Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Alstahaug.

Transkript

1 Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Alstahaug. Nord universitet ved styret har invitert til høring før styremøtet og vi ønsker å benytte denne muligheten til å komme med våre innspill fra Utdanningsforbundet Alstahaug. Styret ber i sin invitasjon til høringsrunden blant annet om «en grundig analyse av behovet for å utdanne kandidater til offentlig sektor og arbeidsliv i og for de ulike regionene. Konsekvenser som endringer i studiestedsstruktur kan få for andre deler av arbeids- og samfunnsliv, må belyses og vurderes.» Vi har fulgt saken nøye, og ønsker først å komme med kritikk av prosessene vi har sett etter fusjonsavtalen trådde i kraft, før vi vil komme med noen konkrete forslag til styret for å gi våre innspill til fremtidig studiestedstruktur. I vårt høringssvar ønsker vi å særlig å argumentere mot forslaget om nedlegging av Campus Nesna og studiested Sandnessjøen, siden kommunen vi bor i er en av atten kommuner i regionen Helgeland som vil rammes hardt av et slikt vedtak. Lærerutdanningen ved Nesna som har vært drevet i 101 år, og sykepleierutdanningen som Høgskolen i Nesna iverksatte i Sandnessjøen i år 2000 og driftet på en utmerket måte, har tjent sine samfunnsoppdrag. Høgskolen i Nesna har gitt Helgeland som region god tilgang på kvalifiserte lærere og barnehagelærere i over hundre år, og sykepleiere i nesten tjue. Forskning og statistikk viser at mellom 80 og 93 prosent av de som har tatt høyere utdanning innen sykepleie og lærerutdanning på Helgeland, blir på Helgeland. Dette er blant annet dokumentert av Jorun Hov (2015), og gjennom Helgelands blad journalist Mariann Vatne i artikkelen «Ryggraden i vår rekruttering», publisert Vi vet at de fleste søkerne til tidligere Høgskolen i Nesna, nå Campus Nesna, har en overvekt av søkere fra regionen, og mange tar utdanning i voksen alder der livssituasjonen gjør at desentraliserte og samlingsbaserte studier, tidligere kjent som Helgelandsmodellen, har vært utdanningstilbud som har styrket regionen Helgeland. Det er et ubestridelig faktum at Høgskolen i Nesna i en historisk kontekst har gitt kommunene våre god tilgang på kvalifiserte fagfolk, særlig innen sektorene for helse og utdanning. Fleksibel lærerutdanning og barnehagelærerutdanning på Nesna, samt sykepleierutdanning i Sandnessjøen er etter vårt skjønn naturlige utdanningsløp å både ivareta og videreutvikle. Selv om Alstahaug kommune har flest ansatte lærere med utdanning fra Nesna i grunnskolene, mangler vi likevel inneværende år om lag 10 prosent kvalifiserte lærere i klasserommene. Dette viser at selv om vi har hatt god tilgang på høyere utdanning på Nesna, har vi et enda større behov for å utdanne flere fra vår egen region for å dekke behovet internt opp på Helgeland enn hva de studieplassene som tilbys i dag kan levere. I tillegg er det dokumentert en stor mangel på både kvalifiserte lærere og sykepleiere i Nordland fylke og i landet forøvrig, slik at det å legge ned disse utdanningstilbudene virker svært lite gjennomtenkt. På oppdrag fra kommunene Alstahaug, Leirfjord, Lurøy og Træna, Ytre Helgeland, har Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Innlandet fått i oppdrag å gi en tilstandsrapport i oppstarten av utviklingsprosjektet «God opplæring for alle universell opplæring.» I denne tilstandsrapporten finnes en del statistikk som peker på behovet for fremtiden. Rapporten viser blant annet at av de 20 barnehagene som kommunene har til sammen, oppfyller ikke 1/3 av barnehagene normkravene til bemanning. Dette viser at

2 behovet for barnehagelærere er stort i disse utvalgte kommunene, som vi må anta er representative for regionen Helgeland. I skolen er andelen av avholdte timer med kvalifiserte lærere noe lavere kontra nasjonale tall, og da særlig med et særlig stort sprik i de minste kommunene. Alle kommunene ligger godt under det nasjonale snittet for høyere utdanning, som er 41,4 prosent for befolkningen. Alstahaug kommune har flest innbyggere med høy utdanning, nær 28 prosent av befolkningen, Leirfjord kommune nesten 24. prosent, mens Træna og Lurøy kommuner ligger noe lavere med henholdsvis 21,4 og 19,2 prosent. Disse tallene hentet fra tilstandsrapporten viser at behovet for kvalifiserte lærere og barnehagelærere er stort for befolkningen på Helgeland. Tilgang til øvrig høyere utdanning bør også være god i et område som trenger desentraliserte tilbud for å heve utdanningsnivået i befolkningen som helhet. Samfunnsmessige konsekvenser vil altså bli store i regionen Helgeland ved en eventuell nedlegging, og vi etterspør en konsekvensanalyse før en slik beslutning overhodet kan tas. Lokallaget i Alstahaug støtter vår moderkommunes konklusjon i sitt høringssvar levert : Kommunestyret i Alstahaug er skuffet og sterkt kritisk til den systematiske nedbygging av studietilbud som har foregått på Helgeland siden Nord Universitet ble etablert. Det fremstår som en naturlig konsekvens at Kommunene på Helgeland bryter samarbeidet med Nord Universitet hvis forslaget til ny studiestedsstruktur vedtas. I forlengelsen av dette vil det være naturlig at kommunene ser seg om etter universiteter som kan tilby regionale universitetstilbud og som har klare strategiske målsetninger om å videreutvikle de desentraliserte studietilbudene i vår region. Vi mener at Nord Universitet ved konstituert rektor Hanne Solheim Hansen i sin innstilling til ny studiestedsstruktur svikter samfunnsoppdraget Nord Universitet ble pålagt ved inngangen til fusjonen. Fusjonsplattformen mellom tre likeverdige partnere (UiN, HiNT og HiNe) skulle ifølge avtalen videreutvikle regionale tilbud både ved Campus Nesna og studiested Sandnessjøen, ikke avvikle og systematisk sørge for at tilbud med god søkning ble lagt ned eller flyttet til andre lokasjoner. Forslaget om nedlegging er ikke bare et svik mot den tidligere Høgskolen i Nesna, men også et svik mot både regionen Helgeland. Å legge ned studiestedene i Alstahaug og på Nesna, vil ikke bare ramme kommunene, men Helgeland som region. De mindre studiestedene som foreslås nedgradert eller nedlagt blir beskrevet i en ensidig og negativ vinkling i rapporten, og dette i ett og samme avsnitt på side 37: Vertskommunene til Nord universitet varierer sterkt med tanke på demografi, befolkningsutvikling, befolkningsstørrelse og størrelsen på bo- og arbeidsregionene. Det er en tiltagende urbanisering hvor befolkningsvekten er klart størst i de større byene i regionen, mens mindre steder er preget av stagnasjon eller tilbakegang i befolkningsutviklingen. Befolkningen blir eldre og ungdomskullene mindre i kommende år. Dette er også en trend som er tydeligst i små kommuner. For Nord universitet betyr det at rekrutteringsgrunnlaget må forventes å bli svekket, spesielt på de mindre studiestedene. Vi ber styret vurdere Helgeland som en helhetlig region, med over innbyggere. Nesna og Sandnessjøen som studiesteder er ikke representative for å beregne rekrutteringsgrunnlag, da profesjonsutdanningene innen helse og utdanning rekrutterer både ungdommer og voksne fra regionen, i tillegg til å tiltrekke seg en viss andel søkere fra øvrige deler av landet. En jevn tilflytting til regionen har også vært en del av bildet i det siste århundret. En del studenter velger jo som kjent å bli igjen på studiestedet, og da er det snakk om Helgeland som region.

3 Det er etter vårt syn svært kritisk at det særlig er de desentraliserte profesjonsutdanningstilbudene som Nord Universitet så tydelig fraskriver seg samfunnsansvaret for i sitt forslag til ny studiestedstruktur. Konstituert rektor fraskriver seg samfunnsansvaret både gjennom intervju og gjennom leserbrev som søker å legitimere de valgene og prioriteringene som er fremlagt for styret. I leserbrevet publisert rett etter kjentgjøringen av rapporten, skriver Solheim Hansen: «Nord universitet kan kun ta ansvar for det vi har ansvar for. Når organiseringen av aktiviteten ved universitetet ikke er økonomisk bærekraftig og til hinder for at universitetet når sine mål, er vi nødt til å se på hvordan vi organiserer virksomheten. Forslaget om ny studiestedsstruktur er et ledd i dette arbeidet.» (publisert flere steder, her fra HB ) I Helgelands blad svarer også konstituert rektor journalisten Vatne i et intervju gitt samme dag som ny studiestedstruktur ble lansert følgende på spørsmålet om det lå noen samfunnsanalyse eller konsekvensutredning til grunn for den foreslåtte strukturendringen: «Vi har vurdert konsekvensene internt for Nord universitet, men ikke for samfunnet utenfor». (HB ). I nok et leserbrev fra Hanne Solheim Hansen, «Feil av Nordland SV om Nord sin satsning på Helgeland» (publisert , rana.no), kan vi lese at antallet for studieplasser ikke skal reduseres for verken for lærere eller sykepleiere innad i Nord Universitet, og at desentralisert utdanning likevel skal kunne tilbys på Helgeland etter nedleggelsene av Nesna og Sandnessjøen, men da i regi av Campus Helgeland på Mo i Rana. Dette er opplysninger vi ikke klarer å lese utfra rapportens forslag til ny studiestedstruktur, der Campus Helgeland også skal reduseres til et studiested der sykepleierutdanningen er det eneste tilbudet som er sikret bokstavelig. Dette leserbrevet kan dermed fremstå som en selvmotsigelse fra konstituert rektor Hanne Solheim Hansen, der Campus Helgeland tilsynelatende fortsatt skal utvikles, mens det i rapporten er foreslått å redusere campusen til et spisset studiested. Det er heller ikke slik at Alstahaug kommune er tjent med å øke antallet sykepleierstudenter på Mo, og i rapporten pekes det i tillegg direkte mot en helseforetaksmodell som ennå ikke er annet enn en lite troverdig hypotese. Før fusjonen hadde Helgeland sykepleierutdanning både i Sandnessjøen og i Mo i Rana, og ifølge Norsk sykepleierforbund er behovet for flere utdanningsplasser lett å dokumentere. Ved inngangen av fusjonen var tanken at deltidstudier skulle driftes i Sandnessjøen, og fulltid på Mo. Denne modellen fikk aldri bli utprøvd, til tross for godt søkergrunnlag. Både Helgeland og Nordland har et stort behov for å tilby gode profesjonsutdanninger innen både helse- og utdanningssektoren, som vi vil påstå UiN og HiNe som selvstendige institusjoner klarte å tilby og drifte i en mer vellykket grad før fusjonen. Hva som ikke virker hverken gjennomtenkt eller økonomisk bærekraftig i rapporten til ny studiestruktur eller i konstituert rektors bilde fremstilt i ulike medier, er vel å legge ned tilbud med god søkning, flytte flere fagmiljø for så å tilby desentralisert utdanning på Helgeland og andre nåværende vertskommuner i regi av Campusene i Bodø og Levanger? Historikk i fusjonshistorien kan vitne om en bevisst nedgradering av den tidligere Høgskolen i Nesna i denne fusjonen, da mange tilbud som tidligere var driftet på en god måte, plutselig ikke ble igangsatt eller flyttet til andre steder. Her legger vi professor Tor Helge Allerns kronikk «En historie om falske og brutte løfter» (ligger også som høringssvar) til grunn for våre synspunkt. Allern trekker i nevnte kronikk frem flere eksempler på brudd i

4 fusjonsavtalen, og han viser blant annet til at oppstart av sykepleierutdanningen i Sandnessjøen ikke ble igangsatt høsten 2016, etter at desentralisert utdanning skulle bestemme studiested etter søkernes bostedsadresse. Da 55 søkere med naturlig tilknytning til Sandnessjøen ville forsvart oppstart og vel så det, ble isteden beslutningen om å ikke starte opp sykepleierutdanningen i Sandnessjøen tatt, og dette på tross av god søkning. Siden høsten 2016 har det altså ikke vært opptak ved studiested Sandnessjøen, og utdanningen har heller ikke blitt utlyst som et mulig alternativ for å ta en fleksibel bachelorutdanning siden fusjonen trådde i kraft. Når studiested Sandnessjøen nå foreslås nedlagt med begrunnelse i at det ikke er noen aktive studenter igjen, faller dette på sin egen urimelighet etter en styrt avvikling i forkant av forslaget. Utdanningsforbundet Alstahaug mener altså at forslaget til ny studiestedsstruktur er et klart avtalebrudd på en inngått fusjonsavtale mellom tre utdanningsinstitusjoner, og at Nord Universitet mistolker sitt samfunnsoppdrag om styret nå går inn for å legge ned Campus Nesna og studiested Sandnessjøen. I pkt. 4 om de grunnleggende forutsetninger for fusjonen heter det: Det fusjonerte universitetet skal bygges opp rundt eksisterende organisatoriske strukturer og infrastruktur for høyere utdanning i Nordland. Den fusjonerte institusjonen skal planlegges som et flercampusuniversitet, hvor dagens studiesteder videreføres som del av det fusjonerte universitetet. Nullopptak i Sandnessjøen og nedskaleringen av tilbudene ved Campus Nesna har pågått parallelt i et rasende tempo siden fusjonen trådde i kraft , og dette har resultert i over en halvering av studieplasser på Helgeland siden inngangen av fusjonen. Disse prosessene har blitt gjennomført til tross for et dokumentert stort behov i regionen for høyere utdanning og i tillegg til god søkning i samme periode, men dette bildet kommer ikke fram i rapporten som foreligger styret. Det kan virke som en strategisk prosess vi nå ser resultatet av i form av forslaget om å legge ned Campus Nesna og studiested Sandnessjøen, altså mesteparten av det gamle HiNe som selvstendig institusjon. Utdanningsforbundet Alstahaug mener forslaget er et brudd i en inngått fusjonsavtale der Høgskolen i Nesna som en av tre institusjoner skulle utvikle seg, og ikke bevisst svekkes for så å avvikles. Høgskolen i Nesna hadde som autonom utdanningsinstitusjon egne bevilgninger, og gikk med et overskudd inn i fusjonen på 130 millioner. I tillegg har Nord Universitet fått tilført den årlige grunnbevilgningen fra HiNe, der intensjonen gjennom statsbudsjettene har vært å sikre en formålstjenlig infrastruktur for høyere utdanning på Helgeland. I fusjonsplattformen utformet før het det blant annet at: «organiseringen på Helgeland skal ta utgangspunkt i eksisterende strukturer og infrastruktur for høyere utdanning på Nesna, j.f. punkt 3. Dette innebærer følgende faste lokaliteter på Helgeland: Campus på Helgeland- Nesna- Mo i Rana- Sandnessjøen». Utdanningsforbundet i Alstahaug anser nedbyggingen som har pågått siden inngangen av fusjonen som en taktisk og bevisst strategi for å svekke én av tre autonome partnere som gikk inn i en fusjon inngått ved kongelig resolusjon, og mener fusjonsplattformens tydelige intensjon om et flercampusuniversitet hvor dagens studiesteder skulle videreføres bevisst har blitt motarbeidet i Helgelands disfavør. Rapporten til ny studiestedstruktur beskriver innsparinger på rundt 50 millioner, men hvordan kan man forsvare bruken av de midler Høgskolen i Nesna har bidratt med inn i fusjonen etter en nedlegging? Og er det garantert av bevilgningene vil følge Nord Universitetets tocampusmodell rapporten forespeiler når det som egentlig skjer er at tre partnere blir til to?

5 Utdanningsforbundet Alstahaug skrev et åpent brev til Statsråd Iselin Nybø etter at vi fikk kjennskap til rapporten om ny studiestedsstruktur, der vi ba statsråden vurdere hvordan Helgeland som region kan videreutvikles. Statsråden har jo vist stort engasjement for prosessen i Nord Universitet, og vi har fått et annet inntrykk av de økonomiske faktorer enn hva vi kan lese utfra rapporten gjennom statsrådens utsagn i media. I vårt brev til statsråden tok vi utgangspunkt i følgende sitat fra artikkelen «Universitet sparer millioner på nedleggelse statsråd mener de allerede har for mye penger» (publisert på nrk.no ): «Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø (V), sier derimot at universitetet har nok at penger, og at økonomi ikke er en faktor for at studiestedene må legges ned.» Slik vi har tolket statsråden gjennom media, handler ikke dette om penger, så da håper vi at statsråden kan finne en god løsning for Helgeland som region. Det handler jo ikke om sviktende søkertall, og det er jo ikke vanskelig å dokumentere behovet for lærere eller sykepleiere. Dette burde da være lett å finne en god løsning på, så vi stoler på statsråden. (Publisert som leserbrev fra styret i Utdanningsforbundet i Alstahaug i HB og sendt statsråd Nybø ) Vi ser med glede at Iselin Nybø har tatt ansvar for å minne styret både på de økonomiske aspekter og det samfunnsoppdraget Nord Universitet skal forholde seg til, både i forkant av styremøtet i april, men også gjentatt i høringssvaret datert 30.04: Universitetet står overfor både utfordringer og muligheter, og det er stort engasjement om og for Nord universitet. Det er viktig at styret vurderer hvordan ressurser best kan benyttes for at universitetet ivaretar sitt samfunnsoppdrag og utdanner kandidater som arbeidslivet og regionen etterspør. Jeg legger til grunn at det vil være økende behov for å heve voksnes kompetanse, og at flere kandidater vil være i en livssituasjon med behov for å ta utdanning i nærheten av der de bor. En tydelig analyse av dette bør være sentralt for styrets vurderinger og beslutninger. e-kd_iselin_nyboe pdf Vi håper styret lytter til statsråd Nybø, og tar ansvar for at vi kan videreutvikle høyere utdanning på Helgeland. Regionen Helgeland, Nordland fylke og faktisk hele Norge har et stort behov både nå og i fremtiden for sykepleiere, barnehagelærere og lærere. Statistikk viser at både lærerutdanningen på Nesna og sykepleierutdanningen i Sandnessjøen har god søkning, og at mange voksne fra regionen har fått sin utdanning fra tidligere Høgskolen i Nesna. Nordland og Helgeland generelt har stort behov for et høyere utdanningsnivå i befolkningen, og da bør vi ikke legge ned kompetansearbeidsplasser og studiesteder, men tvert imot utvide og utvikle for å møte fremtidens utfordringer på en god måte. Vi foreslår at styret tar den eneste rette beslutningen i denne saken, og viser at Nord Universitet både er i stand til å ta sitt samfunnsansvar, og at Nord Universitet er ansvarlige for å følge opp fusjonsavtalen inngått ved kongelig resolusjon. Den eneste gode beslutningen vil være å avvise forslaget til ny studiestedsstruktur, og ivareta Høgskolen i Nesna som en likeverdig partner og rette opp mistilliten som har oppstått etter tre år i fusjon. Studiested Sandnessjøen og et studiested på Mo i Rana vil da kunne utvikles videre med Campus Nesna som naturlig hovedbase for høyere utdanning på Helgeland. Vi i Utdanningsforbundet Alstahaug ønsker primært å beholde alle studiesteder og campuser i Nord Universitetet, og vi mener det både er nødvendig og mulig. Regionen Helgeland og Nordland fylke som helhet vil fungere best om vi utvikler profesjonstilbudene slik de

6 foreligger pr. i dag, både innen helse og utdanning. Utdanningsforbundet mener absolutt at vi trenger to lærerutdanninger i Nordland, men vi ønsker også å gi et alternativt forslag til styret da vi har forstått at konstituert rektor og styret gjerne vil ha innspill som skisserer løsninger i høringsrunden. Derfor tar vi utgangspunkt i hva vi tolker som hovedformålet i rapporten er hovedformålet, nemlig det å sørge for robuste fagmiljø: Faglig konsentrasjon og høyere attraktivitet for forskere og studenter er nødvendig for å videreutvikle kvaliteten i forskning, utdanning og samhandling med regionens nærings- og arbeidsliv. En økning i faglig sterke kandidater ansatt i regionen vil på sikt stimulere til mer forskning både i offentlig og privat sektor. Det innebærer at universitetet må utvikle større og mer robuste fagmiljøer. Høy og jevnere kvalitet i Nord universitets faglige virksomhet, vil også være fundamentet for å kunne fylle rollen som regional utviklingsaktør. ( s. 12) Utdanningsforbundet Alstahaug foreslår som alternativ modell at lærerutdanningen i Bodø flyttes til Campus Nesna, om målet er en robust profesjonsrettet utdanning med et samlet fagmiljø. Vi har sett en del argumenter som gjør et slikt forslag mer logisk etter vår oppfatning. Etter hva vi har forstått, er husleien på Nesna et problem. Det er i utgangspunktet slik at husleien pr. student selvsagt har blitt høyere i snitt etter en halvering av studenttallet. En enkel måte å justere leiekostnaden, er å øke studenttallet. Leieavtalen med Statsbygg løper jo uansett frem til 2029, er i utgangspunktet et billigere alternativ enn det å utvide Campusen i Bodø. Etter hva vi har oppfattet, er det et behov for å utvide bygningsmassen i Bodø for å flytte studenter og fagfolk fra Campus Nesna. I Bodø er altså bygningsmassen pr. i dag mangelfullt dimensjonert for å ta imot fagmiljø og studenter fra Nesna, og det refereres stadig til planer om et «blåbygg» som også må finansieres. At dette skal være økonomisk bærekraftig, virker også ulogisk i likhet med mye annet vi har pekt på i vårt høringssvar. Bygningsmassen på Nesna er etter vårt skjønn i større grad tilpasset en profesjonsrettet utdanning, med fasiliteter direkte knyttet til lærerutdanningen Nesna faktisk har lengst erfaring med å drive av alle de tre fusjonerte partnerne. Ved inngangen av fusjonen hadde HiNe høyeste tall på publiseringspoeng knyttet direkte til profesjonsutdanningene, dette er også dokumentert av professor Allern i tidligere nevnte kronikk. Erfaring og kompetanse henger naturlig sammen, og det å beskrive Nesna som et lite attraktivt studiested faller på sin egen urimelighet. Studiebarometeret viser at studentene er mest fornøyd på Nesna. Søkertallene fra våren 2019 som ble kunngjort dagen etter at rektor lanserte rapporten om ny struktur, viser at nettopp Nesna hadde høyest søkning til lærerutdanningen inneværende år. Alle disse argumentene sett i sammenheng gir jo en logisk konklusjon om at Nord Universitet vil komme best ut av situasjonen ved å flytte fagmiljøet og lærerstudentene fra Bodø til Nesna. I tillegg har undersøkelser vist at søkere til Nesna i svært liten grad har Bodø som alternativ i sin søknad, slik at det å tro at det ligger en reell mulighet i å sluse over søkere fra Nesna til Bodø faller på sin egen urimelighet. Om det skal kun være en lærerutdanning i Nordland, vil altså nettopp Nesna ha best forutsetning for å møte kravet om robusthet. Selv om vi avslutter med et alternativt forslag angående lærerutdanningen, ønsker vi avslutningsvis å oppsummere våre hovedsynspunkt. Utdanningsforbundet Alstahaug mener Nord Universitet bør ta inn over seg at regionen Helgeland totalt sett er best tjent med å

7 utvikles, ikke avvikles. En utdanningsinstitusjon bør kunne ta inn over seg at det er samfunnsoppdraget og samfunnsansvaret som i første rekke bør være styringsmodell for foretaket, ikke det å opprettholde status som et universitet ingen er tjent med på sikt. I likhet med Alstahaug kommune er vi kritiske til måten Nord Universitet har forvaltet Helgeland som region etter inngangen av fusjonen. Utdanningsforbundet i Alstahaug mener at styret bør ta innover seg at rapporten framstår som både mangelfull og lite troverdig, og at både statsråden for høyere utdanning og innbyggerne på Helgeland som region virker omforent i synet på at Nord Universitet har et større ansvar enn det ser ut til at rapporten til ny studiestedsstruktur kan favne. Utdanningsforbundet Alstahaug mener at det eneste fornuftige alternativet styret har, er å forkaste hele rapporten, og restarte fusjonsprosessen der tidligere HiNe som partner igjen får oppgradert sin rolle i Nord Universitet. Helgeland som vertsregion vil kunne bidra til å styrke institusjonen i sin videre utvikling, men må da få en større autonomi i organisasjonskartet for å kunne lykkes i dette arbeidet. Vi stoler på at styret tar den rette beslutningen og satser på Helgeland. Med hilsen Utdanningsforbundet Alstahaug.