SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : : E: 210 &14

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : : E: 210 &14 : Margrethe Sele Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /09 RESULTATVURDERING, BARNEVERNTJENESTEN 2008 Side 1 av 7

2 INNLEDNING Barneverntjenestens oppgaver har klare rammer i Lov om barneverntjenester. Fylkesmannen er statlig tilsynsmyndighet og det skal rapporteres fire ganger i året på tjenestens kjerneoppgaver. Barneverntjenesten har i henhold til forskrift egen internkontroll-prosedyre. De tjenester som barneverntjenesten utøver er hjemlet i lov; - Bvl 4-2: Mottatte meldinger skal vurderes innen en uke og konkluderes med henleggelse eller videre undersøkelse. - Bvl 4-3: Gjennomføre undersøkelse innen tre måneder. - Bvl 4-4: Iverksette og følge opp hjelpetiltak for barnet og familien. - Bvl 4-6, 1og 2. ledd og 4-25: Iverksette akuttplasseringer når det er fare for barns liv og helse. - Bvl 4-12 og 4-24: Igangsette og følge opp tvangsvedtak for barn som er plassert utenfor hjemmet; i fosterhjem eller institusjon. - Bvl 4-16: Oppfølging av barn og foreldre etter omsorgsovertakelse - Bosette og følge opp enslige mindreårige flyktninger - Utrede søknader om adopsjon ihht. Lov om adopsjon. - Drift av interkommunal barnevernvakt for Sandnes og fire tilgrensende kommuner. RESULTATOPPNÅELSE OG VIKTIGE HENDELSER Brukerresultat og klienttilfang Når det gjelder konkrete og mer detaljert tall-fakta for 2008, vises til barneverntjenestens halvårlige rapport til fylkesmannen i Rogaland, framlagt i utvalg for kultur og oppvekst i september 2008 ( første halvår 2008), og i mars 2009 (andre halvår 2008). ANTALL MELDINGER PR Det har vært en jevn økning i antall meldinger de siste årene, med en kraftig økning fra 2007 til ANTALL BARN MED TILTAK I HJEMMET PR Stabilt antall over år, som kan ses i forhold til den totale saksbehandler- og tiltakskapasitet. ANTALL BARN PLASSERT UTENFOR HJEMMET PR Antallet har gått ned siden Økningen fra 2007 til 2008 skyldes økning i antall ungdom plassert i institusjon pga. alvorlige atferdsproblem. ANTALL UNGDOM PÅ ETTERVERNSTILTAK ( ÅR) Relativt stabilt antall. Ettervern blir trolig lovpålagt i 2009, jfr. lovforslag. Side 2 av 7

3 INSTANSER SOM HENVENDER SEG/MELDER BEKYMRING Instans andel Barnevern, inkl. barnevernvakt 19 % Foreldre 17 % Skole 15 % Politi 13% Anonym melder 10 % Slekt, naboer, andre privatpersoner 7 % Barnehage 6 % Helsestasjon, inkl 2.6 % ressurshelsestasjon Sosialkontor 1.5 % Resterende 19 % Kommentar til denne fordelingen: Profilen er tilnærmelses- lik identisk med profilen på landsbasis, jamfør SSB statistikk Barneverntjenesten vurderer at til tross for sterk økning i meldingstilfang i 2008, fortsatt mottas forholdsvis for få meldinger vedr. små/yngre barn. AKUTTVEDTAK I 2008 (antall / alder / lovhjemmel) Type plassering 0-5 år 6-11 år år Totalt 4-6, 1 ledd (m/samtykke) , 2 ledd (uten samtykke) (uten samtykke) 9 9 Akuttplasseringer Totalt i barn Kommentar: Vi ser igjen her den samme tendensen som i annen aktivitet, at de yngste barna er i mindretall. Når det gjelder akuttplasseringer vedrørende aldersgruppen 0-12 så er disse sakene i stor grad utløst av bekymringer for vold / overgrep. ADOPSJONSSØKNADER Barneverntjenesten har mottatt 17 adopsjonssøknader i Det ble ferdigstilt 12 adopsjonsutredninger med anbefaling i søkere har trukket seg. Ventetid for adopsjonsutredning hos barneverntjenesten i 2008 har vært rundt 2-3 måneder. Det er sterk økning i ventetiden for å frigi barn for adopsjon fra giverlandene. Dette medfører at kommunen må oppdatere utredningsrapportene i større grad enn før. MEDARBEIDERRESULTAT Tjenesten hadde ved utgangen av ,4 stillingshjemler, hvorav 3,5 merkantile stillinger. Som kvinnearbeidsplass vil det til enhver tid være ansatte i svangerskapspermisjon, noe som medfører vikariater og en del interne rokkeringer i stillinger. Gjennomsnittsalderen på medarbeiderne i barneverntjenesten er 42,3 år. 12 av våre ansatte er over 50 år, og fire av disse er over 60 år. Gjennomsnittlig ansiennitet er på 6,5 år. I 2008 var det totalt 12 nyansettelser, enten i vikariat eller faste stillinger. Det var dermed mer stabilitet i personalgruppen i 2008 enn i 2007, da vi hadde 20 nyansettelser. Tjenesten har i løpet av året fått godt kvalifiserte søkere til ledige stillinger. Barneverntjenesten mottar stadig henvendelser fra personer som ønsker å søke jobb hos oss. Søkerne formidler at det skyldes et positivt omdømme hos barneverntjenesten i Sandnes, bl.a om trivsel, og et flerårig hovedfokus på faglig kompetanseheving. Side 3 av 7

4 Medarbeidertilfredshet / sosiale forhold Resultatene for 2008 er i tråd med 2007 og kan i stor grad gjengis med en tjeneste som scorer høyt på trivsel og høyt på travelhet. Gjennomsnittsscore var i Kollegiale forhold hadde høyest score med Trivsel hadde en score på Av enkeltspørsmål scoret tjenesten lavest på forholdet mellom de krav som stilles og de ressurser som er til rådighet Barneverntjenesten hadde i 2008 en sykefravær på 6,1%. I 2007 lå andelen sykefravær i tjenesten på 6.4%. Skademeldinger I en så stor barneverntjeneste og på bakgrunn av det feltet vi arbeider innenfor, så vil det daglig være hendelser hvor ansatte blir utsatt for ubehag og ikke akseptable situasjoner. Det er blitt rapportert til sammen 4 hendelser til HMS i Dette er en klar underrapportering. Vi vil det nærmeste året fortsatt ha fokus på dette, og søke å kunne rapportere mer realistiske tall/hendelser. ANNEN AKTIVITET SOM PÅVIRKER RESULTATENE OG PREGER RESULTATENHETEN Sandnes kommune har med sin barneverntjeneste blitt en foregangskommune på landsbasis vedrørende flerårig systematisk kompetanseheving. Ved flere anledninger i 2008 ble vi anmodet om å foredra for andre kommuner i tema kompetanseheving og implementering. Barneverntjenestens kompetanseplan ble rullert / revidert i Sentrale prinsipper som prioritering av felles opplæring kontra enkeltstående kurs, ble opprettholdt. I forbindelse med dette arbeidet ble oversikten over ansattes kompetanse oppdatert. Rundt 20 av våre ansatte har relevant tilleggsutdanning i tillegg til sin grunnutdanning. Når det gjelder videre kompetanseheving vil vi ha fokus på vedlikehold av implementerte teorier, modeller og verktøy. Vi vil videreføre felles kompetanseheving av områder som vold i nære relasjoner og minoritetsbarnevern. Flere ansatte har undervist ved sosionom- og barnevernutdanningen ved UiS. Barneverntjenesten besitter spisskompetanse vedrørende barn som er utsatt for menneskehandel, og tiltaksarbeid rundt disse barna. Vi har ved flere anledninger formidlet våre erfaringer til andre kommuner og andre instanser om dette arbeidet. Barneverntjenesten i Sandnes inngikk i 2006 et formelt samarbeid med UiS vedrørende forskningssamarbeid. Prosjektet er kalt Det nye Barnevernet ( DNB ). Intervjuene ble foretatt i Bearbeiding av forskningsresultatene vil blir foretatt i Dette er den største forskningen på dette området i Skandinavia. Barneverntjenesten har allerede fra 2007 vært driver av det tverretatlige Modellkommune-prosjektet, som er en stor-satsing i forhold til å bistå små barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre. Vårt flerårige satsing på vold i nære relasjoner ble i 2008 inkludert i dette prosjektet. Konsultasjonsteamet mot vold og overgrep startet for fullt opp Barneverntjenesten er driver av dette teamet, i samarbeid med representant fra helsestasjon, barnehage, psykolog/bup og fastlege. Ved utgangen av 2008 påbegynte et samarbeid med 4 nabokommuner vedrørende felles innsats og påtrykk overfor departementet når det gjelder ressursmangelen i den kommunale barneverntjeneste. SLT- ARBEID Barneverntjenesten er en del av det tverrfaglige kriminalitetsforebyggende samarbeidet (SLT) i Sandnes kommune. Barnevernsjef er medlem i arbeidsgruppen for SLT. Enheten har en representant i hver av oppvekstgruppene i kommunen. Side 4 av 7

5 Seksjon mottak og ungdom har gjennomført foreldreforedraget: Å være foreldre til ungdomsskole elever, til foreldre som har barn på 8. trinn. på mange ungdomsskoler i kommunen. Dette er et fast tilbud som gis til alle ungdomsskoler. Prosjekt førstegangskriminelle er videreført til , delvis finansiert av storbymidler. Prosjektet har gitt meget gode resultater, og barneverntjenesten har stor tro på at dette arbeidet har god kriminalitetsforebyggende effekt. Tiltaket blir fast fra januar INTERNKONTROLL / KVALITETSSIKRING Både fagprogram, kompetanseheving og rutinehåndbok er sentrale element i tjenestens internkontroll. Dette i tillegg til fast opplæringsprogram for nyansatte. Selvpålagte krav i forhold til det ovenfor nevnte er overholdt.videre er det sentralt i våre internkontrollprosedyrer at lovens tidsfrister og formkrav generelt skal overholdes. Til tross for økt pågang av meldinger og iverksatte undersøkelser, er lovens frister i stor grad overholdt. Det største avviket i henhold til lovkrav i 2008, gjaldt mangelfull oppfølging av fosterbarn fra tilsynsførernes side (gjennomførte tilsynsbesøk). Barneverntjenesten gjennomførte høsten 08 en brukerundersøkelse blant våre fosterhjem (jamfør egen meldingssak i utvalget, april 09). Undersøkelsen fokuserte på samarbeid mellom fosterforeldre og barneverntjenesten, og tilbakemeldingene var gode; Nær 80% av fosterforeldrene oppfatter samarbeidet med barneverntjenesten som godt. Om fagprogrammet og rutinehåndbok I mai ble siste del av fagprogrammet tatt i bruk da all lønnskjøring til oppdragstakere blir foretatt via fagprogrammet. Dette skal kvalitetsikre utbetalinger og i større grad enn nå gjør det mulig å utarbeide kostnad-nytte-rapporter både på individ- og gruppenivå. I denne forbindelse måtte barneverntjenesten midlertidig engasjere en lønnsmedarbeider i full stilling. At også all økonomisk aktivitet nå er implementert i vårt fagprogram; Familia, er meget hensiktsmessig. Det er helt klart at de merkantile ressurser vi nå har til dette arbeidet ikke kan reduseres. I 2008 fullførte vi en større revisjon av rutinehåndboken, hvor vi bla fikk implementert nye rutiner og arbeidsmåter i kjølvannet av gjennomført kompetanseheving. Å a- jourføre rutiner er en sentral faktor for at tjenesten skal kunne forbedre praksis i takt med økt kunnskap og kompetanse. Økonomi Regnskap Årsbudsjett Avvik Prosent FUNKSJON Barnevernstjeneste ( ) 95% 251 Barneverntiltak i familien ( ) 98% 252 Barneverntiltak utenfor familien % TOTALT % Barnevernet hadde et merforbruk på ca 1 million i Det er kostra funksjon 252 knyttet til plasseringer utenfor hjemmet som har gått utover budsjettrammen. Funksjonen påvirkes noe av økning i antall barn plassert utenfor hjemmet i 2008, men mest av økning i utbetalinger i fosterhjemsgodtgjørelse. Til tross for stabile fosterhjemstall, har mange fosterhjemsplasseringer økt merkbart i kostnader til forsterkningstiltak, spesielt i økt arbeidsgodtgjørelse (lønnskompensasjon). Side 5 av 7

6 SANDNES SAMMENLIGNET MED DE TI STØRSTE KOMMUNENE I NORGE (foreløpige tall for 2008 fra SSB) ASSS (Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner) BARNEVERN-NETTVERKET Nøkkeltall vesentlige forhold kommenteres o Levekårene i Sandnes kommune er nest best i nettverket (etter Bærum). o Andel barn 0-17 år 14 % over snitt, og høyest i nettverket (størst barnebefolkning). o Sandnes har et sykefravær på 6,1 %, nest lavest i nettverket ( etter Stavanger), og en medarbeidertilfredshet som er 14 % høyere enn snitt og høyest i nettverket. o Sandnes har, som eneste kommune i nettverket, 99 % måloppnåelse vedrørende lovkrav knyttet til tiltaksplaner og omsorgsplaner. o Kommunen har høyest andel barn med tiltak i hjemmet i aldersgruppen 0-5 år; 29.2 %. Snittet for nettverket er 24 %. Når det gjelder andel barn 0-5 år med tiltak ift. alle typer tiltak er andelen 19.9 %, snittet i nettverket er 18.5 %. UTFORDRINGER Barneverntjenesten står ovenfor en rekke utfordringer i de kommende år. Sandnes har vært med å sette fokus på ressursmangler i det kommunale barnevernsarbeidet i den nasjonale debatten. Fokus på de ansatte/ kompetansebygging Det er svært utfordrende å jobbe i den kommunale barneverntjenesten. Det er derfor viktig å ha fokus på ivaretakelse av den enkelte ansatte. Barnevernsarbeidene eksponeres til stadighet for situasjoner som kan være vanskelige å håndtere. Vi vet at medarbeidere som opplever å inneha kompetanse som står i forhold til de utfordringene de møter i det daglige, trives og gjør en bedre jobb. En systematisk felles kompetanseheving har vært en sentral faktor til høy medarbeidertilfredshet og lavt sykefravær i avdelingen dette året. Det er en tjeneste som er samlet faglig sterk, og som også har kvalitetssikret sitt arbeid. Tidlig intervensjon og kompetanse til å sette inn riktige tiltak vil fortsatt ha hovedfokus. Trivselsfremmende tiltak i avdelingen prioriteres, for å opprettholde høy medarbeidertilfredshet. Det er flott å registrere at vi har en barneverntjeneste i Sandnes som sammenlignet med storbyene i ASSS-nettverket har høye score på flere faglige kvalitetsindikatorer, har nest lavest sykefravær, og at vi scorer høyest på medarbeidertilfredshet. Barnevernsjef er likevel bekymret for arbeidspress på de ansatte. Utfordringene står i kø når en har en merkbar økt saksmengde, og skal håndtere sakene etter gjeldende lovkrav og faglige standarder i tjenesten. Knapphet på personalressurser kan være en faktor som forklarer hvorfor økning i antall meldinger og undersøkelser ikke medfører økning i antall barn med tiltak. Det er og et faktum at knappe ressurser medfører at vi fortsatt kjøper tjenester til utrednings- og endringsarbeid, selv om vi nå besitter mye av kompetansen til å utføre disse oppgavene selv. Det er satt i gang et arbeid med å etablere et prosjekt for å snu denne praksisen. Til tross for et år med stor økning i antall meldinger og undersøkelsessaker, så har tjenesten ikke hatt økning i fristoversittelser eller økning i andre avvik fra lov- og formkrav. Det er en bevisst strategi fra ledelsens side at slike frister skal overholdes, da det vurderes som en del av kvalitetssikringen rundt det arbeidet som gjøre for det enkelte barn / den enkelte familie. Side 6 av 7

7 Tjenesten har gjennom flere år fokusert på tidlig intervensjon. Samtidig ser vi at andelen meldinger vedrørende små barn er bekymringsverdig lav, som i landet for øvrig. Sandnes er en av 26 Modellkommuner i landet som har forpliktet seg til å ha et økt fokus på de aller minste. Det er for oss helt klart at dette vil være vår utfordring framover å arbeide med, sammen med aktuelle samarbeidende tjenester. Arbeid med ungdom Sandnes er en stor by, nært knyttet til Stavangerregionen.Vi har dermed storbyutfordringer knyttet til rus, kriminalitet og generelle problemer i ungdomsmiljøer. Prosjekt førstegangskriminelle har hatt god effekt, og det er viktig å bygge opp og videreføre gode SLT-tiltak i kommunen. Ettervern Pr hadde barneverntjenesten 31 ungdommer på frivillige ettervernstiltak. Alle som ble 18 år og myndige i 2008, takket ja til ettervern. De fleste av disse hadde bodd lenge i fosterhjem eller institusjon. Barneverntjenesten har et særlig ansvar for de barna og ungdommene som har vært under omsorg av kommunen. Vi vil fortsatt ha fokus på å gi disse ungdommene et tilbud om god oppfølging inn i voksenlivet, og en naturlig utfasing fra barneverntjenesten. Merkantile oppgaver Barneverntjenesten har ansvar for tunge merkantile oppgaver knyttet til personal, og utbetaling av arbeidsgodtgjørelse og utgiftsdekning til ca. 250 oppdragstakere. Disse oppgavene var tidligere sentralisert i kommunen. Det har medført opplæring og nye rutiner. Vi har siden oppstart av implementering av økonomi/lønn i fagprogrammet i 2007, gått med en merkantil ansatt på topp. Med større krav til IKT, dokumentasjon, samt drift ift. økonomi/lønn, er behovet for denne merkantile styrkingen i avdelingen permanent med driftsnivå pr Interkommunal barnevernvakt Alle kommuner er pålagt å ha en akuttberedskap innenfor barnevernsområdet. Sandnes kommune har siden tidlig på 90-tallet drevet en interkommunal barnevernvakt, som foruten Sandnes også omfatter kommunene Klepp, Time, Gjesdal og Hå. Det er avsatt ca. 1,5 % stilling til dette arbeidet, og utgiftene fordeler seg på deltakende kommuner etter innbyggertall. Sammenlignet med andre kommuner og barnevernvaktordninger er dette en særdeles lav bemanning. Sandnes sin interkommunale barnevernvakt er derfor i hovedsak basert på bakvaktsordning, og kun aktiv tjeneste fredag og lørdags kveld. Det er en utfordring å drifte denne barnevernvakten med kompetent mannskap med så lave stillingsressurser. I 2008 har det foregått et prosjekt mtp. å åpne en nasjonal alarmtelefon for barn og unge. Kristiansand kommune leder dette prosjektarbeidet, og alle kommuner i landet skal etter hvert innlemmes i dette. Barneverntjenesten i Sandnes vil påbegynne en utredning av barnevernvaktordningen i 2009, for å vurdere andre alternative barnevernvaktløsninger, også med tanke på en implementering opp mot en nasjonal alarmtelefon for barn og unge. Forslag til VEDTAK: Utvalg for kultur og oppvekst tar resultatvurderingen for barneverntjenesten 2008 til orientering. Rådmannen i Sandnes Torill J. Kind kommunaldirektør Margrethe Sele barnevernsjef Side 7 av 7