[tema: helse] Får bedre ben å gå på. side

Transkript

1 [tema: helse] Får bedre ben å gå på side 29

2 Alle grisungene hos purka Flere fravente Større fravenningsvekt Spør etter Yoghurtbrosjyren Purka kan ikke tilfredsstille ungenes vekstpotensial Grisungene har behov for tilleggsfôr Ei purke med 14 gode spener er ikke i stand til å tilfredsstille ungenes vekstpotensial. Alle ungene med purka: Purkemelk + Yoghurt + smågrisfôr Praktiske prøver hos norske svineprodusenter har gitt 0,5-1 grisunge mer pr. kull og omkring 0,5 kg. større fravenningsvekt. Fordelene med Nuklospray Yoghurt Høyere tørrstoffopptak fra dag 1 Flere avvente grisunger pr. kull Større fravenningsvekt Lettere overgang fra melk til tørt fôr Løsningen: Nuklospray Yoghurt + 0,5-1 grisunge pr. kull Fravenningsvekt + 0,5 kg. Nuklospray Yoghurt Lite arbeid - Stort utbytte Så enkelt: Blanding - fôring - tilvekst Sølvmedalje Sølvmedalje Nuklospray Yoghurt EuroTier 2010 Basert på melkeråstoff levert av Nærmeste forhandler på 2 svin 9/2010

3 Halvside_Egeberg_Svin_mai:Layout :29 Side 1 Vi har markedets mest brukervennlige bingeløsninger Noen av fordelene: * enkel betjening * rengjøringsvennlig * heve- og senkbare porter * rustfrie fotplater og stolper * tette tilslutninger mot gulv * gode arbeidsforhold Gå inn på fk-landbruk.no/svin for å lese mer om dette. I-mek Kompetanse Løsninger Produkter Montering Service Optimalisering fk-landbruk.no/svin Danbox Klimacontainere Forøger din kapacitet lynhurtigt, til laveste pris Kan leases Telefon Mobil Kærsangervej Langå boxman@mail.dk Du treffer oss på «Herning agromek». Vi har stand: L 9306 For mer informasjon; ring vår norske konsulent: Casper Pfaff (Tønsberg) Telefon / Mail: ellcas@frisurf.no svin 9/2010 3

4 i n n h o l d N R. 9 / Å R G A N G Avl og semin Ny ungrisplattform en liten avlsrevolusjon 34 Robuste griser ved hjelp av datatomografi 29 Data Driftsledelse Dyrevelferd Europa Automatisk tildeling av nummerserier til merka smågris [ingris web-tips] 40 Liker faste rutiner og fast rådgiver 11 Dyrevelferd viktigere enn noen gang 28 Her er det svært god fortjeneste (Ukraina) 36 Helse Kjøttindustri Leder Næringspolitikk Nå er vi alle løftet [tema helse] 16 Bondens management er gull verdt! [tema helse] 17 Helsetjenesten for svin [tema helse] 17 Fire viktige tiltak omkring grising [tema helse] 18 Nye besetninger bør PCV2-vaksineres 19 Purkas råmelksproduksjon og spedgrisens overlevelse kan forbedres på en uke! 20 Råmelk er viktig for grisenes overlevelse på kort og lang sikt 20 Svinebakterie under kontroll 22 Vil tillate bønder å bedøve selv 22 Gråsone om medisinregler vil ha dialog med Mattilsynet 24 Riktig vask og opptørking utnytter tilvekstpotensialet 24 Få opp interessen for SPF 25 Norsvingris lindrer smerte 26 Vi sparer 7 18 millioner på mykoplasmafrihet 27 Torvstrø ga mindre leddbetennelse 27 Kjøtt merkes «best før» 7 Furuseth satser på purkering 32 Behov for å bli tydeligere [leder] 5 Ny ferskvaresatsing [leder] 5 Betre økonomi for fjellgrisen 8 Helhetsbildet ved å være bonde [direktøren direkte] 10 USA Dobling i USA [styremedlemmets sak] 6 Utdanning og Kompetanse Fem nye cand. pigs 6 Økonomi Samme kraftfôrpriser som i fjor 30 Forside: Eksteriørbedømming av bakfot hos gris. I prosjektet «Robust gris» brukes datatomografi (CT) for å måle benkvalitet. Svineavlen har i sine første 40 år hovedsaklig jobbet med produksjonsegenskaper. Men de siste åra er helse- og fruktbarhetsegenskaper tatt inn i avlsarbeidet. [Foto: Tore Mælumsæter] Fagblad for svineproduksjon Bladet utgis av Norsvin. Bladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter Redaktørplakaten. Adresse: Norsvinsenteret, Postboks 504, 2304 Hamar Telefon: e-post: svin@norsvin.no Ansvarlig redaktør: Tore Mælumsæter Telefon: e-post: tore.m@norsvin.no Journalist: Frilanser Erling Mysen Telefon: e-post: er-mys@online.no Abonnement: Mai Liss Grimsrud e-post: mai-liss.grimsrud@norsvin.no Annonsesalg: Arne Henrik Sandnes Postboks 10, 2301 Hamar Telefon: e-post: arne-henrik@oae-as.no Layout og produksjon: idé trykk as, postboks 263, 2302 Hamar Antall nr. per år: 10 Pris: kr 590, for medlemmer kr 690, for ikke-medlemmer kr 345, for studenter/elever Postgirokonto: Bankgirokonto: Husk å melde adresseforandring! Oppgi kundenr. ved henvendelse til oss. Abonnement er bindende til skriftlig oppsigelse foreligger. Ikke-kommersiell gjenbruk av redaksjonell tekst er tillatt når Svin oppgis som kilde. Privattelefoner til Norsvinansatte: Administrerende direktør Rolf Ole Tomter / Organisasjonssjef Asbjørn Schjerve / Informasjonssjef Wenche Helseth / Overveterinær Peer Ola Hofmo / Ansv. redaktør Tore Mælumsæter / In-Griskonsulent Solveig Kongsrud / In-Griskonsulent Dyre Johan Haug / Fag- og seminsjef Målfrid Narum / Vakttelefon distribusjon: Betjent: man fre (1530) lør søn

5 l e d e r Behov for å bli tydeligere Helse og dyrevelferd henger nøye sammen. På disse områdene er faktisk Norge et foregangsland. Hvor mange land kan si seg fri fra smittsom grisehoste? Og hvor mange land har gjennomført veterinærfaglig kastrering av hanngriser under bedøvelse? Vi har mye å være stolte av. Men går vi tettere inn på enkeltområder finner vi naturligvis hele tida forbedringspotensiale, for eksempel når det gjelder spedgrisdødelighet. I denne utgaven av Svin fortsetter vi å rette søkelyset mot helse- og dyrevelferdsmessige utfordringer. Det kan skape en avmaktsfølelse, en følelse av at vi aldri blir gode nok. Men da må vi minne oss sjøl om at vi ikke trenger å reise langt for å se medisinbruk og produksjonsforhold som er ganske annerledes enn her. Vi skal videreutvikle det flotte byggverket som er reist. For eksempel ser vi at det er gråsoner i tolkningen av regelverket rundt medisinhåndtering i svineproduksjonen. Det kan åpne for variabel praksis og forståelse av hva som gjelder og går. Videreutvikling av byggverket kan for eksempel være å jobbe for å tydeliggjøre reglene for bruk av medisiner. Det er en sak for myndighetene i samspill med næringa. Vi håper da at en evner å løfte blikket litt opp og fram, og studerer praksis og regelverk i våre nærmeste naboland. Der har produksjonen vært igjennom en rivende strukturutvikling, konkurranseutsatt som næringa er. Her hjemme har vi i større grad vært skjermet for denne konkurransen, men også vi har hatt en betydelig effektivisering, strukturutvikling og profesjonalisering av produksjonen, mye sterkere enn mange er klar over. Slike ting må en ta hensyn til når regler og forskrifter skal tydeliggjøres. Vi skal være gode i denne verden, gjerne best. Men vi må passe oss for å utvikle for eksempel medisinregler som gjør oss for gode for denne verden. De må være praktisk og økonomisk bærekraftige. «Det er gråsoner i tolkningen av reglene for medisinhåndtering. Det åpner for variabel praksis» Ny ferskvaresatsing Det skjer ting i skjæringspunktet mellom kjøttindustri og dagligvarekjeder. Norgesgruppen og Nortura skal i samarbeid etablere en ny ferskvaresentral på Norturas anlegg på Hærland i Østfold. Ferskvaresentralen ventes å være klar i 2012, og får en beregnet årsomsetning på 1,2 milliarder kroner. Det antydes 75 nye arbeidsplasser. Dette er spennende satsing. Norgesgruppens EMV-merke First Price fortsetter antakelig som før. Samarbeidet skal i starten omfatte fersk kjøtt som deiger, koteletter og biffer, altså kjøtt som i dag merkes Meny, Spar, Ultra osv. i ferskvaredisken. Hvordan Norgesgruppen vil markedsføre sine nye ferskvareprodukter er ikke klart, men det er åpenbart at dagligvarekjeden vil utvikle ferskvaresatsingen i samarbeid med Nortura framover. Norgesgruppen er i særklasse først ute med dette i Norge. Målet er at nye ferskvareprodukter skal se dagens lys. I andre land har en sett tilsvarende etableringer, og konsernsjefen i Norgesgruppen har store forventninger til samarbeidet. Det samme har selvsagt Nortura. Vi snakker tross alt om kjøttsamvirkets største kunde. svin 9/2010 5

6 d i v e r s e Fem nye cand. pigs STOLTE: I oktober ble det uteksaminert fem nye cand. pig'ere fra Norsvinskolen. Foran fra venstre Solfrid Revfem, Sandefjord, Vestfold, og Stian Austad, Nes, Hedmark. Andre rekke fra venstre Anders Østlund, Hernes, Hedmark, Olav Opland, Bosberg, Sør- Trøndelag og Asbjørn Feiring, Nes, Hedmark. Bak Norsvinskolerektor Ivar Aanekre. [Foto: TM] styremedlemmets sak Dobling i USA Vidar Julien styremedlem norsvin Norsvin kommer til å doble salgsinntektene i USA fra 2009 til 2010, fra snaut tre millioner dollar til seks millioner dollar. I løpet av de neste par årene ser det ut til at kontantstrømmen vil bli positiv. At dette har tatt år, er ikke så overraskende. Det hører til sjeldenheten av ny virksomhet går med overskudd fra dag en. Sett litt fra siden ser USA-satsingen ut til å ha vært drevet fram av mange forhold, som blant annet teft for nye forretningsmuligheter, noen tilfeldigheter, en optimisme så stor at skeptikerne lettvint sier overoptimistisk, og ikke minst en erkjennelse av at omfanget på norsk svineproduksjon alene ikke ville være stor nok til å drive forskning og utvikling i et omfang som ville gjøre det mulig å oppnå avlsmessige resultater av et slikt omfang at det har ei framtid på egne bein. Derfor måtte driftsgrunnlaget utvides. Norge alene ville være for lite i framtida, men heller ikke det nordiske hjemmemarkedet ville vært stort nok. Derfor måtte det satses i andre markeder. Å komme dit Norsvin USA er i dag, har tatt ti år, og vi er smertelig klar over at Norsvins posisjon i USA ikke har kommet gratis. Gründervirksomheter har en tendens til å leve fra hånd til munn den første tiden. Som oftest må det fylles på med penger fra andre inntektskilder. Når gründeren omsider lykkes, er det ofte fortsatt behov for pengepåfyll. Om gründeren da har bevist tilstrekkelig, er det ikke uvanlig å gjennomføre emisjon og slippe utenforstående eiere inn. Slik skaffes det penger i ettertid til arbeidet som måtte gjøres. En annen variant er å hente inn penger først, og så sette i gang. Men det er heller ikke enkelt. Dersom Norsvin for ti år siden hadde sagt at nå skal vi satse i USA, det vil kreve mellom 60 og 100 millioner kroner i investering og vi regner med å begynne å tjene penger Mon tro om Norsvin ville kommet i gang i USA da? Neppe. I dag kan vi prise oss lykkelige fordi noen vågde å begynne å pirke i det amerikanske markedet. Mulighetene bøy seg fordi det i tiår etter tiår hadde vært drevet et bevisst avlsarbeid som kunne måle seg med det beste i verden. Det ble satset på alvsegenskaper andre ikke prioriterte. På den måten ble Norsvingrisen unik. Et slikt utgangspunkt er enestående. Derfor har allerede(!) ti prosent av amerikanske griser nå Norsvin-gener. I løpet av de neste to-tre årene skal det bli dobbelt så mange. 6 svin 9/2010

7 k j ø t t i n d u s t r i Kjøtt merkes «best før» Mange forbrukere har vanskeligheter med å skille mellom «siste forbruksdag» og «best før». Beregninger tyder på at vi i Norge kaster mat for mer enn 100 millioner kroner og dermed blir store mengder spiselig kjøtt kastet. Med dagens produksjonshygiene, pakketeknologi og emballasje er det slik at en del kjøttprodukter kan få endret merking fordi det ikke lenger er noen spesiell stor risiko for at disse produktene er lett bedervelig. Det er produsenten, for eksempel Nortura, som har ansvaret for at maten er trygg og god. Konsernet foreslo derfor i mai å få ny tolkning av hvilke kjøttprodukter som lett bedervelige og ikke. Nå har Mattilsynet gitt sin tilslutning til tolkningen. Hvis datomerkingen kan endres for kjøttprodukter der holdbarheten ikke er kritisk, er dette positivt for forbrukerne, for samfunnet og for klimaet, sier kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist i Nortura. Med Gilde og Prior som de desidert sterkeste merkevarene innen kjøtt og egg i Norge, pålegger det kjøttkonsernet et spesielt ansvar å gå foran. Men det krever også at forbrukeren bruker sansene sine mer. Kjøtt som lukter eller smaker harskt eller surt gir ingen god spiseopplevelse. Datomerkingen vil bli innført etter hvert som vi fornyer emballasjen i månedene framover. De første produktene der ny datomerking vil være aktuelt er: biffer og fileter av storfe, bacon, spekepølser, ferdigkokte steker samt falukorv. RECK GJØDSELBLANDER Arbeider gjennom spalteplank/rister Naturgjødselblander for flyterenner 6638 Osmarka Tlf: Fax: Teknologi for fremtidens landbruk Tirs. 30. nov. fre. 3. des. i Herning Fullt program på Agromek Fra og med i år samles hele landbruksbransjen igjen på Agromek. Kom og møt Europas ledende produsenter og leverandører av landbruksteknologi for jord- og husdyrbruk og hele den grønne sektor. Fra nå av annethvert år i like år Når: Tirsdag den 30/11 : kl 9-17 Onsdag den 1/12 : kl 9-21 NB! Torsdag den 2/12 : kl 9-17 Fredag den 3/12 : kl svin 9/2010 7

8 n æ r i n g s p o l i t i k k Budskapet til statsssekretær på svinebesøk: Betre økonomi for fjellgrisen Oppfordringa frå Aura gris i Skjåk, som statssekretær Ola T. Heggem nyleg besøkte, var å betre økonomien for gris i fjellområda. Ellers kan det bli ein svinesti utan gris i framtida. Aud Hove frilanser, Skjåk VÅKEN: Hva skjer'a? [Aud Hove] oktober var statssekretæren i landbruks og matdepartementet på besøk i Skjåk i samband med «Hausttakk». Han var mellom anna på besøk hjå purkeringen Aura gris, og fekk høyre om utfordringar griseproduksjon i fjellområda har. Ringen er sentral Skjåk har vore kalla ei grisebygd, og er godt kjend for den gode griseavlen sin. Svineprodusentane i Skjåk danna det fyrste svineavlslaget nokre år før Norsk Svinavlslag vart danna. Heile ein av tre avlsbesetningar låg i Skjåk den gongen. No er det att berre fire besetningar, og dei leverer purker til Aura gris. Aura gris vart starta opp i 2000 nettopp med sikte på å redde grisen i distriktet. I starten hadde dei satelittar i Skjåk og nokre i Lom, Vågå og Lesja. No har dei interessentar så langt frå som Brandbu. Det blir lang transport, men smågrisen tåler det. Utfordringar som vestpå Dei har kring 900 purker, og det blir produsert mellom og smågrisar i året. Fordelen med systemet med nav og satelittar, er at dei får konsentrert grising. Det gjer at dei kan jamne ut kulla. Dei beste av satelittane har eit snitt på mellom 12 og 13 smågrisar per kull. Det er eit veldig godt resultat. Likevel ser ein ei negativ utvikling. Der det er generasjonsskifte blir det slutt på gris. Ivar Kummen, som har drive med avlsarbeid og som er ein av ildsjelane bak Aura gris, seier at er ein interessert i å leggje ned arbeid under grisinga er det butikk. Men samanliknar ein seg med til dømes vestlandet, har grisproduksjon i fjellområda like store utfordringar. Kapital trengst Dei unge treng kapital til å renovere eller byggje, seier Kummen. Sjølv om det er bønder langt unna som er interesserte i å bli satelittar, vil vi gjerne behalde det gode grisemiljøet vi har her i nord-gudbrandsdalen. Statssekretæren lytta interessert og informerte litt frå diskusjonar i departementet kring landbruket i Norge. Ein må stille seg spørsmålet om kva er eit landbruk i heile landet? Distriktsgrisen er med og held slakteria med jamn tilgang til slakt. Næringa er avhengig av fagmiljø og nettverk for å klare seg. Klynger er viktige Ståle Bøje, også ein primusmotor i Aura gris, fortalde at Harald Skjervold var med i 1953 da svinavlslaget vart danna. Det arbeidet som vart lagt ned her, har hatt stor betydning for all smågrisproduksjon fram til no, slår Bøje fast. Alle griseprodusentar er vande med svingingar og konjunkturar, men det er ei smertegrense for kor langt ned det kan gå. Dei peika på utfordingar som telledato, kraftfôrprisar, tillegg, sonegrenser, smågrispris med meir. Men alt i alt ligg pengane i dei siste smågrisane i kullet. Kummen blir ivrig. Har du eit snitt på 9,5 smågrisar per kull og ein noteringspris på kr 610,- får du ei arbeidsbetaling på kring kr ,-. Men har du eit snitt på 11 smågrisar til same noteringspris, får du ei arbeidsbetaling på kring kr ,-, seier han. Heggem rundar av med å peike på verdien av nettverk og klynger i grisproduksjonen. Raknar dette, raknar grisen. Da blir det ein svinesti frå Skjåk til sentrale strøk. 8 svin 9/2010

9 n æ r i n g s p o l i t i k k KLAR: Statssekretær Ole T. Heggem og ordførar Rolv Kristen Øygard (bak), er klare til å besøkje purkane i Skjåk. [Aud Hove] STOLTE: Ivar Kummen og Amund Bakken er stolte av purkebesetninga. [Aud Hove] FAGPRAT: Fagprat rundt kaffebordet. Frå venstre Ivar Brandsarbakken, Ivar Kummen, Amund Bakken og Ståle Bøje. [Aud Hove] HAUSTVÆR: Oversiktsbilde over navet i Aura gris i grått haustvær. [Aud Hove] svin 9/2010 9

10 n æ r i n g s p o l i t i k k direk tøren direkte Rolf Ole Tomter adm. direktør norsvin Helhetsbildet ved å være bonde... Vi er ikke alene om dette dilemmaet jeg nå skal omtale. Mange andre yrkesgrupper enn i landbruket har det samme dilemmaet. Dilemmaet er; hvordan kommunisere til opinion og beslutningstakere at man trenger et inntektsløft, samtidig som man trenger å skape arbeidsglede, optimisme og framtidstro for nåværende yrkesutøvere og ikke minst for etterveksten i næringa? Dette er ikke enkelt! Og i landbruket er det om mulig enda verre enn for sykepleiere, lærere og politi å få dette til. For en bonde vil alltid være i en så ulik situasjon i forhold til en annen bonde. Man vil være i så ulike faser i sine liv, så ulike faser i forhold til investeringsbehov, driftsform, nystarting, overtakelse av et oppegående velsmurt driftsapparat, osv osv. I dette mangfoldige bildet skal det kommuniseres enten at nå er det krise, nå er det dårlig, nå er det ille eller nå går det godt (ups, det siste der skal man jo aldri si)! Uansett vil det alltid være mange innen landbruket som ikke kjenner seg igjen i hva som enn sies. Når man vurderer det å være bonde i norsk landbruk, må man huske på helhetsbildet i det å være bonde. I bunnen må det kreves at det ligge en økonomi som gir mulighet til å forsørge en familie, alene eller sammen med ektefellen. Denne økonomien bør kun kunne skapes med klare krav til kvalitet og effektivitet i det bonden gjør på gården. Dette betyr at de dyktigste produsentene skal kunne tjene gode penger, mens de aller dårligste dessverre ikke kan få anledning til å henge med videre. I tillegg må det være sånn at man i sum kan leve et liv som ligner på andre menneskers liv. Det vil si at man skal kunne ta fri og ha ferier og kunne reise bort å koble av som andre folk. Dette er en forutseting for å få bønder til å bli i næringa, og ikke minst for å rekruttere nye unge bønder inn i næringa. Her tror jeg det er viktig at dagens bønder går foran og viser den oppvoksende slekt at det er slettes ikke er umulig å ta seg helgefri og dra på ferie tid om annen. For hvilken ungdom drømmer vel om å hoppe inn i et yrke hvor det er blodslit året rundt? Så tilbake til det med helheten ved det å være bonde i forhold til å være i en vanlig fast åtte til fire-jobb. Til tider kan det være beinhardt å drive som bonde. Det kan gå døgnet rundt sammenhengende i både en og tre uker. Men etter slike tider kommer det alltid roligere tider. Da er det lett å verdsette disse dagene! Og husk også å verdsette at man har knapt nok reiseveg til jobben, at man langt mer enn mange andre styre sin egen arbeidstid, man har ingen grinete avdelingssjef hengende over seg, og ikke minst at man skaper livsviktige og samfunnsgavnlige produkter som attpåtil er skapt på EGEN gård! Man eier sin egen arbeidsplass! Baksiden av medaljen kan selvfølgelig være at det kan føles som en ganske ensom arbeidsplass. Hvor er mine yrkesbrødre? Ja, av og til kan det gå så langt som at man til og med savner den sure avdelingssjefen man hadde der man jobbet før man tok over hjemgården. Det er da det er viktig å ta seg ut å møte likesinnede, skape liv og røre, diskutere fag, eller rett og slett bare møtes for å være sosial! Symbolet på dette nødvendige og positive «liv og røreinitiativet» kan ikke være annet enn fire flotte kvinnelige svineprodusenter i Vestfold som sto fram i Nationen her om da'n på et bilde man gjerne ikke forbinder med bonde og landbruk i det hele tatt! De utrålte glede, yrkesstolthet og entusiasme! Og dette bildet sto så inn i hampen i grell kontrast til forsiden av Nationen en par dager seinere, med bilde av fire av landbrukets fremste tillitsvalgte fra Nortura, Tine, Felleskjøpet og Bondelaget. De var selvfølgelig menn og så var de selvfølgelig alvorlige og dystre og så var de selvfølgelig uenige om hvordan man skal stake ut kursen for landbruket, vel og merke. Når dette leses, har Norsvin nettopp nå, sammen med en samlet slakteri- og fôrbransje, arrangert en hei dundrende «Grisen og je»-konferanse på Hamar. Den røde tråden var nettopp helheten. Mennesket og grisen i vakkert samspill. Begge må være lykkelige for at man skal lykkes som bonde! Jeg har selvfølgelig ikke med denne artikkelen løst landbrukets kommunikasjonsdilemma, men ønsker å påpeke at man alltid må tenke helhet i situasjonen og følgene av å være ensidig dyster og negativ! Så for all del, det må være lov å fortelle at man har et godt liv som bonde! 10 svin 9/2010

11 d r i f t s l e d e l s e Driver formeringsbesetning på Jæren Liker faste rutiner og fast rådgiver Jeg synes det er en fordel å ha samme rådgiveren over en lengre periode. Han vet hva som har skjedd her før, og vi har ikke greid å tappe ham tom ennå, sier Bjørn Borgen. Tore Mælumsæter Orre, Jæren Det er «D-dag» for Karen og Bjørn Borgen på Orre i Klepp kommune. Det er tirsdag, og klokka kommer deres faste rådgiver gjennom mange år, Erik Jensen, for å diskutere siste produksjonsresultater og nybygg. Han kommer fra Danmark på sin høstlige rogalandsrunde hvor et tjuetalls svineprodusenter står på besøkslista. Forberedt Det er vel ikke sånn at vi skjelver i buksene når Jens kommer, men det lønner seg å være godt forberedt. Alle papirer må være på plass, og vi tenker gjennom spesielle ting vi ønsker å diskutere. Denne gangen er vi spesielt opptatt av å diskutere detaljer i forbindelse med at vi planlegger å bygge ny føde- og bedekningsavdeling, sier Karen og Bjørn. De driver formeringsbesetning på cirka 160 purker, og produserer om lag 3000 griser i året. Cirka 700 av disse selges som livdyr. Cirka 300 er drektige purker, 300 er småpurker og vel 100 ungpurker. I tillegg 400 slaktegris, 1700 smågris og om lag 200 til egenrekrutering. Strammet opp For noen år siden la de om til 5,5 ukers puljedrift, en omlegging de er svært fornøyd med. Nå blir det en svært intensiv fjorten dagers periode med grising og inseminering, og så blir det en roligere periode. Skjønt, arbeidsløse er de langt i fra. Grisungene skal blant annet veies, en oppgave de er nøye med. Ved avvik i produksjonsresultatene er det helt avgjørende å ha kontroll over hvordan vektutviklingen faktisk har vært. Vi strammet opp produksjonen for fire-fem år siden, og er nøye med å ta godt vare på grisungene de to-tre første dagene. Vi sitter ikke oppe om nettene under grising, men tar en tur den uka grisinga foregår. Hvis de får en god start går det som regel godt resten av griselivet, sier Karen og Bjørn. Forts. neste side DOMMENS TIME: Besetningens rådgiver Erik Jensen går gjennom de siste produksjonsresultatene med Bjørn og Karen Borgen. LANGT ÅR: Årsplanleggeren tar for seg en periode som er lenger enn et år. Det er praktisk for folk som driver puljedrift å kunne overlappe i planlegginga. svin 9/

12 d r i f t s l e d e l s e TROR PÅ HØY: Her får grisene høy to ganger for dagen. Det har jeg veldig stor tro på, sier Bjørn Borgen. RYDDIG: Smittesluse med inngangsdør for gjester til høyre. Termoskap, håndvask og loggbok over trafikk inn og ut ligger lett tilgjengelig fra begge sider. Rutiner må utføres For tretten år siden drev de også med jordbær, men det har de sluttet helt med. Jeg pleier å se på produksjonsrapportene om en produsent har vært på sauesanking eller jakt. Når fokuset flyttes vekk fra grisehuset så faller også resultatene. Sammenhengen er ofte tydelig å se. I denne produksjonen er det viktig å gjøre de riktige tingene hele tiden, hver gang, ikke bare når det passer oss, sier Erik Jensen. Pluss og minus Så kikker de på siste produksjonsrapport. Det er ikke lett å spole hukommelsen et halvt års tid tilbake, men det skjedde et markert dropp i antall levendefødte fra vel 13 til 11,8. Det blir fort mange færre griser av det. Men hva skyldtes det? Det var en kald periode i februar, hadde sæden frosset? Skjedde det noe under transporten? De tror ikke helt på det heller. For budbilsjåføren som kjører fra depotet i Stavanger er en flink og samvittighetsfull person som raskt putter varene i termoskapet. På den andre siden; mindre kull gir høyere avvenningsvekter. Rapporten viser at de har vært gram tyngre. Og nå er antall levendefødte tilbake der det skal være. Men det er ikke bestandig lett å finne svaret på alt som skjer. En ting er hva produksjonsrapporten viser. Men det trenger ikke nødvendigvis stemme med det som regnskapet HOLDER LENGE: Gjennom dette rustfrie stålgitteret i en av livdyravdelingene skapes det kontakt. Gitteret er støpt inn i tette, høye vegger, og sitter ved vannippelen og rista. VIKTIG: Det er viktig å kunne ha øyekontakt med purkene, synes Bjørn. 12 svin 9/2010

13 d r i f t s l e d e l s e LYST: Lys og fin slaktegrisavdeling. BYGGER NYTT: Mange detaljer å ta stilling til når det skal bygges ny føde- og bedekningsavdeling på cirka 700 kvadratmeter. På den måten blir forholda enda bedre for mennesker og dyr. viser. Og det er tallene i regnskapet vi lever av, sier Bjørn Borgen. Mest landsvin De fleste av purkene er ren landsvin prosent av purkene bedekkes med ren yorkshire, og over de siste åra har de hatt en ganske stabil produksjon av vel 24 avvente grisunger per årspurke. Siden dette er en formeringsbesetning er det krav om ganske høyt antall førstekull i besetningen, cirka 60 prosent, og dette bidrar til på trekke resultatet noe ned, siden andre og tredje kullet ofte er de beste. Plutselig fall i tilvekst Erik Jensen myser videre nedover i produksjonsrapporten; Det har vært et fall i smågristilveksten fra 475 gram per dag GOD TILGANG: I tillegg til ganger langs ytterveggene er det tilgang til alle bingene i front gjennom denne midtgangen. Smågrishjørnene ligger nærmest midtgangen. Fødeavdelingen er i det gamle kufjøset, så takhøyden er litt lav. LITE STØV: Lite fôrstøv og knuste pellets i denne skåla i smågrisavdelingen. helt ned i 318gram. Men vi ser nå at tilveksten er tilbake på 470 gram. Har dere skiftet fôr? Ja, vi fikk et veldig fall i tilveksten i fjor høst, og resultatene gikk nedover i fire-fem puljer. Så skiftet vi fôrleverandør av smågrisfôr, og da kom resultatene på plass igjen, sier Borgen. Forts. neste side svin 9/

14 d r i f t s l e d e l s e Det er viktig med god tilvekst på smågrisen, og når det går godt en periode har fôrfirmaeneen tendens til å optimere råvarebruken på en annen måte for å tjene mer penger. Du kan fortsatt få fine deklarasjonstall på papiret, men du kan ikke lure grisen, sier Jensen. Ja, vi fikk fôret analysert, og det hadde rett mengde protein osv. Men noe var galt likevel. Det hjelper ikke med riktige analyser så lenge grisene ikke eter, sier Borgen. Viktig å ha oversikt over vekt Dette skjer heldigvis ikke ofte. Men hadde de ikke ført nøye oversikt over vektutviklingen hos smågrisene, så hadde det vært vanskelig å dokumentere svak tilvekst. Ved hver avvenning veier derfor Karen smågrisene, og tallene viser hvordan utviklingen er. Det er få som gjør det, men de registrerer kanskje at grisene går for lenge. Dette er problemer som senere vil forplante seg videre i hele produksjonskjeden, og føre til klager fra slaktegrisprodusentene. På fôrområdet føler jeg at vi som svineprodusenter har fått en annen tyngde gjennom Forum Gris. Nå kan vi påvirke utviklingen, og vi har fått lagd spesialblandinger. Vi har blitt en kraft i BELEGG: Gjødselrester i hjørnet som herder mot støpejernsrista slik at det danner seg et belegg som gir trange sprosser. Belegget blir så hardt at det må hamres ned for å løsne. utviklingen. Tidligere var vi mer ubetydelige enkeltprodusenter med lite å stille opp. Nå veier vi systematisk og følger utviklingen tett. Vi må også sjøl ha kontroll over hva som skjer i produksjonen vår SLITT NED: Her ved fôrnedslippet i den rengjorte smågrisavdelingen sees det tydelig at betongen har store stener som kommer fram. Gulvet og avdelingen ble lagd i når vi stiller krav. Da stiller vi sterkere. Det er viktig å puste firmaene i nakken, mener både Borgen og Jensen. KRITISK: Erik Jensen er fornøyd med kraftfôrkvaliteten i denne vogna. Men det er nødvendig å puste fôrfirmaene i nakken hele tiden, mener Jensen. IKKE IDEELT: Et par familiebinger i gjeldpurksavdelingen gjør nytta si, selv om det ikke er ideelt. FØRSTEKULL: Sju aktive spener på den ene sida og sju på den andre. Denne førstekullspurka griset 9. oktober, og fikk 14 levendefødte unger. 14 svin 9/2010

15 h e l s e tema:helse svin 9/

16 h e l s e [tema4helse] Forebyggende helsearbeid har vært viktig fra starten av Nå er vi alle løftet Vi føler oss som en stor familie. Vi greier oss med færre rådgiverbesøk nå enn før, men det skyldes nok at produsentene har fått en løft i de 16 åra vi har holdt på, sier Wenche Erga. Tore Mælumsæter Redaktør Norsvin Hun er leder for de om lag 100 svineprodusentene i Rogaland som er medlemmer i Forum Gris. Målet for organisasjonen er rett og slett å arbeide til beste for alle som driver med gris, å løfte nivået. Gjennom direkte rådgivning, møter og annen kontakt skal den beste kunnskapen som er tilgjengelig tas i bruk for å bedre besetningenes helsetilstand og produksjonsresultater. Organisasjonen knyttet derfor tidlig til seg veterinærfaglig og svinefaglig rådgiverkompetanse for å gi medlemmene direkte oppfølging. Forum Gris jobber uavhengig av slakterier og leverandører, men har likevel et tett og godt samarbeid med dem. Har det hjulpet gjennom disse 16 årene da? Har dere blitt bedre? Ja, det tror jeg ikke det er noen tvil om. Både som enkeltprodusenter og som næring har vi tatt mange skritt i riktig retning. I starten hadde medlemmene to-tre rådgivningsbesøk i året, men nå holder det med ett for de fleste. Det startet med et ønske om å få friskere griser. Bedre helsetilstand og bedre produksjonsresultater er viktige mål for oss. Organisasjonen har som kjent skutt knopper både i Innlandet, Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag. I samarbeid med Reime har vi utvikla vår egen fødebinge. Vi har jobbet mye for å holde kraftfôrfirmaene i ørene når det gjelder kraftfôrkvalitet, og det har blitt færre kvalitetsavvik enn før. Vi samarbeider tett med fôrleverandørene Fiskå og Felleskjøpet. De vet ikke når vi tar prøver av varene de leverer. Det har blitt færre kvalitetsavvik enn før. Forum Gris har i samarbeid med fôrfirmaene utviklet et eget purkefôr og slaktegrisfôr. Vi låser blandingene, og liker ikke at fôrfirmaene sjonglerer med råvarer. Vi vil ha et ord med i laget. Det hjelper ikke at de kjemiske analysene over innholdet ser bra ut på papiret hvis grisene ikke vil ete fôret. I disse dager holder vi på med å teste et nytt smågrisfôr. Salg av fødebinger gir oss litt provisjon, og vi får litt sponsorinntekter fra slakterier, leverandører og samarbeidspartnere, sier Erga. Men det er ikke bare grisen som skal ha det godt. Det skal medlemmene i Forum Gris også. Fagturer og julebord er eksempler på tiltak for å ta vare på de sosiale behovene. SKJEDD MYE: Det har skjedd mye positivt i de 16 åra vi har holdt på, synes leder av Forum Gris i Rogaland, Wenche Erga. [Foto: TM] 16 svin 9/2010

17 h e l s e Smågrisproduksjon: Bondens management er gull verdt! Det er ingen grunn til at vi skal fortsette å ligge på omkring 15 prosent spedgristap i Norge. Hvis bonden ønsker lavere tap enn dette, må det settes inn fire konkrete tiltak omkring grising. Inger Lise Andersen førsteamanuensis i etologi Universitetet for miljø og biovitenskap Etter mange års intensivt forskningsarbeid for å øke spedgrisoverlevelsen både nasjonalt og internasjonalt, kan man slå fast at dette minst er en tre-, om ikke en firedimensjonal utfordring. Det finnes i dag en lang rekke individuelle fødebinger og gruppesystemer, hvorav flere er et godt utgangspunkt for gode produksjonsresultater. De tre andre tunge faktorene er purkas morsatferd, bondens håndtering av dyr, og sist men ikke minst bondens rutiner omkring grising. Selv om arbeidet for å forbedre purkematerialet og fødebingen er viktig, går den raskeste veien til et lavere spedgristap utvilsomt gjennom riktig og systematisk management. I denne artikkelen skal jeg peke på det jeg oppfatter som nøkkelfaktorer i så måte. Håndtering av purker fra ung alder Griser har en svært god hukommelse og glemmer aldri hvem som har gitt dem positive erfaringer og hvem som utgjør en trussel for deres velferd. Purker som er fryktsomme allerede fra åtte ukers alder ligger i hjel flere grisunger i første laktasjon enn purker som er tillitsfulle overfor mennesker. Dette gjør at man bør være kritisk til hvem man kjøper ungpurker av. Likevel er det betryggende for en produsent å vite at hvis man uheldigvis kjøper ungpurker fra en leverandør med sterkt fryktsomme dyr, kan man lett endre atferden ved å gi små drypp av positiv stimulering i form av vennlige klapp, en godbit og en ellers vennlig og forutsigbar håndtering (Andersen m.fl. 2006). Forskningsresultater viser at man kan oppnå 5 6 prosent reduksjon i spedgristapet ved at man har en gjennomgående positiv håndtering av dyr sammenlignet med et stell preget av slag, spark og uforutsigbare hendelser. Egne resultater Tillitsfulle purker er et viktig utgangspunkt i tillegg til moregenskaper. Her får fikserte purker i Australia prøve nye fødebinger fra Norge for første gang. viser at positivt håndterte purker med lavt fryktnivå også har en kortere grisingstid og dermed færre dødfødte. Forutsigbar væremåte Dessuten er det mye lettere å gå inn i fødebingen dersom purkene har positive forventninger til den som er ansvarlig for dyrestellet. Dette betyr ikke nødvendigvis at man skal snakke og klappe og gjøre så mye ekstra, men at man skal være bevisst på hvordan man flytter dyr og ellers ha en forutsigbar væremåte. I internasjonale fora møter jeg ofte en holdning om at man skal unngå mest mulig kontakt i fødebingen. Dette er etter min mening helt misforstått filosofi fordi man en eller annen gang blir nødt til å gå inn, og da er det alltid en fordel med letthåndterlige dyr uansett besetningsstørrelse. Når man for eksempel skal bruke avløsere vil jeg også anbefale å sette en høy standard for etablerte håndteringsrutiner, og gå nøye gjennom dem. Helsetjenesten for svin I forrige nummer av Svin var størsteparten av bladet viet temaet dyrevelferd. Her var det mange gode bidragsytere fra ulikt hold, og dette kom stort sett fram på navnelinja. Men av tekniske grunner falt dessverre Helsetjenesten for svin ut på navnelinja til bidragsyter Bente Fredriksen, som riktig nok jobber som spesialveterinær i Animalia, men også i Helsetjenesten for svin. I Helsetjenesten for svins sentrale ledelse jobber hun for øvrig sammen med spesialveterinær Anne Jørgensen og fag- rådgiver Cathrine Hexeberg. De er alle tre ansatt i Animalias Helsetjeneste for svin, og jobber i tett kontakt med de regionale helsetjenestekonsulentene ute ved slakteriene. De fleste større slakterier har veterinærkonsulenter eller annet veiledningspersonale som skal lede og koordinere slakterienes forebyggende helsearbeid og være bindeleddet mellom produsent, veterinær og slakteri. svin 9/

18 h e l s e Fire viktige tiltak omkring Internasjonalt har det vært stor diskusjon om i hvor stor grad man skal gå inn å gjøre tiltak omkring grising, fordi det generelt er et mål at purka skal gjøre mesteparten av jobben selv. Inger Lise Andersen førsteamunuensis i etologi Universitetet for miljø og biovitenskap Her er det etter min mening viktig å skille mellom hva som er et mål og hva som er de faktiske realiteter. Vi har per i dag purker som produserer langt flere grisunger enn de klarer å ta vare på, og det betyr at man ikke klarer å oppnå gode resultater uten ekstra innsats fra bonden omkring grising. Purkas biologiske kapasitet og moregenskaper skal jeg komme nærmere inn på i en egen artikkel, men det er i alle fall klart at hvis bonden ønsker et spedgristap som er lavere enn 15 %, så må det settes inn ekstra tiltak omkring grising. Vi kan også nå med sikkerhet si hvilke tiltak som er mest effektive for å oppnå bedre resultater raskt. De vikstigste tiltakene er som følger: 1) Redebygging Minimum 12 timer før forventet grising må purka gis tilnærmet fri tilgang (minimum 2 kg) til redebyggingsmateriale. Hvis bonden er i tvil om grisingstidspunktet, så kan man også gi dette et døgn før forventet grising. Purka er ekstremt motivert for redebygging 5 10 timer før fødsel og ved å tilfredsstille dette behovet oppnår vi roligere purker med bedre morsatferd. Redebyggingsmaterialet bør være i form av lang halm eller høy. Flis er ikke redebyggingsmateriale. Det er viktig å gi dette til purka til riktig tid. Når grisingen er i gang er det allerede for seint og den positive effekten uteblir. Ved bruk av høy- eller halmhekk i fødebingen kan purka trekke ut det hun har behov for (her er det store individuelle forskjeller på purkene) og man unngår unødig søl. Bruk av høyhekk i fødebingen for å gjøre det lettere å gi grovfôr er etter min mening et enkelt men utrolig effektivt tiltak for å bedre purkas velferd. 2) Grovfôr Flere studier viser at grovfôr er positivt i drektighetstida av flere årsaker, blant annet gjennom økt metthetsgrad, mindre rastløshet, færre stereotypier og andre problematferder, forbedret fordøyelse og peristaltikk i tarm, samt ikke minst økt evne til fôropptak i laktasjonsperioden. Mindre problemer med magesår er også en dokumentert effekt av grovfôr. Purker som har vært gjennom en lang fødsel kan dessuten ha dårlig appetitt på kraftfôr, men sette pris på surfôr eller høy. Grovfôr kan bidra til å hjelpe fordøyelsen i gang, noe som også er viktig for melkeproduksjonen. Det er derfor en fordel hvis de kan tildeles en form for grovfôr også gjennom hele laktasjonen, og det skal ikke så mye til før man ser resultater. Dette er enklest å få til ved å bruke en grovfôrhekk slik at man unngår unødig fôrsøl. 3) Halm og flis som strø Rett etter fødsel bør våt halm og flis fjernes for at dette ikke skal skape et dårlig miljø for spedgrisen. Nå er purka i en fase hvor hun ikke egentlig trenger halm og hvor det er helt greitt å bruke flis. Det viktigste nå er at det er tørt, reint og et godt lag med flis slik at man unngår sår på knær og skaper et mykt liggeunderlag. Med et godt lag med strø menes at fra fødsel og fram til tre dager etter fødsel så skal hele betonggolvet både i purkesonen og spedgrisarealet være dekket med flis. Uansett hvilken smågrisplass vi tilbyr og hvorvidt vi stenger dem inne i smågrisplassen eller ikke når purka fôres, så foretrekker grisungene å ligge sammen med purka de to første dagene etter fødsel. Derfor har vi ikke råd til å la være å bruke rikelig mengder med strø i purkesonen de to første dagene etter fødsel. Danske undersøkelser viser også at ved bruk av varme i golvet i purkesonen bare omkring grising, så er varmetapet til de nyfødte grisungene langt lavere, de kommer seg raskere til juret og drikker råmelk, og tapet av levende fødte går ned fra ca. 15 til 8 %. De fleste fødebinger er ikke utstyrt med varme i golvet, men dette belyser likevel viktigheten av varmetap som dødsårsak. Høyhekk i fødebingene er et enkelt tiltak for å bedre velferd for purkene. 18 svin 9/2010

19 [tema4helse] h e l s e grising Dødfødt Ihjelligget 4) Til stede omkring grising Ved å være mer til stede omkring grising oppdager man lettere fødselsproblemer og kan dermed sette i verk fødselshjelp tidligere der dette er nødvendig (se figur 1). Videre kan man forebygge ihjelligging ved å passe ekstra på urolige purker og forhindre situasjoner med ihjelligging. I tillegg ser man og kan forhindre situasjoner hvor spedgris blir liggende på spaltegolv alene i bingen og dermed utsettes for et fatalt varmetap, som jo ofte er primær dødsårsak. Sterkt avkjølte griser sulter oftere i hjel fordi de er svake, klarer ikke å forsvare en plass ved juret, og blir oftere ihjelligget eller syke. Dette gjelder både for fikserte og løsgående purker. Da er det kanskje ikke så overraskende at de tiltakene som er mest effektive for å forhindre tap av levende fødte grisunger er å sørge for at de holder en stabil kroppstemperatur og at de får raskt i seg råmelk. Det viser resultater både fra Norge og i andre land (Andersen m.fl. 2009; Vasdal m.fl. 2010). Tiltak som å tørke/ massere og legge grisunger til juret eller til en varm smågrisplass reduserer helt klart tapet av levende fødte og andel kull med ihjelligging går ned, men det er ofte ikke nødvendig å gjøre disse tiltakene i alle kull. Igjen er det viktig med et våkent øye fra den som steller i fjøset og sette i verk tiltak der det er behov. Smågris som er i gang med diing er det ingen grunn til å gjøre noe med. Til syvende og sist er alle tiltak som reduserer varmetapet eller som bidrar til raskere råmelksinntak det mest effektive for å berge flere grisunger. Bruk av varme i golvet reduserer derimot behovet for dette (se figur 2). Kullutjevning bør gjøres som en fast rutine når antall levende fødte overskrider antall funksjonelle spener, og dette bør gjøres innen et døgn etter grising. Det er ønskelig at man flytter større og vitale grisunger etter at de har inntatt råmelk fra egen mor. Det er alltid bedre å la smågrisen gå med mor enn å flytte hvis hun har kapasitet til alle i kullet. Tannfiling har vært noe omdiskutert og anbefales ikke direkte i Danmark. Med store kull og mye søskenkonkurranse er det likevel grunn til å forvente seg et lavere tap dersom man filer alle kull fordi dette forhindrer sår på spener og smågrisenes munnviker, og reduserer dermed purkas ubehag ved diing. Dette er spesielt viktig for ungpurker som er litt mer sensitive og urolige når det blir mye slåssing ved juret. Disse fremoverbøyde rovtennene er riktignok en evolusjonær tilpasning til søskenkonkurranse, men hvis man ønsker å ta vare på flere grisunger enn det som biologisk sett er naturlig, er dette et viktig tiltak. Flinke produsenter kan oppskriften Ettersom ungpurker også får stadig større kull, er det mer aktuelt med ammepurker, men hvorvidt det er riktig å avle fram purker som får flere avkom enn de har kapasitet til å ta seg av kan diskuteres, spesielt når vi mest sannsynlig også mister andre egenskaper på veien. Dette er tema for en seinere artikkel. Når det gjelder management er holdninger lite verdt dersom det ikke handles systematisk og til riktig tid! Og dyktige produsenter kan allerede oppskriften. Det er ingen grunn til at vi skal fortsette å ligge på omkring Siden midt på 90-tallet har PCV2-viruset, eller det som framkaller PMWS, har hatt stort fokus i svinenæringa verden over. Erling Mysen Frilansjournalist Predisponerende faktorer: Langt fødselsintervall Oksygenmangel under fødsel Lav kroppsvekt Lav kroppstemp. 1 2 timer e. fødsel Sykdom % av levendefødte a kontroll sulter ihjel Figur 14Risikofaktorer for tap relatert til spedgrisen selv. Figur 24Spedgristap. Plassert under varmelampa 15 % spedgristap i Norge i dag. Klarer vi å komme ned på et gjennomsnitt på %, er det også en god strategi for å markedsføre den norske grisen internasjonalt. b b Tørket og plassert under varmelampa PCV2-viruset Nye besetninger bør vaksineres I Norge ble viruset første gang påvist i 2003 i to besetninger på sørvestlandet. Fra 2008 er viruset satt i sammenheng med sjukdom i 20 besetninger, de fleste på Østlandet. Symptomene er dårlig tilvekst etter avvenning. Mange griser har pustebesvær og en del får diaré og blir magre. Svekket immunforsvar gjør også grisen mottakelige for andre sjukdommer, sa Torfinn Moland, Veterinærinstituttet, på Gris i '10. Oppstartsproblemer Det er også reproduksjonsproblemer knytta til PCV2 i form av mye omløp og mange svartfoster, dødfødte, tidlig- eller svakfødte grisunger. Dette ses typisk i nyoppstarta besetninger. Vaksinasjon har vist seg å være et effektivt tiltak for å forebygge sjukdom og redusere tap. Vaksinasjon skjer enten ved å vaksinere purkene eller smågrisen. I begge tilfeller oppnås beskyttelse av smågrisen. Vaksinasjon av smågris gjøres ved tre ukers alder. Det er tilstrekkelig med en injeksjon, og effekten varer til grisen blir slakta. Vaksinasjon funger kun mot PCV2, men vil kunne redusere andre sjukdomsproblemer. Nye besetninger anbefales å vaksinere purkene mot PCV2. svin 9/

20 H e l s e Purkas råmelksproduksjon og spedgrise Drektgighetsfôret har ingen markant effekt på råmelksproduksjonen, selv om purkene fikk fôret de første 107 dagene av drektigheten. Men i siste uka av drektigheten har til gjengjeld purkefôringa markant effekt på råmelksproduksjonen. Peter Kappel Theil seniorforsker Det Jordbrugsvidenskabelige Fakultet, Aarhus Universitet timers overlevelse, % Dette viser et nytt forsøk på Det Jordbrugsvidenskabelige Fakultet (Foulum) i Danmark. Og mere råmelk ga resultater i form av høyere overlevelse blant grisene. Fôring av høydrektige purker er viktig for grisenes overlevelse y = 0,048 x av + 73 to grunner. For det første er grisenes energidepoter små når r = 0,84 de fødes. De medfødte energilagrene bygges opp i fostrene i den siste 90 måneden av drektigheten. For det andre skjer purkenes produksjon av råmelk i Opptak av råmelk (g/gris/dag) Figur 14 Figuren viser at spedgrisenes glykogendepoter bygges opp i den sidste tredjedelen av drektighetsperioden, mens råmelken i stor grad produseres den siste uka. Purkas avleiring av glykogen i fostre og produksjon av råmelk Glykogen Råmelksproduksjon juret i stor grad i den siste uka før grising (se figur 1). Dregtighetsfôret er ikke viktig I drektighetsperioden undersøkte vi, om fire forskjellige drektighetsfôr og seks ulike diefôr påvirket purkas råmelksproduksjon og grisene overlevelse i de første 24 timene. Av de fire drektighetsfôrene var ett kontrollfôr (lav fiber), og tre høyfiberblandinger (sukkerbeter, potetfiber og pektinfôr). Forsøksfôrene hadde et innhold på ca. 35 % kostfiber, mens kontrollfôret inneholdt ca halv mengde kostfiber (17 %). Til tross for at vi endret sammensetningen av drektighetsfôret markant, så vi ingen negativ påvirkning av råmelksproduksjonen av det høye fiberinnholdet, selv om forsøksblandingene hadde et lavt innhold av stivelse (30 43 %). Generelt var det ingen Et nytt forsøk på DJF Foulum viser at spedgrisenes energioptak blir kritisk når fødselsvekta kommer under 1 kg. Råmelk i tilstrekkelig mengder er nødvendig for at grisene skal overleve. Peter Kappel Theil seniorforsker Det Jordbrugsvidenskabelige Fakultet, Aarhus Universitet iøynenfallende forskjeller mellom de fire drektighetsfôrene, hverken på råmelken eller i forhold til grisenes overlevelse. Diefôret er viktig Helt anderledes så det ut når tallene ble gjort opp i forhold til hvilket fôr purkene hadde fått i den siste uka av drektigheten. Nå var det plutselig markante forskjeller, og det selv om purkene bare fikk diefôret i ei uke. I forsøket undersøkte vi fire forskjellige diefôr, som inneholdt åtte prosent fett enten fra kokosolje, solsikkeolje, fiskeolje eller fiskeolje pluss oktansyre. Dessuten prøvde vi ut et dopingstoff med dokumentert virkning på forbedret spedgrisoverlevelse, og et innkjøpt diefôr med tre prosent animalsk fett. Alle grisene overlevde de første 24 timene (dvs i råmelksperioden), dersom purkene hadde fått oktansyre eller dopingstoffet (se tabell 1). Til gjengjeld Råmelk er viktig for gris er født med tilgjengelige energidepoter i form av glykogen i lever og muskler. Forsøkene ved DJF viser at disse energilagrene kun holder til ca. 16 timer for en gris som veier 1,5 kg. Det høres kanskje mye ut, for alle griser har fått råmelk innen de første 16 timer. Men grisens problem er at energidepotene også skal dekke det hullet som oppstår når juret er tømt for råmelk. I et nytt forsøk DJF. Aarhus Universitet, har man undersøkt hva fôringen sent i dregtigheten betyr for purkas produksjon av råmelk, og hva råmelksopptaket betyr for spedgrisene. Figur 24 Figuren viser at råmelksopptaket begrenser spedgrisenes overlevelse timers overlevelse, % Inseminering Dag 80 Fôrskifte Grising y = 0,048 x + 73 r = 0, Opptak av råmelk (g/gris/dag) På kort sikt skal råmelka sikre energiforsyningen. På lang sikt skal den sørge for et velfungerende immunforsvar for å unngå infeksjoner. Energi til den nyfødte Når en nyfødt gris kommer til verden er den sårbar, fordi den er liten og er født uten fett på kroppen. Den er våt når den blir født, og det betyr at den raskt avkjøles et par grader. Til gjengjeld sørger dens fete overflate for at den også raskt tørker igjen. Grisungen skal ha en del råmelk for at klare seg, helst så mye som muligt. Og det er nå grisen opplever den første kritiske fasen i kampen for å overleve. En kamp på liv og død, der dens egne kullsøsken er konkurrentene. Men det er også en kamp imot klokka. Grisen Energiforsyningen fra råmelk Råmelk produseres i juret sist i drektigheten, og det meste skjer i den siste uka før grising. Den produserte råmelken tas opp av de nyfødte grisene, men etter grisingen produserer ikke purka mere råmelk. Hennes egentlige melkeproduksjon kommer først i gang 24 til 36 (i snitt 30) timer etter hun har født den første grisungen, og glykogenlagrene holder ikke alene til å overleve de første 1 1,5 døgn. Dette betyr at råmelken skal sørge for å dekke grisens energibehov i gjennomsnittlig 12 timer, i og med at ei grising vanligvis tar fire timer, og at gjennomsnitsgrisen fødes etter to timer. Råmelken er rik på antistoffer, men det er ikke antistoffene som er viktigst for å sikre overlevels på kort sikt. Råmelken 20 svin 9/2010