INNHOLD. Samhandelen med land og landområder. Januar-november Produksjonen i bergverksdrift, industri og kraftforsyning i november 1973

Transkript

1 Nr. 3/ januar 1974 INNHOLD Utenrikshandelen i desember Foreløpige tall Samhandelen med land og landområder. Januar-november 1973 Skipsopplegg pr. 31. desember 1973 Konsumprisindeksen pr. 15. desember 1973 Engrosprisindeksen pr. 15. desember 1973 Produksjonen i bergverksdrift, industri og kraftforsyning i november 1973 Detaljomsetningen i november 1973 Gjennomsnittlig timefortjeneste i privat bygge- og anleggsvirksomhet i 3. kvartal 1973 Avbetalingshandelen. 3. kvartal 1973 Avlingane i jordbruket 1973 Avsluttet grunnskole-, folkeskole- og framhaldsskoleutdanning i skoleåret Dødsfall ved ulykker. Selvmord og drap Innenlandske transportytelser i 1972 Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 12, 1973 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå hittil i januar 1974 Statistisk Sentralbyr9 bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

2 SU 8x UTENRIKSHANDELtN I tesember FORELØPIGE TALL Statistisk Sentralbyrås foreløpige oppgaver over verdien av utenrikshandelen i desember 1973 viser en innførsel uten skip på mill.kr. og en utførsel uten skip på I 963 mill.kr. Medregnet nye skip utgjorde utførselen mill.kr. I növember 1973 var tallene henholdsvis mill.kr., mill.kr. og mill. kr. I desember 1972 viste oppgavene over verdien av utenrikshandelen en innførsel uten skip på mi11.kr. og en utforsel uten skip på mill.kr. Medregnet nye skip var utførselen mill.kr. For januar-desember viser de foreløpige oppgaver en innførselsverdi uten skip på mill.kr. i 1973 mot mill.kr. i Utførselsverdien uten skip, var henholdsvis mill.kr. og mill.kr. Medregnet nye skip var utførselsverdien i samme tidsrom henholdsvis mill.kr. og mill.kr. Handelen med oljeboreplattformer er medregnet i tallene.

3 SAMHANDELEN MED LAND OG LANDOMRADER. JANUAR-NOVEMBER 1973 Statistisk Sentralbyrås statistikk over utenrikshandelen (uten skip) for januar-november 1973 sammenliknet med samme periode i 1972 viser en øking i importverdien på 19 prosent og en øking i eksportverdien på 21 prosent. Importen fra Norden steg atskillig mindre enn den gjennomsnittlige Øking fra alle land, mens eksportøkingen var noe større enn gjennomsnittet. Importen fra Sverige, som er den høyeste fra noe enkelt land, steg med 12 prosent. Eksportverdien lå samtidig 20 prosent over samme periode i Importen fra Danmark viste en verdiøking på 6 prosent, mens eksportverdien steg med 32 prosent. Med Frihandelsforbundet under ett (rest-efta) hadde Norge et importoverskott på mill.kr. (1958 mill.kr. i januar-november 1972). Importverdien steg 13 prosent og eksportverdien 20 prosent. Varebyttet med De europeiske fellesskap(ef) viste et importoverskott på mill.kr. (2 323 mill.kr. i samme periode i 1972). Importøkingen var 20 prosent og eksportøkingen 23 prosent. Eksporten til Storbritannia i januarnovember 1973 var den største til noe enkelt land. Eksportoverskottet overfor Storbritannia var 444 mill.kr. (87 mill.kr. i samme periode i 1972). Import" økingen var 12 prosent og eksportøkingen 24 prosent. I varebyttet med Vest-Tyskland økte importverdien 23 prosent og eksportverdien 17 prosent. Importoverskottet overfor Vest-Tyskland steg fra mill.kr. til mill.kr. Bortsett fra importen fra Oseania ble det registrert verdistigning i vår samhandel med alle verdensdeler. Fra land i Europa steg verdien av importen med 18 prosent og verdien av eksporten med 22 prosent. Samhandelen med Asia viste meget sterk vekst. I varebyttet med Nord-Amerika ble det registrert en verdiøking i importen fra USA på 33 prosent og en nedgang i eksportverdien på 6 prosent. Eksporten til Canada la 92 prosent over samme periode i 1972.

4 SU 2.2x Samhandelen med land og landområder. November Mill.kr Andre land i Europa Euro.a alt i... Ghana Libya Nigeria Sør -Afrika... Andre land i Afrika... Afrika i alt... Hong Kong India 00.0,00.04,00.4,00,04,00 Israel Canada ****.elowse..obeeses Jamaica osoiteeso.selosee44, 684 USA... Andre land i Nord-Amerika. Nord-Amerika i alt 705 Argentina Brasil 775 Venezuela Andre land i Sør-Amerika. Sør-Amerika i alt 805 Austral-Sambandet m.bes. Andre land i Oseania Oseania i alt Innfør sel Januar-november Utførsel (uten skip) Januar-november Endring Endring. _Lpst. 6 Nordiske 733,2 land 7 486,5 + 11, , ,1 + 24,7 1) EFT4 Frihandelsforbundet , ,4 + 13, , ,3 + 20,1 EF 2De europeiske fellesskap. OECDEuropiskeOECD-land , ,1 + 19, , ,1 + 23, , ,1 +21,14 275,8 101 Danmark , , ,4 + 6, ,9 + 31,7 103 Finland Island ,1 15,7 670,7 + 19,1 25,5 + 62,4 462,5 58,9 597,2 + 29,1 116,8 + 98,3 106 Sverige , ,9 + 12, , ,2 4-19,6 112 Belgia, Luxembourg ,0 887,8 + 23,5 366,2 409,2 + 11,7 117 Frankrike 772, ,8 + 70,9 592,1 711,3 + 20,1 121 Inland 28,5 44,7 + 56,8 44,7 68,3 + 52,8 123 Italia 458,8 462,6 + 0,8 378,0 512,0 + 35,5 127 Nederland , ,4 + 22,4 601,8 773,4 + 28,5 131 Polen 115,9 155,4 + 34,1 163,3 259,6 + 59,0 132 Portugal ,8 189,1 + 26,2 149,7 102,0-31,9 135 Sovjetunionen ,3 207,0 + 25,2 115,3 117,6 + 2, feeta , Spania 166,3 190,8 + 14,7 243,6 219,6-9,9 139 Storbritannia og N.-Irland 2 845, ,4 + 12, , ,8 + 23,9 141 Sveits ,1 638,1 + 14,5 219,2 258,8 + 18,1 142 Tsjekkoslovakia... 94,4 133,6 + 41,5 57,9 84,1 + 45,3 144 Tyskland, Vest , ,0 + 23, , ,2 + 16,7 151 Tyskland, Ost 4b0004, ,4 56,0-0,7 79,4 100,2 + 26,2 153 Østerrike ,3 360,1 + 10,0 136,1 174,3 + 28,1 142,1 192,0 + 35,1 278,1 354,7 + 27, , ,3 + 17, , , ,0 + 22,6 30,8 36,9 + 19,8 41,1 + 69,8 14,7 12,5-15,0 37,3-54,2 34,7 76,4 +120,2 161,0 + 41,6 74,0 88,0 + 18,9 308,8 + 46,8 223,2 227,7 + 2,0 587,2 + 22,3 377,4 441,5 + 17, Japan Kina, folkerepublikken ,3 129,7 + 17,6 16,7 22,1 + 32,3 26,5 36,9 + 39,3 37,3 31,9-14,5 39,6 48,3 + 22,0 33,8 44,9 + 32,8 562,5 645,7 + 14,8 170,7 289,7 + 69,7 31,7 36,9 + 16,4 101,3 116,8 + 15,3 Andre land i Asia 696, ,9 + 45,3 155,8 263,4 + 69,1 Asia i alt L , /2_ 515,6 768,8 -I: 49, , ,9 + 6,6 169,2 324,1 + 91,6 alt 1) Rest-EFTA 2) Det utvidede EF 50,4 24,2 81,5 113,7 210,4 228,4 249,2 + 9,1 16,9 4,2-75, , ,4 + 32, , ,7-5,9 238,2 307,4 + 29,1 83,9 90,4 + 7, , ,9 + 21, , ,4 + 3,8 37,3 332,1 64,6 134,3 568,3 122,2 31,4 153, , ,4-13,1 76,0 65,8-13,4 424,0 + 27,7 198,2 284,6 + 43,6 25,3-60,8 42,6 38,9-8,7 158,3 + 17,9 53,8 61,2 + 13,8 640,0 + 12,6 370,6 450,5 + 21,6 114,6-6,2 68,2 96,8 + 41,9 3e,5 + 22,6 24,6 17,4-29,3 153,1-0,3 92,8 114,2 + 23, , ,6 21,1

5 - SU 5.2x Tabell 1. Norske handelsskip i opplag ved utgangen av måneden ALLLsjsija_LmalsE Av disse ski med avmønstret mannskap I alt _15,...2 Avc <ski alt Tankskip Tørrlastskip Skip Br tonnskip Br tonn Ski2Brtonn SkipBr tonnskip Br tonn t) 7 2 Desember : Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember , _ , _ _ ). Tabell 2. Skip i opplag 31. desember 1973 etter byggeår og størrelse Bygeår Størrelsesarne Alle skip i opplag br.t " It br.t. og over alt Før ,.6. 0Iyl_ffnere Skip Br tonn Skip Br tonn Skip Br tonn Skip Br.tonnSkip Br tonn alt Tankskip alt 0 Tørrlast skip br.t " " br.t. og over alt Alle skipene lg med avmønstret mannskap.

6 SU 6.1 KONSUMPRISINDEKSÉN PR. 15. DESEMBER 1973 ( ) (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 50, 1973) Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks pr. 15. desember 1973 sted 0,6 poeng fra måneden før, fra 143,3 til 143,9. Gruppen bolig, lys og brensel trakk totalindeksen opp med 0,3 poeng, hver av gruppene matvarer og klær og skotøy med 0,2 poeng og møbler og husholdningsartikler med knapt 0,1 poeng. Gruppen reiser og transport trakk indeksen ned med 0,2 poeng. Indekstall Nov. Des. Nov. Des Matvarer. # Drikkevarer pg tobakk Klær og skotøy... OOOOO Bolig, lys og brensel Møbler og husholdningsartikler Helsepleie Reiser og transport Fritidssysler og utdanning Andre varer og tjenester o t a

7 su 6.2 Konsumprisindeks, 1968 = 100. Varer og tjenester etter leveringssektor Vekt Nov. Des. Nov. Des, 0/ ,0 1. Jordbruksvarer 136,0 136,8 137,7 139,6 1.1 Mindre bearbeidde 4,4041&4104, , 1.2 Mer bearbeidde ,2 136,8 137,7 138,2 140,3 056,8 134,3 135,0 136,7 138,2 2. Fiskevarer 024,4 153,6 154,0 177,2 180,3 3. Andre norskproduserte konsumvarer ,7 1) 130,4 130,7 141,9 143,3 3.1 Lite påvirket av verdensmarkedets 143,5 priser..04 2) 137,4 137,7 149,4 150,5 3.2 Påvirket av verdensmarkedet p.g.a. stort importinnhold eller råstoffpris bestemt på verdensmarkedet ,0 2) 126,3 126,5 138,0 139,4 3.3 Påvirket av verdensmarkedet T),.t-;.. 200, konkurranse fra utlandet...,. 1 '26,6 127,0 137,7 139,4 4. Importerte konsumvarer... ' -.1.1U,2 143,4 140,8 4.1 Uten norsk konkurranse... lli6,0 142,4 4.2 Med norsk konkurranse. 041, ,4 12,7 134,4 135,1 5. Husleie $44.sose ,2 125,3 126,2 134,3 136,0 6. Andre tjenester 151,1 139,3 140,7 151,1 151,6 6.1 Med arbeidslønn som dominerende prisfaktor , ,6 147,9 150,4 160,7 161,8 6.2 Også med andre viktige priskomponenter 107,5 135,8 136,7 147,2 147,4 T otal... a 1 000,0 133,1 133,7 143,3 143,9 1) Reviderte vekter fra 15. fanuar ) Reviderte vekter fra 15. juli 1972.

8 Su 1.2x ENgROSPRISINDEKSEN PR, 15, DESEMBER 1973 (1961 = 100) (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 51/52, 1973) Statistisk Sentralbyrås engrosprisindeks pr. 15. desember 1973 var 157 mot 155 måneden for. Engrosprisindeks (prisindeks for forstegangsomsetningen innen landet) = 100 Nov. Des. Nov. Des Matvarer Drikkevarer og tobakk Rgvarer Fast brensel, brenselolje og elektrisk kraft odosilope.o.o.eis,o4o.0.4revesesolkip.o Animalske og vegetabilske oljer og fett Kjemikalier Bearbeidde varer Maskiner og transportmidler Forskjellige ferdigvarer T t a Konsumvarer Owee***04104po.ileilesosoiles Ikke-varige produksjonsmidler Av dette: Byggematerialer Varige produksjonsmidler

9 PRODUKSJONEN I BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING I NOVEMBER 1973 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 49, 1973) Statistisk Sentralbyrås produksjonsindeks for bergverksdrift (inkl. olje - og gassutvinning), industri og kraftforsyning var 6 prosent 1w/ere i november 1973 enn i samme maned gret for. Indekstallene var 202 og 191 (beregnet som et ukegjennomsnitt og med gjennomsnittlig månedsproduksjon i 1961 :7. 100). Indekstallet for bergverksdrift var 8 prosent lavere, for industri 6 prosent høyere og for kraftforsyning 13 prosent høyere enn i november Den sesongkorrigerte indeks for bergverksdrift (ekskl. olje- og gassutvinning), industri og kraftforsyning viste 1,7 prosent stigning fra oktober til november. For bergverksdrift var det 5,4 prosent nedgang, for kraftforsyning 2,6 prosent nedgang og for industri 2,4 prosent stigning. Eksportvareproduksjonen gikk opp 1,6 prosent, konsumvareproduksj onen steg 4,2 prosent, investeringsvareproduksjonen steg 2,6 prosent, produksjonen av varer til bygg og anlegg 1,1 prosent, og produksjonen av varer til vareinnsats ellers 2,8 prosent. I gjennomsnitt for de 11 forste månedene av året viste totalindeksen en stigning på 4,4 prosent fra 1972 til Det var 1,2 prosent stigning i bergverksdrift, 4,2 prosent stigning i industri og 7,2 prosent stigning i kraftforsyning. Ekrportvareproduksj onen steg 5,8 prosent, konsumvareproduksj onen 1,2 prosent, investeringsvareproduksjonen 4,8 prosent, produksjonen av varer til bygg og anlegg 4,3 prosent og produksjonen av varer til vareinnsats ellers 4,6 prosent.

10 SU 1.2 Produksjonsindeks for bergverksdrift, industri og kraftforsyning Jan. 'nov. Nov. Okt. Nov BERGVERKSDRIFT INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING 1) Bergverksdrift 1) 6.400, Kullgruver Malmgruver Stein, sand- og grusdrift.. loire, 01104, Mineralbrott og annen ekstraktiv virksomhet Industri , Næringsmiddelindustri Drikkevareindustri Tobakksindustri Tekstilindustri Bekledningsindustri 00 04, Treindustri $ Møbel- og innredningsindustri Treforedlingsindustri Grafisk industri, forlag m.v , Lærindustri Gummivareindustri Kjemisk industri Kull- og mineraloljeforedling Jord- og steinvareindustri Primær jern- og metallindustri Jern- og metallvareindustri Maskinindustri Elektroteknisk industri Transportmiddelindustri... 04, Diverse industri Kraftforsyning , Produksjon etter anvendelse: Eksport Konsum ,66 41,041oo Investering Vareinnsats i bygg og anlegg Vareinnsats ellers fO.O ) Inkl. utvinning av jordolje og naturgass.

11 SU 1.3 Sesongkorrigert indeks 1961.T.! JuliAug. Sept., Okt. Nov. BERGVERKSDRIFT INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING 1) faalfrkslritti ) Industri e Kraftforsyning... Produksjon etter anvendelse: Eksport * Konsum... Investering.. Vareinnsats i bygg og anlegg... Vareinnsats ellers ) Ekskl. utvinning av jordolje og naturgass.

12 Su 4,1 DETALJOMSETNINGEN I NOVEMBER 1973 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 50, 1973) Statistisk Sentralbyrås detaljomsetningsindeks viser at verdien av detaljomsetningen i november 1973 var 8 prosent høyere enn i november Indekstallene var henholdsvis 136 og 126. (Gjennomsnittlig månedsomsetning i 1970 r. 100). Sammenliknet med november 1972 var det 8 prosent stigning for nærings- og nytelsesmidler og 3 prosent stigning for tekstil- og bekledningsvarer. I gjennomsnitt for de 11 første månedene av året steg totalindeksen 9 prosent fra 1972 til Nærings- og nytelsesmidler steg 9 prosent og tekstil- og bekledningsvarer 5 prosent. I samme tidsrom steg konsumprisindeksen i alt med 7 prosent, mens delindeksene for matvarer og klær og skotøy steg henholdsvis 7 og 9 prosent. Jan.-nov, Nov. Okt. Nov Totalindeks Nærings- og nytelsesmidler W Tekstil- og bekledningsvarer

13 Su lix GJENNOMSNITTLIG TIMEFORTJENESTE I PRIVAT BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET I 3. KVARTAL 1973 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr, 42, 1973) I privat byggevirksomhet var den gjennomsnittlige timefortjeneste i 3. kvartal 1973 kr. 21,49 og i anleggsvirksomhet kr. 27,47. Betalingen for bevegelige helgedager er ikke tatt med i disse fortjenestetall, men er beregnet særskilt og utgjør kr. 0,63 pr. time i byggevirksomhet og kr. 0,88 i anleggsvirksomhet. Fra 3. kvartal 1972 til 3. kvartal 1973 steg den gjennomsnittlige timefortjeneste eksklusive helgedagsbetalingen med 7,8 prosent i byggevirksomhet og med 8,4 prosent i anleggsvirksomhet. Gjennomsnittlig timefortjeneste (ikke medregnet betaling for bevegelige helgedager) i privat bygge- og anleggsvirksomhet. Kroner 2.kv kv. 4.kv kv. 2.kv. 3.kv, VOKSNE MENN Byggevirksomhet... Anleggsvirksomhet.. 19,97 19,93 21,22 20,12 21,80 21,49 25,52 25,34 26,13 26,32 26,95 27,47 Bygge- og anleggsvirksomhet i alt ,05 21,02 22,18 21,17 22,72 22,65 Statistikken bygger på oppgaver fra medlemsbedrifter i Norsk Arbeidsgiverforening.

14 SU 3.1 AVBETALINGSHANDELEN. 3. KVARTAL 1973 (Forrige kvartalsmelding ble offentliggjort i SU nr. 40, 103) Statistisk Sentralbyrås kredittmarkedstatistikk viser at forretningsbankene, sparebankene og finansieringsselskapene ved utgangen av 34 kvartal 1973 hadde utestående kreditter knyttet til diskonterte avbetalingskontrakter for i alt mill.kr., dvs. det samme som Ved' utgangen av 1972 og 23 mill.kr. mer enn ved utgangen av 3.kvartal Av utestående kreditter pr. 30/ falt 897 mill.kr. på biler og motorsykler, 102 mill.kr. på møbler og 50 mill.kr. på fjernsynsapparater. Regnet fra utgangen av samme kvartal gret for gir dette en øking på 5 mill.kr. for biler og motorsykler, 10 mill.kr. for fjernsynsapparater og 7 mill.kr. for møbler og andre forbruksvarer. Tabell 1. Kreditter knyttet til diskonterte avbetalingskontrakter, etter varekategori OF lån iver. Mill-kr /12-50/6 30/9 31/12 30/6 30/9 A. Etter varekategori: Personbiler 00011, a. Nye ,0 40, b. Brukte Kombinerte person- og varebiler og andre biler..... a. Nye.... b. Brukte.. 3. Mopeder og motorsykler 4. Møbler. 5. Fjernsynsapparater.. 6. Andre forbruksvarer 7. Produksjonsutstyr.. alt... B. Etter långiver: 1. Diskonterte avbetalingskontrakter: a. Forretningsbanker b. Sparebanker.0004,00 004r0 owe* C. Finansieringsselskaper Rediskonterte avbetalingskontrakter i forretnings- og sparebanker Utestaende kreditter i alt ;

15 ' Tabell 2, Kreditter knyttet til diskonterte avbetalingskontrakter, etter fylke, varekategori og långiver l) pr. 30, september kr, Låntakerfylke 1. Personbiler a. Nye b. Brukte 2. Kombinerte person- og varebiler og andre biler a. b. Nye Brukte Produk- Forretsjons- ningsutstyr banker Sparebanker 7 Østfold Akprshus Oslo, Hedmark Oppland 12 Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder.. _} 16 Rogaland Hordaland 15 (inkl. Bergen) Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør - Trøndela$. Nord-Trøndelag. Nordland... Troms...,... 1 Finnmark Ikke fylkes', f ordelt I A. Utestående kreditter i alt B. Etter varekategori , Mopeder og motorsykler MObler Fjern- Andre syns- forappa- bruksrater varer C. Av dette diskonterte avbetalingskontrakter i a. b R i k e ) Da enkelte finansieringsselskaper ikke kan fordele sine avbetalingskreditter helt ut etter fylke, er noen av fylkestallene slått sammen, og noen er plassert i gruppen "Ikke fylkesfordelt".

16 SU 13.1 AVLINGANE I JORDBRUKET 1973 Statistisk Sentralbyrå har etter oppgåver frå jordstyra over gjennomsnittsavling pr. dekar og areal etter utvalsteljinga pr. 20. juni 1973 rekna ut endelege avlingstal for jordbruksvekstane. For korn og erter til mogning var gjennomsnittsavlinga 326 kg pr. dekar, mot 297 kg i Kornarealet var dekar større enn gret for. Samla kornavling er utrekna til tonn, mot tonn året for. Dette er den største kornavling som er registrert her i landet. I forhold til middels5ret var kornavlinga størst på Austlandet (med unntak for Oppland), Agder og Rogaland, medan den var minst i Trøndelag og Nordland. Det meste av kornet er bygg og havre. For landet under eitt gav bygget 311 kg pr. dekar og i alt tonn. Det er tonn meir enn året for. Havren gav 348 kg pr. dekar og i alt tonn. Havreavlinga var tonn storre i 1973 enn i Gjennomsnittsavlinga av raigras, korn- og oljevekstar til gronf6r var for 1973 utrekna til henhcldsvis kg, kg og kg råvekt pr. dekar. For fårmergkal var avlinga kg pr. dekar. Samla avling av gronf6r, medrekna f6rmergkål, er utrekna til tonn råvekt, mot tonn i Avlinga av gronf6r blir gitt som vekt av rå vare, utan reduksjon for bergingstap. Gronf6rvekstane blir for det meste nytta til si1of6r, og elles til oppftiring i rå tilstand. Tapet vil gjere seg gjeldane m.a. gjennom ensileringa og ved bruken av f6ret. Dette må ein vere merksam på også når ein skal vurdere avlinga utrekna som f6reiningar. F6rverdien er utrekna på grunnlag av gronf6ravlinga for den er ensilert eller tørka. Avlingsoppggver for engvekstar til slått, potet og rotvekstar er gitt i Statistisk ukehefte nr. 48 og 51/52, Samla avling av korn, potet, rotvekstar, gronf6r og strgf6r (engvekstar til slått og halm) er utrekna til mill. f6reiningar i 1973 mot mill. f.e. i 1972 (avling frå beite er ikkje rekna med). Avlinga i 1973 er rekna til 99 prosent av eit middelsår som er det same som i Omrekninga til f6reiningar er gjort med faste omrekningstal, utan omsyn til årets kvalitet.

17 SU 13.2 Tabell 1. Avlingane i jordbruket 1973 Areal dekar Avlin Kg pr. dekar Tonn Prosent av Kvalitgt middels- (5-1) 3" år Korn og erter: Kveite Rug Bygg Havre Blandkorn og erter alt ,4 4,4 3,8 3,8 3,9 3,8 Potet ,9 Rotvekstar: F6rnepe og kålrot 4/40 00, NOM Förbete 410, , alt ,1 Gronf6r og silovekstar: F6rmergkål ,4 Eittårig raigras ,1 Korn til gronf6r ,9 Oljevekstar (Fôrraps m.fl.) alt ,1 Engvekstar 2) til slått frå: Fulldyrka eng , ,7 Natureng og overflatedyrka ,8 alt 6 a ,7 Halm _ f.e. 4,1 alt. 44, ) Kvalitetsgradering: 5 = særs god, 4 = mykje god, 3 = god, 2 = mindre god, 1 = dårleg. 2) Hoy + gras til silo og direkte f6ring omrekna til

18 Su 13.3 Tabell 2. Kornavlingane i 1973 Prosent Prosent Avling Avling Samla av Kvalitet Samla av Kvalitet pr. ar avling middels- ( 5-1) -L) Pr.avling middels- (5-1) 1) dek dekar år år Kg Tonn Kg Tonn Kveite Rug Østfold , ,3 Akershus og Oslo , ,4 Hedmark , , ,5 Oppland... *WOW , ,0 Buskerud , ,0 Vestfold , ,5 Telemark , Aust-Agder , Vest-Agder , ,0 Rogaland , Hordaland Sogn og Fjordane More og Rcmsdal _ - Sør-Trønd1,-,,, , ,0 Nord-Te3a,7. we , NordlanC, 0Gc,,,, *" Troms _ - _, Finnmark _ - I alt sosoolsooliesoew , ,4 Bygg Havre 4,1 Østfold mows* **, ,8 Akershus og Oslo , ,1 Hedmark , ,4 Oppland... *WOW* , ,6 BuskeyvA , ,2 Vestfc,.(i , ,3 Telemark , ,1 Aust-Ap:ler , ,2 Vest-Agder , ,0 Rogaland , ,5 Hordaland , ,4 Sogn og Fjordane , ,5 More og Romsdal.. o, , ,5 Sør-Trøndelag... OtO , ,9 Nord-Tonde_3g , ,8 Nordland isc'w44. *** , ,0 Troms... - Finnmaztk... - Ialt. w , ) Kvalitetsgradering: 5 = særs god, 4 = mykje god, 3 = god, 2 = mindre god og 1 = dårleg.

19 SU 13.4 Tabell 2 (framb.). Kornavlingane i 1973 Prosent Avling Avling av Kvalitet Samla pr. Samla avling middels- (5-1) 1) pr.avling dekar dekar år Kg Tonn Kg Tonn Prosent av middelsår Blandkorn oe erter Korn okerter i alt 325 Østfold , Akershus og Oslo , Hedmark , , Oppland , , Buskerud , Vestfold , Telemark , Aust - Agder 000, Vest-Agder Rogaland , Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal. 41,00000, Sor-Trøndelag 0 OOOOOO Nord-Trøndelag , Nordland Troms Finnmark.... alt , ) Kvalitetsgradering: 5 = seers god, 4 = mykje god, 3 = god, 2 = mindre god og 1 = dårleg.

20 SU 13.5x Tabell 3. Fôrmergkål- og gronftsravlingane 1973 Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland.. Buskerud. Vestfold. Telemark... Aust-Agder Vest-Agder. Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane... More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag... Nordland 41 Troms s. Fi nnmark. Prosent Avling Samla av pr. avling middelsdekar år Kg Tonn Kvalit0 (5-1) 1) FOrmerEk , , , , , , , , , , , , , , ,0 I alt ,4 Anna gronf6r Østfold Akershus og Oslo... Hedmark. It Oppland.... Buskerud Vestfold r0 Telemark ***** Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane. * More og Romsdal 4. Sør-Trøndelag... Nord-Trø ndelag... 4, Nordland Troms Finnmark ,4 4,7 3,8 4,4 4,2 4,7 4,3 4,4 4,3 4,0 4,1 4,6 3,9 4,2 3,5 3,5 4,0 4,8 I alt ,1 Av dette: Raigras til gronf6r Kornvekstar til grønfer OljevekstartiAjEmafL,_ ) Kvalitetsgradering: 5 = særs god, 4 = mykje god, 3 = god, 2 = mindre god og 1 = dårleg. 4,1 3,9 4,3

21 SU 10.1 AVSLUTTET GRUNNSKOLE-, FOLKESKOLE- OG FRAMHALDSSKOLEUTDANNING I SKOLEARET Statistisk Sentralbyrås utdanningsstatistikk viser at elever avsluttet en grunnskole-, folkeskole-, spesialskole- eller framhaldsskoleutdanning i skoleåret Det var 3 prosent færre avgangselever enn i foregående skoleår. Nedgangen i samlet tall på avgangselever fra obligatoriske grunnutdanninger skyldes avviklingen av folkeskole- og framhaldsskoleutdanningene. Tallet på elever som avsluttet en folkeskole- eller framhaldsskoleutdanning gikk ned fra i til i I samme tidsrom økte tallet på avgangselever fra 9-årig grunnskole med eller 6 prosent. Av de ungdommer som fullførte sin 9-årige grunnskoleutdanning i 1973, hadde 47 prosent fulgt et undervisningsopplegg etter såkalte mestkrevende kursplaner, det vil si plan 3 i norsk, engelsk og matematikk og plan 2 i tysk. I Oslo var andelen av elever på mestkrevende kursplaner 59 prosent mot bare 34 prosent i Finnmark. Foregående år utgjorde tilsvarende tall 45 prosent for hele landet, 54 prosent for Oslo og 35 prosent for Finnmark. Oppgaver over avgangskarakterer fra 9-årig grunnskole i de skriftlige fagene norsk, engelsk, matematikk og tysk viser en viss forskjell i karakterfordelingene. Særlig for standpunktkarakterer, men også for prøvekarakterer, er det en klar tendens til en sterkere konsentrasjon om midtkarakteren godt i norsk enn i de andre fagene. Av norskkarakterene i var 54 prosent G'er, mens tilsvarende prosenttall utgjorde 43 i gjennomsnitt for de andre fagene. Matematikk og tysk er de fag som viser størst spredning i karakterene, noe som først og fremst skyldes at prestasjonene i disse fag oftere enn i andre fag vurderes til noenlunde godt eller til lite godt. I fag hvor avgangselevene fra grunnskolen har fått både standpunkt- og avgangsprovekarakters viser statistikken for siste skoleår at de to karakterene var like i 58 prosent av observasjonsparene. Avvikene var jamnt fordelt med 21 prosent av prøvekarakterene bedre enn standpunktet og 21 prosent dårligere. En sammenlikning mellom standpunkt- og prøvekarakterer for elever pa ulike kursplaner viser at avvikene mellom de to karaktersett gjennomgående er størst på de lavere kursplaner. Av elever med kursplan 1 og 2 var det henholdsvis 30 og 22 prosent som fikk bedre karakter ved prove enn ved standpunkt, mens bare 18 prosent av elever med plan 3 oppnådde bedre prøvekarakter enn standpunktkarakter.

22 SU 10.2 Tabell 1. Elever som avsluttet grunnskole-, folkeskole-, spesialskole- eller framhaldsskoleutdanning etter kjønn og skoleår Utdanningens art Gutter og jenter Gutter Jenter Grunnskoleutdanning Utvidet grunnskoleutdanning, 10. skoleår Folkeskoleutdanning Spesialskoleutdanning Framhaldsskoleutdanning I a 1 t Tabell 2. Elever som avsluttet grunnskole-, folkeskole-, spesialskole- eller framhaldsskoleutdanning etter kjønn og utfall Utdanningens art Gutter og jenter Gutter Ikke Ikke Full- Full- I alt full- I alt fullfort fort fort fort Jenter Ikke I alt full- fort Fullfort Grunnskoleutdanning Utvidet grunnskoleutdanning, 10. skoleår Folkeskoleutdanning Spesialskoleutdanning Framhaldsskoleutdanning I a 1 t

23 SU 10.3 Tabell 3. Elever som avsluttet grunnskole-, folkeskole-, spesialskole- eller framhaldsskoleutdanning etter alder Grunn- Utvidet Folke- Spesial- Framhalds- Alder pr. 1/1-73 I alt skole- grunnskole- skole- skole- skoleutdanning utdannin. utdannin utdanning utdanning 12 år * , 0011, ostre..esoodwedo ff IPIPOIO år og over I alt Tabell 4. Elever som fullførte grunnskole-, folkeskole-, spesialskole- eller framhaldsskoleutdanning etter skolefylke Skolefylke Østfold... Akershus Oslo... Hedmark.. Oppland W.* 0*.. Buskerud.... Vestfold. Telemark. Aust-Agder Vest -Agder.04.0*. Rogaland WOW* Hordaland... Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms... Finnmark... Utlandet1)... I alt I alt Grunn- Utvidet Folkeskole- grunnskole- skoleutdanning utdanning utdannin Spesial- Framhaldsskole- skoleutdanning utdannin ) Omfatter norske skoler i utlandet.

24 SU 10.4 Tabell 5. Elever som fullførte grunnskoleutdanning (9. klasse) etter kursplan i skriftlige fag Kursplan i norsk, engelsk og matematikk Elever i alt Plan 2 T sk Plan Uten P lan 3 i alle fag P lan 2 som laveste plan Plan i norsk, 3 i engelsk, 2 i matematikk / ty, 2 It tt, 3 tf 11..o ff 2 3 If 115 ''' ff ty , tf ft '''' 11 tf, 2 it It 2 VI II ''' 11 If " tf 2 it 11 5 z - ft 11 5 si '' ft 2 v? It 5 z^ If 5 2 " It P lan 1 som laveste plan Plan 86 3 i norsk, 3 1 engelsk, 1 i matematikk fit 3 Vt tt '?I /I, 3 17 It ff 3 tf 11 F. tf 11, 1 it It..., s. 3 It ff ". It II / " S t 71 ^ tt It It 5 si 5 1 " ft 1/ ' It VI ^ 19 if It ". 11 It It 5 z 5 1 " f? 2 it tt, tt tt it " f1 1 tt 11." tt "z 5 2 " a / 54 If.1 1Y If -1 lt It ^ 91 sly it It -, It It, 1 ff It ? '''' tt 11, 1 11 tt.. 5 Z ty 1 11 ft, 1 If tf, 2 H tt tt 1 " ", 1 ' ", Plan 1 som laveste plan ellers P lan A som laveste plan..423 Plan i norsk, 1 i engelsk, A i matematikk t1 2 tf 11 A It ft, 1 II ft " it ' ff If , A " 65 " 1 " ", A 11, 1 t??t me 111 " A " " 5 i ' " ", 1 " n " 1 " ", A " n, A " tt pos. 45 " A " "1 t? t? 5-1., A " rt... 8 " A " " A " n It..., 1" 20 " A " ", A " n, A " ts Plan A som laveste plan ellers Fritatt i ett eller to fag 421 Plan 3 i norsk, 3 i engelsk, uten matematikk " 2 " ", uten engelsk, 2 i matematikk It2 " " 5 H n 5 1 n n " 1 " "H 5 2 " 8 n i n it It 5 n 5 1 " n " 1 " " 5 n n, A " n n A n n, ft n, A " n Fritatte i ett eller to fag ellers P oppgitt..... olosos _ _ _ _ - 8 _ _ _ _ _ _ I) ) Inkludert 307 elever med fransk som annet fremmedspråk.

25 SU 10.5 Tabell 6. Elever som fullførte grunnskoleutdanning (9. klasse) etter kursplan i skriftlige fag og skolefylke Elever Prosent Mest- Mest- Plan 2 Plan 2 krev- Lavere krev- Lavere Skolefylke som som I ende alt kurs- I alt ende kurslaveste laveste kurs- s) plan kurs- plan,)) plan -plan laner- planer Østfold ,0 44,6 18,5 36,9 Akershus ,0 55,6 17,0 27,4 Oslo 4060'. ai ,0P ,0 59,3 18,2 22,5 Hedmark ,0 45,4 16,0 38,6 Oppland ,0 42,0 18,2 39,8 Buskerud ,0 43,7 21,6 34,7 Vestfold.. 0, f ,0 45,8 19,3 34,9 Telemark i...b ,0 42,2 18,7 39,1 Aust-Agder ,0 42,3 16,2 41,5 Vest-Agder ,0 51,3 18,8 29,9 Rogaland ,0 44,4 19,9 35,7 Hordaland ,0 45,9 22,2 31,9 Sogn og Fjordane ,0 47,6 17,3 35,1 More og Romsdal ,0 42,5 16,7 40,8 Sør-Trøndelag ,0 47,3 17,2 35,5 Nord-Trøndelag ,0 43,0 16,3 40,7 Nordland ,0 40,1 17,5 42,4 Troms ,0 39,3 21,2 39,5 Finnmark ,0 34,0 14,2 51,8 I alt 4) ,0 46,618,5 34,9 1) Eksklusive elever med uoppgitte kursplaner. 2) Plan 3 i norsk, engelsk og matematikk og plan 2 i tysk. 3) Plan 2 som laveste plan i norsk, engelsk eller matematikk kombinert med plan 2 eller 1 i tysk. 4) Inklusive 21 elever ved norske skoler i utlandet.

26 SU 10.6 Tabell 7. Elever som fullførte grunnskoleutdanning (9. klasse) etter standpunktkarakter, prøvekarakter og kursplan i skriftlige fag alt S Fag, kursplan og provekarakter Tallet på elever Stand unktkarakter Uopp- Ng Lg. alt S Prosent Standpunktkarakter G Ng Lg NORSK Plan 3 4,5 S _ 1,2 22,2 0,1 M ,4 61,1 52,3 13,9 1,9 G ,8 16,7 40,7 60,8 39,6 6,2 Ng ,0 _ 2,5 24,7 53,3 68,8 Lg ,6-0,5 5,2 25,0 Uten avg.- prove I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Plan 2 S we _ 0,6 33,3 2,6 0,2 - - M ,7 66,7 46,7 18,5 - - G ,9 _ 44,2 60,6 22,7 33,3 Ng ,2-6,3 20,0 59,1 53,4 Lg ,6-0,2 0,7 18,2 13,3 Uten avg.- prove I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Pian 1 S _ ,6 5,4 1,4 - - M ,0 49,7 25,0 7,4 - _ G. OW ,7 40,1 56,6 44,1 - Ng ,2-4,8 16,9 44,5 75,0 000 Lg O ,5 _ - 0,1 4,0 25,0 Uten avg.- prøve _ I alt _ ,0 100,0 100,0_10222_222) 0 100, ENGELSK Plan 3 S ,8 50,4 6,8 0,1 - - M ,7 48,7 60,7 15,5 0,8 - G ,7 0,9 31,9 69,3 35,9 5,3 Ng ,9-0,6 14,8 56,2 52,6 Lg , ,3 7,1 42,1 Uten avg.- prøve I alt Plan ,4 33,3 6,1 0,5 - M ,3 66,7 60,0 20,8 3,0 G ,1-31,8 57,4 35,1 12,0 Ng ,8-2,1 19,7 47,2 44,0 Lg _ , ,6 14,7 44,0 Uten avg.- prove I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,

27 - Tabell 7 (forts.). Elever som fullførte grunnskoleutdanning (9. klasse) etter standpunktkarakter, prøvekarakter og kursplan i skriftlige fag TaI1et e1ever ---- alt SM G Fag, kursplan og provekarakter Uopp- Ng Lg alt gitt Prosent Standpunktkarakter G Ng Lg MATEMATIKK Plan 3 S ,9 52,1 8,6 0,1 - - M dilblii ,7 45,2 53,4 10,6 0,4 - G... OW ,4 2,7 36,5 69,7 27,5 4,1 Ng 0040# ,4-1,4 17,8 50,6 30,6 Lg 411, , ,6-0,1 1,8 21,5 65,3 Uten avg.- prøve I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Plan 2 S ,4 12,5 2,4 0,3 - - M ,1 62,5 32,2 8,8 0,6 - G WOW, ,8 25,0 63,1 69,7 36,3 8,3 Ng ,7-2,1 19,8 51,0 50,8 Lg ,0-0,2 1,4 12,1 40,9 Uten avg.-- prove _ alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Plan 29 S ,3 22,2 6,4 0,9 - - M.....1, ,7 66,7 58,2 23,0 2, ,2 11,1 32,2 55,1 36,4 5,5 G Ng 0.0 Lg ,1-3,2 19,3 49,8 52, , ,7 11,8 41,8 Uten avg.- prove I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 TYSK Plan ,1 58,1 10,1 0, G ,6 39,5 66,2 19,5 0, ,2 2,4 22,6 59,0 26,1 1,9 Ng ,5-1,0 20,3 58,9 42,9 Lg ,6 _ 0,1 1,0 14,1 55,2 Uten avg.- prøve I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0

28 .. DØDSFALL VED ULYKKER. SELVMORD OG DRAP Statistisk Sentralbyrås dødsårsaksstatistikk for 1972 viser at menn og 674 kvinner døde som følge av ulykker og skader. Det ble registrert 355 selvmord (254 menn og 101 kvinner) og 29 drap (18 menn og 11 kvinner). Tallene omfatter i alt 98 voldsomme dødsfall blant nordmenn som midlertidig oppholdt seg utenfor landets grenser, men som var bosatt i Norge (medregnet sjøfolk i utenriksfart). Voldsomme dødsfa1l 1) etter de dødes kjønn Femårsperiode/år Menn Kvinner Ulykker Selv- I alt Drap I alt Ulykker Selv- Drap,og skader mord og skader mord , ) Arsgjennomsnitt for femårsperiodene Totalt sett ble det registrert 78 færre dødsulykker i 1972 enn i Døds ulykkene utgjorde 6 prosent av alle dødsfall blant menn og 4 prosent blant kvinner. Regnet pr innbyggere var dødeligheten av ulykker og skader 65 for menn mot 70 i 1971, og for kvinner var dødeligheten 34, len samme som i Dødsfall ved ulykker etter de dødes kjønn og skadens ytre årsak Menn Kvinner Årlig Ulykkens/skadens gjennomsnitt Årlig gjennomsnitt ytre årsak Transport med jernbane Transport med motorkjøretøy Annen landtransport u 8rtrart Transport til sjøs (unnt.drukning) Drukning under skipsfart, fiske Drukning fra liten båt Drukning ellers Forgiftning Fall 00110,40414k0,4141.4,41, Slag eller start av fallende gjenstand Forbrenning. Brann Kvelning Skytevåpen eller sprengstoff Maskiner Elektrisk strøm 00,4 11, , Skred (naturkatastrofer) Andre ulykker (inkl. senfølger) Skader hvor det er uklart om de skyldes ulykke eller er påført med hensiktl)... s i 4 3 I alt Pie ) For arene for 1971 inkludert i de respektive ulykkeskategorier.

29 - - SU 9.2 Voldsomme dødsfall etter de dødes kjønn ofr, alder, og skadens ytre årsak Ulykkens/skadens ytre årsak 0-4 år K 70 år 5-9 år år år år og over MK MK K OM SO..1. Transport med jernbane Transport med motorkjøretøy l Annen landtransport... _ Luftfart _ 3 - _ Transport til sjøs (unntatt drukning).. Drukning under skipsfart, fiske Drukning fra liten båt... Drukning ellers... Forgiftning.... E'all o Slag eller støt av fa llende =ID OM MO _ gjenstand i 1 1 '''' Brann, forbrenning Kvelning Skytevåpen eller sprengstoff Maskiner Elektrisk strøm...../....." Is..1. Skred _ Andre ulykker (inkl. senfølger) Skader hvor det er uklart om de skyldes en ulykke eller er påført med hensikt Ulykker/skader i alt Selvmord. 9 Drap Voldsomme dødsfall i alt Fordelingen av dødsulykkene etter de dødes alder viser stor overdødelighet blant menn i alle aldersgrupper opp til 70 &r. Vel to tredjeparter av alle dødsulykker blant kvinner forekom i alderen 70 år op over Dødsulykker blant menn og kvinner i de forskjellige aldersgrupper etter ulykkens art Begge kjønn Menn ar år år Prosenttall 70 år op over Kvinner alt år år ir 35 Fall Drukning Veitrafikkulykker Alle andre ulykker år og over 100 alt.4, alt

30 SU 9.3 Noe over tredjeparten av alle dødsulykker i 1972 ble registrert under fall (683 dødsfall). Over 80 prosent av disse dødsfall forekom blant befolkningen over 70 ar, og rammet i disse aldersgrupper over dobbelt så mange kvinner som menn. De fleste snublet eller falt på samme høyde og pådro seg lårhalsbrudd. Disse dødsfall blir registrert under ulykker, selv om skadene ikke umiddelbart fører til døden, men til sengeleie med kompliserende sykdommer eller tilstander. Tallet på dødsfall ved veitrafikkulykker, som steg fra år til åt fram til 1970, da tallet var 607, gikk ned dra 547 i 1971 til 525 i For menn var det nedgang i alle aldersgrupper bortsett fra gruppen år, mens det for kvinner var nedgang i aldersgruppene under 30 år og øking i aldersgruppene over 30 år. Dødsårsaksstatistikkens tall som bygger på de offisielle dødsmeldinger, ligger litt høyere enn samferdselsstatistikkens oppgaver som bygger på politirapporter. Dette skyldes at dødsulykker i utlandet er tatt med i dødsårsaksstatistikken, hvis de omkomne var bosatt i Norge (10 i 1972), og at alle dødsfall som inntreffer i løpet av ett år etter at trafikkulykken fant sted, er regnet med. Dessuten er alle dødsulykker med traktor eller bulidoser regnet med fordi det ikke går fram av legeerklæringene om ulykken skjedde på eller utenfor offentlig vei. Samferdselsstatistikken vil også gi flere og nøyaktigere detaljer om trafikantgruppene. I 1972 omkom 66 barn under 15 år og 88 personer over 70 år ved veitrafikkulykker. De fleste ble påkjørt. Tallet på drukningsulykker gikk ned fra 334 i 1971 til 296 i Av de omkomne av 58 barn under 15 år, som er 13 færre enn i Ulykker og skader var i 1972 årsak til 40 prosent av alle dødsfall blant barn mellom 1 og 15 år. Av de 173 dødsfall ved ulykker i disse aldersgrupper var veitrafikkulykker og drukning årsak til 124 dødsfall. Dette var en nedgang på 24 dødsfall ved veitrafikkulykker og 13 ved drukningsulykker sammenliknet med året for. Av dødsulykker blant menn mellom 15 og 70 år var 193 eller 22 prosent oppgitt som arbeidsulykker i De fleste dødsulykker på arbeidsplassen skjedde i skipsfart og fiske. I 1972 ble det registrert 72 yrkesulykker under skipsfart, fiske op fangst, av disse 52 i utenriksfart of 20 i norske farvann. Forlis eller drukning var årsak til 38 av disse dødsfall, mens 34 personer døde etter andre arbeidsulykker ombord. Det ble registrert 11 dødsulykker under arbeid i jordbruk og skogbruk i Tallet omfatter ikke traktorulykker, som blir registrert under ulykker ved landtransport. Av de 28 dødsulykker som skjedde under kjøring med traktor eller bulldoser, var 17 oppgitt som arbeidsulykker. Antallet dødsulykker ved luftfart steg fra 27 i 1971 til 81 i Stigningen skyldes for den stor del flyulykken på Grytøya i juli og i Asker lille julaften.

31 SU 9.4 Dødsfall ved veitrafikkulykker etter de dødes kjønn og alder Skade på: Begge kjønn An Pst. tall ar I alt 0-14 a r. ar år rog over Kvin- Menn MK MK MK MK MK ner Fotgjengere, personer på kjelke, spark o.l , Syklister , Motorsyklister 62 11, rører av bil eller buss , Passasjer i bil eller buss , Forer eller passasjer: traktor eller bulldoser , annet kjøretøy. 4 0, Ikke spesifisert , I alt , Dødsfall ved drukning etter de dødes kjønn og alder Begge I alt kjønn An- Kvintall Pst Menn ner 0-14 år år ar år år og over MKMKMKMKMK Under skipsfart og fiske.. lb 38 13, Fra liten båt , I brønn eller dam ved hjemmet , OM 1 I. NM Under bading , Gjennom isen , Fra kai eller brygge. 25 8, pa annen kjent måte , På ukjent måte I alt _,

32 SU Dødsfall p.g.a. yrkesulykker og andre ulykker etter de dødes kjønn og alder Av disse: Begge Begge Under Kjønn kjønn M K 3.5 år år år ar Yrkesulykker: Landtransport ar og over K 9 2 Fiske og fangst: Drukning Andre mew, _ - -. s _ plasser i 13-8 Yrkesulykker alt Ikke-yrkesulykker Skipsfart: Drukning Andre Luftfart Jord- og skogbruk Gruver,steinbrott sandtak o.l Fabrikker, industrianlegg Andre arbeids- Landtransport Transport til si OS Luftfart is eller ved hjemmet: Fall Andre op oes På andre steder Ikke-yrkesulykker i alt Ulykker og skader i alt ) Dødsfall p.g.a.: Yrkesulykker i alt ots.** prosent Ulykker i eller ved hjemmet Ulykker på andre steder, ikke oppgitt som yrkesulykker Ulykker og skader i alt ) I dette tallet er ikke medregnet 14 dødsfall hvor ulykken skjedde mer enn ett år for døden inntrådte, og 10 dødsfall hvor det er uklart om det var en hendelig ulykke eller om skaden ble påfort med hensikt. 2) I dette tallet er ikke medregnet 19 dødsfall hvor ulykken skjedde mer enn ett år for døden inntrådte, og 13 dødsfall hvor det er uklart om det var en hendelig ulykke eller om skaden ble påført med hensikt

33 SU 9.6x I 1972 skjedde 753 eller 39 prosent av alle dødsulykker i eller ved hjemmet. For 1971 var tilsvarende tall 794 eller 40 prosent. Hjemmeulykkene rammer særlig de yngste og eldste aldersgruppene. De aller fleste av disse dødsfall skyldes skader etter fall. Blant barn under 15 år gikk tallet på dødsulykker i eller ved hjemmet opp fra 55 i 1971 til 59 i Av disse døde 24 ved kvelning og 11 omkom ved brann eller forbrenning. Ved brann eller forbrenning omkom i alt 48 personer, av disse 39 ved husbrann. I 1972 ble det registrert 70 dødsulykker ved forgiftning. Av disse skyldtes 42 akutt alkoholforgiftning. Tallet på selvmord var i 1972 oppgitt til 355, mot 317 året for. Selvmordsfrekvensen pr innbyggere var 9,0 (13,0 for menn og 5,1 for kvinner). I selvmordsfrekvensen høyest i aldersgruppen år for menn med 23,5, mens den for kvinner var høyest i aldersgruppen år (8,9 pr ). Selvmord etter de (lodes kjønn og dødsmåten listen 1965 I alt 1972 Menn Kvinner Årlig gjen- Årlig gjennomsnitt An- nomsnitt Pst tall Forgiftning , Hengning , Drukning , Skytevåpen og eksplosive stoffer , Skjærende og stikkende redskaper , Utsprang fra høyt sted..414, , Annen eller ikke oppgitt dødsmåte 5 1, Ialt , Pr innbyggere,.... 9,0 11,6 11,6 12,3 13,03? 4 3,9 4,0

34 su 7.1 INNENLANDSKE TRANSPORTYTELSER I Etter Statistisk Sentralbyrås beregninger utgjorde de innenlandske transportytelser i 1972 vel 20 milliarder passasjerkilometer og knapt 12 milliarder netto tonn kilometer for henholdsvis persontransport og godstransport. Det ble i 1972 transportert knapt 1,8 milliarder personer og 259 millioner tonn gods. Av persontransporten i 1972 regnet i passasjerkilometer falt 3 prosent på sjøtransport, 10 prosent på jernbaner, forstadsbaner og sporveier, 22 prosent på rutebiler og drosjer m.v., 60 prosent på personbiler, motorsykler og mopeder og 5 prosent på lufttransport. Av godstransporten i 1972 regnet i tonnkilometer falt 47 prosent på sjøtransport, 23 prosent på jernbanetransport op 30 prosent på veitransport. Tallene bygger delvis på et mangelfullt statistisk grunnlag og er ikke nøyaktige. De bor derfor bare betraktes som en indikasjon på størrelsesordenen. I publikasjonen Samferdselsstatistikk 1971 er det gjort nærmere rede for beregningene.

35 su 7.2x Beregnede totale innenlandske transportytelser op Mill. Persontransport Passasjerkilometer Passasjer Tonn Netto transportert, tonnkilometer Sdotransport rute: 30 Ferjeruter ) Annen rutefart L57) Utenfor rute: 1) Leitransport 1)... Egentransport Fløting av tommer I alt. Jernbanetransport m.v O Norges statsbaner 2) Private jernbaner Forstadsbaner Sporveier alt '42 Veitransport Rutebiler... Drosjebiler m.v. Personbiler... Motorsykler, mopeder Godsbiler, leiebiler Godsbiler, egenbiler alt.. lb LufttransEort o alt.., ) Godstransport med skip mellom 25 og 500 bruttotonn. 2) Medregnet transport av malm på Ofotbanen.

36 SU 14 x TILLEGG TIL DE INTERNASJONALE MANEDSTABELLER I STATISTISK MANEDSHEFTE NR. 12, 1973 Tallene er mottatt i tiden 8/1-14/ og er foreløpige. De vil eventuelt bli korrigert i Statistisk månedshefte. Der vil man også finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjoner av eldre tall. Tall i parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) før. D anmark (tabell 80) Verdi av utenrikshandelen a. innførsel... Kol. D.a. Nov b. Utforsel... " D.b. Nov (L36924L11 Engrosprisindeks... " G. Nov. 168 (164) Konsumprisindeks H. Nov. 196 (193) Sverige (tabell 81) Arbeidsløyse.** ******rnee A. Des. 64,7 (63,4) Verdi av utenrikshandelen a. C.a. Nov (4788) b. Utførsel Innførsel " C.b. Nov (5285) Storbritannia (tabell 82) Reuter's råvareindeks, uketall... 7/1-11/1 300 (298) Konsumprisindeks essiosiwooss000dl000dro iy K. Nov. 180 (179) Frankrike (tabell 83) Arbeidsløyse..rnows.,sos.o *** A Nov. 455,3 (451,9) Produksjonsindeks, industri... tf E. Okt. 194 (187) Verdi av utenrikshandelen a. Innførsel ess.fteeeoeogreemo.oe b. Utførsel... C.a. Okt (13413) C.b. Okt (12622) øyeblikkelig rente på statsobligasjoner " E. Nov. 8,11 (8,06) est-tyskland (tabell 84) Engrosprisindeks W Nov. 127 (126) B elgia (tabell 85) Arbeidsløyse ossoop.olpoo$4004m000estp.so If A. Nov. 95,3 (93,2) Sambandsstatene(tabell 86) Sysselsetting... Arbeidsløyse ,011,601,00.11,4p..04p0 Verdi av utenrikshandelen a. Innførsel P ,411,011 b. Utførsel ) Moody's råvareindeks, uketall so11.04ise Konsumprisindeks geosos.ilesesseormwee B. Des (85800) C. Des (4100) F.a. Nov (5905) F.b. Nov (6432) 7/1-11/1 190 (188) K. Nov. 150 (149)

37 SU 15x PUBLIKASJONER SENDT UT FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ HITTIL I JANUAR 1974 I serien Norges offisielle statistikk: Alkoholstatistikk 1972 Sidetall 43 Pris kr. 7,00 Syketrygden 1970 Sidetall 129 Pris kr. 9,00 Kommunerekneskapar 1971 Sidetall 121 Pris kr. 9,00 Veterinærstatistikk 1972 Sidetall 71 Pris kr. 8,00 I serien Statistiske analyser: Lønnsstruktur og lønnsutvikling Sidetall 101 Pris kr. 9,00 I serien Statistiske kommunehefter: Folke- og boligtelling 1. november 1970: Sarpsborg, Askim, Ullensaker, Nes i Akershus, Sor-Odal, Lunner, Vestre Slidre, Col, Al, Sigdal, Røyken, Hurum, Holmestrand, Brunlanes, Øyestad, Hisøy, Søgne, Stryn, Malvik, Fosnes, Sortland, Skånland og Karlsøy. Sidetallet varierer mellom Pris kr. 7,00 FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Arsabonnement kr. 25,00 ft Pr. hefte 2,50 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Arsabonnement kr. 30,00 Pr. hefte " 3,00

38