BERGEN NÆRINGSRÅD // NR. 6 // MediaCity Bergen.

Transkript

1 BERGEN NÆRINGSRÅD // NR. 6 // 2011 Bergen som medieby - InternaSJONALE ERFARINGER - NYE MEDIEBEDRIFTER

2 MARIT WARNCKE HAR ORDET Planlegger mediebydel En mediebydel en fantastisk mulighet I Bergen planlegges det en mediebydel på Nøstet. Flere av de store mediebedriftene som i dag er lokalisert rundt omkring i Bergen sentrum er aktuelle beboere i mediebydelen. Bergen har et sterkt og oppegående medie- og kommunikasjonsmiljø. Opptakten til å jobbe sammen i en medieklynge startet allerede for mer enn 20 år siden da aksjonsgruppen TV 2 til Bergen ble etablert. Man fikk TV 2 lokalisert til Bergen i bykamp med Trondheim og Stavanger. Dette har styrket byens mediemiljø, og gjennom årene har kontakt og samhandling utviklet seg gjennom ulike nettverk og organisasjoner. Med TV 2 i byen utviklet det seg kraftfulle innovatører rundt miljøet på Nøstet, med TV 2 som motor. Selskapets behov for kompetanse ble kimen til en rekke datterselskaper og andre selskaper som har etablert seg i randsonen. Vi har fått et større utdanningsmiljø og spennende nye leverandører i hele næringskjeden. Ikke noe sted i Norge har vi sett en innovasjonstakt innen media som det Bergen har opplevd de siste 20 årene. Byen har i dag en komplett medie- og kompetanseklynge på mediefeltet. TV 2 har snart avsluttet sitt første år i en ny 5-årig konsesjon som binder selskapet til Bergen, og det er svært viktig for miljøet at selskapet blir værende lengre enn som så. Vi er overbevist om at også resten av Norge trenger TV 2 i Bergen. Det pågår en sterk konsentrasjon og sentralisering av mediehus i Norge og i verden. Norge trenger et sterkt mediemiljø også utenfor Oslo, og den posisjonen har Bergen tatt. Rundt TV 2 på Nøstet pågår det nå en prosess der alle medieaktører i byen er invitert for å etablere en mediebydel. Da Bergen Næringsråd opprettet en ressursgruppe innen media og kommunikasjon for to år siden, var det for å skape et tett møte- og diskusjonsforum for de sentrale aktørene i Bergens mediemiljø. Dette har virket. Når aktørene i samme rom diskuterer den teknologiske utviklingen, tilpasningen til multimedia, kompetansebehovene og mulighetene, innser alle den styrke som ligger i samarbeid, samhandling og en mulig samlokalisering. Prosjekt samlokalisering i mediebydel får ekstra luft under vingespennet når både NRK, BT, BA og UiB er i prosess for å vurdere mulighetene for bli en del av mediebydelen. Ressursgruppen har med støtte fra Bergen kommune igangsatt en mulighetsstudie som skal synliggjøre mediemiljøets styrker og muligheter, kombinert med en samlokalisering. Det skal også utformes en visjon og en modell for finansiering og for drift av en medieklynge. Samtidig skal det innhentes erfaring fra lignende prosjekt internasjonalt. Tips oss! Vi ønsker svært gjerne tips til Samspill. Ta kontakt på følgende måter: e-post: jannecke@bergen-chamber.no Tlf: Atle Kvamme, Jannecke Slettestøl, Bergen Næringsråd Olav Kyrres gt. 11 Postboks 843, 5807 Bergen Telefon: Faks: Nettside: Ansvarlig red.: Marit Warncke Red.: Atle Kvamme Red. avsluttet: 5. desember Utforming og produksjon: Alf Gundersen AS Tlf.: E-post: post@alfgundersen.no Trykkeri: Bodoni Mediebydel Foto: Audun roe Grimstad januar drar aktørene sammen til Manchester for å se nærmere på Mediacity UK, et spenstig prosjekt i Manchester med mål om å gi plass til arbeidsplasser (se mer side 10). Både byrådsleder Monica Mæland og fylkesordfører Tom Christer Nilsen deltar på turen for å erfare hva andre har maktet å få til. Når man i Storbritannia har klart å trekke store aktører til Manchester som BBC og ITV, den siste som en kanal som utelukkende ble etablert for å skaffe konkurranse til BBC, bør det absolutt være mulig å få dette til her i lille Bergen. Medieaktørene selv trekker fram teknologi og kompetanse som sine fremste utfordringer. På teknologisiden har Bergen allerede med dagens konsept utviklet svært spennende aktører som Vizrt, Vimond og Mosart. Samler vi alle aktørene i en mediebydel, kan dette bli en magnet for spennende, innovative og talentfulle mennesker fra hele Norden. Et spenstig miljø med fysisk nærhet vil gi spennende nettverk og bli en smeltedigel på tvers av fagdisipliner. Vi kan skape det mest spennende og attraktive mediemiljøet i Norden. Da tror vi også at aktører som Dagens Næringsliv, Finansavisen, Aftenposten og Dagbladet vil ønske å komme tilbake til Bergen. En mediebydel vil øke Bergens attraktivitet og har positive ringvirkninger for hele vårt næringsliv, for universitet og høyskoler, og for det offentlige. Vi må mobilisere i Bergen for å sikre at blir en realitet! Opplag: Ved ettertrykk skal det henvises til kilde. Annonsesalg: Alf Gundersen AS Tlf.: e-post: annonse@alfgundersen.no BERGEN NÆRINGSRÅD // NR. 6 // 2011 Forsidefoto: Aleksander Valestrand, TV 2 SAMSPILL // Media og kommunikasjon er en viktig næring i Bergen. Tilgjengelige tall for kultur- og mediebasert næringsliv viser at det arbeider over ansatte i næringen, som omsetter for over 8 milliarder kroner årlig. Under er et utvalg av noen av mediebedriftene i Bergen. Trykte medier: Askøyværingen Bergensavisen Bergens Tidende Byavisen Bygdanytt Dagen Fanaposten Natt og Dag Nordhordland Norge i Dag Os og Fusaposten Strilen Sydvesten Vestnytt Åsane Tidende Film, fjernsyn, TV og video Bergen som medieby - internasjonale erfaringer - nye mediebedrifter 2 Kanalveien Bergen NRK Hordaland TV 2 Agitator Film Alligator Film Bergen kino Blackbox Media Corax Videoproduksjon Feberfilm Filmkollektivet Flimmer Film MCM Europe Pandora Film Piraya Film Vimond Media Solutions Univisjon VPB Media Grafikk (grafisk-/medie-/ WEB-design m.m) Argo Internett BUG Bergen Project Consult Digitroll Grafisk Form Reine linjer ViZRT Unique Cinema Systems 3Seksti MediaDesign Fludo Redigering og lydstudio/studio Lydriket Duper Studios Tinitus Grieghallen studio Radio P5 Radio 1 Sounds Familiar AS VPB Media Mediacircus Andre tjenesteleverandører Media Total Reaktor Bach Technology TextUrgy AARG Mosart Medialab Mobiletech Wolftech Medie-/reklame-/ og kommunikasjonsbyrå Arc Giraff BB&E Reklamebyrå Cox Creato Headvisor Kamikaze Media Kime kommunikasjon Konvoi Magnet Media Reaktor Maritime Colours Media Bergen MK Mål & Mening Reklamebyrå Neolab NorPR Oktan Orangeriet Strønen Reklamebyrå Tibe Republic Alf Gundersen Artic Reklamebyrå SAMSPILL //

3 Kommunikasjonsdirektør Rune Indrøy ser mange muligheter i en samling av mediebedrifter. Tror på Bergen som medieby Etter å ha holdt stand i 20 år i et bygg som ifølge uavhengige konsulenter var uegnet for tv-drift allerede i 1991, er TV 2s hovedkontor i ferd med å vokse seg ut av sitt gode skinn. Kommunikasjonsdirektør Rune Indrøy medgir at det frister med et nybygg sentralt plassert i en moderne medieklynge på Nøstet. TEKST // Øystein Rygg Haanæs - foto // Håvard Solheim, TV 2 Lover god fremdrift - Bergen kommune har en viktig rolle som støttespiller i planene om samlokalisering på Nøstet, og vi har et direkte ansvar som reguleringsmyndighet. Vi skal sørge en god fremdrift og forhindre at det offentlige blir en bremsekloss, sier Mæland. Vi kan ikke leve så veldig mye lenger med de forholdene vi har i dag, så enten flytting eller bygging presser seg frem. Vi har vurdert dette et par års tid nå, og et nytt bygg på Nøstet virker fristende. Det kan gi oss skreddersydde romløsninger og teknisk infrastruktur og dessuten legge til rette for et tettere samarbeid mellom aktørene på mediesektoren i Bergen, sier Indrøy. At det har vært mulig å holde det gående så lenge i et bygg som slett ikke var konstruert med behovene til et moderne mediehus i tankene, mener Indrøy skyldes både en svært fleksibel huseier og kreativitet og tilpasningsdyktighet hos TV 2s ansatte. Om de ikke har skapt gull av gråstein har de i alle fall gravd frem edelt metall fra ekstremt trange og kronglete gruveganger. Det går sikkert noen årsverk i trappene, for å sette det litt på spissen. Antall ombygginger er det knapt noen i TV 2 som har oversikt over lenger, men at hovedkontoret ligger i Bergen betraktes som en suksessfaktor for kanalen. Å se Norge på litt avstand fra Oslo-gryta har vært en styrke både for oss og for det norske medielandskapet. Det har tilført alternative perspektiver, kanskje særlig i nyhetsformidlingen, mener Indrøy, som legger til at TV 2 har opplevd det politiske miljøet i Bergen som vært imøtekommende. - Hva har vært TV 2-styrets holdning til å ha hovedkontor i Bergen? Styret har i alle år gitt ledelsen solid oppbakking for den virksomheten vi ønsker å drive i Bergen. Jeg tror også styret har sett at miljøet i Bergen har vært svært innovativt og at mye av knoppskytingen i selskapet har skjedd her. Han ramser opp navn som StormGeo, Vizrt, Vimond, Mosart og Wolftech, alle avleggere av TV 2s aktivitet i Bergen og selskaper som enten allerede er etablert på internasjonale markeder eller har gode muligheter til å bli det. Det viser at det egentlig ikke er noen grenser for hva vi kan få til i Bergen hvis vi bare legger forholdene til rette for innovasjon og kompetanseutvikling. Ressursgruppen for media og kommunikasjon i Bergen Næringsråd, der Indrøy er medlem, har gitt analyseselskapet Ipax i oppdrag å lage en mulighetsstudie for en medieklynge på Nøstet. Oppgaven er både å kartlegge aktuelle aktører i Bergensområdet og vurdere ulike modeller for finansiering og drift av en medieklynge. Relevante nasjonale og internasjonale erfaringer fra lignende prosjekter skal oppsummeres, og forutsetninger og kritiske suksessfaktorer for at klyngedannelse skal føre til vekst skal analyseres. - Mange aktører i Bergen har uttrykt stor interesse for å delta i en medieklynge, og Berstad Eiendom er kommet langt med sitt forprosjekt. Nå ønsker vi å få på bordet mer kunnskap om hvordan vi kommer oss fra gode intensjoner til konkret og fruktbart samarbeid. Det er ikke noe poeng i seg selv å være naboer på Nøstet hvis det ikke ligger klare målsettinger bak samlokaliseringen. - Hva ønsker TV 2 selv å oppnå? Noen fordeler er opplagte, som felles arealutnyttelse, en viss grad av felles teknisk infrastruktur og så videre, men det er ikke der hovedmotivasjonen vår ligger. Målet er økt innovasjon, bedre kontakt mellom de ulike leddene i næringskjeden, økt forståelse for hverandres behov og bedre kompetanseutvikling. Det høres kanskje ut som en floskel, men jeg har tro på at aktørene i mediesektoren i Bergen kan gjøre hverandre sterkere gjennom mer kontakt, tettere samarbeid og kanskje også etablering av et bransjespesifikt innovasjonssenter. For TV 2 står også tettere samarbeid med utdannings- og forskningsmiljøene høyt på dagsorden; kanskje særlig med profesjonsutdanningen på Institutt for informasjons- og medievitenskap. Rekruttering er selvsagt et nøkkelord for oss. Vi har behov for kompetent arbeidskraft, og samarbeid om praksisplasser, utveksling av lærerkrefter og opptrening på relevant teknisk utstyr kan være en styrke for både oss og medieutdanningen. Dessuten tror jeg vi kan forvente flere spennende FoU-prosjekter dersom mediebedriftenes kompetanse på teknologi og produktutvikling kobles med den forskningsbaserte kunnskapen du finner særlig på universitetet, sier Indrøy. Byrådslederen ser Mediebyen på Nøstet som et av de største og viktigste prosjektene som pågår i Bergen akkurat nå. Mediebyen vil være helt unik i norsk sammenheng, og hele byen vil ha utrolig mye å tjene på dette ikke bare mediebransjen. Samlokalisering vil skape en enda større medieklynge og enda mer knoppskyting. Den viktigste forutsetningen for suksess er at så mange aktører som mulig ser verdien i å delta, slik at gevinsten blir størst mulig, sier Mæland og roser aktørene: Jeg er spesielt glad for at de store mediebedriftene og universitetet spiller på lag for å realisere mediebyen. Det har blitt gjort et godt stykke allerede, ikke minst av TV 2, og nå er det viktig at vi jobber ufortrødent videre, og at alle gode krefter, fra grunneiere, utbyggere og det offentlige, gjør det de kan for å sikre at mediebyen blir virkelighet, sier byrådslederen. 4 SAMSPILL // 0611 SAMSPILL //

4 Reisen mot en mediebydel Medieaktørene i Bergen har en felles visjon om en helt ny mediebydel på Nøstet. Tanken er et felles område med samlokalisering av TV, aviser, radio, grafikk og universitet en samling av alle de kjente aktørene - kombinert med det siste av det nyeste innenfor teknologisk nyskapning. Det som kanskje kan få navnet BergenMediaCity kan stå ferdig til innflytting innen fire år. TEKST // Marianne Bergvall - foto // Martin Halvorsen - Når snoren en gang blir klar til å klippes vil det være et resultat av mange gode krefters innsats over lang tid, sier kommunikasjonssjef Atle Kvamme i Bergen Næringsråd. Han sitter i styringsgruppen som nå utreder en mulighetsstudie for prosjektet. Det er mange som vil fortjene ros. Men det er ingen tvil om at TV 2 med sin tilstedeværelse på Nøstet har vært og er selve motoren i prosessen frem mot en mediebydel, sier Kvamme. Før TV 2: På åttitallet vedtok Stortinget å oppløse kringkastingsmonopolet, og det første som kom var flere radiokanaler. I vedtaket lå også muligheten for en landsdekkende kanal ved siden av NRK. Stortinget stilte noen krav for å gi konsesjon til en alternativ kanal; det skulle sende en viss andel nyheter, det skulle sende en andel norskprodusert film og dokumentar, og det skulle ligge utenfor Oslo. Flere eiergrupper slo seg sammen, og selskapet TV 2 ble skapt. De mest aktuelle alternativene var Stavanger, Trondheim, Kristiansand og Bergen. Konkurransen om å få TV 2 var i gang. 1990: Daværende direktør i Bergen Næringsråd, Helge S. Dyrnes, forteller at engasjement i byen startet for om lag for tyve år siden, da aksjonsgruppen TV 2 til Bergen ble etablert. Næringsrådet ble bedt om å bidra med sitt nettverk og kontaktarenaer for å få opp lokalt engasjement og lokal kapital. Det skapte ett av konkurransefortrinnene som gjorde at det ble Bergen, sier Dyrnes. 1993: Tankene om samhandling fra 1990 ble ført videre i mer formelle former; sentrale medieaktører samt UiB, Kunsthøgskolen, kommunen og fylkeskommunen gikk sammen om å etablere Bergen Medieby, som nettverksbygger for mediebransjen. Formålet var å styrke og videreutvikle mediebyen og tilrettelegge for medievirksomhet. 2003: TV 2 får en ny konsesjon, frem til utgangen av Det etableres flere og flere bedrifter i randsonen, og de leverer etter hvert tjenester til mediebedrifter over hele verden. Teknologiselskapet Vizrt og værselskapet Storm Geo er de to mest fremtredende eksemplene. 2009: Det mobiliseres på nytt denne gang for å beholde TV 2 i Bergen og med stort engasjement fra politikere, øvrige media og næringsliv. Blant annet arrangerer Bergen Næringsråd et stort mediemøte, med fullsatt sal og mediehusene TV 2, BT, BA og NRK på podiet. TV 2-ledelsen fremhever betydningen av kreative miljøer i klyngen i Bergen. Media er blitt en viktig næring for Bergen, og det er etablert et sterkt alternativ til en Oslodominert norsk medieverden. Tanken om å styrke klyngen på Nøstet blir forsterket ved at Vizrt med Bjarne Berg i spissen reiser et nybygg der flere aktører flytter inn. Næringsrådet støtter helhjertet opp under planene, og blant annet tar BN-direktør Marit Warncke offentlig til orde for en komplett samlokalisering på Nøstet: med mediehus, utdanningsog forskningsmiljøer, og en mangfoldig leverandørindustri. 2010: Da TV 2s konsesjon gikk ut fra , var ikke kanalen avhengig av konsesjon lenger, sier Kvamme. - Det analoge bakkenettet var i mellomtiden erstattet med heldigitalt, og TV 2 sto fritt i forhold til lokalisering. Sentrale aktører som kommune, fylke, Bergen Næringsråd, Bergen Medieby og andre, arbeidet alle med samme mål om å beholde TV 2 i Bergen. TV 2-ledelsen har hele tiden vært positiv til å bli værende i Bergen, og ønsket å få til en avtale med myndighetene som opprettholdt posisjonen som allmenkringkaster, sier Kvamme. Etter ett år med forhandlinger med departementet ble TV 2 og myndighetene enig i desember Den nye avtalen binder kanalen til Bergen til : Rune Indrøy i TV 2 blir gruppens første leder, og løfter frem tanken om samlokalisering i TV 2s planlagte nye bygg på Nøstet. Ressursgruppen Medier og Kommunikasjon er etablert, med sentrale aktører i NRK, TV 2, BT, BA, UiB, Telenor og Nordiske Mediedager. Reklame- og kommunikasjonsaktørene er også representert. Gruppen utvikler seg til å bli et viktig møtepunkt for aktørene, og gjennom mulighetsdiskusjoner vokser tanken om en felles lokalisering på Nøstet frem. Et sterkt miljø i Bergen vil tiltrekke nye aktører og økt kompetanse. Å bli samlokalisert kan også være økonomisk gunstig for aktørene. De kan ha felles studio, trimrom, kantine, auditorium og andre fasiliteter felles. Ikke minst vil teknologiutviklingen fremover være krevende, der samhandling kan gi stor effekt, sier Kvamme. Ressursgruppe Media og kommunikasjon arbeider tett om samlokaliseringen. Fra venstre: Svein Roger Selle, Rune Wilhelmsen, Rune Indrøy, Unni Arnøy, Atle Kvamme, Siv Tveitnes, Anders Waage Nilsen og Anders Nyland. 2011: Januar: Byrådsleder Monica Mæland og Marit Warncke inviterer alle aktørene til et møte i rådhuset i Bergen. Alf Hildrum og Rune Indrøy i TV 2 har med skisser for et nytt bygg på kvadrat. Ikke alle har like stort behov for mer plass på nytt sted, men alle er positive til planene. På dette tidspunkt var prosjektet langt på vei et TV 2-prosjekt, da kanalen hadde behov for mer plass og mer egnede lokaler. Prosjektet gikk inn i fastere former, og ansvar fordelt. TV 2 arbeidet videre med planer og koordinerte kontakt med aktuelle aktører. Ressursgruppen ble en katalysator. Tanker ble luftet, nye ideer skapt, og entusiasme vokste fram. Gradvis ble dette et prosjekt som alle aktører så fordeler med. TV 2 og arbeidet som Rune Indrøy og hans stab gjorde for å tilpasse prosjektet til de ulike behov, har vært en avgjørende faktor for å komme videre i arbeidet fram mot en medieby, sier Atle Kvamme. November: Ressursgruppen møter daværende byråd for kultur, Harald Victor Hove, der man diskuterer mulighetene for en sterkere medieklynge og utvikling av en mediebydel. Møtet konkluderte med at Bergen kommune og aktører utarbeider en mulighetsstudie for samlokalisering på Nøstet. I den skal både forslag til forretningsform og en felles visjon inngå. Desember: Ressursgruppen utarbeider et mandat for en mulighetsstudie, og Bergen Næringsråd setter i gang arbeidet med studien. Kontrakt med leverandør inngås og studien skal leveres i januar Framdrift: Dette er et viktig prosjekt for hele byen. Går alt som planlagt bør en mediebydel være på plass på Nøstet innen fire år, trolig med flere tusen arbeidsplasser samlet i en koordinert medieklynge, sier Kvamme. Han har visjonene klare: - Nøstet kan bli den mest spennende mediearbeidsplassen i Norden. Dette er noe av det viktigste som skjer innenfor nærings- og byutvikling i de nærmeste årene. FAKTA // Mulighetsstudien Ressursgruppe Media og kommunikasjon har i arbeid en mulighetsstudie for en medieklynge på Nøstet i Bergen. Studien skal kartlegge virksomheter og påvise potensialet en samlokalisering kan gi. Det er firmaet Ipax som gjennomfører studien, som skal sluttføres i løpet av januar Ipax har utført klyngeprosjekt flere steder i Norge, og dette oppdraget vil innebære følgende: Identifisere lignende klynger og den effekt de har hatt Kartlegge nåværende og potensielle virksomheter i medieklyngen i Bergen Identifisere potensielle merverdier og synergieffekter i vid forstand for deltakerne i en medieklynge. Belyse hvordan en medieklynge kan bidra til å: styrke innovasjonsgraden og konkurranseevnen i byens medie- og teknologibedrifter. styrke samspillet mellom det offentlige, forskningsmiljøet og næringslivet på mediesektoren. gjøre arbeidsmarkedet i byen mer attraktivt og konkurransedyktig, nasjonalt og internasjonalt. styrke Bergens posisjon innenfor medierelatert forskning og utdanning. profilere Bergen og skape opplevelser for et større publikum. Forslag til visjon Forslag til organisering og drift Finansiering 6 SAMSPILL // 0611 SAMSPILL //

5 Petter Ole Jakobsen og Helge Høybraaten tror at en mediebydel vil trekke en rekke medieaktører til byen. Et trekkpapir for kompetanse I den nye mediehverdagen er teknologi og journalistikk tett vevet sammen, de går hånd i hånd i de nye mediekanalene. Og kan vi samle aviser, TV-hus, teknologibedrifter og universitet i samme område skaper vi det meste spennende miljøet i Norden. TEKST // Atle Kvamme - foto // Martin Halvorsen Samlokalisering blir fantastisk. snøballen vil vokse og rulle fortere og fortere... Vil oppfylle Bjarnes visjon Samling av mediemiljøet vil være et kjempeløft for Bergen, innovasjonssiden vil ta helt av, og ikke minst vil det være realiseringen av Bjarne Bergs visjon. Petter Ole Jakobsen er CFO i Vizrt og startet i TV 2s nyhetsavdeling ved oppstarten i 1992, sammen med Bjarne Berg. Der utviklet de software til intern bruk for TV 2, og etter hvert ville mange kjøpe løsningen. Dermed oppstod selskapet Virtz, som i dag har 600 ansatte i 40 land og omsetter for 120 mill dollar. Bjarne Berg var visjonær og skisserte tidlig at vi måtte satse på en utvikling der vi samlet en hel klynge. Ingen av selskapene som er her i dag hadde eksistert uten TV 2. Vi ble til fordi TV 2 trengte løsninger, og det resulterte i selskaper som Mozart, Vizrt, Storm Geo og Vimond. Får vi til å samle alle de store aktørene i Bergen, vil innovasjonsiden ta helt av. Det vil sette oss i en særstilling, slik vi ser at f. eks Montreal har greidd når det gjelder ID-grafikk for film, sier Jakobsen. ChristiePriseN 2012 InvItasjon til nominering Christieprisen deles ut i forbindelse med den årlige Christiekonferansen ved Universitetet i Bergen. Formålet med prisen er å vise verdien av samhandling mellom universitetet og omverdenen, og hvordan forskning og utdanning bidrar til nyskaping innenfor kultur, nærings og samfunnsliv. Prismottakere er enkeltpersoner, grupper, institusjoner, bedrifter eller organisasjoner innenfor forskning, kultur, nærings og samfunnsliv. Gjennom sitt arbeid skal de ha bidratt til å fremme eller synliggjøre universitetets betydning for samfunnsutviklingen. Universitetet i Bergen inviterer med dette organisasjoner, bedrifter, fagmiljøer eller enkeltpersoner til å nominere kandidater til Christieprisen Vi ber om en utfyllende skriftlig begrunnelse (2 4 sider) for hver kandidat, og begrunn elsene blir så grunnlag for juryens videre vurderinger. Nominasjonsprosessen er konfidensiell, og prisvinneren utpekes av en jury oppnevnt av styret ved Universitetet i Bergen. Prisen består av et pengebeløp som utgjør kr , et kunstverk og et diplom. Frist for nominasjon er 1. februar 2012, og forslag sendes elektronisk til christiekonferansen@uib.no For statutter m.v. vises det til Christiekonferansens hjemmeside, Uttalelsen kommer fra Helge Høybraaten, daglig leder i Vimond Media Solutions, et av de mange spinoff-selskapene fra TV 2. Han har jobbet i TV 2-systemet fra starten og sett hva det betyr å ha nærhet mellom utvikler og mediehusene. Samarbeid over en lav sko Med nærhet blir det helt naturlig å arbeide sammen på produktutvikling, gjennom kompetanseutveksling, se på felles bruk av ressurser og jobbe sammen ut i markedet. I dag kjøper vi og Vizrt ressurser av hverandre og går ut i det europeiske markedet med felles tilbud. Da utnytter vi tilliten i markedet for hverandre og bygger i tillegg felles tillit. Det er lettere for oss, som en ny aktør, å snakke med markedet gjennom Vizrt og TV 2 sitt kontaktnett enn om vi skulle startet på bar bakke, sier Høybraaten. Dobling på ett år Vimond ble etablert som spinnoff fra TV 2 Sumo for ett år siden. De selger teknologien som gjør at innholdet på TV-skjermen også kan benyttes i alle andre brukergrensesnitt som Pc, mobil og Ipad. I tillegg til salg av teknologi selger de også kompetanse til sine kunder, og i dag har de alle de kommersielle TV-selskapene i Norden som kunder: TV 2, TV4 (Sverige), MTV3 (Finland) og Canal+. Selskapet har vokst fra 9 til 17 ansatte i løpet av første driftsår. Et innovasjonssenter I moderne TV-produksjon går journalistikk og teknologi hånd i hånd, hele tiden. Og TV trenger nye produkter. Helt fra oppstarten av TV 2 har det igjen og igjen blitt født produkter i deres nærhet. Kommer i tillegg NRK, BT, BA, UiB og flere med, blir dette som et sort hull som suger kompetanse hit. For det er ingen grunn til å tro at kreativiteten vi ser i dag skal forsvinne med å få flere hit. Jeg tror den vil skyte fart. Vi vil jobbe tettere sammen på tvers av mediehusene, vi vil utnytte de uformelle kanalene i langt større grad, og vi vil skape et unikt innovasjonsmiljø. Får vi til dette, vil Bergen få det mest spennende mediemiljøet i Norge, trolig i Norden, avslutter Høibraaten. Snøballeffekt Det som særpreger slike miljøer er at nærheten i det daglige gir møteplasser som skaper innovasjon. Jeg tror en samlokalisering vil bli helt fantastisk for Bergen og for alle aktører. Snøballen vil vokse og rulle fortere og fortere. Vi ble til i TV 2s fold, og lykkes fordi de stolte på oss. Da kom også suksessen etter hvert. I et samlet miljø vil vi bli trygge på hverandre og stole på hverandre. Det er ingen grunn til at ikke andre skal kunne få en lignende utvikling som oss, sier Jakobsen, som i dag har mange kunder som er langt større enn moderen TV 2. På grafikk er Vizrt fire ganger større i verden enn nestemann på listen. Vil dere i Vizrt også flytte tettere på de øvrige aktørene? Vi er jo i området, men vi tenker også at jo tettere, jo bedre. Tilfeldige treffområder er viktige, og vi vil arbeide for en lokalisering tett opp mot de organiserte treffstedene. De planlagte nybyggene vil komme nærmere oss enn avstanden til TV 2 i dag, og så får vi etter hvert vurdere om vi skal flytte i ny bygningsmasse eller bli der vi er. Tidligere vinnere er: 2010 Administrerende direktør i Bergen Næringsråd, Marit Warncke 2011 Forleggerne Arno Vigmostad og Arnstein Bjørke C h r i s t i e KONFERANSEN 2 5. a p r i l SAMSPILL // 0611

6 Erfaring og engasjement Hver eneste uke snakker vi med flere hundre eiere og ledere i øvre sjikt av norsk næringsliv, og andre som har lyktes med å skape store verdier. Det gir oss som økonomiske sparringspartnere en erfaringsformue det er interessant å dele med våre kunder. Dette har vi holdt på med siden Erfaringer fra Mediacity UK: Resultat av store tanker Mediacity UK i byen Salford i regionen Manchester, er blitt en av Europas største mediebyer, som resultat av BBCs behov og store visjoner hos den private utbyggeren, Peel Group. Foto: Mediacity UK. Mediacity UK i Manchester begynte med at BBC ønsket å flytte avdelinger ut fra London. Den private utbyggeren Peel-group svarte med planer som var mye større enn BBC sitt behov, og resultatet ble en klynge som i dag er en av Europas største. optimum.no TEKST // Marianne Bergvall Briten Iain Bennett har vært sentral i planleggingen helt fra starten av, gjennom regionsplanleggingsavdelingen i kommunen. Det begynte med at BBC ønsket å flytte deler av organisasjonen ut av London rundt , og så seg om etter arealer andre steder. Flere var aktuelle, og så sto man igjen med to alternativer: Manchester City og Salford, som er nabobyer. At dette området ble valgt, var fordi BBC stilte krav om at området måtte kunne tilby en stor kjede av underleverandører, og det var allerede en veldig sterk medieklynge i regionen, forteller Bennett. Planen i Manchester City omfattet kun et bygg for BBC. Da var det at den private utbyggeren Peel-Group, med grunnlegger og styreformann John Whittaker i spissen, la frem en visjonær plan om en langt mer omfattende samlokalisering. Det ble regnet som en modig beslutning at kommunen gikk inn for de storstilte planene den gangen, sier Bennett. 50 småbedrifter BBC har flyttet 2300 arbeidsplasser til Mediacity UK. Den neste store aktøren var Universitetet i Salford som kommer inn med 1500 studenter. De har nå sin medieutdanning der, med journalistikk, TV-dokumentarfilm, digitale medier, animasjon og en rekke andre teknologirettete studier. Til neste år flytter tv-kanalen ITV med 1200 ansatte til Mediacity UK. Huseier Peel-group har også gjort en stor innsats for å legge til rette for at småbedrifter kan få mulighet til å etablere seg i fellesskapet: The Greenhouse og the PieFactory er bygg som tilbyr plass med en gunstig husleie. Her er allerede et femtitalls småbedrifter på plass. At de innovative teknologibedriftene befinner seg i fysisk nærhet til de større medieaktørene er en integrert del av det som gjør samlokaliseringer til en suksess, sier Bennett. Spre det gode nye Småbedriftene og universitetsmiljøene utvikler innovative løsninger knyttet til de større aktørenes behov, så hva som faktisk oppstår av ny teknologi her er naturlig nok knyttet til TV-kanalenes behov i Mediacity UK, sier Bennett. En viktig oppgave for alle slike samlokaliserte medieklynger er å bidra til at det som skjer av nyskapning blir kjent også utenfor det avgrensete området. Han bruker Bergen som et godt eksempel: En viktig leverandør til BBC finnes jo nettopp i Bergen (Vizrt). Det var også en liten innovativ bedrift da den startet, og skapte ting som ble lagt merke til ut over landegrensene. Imponert over Bergen Bennett har besøkt Bergen og gjort seg kjent med flere miljøer: Jeg ble imponert over flere ting i Bergen det første at de bedriftene vi møtte hadde en høy grad av internasjonalisering det virket som om kontakt med omverdenen lå naturlig for bedriftene. Norge er vel et lite marked, slik at næringslivet har spesialisert seg på å nå ut til større markeder. Også nystartete bedrifter vi besøkte hadde denne tydelige utadrettete holdningen. Det andre var miljøene innenfor informasjonsog kommunikasjonsteknologi, som må være en rik kilde til nye utspring, sier Bennett arbeidsplasser Det å bringe alle aktørene sammen var selve kongstanken til grunnleggeren av Peel-group. Han kjøpte havneområdet allerede for tredve år siden, da ingen trodde at det kunne være noen verdi i det. I det øyeblikket det dukket opp et behov hos BBC, var John Whittaker klar med visjonen om en samling av hele mediemiljøet på ett sted. Det var nok en viss uro i kommunen i starten over størrelsen på prosjektet, men i dag er det ingen tvil om at det har vært til stor berikelse for hele Manchesterregionen. Et nøkternt anslag er at det har skapt nye arbeidsplasser, sier Iain Bennett. GODE OPPLEVELSER MED INTERNETT BEST PÅ DEKNING OG LEVERING AV INTERNETT-FIBER I BERGEN Telefon: E-post: fiber@bkk.no bkk.no/telekom NEOLAB FOTO: PÅL S. SCHAATHUN 10 SAMSPILL // 0611 SAMSPILL //

7 Multimediehuset i Aarhus er en del av det store byprosjektet Urban Mediaspace, med kommunen som byggherre. Foto: Urban Mediaspace. Spenstig tanke NRK, BT og BA er alle positive til en mediebydel. De venter i spenning på mulighetsstudien. TEKST // Marianne Bergvall Erfaringer fra Aarhus: Hovedbibliotek søker mediebedrifter Unni Arnøy: Spennende prosjekt Vi har hatt flere møter om samlokalisering det siste året. Nå er tiden inne til å involvere de ansatte, sier regionredaktør Unni Arnøy i NRK Hordaland. NRK har sitt eget bygg i Kanalveien, og har ikke bygningsmessig behov for å flytte. Arnøy ser fordeler med en samlokalisering: Det er spennende å tenke seg mange ulike miljøer under samme tak, både store og små. I et sånt fellesskap kan summen bli større enn det den enkelte får til alene, men det er foreløpig vanskelig å uttale seg om realitetene i et slikt prosjekt, sier Arnøy. Jeg vil ikke si så mye mer enn det akkurat nå, for den interne prosessen er veldig viktig for oss. Vi er i gang med et utredningsarbeid for å belyse fordeler og ulemper. Jeg skal informere kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas på direktørmøtet før jul, sier regiondirektøren. Foto: Kaia A. Høyheim Aarhus kommune begynte en storstilt utredning i 2005 av byens mediebransje, og herunder muligheten for samlokalisering. I Aarhus oppsto ideen i kommunen, og det er hovedbiblioteket som i dag er hub en som ønsker medieaktører inn i byens nye signalbygg. TEKST // Marianne Bergvall Tanken var opprinnelig å samlokalisere mediebransjen i havneområdet, som sto foran en større opprustning for 8-10 år siden, sier konsulent Line Gerstrand Knive ved Borgermesterens kontor. Knive var den som utarbeidet potensiale-analysen av mediebransjen i Å få de store medieaktørene i Aarhus til å flytte sammen fysisk ble for ambisiøst den gangen. Istedet har den største klyngesatsingen i Aarhus skjedd rundt it-miljøet på Katrinebjerg, forteller Knive. Tyngdepunktet i it-byen Katrinebjerg er Institutt for Medie- og Informasjonsvitenskap, og Institutt for datateknologi. Rundt disse har det samlet seg en underskog av teknologiske småbedrifter. Innovasjonsnettverket INCUBA Science Park huser over 120 ulike virksomheter. Det offentlige tiltaket Væksthus Midtjylland er også lokalisert her, og gir støtte til igangsetting og utvikling av nye virksomheter. Mange av disse er mediebedrifter, og samspillet mellom disse og forskningsmiljøene har lykkes riktig godt. Men drømmen om en medieklynge sentralt i byen er fortsatt høyst levende i prosjektet Urban Mediaspace, sier Knive. Multimediehuset Et stort, kommunalt byutviklingsprosjekt, Urban Mediaspace, er under oppbygging i de bynære havneområdene, i nært samarbeid med næringsliv og private utbyggere. Det største bygget er Multimediehuset, som skal romme byens nye hovedbibliotek. Prosjektleder for UMS, Marie Østergård, ivrer for at huset skal tiltrekke seg en rekke medieaktører: Biblioteket i Aarhus er ikke lenger bare et sted hvor man låner bøker. Biblioteket er spesielt engasjert i nye medier og borgernes interaksjon med disse, så vi har ambisjoner om å være et sentrum for formidling av fremtidens medier til publikum. Derfor ønsker vi å bo sammen med medieviksomheter, sier Østergård. Hun opplyser at tanken om å kombinere bibliotek, media og innovasjon ikke er helt ny: I Delft i Holland arbeider folkebiblioteket tett sammen med det tekniske universitetet, om blant annet utvikling innen spillteknologi. I Norwich i England er biblioteket samlokalisert med BBC. De små og husleien Multimediehuset er på kvm, og ti tusen av disse er beregnet for leietakere. Bygget er beregnet å kunne åpne dørene i Vi har ventet med å invitere småbedrifter inn ennå, for det skjer så store endringer innen teknologibransjen at det kan være vanskelig for nyetablerte å tegne kontrakter for fire-fem år inn i fremtiden. Her har vi dessuten en utfordring: vi har et sterkt ønske om å knytte til oss nyskapende teknologibedrifter, som kanskje ikke har råd til å bo med oss. I et nytt kommunalt bygg til 1,9 milliarder blir nok ikke husleien billig. Men dette håper jeg vi finner en god løsning på. Aarhus har en sterk tradisjon for å drive inkubatorvirksomhet Katrinebjerg er et veldig godt eksempel på det. Der har de lykkes med å samle en stor klynge av innovasjonsbedrifter. Det ville da være helt fantastisk å ha slike her i huset også, sier prosjektleder Østergård. Urban Mediaspace Aarhus: It/Mediaklyngen Katrinebjerg: Foto: Bjørn Erik Larsen, BT. Veslemøy Tvedt Fredriksen: Viktig forstudie Samlokalisering og klyngeeffekt har en veldig positiv klang, og er en idé det er lett å bli begeistret av, sier BA-direktør Veslemøy Fredriksen. Vi ser frem til å se resultatene fra forstudien når den er klar, og er spesielt interessert i hvilke faktiske klyngeeffekter samlokaliseringen vil kunne skape. Det er viktig at alle de store og kjente medieaktørene er med, men også at det skapes synergier mellom ulike selskaper innen teknologiutvikling og innholdsproduksjon. Mangfold synes å være en viktig faktor for klyngeeffekt, men det gjenstår å se hva forstudien viser. BA har i første omgang en fem-års leiekontrakt i huset som fortsatt er kjent som BA-bygget, og har på dette tidspunktet ennå ikke involvert organisasjonen i en diskusjon om flytting. Men om det blir en reell mulighet for oss, vil vi naturligvis gå i gang med den prosessen, sier BA-redaktøren. Sondre Gravir: Være eller ikke være Om det lykkes med å samlokalisere medieklyngen i Bergen er et være eller ikke være for et sterkt kompetansesentrum for media i tillegg til Oslo, sier BT-direktør Sondre Gravir. Bergens Tidende har sitt eget hus, og har dermed heller ikke behov for nye lokaler. Men om det blir samlokalisering, vil BT gjerne være med på den: Vi har en sterk vilje til å være med i fellesskapet, og om det blir en beslutning på å gå i gang, så ønsker vi til og med å være i førersetet og være en drivkraft i prosjektet. Alle mediebedriftene har en felles interesse i ønsket om å skaffe seg spisskompetanse, og med et sterkt mediemiljø vil Bergen tiltrekke seg de gode hodene, sier BT-direktøren. Foto: Eirik Hagesæter, BA. 12 SAMSPILL // 0611 SAMSPILL //

8 lufthansa.com Et produkt fra Lufthansa. Erfaringer fra Malmø: Bottoms up i Malmø Media Evolution City er det hvite bygget i midten. Som nærmeste naboer finnes Sveriges Televisjon, og i bakgrunnen ses Turning Torso og Kockumshuset. Foto: Media Evolution. Store deler av mediebransjen i Malmø flytter sammen når byens første multimediebygg står ferdig i mars Huset er fulltegnet, og det er kø av medieaktører som ønsker å bli samlokalisert. TEKST // Marianne bergvall Det ambisiøse navnet på bygget Media Evolution City forespeiler at dette bare er begynnelsen. Nye utbyggingstrinn er under planlegging, og vil bli ferdigstilt fortløpende. Visepresident, visjonist og ildsjel Magnus Thure Nilsson i Media Evolution har vært med helt fra starten av: Ideen til en samlokalisert medieklynge sprang i børjan ut fra offentlig sektor; Malmø Stad og Region Skåne, forteller Nilsson. Han utarbeidet den første mulighetsstudien på vegne av de offentlige myndighetene som konsulent. Gjennom det ble han hektet på prosjektet, og har siden vært i sentrum for den videre prosessen. Et stort, gammelt industriområde sentralt i Malmø skulle fornyes, og en del av dette området ble regulert til å huse en fremtidig medieklynge. Akademia kom med, og den første medieaktøren på laget var Sveriges TV avdeling Syd. De holdt til i utkanten av Malmø, men likte ideen om samlokalisering, forteller Nilsson. Brukermedvirkning Prosjektorganisasjonen Media Evolution ble etablert som firma med eiere fra offentlig sektor, akademia og næringslivet. I begynnelsen var organisasjonen top-down, men har gjennomgått en total endring underveis til bottom-up. For å virkelig lykkes trenger man i starten en nøytral instans som kan få alle aktørene til å bidra, og ikke minst legge penger i bordet, sier Nilsson, som kan fortelle at pengene kom greit fra det offentlige og akademia ikke fullt så lett å få næringslivet til å bla opp i begynnelsen. Men etter den første fasen er aksjeselskapet utvidet slik at alle som opplever seg som mediebedrift kan bli medlem og medeier. Vi har i dag 185 medlemmer og bygger utviklingen på crowd-sourcing ; et tett samarbeid med de fremtidige brukene. De som er interessert i samlokalisering, blir med i planleggingen av lokalene helt ned på detaljnivå, sier Nilsson. Behov endres raskt Selve bygget er eiet av utbyggerselskapet. Media Evolution velger leietakerne, som leier av utbygger. Utviklingen innenfor mediebransjen skjer så raskt at Media Evolution City har blitt et hel-fleksibelt bygg som kan tilpasse seg raske endringer. Hele første etasje har vi forbeholdt de minste bedriftene, fra de med noen få ansatte til de med klippekort småbedrifter som leier plass en gang i uken. Eller en dag i halvåret. Dette gjør vi fordi vi mener at det er i småbedriftene den aller viktigste nyskapningen skjer. Snuttifisering Media Evolution tar mål av seg for å bygge Nordens beste plattform for innovasjon og tilvekst i mediebransjen. Til tross for en visjon som innebærer stadig nye apper, har Nilsson en jordnær visjon om brukernes ønsker og behov: Det har skjedd en snuttifisering av medieinnhold - folk forbruker medier på en ny og assosiativ måte; de leser, ser, hører, skriver og opplever på ulike kanaler samtidig. Og likevel har ikke menneskene endret seg så mye. De har ikke sluttet å lese langt fordi om internettet kom; salget av bøker har vært økende i samme periode. De går fortsatt på kino, teater og på konserter. Jeg tror vi vil se en todeling i årene som kommer: Mediene som er avhengig av sted og tid vil fortsatt være veldig viktige møteplasser for folk. Og så vil vi se en stadig utvikling av innholdsproduksjon for mobile plattformer. Og ifølge visepresidenten kan innholdsleverandørene ha mye å glede seg over: Om noe har endret seg så er det brukernes evne til å ta inn store mengder innhold. Menneskenes inntak av informasjon er langt fra mettet. Där kan man stoppa inn hur mycket som helst, sier den blide svensken optimistisk. Med over 200 destinasjoner verden over er du alltid der dine forretninger gjøres. Vi yr deg dit jobben din fører deg, uansett hvor det er. Smidige forbindelser og høy punktlighet gjør at nettverket ditt kan fungere like godt som vårt. For mer informasjon kontakt ditt reisebyrå eller besøk lufthansa.com 14 SAMSPILL // 0611 SAMSPILL //

9 Foto: TV 2 Neste generasjons musikklytting Bergen er i ferd med å rive skottene mellom ulike mediemiljø, og har stort fokus på teknologi. Med MusicDNA gir Bach Technology deg mer informasjon om favorittlåtene enn du trodde var mulig. TEKST // Martin Larsen Hirth Samarbeid med nestor Dagfinn Bach har jobbet med online musikk siden 1991 og har tidligere samarbeidet tett med tyske Fraunhofer Institute som skapte mp3-formatet. I 2007 møtte jeg igjen Professor Karlheinz Brandenburg som er mannen bak mp3, og sammen så vi på muligheter for å utnytte neste generasjons metadata-format mpeg-7 som gir mye større muligheter for å analysere og forstå musikk. Det ble starten på Bach Technology som i dag har kontorer i Tyskland, Kina og Norge. Her i Bergen foregår det meste av forskning og utvikling, blant annet i tett samarbeid med Institutt for informatikk ved UiB, forteller Bach. Finner musikkens DNA Den store fordelen med det nye formatet er at det utvider informasjonen om lydfilen betraktelig såkalt metadata eller Music- DNA, samtidig med at det er fullt kompatibelt med alle standard lydformater. Vi har hittil analysert 13,3 millioner låter og har fanget låtenes DNA. Denne informasjonen kan brukes til å lage ulike former for spillelister, gjenkjenne musikk osv. Jo mer informasjon om musikken som er tilgjengelig, desto lettere er det for brukeren å spesialsy sin egen lytteopplevelse. Vi arbeider med en betaversjon av vårt eget avspillingsverktøy og har en egen gjenkjenningsapp tilgjengelig på itunes, forteller Bach. Lager app for Marit Larsen Akkurat nå er Bach Technology i ferd med å fullføre en egen app for artisten Marit Larsen og EMI i forbindelse med hennes nye album. Applikasjonen blir først tilgjengelig i gratisversjon med smakebiter av alle låtene, hvorpå låtene kjøpes på ordinær måte direkte fra App en, slik at den innholdsmessig blir oppgradert. Samtidig vil det bli tilbudt en rekke oppdateringer der man kan ytterligere verdi-øke appen ved en rekke MusicDNA-funksjoner. Dette er en interessant måte å finne nye markeder for musikk i takt med at CD-salget synker. Vi er nå i en fase hvor vi ønsker å få ut våre løsninger til flest mulig for å finne en plass i markedet. Kommet langt i Bergen Bach er svært positiv til musikk- og mediemiljøet i Bergen og mener Bach Technology har utviklet en egen app for artisten Marit Larsen. det er bedre samarbeidsforhold her enn i Tyskland. Det er en stor fordel av det er tett samarbeid på tvers av mediesektorene i Bergen. Her er vi kommet veldig langt når det gjelder å rive ned skottene mellom ulike typer sektorer, slik som musikk, media, IT, medieteknologi, osv. For tiden samarbeider vi tett med MediArena AS som har fokus på innholdsdrevet teknologi og teknologidrevet innhold. Dette er midt i blinken for vår virksomhet, da vi lager teknologi basert på innholdsanalyse og lager nytt innhold basert på denne teknologien, avslutter Bach. Gjør TV-nyhetssendinger til et one-man-show I 2002 delte et entusiastisk team av TV 2-produsenter, journalister og vaktsjefer en visjon om å forenkle produksjon av TV-nyhetssendinger. Visjonen som fikk navnet Mosart, er en av de mange spinoffene på Nøstet, og brukes i dag av TV-stasjoner verden over. TEKST // Jannecke plugge slettestøl Det enkle er ofte det beste Bak Mosart ligger ideen om å forenkle og effektivisere de mange oppgavene som er knyttet til produksjon av TV-nyhetssendinger. Mosart bidrar også til å forbedre kanalens visuelle uttrykk, og minsker risiko ved å eliminere operasjonelle feil. Programvaren tilbyr muligheten til å kontrollere en nyhetskanal via én operatør der dette er hensiktsmessig, med reduserte kostnader som resultat. Det startet med Nyhetskanalen Tidlige versjoner ble brukt til raske ekstrasendinger på TV 2 hvor full bemanning ikke kunne bli tilgjengelig i tide. Lanseringen av TV 2 Nyhetskanalen førte til interesse for Mosart fra andre skandinaviske kringkastere, og Mosart Medialab ble etablert 1.mai Nyhetskanalens forretningsplan behøvde en effektiv avvikling og det ble besluttet å videreføre Mosart for nettopp dette formålet, forteller adm. direktør John Kjellevold i Mosart Medialab. Mosart har siden ført en svært markedsdrevet utvikling. De første kundene var dansk TV 2, Færøyske Kringvarp og svensk TV4. Samtidig fikk de et viktig gjennombrudd på den tyske nyhetskanalen N24 og en kontrakt med Sky Italia for værkanalen Sky Meteo. Vant europeiske anbud Med finanskrisen ble det investeringsbegrensninger hos private kringkastere i Europa, men Europa har som kjent en omfattende offentlig kringkastingsvirksomhet. Selskapet satset tungt på, og vant, EU-anbud hos YLE, NRK, DR og BBC. Spesielt BBC har siden blitt en meget viktig referanse, og en ledetråd og kilde for videreføring av produktet. Viktige biter av utviklingen har også vært finansiert gjennom SkatteFUNN. I 2011 har det virkelig tatt av og selskapet har mottatt hele 23 bestillinger på Mosart til ulike nyhetsstudio. Blant disse finnes NRK Dagsrevyen, Sveriges Televisjon, den tyske dagsrevyen Tagesschau, tyske Sky, Al Jazeera s nye studio i Sarajevo og Canadiske Global-TV. Steenstrup Stordrange DA - landsdekkende advokatfirma Våre 25 advokater lokalisert i hjertet av Bergen tilbyr deg spesialkompetanse innenfor alle juridiske fagområder. Ta kontakt: Mer om oss på: OSLO TØNSBERG STAVANGER BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ Bergen_Naeringsrad_91x126_mar2011_utkast.indd :26:34 16 SAMSPILL // 0611 SAMSPILL //

10 EIENDOMSMEGLER VEST FRENDE FORSIKRING NORNE SECURITIES BRAGE FINANS KYTE NÆRINGSMEGLING dnb.no Vi har bygget opp bedriften fra 2 til 50 ansatte. Kåre Bjorøy daglig leder, Sartor Maskin AS Ønsker du en lokal storbank som evner å videreutvikle bedriften din sammen med deg? Hei, jeg heter Morten Iversen og er senior bedriftsrådgiver i Sparebanken Vest. Jeg har Bachelor (Hons) innen finans og økonomi fra University of Stirling i Skottland, og over seks års erfaring innen bank og finans - både nasjonal og internasjonal. I dag er min største motivasjon å gjennomføre gode samarbeidsprosjekter som hjelper mine kunder med å nå sine mål. Av natur ser jeg alltid etter løsninger; ikke problemer. Jeg håper du og din bedrift vil benytte deg av min kompetanse og erfaring for å finne de optimale løsningene for din bedrift. Du når meg på eller morten.iversen@spv.no For våre kunder er vi mer enn en hverdagsbank. Vi er ett finanshus der bedrifter over hele Vestlandet benytter våre tjenester innen forsikringsløsninger, pensjon, finansiering, leasing, verdipapirhandel og næringsmegling. Slik er vi tettere på de viktige beslutningene. Tettere på den løpende forretningsutviklingen. Slik skal vi sammen finne de beste løsningene for din bedrift. Da er det godt å ha en bank som vet hvilke utfordringer det medfører. Sartor Maskin AS er en entreprenørbedrift som har hatt en jevn og god utvikling over mange år. Den startet med to personer i 1990, og er i dag en godt etablert virksomhet med 50 ansatte i Bergensområdet. Daglig leder Kåre Bjorøy forteller at bedriften disponerer over 40 maskiner, med alt fra lastebiler til borerigger. Å bygge opp en entreprenørbedrift stiller mange krav. Derfor er vi helt avhengig av samarbeidspartnere som kjenner vårt marked og forstår våre utfordringer, sier Bjorøy. Vi i DNB har hatt gleden av å samarbeide med Sartor Maskin AS i en årrekke, og vi bistår med alt fra finansiering av maskinparken til daglige bankbehov som kassekreditt osv. Vi valgte DNB på grunn av gode betingelser. Men i dag setter vi minst like stor pris på den løsningsorienterte innstillingen vi alltid møter. Det er alfa og omega for oss, avslutter Kåre Bjorøy. Vil du vite mer om hva DNB kan gjøre også for din bedrift? Ta kontakt med oss på Morten Iversen Senior bedriftsrådgiver satser på Vestlandet for Lokalkunnskap.

11 Vi styrker kompetansen TextUrgy er et program som sorterer søk både på nett og i dokumentarkiv, og viser innholdsfortegnelse og indeks over de viktigste ord og tema i søketeksten. Spenstig bergenspatent søker investorer! Med et intelligent system som strukturerer hva teksten handler om, vil det vesle bergensselskapet TextUrgy bidra til det som er i ferd med å bli den neste revolusjon på verdensveven. TEKST // Marianne BerGvall TextUrgy er navnet på firmaet og oppfinnelsen. Mange har prøvd å forklare hva TextUrgy egentlig er, uten å komme helt i mål. Det er som å forklare hva Google gjør, uten å se det på skjermen. Først når en ser TextUrgy i bruk, ser en hvor enkelt det er. TextUrgy er ikke en søkemotor som Google, men en sorteringsmotor for de søkene du gjør, forklarer oppfinneren av det hyperteknologiske programmet, Brit Helle Aarskog. Hun jobber i dag som fortsatt-oppfinner og begeistringsskaper i selskapet, sammen med kollega Yngve Ødegård. TextUrgy fikk patent i Canada i 2011, og er nå kommet gjennom nåløyet til siste patentrunde i USA og EU. I Norge ble patentet godkjent så tidlig som i Når du søker på et emne, for eksempel finanskrise eller mediebransjen, så lager TextUrgy en innholdsfortegnelse over alle treffene i venstrekant, slik at en har full oversikt over alle treffene. Det er som en indeks bakerst i en fagbok, hvor alle viktige ord er vist alfabetisk og med sidetall. Med TextUrgy-indeksen synlig hele tiden kan du klikke deg til akkurat det du vil ha, sier Aarskog. Sparebanken tester Bedrifter kan bruke TextUrgy til å søke i sitt eget elektroniske arkiv. Sparebanken Vest har sammen med UiB vært en av investorene nesten helt fra starten av. Banken er nå i ferd med å teste ut programmet. Vi ser enorme fordeler med dette, sier IT-sjef Inge Ådland i Sparebanken Vest. Når ansatte søker etter informasjon i bedriftens eget arkiv, er det akkurat som på Google det kommer store mengder treff, og det du leter etter ligger ikke alltid øverst. Med TextUrgy sin søkesystematiserer får vi opp oversikt over alle emneordene og kan gå rett til dokumentene vi ser etter, sier Ådland, som finner stadig nye bruksområder: Investering i høyteknologi Gjennom medieovervåkning mottar vi store mengder presseklipp hvor banken er omtalt. Med TextUrgy kan vi søke i den tekstmengden også, og få opp indeks over alle viktige ord og navn. Så langt ser vi Brit Helle Aaarskog gjorde oppfinnelsen TextUrgy i forbindelse med sitt doktorgradsarbeid på Institutt for Informasjonsvitenskap på UiB. (Foto Silje Gripsrud, På høyden/uib) at programmet er utrolig nyttig på tre søkeområder; i vårt eget arkiv, medieovervåkernes treff og på internett, sier Ådland begeistret. Som investor følger Sparebanken også tett med på den videre utviklingen av programmet: På sikt er det meningen at TextUrgy skal utvikles videre innenfor ulike bransjer, forklarer IT-sjef Ådland. Bankvesenet har sine begreper, helsevesenet har sine, oljebransjen noen helt andre igjen. Et juletre i Nordsjøen er noe helt annet enn et juletre i stuen. TextUrgy kan omfatte alle disse bransjene sine viktigste begreper. Når den jobben er gjort for én bank, vil det kunne brukes av alle banker, og tilsvarende for sykehus, forsikring, oljeselskaper osv. Lav risiko for investorer Styreformann Dag Finne opplyser at firmaet TextUrgy har vært gjennom en utviklingsfase hvor det har vært til dels tungt å få inn investore utenom Sparebanken og Stiftelsen Unifob ved Universitetet. Det er ikke så lett å skaffe kapital til digital høyteknologi, spesielt i den tidlige fasen når investorene regner at det er høy risiko. Nå er vi imidlertid kommet så langt at der er omtrent ingen risiko forbundet med produktet. Målet er at det skal bli masseprodusert, og selges som en programvare til bedriftskunder i første omgang, sier Finne. Gratis demo På TextUrgy sin hjemmeside ligger en demo under fanen Product/Textinfo. Den henter data fra ca nyhetsartikler. Den blir utvidet med flere tusen artikler daglig, sier Brit Helle Aarskog. Det er en fin måte for oss å få vist hvor enkelt og smart programmet er. Studenter vil ha stor nytte av det, journalister vil få et helt nytt søkeliv på jobben. Programmet kan overføres til alle språk, og vi har utviklet demoversjoner for engelsk, tysk og kinesisk. Vi ønsker at alle språkene i Europa skal dekkes, i tillegg til arabisk. Kina og India kan også bli viktige markeder for TextUrgy, for det er faktisk ingen andre som har den løsningen vi sitter på i dag. Vi kunne ha ansatt minst ti personer i morgen til å utvikle programmet videre til de ulike språkene, og fått det raskere ut på det internasjonale markedet. Vi har også store oppgaver som ligger og venter innenfor markedsføring, sier oppfinneren, som ønsker at selskalpet kan få utvikle seg videre med fortsatt tilholdssted i Bergen. I PwC Bergen er vi 75 revisorer, 75 rådgivere og 20 advokater. Revisjon/assurance bistår våre kunder med transaksjonsstøtte, økonomisk styring og intern- og ekstern revisjon. Knut Arne Breivik (26) Har en mastergrad i finansiell økonomi fra Norges Handelshøyskole (2010) samt en mastergrad i regnskap og revisjon fra Norges Handelshøyskole (2011). Magne Juuhl (29) Har en mastergrad i økonomisk styring fra Norges Handelshøyskole (2011) samt en bachelorgrad i sosiologi fra UIB (2006). Tor Einar Erikstad (26) Er nyutdannet fra Norges Handelshøyskole og har en mastergrad i regnskap og revisjon (2011). Terje Sjåholm (27) Er nyutdannet fra Norges Handelshøyskole med mastergrad i finansiell økonomi og i regnskap og revisjon. PwC er verdens største nettverk av revisorer, advokater og rådgivere. Vi leverer et bredt spekter av profesjonelle tjenester og er en av landets ledende innen disse områdene. PwC region Vest består av totalt 270 medarbeidere. Les også mer om vårt nye tjenesteområde Accounting, på 20 SAMSPILL // 0611

12 Digital magi til hele verden Vi styrker kompetansen ARRG AS startet opprinnelig som en tverrfaglig forskningsgruppe for Universitetet og høyskolene i Bergen. I dag skaper de et produkt som kombinerer det virkelige og det virtuelle og har VG som partner og pilotkunde. E-handel på nye plattformer Fra lokalene i Nyskapingsparken på Marineholmen jobber Fludo med å bedre handleopplevelsen på smarttelefoner og lesebrett. TEKST // martin Larsen Hirth Ledig nisje Forhistorien til Fludo er at Lars Urheim og jeg, som begge har bakgrunn fra møbeldesign, laget et konsept hvor designere og forbrukere kunne ha dialog om produkt. Ut fra dette så vi behov for et godt interface som gjorde møteplassen intuitiv for alle parter. Dette målet har vi tatt med oss videre til e-handel, sier gründer Eirik Helgesen. I Fludo utvikler vi et konsept for å navigere på en mer intuitiv og logisk måte i nettbutikker. Innenfor smarttelefoner og lesebrett er det en ledig nisje hvor vi blant annet kan utnytte touchfunksjonen. Egnet for vindusshopping Dagens løsninger er gode på spesifikke søk, men det finnes ingen gode løsninger for vindusshopping på nett. Vi tilbyr en standard nettbutikkløsning, men hovedfordelen er at vi har to navigasjonsmoduler som optimaliserer navigasjonen. Den ene av dem er basert på å gi feedback, slik at algoritmen i modulen lærer seg hva du er interessert i. Den andre er et relatertbasert søk som kan minne om hvordan Amazon anbefaler varer. Felles for dem begge er at de gir en mer visuell navigasjon, forteller Helgesen. God gründerby Fludo har to ganger fått støtte fra Innovasjon Norge og Helgesen skryter av nettverket de har tilgjengelig i Nyskapingsparken. Vi har støttespillere i de andre som sitter her. De har gjerne vært gjennom de samme prosessene som vi er i nå, samtidig som det jo er forretningsutviklere vi kan rådføre oss med. Nærheten til Bergen Teknologioverføring og Connect Vest er også et klart pluss. I tillegg har jeg inntrykk Fv. Eirik, Américo, Lars og Kenneth utgjør den glade gjengen i Fludo. av at det skjer mye i Bergen innenfor vårt forretningsområde, sier Helgesen. Straks klar for betatesting Fludo er midt i utviklingsfasen og holder foreløpig kortene tett til brystet, men har som mål å tilby standardløsningen fra våren 2012 med fortløpende implementering av navigasjonsmoduler. Vi har brukt mye tid på å definere konseptet og forstå markedet, men nå er vi i ferd med å bevege oss mot ferdig produkt. Vi har blant annet inngått en intensjonsavtale med en lokal bedrift om å prøve løsningen, men er på utkikk etter flere, forteller Helgesen. Og i handelsbyen Bergen burde det vel være nok bedrifter som vil ligge i forkant på et marked som garantert er på vei til å ta av? TEKST // Jannecke plugge slettestøl PhD ble til eget selskap ARRG AS (Augmented Reality Research Group) oppsto i kjølvannet av Ingerid Rødseths PhD i informasjonsvitenskap ved UiB. I starten utførte hun, sammen med Tor Gjøsæter og Jan A. Johnsen, forskningsarbeid i ulike sammenhenger, og utviklet prototypene CrimAR (AR-assistert åstedsgranskning for kriminal etterforskere) i samarbeid med KRIPOS og FurnitAR (Digital Prototyping for møbeldesignere). Bergen Teknologioverføring så potensialet i produktet, og i desember 2009 ble ARRG AS stiftet. Markedsføring med ARad ARRG AS utvikler idag Augmented Reality (AR) løsninger for mobile plattformer. Hovedproduktet er ARad, en direkte markedsføringsplattform som tilfører dynamisk digitalt innhold til trykte medier. På norsk kan AR best oversettes med økt eller utvidet virkelighet. I prinsippet betyr det at man tilfører digitale objekter til vår fysiske virkelighet. Brukeren opplever at den og det digitale objektet opptrer i samme rom. På denne måten kan man tilføre og dele virkeligheten med objekter som vanligvis bare eksisterer på skjerm. Ubegrensede bruksområder Et eksempel kan være at en kunde vil vise et animert 3D objekt i en avisannonse. Med ARad appen kan brukeren peke telefonens kamera på en annonse. Det digitale objektet vil da vise seg oppå avisannonsen. Brukeren kan nå utforske 3D modellen, bevege seg rundt den og få en følelse av hvordan objektet opptrer Last ned ARad gratis fra Appstore og se det utrolige trollet stige ut fra ikonet over! Dette må prøves! Det er magisk i virkeligheten. Bruksområdene er nærmest ubegrenset, men fellesnevner for dagens versjon av ARad er at man trykker en markør i eller på en trykksak. Med VG på laget ARRG har VG, norges største løssalgsmedie som partner og pilotkunde. Å ha slike krefter som VG representerer i ryggen betyr mye og er en klar signaleffekt i markedet. Selskapet har et unikt produkt og kan tilby konsepter og innhold for alle behov. I dag kjører ARRG kampanjer for Blåfjell2 og Trolljegeren. Sistnevnte er for pågående kampanjer i USA og UK. I PwC Bergen er vi 75 revisorer, 75 rådgivere og 20 advokater. Gjennom effektivisering av prosesser samt forbedring av styring og kontroll hos våre kunder bidrar vi til å sikre og øke verdiskapningen. Aleksander Berge (26) Associate PwC Consulting Han er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og University of California Berkeley, med fordypning i økonomisk styring. Ved siden av studiene har Aleksander i flere år arbeidet med salg og logistikk hos Hallvard Lerøy AS Bård Strøm (34) Manager PwC Consulting Han er utdannet Master of Technology Management, bl.a fra MIT i USA, og Master of Science in Computer Science fra Cal Poly, USA. Han kommer fra Keyteq AS som utviklingssjef og har erfaring fra PA Consulting Group i Oslo. I PwC skal han jobbe med strategisk IKT rådgivning. Christian Toft (38) Senior Manager PwC Consulting Han har en bachelor i økonomi fra Handelshøjskolen i Århus og lang erfaring som SAP Supply Chain Management konsulent fra Johnson Controls, Vestas Wind Systems og GE Oil & Gas. Christian kommer nå fra stilling som direktør for SAP Consulting Norge i EDB/Ergo Group. I PwC vil han jobbe med rådgivning og implementering av ERP systemer. Julie Ekeland (29) Senior Associate PwC Consulting Hun er politiutdannet med en videreutdannelse i bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Julie kommer fra stilling som politioverbetjent hos Økokrim. Tidligere har hun jobbet som etterforsker på økonomiavsnittet ved Bergen sentrum politistasjon. I PwC vil hun primært jobbe med gransking. Les også mer om vårt nye tjenesteområde Accounting, på 22 SAMSPILL // 0611

13 Sjefsredaktør Anders Nyland i BA tror på de gode avisartiklene. Foto: Arne Ristesund, BA. Sjefsredaktør Gard Steiro i BT tror god journalistikk vil selge. Foto: Tor Høvik, BT. Nyheter lønnsomt for ever! Publikum ønsker Jeg tror ikke på stoffet i mange papiravisens død. kanaler. Nett, mobil, papir gøy eller lønnsom? TEKST // Marianne bergvall Nyhetspublikummet ønsker god journalistikk. Om det serveres på papir, tv, mobil, nett eller brett blir underordnet. Det er i det gode innholdet fremtidens fortjenestemuligheter for avishusene ligger. Dette er de to store papir-redaktørene i regionen enige om. Det betyr blant annet at alt nettstoffet ikke lenger vil være gratis. Sjefredaktør Anders Nyland i BA tror at mobilen som nyhetsplattform vil ta av: Mediebransjen står oppe i en digital omveltning som er den største revolusjonen siden den industrielle, og ingen vet hvor den vil gå videre. Én tydelig trend er imidlertid at mobilen er den plattformen som vokser raskest ikke lesebrettet. Vi har i flere måneder hatt en Ipad-utgave av BA, men verken vi eller andre som har tilsvarende har så langt hatt nevneverdig trafikkøkning. Om lesebrettet kommer til å ta av som nyhetsplattform, vet vi ingenting om i dag, sier Nyland. Over til nett-betaling BA har vært gjennom en stor omstilling for å kutte kostnader, og har snudd et stort minus til pluss. Vi har konsentrert oss om kjernevirksomheten, som er å utgi avis på papir og internett, og gjort produktendringer på bakgrunn av omfattende leserundersøkelser, sier Nyland: I forhold til de første årene med nettavis, leser folk i dag lengre tekster som featuresaker, men også tyngre og mer utfyllende saker. Nettavisen vil dermed ikke lenger bare være en kanal for hard news, men også for reportasjer og bakgrunn. Folk viser sterkere interesse for papiravisens innhold, også i nye kanaler. På et eller annet tidspunkt må avisene ta seg betalt for dette stoffet også vi kan ikke leve av å gi det bort gratis. Her er vi fremme ved avisbransjens største utfordring: Journalistikk er personalintensivt og dermed kostbart å produsere. God, undersøkende journalistikk er dyrt. Det positive er at publikum ser ut til å ønske det gode stoffet - både på papir og i andre plattformer. Da tror vi at folk er villige til å betale for det også, sier BA-redaktøren. Fortsatt sprell i papiravisen Han får godt følge av fungerende sjefredaktør i Bergens Tidende, Gard Steiro. Mens papiravisens død har blitt proklamert gang på gang, skar Steiro nylig igjennom i egen avis og spådde et fortsatt langt og friskt liv for både lokalog regionsaviser. Hans columbi egg var det enkle faktum at det lokale næringslivet ønsker primært å nå kundene i sitt nærområde, og som plattform for lokalannonsering er regionavisene uovertrufne. Jeg tror ikke på en snarlig død for papiravisene, sier Steiro optimistisk. Vi har en god posisjon, løssalget har gått ned, men tallet på abonnenter er stabile det har bare vært et lite fall over ti år. På den andre siden bør man ikke tenke på Bergens Tidende som hovedsakelig utgiver av en papiravis lenger. BT er et mediehus som leverer journalistikk i flere medier. Det avgjørende er innholdet i alle kanaler, sier Steiro. Løsningen for fremtidens inntjening har han på skisseblokken. BT-totalkunde De første norske avisene har begynt å ta betalt for nettinnholdet, og flere vil følge etter i rask rekkefølge. Vi vurderer en løsning hvor vi kan tilby abonnenter å bli totalkunde; det innholdet som er i papiravisen kan de få levert på papir, lesebrett og mobil. Store deler av innholdet på bt.no vil fortsatt være gratis, men totalkundene vil få mer også digitalt. Det innebærer at det må bli en større andel av stoffet vi ikke legger ut gratis. De som ikke leser papiravisen i dag tror kanskje at de får med seg alt eller det meste, men det er feil. Vi har en oppgave med å få nettleserne til å oppdage at totalinnholdet er så mye mer, men der er det også en positiv trend på gang, sier Steiro. Kvalitet på nett Folk ønsker gode saker, meningsjournalistikk, kronikker og debatt, også på nett. De bruker mediene varierende i døgnet og i uken. Vi kan se for oss at også nettavisene vil få mer featuresaker mot slutten av uken. Dette vil leserne måtte betale for, men vi tror det er en betalingsvillighet for god journalistikk. Skal vi tjene penger i fremtiden blir løsningen fortsatt å levere knakende godt innhold, sier Steiro: Det har skjedd en helt utrolig utvikling, som ingen kunne se for seg for få år siden, som direkte har påvirket journalistikken og måten vi jobber på. Facebook og Twitter er eksempler på nyskapninger som åpner helt nye muligheter for journalistikken. Det vil komme enda flere, som vi i dag ikke engang kan gjette oss til. Utfordringen er å ta vare på faget midt i en rivende digital utvikling, og la journalistene få arbeide med kritisk og undersøkende journalistikk til alle plattformer, sier sjefredaktøren. 24 SAMSPILL // 0611 SAMSPILL //

14 Foto: ManpowerGroup Sosiale medier: Linker til seg kompetanse Samler Norges største kommunikasjonshus på Marineholmen Media Bergen og fem av byråene samles under ett tak på Marineholmen fra februar Fv Thore Gaard Olaussen (Respons Analyse), Annbjørg Haga (Media Bergen Stab), Ove Grønnevik (Media Bergen), Gunnar Moss (Oktan), Anders Fossøy (Keyteq), Kenneth Dahling (Cox) og Fredrik Hannestad (Nor PR). Foto: Øyvind Ganesh Eknes. Byråene Nor PR, Oktan, Cox, Keyteq og Respons Analyse samles under ett tak fra 1. februar neste år. Selskapene skal gjøre hverandre sterkere ved å jobbe tettere sammen. Vi vil bygge det sterkeste kommunikasjonsmiljøet i Norge. Da må vi kunne levere et bredere spekter av tjenester, og vi må ha spisskompetanse på enda flere områder enn i dag, sier leder av Media Bergen, Ove Grønnevik. Han ser fram til å samle byråene under ett tak i Thormøhlensgate på Marineholmen kanskje bedre kjent som «BIbygget». Vi valgte Marineholmen fordi dette representerer det nye kraftsenteret i Bergen. Her skal det bli 5000 arbeidsplasser, og alt springer ut fra kunnskapsmiljøer som er ledende innen sine fagområder. Det er naturlig for oss å være en del av dette, sier Grønnevik videre. Media Bergen samler nå ca. 120 personer som jobber her i Bergen på ett plan. Det aller meste av virksomheten vil være samlet i åpne landskap, og dermed skaper vi gode muligheter for samhandling og verdiskaping på tvers av byråene, sier han. Grønnevik er også spent på hvilke muligheter som åpner seg hvis man får til en samling på Nøstet av Bergens Tidende, Bergensavisen, NRK, TV 2 og Universitetet i Bergen. Media Bergen har de siste 20 årene bygget seg opp som det største kommunikasjonshuset i landet. Bare amerikanske McCann Gruppen er tilnærmet like stor. Media Bergen Gruppen omfatter 300 personer og i fjor omsatte selskapene i gruppen for 387 millioner kroner. Virksomheten i Media Bergen er delt inn i fem virksomhetsområder: Reklame (Oktan, Orangeriet, Saatch&Saatchi, Svensson): 150 ansatte Publisering (Cox, Scanner Grafisk, Åsane tidende, Sydvesten): 58 ansatte Analyse (Respons Analyse): 17 ansatte PR (Nor PR, Effector): 30 ansatte Digitale medier (Keyteq): 31 ansatte Hovedkontoret ligger i Bergen, men selskapet har også avdelinger i Oslo, Stavanger, Hamar, Drammen, Tønsberg, København og Stockholm. Vi har nå et skandinavisk fokus der vi allerede har 25 medarbeidere i Stockholm og like mange i København, sier Grønnevik. Stadig flere registrerer profiler i sosiale nettverk på nett. Det profesjonelle nettverket LinkedIn har nå over en halv million norske brukere. Sosiale medier utfordrer tradisjonelle markedsføringskanaler og vil kunne revolusjonere dagens rekrutteringsmetoder. TEKST // Martin Halvorsen Online CV er på LinkedIn har gjort det enklere for hodejegere å søke fram til, og kontakte kandidater til stillinger som skal besettes. For mange brukere er nok fremdeles LinkedIn et verktøy for digital utveksling av visittkort. Men i sommer kom også nettverket med en egen søk-jobb-via- LinkedIn-knapp. Mye ligger til rette for at både arbeidssøkere og arbeidsgivere kan forenkle rekrutteringsprosessen gjennom gjensidig synliggjøring av kompetanse og kompetansebehov, og ikke minst få ned rekrutteringskostnadene for bedriftene. Til tross for at LinkedIn og øvrige sosiale nettverk åpner dører for både arbeidsgivere og arbeidssøkere, kan det se ut som om vi i Norge igjen sover i timen. Kurser medarbeidere i LinkedIn Sosiale medier har blitt et viktig verktøy for rekruttering. I Manpower har vi gode erfaringer og søker aktivt etter kandidater, spesielt på LinkedIn og gjennom Facebook, sier Maalfrid Brath, konsernsjef i Manpower. Vi arbeider nå med å få på plass et internt kurs i nær framtid for av våre konsulenter for opplæring i strategisk bruk av LinkedIn i rekrutteringsøyemed. LinkedIn mener vi en viktig kanal, særlig innen rekruttering av ledere og spesialister. Facebook brukes også, men i større grad til å markedsføre stillinger, i mindre grad til rekruttering ettersom nettstedet av mange kandidater fremdeles blir oppfattet som en mer privat arena. Stort potensiale Kun én av ti norske arbeidsgivere benytter sosiale medier aktivt til rekruttering. Det er et tankekors når vi vet at mange sliter med å finne rett kompetanse, sier Brath. Stadig flere privatpersoner oppretter profiler i sosiale nettverk. Manpowers nylig gjennomførte Work Life-undersøkelse viser at 85 prosent av den norske befolkningen er på Facebook. Blant dem som er født på 80- og 90-tallet har hele 94 prosent egen Facebook-profil. Nettverk som LinkedIn og Twitter øker også, men har på langt nær samme utbredelse i befolkningen. LinkedIn som den profesjonelle lillebroren til Face- Konsernsjef Maalfrid Brath i ManpowerGroup. book øker likevel betraktelig med nærmere 30 prosent flere norske brukere bare siden mars i år, ifølge tall fra det bergensbaserte internettselskapet Synlighet. Kreativ jakt på ingeniører i NECON Konsulent- og engineeringselskapet NECON med hovedkontor på Kokstad har også kurset alle sine avdelinger i bruk av sosiale medier i salgs- og rekrutteringsøyemed. Det viktigste i denne opplæringen er å bidra til at vi får medarbeidere som er aktive og er flinke til å utnytte de mulighetene som ligger i de nye mediene, sier administrerende direktør Aslak Leikvoll Gundersen. I høst har selskapet sparket i gang en egen patentkonkurranse i anledning Patentkontorets 100-årsjubileum for å skape ytterligere blest i sosiale medier. Innsendere med de merkeligste patentene premieres, og vi håper med denne gimmicken å vekke interesse hos de med teknisk innsikt og således sette fokus på ingeniørbransjen og i neste rekke kunne synliggjøre karrieremuligheter i vårt selskap. Generasjon-Y foreløpig lunkne på LinkedIn Svært få nyutdannede fra Bergen har brukt sosiale medier for å skaffe seg jobb ifølge Kandidatundersøkelsen for 2011 gjennomført av Karrieresenteret ved Studentsamskipnaden i Bergen. Mens det i USA er en tydelig bevissthet rundt LinkedIn s viktige rolle som koblingsarena mellom arbeidssøkere og arbeidsgivere, er nettverket ennå ikke oppfattet som en viktig kanal for å få napp på arbeidsmarkedet hos generasjon-y her hjemme, sier daglig leder Rønnaug Tveit. Vi ser imidlertid at rekrutteringsbransjen er på hugget på LinkedIn og oppfordrer alle våre studenter til å registrere seg med en profil for å synliggjøre sin kompetanse i et nettverk som blir stadig viktigere for rekruttering også i Norge. 26 SAMSPILL // 0611 SAMSPILL //

15 Facebook-dronningen Kjente fjes på TEKST // Marianne Bergvall Hårfin balansegang Mitt Facebookliv begynte for 3-4 år siden da min sønn opprettet profiler for min søster og meg, sier Bergen Næringsråds administrerende, Marit Warncke. Jeg opprettet ny profil for snart ett år siden, og begynte å bruke det mer aktivt. Jeg fikk en litt flying start etter sommeren da jeg begynte å trene igjen etter lang tids opphold. Da la jeg ut en melding på FB, mest for selvdisiplinens del jeg kunne ikke droppe ut igjen når halve byen hadde fått vite at jeg var i gang. Så la jeg ut at jeg hadde dén gangsperren, og hang på: Sånn kan det gå når en de siste årene utelukkende har trent armene på å løfte vinglasset! Da rant det inn morsomme og støttende meldinger, sier Marit. Er det vanskelig å balansere mellom privatpersonen og rollen som administrerende direktør? Ja, det er en utfordrende kode å knekke, og jeg er slettes ikke sikker på om jeg har løst den ennå. Å være personlig, men ikke bli for privat. Å kunne være morsom uten å bli oppfattet som useriøs, å kunne gi noen sleivspark til saker i nyhetsbildet uten å trakke over Bergen Næringsråds partipolitiske nøytralitet. Jeg tror de fleste oppfatter meg som en uhøytidelig person, og det er jeg, sier Marit. Samtidig er jeg en veldig seriøs person, og min jobb er å profilere Bergen Næringsråd på en skikkelig måte. I begynnelsen la jeg ut kun ut saker om møter og pressemeldinger fra Næringsrådet. Da fikk jeg ganske snart tilsvar fra noen FB-venner som sa Nei, nå er du så kjedelig at vi gidder ikke å være venner med deg lengre. Hva skal jeg skrive om da? Skriv om Brann! var svaret! Å finne rett balanse gjelder mange av oss ute i FBrommet. Vi representerer virksomhetene våre 24/7 og må være bevisste på at hver ytring og hvert trykk på liker er en ytring i det offentlige rom. Balansegangen kan ende med at en blir fullstendig tannløs, og spørsmålet blir da hvorfor en er der i det hele tatt. Ja, der stilte du det jammen selv. Marit smiler og trekker pusten før bekjennelsen kommer rett ut: Facebook appellerer til kikkeren i meg. Ingen blir psykologer uten å være nysgjerrig på mennesker. Og jeg elsker å snoke i andre folk sine liv, ler Marit. Blir riktignok av og til litt matt over alt det morsomme, oppbyggende og sunne folk rekker å gjøre i helgene, mens jeg ligger strak ut foran TV-en og har ork til en film. Men det er kjekt å følge med på hva folk driver med. Rett og slett litt underholdning i reklamepausene på TV. Jeg har 478 venner, og vil gjerne ha enda flere! Og lar du til gjengjeld andre få snoke litt i ditt liv? Jeg er en impulsiv person, og håper at jeg byr på meg selv. Samtidig ser jeg FB og etter hvert andre sosiale medier som et verktøy jeg ønsker å kunne bruke bedre for å nå frem og å være i dialog med Ber- acebook Administrerende direktør i Bergen Næringsråd, Marit Warncke. gen Næringsråds medlemmer og samarbeidspartnere. Og foreløpig er jeg kun i treningsmodus med hensyn til dette, sier Marit. For vel fem år siden fikk jeg tips om at jeg burde ha en profil på Facebook. Jeg var skeptisk, jeg var på vei inn i bystyret og var usikker på om det var en grei måte å kommunisere med folk på som politiker. I begynnelsen er det bare egne venner og familie en våger å legge til som FB-venner. Etterhvert finner en også igjen gamle venner en ikke har sett på årevis. Facebook fungerer slik at venner anbefaler deg til felles kjente og andre. Dermed kom det en rekke venneforespørsler fra ukjente som jeg raust aksepterte, noe som førte til at jeg selv våget å legge til folk som skrev gode innlegg og så hyggelig ut. Jeg har antageligvis lagt ut interessante eller morsomme innspill, for nå får jeg rundt ti nye venneforespørsler hver dag. Alle er utelukkende positive, så nå er jeg oppe i over fire tusen, sier Siv Gørbitz, som er utropt i pressen som Facebook-dronningen. Du byr ikke bare litt på deg selv du deler også private ting med FB-vennene. Har ikke det vært en vanskelig balansegang i rollen som politiker? I begynnelsen var jeg nok litt mer forsiktig, men Facebook har stått sin prøve den oppmuntringen man får er ikke bare i gode dager. Da jeg opplevde virkelig tøffe tider i partiet, oppdaget jeg at FB-vennene var der også når det stormer som verst. Selv om jeg hele tiden hadde ubetinget støtte av familien og mine private venner, så hjalp det meg enormt å finne store mengder med støtteerklæringer hver eneste dag på FB. Men analoge venner gir av og til litt motbør har du opplevd det fra FB-vennene? Egentlig ikke. FB er et sted for hyggelige og positive utvekslinger. Jeg har til og med fått støtte når jeg har lagt ut bare tull, ler Siv og forteller: Fra skeptisk til positiv Roy-Eddy Lie i Liegruppen er en av dem som gikk fra skeptisk til positiv til Facebook: Skal jeg være helt ærlig, begynte mitt forhold til Facebook med at jeg håpet at det skulle gå over, sier Roy-Eddy og ler godt bare ved tanken. Men det gjorde ikke det, og til slutt måtte jeg bare gi meg. Alle snakket om at det var noe en måtte være med på. Så da tok jeg skrittet innpå. Det var i fjor sommer, så sånn sett er jeg vel en relativ nykommer, sier Roy- Eddy. Og på kort tid har han blitt en dreven bruker, og er nå oppe i 669 venner. Noen av hans FB-venner kan fortelle at Roy-Eddy har en glitrende humor, og ofte vittige kommentarer. Så dette er ikke en profilering av Lie-gruppen, med andre ord? Nei, mitt engasjement der inne er mer av en privat karakter, sier Roy- Eddy. Men har du opplevd problemer med å være privat kontra bedriftsleder oppslag i avisen for en ubetenksom morsomhet? Nei, det har jeg aldri opplevd. Men det har litt med hva en legger ut å gjøre. FB er litt sånn at det er mest positivt og støttende og humoristisk det som står der. En trenger ikke å være så dønn alvorlig hele tiden - FB handler om å være litt selvironisk og uhøytidelig. Mens mye av humoren nå for tiden går ut på å være morsom på andres bekostning, er Facebook et sted hvor en byr litt på seg selv. Har du et eksempel på å by på deg selv? En gang kom jeg fra bystyret, og da la jeg ut meldingen: Ja, nå har vi i bystyret gått inn for å flytte Bryggen til Møhlenpris. I denne byen blir det som kjent bråk om noen foreslår å flytte på en statue. Men også her rant det inn med oppmuntrende meldinger fra hele landet, om enn litt mer forsiktige enn vanlig: Ja, du Siv, du har nå alltid så gode idéer, men jeg må jo si at jeg egentlig synes Bryggen ligger ganske fint der den ligger. Jeg kunne se hvordan mine trofaste FB-venner slet for å holde kritikken tilbake. Etter et renn av kommentarer, måtte jeg gå inn og si at det bare var en spøk. Da fikk jeg støttemeldinger på det også. Ja, du Siv, du er nå alltid så morsom og positiv. Selv om mye av Facebook handler om uhøytidelig moro, så er det en kilde til mange positive opplevelser. Og ikke minst har jeg blitt kjent med mange nye mennesker gjennom Feisen som Roy-Eddy ler allerede før han får svart. Hehehehe jeg kan jo nevne min personlige rekord - at jeg fikk over hundre liker og kommentarer for et bilde som ble lagt ut en gang, hehehe. Å jøye hva la du ut da? Jo, det var da planking gikk som en farsott. Ungdommer la seg flat ut på alle mulige ting. Så var det en kveldsstund jeg satt hjemme med noen kompiser, og vi fant ut at vi skulle planke. Ja, det kan vel hende at det ikke var helt uten et par glass rødvin. Naboen har et tørkestativ i hagen, og jeg klatret opp og planket på tørkestativet. En av kompisene tok bilde, og det havnet på Facebook. Jeg har aldri fått så mange kommentarer på noe hverken før eller siden. Og alle var positive! avslutter Liegruppelederen. Siv Gørbitz, tidl. bystyrerepresentant for FrP. har blitt venner i det virkelige livet, for der er mange hyggelige mennesker der, som en aldri hadde blitt kjent med ellers. Roy-Eddy Lie, Liegruppen. 28 SAMSPILL // 0611 SAMSPILL //

16 UiB TV 2 i Bergen viktig for UiB, byen og landet Gode inkassorutiner VIKTIGERE ENN NOEN GANG - En samlokalisering av mediebedriftene og deler av universitetet vil være en styrking av mediebransjen i Bergen. Det er betydningsfullt for byen og for universitetet, men også for det nasjonale mediebildet, sier rektor på UiB, Sigmund Grønmo. UiB har foreløpig vurdert å flytte de praktiske delene av medievitenskapsfaget til Nøstet, om planene blir realisert. Det er selvsagt først og fremst avhengig av at TV 2 beslutter å realisere prosjektet. Vi skal nå gjøre oss kjent med de erfaringer som andre universiteter har høstet i andre byer, og ta det med i våre vurderinger. Men det er ingen tvil om at en samlokalisering vil ha synergieffekter for oss både med hensyn til lokaler, infrastruktur og tilgang på kompetanse, sier rektor. Universitetet har hatt gode erfaringer med å ha et nært forhold til mediebransjen: - Studentene våre har hatt tilgang til praksisplasser, og det har vært til stor nytte for mediefagene å ha en så tett forbindelse med medieaktørene. Samtidig har mediene formidlet resultater fra vår forskning og hyppig brukt universitetets vitenskapelige personale som kommentatorer, så dette har vært til gjensidig berikelse, sier Grønmo. En rekke fordeler TV 2 har rekruttert svært mange som har kommet fra UiB, og vi tenker at med en samlokalisering med TV 2 i sentrum vil denne rekrutteringen bli enda sterkere. Med en så tett fysisk nærhet til aktørene vil også faget kunne utvikle seg ytterligere i forhold til bransjens utvikling, og studentene dermed enda bedre kvalifisert, sier rektor og trekker opp noen fremtidsvyer: Om samlokaliseringen blir en realitet, og vi høster positive erfaringer, kan det kanskje bli aktuelt å vurdere om andre deler av vårt mediefaglige miljø vil finne det interessant med en slik samlokalisering. Det kan være en fordel både for forskningen og undervisningen. Universitetsmiljøenes faglige uavhengighet må sikres, men jeg tror at forskningen vil tjene på å ha god kontakt med praktikerne. Dessuten tror jeg det vil styrke medieaktørene ytterligere; det medievitenskapelige miljøet kan bidra til å gi medieklyngen på Nøstet en enda tyngre kvalitet. Men det er viktig å understreke at dette er opp til det mediefaglige miljøet selv å vurdere, sier Grønmo. Kreditorforeningen løser flere saker enn noen gang. De aller fleste vil gjøre opp for seg når noen viser dem veien ut av uføret. Løsningen på dine fordringer er en jobb for eksperter. Som oss. Fakturatjenester Inkasso Kredittopplysninger Juridisk bistand Rådgivning Utenlandsinkasso Kurs og seminar En seriøs, engasjert, trygg og fleksibel samarbeidspartner. Kreditorforeningen har høy kompetanse og er løsningsorientert ovenfor våre kunder. Brit Ellingsen, Soussjef Inkasso, Tryg Forsikring Kreditorforeningen Vest - marked@kred.no Bergen: tlf Stavanger: tlf SAMSPILL // 0611

17 TV 2 til verden i Bergen De to instituttene Informasjonsvitenskap og Medievitenskap ble slått sammen i 2004, og det har gitt synergieffekter blant annet faget Nye Medier. Utdanner journalister til nye roller - Det er en dynamisk medieregion vi befinner oss i, og Institutt for informasjons- og medievitenskap må hele tiden være på hugget for å oppdatere utdanningen i tråd med utviklingen. Vi ser for oss endringer både i journalistikken og journalistrollen i årene fremover, sier professor Leif Ove Larsen på UiB. TEKST // Marianne Bergvall Larsen er påtroppende leder for instituttet, og tiltrer etter nyttår. Den nye lederen for den viktigste medieutdanningen i regionen har klare visjoner om et institutt i nær kontakt med medienæringen: Vi ser med stor interesse på tankene om samlokalisering på Nøstet med de store medieaktørene i regionen. Om de blir realisert, vil vi vurdere å flytte våre praktiske bachelor-program til klyngen. Det vil si fagene Journalistikk, Film- og fjernsynsproduksjon og Nye Medier, sier Larsen. Studentene er pådrivere Vi har studenter som er ivrige etter å utforske det nye, og de forventer at utdanningen skal kvalifisere dem til å møte de kravene som vil bli stilt etterpå. Og de takler ulike retninger på en måte som vi ikke kunne forestille oss for bare få år siden. I dag får studentene opplæring av både ingeniører og journalister. Vi ser for oss at en del av fremtidens journalister vil kunne ha solide ferdigheter i programmering og multimediehåndtering, sier Larsen. Samfunnsoppdraget Instituttet er en betydelig leverandør av folk til mediebransjen i regionen, og tall fra TV 2 viser at 70 uteksaminerte har fått jobb bare i det ene mediehuset. Og journalistutdanningen har endret seg i takt med bransjen de siste årene. Journalister i dag forventes å kunne designe, filme, fotografere og redigere. Nå er det altså programmering av nye digitale måter å presentere nyheter i TV-ruten som står for døren. Med alt det nye som skinner og lokker - hvor blir det av den gravende journalistikken oppi det hele? Det er vår utfordring og viktigste oppgave å formidle de journalistiske idealene. Vi skal lære studentene om samfunnsoppdraget, pressen som den fjerde statsmakt, rollen som vaktbikkje og demokratiets beskytter. Det er høye idealer, og vi kan bare håpe at noe av det fester seg gjennom de årene de er her. Vår ambisjon er at studentene skal være rustet til å drive god journalistikk i en bransje hvor teknologiske endringer og press på produktivitet vil sette idealene på prøve, sier medieprofessoren. Da Stortinget i 1990 vedtok at Norge skulle innføre en riksdekkende kanal og at hovedsetet skulle ligge i Bergen, løsnet begeistringens rullende fonn blant alle de syv fjell i Bergen som ropte Hurra! Det var ikke til å tro: den hellige trekanten Marienlyst, Akersgata og Stortinget var sprengt. Til denne tid hadde det bare vært en diskusjon om hvor i Oslo den nye fjernsynskanalen burde ligge. Riktignok hadde minst åtte byer meldt sin interesse for å få hovedkontoret for det nye TV 2, men dette var den vanlige distriktspolitiske tautrekningen og markeringsbehovet som fulgte alle etableringssaker. Det var på nippet at NRK / Marienlyst revnet da P2 fikk sitt hovedkontor i Trondheim og mange mente at med dette hadde distriktene fått sitt. Men Stortinget debatterte seg gjennom splitt og hersk til at Bergen skulle få TV 2 og alle forståsegpåerne i Oslo ristet på hodet og spådde verdens undergang. Den allestedsnærværende ekspert på penger, Trygve Hegnar, uttalte i en TV-debatt på NRK at TV 2 i Bergen var en byrde økonomisk, merutgiftene med reising og fordyrende produksjon ville ligge på svimlende 30 millioner, og nøkternt sett ville TV 2 ikke greie mer enn ca. 500 millioner i reklameinntekter. Ti år etter denne fagøkonomiske vurderingen, var inntektene i TV 2 over en milliard, tyve år etter var det nær 1,8 milliarder. Dette er nok et eksempel på at økonomer skal man bare la snakke, men ikke høre på. Da Dan Børge Akerø kom til Bergen som programdirektør i TV 2 under etablering var han konge i byen. Han ble tiljublet og dyrket som om han skulle ha spilt på Brann og avgjort tre cupfinaler på rad for Brann med drømmeskåringer. Krølltoppen Dan som kunne skilte med oppvekstår i Bergen på sin CV, gikk i gang med å bygge opp en fjernsynskanal fra provisoriske kontorer på Nøstet i gamle Toftegaard-bygget som til da kun hadde huset Bergens Tidendes underskuddskanal BTV (født kvalt i pengemangel 1986)- og den store medieboblen VIP-Scandinavia. Nå skulle en ny fjernsynskanal bygges og kommende programlederspirer fra Bergen gikk påfallende ofte til frisør våren 1992 da utvelgingen begynte. Det fortelles at sommeren 1992 var så solrik og varm at østlendingene som hadde sagt ja til å begynne i TV 2, trodde det var sol halve året i Bergen. De skulle ta skammelig feil! Åpningsshowet i Grieghallen i september 1992 ble en festforestilling for hele landet. TV 2 har aldri vært en tung kulturkanal, for å si det pent: men da både Kjell Bækkelund og Sputnik sto på Grieghallens scene samtidig, var i alle fall stemningen i taket! Siden ble det mer Sputnik, for å si det som det ble. Vi fikk sjekkeprogram med Paal Tarjei, Gutta på tur med Arne, Tabloid med Per Ståle, gammelpop med Rune Larsen (hva ellers?) og værdamer som var penere enn været de spådde. TV 2 er en bedrift i Bergen med ca. 600 ansatte, men ringvirkningene har vært enorme, nå regner man at Bergen har i alt 6000 mediearbeidsplasser. Mediebyen Bergen er en realitet. Hvor godt har man lykkes med å være et alternativ til NRK? Et blikk på listen over de mest sette programmene i TV 2, viser at damehåndball, fotballandskamper, Idol og Farmen var blant de mest populære de første 12 årene. TV 2 har gitt oss det utvidede fjernsynsbegrep: første generasjon med norsk fjernsyn var i oppdragelsens og folkeopplysningens ånd, med TV 2 fikk vi kommersen: Skal vi danse, Big Brother, Idol, Jakten på kjærligheten, fem timer lange fotballsendinger, norsk seriefotball fire dager i uken, Davy, Mini, Kathrine Moholt, Siri Kalvig, Arne Hjeltnes, Oddvar Stenstrøm, Nils Gunnar Lie, Stein Kåre Kristiansen og nevnte vi værdamene? Vi sier med Terje Vigen: Stort har jeg mistet, men stort jeg fik. Bedst var det, kan hænde, det gik som det gik... Skråtass 32 SAMSPILL // 0611 SAMSPILL //

18 Entusiasme NY Handelsbanken er den fullservicebanken med de mest fornøyde kundene for 5. året på rad*. Takk for tilliten nok en gang. Vi lover deg at vi skal stå på for deg og fortsette å gi deg den bankopplevelsen du fortjener. Vi har nå lansert en forbedret nettside. Kombinert med dette har vi utviklet et medlemssystem som vil gi deg bedre oversikt over ditt medlemskap. Dette er gjerne et lite steg i den store verden, men et stort steg for oss og våre medlemmer! Vi har lenge ønsket å bedre kommunikasjonen med medlemmene våre, og tydeligjøre fordelene ved å være medlem av Bergen Næringsråd. Det har vi stor tro på at vår nye nettside vil bidra til! Som medlem vil du nå få en egen profilside på vår Det vil gi følgende fordeler; Velg hvilke møteinvitasjoner du ønsker å få tilsendt, tilpasset dine interesser Få oversikt over hvilke møter du har deltatt på Få oversikt over arrangementer vi anbefaler basert på dine interesser Foredrag fra våre arrangementer tilgjengelige på nettsiden via profilsiden Nye kanaler for meningsutveksling. Vi oppfordrer deg til å si din mening og gi oss tips både via vår nye blogg og kommentarfeltet på våre nettsaker. Disse kanalene vil kun være er tilgjengelig for medlemmer. Det er viktig at du som er medlem nå går inn på www. bergen-chamber.no og registrerer deg så snart som mulig. Vi har nemlig masse spennende arrangementer på gang vi vil invitere deg til. Men for å få invitasjonene må du ha oppdatert profilen din Så for ikke å gå glipp av noe, registrer deg i dag! Om du har spørsmål eller problemer med profilsiden din er vi klar for å hjelpe på ! Vestkanten Tlf Bergen Sentrum Tlf Fyllingsdalen Tlf Minde Tlf handelsbanken.no Fana Tlf Åsane Tlf Sotra Tlf Strandgaten Tlf Flesland Tlf Kokstad Tlf *ref. EPSi Nordens og Norges største tilfredshetsundersøkelse blant bankkunder. Undersøkelsen viser: Ingen bank yter bedre kundeservice enn Handelsbanken, verken i privat- eller bedriftsmarkedet. Handelsbanken er den storbanken med de mest fornøyde kundene, både i privat- og bedriftsmarkedet. Bergen Næringsråds hovedsamarbeidspartnere 2011: I over 95 år har Frydenbøs viktigste jobb vært utvikling og leveranse av produkter og tjenester som har bidratt til å skape entusiasme hos forbrukerne. Frydenbø er et familieeid konsern med virksomhet innen tre områder - bil/båt, næringseiendom og maritim industri. Vi sysselsetter over 350 medarbeidere, og entusiasme har vært vår drivkraft i mer enn 95 år. BIL: Minde: Åsane: Bergen Vest: Sandane: Sogndal: Førde: BÅT: Bergen: / Drammen: EIENDOM & INDUSTRI: SAMSPILL // 0611 SAMSPILL //

19 Returadresse: Bergen Næringsråd Olav Kyrresgate Bergen