Sula kommune. Planprogram. Områdeplan Langevåg sentrum. Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 3 Versjon: E

Transkript

1 Sula kommune Planprogram Områdeplan Langevåg sentrum

2 Oppdragsgjevar: Sula kommune Oppdragsgjevars kontaktperson: Morten Ugelvik Rådgjevar: Oppdragsleiar: Fagansvarleg: Andre nøkkelpersonar: Norconsult AS, Retirovegen 4, NO-6019 Ålesund Siv K. Sundgot Siv K. Sundgot Torbjørn Sivertsen Christoffer Evju Bård Hjellbakk Siri A. Myklebust Kristian Longva Aashild E Høyring av planprogram SiKSu/TSI TSI SiKSu B For kommunal handsaming SiKSu/TSI TSI Siksu Versjon Dato Omtale Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeida av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandlar. Opphavsretten tilhøyrar Norconsult. Dokumentet må berre nyttast til det formål som går fram av oppdragsavtalen, og må ikkje kopierast eller gjerast tilgjengeleg på annan måte eller i større utstrekning enn formålet tilseier Side 2 av 42

3 Forord I oppstartsfasen av planprosessen som skal resultere i ein områdereguleringsplan for Langevåg sentrum, er det utarbeidd eit forslag til planprogram. Dette vert no lagt ut på høyring og høyringsfristen er seks veker frå kunngjeringsdato. Føremålet med planprogrammet er tidleg medverknad og avklaring av viktige omsyn i planarbeidet. Etter høyringa blir endeleg planprogram handsama og vedtatt av Sula Kommune. Planprogrammet vil danne grunnlag for utarbeiding av reguleringsplan med konsekvensutgreiing. Forslag til planprogram er utarbeidd av Norconsult ved Siv K. Sundgot, Torbjørn Sivertsen og Ingvild Yri. Tiltakshavar og planansvarleg styresmakt for handsaming av planprogrammet og seinare reguleringsplan og konsekvensutgreiing er Sula Kommune. Sakshandsamar i Sula Kommune er Morten Ugelvik. Merknader og innspel til planarbeidet skal sendast til Sula Kommune; post@sula.kommune.no eller Postboks 280, 6039 Langevåg Side 3 av 42

4 Innhald FORORD... 3 SAMANDRAG... 5 BAKGRUNN OG FØREMÅL BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET MÅL FOR LANGEVÅG SENTRUM OFFENTLEG PROSESS OG ORGANISERING PLANPROSESSEN ORGANISERING INFORMASJON OG MEDVERKNAD FRAMDRIFT RAMMER OG OVERORDNA PLANAR NASJONALE OG REGIONALE RAMMER OG FØRINGAR KOMMUNEPLANAR REGULERINGSPLANAR ANDRE PLANAR OG KUNNSKAPSGRUNNLAG EKSISTERANDE FORHOLD AVGRENSING AV PLANOMRÅDET DAGENS AREALBRUK OG BYGNINGAR SIN FUNKSJON KULTURARV PLASSAR OG PARKAR LANDSKAP, GRØNTSTRUKTUR OG FRILUFTSLIV FORUREINING LOKALKLIMA OG SOLFORHOLD NATURMANGFALD TRAFIKKFORHOLD PLANLAGT AREALBRUK VURDERTE ALTERNATIV KONSEPT SOM LIGG TIL GRUNN FOR VIDARE PLANARBEID AREALBRUK OMSYNSSONER UTGREIINGSTEMA METODE FOR KONSEKVENSUTGREIING TRAFIKK OG INFRASTRUKTUR BYUTVIKLING SAMFUNN MILJØ OG SAMFUNNSTRYGGLEIK OPPSUMMERING UTGREIINGSBEHOV TILRÅDING MÅLOPPNÅING TILRÅDING KJELDER OG REFERANSAR Side 4 av 42

5 Samandrag Planprogram Planprogrammet skal vere eit fleksibelt verktøy for den tidlege fasen av planarbeidet og skal tilpassast den konkrete plansituasjonen og planbehovet. Planprogrammet er utforma slik at ein seinare kan ta stilling til om planarbeidet er gjennomført i samsvar med planprogrammet. Planområde Planområdet strekk seg langs Molværsvegen i sør, inn mot Devoldfabrikken, og vidare utover Stadsnesvegen til Lerheimskaia med Langevågsbåten i nord. Planen har også med seg areala på begge sider av hovudvegen inn til Langevåg, fv. 657 gjennom Djupdalen, frå Kyrkjekrysset. Figur 0-1 Planavgrensing for områdeplan for Langevåg sentrum Mål Gjennom planarbeidet skal ein fastsetje ein arealbruk som bidreg til å nå følgande mål: 1. Langevåg sentrum skal vere målpunkt for tenesteområda handel, helse, kultur og offentlege tenester med korte avstandar som gjer det rasjonelt og attraktivt for Sula sine innbyggarar å nytte seg av tilboda. 2. Langevåg sentrum skal bygge opp under staden sin identitet, vere knytt til Vågen, ta omsyn til utsyn og ha god kontakt med strandkant og hav. 3. Langevåg sentrum skal vere universelt utforma, lett tilgjengeleg og bidra til betre helse ved å prioritere miljøvenlege transportformer og sikre høge bukvalitetar, varierte sosiale møteplassar og utbygging tilpassa ein aktiv livsstil med god tilgjengelegheit til sjø og fjell. 4. Langevåg sentrum skal vere ein attraktiv stad å bu med god balanse mellom generasjonar som er med på å skape liv gjennom døgnet. Det skal vere gode kommunikasjonar og saman skal dette gjere Langevåg til Ålesundsregionen sitt mest attraktive lokalsentrum Side 5 av 42

6 Konsept Figur 0-2 Konseptet for Langevåg sentrum vert politisk forankra i den innleiande fasen av planarbeidet og skal ligge til grunn i det vidare arbeidet med utforminga av ein områdereguleringsplan. Konseptet er dokumentert i eigen rapport; Levande Langevåg Konsept. Hovudgrepa i konseptet er: Sentrumskjerna - den delen av sentrum som har sentrumsfunksjonar, der utforming av bygningar, gater og uteområde har ei tydeleg avgrensing og der dei urbane og estetiske kvalitetane skil seg frå omkringliggande areal. Sentrumskjerna er prioritert utbyggingsområde i framtidig utvikling av Langevåg sentrum. Langevågsbrygga - Sjøfronten vert opparbeidd som ein samanhengande kaifront som gir moglegheiter for aktivitet og opphald der kontakt med sjøen er viktigaste kvalitet. Det skal vere tilrettelagt for båt og anna sjøretta aktivitet. Breisundråsa - Ei samanhengande rås langs sjøen i heile planområdet si utstrekning. Råsa bør knytast opp mot eksisterande og framtidig turvegnett. Suløen sentrumspark - Eit sentralt parkområde gir sentrum ein ny kvalitet og bind saman Devoldfabrikken si bygningsmasse og resterande sentrumsområde. I parken skal det vere avsett areal til aktivitet, møteplassar, ro og rekreasjon. Sulamitten - Passasjen mellom sentrumsbygningane får ei avgrensing og utforming som skaper eit aktivt område mellom Suløen sentrumspark og Sulatunet. Ein legg til rette for at publikumsverksemder kan opne fasadane sine mot eit uteområde med gode opphaldsareal, leikeplassar, uteservering, korttidsparkering. Kontakta mot sjøen må forsterkast Side 6 av 42

7 Nye utbyggingsareal - Ein legg opp til ombygging, riving og fortetting av eksisterande bygningsmasse innanfor sentrumskjerna slik at områda får høgare utnytting enn i dag. Det vert lagt vekt på å tilrettelegge for publikumsretta verksemd. I tillegg skal det tilretteleggast for bustadbygging som er attraktiv for alle generasjonar. Byggehøgde skal vurderast i det vidare arbeidet og tilrådd byggehøgde i sentrumskjerna vil ligge innanfor dei etasjetala som er vist i tettstadanalysen. Veglinjer - Køyrevegar innanfor sentrumsområda skal ha gateprofil og tilrettelegging for gåande og syklande skal prioriterast. Stadsnesvegen vert forlenga mot sør å gi eit meir oversiktleg trafikkbilete for alle trafikantar. I tillegg vil ein frigi eit større areal på vestsida av krysset som kan utnyttast og integrerast på ein betre måte i sentrumskjerna. Fyllingvegen er flytta for at arealet mellom Fyllingvegen og Lerheimvsvegen skal kunne nyttast på ein meir heilheitleg måte og ein får færre flater med utflytande asfaltområde. Opning mot havet - konseptet har definert fire viktige opningar som ein må sikre og eventuelt forsterke gjennom det vidare planarbeidet slik at ein ivaretek Langevåg si identitetsskapande kontakt mot havet Side 7 av 42

8 Utgreiingsprogram Følgande tema er vurdert som aktuelle og utgreiingsbehovet, samt metodikk er nærare omtalt i kp 6. Plantema Tilstrekkeleg utgreidd Krev ytterlegare utgreiing Stikkord Trafikk X Vurdere behov og ev. løysing omkøyringsveg, tilkomst til idrettsområde og skular. Parkering X Beleggsundersøking. Framtidig behov og løysingar Byrom og sjøfront Grøntstruktur og rekreasjon Universell utforming X X X Lokalisering og funksjonar vert omtalt i konseptrapport og strategisk utviklingsplan Grønstruktur og samanheng med overordna grøntstruktur. Konsekvensar for småbåttrafikk Formingsrettleiar. Krav vert stilt gjennom lovverk og planen sine føresegner Kulturarv X I kva grad kan industrihistoria, historie knytt til primærnæringar inngå som kulturberar i ny utvikling av sentrum? Metoden i Statens Vegvesen si handbok V712 kan nyttast. Bustadbygging X Strategisk utviklingsplan avklarar omfang av bustadbygging, lokalisering og potensiell endring i folketal. Ev. restriksjonar og føringar for etablering vert omtalt. Næringsliv X Strategisk utviklingsplan avklarar tal på potensielle arbeidsplassar innanfor planområdet. Ev. restriksjonar og føringar for Kultur og fritidstilbod Sosial infrastruktur X X etablering vert omtalt. Avklare behov for kulturhus og ev. konsekvensar ved lokalisering Skule- og barnehagekapasitet skal omtalast Avklare behov for helsehus og ev. konsekvensar ved lokalisering Barn og unge X Barnetråkkundersøkingar sine interesser Folkehelse X Helsemessige og sosiale konsekvensar av framtidig utbygging Transportbehov og energiløysingar X Regional og nasjonal arealpolitikk. Løysingar for energiøkonomisering og klimatilpassing Støy og vibrasjonar X Støy frå biltrafikk, skipstrafikk, utescene, anleggsstøy. Ev. definere stille-område. Utslepp til sjø X Gi føring om løysingar for infrastruktur som reduserer utslepp til sjø Grunnforureining X Stille krav til utgreiing for avgrensa område ved detaljregulering/utbygging Naturmangfald X Vurdering etter naturmangfaldlova Risiko og sårbarheit X ROS-analyse Side 8 av 42

9 Medverknad Det har vore brei medverknad i innleiande faser av planarbeidet. Både i samband med tettstadanalyse og ved utarbeiding av konsept for sentrum har det vore fleire medverknadsprosesser i form av folkemøte, ideverkstad, møter med grunneigarar, popup-kontor, informasjon på sosiale medium og møter med interessentar. I samband med oppstart vert brev sendt til alle grunneigarar innanfor planområdet, samt til høyringsinstansane. Oppstart blir kunngjort i Sulaposten, og det vert jobba for mediedekning av saka. Planprogrammet er tilgjengeleg på Sula kommune sine heimesider samt servicetorget på rådhuset. I tillegg vil det bli oppdateringar på facebook der interesserte kan følge med i utviklinga av planarbeidet. Sentrale aktørar og myndigheiter vil bli kontakta og invitert til å kome med synspunkt og innspel til planprogrammet og det vidare reguleringsarbeidet. Merknader og innspel til planprogram og/eller varsel om oppstart skal sendast til Sula Kommune; post@sula.kommune.no eller Postboks 280, 6039 Langevåg. Det vil bli gjennomført medverknad i samband med at planprogrammet er på høyring og når reguleringsplanen vert lagt ut til offentleg ettersyn Side 9 av 42

10 Bakgrunn og føremål Bakgrunn for planarbeidet Sula kommune Planstrategi for vart vedtatt i kommunestyret Der er områdeplan for sentrum satt opp som prioritert plan med oppstart Gjennom arbeidet med kommuneplanen sin arealdel og tettstadanalyse har ein avgrensa eit område som det skal utarbeidast områdereguleringsplan for. Arealdelen vart godkjent og er grunnlaget for områdeavgrensinga. Mål for Langevåg sentrum Gjennom planarbeidet skal fastsetje ein arealbruk som bidreg til å nå følgande mål: 1. Langevåg sentrum skal vere målpunkt for tenesteområda handel, helse, kultur og offentlege tenester med korte avstandar som gjer det rasjonelt og attraktivt for Sula sine innbyggarar å nytte seg av tilboda. 2. Langevåg sentrum skal bygge opp under staden sin identitet, vere knytt til Vågen, ta omsyn til utsyn og ha god kontakt med strandkant og hav. 3. Langevåg sentrum skal vere universelt utforma, lett tilgjengeleg og bidra til betre helse ved å prioritere miljøvenlege transportformer og sikre høge bukvalitetar, varierte sosiale møteplassar og utbygging tilpassa ein aktiv livsstil med god tilgjengelegheit til sjø og fjell. 4. Langevåg sentrum skal vere ein attraktiv stad å bu med god balanse mellom generasjonar som er med på å skape liv gjennom døgnet. Det skal vere gode kommunikasjonar og saman skal dette gjere Langevåg til Ålesundsregionen sitt mest attraktive lokalsentrum. Bakgrunn for målformuleringar er ytterlegare omtalt i rapportane Levande Langevåg - Konsept og Levande Langevåg - Medverknad, sjå referanseliste kp Side 10 av 42

11 Offentleg prosess og organisering Planprosessen Plantype Det skal utarbeidast ein områdereguleringsplan. Denne omfattar eit plankart med tilhøyrande føresegner. Desse gir juridiske føringar for bruk, vern og utforming av areal og fysiske omgivnadar, jf. plan- og bygningsloven Områdereguleringsplanen vil ha ein overordna karakter, og vil fokusere på dei viktige plangrepa i konseptet (vedlagt) og i den strategiske utviklingsplanen (vert utarbeidd før fastsetjing av planprogram). I planen kan det også settast krav om detaljregulering og felles planlegging for avgrensa område. Planen vil gjelde til den vert avløyst av ein ny plan, men kommunen sitt høve til å oreigne fell vekk når planen er ti år. Ein effektiv reguleringsplanprosess skal utvikle forslag til planløysingar, involvere dei som blir råka på ein relevant måte, og gi eit heilskapleg grunnlag for kommunestyret sitt vedtak i plansaka. Ein vedtatt reguleringsplan er ei politisk avgjerd der kommunestyret vektar ulike omsyn og interesser. Konsekvensutgreiing For reguleringsplanar som kan få vesentlege verknadar for miljø og samfunn gjeld krav om konsekvensutredning (KU). I KU-forskrifta går det fram at områderegulering med nye område til utbyggingsføremål alltid skal handsamast etter forskrifta. Denne områdereguleringa kan omfatte alle desse kriteria, og det skal dermed utarbeidast konsekvensutredning. Planprogrammet skal fastsette kva forhold som skal utgreiast, sjå kp. 6. Konsekvensutgreiinga må skildre dei verknadane utbygging eller vesentleg endra arealbruk får for miljø og samfunn. Dei ulike tiltaka skal vurderast med fordeler og ulemper i forhold til dei overordna mål for miljø og samfunn. Planprogram Innhald i planprogram er gitt i forskrift om konsekvensutgreiing 14: Gjere greie for føremålet med planarbeidet Skildre planområdet og dei viktigaste problemstillingane for miljø og samfunn Skildre alternativ Gjere greie for kva forhold som skal utgreiast og kva framgangsmåtar eller metode som skal nyttast i utgreiingane Gjere greie for planprosess, framdriftsplan og opplegg for medverknad, spesielt overfor grupper som ser ut til å vere særleg råka Planprogrammet skal vere eit fleksibelt verktøy for den tidlege fasen av planarbeidet og skal tilpassast den konkrete plansituasjonen og planbehovet. Planprogrammet skal vidare utformast slik at ein seinare kan ta stilling til om planarbeidet er gjennomført i samsvar med planprogrammet Side 11 av 42

12 Organisering Kommunen er tiltakshavar for planen og har leigd inn bistand frå Norconsult til utarbeiding av plandokument og bistand til medverknadsprosessane. Prosjekteigar Rådmann Leon Aurdal Styringsgruppe Planutval Prosjektgruppe Ordførar Varaordførar Representant planutval Administrasjonen Fylkeskommunen Prosjektleiar Sula kommune Morten Ugelvik Referansegruppe* Konsulent Norconsult *Det er ikkje ei fast gruppe, men interessentar og offentleg myndigheiter vert involvert etter behov. Informasjon og medverknad Plan- og bygningsloven stiller krav om at den som fremjar planforslag vert pålagt å legge til rette for medverknad. Planmyndigheita har vidare plikt til å iverksette aktive tiltak for å få til den ønska medverknaden. Det har vore brei medverknad i innleiande faser av planarbeidet. Både i samband med tettstadanalyse og ved utarbeiding av konsept for sentrum har det vore fleire medverknadsprosesser i form av folkemøte, ideverkstad, møter med grunneigarar, popup-kontor, informasjon på sosiale medium og møter med interessentar. Medverknaden er presentert i rapporten «Hjertet i Vågen» tettstadanalyse Langevåg og «Levande Langevåg» - konsept for Langevåg sentrum. I samband med oppstart vert brev sendt til alle grunneigarar innanfor planområdet, samt til høyringsinstansane. Oppstart blir kunngjort i Sulaposten, og det vert jobba for mediedekning av saka. Planprogrammet er tilgjengeleg på Sula kommune sine heimesider samt servicetorget på rådhuset. I tillegg vil det bli oppdateringar på facebook der interesserte kan følge med i utviklinga av planarbeidet. Sentrale aktørar og myndigheiter vil bli kontakta og invitert til å kome med synspunkt og innspel til planprogrammet og det vidare reguleringsarbeidet. Det vil bli gjennomført medverknad i samband med at planprogrammet er på høyring og når reguleringsplanen vert lagt ut til offentleg ettersyn Side 12 av 42

13 Framdrift Planprogram Tidsrom Aktivitet Innhald og medverknad August 2017 Oppstart planarbeid Kontinuerleg Medverknad Innhenting av grunnlagsdokumentasjon Næringslivsfrukost Idéverkstad Popup-kontor Møte med interessentar Informasjon på sosiale medium April 2018 Forslag til planprogram Politisk handsaming av oppstart av planarbeid og høyring av planprogram April/Mai 2018 Mai/Juni 2018 Varsel om oppstart og høyring av planprogram. Handsaming av merknader. August 2018 Fastsetting av planprogram i Sula kommune Offentleg medverknadsmøte (folkemøte) Brev til grunneigarar Annonsering Utlegging av planprogramdokument Merknader vert samanfatta og kommentert. Planprogrammet vert ev. endra i medhald av merknadar. Politisk vedtak Områderegulering Tidsrom Aktivitet Innhald og medverknad Haust 2018 Utarbeiding av plandokument Haust 2018 Regionalt planforum gjennomgang av utkast til områdereguleringsplan Vinter 2019 Kommunal handsaming før høyring av områdereguleringsplan Vinter /Vår 2019 Høyringsprosess. Høyring og offentleg ettersyn av områdereguleringsplan. Avklaringar med aktuelle partar, drøftingar med fagetatar Gjennomgang av plandokument hos fagetatar Politisk vedtak om utlegging til offentleg ettersyn Offentleg medverknadsmøte (folkemøte) Brev til grunneigarar Annonsering Utlegging av plandokument Vår 2019 Offentleg medverknadsmøte (folkemøte). I løpet av høyringsperioden vert det halde ope folkemøte om planarbeidet. Vår 2019 Handsaming av merknader. Merknader vert samanfatta og kommentert. Plandokument vert ev. endra i medhald av merknadar. Vår 2019 Vedtak områdereguleringsplan i Sula kommune. Politisk vedtak Side 13 av 42

14 Rammer og overordna planar Nasjonale og regionale rammer og føringar Plan og bygningslova Havne- og farvannslova (for tiltak i sjø) Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014) Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (2011) Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene (2009) Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1995) Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging Fylkesplan for Møre og Romsdal Regional delplan for folkehelse Regional delplan for klima og energi Regional delplan for kulturminne av regional og nasjonal verdi Regional delplan for attraktive byar og tettstader Havnivåstigning og stormflo samfunnssikkerhet i kommunal planlegging (2016) Kommuneplanar Kommuneplanens samfunnsdel Målet som planen presenterer er følgande: Sula skal vere den leiande kultur- og friluftskommunen i Ålesundsregionen, med aktive innbyggjarar som opplever samkjensle og identitet. Planen presenterer følgande verdigrunnlag for Sula kommune: Ærleg og open Respekt og omsorg Innovativ Humor Andre forhold som er omtalt og som vert vurdert som relevant for områderegulering av Langevåg sentrum er følgande: Ivaretaking av naturområde og korridorar viktige for biologisk mangfald, vilt, landskapsopplevingar og friluftsliv. Både strandsona og grøne lunger i utbygde område er omtalt som viktige mellom anna for barn sin leik. Det er viktig å skape og oppretthalde arenaer og møteplassar for ulike kulturuttrykk. Kulturminne er ein ikkje-fornybar ressurs som det er viktig å ta vare på gjennom forvalting og planlegging. Kommunen skal føre vidare og utvikle arbeid med skilting av kulturminne, og legge til rette for turløyper og kulturminneløyper. Sula kommune skal gjere det enklare med kollektivtrafikk mellom Sula og Ålesund Sentrumsområdet for Langevåg skal planleggast meir detaljert. Dagens planverk er ikkje av nyare dato og det er nødvendig å få utarbeidd nye planar. Ein må fokusere på at Langevåg er kommunesenteret i Sula kommune. For å gjere Langevåg sentrum mest mogleg tilgjengeleg for alle, må det leggast vekt på at fortau, gangfelt og fellesareal får ei universell utforming. For kommunale tenester skal det leggast vekt på rett lokalisering og tenlege bygg og uteområde. Det skal leggast vekt på at kommunale tenester skal plasserast i bygg som er lett tilgjengelege for alle Side 14 av 42

15 Kommuneplanens arealdel Arealdelen vart godkjent i I kommuneplanen sin arealdel er sentrum avgrensa ved å regulere til sentrumsformål og dette er utgangspunkt for områdeplanen si avgrensing. Det er ikkje gitt så mange føringar for innhald og utforming av desse areala, men i planomtalen kan ein lese følgande: I område regulert til sentrumsformål vil det vere område for fortetting og her vil det vere potensial for mange bueiningar. Det er også lagt inn vegløysingar som kan redusere trafikken gjennom Langevåg sentrum og betre trafikkavviklinga for områda sør for sentrum. I sentrumsområdet vil krav til parkering bli fastsett i gjennom områderegulering for Langevåg sentrum. Figur Utsnitt av Langevåg sentrum - henta frå kommuneplanen sin arealdel Side 15 av 42

16 Reguleringsplanar Det er ei rekkje eldre planar som er gjeldande for planområdet. Desse vert heilt eller delvis erstatta når områdeplan for Langevåg vert vedtatt. PlanID Plannamn Dato for godkjenning Vert erstatta 1.01 Langevåg Sentrum Heilt 1.02 Langevåg Sentrum - del A Heilt 1.03 Langevåg Sentrum - del B Heilt Reguleringsendring for eit område kring Olafsminde i Langevåg sentrum Reguleringsendring syd-vest for Devold fabrikker Reguleringsendring for eit område sørvest for Devold Fabrikker Reguleringsendring for gnr 109 bnr 380. areal til Langevåg Røde Kors. frå offentlig til allmennyttig formål Detaljregulering for eit område kring Olafsminde - Langevåg syd Delvis Heilt Heilt Heilt Delvis 2.01 Langevåg Syd Delvis Reguleringsendring for veg og utviding av kyrkjegard ved Langevåg kyrkje. Reguleringsendring for gnr. 109 bnr. 23 og 139, Erling Molvær Reguleringsendring for eit område aust for Hydrostasjonen Reguleringsplan - veg til Remane og Bjørkhaugen- endring av Langevåg Sør Reguleringsendring for Langevåg Syd for eit område på Molvær Mindre vesentleg reguleringsendring av reguleringsplan for veg Remane og Bjørkhaugen Delvis Heilt Heilt Delvis Heilt Delvis 2.15 Bratthaugmyra Delvis 3.01 Langevåg Nord Delvis Reguleringsendring gnr 111 bnr Heilt Mindre vesentleg reguleringsendring av Langevåg Nord 1- gnr 99 bnr 266, Kåre Jan Hoff Delvis 3.06 Reguleringsplan for Kyrkjesundet Delvis 3.07 Reguleringsplan for Stadsneshamna Delvis 3.09 Detaljregulering for gbnr m.fl., Djupdalen Delvis Side 16 av 42

17 Andre planar og kunnskapsgrunnlag Strategisk næringsplan Denne har som overordna mål å utvikle Langevåg til eit sterkt og sjølvstendig sentrum. For å oppnå dette har ein peika på fem satsingsområde: Ein god sentrumsplan for Langevåg Framleis vekst i folketalet og difor ei satsing på eit sterkt kommunesenter med fleire nybygg. Det skal leggast til rette for at det kjem opp bygg med bustadtilbod til både ungdom, førstegongsetablerarar, einslege og eldre. Utvikle gode trafikale løysingar. I planperioden skal nye vegløysingar gjennom sentrum opparbeidast, Det skal bli betre kollektivtilbod, særleg mot Ålesund. Gode parkeringsløysingar skal regulerast og byggast. Legge til rette for at talet på butikkar og mangfald i sentrum skal auke i planperioden Offentleg tenesteyting skal utvikle seg i takt med behov og folketalsutvikling. Eit godt tilbod innan barnehage, skule, helse og omsorg vil bidra til å styrke sentrumsutviklinga generelt. Tettstadanalyse Agraff AS har i 2016 gjennomført ei tettstadanalyse. Målet for denne var todelt. For det første å skaffe eit kunnskapsgrunnlag for korleis tettstaden fungerer i dag, kva faktorar som er formande og kvar utfordringane ligg. For det andre å tilrå kva ein bør byggje vidare på i utvikling av staden. Utbyggingsplanar Bygging av helsehus og kulturhus har vore tema i Sula kommune i fleire samanhengar. Per no er det vedtatt at fleire helsefunksjonar skal ivaretakast i eksisterande bygningar. Friheim dekker noko av behova knytt til kulturhusfunksjonar og det er per i dag ikkje gjort vedtak om at det skal byggast kulturhus. Det kan vere aktuelt å gjere vurderingar av behov og ev. lokalisering/dimensjonar for begge desse to funksjonane. Devold planlegg å utnytte større delar av dei ledige lokala dei har. Mellom anna har det vore vurdert å bygge ei ekstra etasje og tilrettelegge for bustadar. Tilrettelegging for overnatting og/eller utvida kursog konferansefasilitetar. Framtidig arealbruk må vurderast opp mot kulturhistoriske verdiar. Dei siste åra har fleire grunneigarar vore i kontakt med kommunen for å presentere ulike utbyggingsplanar. Fleire av desse kan vere aktuelle å tilrettelegge for gjennom denne områdereguleringa Side 17 av 42

18 Eksisterande forhold Avgrensing av planområdet Planområdet tek utgangspunkt i kommuneplanen sin arealdel og den avgrensinga av sentrumsføremål som er gjort i det planarbeidet. Planområdet strekk seg langs Molværsvegen i sør, inn mot Devoldfabrikken, og vidare utover Stadsnesvegen til Lerheimskaia med Langevågsbåten i nord. Planen har også med seg areala på begge sider av hovudvegen inn til Langevåg, fv. 657 gjennom Djupdalen, frå Kyrkjekrysset. Figur 4-1 Planavgrensing for områdeplan for Langevåg sentrum Side 18 av 42

19 Dagens arealbruk og bygningar sin funksjon Arealbruken i sentrum er fastsett gjennom fleire reguleringsplanar, jf. figur 4-1, men det er ein del avvik i mellom planane og den faktiske arealbruken, jf. figur 4-2. Frå reguleringsplanane, fig. 4-1 ser ein at det er sikra nokre grøne område. Peneset og delar av Stadsneset, samt dei tilliggande holmane. Det er sett av nokre mindre område for grøntareal i sentrum og sjøfronten er til dels sikra som offentleg areal/friområde. Figur 4-2 Gjeldande reguleringsplanar er juridisk bindande for arealbruken i Langevåg sentrum. For ein del område er det ikkje samsvar mellom gjeldande reguleringsplan og det som er bygd. Årsaka til dette kan vere at områda er utbygde før gjeldande plan er vedtatt eller det er gitt dispensasjon frå gjeldande plan Side 19 av 42

20 Figur 4-3 Bygningane sine funksjonar slik det er registrert i tettstadanalysen Tettstadanalysen oppsummerer funksjonane i sentrum slik: Næringsverksemda er i ei klynge rundt fabrikken, Vågen og vegkrysset mellom fv. 657, Stadsnesvegen og Molværvegen. Institusjonane ligg i ein krets rundt næringsareala. Bustadane er i hovudsak småhus spreidd på resterande areal Side 20 av 42

21 Kulturarv Arkeologiske funn fortel at folk har butt på nordsida av Sula sidan steinalderen. Her finst spor etter busetjing i steinalderen, gravminne frå jernalderen og hustufter frå dei seinaste hundreåra. Fram mot midten av 1800-talet var Langevåg og omgjevnadene prega av fiskarbonden si utnytting av naturressursane med innmark og utmark mellom fjellknausar med tilhøyrande tunskipnader og naustmiljø mot sjøen. I siste halvdelen av 1800-åra skulle Langevåg bli ein av dei viktigaste stadene for industrialisering i fylket. I regional kulturminneplan er det skildra slik: O. A. Devold står som den fremste representanten for den første industrialisering i fylket. Etter ein start i Ålesund, blei ullvare- og tekstilbedrifta i 1860-åra flytta til Langevåg. I 1883 bygde Devold sitt første kraftverk og installerte elektrisk lys i fabrikklokala bygde Devold eit nytt kraftverk som kunne drive alle maskinene i fabrikken. Devoldfabrikken var fylket sin største arbeidsplass i si tid og Langevåg si historie som industristad med fabrikkbygningar, kraftverk, damanlegg, arbeidarbustader mv. er framleis svært tydeleg på staden. Fotografi i figur 4-3 viser fabrikkanlegget i Figur 4-4 Historisk bilete av Devoldfabrikken frå (Kjelde: Devoldfabrikken) Figur 4-4, frå stadanalysen, viser vegar, utbygging og sjøline slik det var i 1947 samanlikna med dagens situasjon. Eit viktig grunnlag for illustrasjonen er flyfotoet frå same året, figur 4-5. Fabrikkanlegga og vegnettet som framleis strukturerer Langevåg er allereie etablert for 70 år sidan. Stadsnesvegen og Djupdalen følgjer same trasear som i dag og hovuddelen av fabrikkanlegget er på plass. Viktige endringar som er kome til seinare er ei storstilt utbygging av bustader og privat og offentleg tenesteyting. I 1947 dominerte landbruk framleis områda langs Fyllingvegen ved Nymarkbakken nordaust for sentrum. Inst i det som då var Langevågen er det fylt ut for den sentrumsutbygginga vest for Stadsnesvegen som vi kjenner dag. Gjenfylling av dammen ved Devoldfabrikken er ei anna større endring som er skjedd i siste halvdelen av 1900-talet Side 21 av 42

22 Figur Kartet frå tettstadanalysen viser bygningar, vegar og sjøområde i Figur 4-6 flyfoto frå Side 22 av 42

23 Plassar og parkar Figur 4-7 Kart frå tettstadanalyse som viser ulike kategoriar av grøntareal I tidlegare analysearbeid og medverknad har det framkome seks plassar og parkar som utmerkar seg enten gjennom si plassering, bruken og/eller potensialet for bruk. Desse er omtalt nedanfor. Tusenårsstaden Her er det etablert eit grasamfi, murar og sitteplassar. Plassen er lite tilrettelagt for aktivitet og bruken er avgrensa. Vågstorget plassen mellom bygningane som ligg langs Stadsnesvegen og bygningane som ligg langs Vågen har i enkelte samanhengar vore kalla Vågstorget. I dag er torget prega av parkerte bilar og bilar som køyrer gjennom. Fausaparken Grønt område mellom Stadsnesvegen og Lerheimsvegen. Det er nokre benkar i parken, men bruken er avgrensa. Brygga inst i Vågen. Dette er det mest brukte byrommet i sentrum, og ein plass både eldre og yngre brukar som møteplass. Devoldområdet Området inn mot det austlege inngangspartiet er møblert og utforma som ein møteplass. Dette området vert i hovudsak nytta av Devold sine kundar. Mellom dei gamle bygningane er der også ei indre gate som dannar eit byrom med industrielt og historisk preg Moloen For dei som har båt i Vågen vert moloen nytta som møteplass Side 23 av 42

24 Landskap, grøntstruktur og friluftsliv Området høyrer til landskapsregion 20 Kystbygdene på Vestlandet, underregion 20.8, Ålesund og Nordøyane. Regionen sin landskapskarakter er skiftande. Landskapet si hovudform er bratte fjell, strandflate og skjergard. Sjølve strandflata har lav høgde og oppdelt struktur. Dette gjer at den får eit småskalapreg. Klimaet er sterkt oseanisk med milde vintrar. Her veks fleire artar som ikkje toler vinterkulde. Det regionale preget er snautt og karrig, særleg ved ytterkysten. Lyngheier og myr dominerer, men det trelause landskapet er no i gjengroing. Gardane i området har tradisjonelt vore mindre fiskarbondebruk, med mindre teigar mellom oppstikkande knausar. Bygningane elles er ofte knytt til sjø, men er elles varierande. Regionen har rike fornminneområde. (Kjelde: Nasjonalt referansesystem for landskap - NIJOS, 2005) Figur 4-8 Kart frå tettstadanalysen som viser strukturerande element Sulafjellet som ruvar mot sør og havutsikt ut Breisundet mot vest gjer at ein får kjensle av å vere nær naturen også når ein oppheld seg i Langevåg sentrum. Utanom sjølve sentrumskjerna er Langevåg i stor grad prega av grøne område, slik figur 4-6 og 4-7 viser. Store delar av dette er hagar i bustadområda som gir eit grønt og frodig preg. Åsryggane i aust-vest-retning avgrensar ulike område og nabolag. Vegar er i stor grad lagt i botnen mellom åsryggane. Store delar av sentrum ligg på utfylte område som dannar ei av få samanhengande flater. Figur 4-9 Grønt viser god tilgjengeligheit til strandsona, gult er vanskeleg tilgjengeleg, medan raudt i praksis er utilgjengeleg. (Kjelde: Tettstadanalyse) Side 24 av 42

25 Geilneset og Molværstranda med tilliggande landbruksareal utgjer eit større grøntområde i planområdet. I kommunedelplan for idrett og friluftsliv ligg området innanfor Molvær park. Området er eigd av kommunen. Peneset er også eit av dei større grøne områda i sentrum. Dette er eit viktig friluftsområde for bading og fiske. Området er lett tilgjengeleg frå Langevåg sentrum, men truleg lite kjent for tilreisande. Arealet er delvis statleg sikra. Tilgangen til strandsona noko varierande slik figur 4-9 viser. Forureining Støy Støyvarselkartet er utarbeidd etter Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Støyvarselkarta viser berekna raud støysone (Lden>65dB) og gul støysone (Lden>55dB) langs riks- og fylkesveg. Kartet er utarbeidd i 2016 og viser prognosesituasjon for Figur 4-10 viser utsnitt for fv. 657 i Djupedalen. Det vil også vere noko støy frå biltrafikk på kommunalt vegnett, men denne vil vere lågare, då trafikkmengdene er vesentleg mindre. Også båttrafikk gir noko støy til området, men dette er ikkje berekna eller kartlagt på anna måte Figur 4-10 Strategisk støykart for fv. 657, utarbeidd av Statens vegvesen i Side 25 av 42

26 Utslepp til sjø Molværstranda er prega av algevekst m.m. pga. kloakkutslepp. Utsleppet er også vist i Forureiningsdatabasen til Møre og Romsdal fylkeskommune. Grunnforureining ROS-analysen som er utarbeidd for heile kommunen påpeikar følgande område med potensial for forureining: Gamle industritomter kan vere utsette for forureining av ulike miljøgifter. Bensinstasjonar og verkstader er også område med mogleg foreina grunn. Det finst dermed fleire område med potensial for grunnforureining innanfor planavgrensinga. Lokalklima og solforhold Framherskande vindretning i området er vinterstid frå sørvest. Om sommaren er det vind frå nordnordaust og sørvest som dominerer. Området ligg noko skjerma frå sørvesten, men når vinden står rett frå vest er særleg sentrumsområdet utsett då det ligg ope rett mot Breisundet. Sulafjellet gjer at dei sørlege områda er skuggefulle. Særleg er dette merkbart vinterstid, men også elles i året er det slik at for ein del område kjem ikkje sola over fjella før litt utpå dag. Naturmangfald Det einaste som er registrert er Geilneset og Molværstranda som er ein prioritert naturtype då det er ei lokal viktig sand- og grusstrand. Trafikkforhold Langevåg sentrum ligg i den vestlege enden av fv. 657, og det er ikkje gjennomgangstrafikk i planområdet. Trafikkmengda på fylkesvegen er om lag 5000 i ÅDT (årsdøgntrafikk) og andelen lange køyrety er 5%. På Molværsvegen rett sør for Devoldfabrikken er trafikkmengda om lag 2700 i ÅDT og på Stadsnesvegen og Fyllingvegen er ÅDT i ÅDT. I sjølve sentrum der fv. 657 møter Molværsvegen og Stadsnesvegen er det i dag eit noko utflytande kryss med vikepliktsforhold som kan oppfattast som uklare. Vegane har elles dimensjonar som gjer det mogleg å avvikle trafikken, men ein del kryss og avkøyrsler har ikkje tilfredsstillande utforming. Resterande vegnett har ikkje dei store trafikkmengdene, men vegane er likevel ikkje dimensjonert med tilstrekkeleg breidde og kurvatur til å framstå som trygge. Manglande tilrettelegging for gåande og syklande er ei utfordring i sentrumsgatene og på delar av det tilliggande kommunale gatenettet. Det er noko tilrettelagt for gåande i form av fortau nær sentrum. Gangvegnettet er usamanhengande, kronglete og har til dels dårleg standard. Sykling skjer i blanda trafikk, enten på fortau i lag med gåande eller i vegbana i lag med bilar. Det er ikkje eiga tilrettelegging for sykkel. Store delar av sentrum er dominert av parkerte bilar. Dette gjeld både på oppmerka plassar, men også utanom tilrettelagte parkeringsplassar Side 26 av 42

27 Figur 4-11 Kart frå tettstadanalysen som viser vegnettet innanfor planområdet. ÅDT2017 = 1400 ÅDT2016 = 1150 ÅDT2017 = 2700 Figur 4-12 Årsdøgntrafikk (ÅDT) i diverse teljepunkt Side 27 av 42

28 Langevåg har to kollektivtilbod. Frå Lerheimskaia går det hurtigbåt til Ålesund. Sjølve turen til/frå Ålesund sentrum tek om lag 10 minutt. På kvardagar har hurtigbåten avgang 1-2 gongar i timen, totalt 21 avgangar. Laurdagar er det ni avgangar, altså vesentleg færre, og båten sluttar å gå klokka Søndagar går det ikkje hurtigbåt. Det går buss til/frå Lerheimskaia ved kvar båtavgang, samt nokre bussar avgangar før og etter at båten går. Bussen køyrer gjennom sentrum, to gangar via Fyllingsvegen, og vidare til indre Sula, Moa og til Ålesund sentrum. Bussen brukar om lag ein time frå Langevåg til Ålesund sentrum. Også for buss er det færre avgangar på laurdag enn på kvardagane, men til forskjell frå båten så går det bussar på søndag, åtte avgangar kvar veg. I tillegg til busstoppet på Lerheimskaia der bussen snur, så er det busstopp langs Stadsnesvegen midt i sentrum, samt to busstopp langs Djupedalen innanfor planområdet Side 28 av 42

29 Planlagt arealbruk Vurderte alternativ Tettstadanalysen har i si Sammenfatning vist korleis Langevåg sentrum kan vidareutviklast. I medverknadsprosessane har det kome mange innspel om kva områdeplanen skal ivareta og fleire forslag til løysingar er skissert. I rapporten Levande Langevåg konsept for Langevåg sentrum utarbeidd av Norconsult parallelt med utarbeidinga av planprogrammet er medverknadsprosessar med innspel og løysingsforslag dokumentert, kommentert og vurdert. Det har ikkje vore grunnlag for å gå vidare med alternativ som skil seg prinsipielt frå kvarandre. I det vidare arbeidet med konsekvensutgreiing vil det difor vere skilnaden mellom dagens situasjon (nullalternativet) og arealbruken i planforslaget som vert vurdert. Konsept som ligg til grunn for vidare planarbeid Konseptet er grundig dokumentert i eigen rapport, Vedlegg 1. Hovudgrepa for framtidig utvikling av Langevåg sentrum vert difor berre kort oppsummert i planprogrammet: Sentrumskjerna - den delen av sentrum som har sentrumsfunksjonar, der utforming av bygningar, gater og uteområde har ei tydeleg avgrensing og der dei urbane og estetiske kvalitetane skil seg frå omkringliggande areal. Sentrumskjerna er prioritert utbyggingsområde i framtidig utvikling av Langevåg sentrum. Langevågsbrygga - Sjøfronten vert opparbeidd som ein samanhengande kaifront som gir moglegheiter for aktivitet og opphald der kontakt med sjøen er viktigaste kvalitet. Det skal vere tilrettelagt for båt og anna sjøretta aktivitet. Breisundråsa - Ei samanhengande rås langs sjøen i heile planområdet si utstrekning. Råsa bør knytast opp mot eksisterande og framtidig turvegnett. Suløen sentrumspark - Eit sentralt parkområde gir sentrum ein ny kvalitet og bind saman Devoldfabrikken si bygningsmasse og resterande sentrumsområde. I parken skal det vere avsett areal til aktivitet, møteplassar, ro og rekreasjon. Sulamitten - Passasjen mellom sentrumsbygningane får ei avgrensing og utforming som skaper eit aktivt område mellom Suløen sentrumspark og Sulatunet. Ein legg til rette for at publikumsverksemder kan opne fasadane sine mot eit uteområde med gode opphaldsareal, leikeplassar, uteservering, korttidsparkering. Kontakta mot sjøen må forsterkast. Nye utbyggingsareal - Ein legg opp til ombygging, riving og fortetting av eksisterande bygningsmasse innanfor sentrumskjerna slik at områda får høgare utnytting enn i dag. Det vert lagt vekt på å tilrettelegge for publikumsretta verksemd. I tillegg skal det tilretteleggast for bustadbygging som er attraktiv for alle generasjonar. Byggehøgde skal vurderast i det vidare arbeidet og tilrådd byggehøgde i sentrumskjerna vil ligge innanfor dei etasjetala som er vist i tettstadanalysen. Veglinjer - Køyrevegar innanfor sentrumsområda skal ha gateprofil og tilrettelegging for gåande og syklande skal prioriterast. Stadsnesvegen vert forlenga mot sør å gi eit meir oversiktleg trafikkbilete for alle trafikantar. I tillegg vil ein frigi eit større areal på vestsida av krysset som kan utnyttast og integrerast på ein betre måte i sentrumskjerna. Fyllingvegen er flytta for at arealet mellom Fyllingvegen og Lerheimvsvegen skal kunne nyttast på ein meir heilheitleg måte og ein får færre flater med utflytande asfaltområde Side 29 av 42

30 Opning mot havet - konseptet har definert fire viktige opningar som ein må sikre og eventuelt forsterke gjennom det vidare planarbeidet slik at ein ivaretek Langevåg si identitetsskapande kontakt mot havet. Figur 5-1 Konseptet for Langevåg sentrum vert politisk forankra i den innleiande fasen av planarbeidet og skal ligge til grunn i det vidare arbeidet med utforminga av ein områdereguleringsplan.. Arealbruk Bygningar og anlegg I sentrumskjerna vert det vektlagt at bygningar sin arealbruk skal vere så fleksibel som mogleg. Sentrumsføremål eller kombinasjonar av ulike føremål er den mest aktuelle arealbruken. Planen vil i liten grad vise nødvendige grøntareal, interne vegar og parkeringsplassar knytt til føremåla då det er forutsett at dette vert løyst i påfølgande detaljregulering og/ eller byggesak. Derimot vil det vere knytt føresegner til desse tema som gir føringar for kva omfang og løysingar slike areal må ha. Det kan også vere aktuelt å ha nokre område med meir spesifiserte arealføremål som offentleg eller privat tenesteyting, fritidsføremål, næringsutbygging eller andre typer bygningar og anlegg Side 30 av 42

31 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Samferdselsanlegg dekker alle former for areal til transport. I områdeplanen er det i hovudsak offentlege trafikkareal som vert vist. I planarbeidet vert det vektlagt å stramme opp vegareala slik at ein får gater i staden for vegar i sentrumskjerna. Miljøvenlege transportformer skal prioriterast i sentrumskjerna. Arealbruken for samferdselsanlegg skal spegle dette. Parkering vert eige utgreiingstema og resultatet av parkeringsanalyse og prosessar knytt til dette skal vere førande for plassering, storleik og utforming av parkeringsareal. Arealbruk både i sjø og på land i tilknytning til Lerheimkaia må vurderast og optimaliserast. Også andre areal som vert tilrettelagt for kollektivtrafikk skal inngå i planløysinga. Under føremålet teknisk infrastruktur er det trasé for vatn- og avløpsleidningar, energiforsyning eller telekommunikasjon som inngår. Grøntstruktur Grøntstruktur er område med vegetasjonspreg som er meir eller mindre samanhengande og som også bind grøne område i byggesona saman med friluftsområde utanfor. Grøntstrukturen omfattar parkar, leikeplassar, badeplassar m.m. samt sambandet mellom desse. Grøntstrukturen skal vere allment tilgjengeleg og spegle grøntstrukturen i kommuneplanen. Grøntstruktur bør også ha samanheng med slik struktur i tilstøytande planar eller vere tilgjengeleg frå offentleg veg. Konseptet som ligg til grunn for arealbruken er basert på at det skal vere samanheng mellom sjø og land og Breisundråsa og Langevågsbrygga inngår i ein samanhengande grøntstruktur langs sjøen i heile planområdet si utstrekning. Samanheng mellom sjøfronten og øvrige byrom og parkar er også ein viktig del av konseptet. I tillegg er det lagt vekt til å skape god samanheng mellom parkar, byrom i sentrumskjernen. Også utanfor sentrumskjernen er grøntområda strukturerande for arealbruken. Det vert lagt vekt på å ivareta fleire større, samanhengande grøntområde og sikre desse områda mot inngrep. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhøyrande strandsone Elvar i planområdet kjem inn under bruk og vern av sjø og vassdrag. Kva arealføremål som vert nytta vert sett i samanheng med kva dei tilliggande områda vert nytta til. Sjøområda langs strandsona vert også differensiert etter kva bruk tilliggande område på land har. Ferdsel vil bli nytta på dei sonene der ein har alle typer av ferdsel på sjø knytt til offentleg og kommersiell verksemd, nyttetrafikk og fritidstrafikk med meir. Farlei vert nytta for nærmare gitte seglingsleier (transportårer) for sjøtransport og inn- og utseglingsleier for hamner. Arealføremålet Småbåthamn vert nytta der det skal etablerast anlegg for småbåtar av meir allmenn karakter, og bruken ikkje er knytt til nærmare fastsette eigendommar. Gjestehamn kjem inn under denne arealbrukskategorien. Friluftsområde i sjø og vassdrag vert nytta for område der friluftsliv er det sentrale i bruken av sjøen og ev. tilhøyrande strandsone. Badeområde kjem inn under denne kategorien. Omsynssoner Innanfor planområdet er det i kommuneplanen sin arealdel knytt to omsynssoner til ein funnstad med automatisk freda kulturminne ved Molvær. Omsynssoner som vert vist i områdereguleringsplanen vert Side 31 av 42

32 avgrensa til interesser som har vesentleg innverknad på arealbruken. Omsynssoner kan nyttast uavhengig av underliggande føremål. Sikringssone Sikringssoner angir område der det er nødvendig med restriksjonar av omsyn til fare, trafikktrygging m.m. Mellom anna kjem frisiktsoner inn under denne omsynssona. Støysone I staden for å nytte støysoner, vert det utarbeidd eigne støykart ved behov. Dette for å ivareta planen si lesbarheit. Faresone Faresoner skal alltid visast med omsynssone i reguleringsplan. Desse er viktige for å førebygge ulykker som følge av til dømes ras og flaum, og for å forhindre bygging i helseskadelege område i samband med bl.a. høgspenningsanlegg. Infrastruktursone Det kan vere aktuelt med infrastruktursone for delar av planen som gir rekkefølgekrav i samband med til dømes skulekapasitet, vegløysingar, grøntstruktur. Innanfor ei infrastruktursone kan det også stillast krav angåande infrastruktur utover rekkefølgekrav. Slike soner kan og vere aktuelle for å sikre areal til eksisterande eller ny teknisk infrastruktur, ev. tilgong til slike areal. Sone for bandlegging Bandleggingssoner viser enten område som skal regulerast eller områder som er bandlagt etter anna lovverk enn plan- og bygningslova. For denne planen vil det vere mest aktuelt å nytte omsynssona på kulturminne med fredingsvedtak, automatisk freda kulturminne eller områder som er freda etter lov om naturvern. Gjennomføringssone Det vil vere aktuelt å nytte omsynssone for felles planlegging av fleire eigedommar. Denne bør berre nyttast dersom slik planlegging let seg gjennomføre innan rimeleg tid, slik at omsynssona ikkje verkar som eit langvarig byggeforbod. Vidareføring av reguleringsplan Det finst nokre nyare detaljreguleringsplanar der ein kan vurdere å nytte denne omsynssona slik at planen vert vidareført Side 32 av 42

33 Utgreiingstema Føremålet med konsekvensutgreiingar er å sikre at ein tek omsyn til miljø og samfunn under førebuing og utarbeiding av planar og tiltak. Sentrumsplanen vert omfatta av forskrift om konsekvensutgreiing. Det vil seie at ein må skildre dei verknadar utbygging eller vesentleg endra arealbruk får. Dei ulike tiltaka skal vurderast med fordelar og ulemper i forhold til dei overordna måla for miljø og samfunn. Metode for konsekvensutgreiing Konsekvensutgreiinga skal vere tilpassa plannivået og vere relevant i forhold til dei avgjerder ein skal ta. Influensområde for ulike verknadar skal definerast på ein eintydig måte og kartfestast. Alle delutgreiingar skal ha eit konkluderande samandrag som skal inngå i planomtalen. For kvart deltema skal ein gjere greie for datagrunnlaget og metodane som er nytta for å skildre verknadane. Statens vegvesen si handbok V712 Konsekvensanalyser vert nytta så langt som ein finn metoden der eigna. Metoden i Trinn 1: Vurdering av konsekvens for delområder, kan truleg nyttast for nokre tema. Vurderingane kan gjerast enten heilt i tråd med metodikken slik den er vist i handboka, eller i ei forenkla form. Dette tilseier at ein gir område verdi for kvart utgreiingstema. Deretter vurderer ein påverknad i forhold til referansesituasjonen (Nullalternativet). Til slutt vurderer ein konsekvens av tiltaket ved å samanstille verdi og påverknad. Konsekvens er ei vurdering av om tiltak vil medføre betring eller forringing av eit område. (Kjelde: Handbok V712 Konsekvensanalyser, kp , Statens vegvesen, 2018) I utgreiinga vurderer ein også behovet for nærare undersøkingar før gjennomføring av planen eller tiltaket. Ein fastset også om det skal gjerast undersøkingar og tiltak for å overvake og klargjere dei faktiske verknadane av planen eller tiltaket inkl. forslag til korleis dette skal gjennomførast. Trafikk og infrastruktur Kommuneplanen viser ei omlegging av trafikken utanom sentrum. Realismen i dette vert vurdert i ei eiga trafikal vurdering. Denne vil omfatte løysingsforslag, samt kvalitative vurderingar basert på definerte kriterium. Konsekvensar ved valt løysing vert omtalt. Trafikkvurderingane skal gjennomførast i dialog mellom Sula kommune, Statens vegvesen og Møre og Romsdal fylkeskommune. Det må også gjerast nærare vurderingar av trafikale løysingar i sentrumsområda. Linjeføring for gater, utforming av kryss og løysingar for miljøvenleg transport har stor innverknad på framtidig utbyggingspotensial og sentrumsutvikling. Det skal utarbeidast ei parkeringsanalyse. Denne skal gi ei oversikt over dagens situasjon inkl. faktisk bruk av parkeringsplassane. I tillegg vil framtidig behov og løysingar kartleggast og konsekvensar ved valt løysing verte omtalt. Trafikktryggleiken for barn på veg til skule skal skildrast. Barnetrakkundersøkingar kan nyttast for å avdekke utrygge ferdselsårer og punkt. Løysing for prioritering av kollektivtrafikk, gåande og syklande må framgå av planen. Behov for rekkefølgeføresegner må avklarast. Det skal utarbeidast ein formingsrettleiar. Formingsrettleiaren vert utforma som eit rammeverk som gir føringar for kva kvalitet bygningar, gater og uterom skal ha. Det må vurderast kva status formingsrettleiaren skal ha gjennom utarbeiding av reguleringsføresegnene Side 33 av 42

34 Byutvikling Tettstadanalyse, ideutvikling/medverknadsprosessar fram mot vedtatt konsept, samt strategisk utviklingsplan vil danne kunnskapsgrunnlaget for utgreiing av dette temaet. Byrom og sjøfront Utvikling og forsterking av gode byrom og utvikling av sjøfronten er eit vesentleg tema i planen. Dette vert dokumentert i utviklingsstrategien. Temaet blir i utgangspunktet ikkje utgreidd vidare, men endringar/justeringar blir vurdert. Ei kort omtale av utviklingsstrategien skal innarbeidast i planomtalen. Det skal utarbeidast ein formingsrettleiar. Formingsrettleiaren vert utforma som eit rammeverk som gir føringar for kva kvalitet bygningar, gater og uterom skal ha. Det må vurderast kva status formingsrettleiaren skal ha gjennom utarbeiding av reguleringsføresegnene. Grønstruktur og rekreasjon Sentrum skal fungere som eit rekreasjon- og opplevingsområde. Området skal ivareta behov knytt til bustadar, men også behov knytt til at området inngår i eit kommunesenter og har funksjonar knytt til handel, offentlege tenester og turisme. Eksisterande grøntstruktur er kartlagt i tettstadanalysen. Denne omtalar også viktige landskapselement, samanhengar, landskapskvalitetar, landskapsformer, fjern- og nærverknad, sliktlinjer, sol- og skuggetilhøve m.m. Også vegetasjonselement som alléar, treklynger og enkelttre er kartlagt. Det skal gjerast greie for konsekvensane av planforslaget sitt forslag til grønstruktur og samanheng med den overordna grøntstrukturen. Det skal utarbeidast ein formingsrettleiar. Formingsrettleiaren vert utforma som eit rammeverk som gir føringar for kva kvalitet bygningar, gater og uterom skal ha. Det må vurderast kva status formingsrettleiaren skal ha gjennom utarbeiding av reguleringsføresegnene. Planen sine konsekvensar for småbåttrafikk skal vurderast, herunder vurdere kva areal som skal avsettast til gjestehamn. Universell utforming Planen vert utarbeidd på eit overordna nivå, og vil ikkje omfatte detaljplanar for bygg og uteområde. Områdeplanen må stille krav om at omsynet til universell utforming vert ivaretatt ved seinare detaljplanlegging. Kulturarv Kulturarv omfattar spor etter menneska sine verksemder gjennom historia, knytt til kulturminne, kulturmiljø og kulturhistoriske landskap (også by- og tettstadlandskap). Kulturminne og kulturmiljø er definert i Lov om kulturminner. Kulturminne er her definert som alle spor etter menneskeleg verksemd i det fysiske miljøet, med lokalitetar det er knytt historiske hendingar, tru eller tradisjon til. Kulturmiljø er definert som eit område der kulturminne inngår som ein del av ein Side 34 av 42

35 større heilskap eller samanheng. Kulturhistoriske landskap skal i denne samanhengen forståast som større samanhengande område med kulturmiljø, der den kulturhistoriske dimensjonen er framståande. Det er konsekvensane av dei fysiske tiltaka i planen som primært skal greiast ut. Dette gjeld i første hand nye veg- og trafikkløysingar, ny utbygging samt eventuelle endringar av sjølina som planen legg til rette for. Kunnskapsgrunnlaget for temaet er noko avgrensa og omtalen i tettstadanalysen gir ikkje tilstrekkeleg kunnskap om kulturarv. Riksantikvaren sin database Askeladden, regional plan for kulturminne og SEFRAK- skjema for registrerte byggverk vil vere dei viktigaste kjeldene. Informasjonen her kan supplerast gjennom synfaring og studiar av historiske fotografi. Truleg er det to større landskap med fleire kulturmiljø som kan bli påverka av planen: Fiskarbonden sine omgjevnader og fabrikkstaden med sin viktigaste epoke frå slutten av 1800-talet til midten av 1900-talet. Slike landskap er ikkje definert i Askeladden eller regional temaplan. Det skal vurderast i kva grad det finst slike landskap av kulturmiljø rundt Langevåg og om dei eventuelt vert påverka av planen. Viktige kulturmiljø i planområdet er bygningsmiljø knytt til fabrikkanlegget og til primærnæringar. Langevåg industristad er oppført i regional kulturminneplan utan at det er spesifisert kva for bygningar og areal som inngår. Same plan omtalar dessutan Devoldfabrikken som teknisk industrielt kulturmiljø. Bygningsmiljø knytt til primærnæringar er ikkje omtalte hos Riksantikvaren eller i regional plan. Naustgruppa ved Kyrkjesundet og gardsanlegget nord for Jetmundgarden ser ut til å vere aktuelle døme på slike kulturmiljø. Planskildring med KU skal omtale kulturmiljø i planområdet og gjere greie for konsekvensane for desse som følgjer av planen. Figur 6-1 Utsnitt frå Riksantikvaren si database Askeladden der skravert areal viser dei to Devoldvillane som regionalt verneverdige. (Tilsvarande status har òg Langevåg skule og Langevåg kyrkjestad, like utanfor planområdet.) Stor R viser til automatisk freda arkeologisk funnstad ved Molvær. Raude trianglar er SEFRAKregistrerte bygg og anlegg der det gjeld meldeplikt til Fylkeskonservator ved tiltak (oftast aktuelt for anlegg eldre enn 1850). Gule trekantar er SEFRAK-registrerte objekt med uviss status. Kulturminne i planområdet med formelt vern er arkeologisk funnstad ved Molvær og Devoldvillaene. Eit lausfunn av ein pilspiss og flintavslag (ID : Molvær) er no fjerna, men lokaliteten er automatisk freda fordi området har stort potensial for fleire arkeologiske funn. Både Riksantikvaren og regional vernemyndigheit gjev Devoldvillaene regional verdi som kulturminne. Andre enkeltobjekt i Side 35 av 42