Hovudmål 1: Møre og Romsdal skal ha attraktive byregionar og tettstadar

Transkript

1 Hovudmål 1: Møre og Romsdal skal ha attraktive byregionar og tettstadar 1.1. Byen som regional motor tre byar, trippel kraft! Drift av prosjektet: Vidareføre organiseringa av arbeidet i Byen som regional motor med 2 bymøte, 4 fellessamlingar for dei lokale arbeidsgruppene i byane og 8 prosjektgruppemøter i Klimarekneskap: Utarbeide og ta i bruk mal for årlege klimarekneskap i Kristiansund, Molde og Ålesund Biblioteka som møteplass: Gjennomføre fire BYSMART-arrangement i kvar by i 2018 Kristiansund, Molde og Ålesund kommune Kristiansund, Molde og Ålesund kommune Fylkesbiblioteket, biblioteka i byane Gjennomført som planlagt. Fellesprosjekt vart starta, men sett på vent då det viser seg at byane arbeider ulikt med temaet. Samarbeid er framleis aktuelt, og prosjektet vil bli restarta med ny organisering i Det blei gjennomført tre arrangement i Tiltaket fekk støtte frå Fritt Ord. Møteplass for ungdom: Arbeide med å opprette Ungdommens Hus/ frivillighus i bysentrum i dei tre byane. Kunst: Styrke arbeidet med kunst i offentlege uterom i alle tre byane Byrom: Støtte opp om planlegging og gjennomføring av fysiske tiltak for å skape meir attraktive bysentrum Byregionutvikling: Bidra til å systematisere samarbeidet mellom kommunane i byregionen og lokalt næringsliv Kristiansund, Molde og Ålesund kommune Kulturavdelinga Kristiansund, Molde og Ålesund kommune og samarbeida Kristiansund, Molde og Ålesund kommune Næringslivet Byane jobbar med tiltaket, med støtte frå byfondet. Mål om realisering i Kunst i offentlege rom var tema på fellessamling for dei tre byane i september 2018, der KORO deltok. Vi held kontakt med KORO framover. Byfondet er brukt til å støtte planlegging og gjennomføring av fysiske tiltak i dei tre byane. Totalt vart det gitt 23,6 mill. kroner i tilskot frå byfondet, som samla utløyser arbeid og investeringar for om lag 72 mill. kroner. Fellessamling i Kristiansund haust 2018 hadde næringsutvikling som tema. Næringsforeiningane deltok. Arbeidsgruppene i dei tre byane har no deltaking frå næringslivet. Byregionprogramma vert ført vidare i etablering av nye kommunar og i regionråd.

2 Digitalisering: Bidra til at byane tek ei leiarrolle i digitalisering av kommunale tenester i byregionen Internasjonalt samarbeid: Vurdere deltaking i internasjonale prosjekt for byutvikling, som til dømes eit Climate Kic-prosjekt og Mørebyen som europeisk kulturhovudstad Bruk av uterom ved VGS: Stimulere til bruk av uteområda rundt dei vidaregåande skolane i bysentrum i Ålesund, Molde og Kristiansund. Studietur: Planlegge og gjennomføre ein studietur for ordførarar og rådmenn til ein tidlegare europeisk kulturhovudstad, eller til Fredrikstad, kåra til årets mest attraktive by og sentrum i 2017 Gang- og sykkelveg: Arbeide med plansaker og tiltak for å utvikle samanhengande gang- og sykkelvegnett i byane, styrke og utvikle kollektivtrafikken, samt utvikle restriktive trafikktiltak i for å prioritere miljøvennleg mobilitet. Kristiansund, Molde og Ålesund kommune Kristiansund, Molde og Ålesund kommune Kristiansund, Molde og Ålesund kommune Samferdselsavdelinga Digitalisering har vore tema på fellessamlingane for byane. Alle tre byane har som mål å bruke digitalisering for å utvikle meir berekraftige byar. Kulturavdelinga arbeider for at dei tre byane på sikt skal få status som europeisk kulturhovudstad. Ingen internasjonale prosjekt realisert i 2018, men utlysingar blir vurdert fortløpande. Ålesund har blitt ein del av FN sitt smartby-program. Temaet har vore drøfta med Bygg og eigedomsavdelinga, men ingen tiltak er gjennomført i Arbeidet vil bli ført vidare i Studietur til Sarpsborg og Fredrikstad gjennomført oktober. Alle tre byane og fylkeskommunen deltok. Det er jobba med dette i dei tre byane, i samarbeid med samferdselsavdelinga og Statens vegvesen.

3 1.2. Tettstadprogrammet attraktive møteplassar i distrikta Prosjektutvikling: Initiere, rettleie og kvalitetssikre kommunane sitt arbeid med by- og tettstadutvikling Kompetanseheving: Arrangere møteplassar for kompetansepåfyll, erfaringsutveksling og nettverk mellom kommunar som jobbar aktivt med by- og tettstadutvikling Dokumentasjon og formidling: Utvikle open digital prosjektdatabase med oversikt over by- og tettstadprosjekt gjennomført med bidrag frå fylkeskommunen. Dokumentere prosessar, fysiske endringar, materialval, kostnader osv. Evaluering og formidling: Gjennomføre evaluering av utvalde tettstadprosjekt. Vurdere arbeidsform, måloppnåing og samfunnseffektar. Tilbakemelding på kommunale planer: Vurdere innhald og utforming av kommunale planer, med særleg vekt på by- og tettstadutvikling. Gi tilbakemelding til kommunane. Delregionsentra, andre kommunesenter Bylivsenteret Plan og analyseavd. Gjennom tettstadprogrammet har fylkeskommunen bidratt med kompetanse og rettleiing i planlegging i Sjøholt, i Elnesvågen og i Tingvoll. Gjennomført parallelloppdrag, folkemøter, prosjektmøter m.m. Samla er det gitt tilskot på om lag 9 mill. kroner til parallelloppdrag i Sjøholt, Elnesvågen og Tingvoll, til realisering av Solparken i Fosnavågen, til fysisk opparbeiding i Kjøpmannsgata i Hareid, og til strategiutvikling for Ulsteinvik. Bylivskonferansen 2018 arrangert i Ulsteinvik i oktober, i samarbeid med Bylivsenteret og Ulstein kommune. 200 deltakarar lokalt, regionalt og nasjonalt. Seminar om parallelloppdrag arrangert på Sjøholt desember Ikkje prioritert gjennomført på grunn av manglande kapasitet Ikkje prioritert gjennomført på grunn på grunn av manglande kapasitet Vi har vurdert verknader for by- og tettstadutvikling i dei kommunale planane som har vore på høyring i fylkeskommunen.

4 Hovudmål 2: Møre og Romsdal skal ha eit internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 2.1. Fleire og betre nyetableringar Entreprenørskap i utdanninga (UE) Mobilisere for entreprenørskap gjennom forpliktande avtalar i kommunane og utdanningsinstitusjonane; grunnskole, vidaregåande skule, fagskule, høgskular og universitet Tilby framtidige entreprenørar og arbeidstakarar trening i etablering av bedrift, gjennom ungdomsbedrift og studentbedrift Innovasjonscamp på vidaregåande skular med fokus på fylkeskommunens satsingsområde, t.d. havrommet og klima. Betre koplingar mellom utdanningsinstitusjonar og innovasjonsmiljø, for å styrke effekten av og mulegheitene for kommersialisering av studentbedriftene Ungt Entreprenørskap Kommunane NTNU Ålesund Høgskulen i Molde Høgskulen i Volda Campusane Regional- og næringsavdelinga har støtta to prosjekt i 2018 saman med Ungt Entreprenørskap: «Innovasjonscamp i videregående skole» og «Entreprenørskap i høyere utdanning». UE har avtale med 17 kommunar i Det har vore stor aktivitet i både grunnskulen, VGS og høgare utdanning. Totalt elevar og studentar har brukt UE sine program og aktivitetar i lærarar har vore involvert. Ca frivillige frå næringslivet har bidratt med ca eitt dagsverk kvar. 36 elevbedrifter er etablert. 65 ungdomsbedrifter er etablert. UB-ane gjorde det bra på NM: 2. plass Beste UB og 1. plass Innovasjonsprisen. Fylkesmessa deltok 52 UB, 62 jurymedlemmar frå næringslivet dømde 17 konkurransar. 11 studentbedrifter er etablert på NTNU i Ålesund, fleire av bedriftene sit i ÅKP sitt Start-up miljø. 6 studentbedrifter på Høgskulen i Volda. Fylkesmessa studentbedrifter: 8 SB deltok på fylkesmessa. Studentbedriftene vann 2. og 3. plass i NM.

5 hoppid.no: forsterka etablerar-hjelp Prosjekt Gründerveien skal standardisere og digitalisere innhaldet i hoppid.no-tenesta Utvikle og ta i bruk digital rådgivingspakke som gir betre avklaring for nyetablerarar Sertifisere rådgivarane i hoppid.no-systemet, og bidra til betre samhandling mellom hoppid.no-kontora Utvikle digitale og fysiske møteplasser for gründerar Teste ut kurs og mentorordningar for fleirkulturelle gründerar og kreative næringar Utvikle relevante arenaer for entreprenørskapsmiljøa for optimal effekt for etablerarane Samordne og spre informasjon om tilskotsordningar, kapital og kompetanse i virkemiddelapparatet Bidra til at innovasjonsmiljøa blir ein attraktiv koplingsarena for gründarar, gjennom auka kunnskap og nye samarbeidsformer Mobilisere gründarar og vekstbedrifter til deltaking på internasjonale arenaer hoppid.no-kontora (kommunane) Forskingsrådet Innovasjon Norge Fylkesmannen Kunnskapsparkar, næringshagar og inkubatorar Innovasjon Norge Kunnskapsparker Næringshager hoppid.kontor Fylkesmannen Forskingsrådet «Gründerveien» er under utvikling, justering, og utprøving. Fokus er ei meir tilgjengeleg og lik teneste for gründerar ved hjelp av digitale løysingar. Hovudmålgruppa for tenesta er, gründerar og rådgivarari hoppid-tenesta. Signert innovasjonskontrakt mellom Møre og Romsdal fylkeskommune og LEAN Business International AS. Prosjektet er 2-årig ( ). Det er inngått ny kontrakt med leverandør av etablerarkurs med digitale opplæringsvideoar. Sertifisering/opplæring av rådgivarar startar i Det vil vere 3 samlingar, i samband med eksisterande kurspakkar (for etablerar) i hoppid.no. Mentorordning for kreative næringar. Kull 1 er avslutta og evaluert. Kull 2 starta opp august 2018 med 10 gründerar. Dei har fått opplæring, og 7 har fått mentor. Det er gjennomført ei nettverkssamling hausten Programmet held fram til hausten Evaluering viser at dette er eit godt pilotprosjekt som bidrar til utvikling av gründerar og mentorar innan kreativ næring. Det er starta arbeid med framtidig organisering og drift av programmet gjennom hoppid.no. Omlag 700 deltakarar har deltatt på kompetanseprogram for gründerar. Det har vore gjennomført 9 gründermobiliseringsprosjekt, til dømes Innovasjonsfestival i Rauma : Prosjekta har vore viktige møteplassar for gründerar, der kopling mellom, gründer, investor, etablert næringsliv og offentlege aktørar har vore målet. Etablert Interreg. prosjektet OSS One Stop Shop, der fylkeskommunen er leiande partnar. Prosjektperiode på 5 år. I tillegg til Noreg deltek Storbritannia, Bulgaria, Spania, Slovenia, Polen og Belgia i partnarskapet. Aktivitet i prosjektet i 2018: - 2 dagars Kick-off i Ålesund, med deltakarar - Informasjon om prosjektet internt og eksternt, fleire foredrag

6 Gjennomføre nettverks- og kompetansetiltak for kunnskapsparkar, næringshagar og industriinkubatorar SIVA - Dialog med målgruppene, to arbeidsverkstadar Gjennom å dele erfaring og lære på tvers av landegrenser, skal OSSprosjektet bidra til endring av politikkinstrument og arbeidsmetodar i partnarlanda. I Møre og Romsdal skal prosjektet bidra til betre gründerhjelp og fleire gode gründerar i Møre og Romsdal. Internasjonalt arbeid. Bidra til auka deltaking på internasjonale arenaar, knytt til entreprenørskap i EU. Mobilisere til fleire internasjonale prosjekt. hoppid.no, SIVA, Innovasjon Norge Ungt Entreprenørskap Etablert EØS-prosjektet «Youth Employment Network for Energy Sustainability in Islands» i partnarskap med åtte europeiske land. Formålet med prosjektet er å forebygge og redusere arbeidsløyse blant unge, der merksemda er retta mot øysamfunn, entreprenørskap og grøne arbeidsplassar. Alle partnarar skal utvikle kompetanse på bærekraftig gründerverksemd og jobbskaping innan fornybar energi, mobilitet, energieffektivisering og bærekraftig reiseliv.

7 2.2. Kople kunnskap og initiativ på tvers av næringsliv, forskingsmiljø og offentleg sektor Kople næringsliv og offentleg sektor. Næringslivet har kompetanse til å løyse utfordringar i offentleg sektor. Gjennom gode koplingar skal vi: Vere pådrivar og fasilitator av prosessane mellom næringslivet og kommunane. Bruke partnerskapet «Innovative offentlege innkøp» til å fremje bestillarkompetanse i offentleg sektor Kople næringsliv og akademia til utvikling av kommunal tenesteyting. Kommunane Næringslivet Regional og næringsavdelinga har tatt initiativ og bidratt til at to samferdselsprosjekt fekk nasjonale midlar: Innovasjonspartnarskap for vedlikehald og bygging av bruer; og Smartare Transport i Møre og Romsdal for utvikling av autonome passasjerbåtar i Ålesund og Kristiansund. Begge prosjekta har kome til gjennom samarbeid mellom fylkeskommunen, næringslivet og FoUI-miljøa. Møre og Romsdal Fylkeskommune er medlem av det nasjonale Leverandørutviklingsprogrammet. Programmet hadde i 2018 «Starthjelp» kurs i Kristiansund, Molde og Ålesund. Kurset var retta mot kommunane og gir innsikt i bruk av innovative innkjøp som verkemiddel for å nå verksemdene sine mål og samtidig bidra til produkt og tenesteutvikling i næringslivet retta offentleg sektor. Mobilisere til forskings- og innovasjonsprosjekt i næringsliv og offentleg sektor Synleggjere tilgjengelege verkemiddel Gjennomføre kompetansehevande tiltak for å utvikle FoI - prosjekt, herunder læringsarenaar og prosjektverkstad. Mobilisere til tettare samarbeid mellom bedrifter og forskarar gjennom MobPro Utvikle samarbeidsarenar som bidrar til å auke innovasjonskapasiteten i kommunal sektor Forskingsrådet Saman med Forskingsrådet, Innovasjon Norge, næringshagar og innovasjonsselskapa er det gjennomført prosjektverkstad fleire plassar i fylket, med informasjon om aktuelle verkemiddel og råd om korleis utvikle FoU-prosjekt i næringsliv og kommunar. Forskingsrådet og fylkeskommunen har gjennomført eigne prosjektutviklingsverkstadar retta mot kommunane. Eigne kompetansemeklarar frå FoU-miljøa og innovasjonsselskapa har mobilisert enkeltbedrifter til forskingsbasert innovasjon. Berre i MobPro ordninga har 22 bedrifter og 4 kommunar sett i gong FoUI-prosjekt i samarbeid med forskingsmiljø i Fleire av desse prosjekta er vidareført med støtte frå Regionalt Forskingsfond og Forskingsrådet. Fylkeskommunen har saman med helseføretaket og kompetansemeklarane, etablert eit idémottak retta mot helse- og omsorg

8 Forsterke næringsklynger og bedriftsnettverk gjennom kopling og målretta samarbeid mellom miljøa for å hente synergiar. Opne data. Auke digital kompetanse og digital innsikt ved å nytte opne, regulerte og sikre data slik at ein forsterkar fylkeskommunens sitt arbeid med nærings- og samfunnsutvikling. Klyngeprosjekt og bedriftsnettverk sektoren i kommunane. Formålet er å hjelpe kommunane i gang med forskings- og innovasjonsprosjekt.. Det blir etablert eit mottaksteam med innovasjonsrådgivar frå helseføretaket, kompetansemeklarane og ressursar frå fylkeskommunen, Helseinnovasjonssenteret og Arena for læring om velferdsteknologi. Ordninga blir lansert i januar Fleire initiativ og aktivitetar er sett i gong i samarbeid mellom to eller fleire næringsklynger. I tildeling av midlar til klyngeprosjekta ser fylkeskommunen etter moglegheiter for samarbeid mellom klyngeorganisasjonane og koplingar til forskingsmiljøa. Når dette er føremålstenleg blir det stilt krav om samarbeid. Fylkeskommunen ga innspel til klyngeprogrammet ved tildeling av nye klyngeprosjekt, og Blue Legasea fekk status som NCE. Fylkeskommunen har brukt klyngeprosjekt som verktøy for å bygge opp om innovasjonsarbeidet i bedriftene i fylket, og støtta utvikling av klyngesamarbeid. Fylkeskommunen er aktiv medspelar i nettverket Petropolen I Kristiansund. Det vart gjennomført 9 møte i 2018, ca 75 deltakarar i gjennomsnitt. Fylkeskommunen har aktivt arbeidd med å legge til rette for klyngeaktivitet på Nordmøre gjennom prosjektet «Service på merdekanten». I 2018 vedtok NCE Aqua Tech å opprette ei node i Kristiansund, og i 2019 vil fylkeskommunen vere med å forsterke dette arbeidet.. Arbeidet med opne data i 2018 har fokusert på å legge til rette for deling av informasjon om utviklingsprosjekt som fylkeskommunen har støtta. Det er utvikla ein pilot for korleis desse dataa kan delast. Fylkeskommunen vil i 2019 opne opp desse dataa.

9 Digitalisering, menneske og organisasjon. Stimulere initiativ som utviklar leiing og organisasjonar til å handtere og utnytte digitaliseringsmulegheiter for nye tenester og forretningsmodellar. Vedlikehald og bygging av bruer. Sette i gang eit arbeid med å utvikle innovative løysingar på vedlikehald og bygging av fylkeskommunale bruer i samarbeid med industri og akademia. Styrke utviklingsarbeidet på Nordmøre gjennom å finansiere ei stilling i Innovasjon Norge med ansvarsområde Nordmøre. Kontor i Kristiansund Samferdselsavdelinga Næringslivet Innovasjon Norge Eit prosjektinitiativ frå Ålesund for prosjektet «The Human Side of Digitalization». Prosjektet er vidareført medfinansiering gjennom Regionalt Forskingsfond. Prosjektet fekk finansiering frå Innovasjon Norge og starta opp hausten Det er gjennomført eit dialogseminar med aktuelle leverandørar og møter med einskilde bedrift i etterkant. Prosjektet er eit samarbeid mellom samferdselsavdelinga og regional- og næringsavdelinga og vert avslutta i Fylkeskommunen finansierte i 2018 ein 2-årig stillingsressurs i Innovasjon Norge med Nordmøre som sitt ansvarsområde. Innovasjon Norge tilsette i september ein person, som har fast kontor i Kristiansund. Innovasjon Norge forventar at denne ressursen vil få god effekt frå 2019, gjennom å få opp fleire bedriftsutviklingsprosjekt på Nordmøre.

10 2.3. Vidareutvikle regionale fortrinn Reiseliv, mat og kultur i Møre og Romsdal. Iverksette ei treårig satsing på Reiseliv, mat og kultur i Møre og Romsdal Digitale havrom. Støtte opp arbeidet for etablering av «Det digitale havrom» gjennom finansiering av forprosjekt og deltaking i styringsgruppe Omdømmebygging og posisjonering av regionen ved å forsterke, vidareutvikle og synleggjere regionale fortrinn. Møre og Romsdal Medverke i ei brei satsing på omdømmebygging og posisjonering av Møre og Romsdal. The North West. Medverke til å bygge sterke og attraktive byregionar. Innovasjon Norge Fylkesmannen Kulturavdelinga Næringslivet NTNU Næringslivet Statlege aktørar Næringslivet Kommunane Kick-off for prosjektet vart arrangert våren 2018 med 150 deltakarar. Prosjektleiar er engasjert, styringsgruppe og prosjektgrupper er etablert. Det vart i samarbeid med Innovasjon Norge gitt tilskot til tre bedriftsnettverk med aktørar innan reiseliv, mat og kultur. «Smaken av Smøla» (Smøla), «Opplevelser i fossenes rike» (Sunndal), «Smaken av Sunnmøre» (Stranda) og «Opplev Tingvoll» (Tingvoll). Desse skal utvikle nye lønsame opplevingsprodukt. NTNU er i førarsetet i utviklinga av «Det digitale havrom». Fylkeskommunen har støtta prosjektet i tidleg fase, og det er sett av midlar i NTNU si storsatsing på Ocean Space Center til Møre Ocean Lab. Bedriftene har signalisert at dette er ei spennande og viktig satsing. Arbeidet med digitalt havrom er forsterka gjennom klyngeprosjektet GCE Blue Maritime. Møre og Romsdal Prosjektet skal sørge for betre samordning, samarbeid og heilskapleg tenking i offentleg sektor i åra framover. Målet er at offentleg sektor med ansvar for Møre og Romsdal blir ein sterkare utviklingsaktør for fylket gjennom betre samordning. Nyttårskonferansen vart gjennomført i januar 2019, med mål om å mellom anna skape felles forståing av utfordringane for Møre og Romsdal framover. The North West Fylkeskommunen var medarrangør til konferansen, organiserte og gjennomførte dagsprogrammet for energi,, med gode innlegg og godt oppmøte.

11 Campusutvikling. Campusane knytt til universitet og høgskular er viktige nav i FoI aktivitetane og skal styrkast. Støtte opp om arbeidet for å etablere SFI Campus Molde innan digitalisering (muliggjerande teknologiar, logistikk og nye foretningsmodellar). Støtte opp om arbeidet for å etablere SFI Campus Ålesund på marine ingrediensar Pådrivar for oppretting av TTO på Høgskulen i Molde Bygge opp næringsretta Campus i Kristiansund Støtte opp om arbeidet for å bygge opp kunnskapspark på campus i Volda Universitet og høgskular Klyngeprosjekt Forskningsrådet Fylkeskommunen finansierer to stipendiatstilling ved Høgskolen i Molde og Møreforsking Molde. Intensjonen er å bidra til å bygge eit robust forskingsmiljø som på sikt kan bidra til etablering av eit senter for forskingsdriven innovasjon (SFI). Fylkeskommunen har deltatt på strategisamlingar i Møreforsking Molde og i campusprosjektet som starta opp ved Høgskulen i Molde i NTNU søkte, i tett samarbeid med bedrifter og andre forskingsmiljø, midlar frå Forskingsrådet til kapasitetsløft. Prosjektet fekk ikkje støtte, men arbeidet med søknaden er nyttig for korleis fylkeskommunen kan vere med å støtte opp om eit framtidig SFI. NCE Blue Legasea har SFI for biomarin næring som eit av hovudmåla, og fylkeskommunen støtta NCE Blue Legasea med 3 mill.kr for 2019 og Høgskolen i Molde gjorde hausten 2018 vedtak om å etablere eit Technology Transfers Office (TTO) ved høgskulen. Formålet med TTO er å bidra til å kommersialisere forskingsresultat. Fylkeskommunen støttar arbeidet med Campus Kristiansund gjennom styrerepresentasjon i Høgskulesenteret i Kristiansund og gjennom deltaking og gjennomføring av «Forstudie Vekstmiljø - aktivitet under Campus KSU» som fylkeskommunen gav midlar til i Fylkeskommunen har støtta og deltatt med personar frå regional- og næringsavdelinga og kulturavdelinga i forprosjektet for kunnskapspark på Campus Volda. Vidare arbeid vert konkretisert i starten av Ny gassbasert industri på Tjeldbergodden. Arbeide for ny etablering av gassbasert industri på Tjeldbergodden, herunder produksjon av hydrogen og etablering av CO2 infrastruktur for fangst, transport og lagring. Tjeldbergodden utvikling Utarbeidd studie om mogleg tidlegproduksjon av hydrogen ved Tjeldbergodden. Utgreiinga er presentert for Equinor, Tjeldbergodden Utvikling og i strategiseminar om hydrogen. Utgreiinga er brukt som grunnlag i vurdering av Tjeldbergodden som produksjonslokalitet for hydrogen i eit nasjonalt og internasjonalt perspektiv.

12 Rammetilhøve for petroleumsindustri. Sikre rammetilhøva for vidare utnytting av petroleumsressursane frå Norsk sokkel gjennom arbeid i Norskehavsrådet Norskehavsrådet Aktiv medverknad i Norskehavsrådet, organisering og profilering av føretak i regionen under ONS Fekk utført ei utgreiing om lokale og regionale ringverknader og rettsleg vurdering av handlingsrom i petroleumsloven, EØS-avtale og anna relevant regelverk. Næringsutvikling fornybar energi. Formidle muligheter og initiere arbeid for å posisjonere næringslivet i fylket for bygging, drift og vedlikehold av havvindmøller. Dialog med Ålesund kommune og Enbridge om tilrettelegging for Havsul I. Dialog med Gassco som mogleg brukar av krafta,. Gjennom Kraftsystemutvalet deltatt i vurderingaav vindparken som tiltak for å forbetra kraftforsyningstryggleiken til Romsdalshalvøya Deltaking i utviklingsarbeid vindkraft gjennom styremedlemskap i Nasjonalt vindenergisenter NVES

13 Hovudmål 3: 3.1. Attraktive arbeidsplassar er grunnlag for busetting og robuste bo- og arbeidsmarknadsregionar i distrikta Lokal omstilling av næringslivet: Sikre målretta utviklingsarbeid i prosjekta Vekst i Stordal, omstilling og nyskaping i Hareid og SuSu-programmet Sunndal og Surnadal). Løpande vurdere behovet for omstillingstiltak i andre kommunar Kommunane Fjerde og i siste år av Vekst i Stordal er gjennomført. Det er midlar att, og arbeidet vert ført vidare av kommunen. Prosjektet har bidratt til om lag 50 nye arbeidsplassar i Stordal, men dette talet vil stige dersom dei planane det vert jobba med blir realisert. Fylkeskommunen og Innovasjon Norge er observatørar styringsgruppa for forprosjektet «Vekst i Hareid». Prosjektleiar blir tilsett , og skal konkretisere arbeidet med tanke på eit hovudprosjekt frå Næringsvenlege kommunar: Bruke prosjektet i Sunndal og Surnadal til å teste ut program for å kartlegge og styrke kommunane si evne til å drive utviklingsarbeid Breiband: Spreie informasjon, drive mobiliseringsarbeid og tilby rådgjeving som gjer kommunane best mogleg kvalifisert til å søke støtte frå den nasjonale ordninga for tilskot til breibandsutbygging Sunndal kommune Surnadal kommune SuSu, Sunndal og Surnadal - samarbeid om næringsutvikling har gjennomført sitt første år av andre fireårsperiode. Første periode er evaluert, med positive tilbakemeldingar. Regional- og næringsavdelinga er observatør i styringsgruppa. Det er i løpet av 2018 jobba fram eit konkurransegrunnlag for Næringsvenleg kommune. Det vil bli gjennomført i mill. kroner i breibandstøtte er fordelt på prosjekt i Ørsta, Volda, nye Ålesund, Smøla, Rindal og Stranda. Det var totalt 22 søkjarar som samla søkte om lag 80 mill. kroner. Kommunane fekk inntil 7,5 t gratis rådgjeving gjennom fylkeskommunen sin avtale med apoint.

14 Statlege arbeidsplassar: Arbeide strategisk for å få lokalisert fleire statlege arbeidsplassar i Møre og Romsdal Styrke dei lokale næringsutviklarane: Utvikle og sette i verk eit program for nettverk og kompetanseheving retta mot næringsforeningar, utviklingsselskap og kommunalt næringsarbeid. Fylkesmannen Regionråda Mørebenken Næringsforeningar Prosjektleiar har arbeidd i om lag 50% stilling med dette gjennom Det er etablert ei arbeidsgruppe som består av dagleg leiar i dei tre regionråda, Fylkesmannen og fylkeskommunen. Asplan Viak er engasjert for å bistå i å analysere og foreslå strategiske grep for å stimulere til fleire statlige FoU-arbeidsplassar. Prosjektet har spelt ei rolle i styrking av Helseinnovasjonssenteret i Kristiansund og vidareføring av Lånekassa og Helfo i Ørsta. Det har også vore arbeidd med fleire oppgåver til utdanningsdirektoratet i Molde og til Konfliktrådet og Pasientombodet, dette utan å lukkast. Talet statlege arbeidsplassar har gått ned i Møre og Romsdal. Det skuldast reduksjonar i Helseforetaket. Fylkeskommunen har vore i dialog med fleire næringsforeiningar i løpet av året med tanke på etablering av eit nettverk. Det har også vore dialog med Distriktssenteret, som er eit nasjonalt kompetansesenter som skal styrke kommunar og regionar si evne til å utvikle attraktive og vekstkraftige lokalsamfunn. Distriktssenteret er svært interessert i å ta del i arbeidet med nettverket i Møre og Romsdal, og første samling for nettverket skal gjennomførast i første halvår 2019.

15 3.2. Integrering gje innvandrarar høve til å nytte sine ressursar i arbeid og fritid Kompetanseheving: Arrangere møteplassar for kompetansepåfyll, erfaringsutveksling og nettverk mellom kommunane og andre aktørar på integreringsfeltet Utnytte nasjonale satsingar: Vurdere muligheiter for nasjonal finansiering av pilotprosjekt i Møre og Romsdal Regionalt samarbeid: Opprette meir forpliktande samarbeid mellom fylkeskommunen og andre regionale aktørar på integreringsområdet. Kommunane Fylkesmannen Nav Imdi Husbanken Ikkje prioritert gjennomført på grunn av manglande kapasitet. Det er gjennomført 2 kurs og testa ut ei fadderordning for fleirkulturelle gründerar ece?rs &t=1 Fylkeskommunen, ved plan- og analyseavdelinga, har inngått ein avtale om samarbeid med aktørar på integreringsområdet.

16 Hovudmål 4: Møre og Romsdal skal ha eit fleksibelt utdanningssystem som møter utfordringane i arbeidslivet og fører til verdiskaping, nytenking og inkludering 4.1. Tilpassa utdanningssystem naviger stødig inn i framtida sine muligheiter Nye tilbod ved Fagskolen i Kristiansund. Forankre studiet Prosess teknikk på fagskolen hos lokale næringslivsaktører og gjennomføre strategi for rekruttering. Etablere nye tilbud på fagskolen i Kristiansund, herunder energigasser - hydrogen og metallurgi Greie ut havromsteknologi og digital kompetanse som to nye tilbod ved Fagskolen i Kristiansund. Regional kompetansekartlegging: For å få til eit betre tilpassa utdanningssystemet i Møre og Romsdal skal fylkeskommunen arbeide for å etablere ein allianse mellom utdanningsinstitusjonane, partnarskapet og verksemder i privat og offentleg sektor. Vaksenrett og dimensjonering. Arbeide for at staten skal sidestille dei med vaksenrett med ungdomsrett ved dimensjonering og finansiering av linjetilbodet ved dei vidaregåande skulane. Fagskolen i Kristiansund Fylkeskommunen Tiltaka blir gjennomført i ei utviklingsgruppe saman med utdanningsavdelinga og Fagskolen i Kristiansund. Gruppa har hatt 5 møte i 2018 og har jobba med: Marknadsføring av studietilbod Søking av utviklingsmidlar til infrastruktur og kompetanseheving, ekskursjonar, og forprosjekt nye studiar Koplingar til næringslivet Fylkeskommunen har beslutta å opprette Kompetansealliansen Møre og Romsdal. Etablering og innretning har vore diskutert med Partnarskap for kompetanse og verdiskaping og med rektorane på NTNU Ålesund og høgskulane. Rekruttering av personar frå offentleg og privat sektor er godt i gang, med tanke på gjennomføring av første møte i Kompetansealliansen mai/juni Fylkeskommunen har etablert eit analysenettverk som skal utarbeide eit kunnskapsgrunnlag for Kompetansealliansen. Utdanningsavdelinga har ansvaret for dette tiltaket, rapportering ligg ikkje føre.

17 Hovudmål 6: Møre og Romsdal skal ha ein berekraftig bruk av naturressursane 6.1. Godt kunnskapsgrunnlag for berekraftig marin verdiskaping Heilskapleg planlegging. Pådrivar for heilskapleg planlegging av sjøareala ved å legge til rette for arenaer for kunnskapsdeling og stimulere til interkommunal sjøarealplanlegging i fylket. Betre kunnskapsgrunnlag. Bidra til betre kunnskapsgrunnlag for marin planlegging, forvaltning og verdiskaping. Vidareføre pilot for marin naturtypekartlegging på Søre Sunnmøre. Arbeide for at marine grunnkart blir etablert på Nordre Sunnmøre. Marin nyskaping. Stimulere til prosjekt og forsking som vil auke kunnskapen om nye artar, samt dyrking og prosessering av mikro- og makroalger. Arbeide for etablering av ei industriell verdikjede knytt mot mikro- og makroalgeproduksjon i fylket. Kommunane Fylkeskommunen har bidratt til utveksling og overføring av informasjon og kompetanse med andre regioner som arbeider med heilskapleg planlegging i kystsona. Fylkeskommunen har svart på kommunale arealplan-høyringar. Møre og Romsdal har tatt ein nasjonal posisjon i arbeidet med sjøplanlegging, og planlegging av ein ny nasjonal sjøplankonferanse starta i Konferansen skal arrangerast hausten Partnar i, og gjeve støtte til, Pilot for marin naturtypekartlegging på Søre Sunnmøre. Piloten utviklar ny metodikk for naturtypekartlegging i sjø, og vil gje unike kart over den marine naturen på Søre Sunnmøre. Resultatet vil danne grunnlag for vidare kartlegging av marin natur i Noreg. Har no tatt over prosjektleiinga for piloten. Arbeidet med marine grunnkart Nordre Sunnmøre er kome i gang. Tareal. For å kunna realisere potensialet i Møre og Romsdal, som skissert i utgreiinga Tareal I, er prosjektet Tareal II initert i 2017 og vidareutvikla i 2018 med prosjektplanlegging og anbudsutlysning med val av oppdragsstakar. Tareal II omfattar testdyrking av biomasse i eit skjerma og eit eksponert miljø, saman med fagskolen, næringslivet og forskingsmiljø. Første søknad om aktuell lokalitet er sendt til Nærings- og fiskeridepartementet. Fylkeskommunen har mottatt søknad om neste fase, Tareal III, der ein skal planlegge og legge til rette for ein marin utprøvingslab for teknologiutvikling for eksponert taredyrking. Andre tiltak i 2018:

18 - Fylkeskommunen har søkt og fått støtte til ny marin bioprosess-lab på Fagskolen i Kristiansund. - Fylkeskommunen deltar i ALGET-nettverk, og vore med i arbeidet med ny søknad til NORA om vidareføring av nettverket. Søknaden er til behandling. - Har støtta oppretting av Tarehøsternettverket - Starta arbeidet med alge-seminar 2019 «Alger framtidas industri», etablert ei arbeidsgruppe.

19 6.2 Fornybar energi og reduserte klimagassutslepp Legge til rette for nullutsleppstransport. Utrede energi, klima og miljøkonsekvensar ved endring av kollektivandel i byane. Bidra i arbeidet med å etablere fyllestasjonar for el og hydrogen til lands og til sjø Samferdselsavdelinga Søkte og fikk tildelt Klimasatsmidlar for å utgreie kvar og korleis ein bør etablere energistasjonar i fylket, samt greie ut moglegheiter for å stille krav om nullutslippsteknologi i drosjenæringa i fylket. Arrangerte seminar om fossilfrie anleggsmaskiner med mogleg oppfølging av felles prosjekt med Trøndelag. Fagleg utveksling av erfaringer med elektrisitet, biogass og hydrogen med Gävleborg i Sverige. Gjennom samarbeid med BKK, kommunar og private aktørar, er det inngått avtale å etablere minst 3-5 hurtigladestasjonar i Molde, Kristiansund, Aukra, Ålesund, Giske og Skodje. Det er signert avtale med BKK for etablering av 3-5 hurtigladestasjoner ved fylkeshuset i Nettverksarbeid i Grøn Fjord 2020 og medarrangør i Grøn Fjord konferanse 2018 der tema var «Verdsarvfjordane- våre grøne fyrtårn?» Energieffektivisering i privat og offentleg sektor. Støtte energieffektivisering i bedrifter og offentlige bygg Det er etablert klimarekneskap for eigen organisasjon gjennom den årlige klima og miljørapporteringa. Gjennom ei fylkeskommunal tilskotsordning vart det i 2018 tildelt støtte til kartlegging av enøk-tiltak i inntil 48 verksemder/bygg, hovudsakeleg i privat sektor. Det er venta meir enn 20% reduksjon av energibruken etter gjennomføring av tiltaka.

20 Meir fornybar energi. Arbeide for auka produksjon og bruk av fornybar energi Fylkeskommunen har deltatt i arbeidet med å greie ut moglegheita for bruk av spillvarme frå Gassprosesseringsanlegget på Nyhamna til nytt oppdrettsanlegg på Fræna. Utviklings-prosjektet "Nye løysingar fornybar energi " blei sluttført i Prosjektet var støtta av Fylkeskommunen. Prosjektleiar var NORSØK, med NEAS, Trønderenergi og dei to andre fornybarsentra som samarbeidspartar. Prosjektet prøvde ut kombinasjon av solenergi, biogass og flisfyring, samt lagring av energi ved overskot i produksjonen. Sluttrapport er utarbeidd og resultata vart presentert i eit seminar desember Mogleg bruk av flytande biogass i skip vart vurdert, og det blei utarbeidd eit notat med vurdering av mogleg regional produksjon., samt status for planlagde større biogassanlegg i fylket. Partnar i klimanettverk for kommunar på Sunnmøre og på Nordmøre. Representert i prosjektgrupper og styringsgrupper i prosjekta som arbeider med klimagassreduserande tiltak. Det er etablert eit klimanettverk mellom byane Kristiansund, Ålesund og Molde gjennom satsinga "Byen som regional motor". Arrangert klimaseminar for kommunane i Møre og Romsdal, og arrangert plankonferanse for kommunane med tema innan klima- og klimatilpassing. Hydrogen. Vere ein pådrivar for å få til produksjon og bruk av hydrogen i fylket. Vere partnar i hydrogenferjeprosjekt, vere Deltatt på organiserte aktivitetar i regi av G-PaTRA og organisert to workshop om hydrogen - eitt under Grøn fjord konferansen i Geiranger, og eitt i samband med "Vår Felles kyst" i

21 partnar i Interreg-prosjektet G-Patra, og stimulere til nye utviklingsprosjekt. Kristiansund. Deltatt aktivt i fylkesnettverket for hydrogen. Initiert og støtta utgreiing om tidleg produksjon av hydrogen på Tjeldbergodden. Ungdom og klima og miljø. Engasjere ungdom i fem vidaregåande skular i tema knytt til klima, miljø og vatn (Klimasatsmidlar), i samarbeid med Ungt Entreprenørskap og dei tre sentra for fornybar energi. Vidaregåande skular Sentra for fornybar energi Støtta utgreiing på Smøla om berekraftig produksjon av hydrogen Deltek i utviklingsprosjektet SH2IFT som skal sjå på risiko ved handtering av hydrogen og FCH-JU (Fuel Cell Hydrogen-Joint Undertaking) for utgreiing om bruk og produksjon av hydrogen i eit internasjonalt perspektiv saman med andre regionar og byar i Europa. Er partnar i Hydrogenfergeprosjektet HYBRIDship. Utarbeidd ein strategi for produksjon og bruk av hydrogen på Vestlandet.. Partnar i Pilot E prosjektet hybrid ferje med el-hydrogen utvikla i Møre og Romsdal. Initiert innovasjonsprosjekt for bruk av hydrogen som innsatsfaktor for reduksjon av CO2 utslepp i asfaltindustrien. Gjennomført prosjektet "Klimaaarbeid på tvers med elevar som drivkraft". Samarbeidsprosjekt mellom : Utdanningsavdelinga; Regional- og næringsavdelinga, Ungt entreprenørskap Møre og Romsdal; Fornybarsentra: (Vindenergisenteret, Smøla; Sol-og bioenergisenteret,tingvoll; Runde miljøsenter. 5 vidaregåande skular (Kristiansund, Molde, Tingvoll, Spjelkavik og Ulstein). Finansiert av fylkeskommunen og Miljødirektoratet. Omfatta miljødagar og innovasjonsdagar for elevar.

22 Etablere fagnettverk biogass. Etablere og drifte fagnettverk for biogass for å stimulere til etablering av fleire biogassanlegg i fylket. Løpande kontakt med næringslivsaktørar som ser på mogleg storskala produksjon av biogass i fylket. Besøk, omvisning og orientering om biogassproduksjon. Formelt fagnettverk innan biogass er ikkje etablert av kapasitetsgrunnar Innsats for vassressursane og det marine miljøet Vassforvaltning. Leie arbeidet i vassområda for å sikre politisk forankring og gjennomføring av tiltak. Betre tilhøva for sjøaure. Etablere eit prosjekt for å betre tilhøva for sjøauren i samarbeid med kommunar og frivillige. Marin forsøpling. Følgje opp den felles satsinga i regi av Vestlandsrådet, og ha særskilt ansvar for å utgreie delprosjektet sjø- og havbotn, samt bidra til å koordinere arbeidet med opprydding i strandsona i fylket. Kommunane Arbeidet er følgt opp med møte, innhenting av status for tiltak og planlegging for neste planperiode. Prosjektbeskriving er utarbeidd, og Fylkesmannen i Møre og Romsdal har sagt seg villig til å bli med i prosjekt. Igangsetting i Med midlar frå Vestlandsrådet er det tilsett ein prosjektleiar i 50 prosent stilling for perioden 1. november 2018, - t.o.m. 30. juni Stillinga vart lyst ut og er lokalisert til Hordaland fylkeskommune. Gjennomført eit møte med prosjektleiar, friluftsråda og Fylkesmannen i kvart fylke. Møte i Møre og Romsdal var 29. november. 6.4 Møre og Romsdal skal ha eit aktivt og berekraftig landbruk over heile fylket. Styrke nisjeproduksjonar: Styrke nisjeproduksjonar som bær, frukt, potet, gulrot osv. Landbruk Nordvest Kommunane Valldal grønt Innovasjon Norge Landbruksavdelinga hos Fylkesmannen hadde ansvaret for tiltaket. Rapportering er ikkje innhenta.

23 Halde oppe jordbruksarealet: Halde oppe jordbruksarealet i Møre og Romsdal og medverke til auka kjøttproduksjon i Møre og Romsdal, med særleg fokus på beitebruk. Lokal mat. Auke tilbodet og mangfaldet av lokal mat frå Møre og Romsdal til forbrukarar og reiselivet. Arbeide for tettare kopling mellom reiselivet og lokalmatprodusentane, mellom anna gjennom fellesprosjektet «Reiseliv, mat og kultur». Auke kompetanse for bruk av tre: Gjennom prosjektet Tredrivaren auke kompetansen ved bruk av tre, legge til rette for ny treforbrukande industri og arbeid for auka kompetanse om varmeanlegg med bioenergi som energikjelde. Auke planting og få vekk flaskehalsar for tømmertransport. Meir av tømmeret skal foredlast lokalt. Rekruttering og kompetanseheving i landbruket: Auke rekrutteringa til landbruket og legge til rette for at nye bønder og skogeigarar blir teke imot på ein god måte. Bidra til utvikling og gjennomføring av kompetansetiltak for landbruksnæringa. Kystskogbruk: Arbeide saman med resten av fylka i Kystskogbruket for å følgje opp dei vedtekne strategiane i Kystskogmeldinga. Nortura Innovasjon Norge Oikos Norsøk Innovasjon Norge Fylkeskommunen Fylkeskommunen Allskog Innovasjon Norge Fylkeskommunen Kommunane Allskog Fylkeskommunen Landbruksavdelinga hos Fylkesmannen hadde ansvaret for tiltaket. Rapportering er ikkje innhenta. Landbruksavdelinga hos Fylkesmannen hadde ansvaret for tiltaket. Rapportering er ikkje innhenta. Landbruksavdelinga hos Fylkesmannen hadde ansvaret for tiltaket. Rapportering er ikkje innhenta. Fylkeskommunen er partnar i, og har gjeve støtte til, prosjektet Tredrivaren i Møre og Romsdal som arbeider for auka bruk av tre og vidareutvikling av treindustrien i fylket. Vi har fordelt 1,3 mill. kroner av midlar motteke frå LMD til prosjekt som har rekruttering og kompetanseheving i landbruket som formål. Fylkeskommunen har delteke i eit møte for fylkeskommunane som er ein del av Kystskogbruket i Forøvrig har det på grunn av lite kapasitet, vore lite aktivitet på dette området.