Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /11

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : : E: 210 &34 : Trygve Apeland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /11 RESULTATVURDERING BARNEVERNTJENESTEN 2010 INNLEDNING Barneverntjenestens oppgaver har klare rammer i Lov om barneverntjenester. Fylkesmannen skal føre særlig tilsyn med barnevernvirksomheten i den enkelte kommune og det skal rapporteres fire ganger i året på kjerneoppgaver. Oppfylles ikke lovmessige krav, kan Fylkesmannen gjennomføre sanksjoner. Med virkning fra har Statens helsetilsyn i tillegg fått det overordnede faglige tilsynet med barnevernvirksomheten. Barneverntjenesten har i henhold til forskrift egen internkontroll prosedyre. Det er ikke gjennomført brukerundersøkelse i 2010, men brukergruppe for fosterforeldre er besluttet videreført i De tjenestene som barneverntjenesten utøver er hjemlet i lov: - Mottak av meldinger som skal gjennomgås innen en uke og konkludere med henleggelse eller videre undersøkelse (Bvl 4-2) - Gjennomføre undersøkelse innen tre måneder (Bvl 4-3) - Iverksette hjelpetiltak, i hovedsak hjemmebaserte tiltak inkl ettervern (Bvl 4-4) - Igangsette og følge opp tvangsvedtak ved å etablere barn og unge i fosterhjem eller institusjon (Bvl 4-12 / 4-24) - Etablere og følge opp Enslige mindreårige flyktninger - Utrede søknader om adopsjon - Drive barnevernvakt for Sandnes og fire tilgrensende kommuner. RESULTATOPPNÅELSE Brukerresultat/Samfunnsresultat Barneverntjenesten mottok i løpet av meldinger. Sammenliknet med 2009 gir dette en nedgang i meldinger tilsvarende 5,6 %. Av disse meldingene ble det besluttet 483 nye undersøkelsessaker, hvilket gir en nedgang på 12 % sammenliknet med året før. Går en bak disse tallene ser vi at nedgangen i sin helhet er i aldersgruppen år. Videre var det 33 % nedgang i antallet fristoverskridelser. Det er marginale forskjeller dersom en sammenlikner antall barn med hjelpetiltak samt plasseringer utenfor hjemmet, de to aktuelle årene. Fristoverskridelser: Det ble i 2009 registrert en økning i antall fristoverskridelser. I 2010 ser vi at det er en nedgang og det er registrert 18 fristoverskridelser i løpet av året. En gjennomgang viser at flere av overskridelsene skyldes forhold utenfor barneverntjenesten (venter på sakkyndig rapport, ferieavvikling hos foreldre, foreldre som motsetter seg/trenerer barneverntjenestens undersøkelse.) Antall fristoverskridelser skal ligge på et minimum og det anses som vanskelig å komme særlig lavere i antall samlede fristoverskridelser enn det barneverntjenesten har registrert i Side 1 av 7

2 Oppfølging av/tilsyn med barn i fosterhjem. Barnverntjenesten har hatt store utfordringer på dette området. Det skal avlegges minimum fire besøk i fosterhjemmet pr. år. Dette kan i noen tilfeller reduseres til to besøk i året. Saksbehandlerne bruker mye tid av sin arbeidstid til å besøke fosterforeldre og fosterbarn. En ting er å overholde lovkrav, noe annet er det å sørge for at det enkelte barn og det enkelte fosterhjem får tilstrekkelig oppfølging. Dette området er valgt ut som eget satsingsområde som beskrives i eget punkt. Adopsjonssøknader Barneverntjenesten mottok 14 saker i 2010 og 16 saker ble ferdigstilt. 12 av disse sakene var registrert i saker fikk prioritet, det var 1 utredning ang. adopsjon av fosterbarn, 2 utredninger ang. stebarn, og 1 tilleggsrapport. Det er de siste årene blitt vanskeligere å få adoptere fra utlandet fordi giverlandene er blitt mer restriktive, og søkere med godkjenning i Norge må vente lenger på tildeling. Det er planlagt endringer av utenlandsadopsjoner med forslag om at ansvaret skal legges på statlig nivå til Barneungdoms- og familieetaten. Medarbeiderresultat Tjenesten hadde ved utgangen av 2009 totalt 48,2 stillingshjemler, hvorav 3,5 merkantile stillinger. Det ble rekruttert 9 nye medarbeidere i 2010, av disse er 7 prosjektstillinger og 2 faste. De resterende er vikarer for fast ansatte svangerskapspermisjoner. Det nye i 2010 er at vi har fått medarbeidere med annen type utdanning som sykepleier, førskolelærer og vernepleier. Ingen fast ansatt har sluttet. Det er alltid krevende både for ledere og medarbeidere å ta imot nye medarbeidere. De trenger opplæring og skal integreres i miljøet. Gode forberedelser førte til at det har gått svært bra. Det er god søknad til ledige stillinger, men få søkere med erfaring fra barnevern. Barneverntjenesten i Sandnes får positiv omtale og regnes for en trivelig arbeidsplass. Sykefravær Sykefraværet i 2010 var lavt bortsett fra i desember hvor det låg på På tross av desember måned var gjennomsnittet for hele året bare 4.85 mot 6.47 for hele kommunen. Det er utarbeidet en egen oppfølgingsplan for gravide med tanke på tilrettelegging, og for å redusere sykefraværet for denne gruppen. Seniortiltak 7 ansatte er 60 år og over. Det er inngått 3 senioravtaler. Medarbeidertilfredshet Medarbeiderundersøkelsen i 2010 viser at vi er bra på: Opplevelsen av å ha et meningsfullt arbeid og trivsel med det vi jobber med og Vise stolthet over arbeidsplassen og omtale denne positivt Vi kan bli bedre på: Å kunne ta opp forhold som gjelder arbeidsmiljø Ivareta den enkelte ansattes behov for trygghet og ivaretakelse. Det utarbeidet en handlingsplan Arbeidsmiljø i Barneverntjenesten Planen er laminert, delt ut til alle ansatte og fungerer som en plakat som kan henges opp. Det er her satt opp målsettinger og forhold det skal jobbes med på ledernivå, seksjonsnivå og individnivå. 10 skademeldinger er rapportert i 2010, en mindre enn året før. 6 av disse gikk på trusler om vold og utskjelling, en av disse ble politianmeldt. 4 omhandlet fysiske skader etter uhell eller ekstra belastning i arbeidssituasjonen. Kompetanseutvikling I 2010 fikk en gjennomført kompetansehevingen etter planen og nyansatte har gjennomført opplæring slik som beskrevet i internkontroll rutinene. Side 2 av 7

3 Barneverntjenesten har prinsipper for kompetanseheving og et av de mest sentrale her er at opplæring skal arrangeres av tjenesten selv og at den er obligatorisk for alle ansatte. Samlingene bruker å være over en hel dag og med innleid kompetanse. Tema for felles kompetanseheving i 2010 var: - Videreføring og vedlikehold av kompetanse knyttet til utredning og tidlig intervensjon - Videreføring og vedlikehold av kompetanse knyttet til barn utsatt for vold - Innføring i ulike kartleggingsverktøy for barn, unge og familier Det er også sentralt at flest mulig får kompetanseheving på satsingsområdene og av denne grunn har enkeltstående kurs for enkeltpersoner ikke prioritet, dersom det ikke er en spesiell kompetanse i forhold til et spesielt ansvarsområde. Barneverntjenesten har, sammen flere andre kommuner inngått et forskningssamarbeid med Universitetet i Stavanger(UIS) og NTNU. Prosjektet kalles Det nye barnevernet og sluttrapport fra fase 1 ble utgitt av Nordlandsforskning i 2009 (NF-rapport nr 8/2009). Barneverntjenesten ønsker å ha et nært samarbeid med UIS og dette er gjort gjennom å bidra med undervisning, ta i mot studenter i praksis og samarbeidsmøter rundt muligheten for ulike prosjekter. En har også opprettet kontakt med Diakonhjemmets høyskole i Sandnes. Økonomi: Regnskap 2009 Regnskap 2010 Årsbudsjett 2010 Tall i tusen kroner Avvik budsjett Prosentvis avvik Barnevern ,90 % Barneverntjenesten hadde et merforbruk på kr Merforbruket skyldes økte kostnader til undersøkelsesarbeid og hjelpetiltak i hjemmet, herunder kr til sakkyndige utredninger av omsorgssituasjonen til barn. Økte lønnsutgifter er også knyttet til høy andel av ansatte i permisjon og påfølgende vikarutgifter, der merkostnaden ikke blir kompensert. I 2010 er det satt et meget sterkt fokus på økonomistyring og det er foretatt tunge grep for å begrense overforbruket. Mest sentralt her er opprettelsen av prosjektet knyttet til tiltaksarbeidet, der tjenesten i de første månedene i 2010 hadde store kostnader knyttet til innleie av ekstern kompetanse. Opprettelsen av prosjektet medførte at egne ansatte overtok oppdrag som frem til da var satt ut til eksterne oppdragstakere. I en overgangsfase var det mye arbeid knyttet til å overføre disse oppdragene til egne ansatte, og i noen tilfeller var det forhold som tilsa at relasjon mellom barn/ungdom/foreldre og familieveileder burde fortsette. I de aller fleste tilfellene gikk overgangen uten større problemer. Ledergruppen har månedlige møter med økonomikonsulent og utover dette har enkeltområder en særskilt og detaljert løpende oppfølging. VIKTIGE HENDELSER OG FOKUSOMRÅDER I 2010 For å ha et særlig fokus på noen sentrale utvalgte områder ble det i januar 2010 iverksatt 5 prosjekt som skulle kjøres i løpet av året. Flere av prosjektene ble satt opp for å håndtere økningen i antall meldinger og undersøkelsessaker samt for å unngå fristoverskridelser. Utvalg for kultur og oppvekst ble i mai 2010 orientert om prosjektene i melding 65/ Evaluering av interkommunal barnevernvakt og forslag til styrking/alternativ organisering. Beskrivelse og resultat: Nåværende organisering og dimensjonering var ikke tilfredsstillende og det ble vedtatt å jobbe mot etablering av en fulldrifts Side 3 av 7

4 barnevernvakt. De deltagende kommunene, Sandnes, Klepp, Gjesdal, Time og Hå la inne felles søknad på styrkingsmidler avsatt i statsbudsjett. Søknad ble lagt inn som melding til utvalg for kultur og oppvekt i desember I mars 2011 innvilget Fylkesmann søknaden fra samtlige kommuner og midler ble tildelt i tråd med søknaden(e.) 2. Omstrukturering/effektivisering av mottakssystemet. Beskrivelse og resultat: Med virkning fra ble 2 stillinger omdisponert til å jobbe med mottak og gjennomgang av alle nye meldinger. Målsettingen var å ha mest mulig effektiv bruk av ressursene og i dette bruke tilstrekkelig med ressurser den første uken etter at melding er mottatt for på denne måte ha bra grunnlag for å konkludere med henleggelse eller undersøkelse. Tilgjengelige tall for 2. halvår viser en liten økning i antall henleggelse av meldinger, og tilsvarende nedgang i henleggelse etter undersøkelse. Dette indikerer at meldinger med dårlig grunnlag blir tatt ut (henlagt) på et tidligere tidspunkt. Samtlige meldinger får en mer grundig gjennomgang og utsjekk med tilsvarende målrettet spissing i undersøkelse. Dette i tråd med intensjonene i lovverket. 3. Dataregistreringer/statistikk/opplæring Beskrivelse og resultat: Barneverntjenesten har omfattende rapportering til fylkesmann 4 ganger i året samt rapportering til SSB (Statistisk sentralbyrå.) Dette stiller store krav til saksbehandling og registrering. Utover dette er det en rekke interne rapporteringer som skal sørge for oversikt og prioriteringer og all aktivitet i en barnevernsak registreres og behandles i fagprogrammet: brev, notat, vedtak osv. Prosjektet medførte endringer av rutiner for dataregistrering og intern kursing av ansatte. 4. Sykefravær Beskrivelse og resultat: Barneverntjenesten har de siste årene hatt et sykefravær omkring kommunens snittresultat. Formålet med prosjektet var å ha en gjennomgang av rutiner og i det optimalisere tjenestens arbeid knyttet til sykefravær og tilrettelegging. Det fremkom tidlig at hoveddelen av sykefraværet i barneverntjenesten retter seg mot gravide arbeidstakere. Det ble avholdt et egent møte med ansatte som var gravide og disse var med og laget nye rutiner på oppfølging og tilrettelegging. Rutinen har en detaljert beskrivelse om ansvar og aktivitet på gitte tidspunkt. 5. Tiltaksapparatet i Barneverntjenesten. Beskrivelse og resultat: En reduksjon i antall barn plassert utenfor hjemmet har har satt stort press på barneverntjenesten kapasitet/kompetanse til å iverksette tunge hjemmebaserte tiltak. Det var i 2009 en kraftig økning av innleid kompetanse. Dette til saker/forhold hvor barneverntjenesten har en plikt til å iverksette hjelpetiltak. En gjennomgang av alle saker med innleid kompetanse resulterte i opprettelsen av et prosjekt over 2 år, hvor det opprettes egne stillinger for at tjenesten selv skal kunne håndtere disse sakene. Målsettingen var å omdisponere midler innefor budsjettrammen. Et nødvendig tiltak var da å kutte bruk av innleid kompetanse og erstatte disse med egne ansatte. Utvalg for kultur og oppvekst ble i mai orientert om prosjektet i melding 65/10. Prosjektet ble bemannet opp medio sept/okt, med forventet effekt i begynnelsen av Allerede ved årsskiftet viste tilgjengelige regnskapstall at prosjektet har hatt svært god effekt. Side 4 av 7

5 Om brukerutviklingen - Et mer finmasket / komplekst diagnosesystem legger premisser for oppfølging i etterkant av endt kartlegging og utredning ved Barne- og Ungdomspsykiatrisk Avdeling - Unges økende bruk så vel som misbruk av sosiale medier - Flerkulturelt barnevern ; Tilstrømning av flyktninger som representerer kulturelle og normative forskjeller sammenliknet med det en forventer i møtet med etnisk norske barn og familier - Fokus på tidlig intervensjon og identifisering gir en yngre brukergruppe Arbeid med ungdom I 2009 har barneverntjenesten fortsatt samarbeidet med politiet og prosjektet rette mot kriminalitetsforebygging. Prosjektet ble gjort om til et fast tiltak og med fast ansettelse av 1 stk 100% stilling fra januar I mai samme år ble det i tillegg ansatt en oppsøkende ungdomsarbeider i 100% stilling, med fokus på ungdom i sentrum og oppbygging av foreldrenettverk. Arbeidet på dette området viser gode resultat og det viser at et tett samarbeid mellom barnevern og politi er konstruktivt. Prosjekt rettet mot avdekking av vold og overgrep Sommeren 2007 ble det opprettet et prosjekt knyttet til vold og overgrep og dette er videreført også i Gjennom prosjektet har prosjektkoordinator startet opplæring for alle kommunens resultatenheter, som kommer i kontakt med barn/ unge. Det er et tverrfaglig konsultasjonsteam hvor kommunens ansatte kan få konsultasjon i hvordan gå fram i slike saker og de har månedlige møter. Teamet hadde i 2010 hatt 10 møter og drøftet 20 saker oppe til drøfting, hvorav 13 saker kom fra barnehager. De resterende er fordelt på skole, BUP, barnevern, helsesøster og ATV. Om lag halvparten av sakene gjaldt mistanke om seksuelle overgrep, de resterende var mistanke om vold, vitne til vold og andre typer overgrep. Prosjektkoordinator i barneverntjenesten er koordinator for dette teamet. I forbindelse med prosjektet får barneverntjenesten og andre aktuelle samarbeidspartnere i kommune opplæring av Helse-Bergen/ Ressurssenter for vold, traumer og selvmord (RVTS). Samarbeid barnehager og barneverntjeneste I 2009 kom det ut en ny veileder som satte fokus på samarbeid mellom barnehager og barneverntjeneste. Det ble utpekt en fast kontaktperson i barneverntjenesten for barnehagene i Sandnes. Dette er den samme person som er koordinator for det tverrfaglige konsultasjonsteamet og som har fått et utstrakt samarbeid med flere barnehager. I 2010 kom det mellom telefonhenvendelser til kontaktperson for barnehagene, flere av disse ønsket også å ha informasjonsmøter om barnevern. UTVIKLINNGS/ENDRINGSBEHOV. Barneverntjenesten står ovenfor en rekke utfordringer i de kommende år og det er her også viktig og fokuser på områder hvor tjenesten bør levere bedre resultat. Av denne grunn har barnevernsjef også for 2011 valgt ut 5 satsingsområder som alle er satt opp som prosjekt. Av disse 5 satsingsområdene er 2 av disse (punkt 1 og 2) en videreføring fra året før. 1. Tiltaksapparatet i Barneverntjenesten. Oppfølging av det prosjekt som ble startet opp september 2010 hvor barneverntjenesten ansette egne familieveiledere/miljøterapeuter. 2. Oppbygging av en ny fulldrifts interkommunal barnevernvakt. Oppfølging av evalueringen av interkommunal barnevernvakt der kommunen (e) fikk full uttelling på søknad til fylkesmann om styrking av den interkommunale barnevernvakten. Forventet oppstart av ny fulldriftsvakt er aug./sept Implementering av nye kartleggingsverktøy. a. Barnets stemme/se/snakke med barnet. Side 5 av 7

6 b. Evalueringer/konklusjoner samt dokumentasjon i enkeltsaker. c. avdekking og intervenering i familier der barn er vitne til/utsatt for vold. Punkt a og b. Barneverntjenesten i Sandnes er pilotkommune for ny utredningsmal utviklet av Øyvind Kvello. Den nye kartleggingsmalen er krevende og innebærer en endring i arbeidsmetodikk. Strukturerte intervju/samtaler og observasjoner er sentrale deler i dette og det er satt et særlig fokus på å se/snakke med barnet. Utover dette er det også valgt ut noen andre sentrale kartleggingsverktøy som barneverntjenesten skal benytte. Et av disse retter seg mot avdekking av rusproblemer hos ungdom/foreldre. Punkt c. Barn som er vitne til eller selv utsatt for vold er et område hvor barneverntjenesten har registrert en kraftig økning i antall meldinger. Temaet var satt opp som et eget satsingsområde også i Det brukes mye ressurser i barneverntjenesten på avdekking og intervensjon. Det vil være svært viktig å implementere tilgjengelige verktøy som skal brukes overfor barn/foreldre hvor det er mistanke/avdekket at barnet blir utsatt for vold. Dette må også innarbeides i interne rutinebeskrivelser. Videre vil det være sentralt å se på det behandlingsapparat som foreligger både for barn og voksne. I dette er det særlig bekymringsfullt at det ikke er et tilstrekkelig behandlingsapparat for barn og det bør gjøres et arbeid rettet mot å få til endringer her. 4. Modellkommuneprosjektet. Sandnes kommune har vært en del av modellkommunesatsingen siden Dette er et fortløpende arbeid som er rettet mot de yngste barna som har foreldre med rusproblematikk eller psykiske vansker, samt barn som direkte eller indirekte blir utsatt for vold. Representanter fra barneverntjenesten har vært med og skal fortsatt bidra i forhold til dette arbeidet og deltar aktivt for å gjøre samarbeidet rundt disse barna og familiene så gode som mulig. 5. Oppfølging av fosterbarn/fosterforeldre. Barneverntjenesten har et særlig ansvar for å følge opp barn i fosterhjem og i dette også fosterforeldrene. Det er til dels svært utfordrende å sørge for god nok oppfølging og på noen områder burde dette vært bedre. Barnets stemme vil være sentralt når en har oppfølgingsbesøk i fosterhjemmet og noe en ønsker å arbeide mer målrettet med. I desember besluttet en samlet ledergruppe å prioritere en styrking av saksbehandlerressursen rettet mot oppfølging av barn i fosterhjem. Søknaden om øremerkede styrkingsmidler ble sendt Fylkesmann i desember og en fikk i mars 2011 tildelt midler til 2 stillinger for å styrke saksbehandlergruppen som følger opp fosterbarn/fosterhjem. I løpet av 2011 vil en ha økt fokus på at lovpålagte oppfølgingsbesøk i fosterhjem gjennomføres. Det er kommet signaler på at dette vil være et område som skal inn i halvårsrapporteringen til Fylkesmannen og en ønsker å være i forkant. Barneverntjenesten i Sandnes er også med i et samarbeid med Bufetat og Stavanger i forhold til oppfølging og kursing av biologiske foreldre som ikke lenger har omsorgen for sine barn. Dette er i startfasen, men god nok oppfølging av biologiske foreldre er noe som også vil ha betydning for barnet. Barneverntjenesten har ikke i stor nok grad klart å lukke avviket på tilsynsførerområdet. I denne forbindelse ble det avholdt et møte med fylkesmann hvor det ble sett på alternative løsninger. Hovedproblemet har vært at det er oppnevnt tilsynsførere til barn, men alle lovpålagte tilsyn blir ikke utført. Det ble besluttet i etterkant besluttet endringer i organiseringen og det forventes en bedring i rapporteringen for første halvår I løpet av våren 2011 blir det Side 6 av 7

7 Forslag til gjennomført en revisjon der det vil være en kontroll av lovpålagte oppgaver innenfor dette området. Det er som et ledd i denne revisjonen sendt ut et spørreskjema til fosterforeldre og tilsynsførere med oppdrag for Sandnes kommune og resultatene av denne vil være viktige å arbeide med å følge opp høsten VEDTAK: Utvalg for kultur og oppvekst tar resultatvurderingen for barneverntjenesten 2010 til orientering. RÅDMANNEN I SANDNES, Torill J. Kind Kommunaldirektør Trygve Apeland Barnevernsjef Side 7 av 7