Praktisk og pedagogisk informasjon om leirskoleuken

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2014-2015. Praktisk og pedagogisk informasjon om leirskoleuken"

Transkript

1 Praktisk og pedagogisk informasjon om leirskoleuken

2 2 Innhold Læring for livet! 3 Hvor ligger leirskolen? 4 Hålandsdalen er vakker 4 Bemanning ved leirskolen 5 Leirskolens rammefaktorer 5 En pedagogisk visjon for uken 6 Mine elever er dine elever! 7 Oppgavefordeling leirskole brukerskole 8 Timeplanen for leirskolelærerne varierer 9 Bokmål nynorsk 9 Arbeidsgruppene 10 Måltidene 10 Undervisningstema 11 Ukeprogram høst eller vår 16 Juleleirskole 17 Ukeprogram jul 19 Ukeprogram mørketid og vinter 20 Mørketid og vinter 21 Hvem skal ligge hvor? Ordensregler 24 Utstyrsliste 25 Praktiske opplysninger 26 Betaling 26 Refusjonskrav for andre kommuner enn Bergen 26 Forsikring 27 Skade på inventar og gjenstander 27 Reisen bestilling av buss 27 Vikar for kontaktlærer 27 Lommepenger og verdisaker 27 Fritid 28 Leirskolens adresser mm 28 Sykdom, allergi og funksjonshemninger 29 Utstyr til utlån 29 Informasjon spesielle behov 29 Pc/nett på leirskolen 30 Skjema for refusjonsgaranti 31 Opplæringsloven og leirskole Lønn til medfølgende klasselærer 33 Retningslinjer for forvaltning og tilskudd Tilskudd til leirskoleopplæring Mobiltelefon reglement 38 Kart over Hålandsdalen 39

3 3 Læring for livet! Hålandsdalen leirskole har en tydelig visjon med dobbel betydning. Vi ønsker at leirskoleuken: Skal være så gøy at elevene husker den hele livet Skal gi elevene kunnskap som følger dem hele livet Leirskolens mål Hålandsdalen leirskole er Bergen kommunes egen leirskole. Til enhver tid følger leirskolen de mål og strategier som settes fra Fagavdeling barnehage og skole. Men leirskolen tar i særlig grad utgangspunkt i læreplanens generelle del, samtidig som det legges vekt på å tilpasse undervisningen til de tema som er aktuelle i henhold til fagplanene på 6. og 7. trinn. For skoleåret vil leirskolen fortsette sitt strategiske arbeide med å sette fokus på elevenes psykososiale arbeidsmiljø. Vi legger særlig vekt på de kompetansemål leirskoleoppholdet kan gi basert på flerdøgnsoppholdet. I tillegg vil vi arbeide målrettet mot at skolene innarbeider undervisning- og læringsmålene i leirskoleoppholdet i sine egne strategiske planer. Leirskolen skal utfylle og utvide de kompetansemål skolene har for sin undervisning. Uansett er det leirskolens mål at elevene skal få kunnskap om natur og kultur slik at de blir i stand til å se sammenhengene i sitt livsmiljø og sette disse i et videre perspektiv. Leirskole hele året Uansett når elevene kommer på leirskole, enten det er høst eller førjulstid, vinter eller vår, er mulighetene så mange og så varierte at det ikke skal mangle på tilpasning av opplegget for den enkelte skole, klasse og elev! Informasjonshefte og hjemmeside og fjesbok Informasjonsheftet gir svar på de spørsmål dere har om leirskoleuken. Her står det meste om romplassering, gruppeinndeling og informasjon om det pedagogiske opplegget. Dette er verdifull informasjon som vil øke utbyttet av leirskoleuken. Heftet er tilgjengelig på leirskolens hjemmeside. På hjemmesiden er det også smakebiter fra undervisningsheftene for de ulike årstidene. Ta kontakt med oss om dere ønsker ytterligere informasjon! Følg oss gjerne på fjesbok! Hjemmeside:https://www.bergen.kommune.no/organisasjonsenhet/ halandsdalen Leirskolehilsen Anne Martinsen, rektor

4 4 Hvor ligger leirskolen? Leirskolen ligger på Holdhus i Hålandsdalen i Fusa kommune. Bergen kommune eier og driver leirskolen som ligger ca.1 1/2 timers reisetid sørøst for Bergen. Det er mulig å komme til leirskolen enten via Arna/Tysse over riksvei 48 eller med ferge Hatvik-Venjaneset og fylkesvei 552/riksvei 48. Leirskolen ligger på Håland midt i bygden. Hålandsdalen leirskole har dette skoleåret 40-års jubileum. Allerede i 1972 kjøpte Bergen kommune eiendommen for å drive leirskole og feriested for funksjonshemmede. Vinteren 1975 kom de første elevene på leirskole. Leirskolen ble første gang utvidet i 1988 da dagens bygning med spisesal og kjøkken kom til sammen med flere soverom med bad. Skoleåret ble en ny milepel nådd! Det gamle internatbygget ble revet, og et helt nytt bygg ble reist på den gamle tomten. Samtidig ble kjøkkenet og spisesalen utvidet, og hele bygget ble universelt tilpasset. Alle soverommene er store og har egne bad. Det betyr at det er store muligheter for fleksible løsninger for hvordan elevene skal bo i huset. Hålandsdalen er vakker Hålandsdalen er vakker! Her er høye fjell, dype daler og store fiskevatn. Hålandsdalen gamle kirke og Holdhus gamle skole er naboer til leirskolen. Leirskolen ligger midt mellom skiløypene på Holdhus og Bygdastølen. Løypen på Holdhus er asfaltert for rulleski og gir derfor gode muligheter for turer til skogs med rullestol og sykkel. Veldyrkede marker og gammelt kulturlandskap et ypperlig grunnlag for skileik og engasjerende undervisning.

5 5 Leirskole året rundt - i regn og slaps, sol og snø, lys og mørke I Hålandsdalen kan du være på leirskole året rundt! Vintrene er likevel usikre med henblikk på snø og is, og dette har vi og bygden tatt konsekvensen av. Det er laget vei til fjells og sikkerheten for snø og ski er nå bedre enn på mange år. Bakover i heftet finner du også informasjon om spesielle leirskoleuker i forbindelse med tiden før jul og mørketiden i januar og februar. Med andre ord: Været har aldri siste ord! Det normale mønsteret er slik: HØSTLEIRSKOLE JULELEIRSKOLE MØRKETID OG VINTER VÅRLEIRSKOLE fra skolen begynner i august til midten av november fra midten av november til juleferien starter (4-6 uker) januar, februar og fram mot påske, første delen av april fra påske til sommerferien starter Bemanning ved leirskolen Leirskolen har 6 lærerstillinger i tillegg til rektor for å kunne gjennomføre det pedagogiske opplegget. I tillegg er avdelingsleder, driftsleder, miljøarbeider og de ansatte på kjøkkenet og i internatet delaktige i deler av det pedagogiske opplegget. Leirskoleåret er som et normalt skoleår i lengde, og dette gjør at det pedagogiske personale sammen står for opplegget for de besøkende skolene. Vi gjør også bruk av lokale ressurser for å gjøre undervisningen mest mulig virkelighetsnær for elevene. Leirskolens rammefaktorer Leirskoleuken har sin lovhjemmel i ulike lover og forskrifter. Dette er: K06 - Kunnskapsløftet Opplæringsloven Statlige retningslinjer og statsbudsjettet Kommunale rammefaktorer faglig og økonomisk Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet er styrende for undervisningsopplegget ved leirskolen. I tillegg arbeider leirskolen etter føringer gitt av Bergen kommune, men de lokale undervisningsmulighetene og leirskolens egen strategiske plan med tiltak som grunnleggende styringsdokument. Leirskolen vil utvikle og utdype læringsstrategier som er nødvendige og gode for å møte målene om sosial og kulturell kompetanse i Kunnskapsløftet. Flerdøgnsoppholdet og elevenes psykososiale arbeidsmiljø Flerdøgnsoppholdet gir særlig gode forutsetninger for å gi hver enkelt elev gode arbeidsforhold. Det er et mål å utvikle elevenes sosiale kompetanse og legge til rette for at elevene i arbeidet med fagene og ellers får øve seg i ulike former for samhandling og problem- og konflikthåndtering. Læreplanens mål om at elevene skal utvikle seg som selvstendige individer som vurderer konsekvensene av, og tar ansvaret for egne handlinger, kan det i særlig grad arbeides med på leirskolen. Leirskole er ikke spesifikt nevnt i Kunnskapsløftet. Men både i læreplanens generelle del og i de enkelte fagplanene framkommer det arbeidsmåter og kompetansemål som leirskolen vil ta tak i for 6. og 7. klassetrinn. Det er likevel hjemmeskolen som må legge leirskoleoppholdet

6 6 bevisst inn i sine strategiske planer med tiltak for å utnytte oppholdet maksimalt. Vi utfordrer dere til å stille krav og fremsette ønsker til oss om innhold, tema og organisering. Opplæringsloven Loven gir i 2.3 det formelle grunnlaget for leirskoleuken. Det heter: --Ein del av undervisningstida kan brukast til fag og aktivitetar som skolen og elevane vel, til leirskoleopplæring og til opplæring på andre skolar eller på ein arbeidsplass utanfor skolen. En leirskoleuke er med andre ord ordinær grunnskoleundervisning i regi av hjemmeskolen. Statsbudsjettet Staten yter tilskudd til elever som skal på leirskole. I 2014 er det øremerkede tilskuddet til undervisning på leirskolen kr. 536 pr. time, jfr. info fra Utdanningsdirektoratet (vedlegg s. 37). En pedagogisk visjon for uken Vi har et ønske og en idé med leirskoleuken! Vi ønsker å lage en leirskoleuke som DERE har bruk for! Derfor vil vi at dere skal være med å prioritere tema for uken slik at undervisningen på leirskolen føyer seg naturlig inn i de behov skolen har når det gjelder fordypning og emnevalg. Leirskolen skal være med å skape en helhet for undervisningen på egen skole. Uansett hvilke emner og hvilken fokusering vi velger, er hovedmålsettingen at elevene gjennom undervisningen skal få forståelse for livsmiljøet og de problem som knytter seg til menneskets bruk og forbruk av naturen. Leirskoleuken skal hjelpe elevene til å utvikle ansvarsfølelse for miljøet og motiveres til aktiv medvirkning og handling i arbeidet med å ta vare på naturen og forvalte ressursene rett. Vår undervisningsidé - fortid, nåtid og framtid Undervisningsopplegget ved leirskolen tar utgangspunkt i bygdemiljøet i Hålandsdalen i fortid og nåtid. Vi er overbevist om at elever som har kunnskap om og forståelse for hvordan vi lever i dag, bedre vil være i stand til å ta de riktige avgjørelsene for morgendagen. Uansett årstid vil vi derfor bruke bygdemiljøet aktivt og gi elevene en egenopplevelse (bl.a. gjennom rollespill) av hvordan folk levde og livnærte seg ved selvberging på slutten av 1800-tallet, altså før mekaniseringen av landbruket gjorde det mulig å beherske naturen. Skal elevene få lyst til å verne naturen, er vi overbevist om at de må ha bruk for naturen! Undervisningen fokuserer derfor mye på trivsel og opplevelser utendørs som matlaging og friluftslivsteknikker. Friluftsliv er en metode på leirskolen, men også et mål uansett tema: Leirskole er uteskole! PLASSEN og ungdomshuset Solvang "Gardstunet" som er bygget opp på leirskoleområdet kalles PLASSEN. Her står stove, eldhus, stabbur, stall, smie og bakstehus, samt drengestove og utedass. PLASSEN tar ikke mål av seg å være en korrekt modell av hvordan en tradisjonell vestlandsk husmannsplass var. Til det er husene bygget for tett og størrelsesforholdet mellom husene som helhet er misvisende. PLASSEN er et undervisningsmiljø der elevene lærer levekår og arbeidsmåter i en tid da alle måtte være selvhjulpne.

7 7 Ungdomshuset Solvang gir en flott ramme for undervisningen, underholdning og dans, men det skal også være en viktig ramme for å formidle kunnskap om det sosiale livet i dalen enten det er basar, møte på bedehuset eller bygdekino. Dessuten gir det enda flere og bedre muligheter for undervisningen generelt eller et personalseminar. Mine elever er dine elever! Leirskolen mottar så godt som bare elever fra Bergen kommune. Noen få unnatak er knyttet til enkelte fådeltskoler fra andre kommuner. Elevene vil uansett organiseres som en enhet, noen ganger som en gruppe, men oftest i flere grupper med tilpasset lærerressurs. Skolenes ønsker for opplegg, tilpasset opplæring og sikkerhet er styrende for organiseringen av uken. Dette forutsetter samarbeid og god planlegging både mellom leirskolen og brukerskolene, men også mellom de skolene som skal være sammen gjennom leirskoleuken. Nødvendig forarbeid Det er nødvendig å gjøre forarbeid til uken både i forhold til leirskolen og de(n) klassen(e) en skal være sammen med. Et godt forarbeid gir de beste forutsetninger for en vellykket uke. Samarbeid leirskole - brukerskole Samarbeidet mellom leirskolen og hjemmeskolen skjer i hovedsak på to måter: Skolebesøk. En lærer fra leirskolen vil besøke skolen/elevene i forkant av oppholdet. Dette vil skje 2-3 måneder før leirskoleuken. Ønskes besøket tidligere så ta kontakt med leirskolen slik at dette kan avtales. Dersom svært spesielle forhold i elevgruppen tilsier at leirskolen bør være tilstede på et foreldremøte, så ta direkte kontakt med rektor om det. Fortløpende kontakt. Leirskolen er avhengig av informasjon vedrørende spesielle behov hos elevene, f.eks. dietter, sengevæting, lån av utstyr som ski etc Samarbeid brukerskole - brukerskole På leirskolen er elevene fra de ulike elevgruppene tett på hverandre. Dette er en viktig grunn til at vi har valgt å organisere skolehverdagen på tvers av grupper/skoler slik at de samlet utgjør en elevgruppe gjennom uken. I klartekst betyr dette at dine elever er mine elever! Det er ønskelig at skolene etablerer kontakt seg i mellom både på lærersiden og elevsiden. En vellykket leirskoleuke krever godt forarbeid. Følgende må uansett planlegges: Lærerkontakt er nødvendig med henblikk på:

8 8 avtale om hvordan soverommene skal fordeles mellom klassene (side 22-23) gruppering av elevene i 9 arbeidsgrupper på tvers av klasser og kjønn (side 10) valg av undervisningstema kveldsprogram - hver skole/gruppe er normalt ansvarlig for å bidra med noe organisert transport - felles transport er økonomisk gunstig og praktisk på mange vis (side 27) elever med spesielle behov - skal det tas hensyn, f.eks ved rom-/gruppesammensetning? Elevkontakt er sterkt ønskelig med henblikk på: hvem skal vi være på gruppe med? - navn, interesser, hva driver du med... ved behov: etablering av leirskolens elevråd - de tillitsvalgte utgjør leirskolens råd Kontakten på forhånd kan skje på mange vis. Først og fremst er det en god mulighet til å utnytte elevenes digitale kompetanse. Leirskolen har en både hjemmeside og facebookprofil. Foresatte kan gjerne bruke disse aktivt for informasjon om leirskolen. Leirskolens hjemmeside og hjemmeside for Fusa kommune/bygdeboken Undervisningen krever ikke noe direkte pedagogisk forarbeid. Men det er en absolutt fordel at elevene er bevisst sitt eget nærmiljø og har et bilde av hvordan de lever i dag. Leirskolens egen hjemmeside inneholder mye informasjon som både elever og foresatte vil ha nytte av å kjenne: https://www.bergen.kommune.no/organisasjonsenhet/halandsdalen Forøvrig er det flott jo mer de kan om Hålandsdalen og Fusa kommune før de kommer. Fusa kommune gav høsten 2005 ut bind 3 av bygdeboken Heilt andre tider Fusa Her er mye stoff, - og mye stoff ligger også på nettet. Søk på Fusa kommune: Undervisningsheftene for årstidene er tilgjengelig på nettet Det er vårt mål at leirskoleuken skal gi klassene faglig kunnskap så vel som sosial gevinst å spinne videre på. Hver elev får utdelt et undervisningshefte som inneholder det faglige stoffet de har arbeidet med i løpet av uken. Heftet inneholder mye stoff som er ypperlig grunnlag for etterarbeid hjemme. Samtidig vet vi at det kan være vanskelig å ta igjen alt fra leirskolen hjemme. Alle tema blir derfor avsluttet på leirskolen slik at etterarbeid ikke er en absolutt nødvendighet. Det finnes smakebiter av undervisningsheftene på leirskolens hjemmeside. Oppgavefordeling leirskole - brukerskole Statsbudsjettet gir de økonomiske rammer for leirskolevirksomheten. Hver klasse får et tilskudd på 27,5 timer når de er på leirskole. I Hålandsdalen får klassene også dette timetallet når de er på 4 -dagers leirskole. Vi har valgt å fordele timene over hele dagen, fra kl kl På morgenen og om kvelden vil en leirskolelærer ha ansvar for undervisningen med alle elevene, mens det i løpet av dagen vil være inntil 6 lærere som forestår undervisningen. Det vil alltid være noen av de tilsatte ved leirskolen som er sammenhengende tilstede hele dagen mellom og Syke elever kan derfor være på leirskolen med tilsyn. Kontaktlærer (brukerskolen) ansvarlig for disse oppgavene

9 9 Opplæringsloven sier leirskole er undervisning i regi av hjemmeskolen. I praksis betyr dette at uken er et samspill mellom brukerskolen og leirskolen. Leirskolens ansatte er ansvarlig for den faglige og praktiske gjennomføringen av undervisningsopplegget, mens kontaktlærer har hovedomsorgen for elevene og noen presiserte arbeidsoppgaver som hvilende nattevakt, rominspeksjon og ledelse av måltider. Utbyttet av uken er avhengig av at kontaktlærer følger opp og motiverer elevene gjennom hele oppholdet. Brukerskolen er ansvarlig for disse oppgavene: NATT tilsyn med elever fra ring rektor ved leirskolen evt. annen oppgitt bakvakt om det er behov for assistanse ved brannalarm skal gjennomgått branninstruks følges MÅLTIDER rektor/leirskolelærer leder måltidene første dag samt frokost/lunsj inne alle dager klasselærer starter og avslutter de andre måltidene felles ROMINSPEKSJON rominspeksjon utføres 2 ganger daglig, kl & inspeksjon på alle rom skjer felles, (1. dag ved alle medfølgende lærere) målet er trygge rammer, trivsel, tørt tøy, rene rom (allergi) KVELDSPROGRAM trivsel er nøkkelen hver skole/gruppe er ansvarlig for program til en kveld, (juleleirskole er annerledes) omfang og karakter av programmet er avhengig av årstid og elevgruppenes behov en leirskolelærer avslutter de enkelte dagene og informerer om neste dag UNDERVISNINGEN vi ønsker at klasselærer følger opp det faglige slik at etterarbeid er mulig vi tar gjerne imot tanker, ideer og deltagelse fra de som vil og kan! IKKE MINST TAR VI IMOT INNSPILL, OG BESTILLINGER PÅ HVILKE TEAMER DET ØNSKES UNDERVIST I Timeplanen for leirskolelærer varierer Leirskoleukene varierer mer enn noen aner. Dette betyr igjen at leirskolelærerne må variere tema og timeplan flere ganger i løpet av året. Eksemplene på ukeprogram på side 16, 19 og 20 gir derfor bare eksempler på hvem som kan undervise hva gjennom uken. Bokmål - nynorsk Hålandsdalen leirskole bruker bokmål og nynorsk om hverandre i undervisningen. Undervisningsstoffet for de enkelte ukene er samlet i undervisningshefter som elevene får. Undervisningsheftet gjør det mulig å drive målrettet etterarbeid. Tekstene i heftene veksler mellom språkformene. Dette fungerer!

10 10 Arbeidsgruppene Dagene på leirskolen følger et fast mønster. Sentralt i dette er arbeidsgruppene. Elevene fordeles stort sett på 9 arbeidsgrupper. I løpet av leirskoleuken veksler gruppene mellom ulike arbeidsoppgaver avhengig av årstid. Det er ønskelig at skolen(e) bruker tid på gruppenes sammensetting. Ulike egenskaper hos elevene kan tilsammen styrke gruppehelheten. NB: Gruppene skal helst settes sammen av elever fra de ulike klassene på tvers av kjønn. Det er derfor lurt å samarbeide med de(n) andre gruppene(e) om gruppeinndelingen i god tid før leirskolen. Elevene skal føle trygghet og trivsel på gruppen! Eksempel: Faste gruppeoppgaver (skal ikke deles ut) - temaene varierer med årstiden Arb.oppg.& oppmøtested MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Værmelding - v/ tavla i gangen Flagget - v/ gang nede Logg - bak i matsal Mopping i gang/trapp v/ heis underetg Orden ute - v/ballkassen Orden i garderobe - i garderoben Orden i tørkerom - i tørkerom Orden i stue /fellesrom - i stuen Kjøkkentjeneste - i matsalen Måltidene Elevene spiser frokost og middag på leirskolen. Frokost serveres kl og middag serveres kl Midt på dagen spiser vi lunsj, enten som servert lunsj eller matpakke ettersom vi organiserer dagene og aktivitetene. NB: VED ANKOMST 1. DAG BLIR DET ALLTID SERVERT FRUKT /BOLLER KL11.00 OG LUNSJ SOM KOLDTBORD KL ! NB: Arbeidsgruppene sitter ved samme bord hele uken igjennom. Det er viktig at skolene/kontaktlærer har planlagt hvem som skal være på gruppene!

11 11 Undervisningstema Undervisningsmulighetene er mange og allsidige, uansett årstid. Det er nødvendig å velge mellom det ene eller andre. Noen tema er likevel fast for å gi elevene en helhet i opplevelsene. Faste tema, uansett årstid Nedenfor finner dere en beskrivelse av tema som er faste gjennom uken. Videre viser vi til de ukeprogrammene som er skissert på side 16, 19 og 20. Disse gir et godt bilde av uken og hvordan klassens valgtema kan fylles inn. Mye er mulig, men været kan vi vanskelig rå med! Hålandsdal gamle kirke - Holdhus kirke Holdhus kirke eies av Fortidsminneforeningen. Her får elevene danne seg et bilde av menneskene og familiestrukturene rundt århundreskiftet 1900 gjennom rollespill. Hva het de, hvor bodde de, hvem var de og hvor satt de i kirken? Samarbeidsaktiviteter Leirskole er samarbeid! De fleste leirskoleuker inneholder derfor en økt med øvelser i samarbeid. Elevene blir presentert for ulike konstruerte problemer som skal løses ut fra regler og tidsbruk som medfører lytting og kreativitet. Det er gøy! (Aktivitene brukes vanligvis ikke på juleukene). Værmelding Gjennom observasjoner av vind og temperaturer, trykk og skyformasjoner varsler arbeidsgruppene etter tur hvilket vær vi får de neste 12 timene. Vi bruker både gamle værmerker/ værtegn så vel som den digitale værstasjonen. Grunnlaget for denne kunnskapen får eleven 1. dag på leirskolen. Dyrestell Leirskolen har hund og to hester som kommer en dag i uken. Dyrene er en del av leirskolemiljøet, men hunden er rektors ansvar. Bruk av hest vil være et tema på bygdedagen for noen elever, enten som arbeid med hest eller riding. Bygdedag og besøk på Plassen Onsdag i leirskoleuken har vi Bygdedag. Denne dagen får elevene anledning til å oppleve ulike aktiviteter i mindre grupper. Hver enkelt elev får oppleve en aktivitet basert hvilke tema som kan gjennomføres i den enkelte uke. Kvelden før bygdedagen blir dagens ulike emner presentert og elevene kan ønske hva de helst vil ta del i. På mørketidsukene etter nyttår får elevene ofte oppleve to aktiviteter. Værforholdene setter rammer for disse ukene helt spesielt. Dagen blir alltid avsluttet med et besøk i Gamlestova om kvelden for alle elevene. Dette besøket hos en familie i dalen rundt 1900 er uforglemmelig for elevene! Rammen for bygdedagen er Plassen og de gamle husene. I tillegg bruker vi Holdhus skolemuséum, og tidvis Berland gard og Eidegrend klyngjetun. Alle temaene har en varighet på 2-3 timer.

12 12 Bygdedagstema Gamlestova I Gamlestova bor familien på Plassen. Far, mor og hele familien er tilstede. Hvem gjør hva av de ulike arbeidsoppgavene i familien, hva spiser de og hvilken dagsrytme følger de enkelte i familien? Smia I smia får elevene prøve seg med hammer og glødende jern. Hvordan var det å være selvhjulpen med det meste, og hvor kom jernet fra? Hvordan kan dette gi kunnskap om begrensede ressurser i dag? Bakstehuset Bakstehuset er det rommet på PLASSEN hvor elevene kan få bake lefser og flatbrød på gamle- og nyemåten. Hva var hemmeligheten med et godt produkt, hvilken ved var nødvendig og hvordan skulle lefsene steikes? Når ble de spist, og hvor lenge kunne maten lagres? Stabburet Stabburet var kanskje det viktigste huset på gårdene. Dette var lagerplassen for maten gjennom hele året, og jo større stabbur du hadde jo mer velstående var du. Vi bruker huset mest til jul til pølselaging og lysedypping. Røyking av fisk/pølser Å røyke mat var en vanlig konserveringsmetode på gårdene. Oftest foregikk dette i eldhus. Hos oss kan elevene røyke fisk som en selvstendig aktivitet eller som del av arbeidet i gamlestova. Egenproduserte pølser til julekvelden er et høydepunkt! Stall-loftet og verkstedet På toppen av stallen er det lagerplass for hesteutstyr samt et stort verksted. Her er det fint å drive både med trearbeid og skinnarbeid. Alt måtte de greie seg med selv, og hva var f.eks. råvarene til skurebørstene, og hvordan i all verden laget de nøtteknekkere og visper? Barn lærte tidlig å bruke kniv som verktøy - å lage sin egen spikkede leke krever mest tålmodighet, men også nøyaktighet Arbeid med hest På denne aktiviteten får elevene stifte nærmere bekjentskap med hesten og bruken av hest i det gamle landbruket. Hesteutstyr, gjødsel og vedhogst kan være

13 13 tema på denne gruppen. Å kjøre tospann med hestene eller kanefart om forholdene tilsier det er en stor opplevelse på slutten av arbeidsaktiviteten. Gardsbesøk på Berland I Hålandsdalen er det i dag noen få garder som fortsatt driver produksjon av melk og storfékjøtt. Flere driver med sau. Leirskolen har anledning til å besøke Berland gard, og best er det på våren i lammingen Eidegrend klyngjetun "Eide, det liggje i allfarveje" heter det i en gammel bygderegle. De to gardsbrukene på Eide danner et klyngetun som forteller hvordan folk bygde tett og sparte innmark. Samtidig forteller tunet hvordan det var nødvendig med hus til ulike formål. Byggeskikk er spennende kulturhistorie! Holdhus skolemuséum I 1876 ble det bygget skole på Holdhus. Denne står slik den dag i dag og er en trivelig ramme rundt en skoledag rundt Hvilke fag var viktige, hvilke klær var skoleklær og hvilke unnskyldninger var akseptable når leksene ikke var gjort? Friluftsaktiviteter Onsdag ettermiddag etter at vi har spist lunsj inne på leirskolen, får elevene tilbud om å ta del i ulike friluftsaktiviteter. Disse strekker seg over 3 klokketimer utover ettermiddagen og ledes av leirskolelærerne. Hver elev kan ta del i en aktivitet. Elevene får prioritere aktivitet i forhold til egne ønsker. Antall aktiviteter avhenger av det totale elevtallet. Aktiviter er: Fiske og bruk av robåt Vengsvatnet er en flott ramme for å prøve fiskelykken. Her har leirskolen båter og det er rikelig med ørret og røye. Leirskolen har fiskestenger og otere til låns. Garn kan også nyttes. Kajakkpadling Å padle kano handler om teknikk og kunnskap. Å lære å padle og derved oppleve gleden ved å mestre en kajakk kan leirskolen bidra til å oppleve. Klatring Å klatre handler også om å mestre, - ikke bare det tekniske, men også om å lære seg selv å kjenne og kanskje overvinne egne grenser. Leirskolen har et eget lite klatrefelt å øve i. Riding Å ri på en stor hest er en mektig opplevelse. Men det handler om kommunikasjon med hesten så vel som mestring. Å lære å "samtale med hesten" er tema på denne aktiviteten.

14 14 Natur- og kulturlandskapstema To dager i leirskoleuken er vi normalt ute hele dagen. På mørketidsukene i januar-mars kan det hende vi snur på det om været er helt ulagelig. På disse utedagene kan programmet for dagen være ønsket av skolene som deler av det faglige innholdet i leirskoleuken. Dette kan være tema knyttet til vatn og vassdrag i Hålandsdalen, til skogs- og fjellområdene eller rett og slett til det menneskeskapte landskapet. Kulturlandskapet er en fabelaktig undervisningsarena, og dersom vi skal forstå menneskets bruk av naturen, er landskapformer en viktig kilde til kunnskap. Geologi, og i særlig grad isen og vannets arbeide, vegetasjonsformer og ulike biotoper i Hålandsdalen gjør at vi har mange muligheter og innfallsvinkler til undervisningen. På Vanndring langs vatn og vassdrag Hålandsdalen er kjent for sine mange og fiskerike vatn. Undervisningsmulighetene er mange og varierte og spenner fra fisking til padling på de lange og gamle ferdselsveiene. I praksis kan vi gjennomføre 4 helt ulike undervisningsdager knyttet til vatn og vassdrag, men og sjøen: Fiske- og ferskvannsøkologi i Vengsvatnet (gjerne i kombinasjon med padling), padling til Kikedalen hvor geologi og bosettingen før svartedauden er tema samt padling på den gamle riksvegen i Hålandsdalen fra Skogseidvatnet gjennom Drageidkanalen til Henangervatnet. Padling på Eikelandsfjorden i kombinasjon med vandring langs Koldalselven er et ypperlig padlealternativ når isen har lagt seg i dalen. Sikkerhet er et nøkkelbegrep når vi driver undervisning på og ved sjø og vann. Vi har vester til alle i mange fasonger, og vi har selvsagt båt med motor som en nødvendig sikkerhetsgaranti når vi padler. Kursen er dessuten en sikkerhetsfaktor: Vi padler langs land og krysser når veien er kort og forholdene egnet. Fiske og ferskvannsøkologi Hålandsdalen har noen av de beste fiskevatnene i Hordaland. Men skal det være fisk, krever det og riktig forvaltning og kunnskap om økologi og fiskens levekår i ferskvatn. Hva spiser fisken og hvilken kondisjonsfaktor har den fisken vi får? Leirskolen har båter til fisking i Vengsvatnet, og her er det fint å fiske med mange typer redskaper året rundt. Ikke noe smaker så godt som steikt røye! Padling på Gjønavatnet Ingen steder er det så flott å padle som i Hålandsdalen! Gjønavatnet er 7 km langt, og vanndringen langs de steile fjellsidene i kano en opplevelse av natur og samarbeid med hverandre! Her kan vinden ta hardt!

15 15 Målet for turen er Kikedalen som hadde fast bosetting fram til svartedauden. Landskap og vegetasjon forteller om høsting og driftsteknikker, og de gamle hustuftene er lett å se for et øvet øye. Landskapsformene gjør Kikedalen til et fabelaktig undervisningsområde for kvartærgeologi med delta, terrasser og skuringsstriper. Du glemmer aldri opplevelsen! Særlig ikke i regnvær! Skogseidvatnet og Drageidkanalen I Hålandsdalen kom det seint veier fordi vatnene var de sentrale ferdselårene. Drageidkanalen mellom Skogseidvatnet og Henangervatnet ble bygget for at Hålandsdølene lettvint skulle kunne komme til sjøen med varer som siden skulle fraktes til Bergen. Kanalen førte til veiutløsing for 70 gardsbruk og var i bruk fra rundt 1890 og fram mot krigen da bilvegen kom til Sævareid. Den dag i dag er kanalen i god stand, og turen fra meieriet på Kleivo i Øvredalen via holmene gjennom Kanalen til Henangervatnet er en kulturhistorisk vanndring langs flomsikre naust, forbi veiløse og nedlagte gardstun. Strekningen kan varieres, og ofte legger vi fra land i Eidestøo og raster på en av holmene. Uansett er padleturen vanligvis rundt 7 km. Koldalsfossen og Eikelandsfjorden Kommunevåpenet for Fusa betyr strømmer sterkt og kan tolkes som 3 jettegryter der vannet virvler rundt. Jettegrytene som er formet i Koldalselven er noen av de største i Norge. En vanndring langs elven er en opplevelse av hvordan kreftene i vannet har forandret landskapet. I like stor grad er det dessuten en fortelling om hvordan vannet gav kraft. Her finnes det rester av mye,- kvernhus, oppgangssag, kassefabrikk, margarinfabrikker, dunke- og snellefabrikk. Dessuten kraftverk som gav kraft til folket langs elven lenge før alle andre fikk elektrisk lys. Hålandsdølene vandret langs elven til Eikelandsfjorden for å selge og kjøpe varer. Men òg for å fiske. Mange hadde eget naust ved fjorden, og når vi legger ut våre båter og padler langs fjorden mot vest, går ferden forbi saltebuer og tønnefabrikker til trebåtbyggeriet til Saueholmen. Tankene går til Skottehandel,

16 16 sildefiskerier og trelasthandel. Ukeprogram høst eller vår- eksempel (deles ikke ut)

17 17 Juleleirskole Fra midten av november og fram mot jul har vi juleleirskole i Hålandsdalen. Elevene inviteres til god og gammeldags julefeiring der leirskoleuken blir en gjennomgang av høsten og de siste dagers forberedelse fram mot julekvelden. Tiden rundt er rammen for uken. Da var naturalhusholdningen fortsatt enerådende i Hålandsdalen, og folk måtte hjelpe seg selv som best de kunne. Dessuten var gamlekirken fortsatt i vanlig bruk, og folk levde slik stova på PLASSEN er utformet. Uken er et eneste langt rollespill. Juleleirskolen starter med at bygden og dalen presenteres med navn og rollespill i gamlekirken. Tirsdagen symboliserer førjulstiden med arbeidet som måtte være gjort, og maten som skulle være ferdig. Lillejulaften har vi på onsdagen. Juletreet skal hentes, og familien skal bli reine i stampen. Torsdag er julaften med siste hånd på verket. Heimen må pyntes, finklærne skal på og den store julemiddagen skal fortæres. På julekvelden får alle pakke, og vi går seinere enn vanlig til sengs. Juledagsmorgen er det frokost og kirkegang. Praktisk informasjon om uken Juleleirskolen følger i utgangspunktet den mal for uken som ellers er vanlig. Uken skiller seg på et vesentlig punkt ved at bare en dag nyttes til fots i skog og mark. Denne dagen samler vi dessuten materialer til dekorasjoner. To hele dager nyttes til verksteder. Arbeidsgruppene er de samme, men oppgavene kan variere/avvike litt de enkelte dagene i forhold til hvor mange elever som er på leirskole. Verksteder Verkstedsdagene er delt med verksteder formiddag og ettermiddag. Hver elev kan ta del i to aktiviteter hver dag, dvs. en aktivitet om formiddagen og en annen aktivitet om ettermiddagen. Elevene ønsker selv hva de vil prioritere mandag kveld. NB: Verkstedene er under stadig utvikling og kan avvike fra den som er listet nedenfor. Førjulstiden (tirsdag) Førjulstiden (tirsdag) MAT SOM SKAL LAGES ARBEID SOM SKAL GJØRES * lammerull, sylte * toving * lefser og tørre vafler * lysestøping * juleknask * vedhogst med hest * røyking av fisk * smiarbeid * småkaker * skinnarbeid * krydder * spikking * ost og smør * sopelime * pølseproduksjon * såpekoking * eplesaft PYNTING - JULEKVELDEN Julaften (torsdag) * lage program for julekvelden JULEPYNT * lage julemiddag * Papir og spon * pynte bord * Treverksted * pynte juletre * Stoffverksted * lage gløgg * Halm og natur * fyre i ovner

18 18 Kveldsprogram Kveldene er spesielle på juleleirskolen. I første rekke gjelder dette onsdag som er dagen for det store julebadet og torsdagskvelden som er julaften. Tirsdagen er en åpen kveld som er godt egnet for vanlig program, mens mandagen er bli kjent kvelden med innspill både til rammer og rutiner på leirskolen samt innledning til juleleirskolen spesielt. Mandag Tirsdag Onsdag/ lillejulaften Torsdag/ julaften Fast opplegg ledet av leirskolen. Ikke plass til elevinnslag. Kvelden for lettere underholdning som leker, sketsjer etc. Et eventuelt diskotek eller dans på lokalet må legges til denne kvelden. Samlet lengde på elevenes konsentrasjonsprogram bør nok ikke overstige tre kvarter. Vi har dessuten muligheten til en tur i mørket om været er lagelig. En tur til lavoen i mørket er spennende og gøy. Egen lommelykt er kjekt! Vi trenger en familie som vil bade i stampen i Gamlestova. Denne kvelden ønsker vi å fokusere på rensligheten i hjemmene og autoriteten til de eldste i familien. Hvem badet først og hvem badet sist? Teksten til skuespillet er skrevet ferdig, og alt vi trenger er 5-6 skuespillere som vil stille opp i gammeldags undertøy. Gjerne tøy de selv har med seg. Pakke skal alle få på julekvelden. Det betyr at alle må ha med en gave som de selv skal gi bort. Det er flott om dette kan være gammeldagse gaver, fra glansbilder til sokker. Verdien skal være liten! Innpakningen kan det gjøres mye ut av og pakken skal ikke ha avsender, men kanskje et kort med hilsen til en jente med langt lyst hår. Programmet for kvelden settes sammen torsdag ettermiddag. Elevene blir fordelt på smågrupper. Gruppene får ulike ansvarsoppgaver til kvelden, se forrige side under pynting julekvelden. Det viktigste av alt: Vi feirer gammeldags jul! Kirkegang på juledag i Holdhus kirke Holdhus kirke er lagt inn i juleleirskoleprogrammet to ganger. Mandagen ønsker vi å sette bygden i fokus,- hvem levde i dalen, hvilke yrker hadde de og hvordan var bygdesamfunnet organisert? Fredagen er kirken samlingssted for juledagsfeiringen med høytid og fest. Elevene skal delta i programmet i kirken. Det er flott om en gruppe eller alle i klassen øver inn en salme til å synge som kor. Kanskje kan en eller flere spille på blokkfløyte eller fiolin. Det ville dessuten vær bra om noen kunne lese den gamle inngangs- eller utgangsbønnen, samt at juleevangeliet godt kan deles på tre lesere. Liturgien har vi laget og vi har ikke prest med oss. Skal noen ikke delta, er det mulig å se på fra galleriet eller vente på leirskolen. Utstyr Juleleirskolen krever noe spesielt utstyr slik som det er skissert over, - pakke, juleklær, gammelt undertøy, forkle og lommelykt. Se forøvrig utstyrslisten på side 24.

19 19 Ukeprogram jul eksempel (skal ikke deles ut)

20 20 Ukeprogram mørketid- vinter- eksempel (deles ikke ut)

21 21 Mørketid og vinter I Hålandsdalen er det alltid snø om vinteren! Kanskje ikke alltid hele vinteren rundt husene på leirskolen, men det er kort vei til Bygdastølen ski- og tursenter. Her er det de siste årene bygget vei til fjells, og det er utviklet et fantastisk flott skianlegg med 5 km preparerte skøyteløyper og ikke minst er det lagt til rette for skileik både gjennom preparering og innkjøp av skileikelementer som hopp, kuler og orgeltramp. Et veldyrket jordbrukslandskap ved leirskolen skaper bakker og områder som er velegnet for skileik selv med lite snø. Dessuten har vi en egen lysløype i bygden med preparerte spor. Som regel er det også is på vannene. Det gir oss muligheter til isfiske og kanskje skøyter enkelte uker. Forholdene ligger til rette for en variert uke på leirskolen om vinteren. Menn og kvinners gjøremål gjennom vintermørket Men vinteren kan også være regn, mørke og vindfulle dager. Den årstiden som er vanskeligst å planlegge for oss på leirskolen er nettopp mørketiden. Men de pedagogiske mulighetene er likevel mange. Vi kan derfor gjerne tilrettelegge for en mørketidsopplevelse som tar opp i seg det meste av hva juleleirskolen er. På side 20 ser du et eksempel på hvordan en slik uke kan se ut. Uansett skal elevene ha med seg ski hele vinteren. For kommer det snø, skal vi bruke ski! For disse ukene må vi avtale flere alternativer for gjennomføring av opplegget. Aktiviteter når det er snø og is Skileik Skileik er gøy! Dessuten er det en effektiv måte å lære skiteknikk på. Orgeltramp og kulekjøring engasjerer i timesvis. Skinstruksjon gir vi derfor gjennom leik og vel tilrettelagte aktiviteter enten det er på telemarksski eller langrennsski. Drømmen er å kjøre telemark! Snø og skred Trivsel i natur handler mye om kunnskap om hvordan vi skal ferdes. En dagstur på fjellet vil alltid gi tid og anledning til å demonstrere snøprofiler, graving av legroper og nødbivuakker samt søking etter en forulykket i skred. Dessuten er utsikten flott, og muligheten til å kjøre telemark er suveren på veien hjem. Isfiske Har du fisket røye en gang på isen, blir du lett inspirert til å gjøre det igjen. Det er en opplevelse å ligge på isen og kanskje se fisken bite på kroken! Røyen gyter på denne tiden og er skinnende rød i buken. Kvitugg heter den i dalen. Garnsetting under isen er en av leirskolens spesialiteter om vinteren. Hvordan du gjør det, bør oppleves framfor å få det fortalt. Til sjuende og sist skal fiskes spises. Kanefart Knirkende snø og dombjeller kan du kanskje få oppleve på leirskolen om vinteren. Javisst er det kaldt, men for en følelse når hestene drar av gårde med slede!

22 1.etg: 38 elevsenger 2 lærerrom 22 Hvem skal ligge hvor?

23 2.etg: 37 elevsenger 1 lærerrom 23

24 24

Praktisk og pedagogisk informasjon om leirskoleuken HÅLANDSDALEN LEIRSKOLE. Skoleåret 2011-2012

Praktisk og pedagogisk informasjon om leirskoleuken HÅLANDSDALEN LEIRSKOLE. Skoleåret 2011-2012 HÅLANDSDALEN LEIRSKOLE Praktisk og pedagogisk informasjon om leirskoleuken Skoleåret 2011-2012 2 Innhold: Læring for livet!...3 Hvor ligger leirskolen?...4 Hålandsdalen er vakker...4 Leirskolestedet...4

Detaljer

Praktisk og pedagogisk informasjon om leirskoleuken HÅLANDSDALEN LEIRSKOLE. Skoleåret 2013-2014

Praktisk og pedagogisk informasjon om leirskoleuken HÅLANDSDALEN LEIRSKOLE. Skoleåret 2013-2014 HÅLANDSDALEN LEIRSKOLE Praktisk og pedagogisk informasjon om leirskoleuken Skoleåret 2013-2014 2 Innhold Læring for livet!... 3 Hvor ligger leirskolen?... 4 Hålandsdalen er vakker... 4 Høsten 2013: En

Detaljer

Praktisk og pedagogisk informasjon om leirskoleuken HÅLANDSDALEN LEIRSKOLE. Skoleåret 2012-2013

Praktisk og pedagogisk informasjon om leirskoleuken HÅLANDSDALEN LEIRSKOLE. Skoleåret 2012-2013 HÅLANDSDALEN LEIRSKOLE Praktisk og pedagogisk informasjon om leirskoleuken Skoleåret 2012-2013 2 Innhold Læring for livet!... 3 Hvor ligger leirskolen?... 4 Hålandsdalen er vakker... 4 2012-2013 er et

Detaljer

2015-2016. Praktisk informasjon om leirskoleuken

2015-2016. Praktisk informasjon om leirskoleuken 2015-2016 Praktisk informasjon om leirskoleuken 2 Innhold Læring for livet! 3 Hvor ligger leirskolen? 4 Hålandsdalen er vakker 4 Leirskole året rundt 5 Bemanning ved leirskolen 5 Leirskolens rammefaktorer

Detaljer

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Kilde: Google bilder Avdeling oppvekst Revidert september 2014 INNLEDNING I rammeplan for barnehager, kap. 5.1 heter det: Barnehagen skal, i samarbeid

Detaljer

Ankomst/Avreise. Vi foreslår at dere tar hurtigbåt fra Smines mandag morgen klokka 1045. Avreise på fredag fra Øksnes til Smines klokka 1050.

Ankomst/Avreise. Vi foreslår at dere tar hurtigbåt fra Smines mandag morgen klokka 1045. Avreise på fredag fra Øksnes til Smines klokka 1050. Klasse 7, Bleik Montesorri skole Adr: Strengelvåg 8430 Myre Tel: 76132760 99225113 E-post: ol@iaksess.no www.oksnesleirsted.no Velkommen til leirskole uke 19 2015 (4. 8.. mai)! Nå nærmer tiden for leirskoleoppholdet

Detaljer

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

Samspill mellom bygg og læringsutbytte

Samspill mellom bygg og læringsutbytte Overskrift Tekst Samspill mellom bygg og læringsutbytte Banning and Canard (1986); Among the many methods employed to foster student development, the use of the physical environment is perhaps the least

Detaljer

BRUNDALEN SKOLE. Årsplan 2010/11 1. trinn

BRUNDALEN SKOLE. Årsplan 2010/11 1. trinn BRUNDALEN SKOLE Årsplan 2010/11 1. trinn 1 Presentasjon av de voksne på trinnet: Hege Andresen: Kontaktlærer Kari Øverås: Kontaktlærer Kenneth Fossland: Kontaktlærer Håvard Sterten: Musikklærer Silje Løftamo:

Detaljer

Velkommen til Hommelvik skole

Velkommen til Hommelvik skole Velkommen til Hommelvik skole «Hommelvik skole, et godt sted å lære og et trygt sted å være». Agenda: Info fra skolen Info fra SFO Info fra FAU Presentasjon: Kontaktlærere 1. trinn 2014-2015: Liv Fossen

Detaljer

"Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs

Computers are like bicycles for the mind. Steve Jobs "Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs "Se mot Randaberg!" Læringsledelse i teknologirike læringsmiljø. Det er så mange fristelser og så mye en har lyst til å sjekke ut. Sånn som VG. Man

Detaljer

Oppstart og informasjon om Brandheia leirskole

Oppstart og informasjon om Brandheia leirskole Oppstart og informasjon om Brandheia leirskole Vel møtt til et nytt skoleår! Vi håper alle har hatt en fin ferie, og er klare for nye utfordringer. Kontaktlærere i år er Janne Ulvik (7a), Heidi Brekken

Detaljer

Hålandsdalen leirskole Strategisk plan 2012-2016. Tiltak 2014-2015. Læring for livet!

Hålandsdalen leirskole Strategisk plan 2012-2016. Tiltak 2014-2015. Læring for livet! Hålandsdalen leirskole Strategisk plan 2012-2016 Tiltak 2014-2015 Læring for livet! Visjon for Bergen kommune KOMPETANSE FOR ALLE I MULIGHETENES SKOLE! Visjon for Hålandsdalen leirskole LEIRSKOLE - LÆRING

Detaljer

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Hvem er jeg? Erfaringer med PALS. Arild Sandvik Rektor Harestua skole

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Hvem er jeg? Erfaringer med PALS. Arild Sandvik Rektor Harestua skole Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle Arild Sandvik Rektor Harestua skole 14.09.2009 Hvem er jeg? 20 år i skoleverket, 8 år som rektor Pilotskole for PALS fra 2002 PALSer på både sfo, b-trinn og u-trinn

Detaljer

INFORMASJON OM LEIRSKOLEOPPHOLDET PÅ SKALLSTUGGU - 9. TRINN 2010

INFORMASJON OM LEIRSKOLEOPPHOLDET PÅ SKALLSTUGGU - 9. TRINN 2010 INFORMASJON OM LEIRSKOLEOPPHOLDET PÅ SKALLSTUGGU - 9. TRINN 2010 DETTE ER INFORMASJON DET ER NYTTIG Å SETTE SEG INN I FØR DU REISER TIL SKALLSTUGGU PÅ LEIRSKOLE. DU MÅ OGSÅ HUSKE Å TA MED DEG HEFTET PÅ

Detaljer

SFO. Mogreina Skole SFO-NYTT SKOLEÅRET 2014/2015. HUSK! * klær til forskjellig vær * passende skotøy * skiftetøy MAT

SFO. Mogreina Skole SFO-NYTT SKOLEÅRET 2014/2015. HUSK! * klær til forskjellig vær * passende skotøy * skiftetøy MAT HUSK! * klær til forskjellig vær * passende skotøy * skiftetøy MAT SFO-NYTT SKOLEÅRET 2014/2015 Barn som ikke har spist frokost kan spise medbrakt på SFO før kl. 08:00. Alt tøy MÅ merkes med barnets navn!

Detaljer

REFERAT FORELDREMØTE 24.02

REFERAT FORELDREMØTE 24.02 REFERAT FORELDREMØTE 24.02 Tema: leirskule 14-18.03 Skulen har fått liste frå leirskulen med anbefalinger til kva dei skal ha med seg. På leirskulen skal dei ut på tur kvar dag uansett vèr, og det er viktig

Detaljer

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Fra eldst til yngst Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Vedtatt i HOO 18. november 2010 1 INNHOLD 1- Innledning 2- Regelverk og rammebetingelser 3- Barnehagen og skolen

Detaljer

ÅRSPLAN FOR REIPÅ SKOLE/SFO

ÅRSPLAN FOR REIPÅ SKOLE/SFO ÅRSPLAN FOR REIPÅ SKOLE/SFO 2015 2016 1 Innholdsfortegnelse Innledning s.3 Praktiske opplysninger s.4-5 Priser på ulike SFO-satser og matpenge-satser s.6 Grønt flagg s.7 Læringsmål for sosial kompetanse

Detaljer

PERSONALET Leder: Sølvi Thoresen. Assistenter: Karin Granlund Maxime Saint Victor Cathrine Follestad Per Johann Avdal Ragnhild Carlsen

PERSONALET Leder: Sølvi Thoresen. Assistenter: Karin Granlund Maxime Saint Victor Cathrine Follestad Per Johann Avdal Ragnhild Carlsen Hva er SFO SFO er et omsorgs- og fritidstilbud til barn fra 1. 4. klasse. Åpningstiden er fra 07.00 og frem til skolestart og fra skoleslutt og frem til kl. 17.00. I skolens ferier er maksimal åpningstid

Detaljer

Fjøsstell. (Frivillig, men vi ser gjerne at alle er en tur innom fjøset). Kjøkkentjeneste Værobservasjon/Fotografering Rydding av fellesrom

Fjøsstell. (Frivillig, men vi ser gjerne at alle er en tur innom fjøset). Kjøkkentjeneste Værobservasjon/Fotografering Rydding av fellesrom 1 Ukeprogram vinter Faste plikter: Elevene blir delt inn i 4 arbeidsgrupper som har ulike oppgaver fra dag til dag. Elevene har faste oppmøtetider å forholde seg til hver dag før det pedagogiske opplegget

Detaljer

«It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak

«It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak «It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehage et ledd i et helhetlig utdanningsløp Utjevning av sosial ulikhet Omsorgstilbud til foreldre Formålsparagrafen

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Fra eldst til yngst Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Vedtatt i HOO 18. november 2010 Revidert Pedagogisk lederteam november 2014 1 INNHOLD 1- Innledning 2- Regelverk

Detaljer

Informasjon. - til foreldre og foresatte for våre nye førsteklassinger høsten 2010. Krohnengen og Eventyrskogen skoler

Informasjon. - til foreldre og foresatte for våre nye førsteklassinger høsten 2010. Krohnengen og Eventyrskogen skoler Informasjon - til foreldre og foresatte for våre nye førsteklassinger høsten 2010. Krohnengen og Eventyrskogen skoler VIKTIG KONTAKTINFORMASJON Eventyrskogen og Krohnengen skoler har felles administrasjon:

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Knattholmen Kystleirskole

Knattholmen Kystleirskole Knattholmen Kystleirskole Vi ønsker velkommen til ei opplevelsesrik leriskoleuke! Knattholmen kystleirskole ligger ved kysten utenfor Sandefjord by i Vestfold fylke. Gjennom vår leirskole håper vi dere

Detaljer

Informasjon og Årsplan for Reipå skole SFO 2013/2014

Informasjon og Årsplan for Reipå skole SFO 2013/2014 Informasjon og Årsplan for Reipå skole SFO 2013/2014 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse s.2 Innledning s.3 Praktiske opplysninger s.4 Priser på ulike SFO-satser og matpenge-satser s.5 Dagsrytmen i

Detaljer

Sommer 2011. Tilbud til deg mellom 9 og 18 år, bosatt i Bydel Stovner. www.stovnerungdom.no

Sommer 2011. Tilbud til deg mellom 9 og 18 år, bosatt i Bydel Stovner. www.stovnerungdom.no Oslo kommune Bydel Stovner Enhet for ungdom, kultur og nærmiljø Sommer 2011 Tilbud til deg mellom 9 og 18 år, bosatt i Bydel Stovner www.stovnerungdom.no Dagsturer Tusenfryd UKE 26 TIRSDAG 28.6 Oppmøte

Detaljer

Periodeplan for avdeling Lek Januar- juni 2014

Periodeplan for avdeling Lek Januar- juni 2014 Periodeplan for avdeling Lek Januar- juni 2014 Personalet på Lek er: Pedagogisk leder (100%): Monika Skjønhaug Granholt Assistent (80%): Anita Johansen (Fri fredag) Assistent (80%): For Mariann Søberg(Sykmeldt)

Detaljer

SOMMERTUR 2015 UTEKONTAKTEN CAMP BJØNTEGAARD - ØSTERDALEN

SOMMERTUR 2015 UTEKONTAKTEN CAMP BJØNTEGAARD - ØSTERDALEN SOMMERTUR 2015 UTEKONTAKTEN CAMP BJØNTEGAARD - ØSTERDALEN RENDALEN KOMMUNE I ØSTERDALEN, I REGI AV UTEKONTAKTEN I SØRUM KOMMUNE ut på tur - aldri sur Utekontakten i Sørum kommune arrangerer sommertur

Detaljer

GENERELL INFORMASJON. Åpningstider. Tilvenning av nye barn. Dagsrytmen. Mat. Klær og sko. Medisinering. Info om barnehageplass. Samarbeidspartnere

GENERELL INFORMASJON. Åpningstider. Tilvenning av nye barn. Dagsrytmen. Mat. Klær og sko. Medisinering. Info om barnehageplass. Samarbeidspartnere GENERELL INFORMASJON Åpningstider Tilvenning av nye barn Dagsrytmen Mat Klær og sko Medisinering Info om barnehageplass Samarbeidspartnere Kriseplaner Leker Sykling Skøyter og ski Kor og musikkstund Bursdager

Detaljer

Periodeplan for avdeling Lek. August til desember 2013

Periodeplan for avdeling Lek. August til desember 2013 Periodeplan for avdeling Lek August til desember 2013 Velkommen til et nytt barnehageår! Dette barnehageåret vil vi være 11 barn på avdelingen. 6 gutter og 5 jenter. Personalet på Lek er: Pedagogisk leder

Detaljer

Kreativt, sosialt og nært- vi bruker det vi har lært

Kreativt, sosialt og nært- vi bruker det vi har lært Kreativt, sosialt og nært- vi bruker det vi har lært Formål: 1 Oppdal kommune eier og driver SFO ved alle de kommunale barneskolene. 2 SFO er et åpent tilbud for alle skolebarn fra 1. til 4.trinn. Innhold

Detaljer

Praktisk informasjon Norgesskolen 2016 11.-28. juli.

Praktisk informasjon Norgesskolen 2016 11.-28. juli. Praktisk informasjon Norgesskolen 2016 11.-28. juli. Skolens adresse Norgesskolen c/o Tomb Vgs og landbruksstudier, Tomballeen 7, 1640 Råde Telefon Norgesskolen: +47 4157 2108 Epost: mathias@nww.no Nødstilfelle:

Detaljer

KRAGERØ MARITIME LEIRSKOLE NYTTIG OG VIKTIG INFO

KRAGERØ MARITIME LEIRSKOLE NYTTIG OG VIKTIG INFO KRAGERØ MARITIME LEIRSKOLE NYTTIG OG VIKTIG INFO Kragerø maritime leirskole er en av landets største leirskoler ved sjøen, og tar imot 4 grupper - ca. 100 elever - hver uke i sesongen, som er fra midten

Detaljer

Mye skjer i løpet av ett år, det kan derfor komme endringer på planene

Mye skjer i løpet av ett år, det kan derfor komme endringer på planene ÅRSHJUL FOR SÆTRE SFO SKOLEÅRET 2013\2014 Måned Hva Hvordan august September oktober Oppstart Høst i fokus TvAksjonskveld Høstfest Vi blir kjent! De nye sfo barna trenger tid til å bli kjent med rutiner,

Detaljer

Månedsplan for Mai. Hva har skjedd i April? Vår:

Månedsplan for Mai. Hva har skjedd i April? Vår: Månedsplan for Mai Hva har skjedd i April? Vår: Vi har gått endel turer i nærområde vårt. Vært på jakt etter vår tegn som er kjempe fasinerdende blandt både barna og voksne. Vi har eksripementert litt

Detaljer

24.06.2014 SELBU KOMMUNE. Virksomhetsplan for Bell Skole SFO. 2014-2016 Bell skole

24.06.2014 SELBU KOMMUNE. Virksomhetsplan for Bell Skole SFO. 2014-2016 Bell skole 24.06.2014 SELBU KOMMUNE Virksomhetsplan for Bell Skole SFO 2014-2016 Bell skole Innhold Innhold Innledning... 2 Visjon... 2 Mål for Bell skole og Bell SFO er å:... 2 Sosial kompetanse gjennom lek... 3

Detaljer

RONDEHEIM DEN NORSKE FJELLSKOLEN

RONDEHEIM DEN NORSKE FJELLSKOLEN Velkommen til RONDEHEIM DEN NORSKE FJELLSKOLEN Nå går tiden fort frem til leirskoleopphold på Høvringen og Rondane. På denne siden vil elever og foresatte finne nyttig informasjon om oppholdet som det

Detaljer

Åpningstid Ferie Priser Plass Pris pr mnd Matpenger Bleier KJØP Pris Bytte av dager Planleggingsdager

Åpningstid Ferie Priser Plass Pris pr mnd Matpenger Bleier KJØP Pris Bytte av dager Planleggingsdager Åpningstid Barnehagen har åpent mandag til fredag kl. 07.00 16.30,med mulighet for lengre åpningstid enkeltdager etter avtale. Julaften holdes barnehagen stengt. Nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR SEPTEMBER

MÅNEDSBREV FOR SEPTEMBER NORDLYS POSTEN! Nr.1. August 2013. MÅNEDSBREV FOR SEPTEMBER VELKOMMEN GAMLE OG NYE FORESATTE OG BARN! Så mange flotte og herlige barn vi har på Nordlys. Personalet var veldig spente på de nye barna og

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011/2012 STANGE SKOLE SFO

VIRKSOMHETSPLAN 2011/2012 STANGE SKOLE SFO VIRKSOMHETSPLAN 2011/2012 STANGE SKOLE SFO ÅRSPLAN FOR STANGE SKOLE SFO 2011/2012 Vi ønsker barn og voksne velkommen til vår SFO! Vår visjon er SFO skal være et godt og trygt sted å være for både små og

Detaljer

En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring.

En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring. En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring. BPA (Brukerstyrt personlig assistanse) som mulighet til aktiv deltakelse og brukerstyring Landskonferansen om Down syndrom,

Detaljer

Info-hefte SFO Saksvik skole 2014-2015 Magnus Barfots vei 16 C 7562 Saksvik Telefon: 73 97 32 50 Åpningstid: 07.00-16.45

Info-hefte SFO Saksvik skole 2014-2015 Magnus Barfots vei 16 C 7562 Saksvik Telefon: 73 97 32 50 Åpningstid: 07.00-16.45 Info-hefte SFO Saksvik skole 2014-2015 Magnus Barfots vei 16 C 7562 Saksvik Telefon: 73 97 32 50 Åpningstid: 07.00-16.45 Velkommen Kjære foreldre og foresatte til barn ved Saksvik skole Vi ønsker dere

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR HARASVINGEN VÅREN - 2014

HALVÅRSPLAN FOR HARASVINGEN VÅREN - 2014 VÅREN 2014 HALVÅRSPLAN FOR HARASVINGEN VÅREN - 2014 Vi vil i år ha fokus på områdene i barnehagens formåls paragraf. Vi vil legge større vekt på dette i alle temaene og prosjektene vi ønsker å gjennomføre

Detaljer

VELKOMMEN TIL GRØTAVÆR LEIRSKOLE I 2015!

VELKOMMEN TIL GRØTAVÆR LEIRSKOLE I 2015! 1 VELKOMMEN TIL GRØTAVÆR LEIRSKOLE I 2015! I løpet av året kommer du og din klasse til Grøtavær på en ukes leirskoleopphold. Vi takker for at dere valgte Grøtavær leirskole, og vi skal gjøre vårt beste

Detaljer

å ta formålspargrafen på alvor om verdiskaping i barnehage og skole

å ta formålspargrafen på alvor om verdiskaping i barnehage og skole å ta formålspargrafen på alvor om verdiskaping i barnehage og skole Berit Bae, professor emerita, Fylkesmannen i Oppland Holmenkollen Park Hotell 27.3.2014 7.5.2012 Oversikt Innledning: press mot barnehage

Detaljer

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Nord for Oslo 22.09.2010. Hvem er jeg og hvorfor står jeg her? Arild Sandvik Rektor Harestua skole

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Nord for Oslo 22.09.2010. Hvem er jeg og hvorfor står jeg her? Arild Sandvik Rektor Harestua skole Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle Arild Sandvik Rektor Harestua skole 22.09.2010 Nord for Oslo Hvem er jeg og hvorfor står jeg her? Rektor på Harestua skole Oppland PALS på b-trinnet siden 2002

Detaljer

Halvårsplan for avdeling. Tyrihans. Høst 2013. Barnas Hus Tyrihans. Halvårsplan, Del 2. Side 1

Halvårsplan for avdeling. Tyrihans. Høst 2013. Barnas Hus Tyrihans. Halvårsplan, Del 2. Side 1 Halvårsplan for avdeling Tyrihans Høst 2013 Barnas Hus Tyrihans. Halvårsplan, Del 2. Side 1 Vi på Tyrihans er: Trine Anita Skretteberg, pedagogisk leder, 90 % stilling. - Assisterende styrer 10%. Janka

Detaljer

INFORMASJON TIL VG1 VG2 VG3

INFORMASJON TIL VG1 VG2 VG3 AKTIVITETSDAGEN fredag 29. august 2014 INFORMASJON TIL VG1 VG2 VG3 FOTTUR STORO - GREFSENKOLLEN Oppmøte: Storo t-bane stasjon kl. 09.00. Gode sko! VOLLEYBALL Oppmøte: Voldsløkka (ved sandvolleybanene)

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SFO DANVIK SKOLE

KVALITETSPLAN FOR SFO DANVIK SKOLE KVALITETSPLAN FOR SFO DANVIK SKOLE 1. Bakgrunn for planen Denne planen tar utgangspunkt i kvalitetsplanen for Drammen kommune - SFO. Visjon Drammensskolen, Norges beste skole. En skole der hver enkelt

Detaljer

ÅRSPLAN FOR VOLSDALEN BARNESKOLE SFO 2014/2015

ÅRSPLAN FOR VOLSDALEN BARNESKOLE SFO 2014/2015 ÅRSPLAN FOR VOLSDALEN BARNESKOLE SFO 2014/2015 INNLEDNING : Skolefridsordningene i Ålesund kommune skal utarbeide årsplaner. God planlegging kan bidra til en gjennomtenkt og hensiktsmessig bruk av skolefritidsordningens

Detaljer

Kretsleira 2011. Epledalen - Lyngdal. 1. Vennesla NSF

Kretsleira 2011. Epledalen - Lyngdal. 1. Vennesla NSF Kretsleira 2011 Epledalen - Lyngdal 1. Vennesla NSF 15/6 2011 Til: Speidere i 1.Vennesla og foresatte Informasjon om Kretsleir 2011 i Lyngdal Reise: Speiderne ordner med transport til og fra leiren selv.

Detaljer

ADRESSE BEREDSKAP. Kalfarv. 59, 5018 BERGEN TLF.: 1. etg. 55301942 2. etg. 55301943 Kontor- 55301944/ -40 E-post: Fagertun.barnehage@sib.

ADRESSE BEREDSKAP. Kalfarv. 59, 5018 BERGEN TLF.: 1. etg. 55301942 2. etg. 55301943 Kontor- 55301944/ -40 E-post: Fagertun.barnehage@sib. ADRESSE Kalfarv. 59, 5018 BERGEN TLF.: 1. etg. 55301942 2. etg. 55301943 Kontor- 55301944/ -40 E-post: Fagertun.barnehage@sib.no ALLERGI Gi melding dersom barnet har allergi, (føres på liste i kjøkkendør)

Detaljer

PRAKTISK INFORMASJON OM AURSMOEN SKOLEFRITIDSORDNING 2014/2015

PRAKTISK INFORMASJON OM AURSMOEN SKOLEFRITIDSORDNING 2014/2015 PRAKTISK INFORMASJON OM AURSMOEN SKOLEFRITIDSORDNING 2014/2015 Vi ønsker alle barn og deres foresatte velkommen til Aursmoen SFO. I dette heftet vil dere finne praktiske opplysninger som har betydning

Detaljer

Årsplanen er retningsgivende for personalet på SFO. Årsplanen skal gi informasjon om den daglige driften og satsningsområder.

Årsplanen er retningsgivende for personalet på SFO. Årsplanen skal gi informasjon om den daglige driften og satsningsområder. 1 Årsplanen er retningsgivende for personalet på SFO. Årsplanen skal gi informasjon om den daglige driften og satsningsområder. tilsyn. Etter skolen åpner vi igjen, og har åpent fram til klokken 16.30.

Detaljer

Praktisk informasjon til foreldre og foresatte

Praktisk informasjon til foreldre og foresatte Praktisk informasjon til foreldre og foresatte Først en liten tipsliste 1. Husk å navne tøy og alt tilbehør til barnet. 2. Ha alltid et tøyskift på garderobeplassen- minst ett sett skift. Det er så godt

Detaljer

Virksomhetsplan. Løding skole 2013/2014. Trygghet og trivsel blant barn og voksne får aktiv læring til å vokse.

Virksomhetsplan. Løding skole 2013/2014. Trygghet og trivsel blant barn og voksne får aktiv læring til å vokse. Virksomhetsplan Løding skole 2013/2014 Trygghet og trivsel blant barn og voksne får aktiv læring til å vokse. Innholdsfortegnelse: Innhold Opplæringsloven... 3 Læringsplakaten... 4 Satsingsområder for

Detaljer

ÅRSPLAN FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN VED OTTA SKOLE, AVD. NYHUSOM 2012/2013

ÅRSPLAN FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN VED OTTA SKOLE, AVD. NYHUSOM 2012/2013 ÅRSPLAN FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN VED OTTA SKOLE, AVD. NYHUSOM 2012/2013 Aller først vil vi ønske deg velkommen til skolefritidsordningen ved Otta skole. Vi er glade for at du har meldt deg på, og håper

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/1085-2 Arkiv: A20 &20 NEDLEGGING AV STRANDEN SKOLE FRA SKOLEÅRET 2014/2015

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/1085-2 Arkiv: A20 &20 NEDLEGGING AV STRANDEN SKOLE FRA SKOLEÅRET 2014/2015 SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for oppvekst og kultur Kommunestyret Formannskapet Arkivsaksnr.: 14/1085-2 Arkiv: A20 &20 NEDLEGGING AV STRANDEN SKOLE FRA SKOLEÅRET 2014/2015 Forslag til vedtak: 1. Stranden

Detaljer

Møtested: Hotell Gabelshus Oslo Møtetidspunkt: Tirsdag 17. april kl. 11.00 onsdag 18. april, kl. 16.30

Møtested: Hotell Gabelshus Oslo Møtetidspunkt: Tirsdag 17. april kl. 11.00 onsdag 18. april, kl. 16.30 Bostadutvalget Kunnskapsdepartementet, postboks 8119 Dep, 0032 Oslo Telefon: 22 24 74 98 / 22 24 75 23 Faks: 22 24 75 96 E-mail: Bostadutvalget@kd.dep.no http://www.regjeringen.no/kunnskapsdepartementet/bostadutvalget

Detaljer

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.

Detaljer

Innledning Evaluering av forrige periode

Innledning Evaluering av forrige periode Innledning Nå har vi lagt mange snøfylte måneder bak oss. De har vært sterkt preget av kulde, og vi har derfor måttet være mye inne i vinter. Mye av snøen har nå begynt å smelte og våren står for hell.

Detaljer

VELKOMMEN TIL (navn på avdeling)

VELKOMMEN TIL (navn på avdeling) VELKOMMEN TIL (navn på avdeling) Føringer i Rammeplan for barnehagen(2011): Barnehagens formål er å gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. Dette skal skje i nær

Detaljer

INFORMASJON OM HAMANG BARNEHAGE

INFORMASJON OM HAMANG BARNEHAGE INFORMASJON OM HAMANG BARNEHAGE Besøksadresse: Hamangskogen 65 1338 Sandvika Postadresse: Bærum kommune/ Hamang barnehage Pb 700 1304 Sandvika E-post: hamang.barnehage@baerum.kommune.no Nettside: www.baerum.kommune.no/hamang

Detaljer

En leirskoleuke er læring for livet

En leirskoleuke er læring for livet En leirskoleuke er læring for livet Leirskole - en spesiell læringsuke Leirskole er en del av grunnskolen. Opplæring i et nytt miljø gjør at vi kan nå flere av målene i kunnskapsløftet. f.eks -«praktisere

Detaljer

I tillegg har vi 1 lærekandidat i barne- og ungdomsarbeiderfaget, som skal være hos oss dette skoleåret:

I tillegg har vi 1 lærekandidat i barne- og ungdomsarbeiderfaget, som skal være hos oss dette skoleåret: 1 ÅRSPLAN 2011/2012. Presentasjon av personalet ved Kjøkkelvik skole. Gro Marie Bendixen Ann-Kristin Grimstad Anita Andersen Marny Askeland Ørjan Torsvik Sandy Fure Elin Haga Eva Mørner Anne Myksvoll Kristoffer

Detaljer

GRØNNPOSTEN AUGUST SEPTEMBER 2014

GRØNNPOSTEN AUGUST SEPTEMBER 2014 GRØNNPOSTEN AUGUST SEPTEMBER 2014 Velkommen til et nytt barnehageår hos oss på Grønn! Så var vi i gang med et nytt barnehageår! Kjekt å treffe «gamle» og «nye» barn og foreldre! Det er hele 9 nye barn

Detaljer

Der lek og læring går hånd i hånd. Halvårsplan for Marihøna Høsten 2015

Der lek og læring går hånd i hånd. Halvårsplan for Marihøna Høsten 2015 Der lek og læring går hånd i hånd Halvårsplan for Marihøna Høsten 2015 1 Innhold 1. Innledning side 3 2. Marihøna høsten 2015 Personalet side 4 Barnegruppa side 4 Våre temaer og mål for perioden side 5

Detaljer

Knaben Leirskole Oll innerst

Knaben Leirskole Oll innerst Kvinesdal Kommune Norsk Leirskoleforening Knaben Leirskole Oll innerst Knaben Gruvor, 4480 Kvinesdal www.knabenleirskole.no Tlf 38 35 58 66 mob 97 14 00 20 Organisasjonsnummer: 964 964 076 INFORMASJON

Detaljer

INFOHEFTE KJELLER SFO. Praktisk informasjon

INFOHEFTE KJELLER SFO. Praktisk informasjon INFOHEFTE KJELLER SFO Praktisk informasjon Forord Vi ønsker elever og foreldre/foresatte velkommen til Kjeller skolefritidsordning. I dette heftet vil dere finne praktisk informasjon som kan være til nytte

Detaljer

Vi har også fruktmåltid kl. 14.15 hver dag. Det blir da servert knekkebrød/kavring med smør og oppskåren frukt.

Vi har også fruktmåltid kl. 14.15 hver dag. Det blir da servert knekkebrød/kavring med smør og oppskåren frukt. Velkommen til et nytt og spennende barnehageår. Håper alle har hatt en fin, opplevelsesrik og avslappende ferie. Noen av dere er nye i barnehagen og vi gleder oss til å blir kjent med dere, og til å få

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe STOREBJØRN

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe STOREBJØRN PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER 2014 Gruppe STOREBJØRN Pedagogisk plan for september, oktober og november 2014 Gruppe: Storebjørn Hver måned vil dere få utdelt en grovplan. Følg ellers

Detaljer

Informasjonshefte. Regnbueveien 2 C, 0664 Oslo Telefon 23039330 regnbuen@frelsesarmeen.no Hjemmeside: Frelsesarmeen.no/Regnbuen

Informasjonshefte. Regnbueveien 2 C, 0664 Oslo Telefon 23039330 regnbuen@frelsesarmeen.no Hjemmeside: Frelsesarmeen.no/Regnbuen Informasjonshefte Regnbueveien 2 C, 0664 Oslo Telefon 23039330 regnbuen@frelsesarmeen.no Hjemmeside: Frelsesarmeen.no/Regnbuen 1 Velkommen til Frelsesarmeens barnehager, Regnbuen. Vi håper at både dere

Detaljer

PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014

PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014 PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014 Barnets tid ditt og mitt ansvar Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

VEDTEKTER for Læringsverkstedet barnehage Trones, Verdal

VEDTEKTER for Læringsverkstedet barnehage Trones, Verdal VEDTEKTER for Læringsverkstedet barnehage Trones, Verdal 1. Formål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag

Detaljer

Framtidas barnehage og skule. - sett gjennom HAFS sine augo. Åsmund Berthelsen, Utviklingsleiar

Framtidas barnehage og skule. - sett gjennom HAFS sine augo. Åsmund Berthelsen, Utviklingsleiar Framtidas barnehage og skule - sett gjennom HAFS sine augo Åsmund Berthelsen, Utviklingsleiar Visjonen? 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med

Detaljer

VELKOMMEN TIL KVIKNE BARNEHAGE

VELKOMMEN TIL KVIKNE BARNEHAGE VELKOMMEN TIL KVIKNE BARNEHAGE Kvikne skole og barnehage er organisert som et tjenesteområde, der rektor er enhetsleder. Barnehagen ble åpnet 1991, og den ligger i samme bygg som skolen. Våren 2011 ble

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA:

VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA: VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA: Soneleder: Anette Svendsen Pedagogisk leder: Rita Skoglund -80 % Fagarbeider: Gudrun Nilsen Fagarbeider: Bente Oliversen Roy jobber også hos oss i 80 % som ekstra assistent.

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR ASKELADDEN

HALVÅRSPLAN FOR ASKELADDEN HALVÅRSPLAN FOR ASKELADDEN HØSTEN 2012 VÅR VISJON: Barnas hus skal være en god barnehage, preget av trygghet, trivsel, danning og læring for barn og voksne. Dere må se denne planen i sammenheng med Velkomstskrivet

Detaljer

I dette heftet har vi samlet en del opplysninger som har til hensikt å: - Gi dere nødvendig informasjon om barnehagens praktiske hverdag

I dette heftet har vi samlet en del opplysninger som har til hensikt å: - Gi dere nødvendig informasjon om barnehagens praktiske hverdag I dette heftet har vi samlet en del opplysninger som har til hensikt å: - Gi dere nødvendig informasjon om barnehagens praktiske hverdag - Lette det daglige samarbeidet - Avklare forventninger DAGSRYTMEN

Detaljer

Furuhuset Smart barnehage

Furuhuset Smart barnehage Oslo kommune Bydel Alna Furuhuset Smart barnehage Furuhuset Smart barnehage sisselirene.wang@bal.oslo.kommune.no Telefon: 48125499 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/alna-apen-barnehage-avdeling-lindeberg/

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

SFO holder til på den gule basen. Der har vi egen SFO base pluss at vi kan benytte oss av fellesarealene for 1-3.trinn.

SFO holder til på den gule basen. Der har vi egen SFO base pluss at vi kan benytte oss av fellesarealene for 1-3.trinn. HVOR HOLDER SFO TIL? SFO holder til på den gule basen. Der har vi egen SFO base pluss at vi kan benytte oss av fellesarealene for 1-3.trinn. Vi har også tilgang til naturfagrommet, kunst og håndverksrommet,

Detaljer

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2010 2011 1 Innhold 1. Hva er åpen barnehage?... 3 2. Barnehagens åpningstider, lokaliteter og beliggenhet... 3 3. Målsetting for Knøttetreff åpen barnehage... 3 4. Omsorg og oppdragelse...

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Til nye vikarer / ansatte!

Til nye vikarer / ansatte! 1 2 Til nye vikarer / ansatte! Velkommen til oss! Dette heftet er en samling av ulik informasjon som kan være greit å vite når du skal jobbe i barnehagen. Det er viktig at du setter deg inn i arbeidet,

Detaljer

Norges Jeger- og Fisker Forbund-Rogaland

Norges Jeger- og Fisker Forbund-Rogaland Dette er leiren for deg som ønsker å fiske. Leiren er åpen for alle i 6. til 10.klasse, og du trenger ikke være med i NJFF for å delta. Programmet blir innholdsrikt med mange friluftsopplevelser. Stikkord

Detaljer

VIKTIG INFORMASJON TIL KRIK KONFIRMANTENE MED FORESATTE

VIKTIG INFORMASJON TIL KRIK KONFIRMANTENE MED FORESATTE Side 1 VIKTIG INFORMASJON TIL KRIK KONFIRMANTENE MED FORESATTE Hei! Nå nærmer det seg KRIK Action leiren. Vi som skal være med som voksenledere gleder oss til å reise i lag med dere på sommerens kanskje

Detaljer

Periodeplan for avdeling Humor Januar til juni 2013

Periodeplan for avdeling Humor Januar til juni 2013 Periodeplan for avdeling Humor Januar til juni 2013 Barnehageåret 2012-2013 er vi 24 barn, 8, 2007 barn og 16, 2008 barn. Vi vil være 5 faste personale på avdelingen fordelt slik: Pedagogisk leder: Eva

Detaljer

INFORMASJON TIL VG1 VG2 VG3

INFORMASJON TIL VG1 VG2 VG3 AKTIVITETSDAGEN fredag 30. august 2013 INFORMASJON TIL VG1 VG2 VG3 FOTTUR SOGNSVANN-ULLEVÅLSETER Oppmøte: Sognsvann stasjon kl. 09.00. Gode sko! VOLLEYBALL Oppmøte: Voldsløkka (ved sandvolleybanene) kl.

Detaljer

Årsplan for SFO ved Strusshamn skole 2015-2016

Årsplan for SFO ved Strusshamn skole 2015-2016 Årsplan for SFO ved Strusshamn skole 2015-2016 Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet ved skolefritidsordningen (SFO) på Strusshamn skole. Den gir foresatte og andre informasjon om innhold og organisering

Detaljer

LOV OM GRUNNSKOLEN LOV OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING LOV OM FAGOPPLÆRING I ARBEIDSLIVET LOV OM VOKSENOPPLÆRING LOV OM FOLKEHØGSKOLAR

LOV OM GRUNNSKOLEN LOV OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING LOV OM FAGOPPLÆRING I ARBEIDSLIVET LOV OM VOKSENOPPLÆRING LOV OM FOLKEHØGSKOLAR LOV OM GRUNNSKOLEN 1. FØREMÅL Grunnskolen skal i forståing og samarbeid med heimen hjelpe til med å gje elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle deira evnar, åndelig og kroppsleg, og gje dei god

Detaljer

Årsplan SFO 2015/2016

Årsplan SFO 2015/2016 Årsplan SFO 2015/2016 Årsplan 2015/2016 AUGUST Planleggingsdag 02. august. 2015 For noen er alt nytt og for andre er det bare mange nye barn og kanskje noen nye voksne å bli kjent med. Vi må etablere gode

Detaljer