UTFØRT I SAMSVAR MED NS 9410:2016. Eivind Aarseth

Transkript

1 UTFØRT I SAMSVAR MED NS 9410:2016 Eivind Aarseth

2 Dørhella, 6980 Askvoll Tlf.: Mobil: Føretaksregisteret: NO MVA Tittel: MOM-B undersøking ved Gjørøyna Elektronisk arkiveringskode: MOM-BU0272 Gjørøy Prosjektnummer: MOM-BU0272 Forfattar: Eivind Aarseth Lokalitet: Gjørøyna Oppdragsgjevar: Bulandet Miljøfisk AS Adresse oppdragsgjevar: Gaddevåggata 8, 6900 Florø Feltarbeid ansvarleg: Eivind Aarseth Lokalitetsnummer: Søknad Distribusjon: Fortruleg Verifisert av: Eivind Aarseth Kommune: Askvoll Oppdragsreferanse: Ola Sveen Hovudresultat frå MOM-B undersøkinga: Sider: 27 Vedlegg: 4 Rapport ferdigstilt: Dato for feltarbeid: MTB-tillating: 3900 tonn Parametergrupper Indeks Tilstand Gr. II ph/e h 0,0 1 Gr. III Sensorikk 0,2 1 Gr. II+III 0,1 1 Lokalitetstilstand: 1 Svært god Neste undersøking: Ved maks biomasse Samandrag: Resultatet frå denne MOM-B undersøkinga synte ein sedimenttype som er typisk for område med god vassutskifting ved botnen. Dominerande botntype var grov lys grå skjelsand og småstein. Det vart funne generelt lite dyr i sedimentet ved alle prøvestasjonane, noko som mest truleg skuldast det grove strukturen på sedimentet. Det vart likevel observert dyr ved 9 av 11 grabbestasjonar. Det har aldri tidlegare vore nokon form for akvakultur eller fiskeoppdrett i det undersøkte området og det var difor heller ikkje venta å finne nokon teikn til påverknad eller belastning frå organisk materiale i sedimentet. Dei to første prøvestasjonane var dei som synte mest teikn til påverknad av organisk materiale kombinert med plassering i ein del av området med mindre vassutskifting. Desse to prøvestasjonane vil truleg vil også vere mest «sårbare» eller utsett for påverknad når det landbaserte anlegget kjem i drift og vil truleg raskt gje ein indikasjon på effekten av «rensehagen» avhengig av mengde fisk i anlegget etc. Stikkord norsk: NS 9410:2016 MOM-B Miljøundersøking Oppdrettsanlegg Gjørøy Askvoll Stikkord engelsk: NS 9410:2016 Fishfarming Environmental criterias Askvoll, Eivind Aarseth 2

3 INNHALD 1. Innleiing Materiale og metode Prøvetaking og utstyr Feltdata Lokaliteten Tidlegare MOM-B undersøkingar Straummåling Produksjon og fôrforbruk Merknad til undersøkinga Resultat Konklusjon Referansar Vedlegg 1 Ferdig utfylt B1 og B2 skjema Vedlegg 2 Utsnitt av elektronisk sjøkart over området (1:50 000) Vedlegg 3 Elektronisk sjøkart (Garmin) som syner anlegget og tilstand ved kvar prøvestasjon Vedlegg 4 Topografisk botnkart over det undersøkte området

4 1. INNLEIING MOM-B undersøking gjev ved gjentatt og systematisk overvaking av botntilhøva under oppdrettsanlegget god oversikt over endringar og moglegheiter for korrigering av utviklinga dersom undersøkinga syner for stor belastning på miljøet. Dette kan t.d. vere lengre brakkleggingstid, lågare biomasse etc. MOM-B undersøkinga vert utført i samsvar med NS 9410:2016, og er utarbeidd med tanke på å kunne følgje utviklinga av miljøbelastningane på lokaliteten over tid. Sub Aqua Tech AS har utført miljøundersøkingar sidan 2000 og har etter kvart oppnådd ei brei erfaring på dette området. Vi jobbar stadig vekk med å vidareutvikle oss for å sikre kvalitet på arbeidet vårt, og håpar på positiv og negativ tilbakemelding for å kunne bli betre til det vi driv med. Sub Aqua Tech AS takkar Bulandet Miljøfisk AS for oppdraget. 4

5 2. MATERIALE OG METODE 2.1 PRØVETAKING OG UTSTYR Framgangsmåten for arbeidet som vert gjort er basert på NS 9410:2016 sine parameter for ei B- undersøking. Tal prøver som skal takast per anlegg er basert på tonn MTB i anlegget. Dette kan variere frå 8-20 prøver i forhold til MTB frå 780 til 6780 tonn. Dette kjem fram av B2-skjemaet i rapporten (Vedlegg 1). Innhaldet i grabbprøvane vert analysert for 3 parameter; faunaundersøking (Gruppe I), kjemisk undersøking (ph og redokspotensiale) (Gruppe II) og sensoriske undersøking (gassbobler, lukt, farge, konsistens, grabbvolum og tjuknad på slamlag) (Gruppe III). For gruppe II og III vert det gjeve poeng etter kor mykje sedimentet er påverka. Dess meir poeng, dess meir påverka sediment. Basert på dette vil lokaliteten få ein lokalitetstilstand som seier noko om den totale belastninga. Det er totalt 4 tilstandar, 1 Svært god, 2 God, 3 Dårleg og 4 Svært dårleg. Frekvensen av når det skal utførast MOM-B undersøking vert styrt av kva tilstand lokaliteten kjem i. For grabbprøvane vert det nytta ein "Van veen" grabb med prøvetakingsareal på 250 cm 2. Det vert også nytta ein vinsj med telleverk på wiren for lodding av djupne på grabbestasjonane eller eit motorisert spel med strekkfritt 3 mm Dyneema/spectratau. Botnsedimentet i prøvane vert sikta i ei sikt med maskevidde på 1 mm for deretter å bli overførd til ein kvit balje for å leite etter eventuell infauna og epifauna. Dyr (krepsdyr, børstemark, pigghuder, snigle, skjell) større enn 1 mm vert silt ut. Lodding i samband med utarbeiding av topografisk botnkart, berekning av posisjon for kvar grabbprøve med meir vert gjort med ein kombinert kartplottar/gps og ekkolodd av typen Garmin GPSmap 525s eller 526s. Kartvedlegg og figurar brukt i rapporten vert laga i MapSource versjon Topografisk botnkart vert laga i programmet Geocap Seafloor versjon Dei kjemiske undersøkingane omfattar måling av surleiksgrad (ph) og redokspotensial (E h) i sedimentet, samt temperatur og salinitet målt i vassøyla. Instrumentet WTW Multi 3430 vert nytta til å måle salinitet og temperatur ved 0,5 og 5 m, med bruk av digital elektrode (TetraCon 925). TetraCon 325 (analog) for måling av salinitet og temperatur, vert nytta som reserveelektrode. For hydrografiske profilar (temperatur og salinitet) vert det nytta ein CTD av typen DST Logic CTD i frå Star-Oddi. For handsaming av data frå CTD vert det nytta programvare av typen SeaStar versjon Feltinstrumentet Hach H160 med Radiometer Analytical platina og referanse elektrode, og Hamilton Double Pore elektrode, vert nytta for måling av høvesvis redoks og ph. Instrumenta vert kalibrert med bufferar som har tilnærma sjøtemperatur. Sondane vert oppbevart i sjøvatn mellom målingane. Sonder for måling av redokspotensial, vert kontrollert mot buffer/ standardløysing (vanlegvis på 475 mv) for avvik før bruk. Elektrode for måling av ph, vert kalibrert mot standardbuffer 7,0 og 4,0. 5

6 2.2 FELTDATA Temperatur og salinitet ved 0,5 m djup var høvesvis 15,4 ᵒC og 23,9 psu. Ved 5 m djup var temperaturen 15,3 ᵒC medan saliniteten var 24,6 psu. Brukte vatn frå 0,5 m djup som sjøvassbuffer på elektrodane. Redokselektroden synte eit avvik på +11 mv når den vart kontrollert mot standardbuffer på +475 mv. Tilstand på ph elektroden ved kalibrering var 94,3 %. Redoks og ph i sjøvassbuffer var høvesvis 97 mv og 8,1. Maksimalt GPS avvik ved undersøkinga var om lag 2,4 m. Det var sørleg lett bris, lettskya og opphaldsvêr under feltarbeidet. Temperaturen i luft var 21,6 ᵒC. Grunna liten djupne i det undersøkte området (mindre en 14 meter) vart ikkje CTDen nytta til målingar i felt, og det er difor ikkje tilgjengeleg data for temperatur og salinitet nedover i vassøyla. 2.3 LOKALITETEN Lokaliteten Gjørøyna ligg på sørsida av vegen mellom Bulandet og Værlandet nord for Gjørøyklettane, Askvoll kommune i Sogn og Fjordane. Det undersøkte området er dominert av smale og grunne sund mellom holmane med djupner for det meste grunnare enn 15 meter. Kartlegging med ekkolodd og grabb syner ein botntype dominert av relativt hard sand/skjelsand og stein/fjell. Ein kan elles sjå på ekkoloddet at botntopografien i midten av desse sunda er relativt flat (Vedlegg 4). Avstand til næraste lokalitet, er Guriøyna (32317) som ligg om lag 1,4 km i luftlinje søraust for Gjørøyna (Figur 2). MOM-B undersøkinga i denne rapporten er gjort i samband med søknad om etablering av eit landbasert anlegg for oppdrett av matfisk av laks i Bulandet. Det planlagde utløpet frå anlegget er (etter det Sub Aqua Tech forstår) meint å vere heilt nord i sunda eller det undersøkte området. Planen er at avløpsvatnet (etter fjerning av partiklar eller fast materiale) skal førast ut i røyr på vestsida av øya Taska. Avløpsvatnet skal deretter renne sørover gjennom ein «rensehage» beståande av makroalgar (for fjerning av næringssaltar) vidare sørover i Langøysundet for deretter å bli spreidd/fortynna vidare utover i resipienten gjennom Tenglesundet, Nikøyosen, Hovdesundet og mot Vardesteinen. Observasjonar gjort i samband med feltarbeid indikerer at det truleg er svært gode straumtilhøve i desse sunda. 6

7 Figur 1 Orto-foto av det undersøkte området midt på bildet (Kystverket u.d.) Figur 2 Avstand til andre lokalitetar (Kystverket u.d.) 7

8 2.4 TIDLEGARE MOM-B UNDERSØKINGAR Det har ikkje vore MOM-B undersøkingar i dette området tidlegare. Undersøkingane i denne rapporten vil fungere som ein slags referanse for å kunne vurdere eventuell påverknad på botnen etter at anlegg har kome i drift. Plassering av grabbhogga eller prøvestasjonane er gjort med tanke på å kunne få ein profil av tilstanden frå botnen frå utslippsrøyret og gradvis vidare utover i resipienten. 2.5 STRAUMMÅLING Det er (etter det Sub Aqua Tech kjenner til) enno ikkje gjort nokon straummålingar i det undersøkte området. Observasjonar gjort av Sub Aqua Tech i samband med feltarbeid ved denne undersøkinga (straumtilhøve ved grabbing, type sediment etc.) indikerer at det truleg er svært gode straumtilhøve gjennom sunda i dette området. Langperiodiske bølgjer frå nord (gjennom sunda ved Vardesteinen) kan også vere medverkande til god vassutskifting i dette området. På grunn av at Bulandet ligg så langt mot vest er det grunn til å tru at dominerande straumfluks i sunda i det undersøkte området er frå sør mot nord. 2.6 PRODUKSJON OG FÔRFORBRUK Det var enno ikkje etablert noko oppdrettsanlegg ved det undersøkte området då feltarbeid vart gjennomført. 2.7 MERKNAD TIL UNDERSØKINGA Feltarbeid vart gjort på eit tidspunkt når det var bortimot flo, noko som medførte relativt rolege straumtilhøve i det undersøkte området. Det var ein del vind frå sør i byrjinga av undersøkinga som gjorde arbeidet krevjande med ein mann om bord. Vinden roa seg heldigvis utover dagen. 8

9 3. RESULTAT Kort orientering om resultat for kvar enkelt grabbprøve med referanse til nummerering i vedlagde kart og B1/B2 skjema (Figur 5). Figur 3 Oversikt over prøvestasjonar og tilstand ved kvar enkelt stasjon. Blå ring = tilstand 1, grøn ring = tilstand 2, gul ring = tilstand 3 og raud ring = tilstand 4 9

10 Prøvestasjon 1: Posisjon N E , djup 8 m Type botn Hard botn Mengde sediment i grabben Under ¼ full grabb Farge på sedimentet Grå/mørk grå Sediment før siling Småstein/singel blanda med litt mørk sand Restsediment etter siling - Dyr Ingen dyr observert Organisk materiale Ikkje observert Redokspotensiale og ph - Lukt, fekalier, bobling, fôr Snev av evjelukt av sedimentet Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar Kanskje litt ømtålig sediment ved denne prøvestasjonen vurdert ut frå snev av lukt og mørk farge på den finkorna sanden som var blanda inn i grusen Før siling 10

11 Prøvestasjon 2: Posisjon N E , djup 9 m Type botn Hard botn Mengde sediment i grabben Om lag ½ full grabb Farge på sedimentet Lys grå Sediment før siling Grov skjelsand og småstein blanda med litt mørkare finkorna sand Restsediment etter siling Grov skjelsand og småstein Dyr Observerte lite dyr. Anslagsvis færre enn 10 Organisk materiale Litt flyktig mørkare organisk sediment på overflata av primærsedimentet Redokspotensiale og ph For lite og grovt sediment til å måle redoks og ph Lukt, fekalier, bobling, fôr Ikkje observert Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar Før siling Etter siling 11

12 Prøvestasjon 3: Posisjon N E , djup 13 m Type botn Hard botn Mengde sediment i grabben Om lag ¾ full grabb Farge på sedimentet Lys grå Sediment før siling Finkorna sand, grov skjelsand og småstein Restsediment etter siling Grov og finkorna skjelsand samt litt småstein Dyr <10 Polychaeta av ulike artar Organisk materiale Ikkje observert Redokspotensiale og ph Redoks var 87,6 mv og ph 8,1 Lukt, fekalier, bobling, fôr Ikkje observert Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar Før siling Etter siling 12

13 Prøvestasjon 4: Posisjon N E , djup 16 m Type botn Hard sandbotn Mengde sediment i grabben Mindre enn ¼ full grabb Farge på sedimentet Lys grå Sediment før siling Grov skjelsand, sand, småstein og makroalgar Restsediment etter siling Grov skjelsand, sand, småstein og algar Dyr < 10 dyr. For det meste Polychaeta Organisk materiale Naturleg organisk material i frå tang og tare. For det meste sukkertare og kjerringhår Redokspotensiale og ph For lite sediment til å måle redoks og ph Lukt, fekalier, bobling, fôr Ikkje observert Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar Før siling Etter siling 13

14 Prøvestasjon 5: Posisjon N E , djup 16 m Type botn Blanding av stein- og sandbotn Mengde sediment i grabben Under ¼ full grabb Farge på sedimentet Grå Sediment før siling Småstein og litt makroalgar Restsediment etter siling Sedimentet vart ikkje silt pga. liten mengde Dyr Ingen observert Organisk materiale Bitar av naturleg organisk material i frå undervassvegetasjonen. For det meste sukkertare og kjerringhår Redokspotensiale og ph - Lukt, fekalier, bobling, fôr Ikkje observert Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar Før siling 14

15 Prøvestasjon 6: Posisjon N E , djup 14 m Type botn Hard botn Mengde sediment i grabben Fekk om lag ¼ full grabb Farge på sedimentet Lys grå Sediment før siling Grov og finkorna skjelsand blanda med makroalgar (mest kjerringhår) Restsediment etter siling Same som før siling. Relativt grovt sediment Dyr <10 dyr. Mest Polychaeta men også ein snigle Organisk materiale Makroalgar hovudsakleg i form av kjerringhår Redokspotensiale og ph For lite og ueigna sediment til å måle redoks og ph Lukt, fekalier, bobling, fôr Ikkje noko observert Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar Typisk sediment for eit område med god vassutskifting ved botnen Før siling Etter siling 15

16 Prøvestasjon 7: Posisjon N E , djup 15 m Type botn Hard botn Mengde sediment i grabben Under ¼ full grabb Farge på sedimentet Grå Sediment før siling Grov skjelsand og grus blanda med brunalgar (kjerringhår) Restsediment etter siling Same som før siling. Relativt grovt sediment Dyr <10 dyr. Mellom anna ein liten svømmekrabbe Organisk materiale Hovudsakleg brunalgar i form av kjerringhår Redokspotensiale og ph For lite sediment til å måle redoks og ph Lukt, fekalier, bobling, fôr Ikkje observert Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar Før siling 16

17 Prøvestasjon 8: Posisjon N E , djup 12 m Type botn Hard botn Mengde sediment i grabben Om lag ¼ full grabb Farge på sedimentet Lysegrå Sediment før siling Finkorna og grov skjelsand Restsediment etter siling Grov skjelsand og litt småstein. Eit tomt knivskjel Dyr <10 Polychaeta av ulike artar Organisk materiale Ikkje observert anna enn litt kjerringhår Redokspotensiale og ph Redoks var +126 mv og ph 8,1 Lukt, fekalier, bobling, fôr Ikkje observert Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar Før siling Etter siling 17

18 Prøvestasjon 9: Posisjon N E , djup 12 m Type botn Hard sand botn Mengde sediment i grabben Fekk grabben om lag ¼ full Farge på sedimentet Lys grå Sediment før siling Finkorna og grov skjelsand + nokre småsteinar Restsediment etter siling Grov skjelsand Dyr <10 Polychaeta av ulike artar Organisk materiale Ikkje observert anna enn litt bitar med kjerringhår Redokspotensiale og ph Redoks var +159 mv og ph 8,1 Lukt, fekalier, bobling, fôr Ikkje observert Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar Silte ikkje sedimentet ved denne prøvestasjonen. Pga. same type sediment som ved førre stasjon. Svært mykje restsediment i baljen etter siling gjer at sedimentet ser nærmast likt ut før og etter siling. Før siling 18

19 Prøvestasjon 10: Posisjon N E , djup 10 m Type botn Hard botn Mengde sediment i grabben Fekk grabben om lag ¼ full Farge på sedimentet Lys grå Sediment før siling Finkorna og grov skjelsand samt litt småstein Restsediment etter siling Grov og finkorna skjelsand samt litt småstein. Mykje restsediment etter siling som ved dei fleste andre stasjonane Dyr <10 Polychaeta av ulike artar. Mellom anna eit krepsdyr Organisk materiale Berre organisk materiale i form av lause bitar med makroalgar Redokspotensiale og ph Redoks var mv og ph 8,1 Lukt, fekalier, bobling, fôr Ikkje observert Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar Som ved dei fleste prøvestasjonane er dette typisk sediment for eit område med god vassutskifting ved botnen. Før siling 19

20 Prøvestasjon 11: Posisjon N E , djup 9 m Type botn Hard botn Mengde sediment i grabben Om lag ¼ full grabb Farge på sedimentet Lys grå Sediment før siling Finkorna og grov skjelsand samt litt småstein/grus Restsediment etter siling Mykje godt same sediment som før siling. Mykje og grovt restsediment Dyr <10 Polychaeta av ulike artar Organisk materiale Organisk materiale berre relatert til lause makroalgar av ulike typar Redokspotensiale og ph For lite og ueigna sediment til å måle redoks og ph Lukt, fekalier, bobling, fôr Ikkje observert Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar Observerte mykje straum ved denne prøvestasjonen. Silte ikkje sedimentet Før siling 20

21 4. KONKLUSJON MOM-B undersøkinga i denne rapporten er gjort i samband med søknad om landbasert anlegg for produksjon av anadrom laksefisk ved Gjørøyne frå Bulandet Miljøfisk AS. Det har difor ikkje tidlegare vore aktivitet knytt til oppdrett eller akvakultur av nokon form i dette området. Botntype og sediment ved dei aller fleste av prøvestasjonane i denne undersøkinga er av ein karakter som indikerer generelt god vassutskifting ved botnen på grunn av mykje stram og kanskje litt sjødrag i delar av området. Likevel er det verdt å leggje merke til prøvestasjon 1 der sedimentet var grovt, nærmast som singel men det vart likevel registrert svak evjelukt i den finkorna mørke sanden som følgde med opp. Ved prøvestasjon 2 var der ingen lukt og sedimentet var relativt grovt (skjelsand), men der var noko meir flyktig mørkt naturleg organisk materiale på overflata av primærsedimentet enn dei andre stasjonane. Det er difor naturleg å konkludere med at desse to prøvestasjonane vil bli dei første som vil endre miljøtilstand om det skulle skje som ein følgje av utslipp frå drifta ved anlegget. Sub Aqua Tech valde prøvestasjonar ved denne undersøkinga med tanke på at dei seinare kanskje vil fungere som referansestasjonar. Plassering av grabbestasjonane vart også gjort som ein profil utover i resipienten frå utsleppspunktet for å kunne gjere ei vurdering av eventuelle gradvise endringar i miljøtilstand på botnen. I NS 9410:2016 vert miljøtilstand på lokaliteten delt inn i fire kategoriar (1 4) der 1 er best og 4 er dårlegast (uakseptabel). Lokaliteten ved Gjørøy kom i kategori 1, som vert rekna som Svært god (Vedlegg 1). I høve til NS 9410:2016 skal det ved lokalitetstilstand 1 gjerast ein ny MOM-B undersøking ved neste maks biomasse i anlegget. 21

22 REFERANSAR Kystverket, u.d. Elektronisk sjøkart. [Internett] [Funnen ]. Moen, F. E. & Svensen, E., Dyreliv i havet : håndbok i norsk marin fauna. Kristiansund: KOM forlag. Norsk Standard, Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg, NS 9410:2016: Standard Norge. 22

23 NS 9410:2016 Firma: Bulandet Miljøfisk AS Lokalitet: Gjørøyne PRØVESKJEMA B1 og B2 Lok.nr.: Søknad VEDLEGG 1 Dato: Prøvenummer Parameter Poeng Gr Botntype: B (bløt) eller H (hard) H H H H H H H H H H H Indeks I Dyr Ja = 0 Nei = ph Målt verdi 8,1 8,1 8,1 8,1 II E h Målt verdi ref verdi ph/e h Frå figur D ,0 Tilstand, prøve Tilstand, gruppe II Referanseelektrode: 214 Gassbobler Ja = 4 Nei = Farge Lys/grå = Brun/sort = 2 Ingen = Lukt Noe = 2 2 Sterk = 4 Fast = III Konsistens Myk = 2 Løs = 4 v < ¼ = Grabbvolum ¼ - ¾ = v ¾ = cm = Tykkelse på 2-8 cm = 1 slamlag > 8 cm = 2 SUM Korrigert sum (*0,22) 0,4 0,4 0,2 0,0 0,0 0,2 0,0 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 Tilstand prøve Tilstand gruppe III Middelverdi gruppe II og III Tilstand prøve 0,2 0,2 0,1 0,0 0,0 0,1 0,0 0,1 0,1 0,1 0,1 0, Buffertemperatur 18 ᵒC Sjøvannstemeratur 0,5 m 15,4 ᵒC ph/e h Korrigert sum Indeks Tilstand Sjøvannstemeratur 5 m 15,3 ᵒC Middelverdi ph sjø 8,1 Eh sjø 97 mv < 1,1 1 Meget god Sedimenttemeratur 15 ᵒC 1,1 - < 2,1 2 God 2,1 - < 3,1 3 Dårleg 3,1 4 Meget dårleg LOKALITETSTILSTAND 1 Sub Aqua Tech AS Dørhella, 6980 Askvoll Tlf.: epost: post@subaquatech.no gyldig frå: Erstattar: 2.0 Dok ID: B1 og B2 skjema Rev nr: 2.1 Godkjent: BKSB

24 NS 9410:2016 Firma: Bulandet Miljøfisk AS Lokalitet: Gjørøyne PRØVESKJEMA B1 og B2 Lok.nr.: Søknad VEDLEGG 1 Dato: Prøvepunkt Informasjon frå prøvepunkt Posisjon Djup (m) Tal forsøk med prøvetakar X X X X X X X X X X X Bobling ved prøvetaking Leire Silt Sediment-type Sand Grus X X X X X X X X Skjelsand X X X X X X X X X Steinbotn Fjellbotn X X Pigghuder Krepsdyr X X Dyr (tal) Skjel Børstemark X X X X X X X X X Andre dyr X Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentar Sub Aqua Tech AS Dørhella, 6980 Askvoll Tlf.: epost: post@subaquatech.no gyldig frå: Erstattar: 2.0 Dok ID: B1 og B2 skjema Rev nr: 2.1 Godkjent: BKSB

25 Undersøkt område Vedlegg 2

26 Data and information contained in this Product are Her Majesty the Queen in Right of Canada, Canadian Hydrographic Service / Sa Majesté du chef en Canada, Service hydrographique du Canada and/or Nautical Data International, Inc., license no /2 and Portions may be United Kingdom Hydrographic Office. Portions BSH Bundesamt für Seeschifffahrt und Hydrographie (BSH), Germany, license no / ÖA03. Portions Bolina - Editrice Incontri Nautici Portions EMA Estonian Maritime Administration. Portions FMA Finland Hydrographic Office, license no. FMA 877/721/2004. Portions HHI Reproduced with the permission of the Hydrographic Institute of the Republic of Croatia and Adriatic Sea Pilot. Portions HNHS Reproduced with the permission of the Hellenic Navy Hydrographic Service, license no /22/03. Portions Hydrographica Portions IHM Reproduced with the permission of the Instituto Hidrográfico de la Marina, Spain and the UK Hydrographic Office, license no. ES AC-001-Garmin. Portions IHP Reproduced with the permission of Instituto Hidrográfico, Portugal and the UK Hydrographic Office, license no. PT AC-002-Garmin. Portions IHS Reproduced with the permission of the Icelandic Coast Guard and the UK Hydrographic Office, license no. IS AC-001-Garmin. Portions IIM Reproduced with the permission of the Istituto Idrografico della Marina, Italy. Portions KMS Reproduced with the permission of Kort and Matrikelstyrelsen, Denmark, license no. G Portions LHS Maritime Administration of Latvia. Portions NHS Reproduced with the permission of Norwegian Hydrographic Service, license no. NO 24/021001/1. Portions NLHO Reproduced with the permission of the Hydrographic Office of the Netherlands and UK Hydrographic Office, license no. NL AC-002-Garmin. Portions RNO Reproduced with the permission of the National Hydrographic Office, Sultanate of Oman, OM A-C-001-Garmin. All rights reserved. Portions SAN Reproduced with the permission of the Department of Defence - South Africa. Portions SHOM Reproduced with the authorization of the Service Hydrographique et Oceanographique de la Marine (SHOM, France, Contract no. E 67/2005. Portions SMA Reproduced with the permission of the Swedish Maritime Administration, license no This product has been derived in part from material obtained from the UK Hydrographic Office with the permission of the UK Hydrographic Office and Her Majesty s Stationery Office. British Crown Copyright ( ). License no. GB AC-002-Garmin. All rights reserved. Garmin Ltd. or its subsidiaries

27

28