Detaljreguleringsplan for Hedmark fengsel avd. Ilseng. Forslag til planprogram

Transkript

1 Detaljreguleringsplan for Hedmark fengsel avd. Ilseng Forslag til planprogram Revidert 18. desember 2015

2 Forside: foto ved Statsbygg

3 Forord Forord Statsbygg har på oppdrag fra Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) utarbeidet forslag til planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning for Hedmark fengsel avd. Ilseng. Planområdet ligger både i Hamar og Stange kommuner. Planprogrammet er utformet i henhold til plan- og bygningslovens (pbl) 4-1 og forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven, og legges ut til offentlig ettersyn i henhold til pbl I etterkant av høringen har I etterkant av høringsperioden har Statsbygg og Kriminalomsorgsdirektoratet foretatt en ny vurdering av størrelsen på planområdet. Vurderingen tilsier at det er behov for noe utvidelse av planområdet i nord. Utvidelse av varslingsområdet for reguleringsplanen krever ny varsling iht. pbl For å sikre samsvar mellom varsel og planprogram, er planprogrammet oppdatert på nødvendige punkter. Innhold og utredningskrav er de samme som før. I høring av planprogrammet i perioden kom det inn 11 høringsuttalelser. Det er ikke nødvendig for høringspartene å levere ny høringsuttalelse, så sant ikke det er nye kommentarer knyttet til utvidelsen av planområdet. Oslo/Lillestrøm

4 Innhold Innhold Om Ilseng fengsel i dag Behov og hensikt med reguleringsplanen Planstatus og planprosess Planstatus i dag Avgrensning av planområdet Krav om konsekvensutredning Planprosess Informasjon og medvirkning Tiltaket Dagens situasjon og antatte problemstillinger Nærmiljø Naturmiljø Nær- og fjernvirkning/landskapsbilde Trafikk Kulturminner og kulturmiljø Klima og energi Risiko og sårbarhet Forholdet til overordnede føringer og retningslinjer Statlige retningslinjer Regionale planer Innhold i planbeskrivelse/utredningsprogram Rammer og føringer for planforslaget Beskrivelse av planforslaget Alternativer som skal utredes Metode for konsekvensutredning Utredningstemaer

5 1 Om Ilseng fengsel i dag Hedmark fengsel, avdeling Ilseng, ligger i tettstedet Ilseng, delvis i Stange kommune og delvis i Hamar kommune, se figur 2. Fengselseiendommen eies av Statsbygg, og leies av Kriminalomsorgsdirektoratet til drift av fengselet. Fengselseiendommen består av gbnr. 239/21 og 211/194. Arealet som Statsbygg nå eier utgjør ca. 40 daa. Figur 1 Oversiktsbilde over planområdet og omgivelser Figur 1 Statsbygg eier gbnr. 211/194 og 239/21, vist med lilla avgrensning og lys lilla farge. Deler av fengselet har ligget på naboeiendommen gbnr. 190/1. Statsbygg har kjøpt denne delen av fengselet den siste tiden, uten at dette ennå er lagt inn i det offisielle kartløsningen. Dette arealet er vist med lilla avgrensning og lys orange farge. Kommunegrensen krysser tvers gjennom fengselsarealet. 5

6 Hedmark fengsel, avdeling Ilseng er en avdeling med lavt sikkerhetsnivå og ca. 90 soningsplasser. De fleste som er innsatt på Ilseng har kortere dommer. Det er også varetektsplasser på Ilseng. Fengselet har en variert bygningsmasse. 22 bygninger som utgjør fengselsinstitusjonen med et bruttoareal på m 2. Administrasjonsbygg og vaktbygg er oppført de senere år, mens forlegningsbygg er fra 1980-tallet. Disse er i god stand. For øvrig har deler av bygningsmassen mangelfull stand, med et stort vedlikeholdsetterslep. Mange av byggene på Ilseng er knyttet til arbeidsdriften. Det produseres trevarer av ulike slag, som selges til ulike virksomheter og privatpersoner bl.a. gjennom fengselets utsalg. Figur 2 Bygg 1, forlegningsbygget, samt bygg 6 (vakt) og bygg 7 (administrasjonsbygg) er de nyeste byggene. Bygg 16 er et verksted av en kvalitet som gjør at også det bør ivaretas videre 6

7 2 Behov og hensikt med reguleringsplanen Det er stor mangel på straffegjennomføringskapasitet i Norge for lukkede fengselsplasser. For åpne soningsplasser er det overkapasitet. Lukket fengselskapasitet må derfor bygges ut. Det er særlig på Østlandet behovet for økt kapasitet er stort. Det er vurdert at Ilseng er egnet for å bygge ut lukket fengselskapasitet, med sin nærhet til befolkningskonsentrasjoner og funksjoner som er nødvendig for et fengsel, som politistasjon, tingrett, helse- og opplæringstilbud mm., samt nærhet til områder der ansatte og slekt og familie til de innsatte bor. For å kunne utvide fengselet med en til to såkalte modell 2015-bygg, samt nødvendige administrasjons- og aktivitetsbygg må det utarbeides en reguleringsplan for både nytt område og eksisterende fengselsområde, som er uregulert. 3 Planstatus og planprosess 3.1 Planstatus i dag Siden planområdet ligger innenfor to kommuner, fremkommer planstatus av to ulike kommuneplaner. I Stange kommune er eiendommen hovedsakelig avsatt til offentlig bygninger - nåværende i kommuneplanens arealdel. En del av Statsbyggs eiendom som er idrettsbane har formål friområde - Idrettsanlegg nåværende (se figur 4). Innenfor Hamar kommune er arealene innenfor Statsbyggs eiendom avsatt til Landbruks-, naturog friluftsformål (LNF). Dette gjelder også det arealet som er bebygd med fengselsbygg innenfor Hamar kommune, som nå er ervervet av Statsbygg. Figur 3 Kommuneplan for Hamar til venstre. Kommuneplan for Stange til høyre. Fengselets område er uregulert. Innenfor Stange kommune er områdene rundt fengselet avsatt i kommuneplanens arealdel som næringsområder, samt boligområder. Innenfor Hamar kommune er området nord for Linjevegen avsatt til eksisterende boligområde. Rett vest for fengselet er det avsatt et større ubebygd område til fremtidig boligområde. Det må utarbeides reguleringsplan for boligområdet. 7

8 3.2 Avgrensning av planområdet Det er avholdt en workshop for å få vurdert hvor stort areal det er behov for å avsette til et utvidet fengsel. Stange og Hamar kommuner har i tillegg bedt om at Linjevegen blir tatt med i planområdet, fra fengselsporten til fylkesvegen. Figur 5 viser planavgrensningen etter workshop med lilla farge. I etterkant av høringsperioden ved varsel om oppstart av regulering har Statsbygg og Kriminalomsorgsdirektoratet foretatt en ny vurdering av størrelsen på planområdet. Vurderingen tilsier at det er behov for noe utvidelse av planområdet i nord. På figur 5 vises ny avgrensning av planområdet med sort stiplet linje. Planen vil beslaglegge områder som i dag benyttes til friluftsliv og idrett nord for dagens fengsel. Lysløype må legges om. Det skal finnes en ny trase for lysløypa ut fra idrettsplassen, og stier skal legges om i regi av utbyggingsprosjektet. Det er imidlertid avklart med kommunene at disse tiltakene ikke må omfattes av reguleringsplanen. Figur 4 Planavgrensningen som ble varslet i august er vist med rød stiplet linje. Ny planavgrensning er vist med sort stiplet linje. Utvidelsen utgjør 4, 5 daa. Kommunegrensen er markert med blå heltrukket linje. 3.3 Krav om konsekvensutredning 4-2 i plan- og bygningsloven oppgir på et overordnet nivå hvilke planer etter pbl som skal konsekvensutredes. 4-2 lyder: «For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for fremtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn.» Om en reguleringsplan defineres til å ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, fremkommer av ny forskrift om konsekvensutredninger, ikrafttrådt

9 Forskriftens 2 gir bestemmelser om planer som alltid skal behandles etter forskriften. Bokstav f omhandler detaljreguleringsplaner. Reguleringsplaner for tiltak i forskriftens vedlegg 1 skal alltid konsekvensutredes. Vedlegg 1, punkt 1 omfatter følgende tiltak: «Industrianlegg, næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med et bruksareal på mer enn m² eller som omfatter et planområde på mer enn 15 dekar.» Fengsel er bygg for offentlig tjenesteyting. To nye fengselsbygg vil ha et BRA på til sammen m 2. Dette er under grensen på m 2 BRA. Hele fengselsområdet, også eksisterende del som ligger i Stange kommune, samt del av Linjeveien inngår i planområdet, se figur 5. Arealet innenfor ny planavgrensning er ca. 85 daa. Dette fanges opp av oppfangingskriteriet i vedlegg 1. Det kan innvendes at det er de nye tiltakene som medfører konsekvensutredningsplikt, eksisterende område skal bare reguleres, de innebærer ikke nye tiltak som medfører konsekvensutredningsplikt. Det er derfor gjort en beregning av arealet som omfatter nye fengselsbygg. Området for ny utbygging vil være ca. 41,5 daa stort og overskrider grensen på 15 daa i vedlegg 1, punkt 1. Reguleringsplanen er derfor omfattet av utredningsplikt etter forskrift om konsekvensutredninger. Det må i første omgang utarbeides planprogram som legges frem ved varsel om oppstart av regulering. Til offentlig ettersyn må planbeskrivelsen omfatte konsekvensutredning i tråd med kravene i planprogrammet. 3.4 Planprosess Saksgangen for en reguleringsplan med konsekvensutredning er beskrevet i plan- og bygningsloven, forskrift om konsekvensutredninger og tilhørende veiledningsmateriale. Først skal det utarbeides et forslag til planprogram for tiltaket. Planprogrammet beskriver tiltaket, antatte problemstillinger som vil bli belyst og hvilke utredninger som er nødvendige. Programmet spesifiserer videre prosess for planarbeidet og beskriver opplegg for medvirkning og informasjon. Forslag til planprogram er gjenstand for offentlig høring (seks uker). Det lages en sammenstilling av alle høringsuttalelser og programmet revideres eventuelt på grunnlag av uttalelsene før det fastsettes av Hamar og Stange kommuner som ansvarlige myndigheter. Høring av planprogrammet har vært gjennomført i perioden Det har kommet inn 11 høringsuttalelser. Uttalelser som kommer som følge av nytt varsel blir innarbeidet i sammendrag av tidligere høringsuttalelser og lagt frem for Hamar og Stange kommuner før fastsetting av planprogrammet. Reguleringsplan med konsekvensutredning utarbeides så med utgangspunkt i Plan- og bygningslovens krav til reguleringsplaner og fastsatt planprogram. Reguleringsplanen legges ut til offentlig ettersyn med seks ukers høringsfrist. Kommunene sammenstiller innkomne merknader og lager en saksfremstilling for politisk behandling. Kommunestyrene behandler og vedtar planen. Konsekvensutredningsplikten må være oppfylt før reguleringsplanen kan vedtas. 3.5 Informasjon og medvirkning Kravet til informasjon og medvirkning sikres gjennom: felles varsel om planoppstart og utleggelse av forslag til planprogram kunngjøres ved avisannonse og direkte henvendelse til berørte parter, offentlige myndigheter og organisasjoner utsending av fastsatt program til alle som har gitt uttalelse informasjonsmøter i forbindelse med høring av planprogram og offentlig ettersyn av reguleringsplan høring av reguleringsplan med konsekvensutredning 9

10 4 Tiltaket Det er mangel på straffegjennomføringskapasitet i Norge, og soningskøene er for tiden lenger enn ønsket. Det er særlig lukkede plasser det er for få av. Åpne soningsplasser har for tiden overkapasitet. Det er derfor behov for å bygge ut straffegjennomføringskapasiteten for lukkede plasser. Ilseng fengsel ligger hensiktsmessig til for et fengsel. Avstanden til politi, tingrett, skole, helsetjeneste og aktivitetstilbud er relativt kort. I tillegg ligger Ilseng slik til at det er god tilgang til ansatte og relativ nærhet til mange innsattes bosted. Deler av Ilseng fengsel planlegges derfor utvidet og omgjort til lukkede soningsplasser, se figur 7. De lukkede plassene vil bli oppført i såkalt modelll 2015-fengselsbygg. Dette er bygg med grunnflate som vist i figur 6. Lengden på bygget er ca. 70 m. Bygget vil oppføres i tre etasjer. I første etasje ligger aktivitetsområder, skole og fellesfunksjoner. I andre og tredje etasje ligger celler i de fire «armene», og fellesfunksjoner som kjøkken, dagligstue og vaktrom sentralt inn mot sentrum i etasjene. Dette er en byggform som gir mest mulig optimal og effektiv drift. Fengselsbyggene har 96 soningsplasser hver, slik at det totalt kan bli 192 nye lukkede fengselsplasser. Figur 5 Det avsettes areal for å bygge to modellfengsler med vist fotavtrykk. Til høyre 3D-visualisering av et modell 2015-fengselsbygg 10

11 Figur 6 Forslag til utvidelse av fengselsområdet med to modell 2015-bygg.Området innenfor sikkerhetsgjerdene (markert med rød stipling) vil bli etablert som lukket avdeling. Hele fengselsområdet er vist med lyserosa farge. 11

12 I tillegg til cellebyggene (modell 2015-bygg) er det behov for tilleggsfunksjoner som ikke kan løses innenfor modellbyggene. Dette gjelder for eksempel bygg/areal til fysisk aktivitet og trening, verksteder, administrasjon og kontorer, møterom samt garderobe og spiserom for ansatte. Dette bygget/disse byggene må også inneholde besøksmottak og et sentralt varemottak. Det understrekes at det ikke er tatt stilling til antall og type bygg ennå. Fengselsområdet må etter utbygging også inneholde en sentralt plassert vakt med godt utsyn over området. I planen må utforming av adkomstområder for henholdsvis lukket og åpen soning i tråd med gjeldende sikkerhetskrav løses. Det stilles strengere krav til sikring av et lukket fengsel enn et åpent. Figur 8 viser prinsippene for sikring mellom omgivelsene og lukket fengselsområde. Ytterst mot omgivelsene vil det oppføres et grensegjerde som er 3 m høyt. Ca. 10 m innenfor vil et sikkerhetsgjerde med 5,5 m høyde oppføres. 8 m innenfor dette, skal det oppføres et 5 m høyt avvisningsgjerde. Mellom gjerdene, i hvert fall de to innerste, vil det ikke være trevegetasjon. Figur 7 Figuren viser prinsippene for sikring mellom lukket soningsområde og omgivelsene. Planområdet vil omfatte sikringssoner ut til ca. 1 m utenfor ytterste grensegjerde Prinsippene for sikring mellom åpent og lukket fengselsområde er vist i figur 9. 12

13 Figur 8 Figuren viser prinsippene for sikring mellom åpen og lukket soning 5 Dagens situasjon og antatte problemstillinger Dette kapittelet oppsummerer kunnskap om planområdet innenfor de tema som det er relevant å behandle i konsekvensutredningen, og beskriver antatte problemstillinger. Det er ikke gjort undersøkelser eller feltarbeid i denne fasen, og beskrivelsen baserer seg derfor på tilgjengelig informasjon. 5.1 Nærmiljø Innenfor tema nærmiljø omtales de forhold som gir konsekvenser for og påvirker bruken av nærområdene for naboene. Undertemaer under overskriften nærmiljø er: Friluftsliv Idrettsaktiviteter Støy Konsekvenser for barn og unge Dagens situasjon Ilseng har ca. 950 innbyggere. Stange kommune har ca innbyggere og Hamar kommune har ca innbyggere (Statistisk sentralbyrå ). På Ilseng ligger foruten Ilseng fengsel treforedlingsbedriften Scanpole og boligbyggebedriften Hedalm Anebyhus. Barneskolen Breidablikk skole ligger på Ilseng, og her går det cirka 150 elever hvert år. Ungdomsskoleelevene på Ilseng går på Romedal ungdomsskole (RUSK). Ilsengs største barnehage, Bamsebo barnehage, ligger ved Svartelva omtrent 300 meter sør for Ilseng tettsted. Ilseng har et rikt foreningsmiljø med aktiviteter for barn og voksne. 13

14 Figur 9 Ilseng tettsted. Fengselet er vist med rød ring Ilsengstiene er et nettverk med merkede stier rundt tettstedet Ilseng i Stange. Det er et samarbeid mellom 20 grunneiere, Ilseng IL og Hamar og Hedmarken turistforening. Stiene ble åpnet i 2014 og er mye benyttet. Et mye brukt utgangspunkt for bruk av stiene er idrettsplassen ved fengselet. Idrettsplassen er også mye benyttet av lokalsamfunnet og Ilseng IL. Fengselet bruker idrettsbanen og nærområdene i noen grad. Rørosbanen går gjennom tettstedet. Stasjonen er ubetjent, men togene stopper 5-6 ganger daglig i hver retning. Fengselet og lokalsamfunnet lever stort sett sine egne liv, og det er et godt forhold mellom fengselet og naboene. Fengselet har noe samarbeid med nabobedriften Scan-Pole. Det forekommer noe støy fra nabobedriftene for fengselet, i tillegg til lukt fra Scan-Pool, som blant annet impregnerer treverk. Fengselet driver selv ikke støyende eller luktgenererende virksomhet Antatte problemstillinger Utvidelsen av fengselet vil beslaglegge nytt areal som i dag er ubebygd, og lysløypa må legges om ved fengselet. Ved offentlig ettersyn av planforslaget vil det være viktig å vise hvordan sti- og løypeomlegging tenkes gjennomført. Det må i planperioden i samarbeid med grunneiere og idrettslag og andre relevante foreninger jobbes med en plan for slik omlegging. Under tema nærmiljø vil det for lokalsamfunnet være interesse for informasjon og kunnskap om hvordan fengselsinstitusjonen endrer seg og om dette har noen konsekvenser for lokalsamfunnet. Konsekvensutredningen må inneholde en beskrivelse av dette. Det må også beskrives om etablering av fengselet vil ha konsekvens for barn og unges situasjon i Ilseng. 14

15 Figur 10 Informasjon om Ilsengstilene og skiløyper som blir preparert. Ilsengstiene vist med blått. Skiløyper vist med rødt. Disse må legges om ved fengselet. Gul sirkel viser område som vil bli berørt av fengselsutvidelsen. Stier og løyper innenfor området vil bli lagt om etter dialog og enighet med grunneierne. 15

16 Figur 11 Ilsengstiene sommer og vinter. Til venstre fra åpningen av Ilsengstiene 5.2 Naturmiljø Dagens situasjon Figur 12 Fra Naturbase Kartet over viser at det ikke er registrert spesielle naturverdier i området som vil bli berørt av utvidelsen. Det er ikke registrert spesielle naturtyper, ingen områder er vernet etter naturvernloven eller naturmangfoldloven, og det er heller ikke registrert spesielle artsforekomster i det området som vil bli berørt av utbyggingen. Ingen bekker eller vassdrag blir berørt. 16

17 5.2.2 Antatte problemstillinger Ingen særskilte naturverdier blir berørt av utbyggingen. Likevel må forholdet til naturverdier beskrives, herunder et arealregnskap med hensyn på hvor stort areal som faller bort som ubebygd skogsområde. Tema naturmiljø inneholder neppe store konflikter i denne saken, forholdet til den friluftslivsaktivitet som skjer på området er et mer beslutningsrelevant tema. 5.3 Nær- og fjernvirkning/landskapsbilde Dagens situasjon Området der fengslet ligger er i dag flatt. Dagens bygg utgjør maksimalt 3 etasjer. Ilseng fengsel er i dag ikke dominerende i landskapet og inngjerdingen er moderat. Fengselet er lite eksponert mot lokalmiljøet Antatte problemstillinger Etter utbygging vil området endre noe preg. Et lukket fengsel vil ha en mer markert og sikrere inngjerding enn dagens åpne. Tegning i figur 8 viser at det skal oppføres 3 gjerder, det høyeste på minimum 5,5 m. Gjerdene skal ikke ha gjennomsyn, men materiale er ikke bestemt. Det vil ikke være trevegetasjon mellom de to ytterste gjerdene. Byggene som skal oppføres vil være i tre etasjer, og de vil således ikke rage nevneverdig høyere enn dagens bebyggelse. Konsekvensutredningen må beskrive hvordan den visuelle effekten av et utbygget lukket fengsel er for omgivelsene, herunder boligområdene og nærfriluftsområdene. 5.4 Trafikk Dagens situasjon Figur 13 Bildet viser gatenett og veinavn i området. Blå veier er kommunale veier, mens rosa veier er fylkeskommunale veier. 17

18 Adkomsten til Ilseng fengsel skjer gjennom Linjevegen fra den vestlige delen av tettstedet. Linjevegen er kommunal veg. Det er ca. 500 m fra avkjørselen fra Ilsengvegen til fengselet. Langs adkomstvegen ligger vest for fengselet boliger og bedriften Hedalm Anebyhus. Det er ikke fortau langs veien. Det går skolebarn langs veien. TELLEPUNKT Figur 14 Adkomstvegen til Ilseng fengsel Stange kommune gjennomførte i uke 8 trafikktellinger i Linjevegen. Tellepunktet er vist i figur 15. Tabell 1 Trafikktellinger i Linjevegen utført i uke av Stange kommune Dag Trafikkvolum Hastighet % over 55 km/t Torsdag 16. april ,9 Fredag 17. april ,2 Lørdag 18. april ,4 Søndag 19. april ,5 Mandag 20. april ,4 Tirsdag 21. april ,4 Tabellen viser at YDT (yrkesdøgntrafikk) er ca. 500 kjøretøy per døgn. Årsdøgntrafikken (ÅDT) vil være ca. 440 kjøretøy per døgn. Fengselets andel av denne trafikken er sannsynligvis langt under halvparten. Skiftarbeidere utgjør følgende antall i 3 skift: 9 (dag), 8 (ettermiddag), 2 (natt). På dagtid er det ca ansatte i tillegg. Utover dette bidrar fengselet med noe transport av innsatte, i tillegg til besøkende. De fleste av disse kommer til jobb per bil. Parkeringsplass er plassert utenfor fengselsgjerdene, og rommer ca. 40 biler. Det finnes noen sykkelparkeringsplasser. Det er ca. 700 m å gå fra fengselet til Ilseng stasjon, der det går tog ca. 6 ganger per dag i hver retning. Det er ca. 400 m å gå til buss som går på fv Bedriftene langs Linjevegen har hovedsakelig denne som adkomstvei. 18

19 5.4.2 Antatte problemstillinger Fengselet øker med ca. 200 innsatte og tilsvarende antall ansatte. Det må redegjøres for forventet trafikkøkning som følge av utbyggingen, og eventuelle konsekvenser for syklister og gående, herunder barns skolevei. Forholdet til kollektivtrafikken må beskrives. 5.5 Kulturminner og kulturmiljø Dagens situasjon Figur 13 viser at det ikke er registrert kulturminner på det utvidede fengselsområdet. De eneste kulturminner som er registrert i dag ligger nord-øst i Ilseng tettsted, der det nå er bygget boliger. Kulturminnene består av kullfremstillingsanlegg fra jernalderen/middelalderen, samt en fangstlokalitet fra jernalderen/middelalderen. Disse er trolig frigitt etter arkeologisk registrering før utbygging. Det kreves arkeologiske registreringer for utvidelse av fengselsområdet. Hedmark fylkeskommune foretar for tiden registreringer på oppdrag fra Statsbygg Antatte problemstillinger Det må redegjøres for resultatet av arkeologiske registreringer. For øvrig vil ikke utvidelsen berøre kjente eksisterende kulturmiljø eller kulturverdier. 5.6 Klima og energi Dagens situasjon I dag blir fengselet varmet opp ved hjelp av oljefyr. Det er investert i ny infrastruktur, herunder nytt ledningsnett for vannbåren varme til alle bygg. Fremtidig energi kan tenkes løst ved varmepumpeløsning/jordvarme eller fjernvarme fra nabobedriften (Scan-Pole). Parkeringsdekningen for virksomheten er god med noe overkapasitet i dag Antatte problemstillinger Setter planen krav til klimavennlig bygging? Legges det til rette for at det er lett å gå, sykle og reise kollektivt? Konsekvenser av planen for klimagassutslipp skal utredes. 5.7 Risiko og sårbarhet Dagens situasjon Det er ingen kjente særskilte risikofaktorer i området i dag Antatte problemstillinger Kan risikobildet endre seg når planen er gjennomført? 19

20 6 Forholdet til overordnede føringer og retningslinjer 6.1 Statlige retningslinjer Statlige retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging ( ) Hensikten med disse retningslinjene er å oppnå en samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingen, slik at samfunnets investeringer fremmer god ressursutnyttelse og bærekraftighet. Et viktig mål med retningslinjene er å planlegge slik at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, gange og sykkel, slik at klimagassutslipp reduseres, i tråd med klimaforlikets målsetninger. Retningslinjene skal bidra til et godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbyggere for å sikre god steds- og byutvikling. De skal legges til grunn ved statlig, regional og kommunal planlegging og ved enkeltvedtak som statlige, regionale og kommunale organer treffer. Statlige virksomheter bør bruke retningslinjene i sin virksomhet, heter det i retningslinjene. Relevans for planarbeidet: Ved planleggingen av en utvidet statlig institusjon som Ilseng fengsel må tiltaket vurderes opp mot retningslinjene. Fengsel er en arealbruk som har særskilte krav i forhold til plass, naboskap og sikkerhet. Det er ikke av de mest arbeidsplassintensive statlige arbeidsplasser, og plasseringen av fengsel bør ikke ligge fortrenge andre mer arbeidsplassintensive bedrifter nær de viktigste kollektivknutepunktene. Samtidig er det viktig at det finnes et kollektivtilbud for innsatte og ansatte. Ilseng vurderes til å være en god lokalisering for et fengsel T-1497 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ( ) Retningslinjene fastsetter forventninger til fylkenes og kommunenes planlegging og gir en retning på hva som er statlig arealpolitikk. Det legges opp til konsentrert og tett utbygging rundt knutepunkter, særlig langs stasjoner for tog og T-bane. Det er fokus på at bolig- og næringsområder skal bygges slik at trafikkveksten kan tas med kollektivtransport, ikke med privatbil. Videre er det fokus på en miljøvennlig og bærekraft utbygging. Det sammenhengende området med bymessig bebyggelse langs de store infrastrukturaksene inn mot byen fortettes ytterligere de neste tiårene. Det forventes sterk befolkningsvekst. Pga. sterke arealmessige begrensninger som følge av jordvernpolitikk og markagrensen, må veksten løses med fortetting. Med fortetting og vekst øker også behovet for å sikre åpne arealer som byrom og friarealer, samt arealer til offentlige formål som barnehager, skoler og møteplasser. Foruten at det skal satses sterkere på kollektivtransport, er det også viktig å legge til rette for sykkel, hensyn til gående og de med nedsatt funksjonsevne. Relevans for planarbeidet: Se kommentar under punkt

21 6.1.3 Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon ( ) Retningslinjenes hovedhensikt er å gi føringer for den statlige lokaliseringspolitikken slik statlige arbeidsplasser bidrar til vekst og verdiskapning i hele landet. Målet med lokaliseringspolitikken er å styrke regionale arbeidsmarkeder. Statlige arbeidsplasser er attraktive i hele landet, og mange kommuner ønsker slike arbeidsplasser til sin region. Relevans for planarbeidet: Etablering av flere fengselsplasser på Ilseng er i tråd med retningslinjene. Tiltaket vil gi flere statlige arbeidsplasser i Hamarregionen. 6.2 Regionale planer Regional planstrategi Regional planstrategi er en overordnet plan som skal vise retning og være et viktig styringsverktøy for utviklingen av Hedmark de kommende år. Den skal binde sammen nasjonal, regional og lokal politikk for å gi et best mulig grunnlag for vekst i fylket. Regional planstrategi er en overordnet plan, som skal følges opp av årlige handlingsplaner. Hovedelementene som ligger til grunn for å nå overordnede mål om vekst og utvikling er satsing på følgende fire områder: Kompetanse og næringsutvikling Infrastruktur Klima, energi og naturressurser Attraktivitet Relevans for planarbeidet: Planarbeidet anses å være i samsvar med regional planstrategi. 21

22 Figur 15 Skogsområdet som ønskes benyttet til fengselsområde 7 Innhold i planbeskrivelse/utredningsprogram Kapitlet gir en gjennomgang av hvilke elementer som skal inngå i en samlet planbeskrivelse/konsekvensutredning. Videre forhold som skal utredes som del av konsekvensutredningen (kap. 7.5), men også metodikk for utredningen, samt andre elementer som skal inngå i planbeskrivelse/konsekvensutredning. 7.1 Rammer og føringer for planforslaget Tiltakets forhold til overordnede rammer og føringer (lovverk, rikspolitiske retningslinjer, regionale og kommunale planer) skal beskrives. Det gjøres vurderinger av om planforslaget er i samsvar med de nasjonale og regionale rammene for planforslaget. 7.2 Beskrivelse av planforslaget Planbeskrivelsen skal beskrive planforslaget og redegjøre for valg av arealformål, samt hvilke begrensninger og muligheter som bestemmelsene gir innenfor de ulike felt. Det skal beskrives hvordan området kan utvikles innenfor planområdet. Det skal redegjøres for hvordan man tenker seg planløsningen innenfor fengselsområdet, så langt det er avklart. 7.3 Alternativer som skal utredes 0-alternativet og planforslaget skal utredes. 0-alternativet defineres som dagens arealbruk i området, dvs. fengsel uten utvidelse. 22

23 Figur 16 Ilseng ILs klubbhus, og fotballbanen 7.4 Metode for konsekvensutredning Konsekvenser av tiltaket skal måles opp mot mål og retningslinjer gitt i nasjonale føringer, kommunale planer og vedtak. Konsekvenser for hvert enkelt utredningstema skal vurderes opp mot dagens bruk av området, kalt 0-alternativet i forslagsstillers alternativ. Avbøtende tiltak og behov for oppfølgende undersøkelser skal vurderes for alle tema. Konsekvenser i anleggsfasen skal beskrives, men det er de langsiktige virkninger av tiltaket som skal vektlegges i den samlede vurderingen. Figur 17 Adkomsten til fengselet vil være den samme som i dag 23

24 7.5 Utredningstemaer Planbeskrivelsen/konsekvensutredningen skal inneholde en konsekvensbeskrivelse av planforslaget konsekvenser for følgende temaer Nærmiljø Tema nærmiljø omfatter her de forhold som gir konsekvenser for og påvirker bruken av nærområdene for naboene. Konsekvenser for friluftsliv, idrettsaktiviteter, konsekvenser for barn og unge og støy omtales her. Trafikale konsekvenser påvirker også nærmiljøet, men omtales i eget punkt. Det skal utredes hvordan planforslaget vil påvirke friluftsområder, stier og skiløyper. Det skal redegjøres for omlegging av løype- og stinett i planforslag til offentlig ettersyn. Videre skal det redegjøres for konsekvensene av planforslaget for idrettslagets virksomhet. Det skal redegjøres for om barn og unges lekeområder eller skolevei blir berørt. Dersom det vil være støykonsekvenser av planforslaget, skal disse beskrives, før og etter tiltak Naturmiljø Konsekvensutredningen skal redegjøre for planforslagets påvirkning på eventuelle viktige naturtyper, viktige eller sjeldne artsforekomster og vann og vassdrag. Forholdet til naturmangfoldlovens bestemmelser skal beskrives Nær- og fjernvirkning/landskapsbilde Det utvidede fengselet skal visualiseres gjennom 3D-tegninger fra flere ulike vinkler. Det skal blant annet vises hvordan fengselet med sikringsgjerder vil fremstå fra skogområdene i nord. Det skal redegjøres for nær- og fjernvirkning av fengselet for nærliggende bebyggelse Trafikk Det skal redegjøres for trafikale konsekvenser av planforslaget. Trafikkvekst skal beskrives, samt trafikkmønster (tid på døgnet med trafikk til og fra fengselet). Det skal redegjøres for kapasiteten i krysset Linjevegen/fylkesvegen. Eventuelt behov for fortau/gang- og sykkelvei langs Linjevegen skal beskrives. Tilgjengelighet for alle skal beskrives. Det skal redegjøres for parkeringsløsninger. Muligheten for bruk av kollektivtransport skal beskrives, herunder gangbaner til holdeplasser. Bidraget til lokal luftforurensing vurderes å være så lite at det ikke er beslutningsrelevant. Konsekvenser av anleggstrafikk skal beskrives Kulturminner og kulturmiljø Planområdet inneholder ikke kjente kulturminner i dag. Det pågår arkeologisk registrering i området for fengselsutvidelse. Dersom det finnes kulturminner, skal det redegjøres for konsekvensen av planforslaget for disse Klima og energi Konsekvensutredningen skal redegjøre for planforslagets måloppnåelse i forhold til målene om reduksjon av klimagassutslipp i samfunnet. Konsekvenser av planen for klimagassutslipp skal beskrives. Det skal spesielt redegjøres for eventuelle krav i planen for miljøvennlige energiløsninger. 24

25 Det skal gjøres vurderinger av de transportmessige klimakonsekvensene av foreslått lokalisering, sammenlignet med andre type lokaliseringer Risiko og sårbarhet Det skal utføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for prosjektet. ROS-analysen skal redegjøre for om det planlagte tiltaket vil medføre endret risiko for mennesker, miljø og/eller materielle verdier. Analysen skal omfatte både anleggsfasen og permanent situasjon. Mulige uønskede hendelser skal beskrives. Sannsynligheten av at en hendelse oppstår og konsekvensen av hendelsen skal vurderes iht. DSBs veileder for ROS-analyser Avbøtende tiltak skal foreslås for forhold som blir klassifisert med middels eller høy risiko Sammenstilling Konsekvensutredningen skal inneholde en sammenstilling av konsekvenser for både 0- alternativet og planforslaget. 25