Vedlegg 1). I høve til NS 9410:2016 skal det ved lokalitetstilstand 1 gjerast ein ny MOM-B undersøking ved neste maksimale belastning. 22

23 REFERANSAR Aarseth, E., MOM-B undersøking utført i samsvar med NS 9410:2000 for Steinvik Fiskefarm AS, 6940 Eikefjord, Askvoll: Sub Aqua Tech AS, 16 s. Aarseth, E., Straummåling utført for Steinvik Fiskefarm AS, 6940 Eikefjord, Askvoll: Sub Aqua Tech AS, 16 s. Aarseth, E., Straummåling utført for Steinvik Fiskefarm AS, 6940 Eikefjord, Askvoll: Sub Aqua Tech AS, 20 s. Aarseth, E., MOM-B undersøking utført i samsvar med NS 9410:2007 for Steinvik Fiskefarm A/S, 6940 Eikefjord, Askvoll: Sub Aqua Tech AS, 19 s. Aarseth, E., Straummåling utført for Steinvik Fiskefarm A/S, 6940 Eikefjord, Askvoll: Sub Aqua Tech AS, 19 s. Aarseth, E., MOM-B undersøking utført i samsvar med NS 9410:2007 for Steinvik Fiskefarm AS, 6940 Eikefjord, Askvoll: Sub Aqua Tech AS, 20 s. Bjaanes, B. K. S., MOM-B undersøking ved Ålvora, Askvoll: Sub Aqua Tech AS, 29 s. Fiskeridirektoratet, Elektronisk sjøkart. [Internett] Available at: [Funnen 05 Mars 2018]. Leknes, E., Straummåling ved Ålvora jan-feb 2018, Askvoll: Sub Aqua Tech AS, 24 s. Moen, F. E. & Svensen, E., Dyreliv i havet : håndbok i norsk marin fauna. Kristiansund: KOM forlag. Norsk Standard, Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg, NS 9410:2016: Standard Norge. Rist, T., Resipientundersøkelse Ålvora, Brekke: Aqua Management as, 20 s. Sunde, B. K., MOM-B undersøking ved Ålvora i Flora kommune, Askvoll: Sub Aqua Tech AS, 22 s. 23

24 NS 9410:2016 Firma: Steinvik Fiskefarm AS Lokalitet: Ålvora PRØVESKJEMA B1 og B2 Lok.nr.: VEDLEGG 1 Dato: Prøvenummer Parameter Poeng Gr Botntype: B (bløt) eller H (hard) B B B B B B B B B B Indeks I Dyr Ja = 0 Nei = ph Målt verdi 7,5 7,6 7,5 7,6 7,7 7,6 7,5 7,5 7,6 7,6 II E h Målt verdi ref verdi ph/e h Frå figur D ,0 Tilstand, prøve Tilstand, gruppe II 1 Referanseelektrode: 214 Gassbobler Ja = 4 Nei = Farge Lys/grå = Brun/sort = 2 Ingen = Lukt Noe = 2 Sterk = 4 Fast = 0 III Konsistens Myk = Løs = 4 v < ¼ = 0 0 Grabbvolum ¼ - ¾ = 1 v ¾ = cm = Tykkelse på 2-8 cm = 1 slamlag > 8 cm = 2 SUM Korrigert sum (*0,22) 0,9 0,9 0,9 0,9 0,9 0,9 0,9 0,9 0,4 0,9 0,8 Tilstand prøve Tilstand gruppe III 1 Middelverdi gruppe II og III Tilstand prøve 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,2 0,4 0, ph/e h Korrigert sum Indeks Middelverdi < 1,1 1,1 - < 2,1 2,1 - < 3,1 3,1 Buffertemperatur 6,3 ᵒC Sjøvannstemeratur 0,5 m 4,5 ᵒC Tilstand Sjøvannstemeratur 5 m ph sjø Eh sjø 4,9 ᵒC 8,0 166mV 1 Meget god Sedimenttemeratur 8,1 ᵒC God Dårleg Meget dårleg LOKALITETSTILSTAND 1 Sub Aqua Tech AS Dørhella, 6980 Askvoll Tlf.: epost: post@subaquatech.no gyldig frå: Erstattar: 2.1 Dok ID: B1 og B2 skjema Rev nr: 2.2 Godkjent: EL

25 NS 9410:2016 Firma: Steinvik Fiskefarm AS Lokalitet: Ålvora PRØVESKJEMA B1 og B2 Lok.nr.: VEDLEGG 1 Dato: Informasjon frå prøvepunkt Posisjon Djup (m) Tal forsøk med prøvetakar Bobling ved prøvetaking Prøvepunkt N E N E N E N E N E N E N E N E N E N E Leire X X X X X X X X X X Silt X X X X X X X X - X Sediment-type Sand X X X X X X X X X X Grus - X X X X X X X X X Skjelsand Steinbotn Fjellbotn X Pigghuder Krepsdyr Dyr (tal) Skjel Børstemark Andre dyr Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentar Sub Aqua Tech AS Dørhella, 6980 Askvoll Tlf.: epost: post@subaquatech.no gyldig frå: Erstattar: 2.1 Dok ID: B1 og B2 skjema Rev nr: 2.2 Godkjent: EL

26 Vedlegg 2

27 Vedlegg 3 Data and information contained in this Product are Her Majesty the Queen in Right of Canada, Canadian Hydrographic Service / Sa Majesté du chef en Canada, Service hydrographique du Canada and/or Nautical Data International, Inc., license no /2 and Portions may be United Kingdom Hydrographic Office. Portions BSH Bundesamt für Seeschifffahrt und Hydrographie (BSH), Germany, license no / ÖA03. Portions Bolina - Editrice Incontri Nautici Portions EMA Estonian Maritime Administration. Portions FMA Finland Hydrographic Office, license no. FMA 877/721/2004. Portions HHI Reproduced with the permission of the Hydrographic Institute of the Republic of Croatia and Adriatic Sea Pilot. Portions HNHS Reproduced with the permission of the Hellenic Navy Hydrographic Service, license no /22/03. Portions Hydrographica Portions IHM Reproduced with the permission of the Instituto Hidrográfico de la Marina, Spain and the UK Hydrographic Office, license no. ES AC-001-Garmin. Portions IHP Reproduced with the permission of Instituto Hidrográfico, Portugal and the UK Hydrographic Office, license no. PT AC-002-Garmin. Portions IHS Reproduced with the permission of the Icelandic Coast Guard and the UK Hydrographic Office, license no. IS AC-001-Garmin. Portions IIM Reproduced with the permission of the Istituto Idrografico della Marina, Italy. Portions KMS Reproduced with the permission of Kort and Matrikelstyrelsen, Denmark, license no. G Portions LHS Maritime Administration of Latvia. Portions NHS Reproduced with the permission of Norwegian Hydrographic Service, license no. NO 24/021001/1. Portions NLHO Reproduced with the permission of the Hydrographic Office of the Netherlands and UK Hydrographic Office, license no. NL AC-002-Garmin. Portions RNO Reproduced with the permission of the National Hydrographic Office, Sultanate of Oman, OM A-C-001-Garmin. All rights reserved. Portions SAN Reproduced with the permission of the Department of Defence - South Africa. Portions SHOM Reproduced with the authorization of the Service Hydrographique et Oceanographique de la Marine (SHOM, France, Contract no. E 67/2005. Portions SMA Reproduced with the permission of the Swedish Maritime Administration, license no This product has been derived in part from material obtained from the UK Hydrographic Office with the permission of the UK Hydrographic Office and Her Majesty s Stationery Office. British Crown Copyright ( ). License no. GB AC-002-Garmin. All rights reserved. Garmin Ltd. or its subsidiaries Elektronisk sjøkart (Garmin) som syner nytt anleggsforslag og tilstand ved dei ulike prøvestasjonane samt utsnitt av eit større kart som syner plassering av lokalitet i Sogn og Fjordane.

28

29

30