Praktisk og pedagogisk informasjon om leirskoleuken HÅLANDSDALEN LEIRSKOLE. Skoleåret

Transkript

1 HÅLANDSDALEN LEIRSKOLE Praktisk og pedagogisk informasjon om leirskoleuken Skoleåret

2 2 Innhold: Læring for livet!...3 Hvor ligger leirskolen?...4 Hålandsdalen er vakker...4 Leirskolestedet...4 PLASSEN og ungdomshuset Solvang...5 Leirskole året rundt...5 Bemanning ved leirskolen...5 Leirskolens rammefaktorer...6 En pedagogisk visjon for uken...6 Mine elever er dine elever!...7 Oppgavefordeling leirskole - brukerskole...8 Timeplanen for leirskolelærer varierer...9 Bokmål - nynorsk...9 Arbeidsgruppene...10 Måltidene...10 Undervisningstema...11 Ukeprogram høst eller vår...16 Juleleirskole...17 Ukeprogram jul...19 Ukeprogram mørketid og vinter Mørketid og vinter Hvem skal ligge hvor? Ordensregler Leirskolens adresse og telefon Utstyrsliste Praktiske opplysninger Priser i budsjettåret Betaling...26 Refusjonskrav for andre kommuner enn Bergen...26 Forsikring...26 Skade på inventar og gjenstander...26 Reisen - bestilling av buss...26 Vikar for kontaktlærer...27 Lommepenger og verdisaker...27 Fritid...27 Kopiering adresser til de tilsatte...27 Sykdom, allergi og funksjonshemninger...28 Utstyr til utlån...28 Informasjon om spesielle behov...29 Skjema for refusjonsgaranti...30 Opplæringsloven og leirskole Lønn til medfølgende klasselærer...33 Retningslinjer for forvaltning og tilskudd Tilskudd til leirskoleopplæring Mobiltelefon - reglement...36 Notater

3 3 Læring for livet! Hålandsdalen leirskole har en tydelig visjon med dobbel betydning. Vi ønsker at leirskoleuken Skal være så gøy at elevene husker den hele livet Skal gi elevene kunnskap som følger dem hele livet Leirskolens mål Undervisningen ved leirskolen forankres i K06 - Kunnskapsløftet. I særlig grad tar leirskolen utgangspunkt i læreplanens generelle del, men samtidig blir det lagt vekt på å tilpasse undervisningen til de tema som i henhold til fagplanene ligger på 6. og 7. trinnet. Vi legger særlig vekt på de kompetansemål leirskoleoppholdet kan gi basert på flerdøgnsoppholdet. Leirskoleuken skal utfylle og utvide de kompetansemål skolene har for sin undervisning. Det er vårt mål at elevene skal få kunnskap om natur og kultur slik at de blir i stand til å se sammenhengene i sitt livsmiljø og sette disse i et videre perspektiv. Særlig vil vi sette fokus på: o DET MILJØBEVISSTE MENNESKE - forståelse for sammenhengen mellom natur, kultur og menneske o DET SAMARBEIDENDE MENNESKE - opplegget skal sette fokus på samarbeid, grupper og samspill mellom elevene der elevene selv må ta sin del av ansvaret Leirskole hele året Uansett når elevene kommer på leirskole, enten det er på høst eller førjulstid, på vinter eller vår, er mulighetene så mange og så varierte at det ikke skal mangle på tilpasning av opplegget for den enkelte klasse og den enkelte elev! Informasjonshefte og hjemmeside Informasjonsheftet gir svar på de spørsmål dere har om leirskoleuken. Her står det om det meste fra romplassering og gruppeinndeling til informasjon om det pedagogiske opplegget. Dere trenger ikke lese alt, men her finnes mye verdifull informasjon som vil øke utbyttet av leirskoleuken. Heftet er også tilgjengelig på leirskolens hjemmeside. Her finner dere også undervisningsheftene for de ulike årstidene. Ta gjerne kontakt med oss om dere ønsker ytterligere informasjon! Hjemmeside: Leirskolehilsen Anne Martinsen, rektor

4 4 Hvor ligger leirskolen? Leirskolen ligger på Holdhus i Hålandsdalen, Fusa kommune. Bergen kommune eier og driver stedet. Leirskolen ligger sentralt i Hordaland fylke, ca. 1 1/2 timers reisetid sørøst for Bergen, og mindre enn 2 timers reisetid fra de fleste steder i Hordaland, enten du kommer med buss og ferge eller begge deler. Hålandsdalen er vakker Hålandsdalen er vakker! Her er høye fjell, dype daler og store fiskevatn. Leirskolens nærmeste omgivelser er preget av et aktivt bygdemiljø med gardsdrift i et skiftende og gammelt kulturlandskap. Hålandsdalen gamle kirke - Holdhus kirke- og Holdhus gamle skole er naboer til leirskolen. Hålandsdalen er også kjent for sitt aktive skimiljø, og leirskolen ligger midt mellom skiskytterløypene på Holdhus og Bygdastølen. Skiløypene på Holdhus er for øvrig asfaltert for rulleski og gir derfor gode muligheter for turer til skogs med rullestol og sykkel. Mest av alt gir veldyrkede marker og gammelt kulturlandskap et ypperlig grunnlag for skileik og engasjerende undervisning. Leirskolestedet Leirskolen holder til på Håland midt i bygden. Bergen kommune startet leirskolen i den gamle Hålandsdalen Fjellstue som ble bygget som pensjonat midt på 1930-tallet. I 1988 ble hovedbygningen bygget om og utvidet slik at leirskolen i dag kan ta imot inntil 69 mennesker (uten våken nattevakt) hvor 60 kan sove i hovedhuset og 9 i den gamle rektorboligen - Løbergsstuen. Skoleåret vil bli preget av at Bergen kommune satser videre på leirskolen. Fjellstuen skal rives - etter tidsplanen våren og således vil dette skoleåret bli preget av byggeriene. Men vi skal drive leirskole for fullt gjennom hele byggeprosessen! Innkvarteringen vil fortsatt foregå i hovedhuset og Løbergshuset.

5 5 PLASSEN og ungdomshuset Solvang "Gardstunet" som er bygget opp på leirskoleområdet kalles PLASSEN. Her står stove, eldhus, stabbur, stall, smie og bakstehus, samt drengestove og utedass. PLASSEN tar ikke mål av seg å være en korrekt modell av hvordan en tradisjonell vestlandsk husmannsplass var. Til det er husene bygget for tett og størrelsesforholdet mellom husene som helhet er misvisende. PLASSEN er et undervisningsmiljø der elevene lærer levekår og arbeidsmåter i en tid da alle måtte være selvhjulpne. Ungdomshuset Solvang gir en flott ramme for undervisningen, underholdning og dans, men det skal også være en viktig ramme for å formidle kunnskap om det sosiale livet i dalen enten det er basar, møte på bedehuset eller bygdekino. Dessuten gir det enda flere og bedre muligheter for undervisningen generelt eller et personalseminar. Leirskole året rundt - i regn og slaps, sol og snø, lys og mørke I Hålandsdalen kan du være på leirskole året rundt! Vintrene er likevel usikre med henblikk på snø og is, og dette har vi og bygden tatt konsekvensen av. Det er laget vei til fjells og sikkerheten for snø og ski er nå bedre enn på mange år. Bakover i heftet finner du også informasjon om spesielle leirskoleuker i forbindelse med tiden før jul og mørketiden i januar og februar. Med andre ord: Været har aldri siste ord! Det normale mønsteret er slik: HØSTLEIRSKOLE JULELEIRSKOLE MØRKETID OG VINTER VÅRLEIRSKOLE fra skolen begynner i august til midten av november fra midten av november til juleferien starter, 5-6 uker januar, februar og fram mot påske, første delen av april fra påske til sommerferien starte Bemanning ved leirskolen Leirskolen har 5 lærerstillinger i tillegg til rektor for å kunne gjennomføre det pedagogiske opplegget. I tillegg er avdelingsleder, driftsleder, miljøarbeider og de ansatte på kjøkkenet og i internatet delaktige i deler av det pedagogiske opplegget. Leirskoleåret er som et normalt skoleår i lengde, og dette gjør at det pedagogiske personale sammen står for opplegget for de besøkende skolene. Vi gjør også bruk av lokale ressurser for å gjøre undervisningen mest mulig virkelighetsnær for elevene.

6 6 Leirskolens rammefaktorer Leirskoleuken har sin lovhjemmel i ulike lover og forskrifter. Dette er: K06 - Kunnskapsløftet Opplæringsloven Statlige retningslinjer og statsbudsjettet Kommunale rammefaktorer Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet er styrende for undervisningsopplegget ved leirskolen. I tillegg arbeider leirskolen etter føringer gitt av Bergen kommune, men de lokale undervisningsmulighetene og leirskolens egen utviklingsplan med tiltak er grunnleggende styringsdokument. Leirskolen vil utvikle og utdype læringsstrategier som er nødvendige og gode for å møte målene om sosial og kulturell kompetanse i Kunnskapsløftet. Flerdøgnsoppholdet og elevenes psykososiale arbeidsmiljø Flerdøgnsoppholdet gir særlig gode forutsetninger for å gi hver enkelt elev gode arbeidsforhold. Det er et mål å utvikle elevenes sosiale kompetanse og legge til rette for at elevene i arbeidet med fagene og ellers får øve seg i ulike former for samhandling og problem- og konflikthåndtering. Læreplanens mål om at elevene skal utvikle seg som selvstendige individer som vurderer konsekvensene av, og tar ansvaret for egne handlinger, kan det i særlig grad arbeides med på leirskolen. Leirskole er ikke spesifikt nevnt i Kunnskapsløftet. Men både i læreplanens generelle del og i de enkelte fagplanene framkommer det arbeidsmåter og kompetansemål som leirskolen vil ta tak i for 6. og 7. klassetrinn. Det er likevel hjemmeskolen som må legge leirskoleoppholdet bevisst inn i sine planer for å utnytte oppholdet maksimalt. Vi oppfordrer og utfordrer dere til å stille krav og fremsette ønsker til oss om innhold, tema og organisering Opplæringsloven Loven gir i 2.3 det formelle grunnlaget for leirskoleuken. Det heter: --Ein del av undervisningstida kan brukast til fag og aktivitetar som skolen og elevane vel, til leirskoleopplæring og til opplæring på andre skolar eller på ein arbeidsplass utanfor skolen. En leirskoleuke er med andre ord ordinær grunnskoleundervisning i regi av hjemmeskolen. Statsbudsjettet Staten yter tilskudd til elever som skal på leirskole. I 2011 er det øremerkede tilskuddet til undervisning på leirskolen kr. 488 pr. time, jfr. info fra Utdanningsdirektoratet (vedlegg side 36). Rammetimetallet for uken er 27,5 timer, og oppholdet på leirskolen må gå over minst 3 døgn (se forøvrig om refusjonsgaranti på side 26 og 30). En pedagogisk visjon for uken Vi har et ønske og en idé med leirskoleuken! Vi ønsker å lage en leirskoleuke som DERE har bruk for! Derfor vil vi at dere skal være med å prioritere tema for uken slik at undervisningen på leirskolen føyer seg naturlig inn i de behov skolen har når det gjelder fordypning og emnevalg. Leirskolen skal være med å skape en helhet for undervisningen på egen skole. Uansett hvilke emner og hvilken fokusering vi velger, er hovedmålsettingen at elevene gjennom undervisningen skal få forståelse for livsmiljøet og de problem som knytter seg til

7 7 menneskets bruk og forbruk av naturen. Leirskoleuken skal hjelpe elevene til å utvikle ansvarsfølelse for miljøet og motiveres til aktiv medvirkning og handling i arbeidet med å ta vare på naturen og forvalte ressursene rett. Vår undervisningsidé - fortid, nåtid og framtid Undervisningsopplegget ved leirskolen tar utgangspunkt i bygdemiljøet i Hålandsdalen i fortid og nåtid. Vi er overbevist om at elever som har kunnskap om og forståelse for hvordan vi lever i dag, bedre vil være i stand til å ta de riktige avgjørelsene for morgendagen. Uansett årstid vil vi derfor bruke bygdemiljøet aktivt og gi elevene en egenopplevelse (bl.a. gjennom rollespill) av hvordan folk levde og livnærte seg ved selvberging på slutten av 1800-tallet, altså før mekaniseringen av landbruket gjorde det mulig å beherske naturen. Skal elevene få lyst til å verne naturen, er vi overbevist om at de må ha bruk for naturen! Undervisningen på leirskolen fokuserer derfor mye på trivsel og opplevelser utendørs som matlaging og friluftslivsteknikker. Friluftsliv er både et mål og en metode på leirskolen, enten det dreier seg om kanopadling, sopp, skigåing eller plantefarging. Leirskole er uteskole! Mine elever er dine elever! PÅ leirskolen blir de besøkende elevgruppene som hovedregel organisert som en felles elevflokk. Dette forutsetter samarbeid og god planlegging både mellom leirskolen og brukerskolene, men også mellom de skolene som skal være sammen gjennom leirskoleuken. Nødvendig forarbeid Det er nødvendig å gjøre forarbeid til uken både i forhold til leirskolen og de(n) klassen(e) en skal være sammen med. Et godt forarbeid gir de beste forutsetninger for en vellykket uke. Samarbeid leirskole - brukerskole Samarbeidet mellom leirskolen og hjemmeskolen skjer i hovedsak på to måter: Skolebesøk. En lærer fra leirskolen vil besøke skolen/elevene i forkant av oppholdet. Dette vil skje 2-3 måneder før leirskoleuken. Ønskes besøket tidligere så ta kontakt med leirskolen slik at dette kan avtales. Dersom svært spesielle forhold i elevgruppen tilsier at leirskolen bør være tilstede på et foreldremøte, så ta direkte kontakt med rektor om det. Fortløpende kontakt. Leirskolen er avhengig av informasjon vedrørende spesielle behov hos elevene, f.eks. dietter, sengevæting, lån av utstyr som ski etc Samarbeid brukerskole - brukerskole På leirskolen lever elevene fra de ulike elevgruppene tett på hverandre. Dette er en viktig grunn til at vi har valgt å organisere skolehverdagen på tvers av grupper/skoler slik at de samlet utgjør en elevgruppe gjennom uken. I klartekst betyr dette at dine elever er mine elever! Minst et år i forveien er det klart hvem dere skal være sammen med på leirskolen, og normalt vil dere få vite dette i forbindelse med krav om betaling av påmeldingsgebyr ca. et år i forveien. Det er ønskelig at skolene etablerer kontakt seg i mellom både på lærersiden og elevsiden. En vellykket leirskoleuke krever godt forarbeid. Følgende må uansett planlegges:

8 8 Lærerkontakt er nødvendig med henblikk på: avtale om hvordan soverommene skal fordeles mellom klassene (se side 23 ) gruppering av elevene i 7-8 arbeidsgrupper på tvers av klasser og kjønn (se side 10) valg av undervisningstema kveldsprogram - hver skole/gruppe er normalt ansvarlig for å bidra med noe organisert transport - felles transport er økonomisk gunstig og praktisk på mange vis (se side 26) elever med spesielle behov - skal det tas hensyn, f.eks ved rom-/gruppesammensetting? Elevkontakt er sterkt ønskelig med henblikk på: hvem skal vi være på gruppe med? - navn, interesser, hva driver du med... ved behov: etablering av leirskolens elevråd - de tillitsvalgte utgjør leirskolens råd Kontakten på forhånd kan skje på mange vis. Først og fremst er det en god mulighet til å utnytte elevenes digitale kompetanse. Leirskolen er bl.a i ferd med å opprette en offisiell gruppe på Facebok. Dernest er det en glimrende anledning til å skrive gammeldagse brev. Og endelig er det mange som har mulighet til å treffes. Leirskolens hjemmeside og hjemmeside for Fusa kommune/bygdeboken Undervisningen krever ikke noe direkte pedagogisk forarbeid. Men det er en absolutt fordel at elevene er bevisst sitt eget nærmiljø og har et bilde av hvordan de lever i dag. Leirskolens egen hjemmeside inneholder mye informasjon som både elever og foresatte vil ha nytte av å kjenne: Forøvrig er det flott jo mer de kan om Hålandsdalen og Fusa kommune før de kommer. Fusa kommune gav høsten 2005 ut bind 3 av bygdeboken Heilt andre tider Fusa Her er mye stoff, - og mye stoff ligger også på nettet. øk på Fusa kommune: Undervisningsheftene for årstidene er tilgjengelig på nettet Det er vårt mål at leirskoleuken skal gi klassene faglig kunnskap så vel som sosial gevinst å spinne videre på. Hver elev vil få utdelt et undervisningshefte som inneholder det faglige stoffet de har arbeidet med i løpet av uken. Heftet inneholder mye stoff som er ypperlig grunnlag for etterarbeid hjemme. Alle undervisningsheftene kan lastes ned fra leirskolens hjemmeside. Samtidig vet vi at det kan være vanskelig å ta igjen alt fra leirskolen hjemme. Alle tema blir derfor avsluttet på leirskolen slik at etterarbeid ikke er en nødvendighet. Oppgavefordeling leirskole - brukerskole Statsbudsjettet gir de økonomiske rammer for leirskolevirksomheten. Hver klasse får et tilskudd på 27,5 timer når de er på leirskole. I Hålandsdalen får klassene også dette timetallet når de er på 4 -dagers leirskole. Vi har valgt å fordele timene over hele dagen, fra kl kl Det betyr at det om morgenen og om kvelden vil være en leirskolelærer som har ansvar for /oppsummering/undervisningen med alle elevene, mens det i løpet av dagen vil være fra 2-6 lærere som har ansvar for undervisningen. For øvrig er det alltid noen av de tilsatte ved leirskolen som er sammenhengene tilstede hele dagen mellom og Syke elever kan derfor være på leirskolen med tilsyn.

9 9 Kontaktlærer (brukerskolen) ansvarlig for disse oppgavene Opplæringsloven sier leirskole er undervisning i regi av hjemmeskolen. I praksis betyr dette at uken er et samspill mellom brukerskolen og leirskolen. Leirskolens ansatte er ansvarlig for den faglige og praktiske gjennomføringen av undervisningsopplegget, mens kontaktlærer har hovedomsorgen for elevene og noen presiserte arbeidsoppgaver som hvilende nattevakt, rominspeksjon og ledelse av måltider. Utbyttet av uken er avhengig av at kontaktlærer følger opp og motiverer elevene gjennom hele oppholdet. Brukerskolen er ansvarlig for disse oppgavene: NATT tilsyn med elever fra ring rektor ved leirskolen evt. annen oppgitt bakvakt om det er behov for assistanse ved brannalarm skal gjennomgått branninstruks følges MÅLTIDER rektor/leirskolelærer er leder og er tilstede ved måltidene 1. dag samt frokost alle dager klasselærer starter og avslutter de andre måltidene felles ROMINSPEKSJON rominspeksjon utføres 2 ganger daglig, kl & fellesinspeksjon på alle rom skjer felles, -1. dag ved alle medfølgende lærere målet er trygge rammer, trivsel, tørt tøy, rene rom (allergi) KVELDSPROGRAM hver skole/gruppe er ansvarlig for program til en kveld, (juleleirskole er annerledes) omfang og karakter av programmet er avhengig av årstid og elevgruppenes behov trivsel er nøkkelen en leirskolelærer avslutter de enkelte dagene og informerer om neste dag UNDERVISNINGEN vi ønsker at klasselærer følger opp det faglige slik at etterarbeid er mulig vi tar gjerne imot tanker, ideer og deltagelse fra de som vil og kan! IKKE MINST TAR VI IMOT INNSPILL, BESTILLINGER PÅ HVILKE TEAMER DET ØNSKES UNDERVIST I Timeplanen for leirskolelærer varierer Leirskoleukene varierer mer enn noen aner. Dette betyr igjen at leirskolelærerene må variere tema og timeplan flere ganger i løpet av året. Eksemplene på ukeprogram på side 16, 19 og 20 gir derfor bare eksempler på hvem som kan undervise hva gjennom uken. Bokmål - nynorsk Hålandsdalen leirskole bruker bokmål og nynorsk om hverandre i undervisningen. Undervisningsstoffet for de enkelte ukene er samlet i undervisningshefter som elevene får. Undervisningsheftet gjør det mulig å drive målrettet etterarbeid. Tekstene i heftene veksler mellom språkformene. Dette fungerer!

10 10 Arbeidsgruppene Dagene på leirskolen følger et fast mønster. Sentralt i dette er arbeidsgruppene. Elevene fordeles på 7-8 arbeidsgrupper avhengig av det samlede elevtallet før de kommer på leirskolen. I løpet av leirskoleuken veksler gruppene mellom ulike arbeidsoppgaver avhengig av årstid. Det er ønskelig at skolen(e) bruker tid på gruppenes sammensetting. Ulike egenskaper hos elevene kan tilsammen styrke gruppehelheten. NB: Gruppene skal settes sammen av elever fra de ulike klassene på tvers av kjønn. Det er derfor lurt å samarbeide med de(n) andre gruppene(e) om gruppeinndelingen i god tid før leirskolen. Elevene skal føle trygghet og trivsel på gruppen! Faste gruppeoppgaver(eksempel) - temaene varierer med årstiden MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Værmelding 1 8 Flagget 2 1 Kjøkkentjeneste 3 2 Logg 4 3 Orden i tørkerom Dyrestell & Kompost Orden ute Snømåking Fuglefóring Måltidene Elevene spiser frokost og middag på leirskolen. Frokost serveres kl og middag serveres kl Midt på dagen spiser vi lunsj, enten som servert lunsj eller matpakke ettersom vi organiserer dagene og aktivitetene. NB: VED ANKOMST 1. DAG BLIR DET ALLTID SERVERT FRUKT KL11.00 OG LUNSJ SOM KOLDTBORD KL ! NB: Arbeidsgruppene sitter ved samme bord hele uken igjennom. Det er viktig at skolene/kontaktlærer har planlagt hvem som skal være på gruppene!

11 11 Undervisningstema Undervisningsmulighetene er mange og allsidige, uansett årstid. Det er nødvendig å velge mellom det ene eller andre. Noen tema er likevel fast for å gi elevene en helhet i opplevelsene. Faste tema, uansett årstid Nedenfor finner dere en beskrivelse av tema som er faste gjennom uken. Videre viser vi til de ukeprogrammene som er skissert på side 16, 19 og 20. Disse gir et godt bilde av uken og hvordan klassens valgtema kan fylles inn. Mye er mulig, men været kan vi vanskelig rå med! Hålandsdal gamle kirke -Holdhus kirke Holdhus kirke eies av Fortidsminneforeningen. Her får elevene danne seg et bilde av menneskene og familiestrukturene rundt århundreskiftet 1900 gjennom rollespill. Hva het de, hvor bodde de, hvem var de og hvor satt de i kirken? Samarbeidsaktiviteter Leirskole er samarbeid! De fleste leirskoleuker inneholder derfor en økt med øvelser i samarbeid. Elevene blir presentert for ulike konstruerte problemer som skal løses ut fra regler og tidsbruk som medfører lytting og kreativitet. Det er gøy! (Aktivitene brukes ikke på juleukene). Værmelding Gjennom observasjoner av vind og temperaturer, trykk og skyformasjoner varsler arbeidsgruppene etter tur hvilket vær vi får de neste 12 timene. Vi bruker både gamle værmerker/ værtegn så vel som den digitale værstasjonen. Grunnlaget for denne kunnskapen får eleven 1. dag på leirskolen. Dyrestell Leirskolen har villsauer og to hester en dag i uken. Dyrene er en del av leirskolemiljøet, men det faste stellet er driftsleders ansvar. Bruk av hest vil være et tema på bygdedagen for noen elever, enten som arbeid med hest eller riding. Bygdedag og besøk på Plassen Onsdag i leirskoleuken har vi Bygdedag. Denne dagen får elevene anledning til å oppleve ulike aktiviteter i mindre grupper. Hver enkelt elev får oppleve en aktivitet basert hvilke tema som kan gjennomføres i den enkelte uke. Kvelden før bygdedagen blir dagens ulike emner presentert og elevene kan ønske hva de helst vil ta del i. På mørketidsukene etter nyttår får elevene ofte oppleve to aktiviteter. Værforholdene setter rammer for disse ukene helt spesielt. Dagen blir alltid avsluttet med et besøk i Gamlestova om kvelden for alle elevene. Dette besøket hos en familie i dalen rundt 1900 er uforglemmelig for elevene! Rammen for bygdedagen er Plassen og de gamle husene. I tillegg kan vi bruke Holdhus skolemuséum, Berland gard og Eidegrend klyngjetun. Alle bygdedagstemaene har en varighet på 2-3 timer.

12 12 Bygdedagstema Gamlestova I Gamlestova bor familien på Plassen. Far, mor og hele familien er tilstede. Hvem gjør hva av de ulike arbeidsoppgavene i familien, hva spiser de og hvilken dagsrytme følger de enkelte i familien? Smia I smia får elevene prøve seg med hammer og glødende jern. Hvordan var det å være selvhjulpen med det meste, og hvor kom jernet fra? Hvordan kan dette gi kunnskap om begrensede ressurser i dag? Bakstehuset Bakstehuset er det rommet på PLASSEN hvor elevene kan få bake lefser og flatbrød på gamle- og nyemåten. Hva var hemmeligheten med et godt produkt, hvilken ved var nødvendig og hvordan skulle lefsene steikes? Når ble de spist, og hvor lenge kunne maten lagres? Eldhuset Eldhuset var stedet for alt som krevde ild, - koking av klær, røyking av fisk/kjøtt og baking. Bakstehuset eksisterte sjelden på gårdene - det var i eldhuset det foregikk. Elevene kan røyke fisk som en selvstendig aktivitet eller som del av arbeidet i hjemmet i gamlestova. Egenproduserte pølser til julekvelden er et høydepunkt! Stabburet Stabburet var kanskje det viktigste huset på gårdene. Dette var lagerplassen for maten gjennom hele året, og jo større stabbur du hadde jo mer velstående var du. Vi bruker huset mest til jul til pølselaging og lysedypping, mens det i mørke tiden er skinnverksted Stall-loftet og verkstedet På toppen av stallen er det lagerplass for hesteutstyr samt et stort verksted. Her er det fint å drive med trearbeid i ulike former. Alt måtte de greie seg med selv, og hva var f.eks. råvarene til skurebørstene, og hvordan i all verden laget de nøtteknekkere og visper? Barn lærte tidlig å bruke kniv som verktøy - å lage sin egen spikkede leke krever mest tålmodighet, men også nøyaktighet

13 13 Arbeid med hest På denne aktiviteten får elevene stifte nærmere bekjentskap med hesten og bruken av hest i det gamle landbruket. Hesteutstyr, gjødsel og vedhogst kan være tema på denne gruppen. Å kjøre tospann med hestene eller kanefart om forholdene tilsier det er en stor opplevelse på slutten av arbeidsaktiviteten. Gardsbesøk på Berland I Hålandsdalen driver de fleste gardene med sauer eller produksjon av melk og storfékjøtt. Hvilke saueraser er vanlige i Hålandsdalen, og hvilke storféraser er vanlige? Et besøk på Berland gir både smak og luktopplevelser i tillegg til eksakt kunnskap om landbruket i Hålandsdalen. Eidegrend klyngjetun "Eide, det liggje i allfarveje" heter det i en gammel bygderegle. De to gardbrukene på Eide danner et klyngetun som forteller hvordan folk bygde tett og sparte innmark. Samtidig forteller tunet hvordan det var nødvendig med hus til ulike formål. Byggeskikk er spennende kulturhistorie! Holdhus skolemuséum I 1876 ble det bygget skole på Holdhus. Denne står slik den dag i dag og er en trivelig ramme rundt en skoledag rundt Hvilke fag var viktige, hvilke klær var skoleklær og hvilke unnskyldninger var akseptable når leksene ikke var gjort? Friluftsaktiviteter Onsdag ettermiddag etter at vi har spist lunsj inne på leirskolen, får elevene tilbud om å ta del i ulike friluftsaktiviteter. Disse strekker seg over 3 klokketimer utover ettermiddagen og ledes av leirskolelærerene. Hver elev kan ta del i en aktivitet. Elevene får prioritere aktivitet i forhold til egne ønsker. Antall aktiviteter avhenger av det totale elevtallet. Aktiviter er: Fiske og bruk av robåt Vengsvatnet er en flott ramme for å prøve fiskelykken. Her har leirskolen båter og det er rikelig med ørret og røye. Leirskolen har fiskestenger og otere til låns. Garn kan også nyttes. Kajakkpadling Å padle kano handler om teknikk og kunnskap. Å lære å padle og derved oppleve gleden ved å mestre en kajakk kan leirskolen bidra til å oppleve. Klatring Å klatre handler også om å mestre ikke bare det tekniske, men også om å lære seg selv å kjenne og kanskje overvinne egne grenser. Leirskolen har et eget lite klatrefelt å øve i. Riding Å ri på en stor hest er en mektig opplevelse. Men det handler om kommunikasjon med hesten så vel som mestring. Å lære å "samtale med hesten" er tema på denne aktiviteten.

14 14 Natur- og kulturlandsskapstema To dager i leirskoleuken er vi normalt ute hele dagen. På mørketidsukene i januar-mars kan det hende vi snur på det om været er helt ulagelig. På disse utedagene kan programmet for dagen være ønsket av skolene som deler av det faglige innholdet i leirskoleuken. Dette kan være tema knyttet til vatn og vassdrag i Hålandsdalen, til skogs- og fjellområdene eller rett og slett til det menneskeskapte landskapet. Kulturlandskapet er en fabelaktig undervisningsarena, og dersom vi skal forstå menneskets bruk av naturen, er landskapformer en viktig kilde til kunnskap. Geologi, og i særlig grad isen og vannets arbeide, vegetasjonsformer og ulike biotoper i Hålandsdalen gjør at vi har mange muligheter og innfallsvinkler til undervisningen. På Vanndring langs vatn og vassdrag Hålandsdalen er kjent for sine mange og fiskerike vatn. Undervisningsmulighetene er mange og varierte og spenner fra fisking til padling på de lange og gamle ferdselsveiene. I praksis kan vi gjennomføre 4 helt ulike undervisningsdager knyttet til vatn og vassdrag, men og sjøen: Fiske- og ferskvannsøkologi i Vengsvatnet (gjerne i kombinasjon med padling), padling til Kikedalen hvor geologi og bosettingen før svartedauden er tema samt padling på den gamle riksvegen i Hålandsdalen fra Skogseidvatnet gjennom Drageidkanalen til Henangervatnet. Padling på Eikelandsfjorden i kombinasjon med vandring langs Koldalselven er et ypperlig padlealternativ når isen har lagt seg i dalen. Sikkerhet er et nøkkelbegrep når vi driver undervisning på og ved sjø og vann. Vi har vester til alle i mange fasonger, og vi har selvsagt båt med motor som en nødvendig sikkerhetsgaranti når vi padler. Kursen er dessuten en sikkerhetsfaktor: Vi padler langs land og krysser når veien er kort og forholdene egnet. Fiske og ferskvannsøkologi Hålandsdalen har noen av de beste fiskevatnene i Hordaland. Men skal det være fisk, krever det og riktig forvaltning og kunnskap om økologi og fiskens levekår i ferskvatn. Hva spiser fisken og hvilken kondisjonsfaktor har den fisken vi får? Leirskolen har båter til fisking i Vengsvatnet, og her er det fint å fiske med mange typer redskaper året rundt. Ikke noe smaker så godt som steikt røye! Padling på Gjønavatnet Ingen steder er det så flott å padle som i Hålandsdalen! Gjønavatnet er 7 km langt, og vanndringen langs de steile fjellsidene i kano en opplevelse av natur og samarbeid med hverandre! Her kan vinden ta hardt!

15 15 Målet for turen er Kikedalen som hadde fast bosetting fram til svartedauden. Landskap og vegetasjon forteller om høsting og driftsteknikker, og de gamle hustuftene er lett å se for et øvet øye. Landskapsformene gjør Kikedalen til et fabelaktig undervisningsområde for kvartærgeologi med delta, terrasser og skuringsstriper. Du glemmer aldri opplevelsen! Særlig ikke i regnvær! Skogseidvatnet og Drageidkanalen I Hålandsdalen kom det seint veier fordi vatnene var de sentrale ferdselårene. Drageidkanalen mellom Skogseidvatnet og Henangervatnet ble bygget for at Hålandsdølene lettvint skulle kunne komme til sjøen med varer som siden skulle fraktes til Bergen. Kanalen førte til veiutløsing for 70 gardsbruk og var i bruk fra rundt 1890 og fram mot krigen da bilvegen kom til Sævareid. Den dag i dag er kanalen i god stand, og turen fra meieriet på Kleivo i Øvredalen via holmene gjennom Kanalen til Henangervatnet er en kulturhistorisk vanndring langs flomsikre naust, forbi veiløse og nedlagte gardstun. Strekningen kan varieres, og ofte legger vi fra land i Eidestøo og raster på en av holmene. Uansett er padleturen vanligvis rundt 7 km. Koldalsfossen og Eikelandsfjorden Kommunevåpenet for Fusa betyr strømmer sterkt og kan tolkes som 3 jettegryter der vannet virvler rundt. Jettegrytene som er formet i Koldalselven er noen av de største i Norge. En vanndring langs elven er en opplevelse av hvordan kreftene i vannet har forandret landskapet. I like stor grad er det dessuten en fortelling om hvordan vannet gav kraft. Her finnes det rester av mye,- kvernhus, oppgangssag, kassefabrikk, margarinfabrikker, dunke- og snellefabrikk. Dessuten kraftverk som gav kraft til folket langs elven lenge før alle andre fikk elektrisk lys. Hålandsdølene vandret langs elven til Eikelandsfjorden for å selge og kjøpe varer. Men òg for å fiske. Mange hadde eget naust ved fjorden, og når vi legger ut våre båter og padler langs fjorden mot vest, går ferden forbi saltebuer og tønnefabrikker til trebåtbyggeriet til Saueholmen. Tankene går til Skottehandel, sildefiskerier og trelasthandel.

16 16 Ukeprogram høst eller vår- eksempel (deles ikke ut)

17 17 Juleleirskole Fra midten av november og fram mot jul har vi juleleirskole i Hålandsdalen. Elevene inviteres til god og gammeldags julefeiring der leirskoleuken blir en gjennomgang av høsten og de siste dagers forberedelse fram mot julekvelden. Tiden rundt er rammen for uken. Da var naturalhusholdningen fortsatt enerådende i Hålandsdalen, og folk måtte hjelpe seg selv som best de kunne. Dessuten var gamlekirken fortsatt i vanlig bruk, og folk levde slik stova på PLASSEN er utformet. Uken er et eneste langt rollespill. Juleleirskolen starter med at bygden og dalen presenteres med navn og rollespill i gamlekirken. Tirsdagen symboliserer førjulstiden med arbeidet som måtte være gjort, og maten som skulle være ferdig. Lillejulaften har vi på onsdagen. Juletreet skal hentes, og familien skal bli reine i stampen. Torsdag er julaften med siste hånd på verket. Heimen må pyntes, finklærne skal på og den store julemiddagen skal fortæres. På julekvelden får alle pakke, og vi går seinere enn vanlig til sengs. Juledagsmorgen er det frokost og kirkegang. Praktisk informasjon om uken Juleleirskolen følger i utgangspunktet den mal for uken som ellers er vanlig. Uken skiller seg på et vesentlig punkt ved at bare en dag nyttes til fots i skog og mark med hest og bålbrenning. Denne dagen samler vi dessuten materialer til dekorasjoner. To hele dager nyttes til verksteder. Arbeidsgruppene er de samme, men oppgavene kan variere/avvike litt de enkelte dagene i forhold til hvor mange elever som er på leirskole. Verksteder Verkstedsdagene er delt med verksteder formiddag og ettermiddag. Hver elev kan ta del i to aktiviteter hver dag, dvs. en aktivitet om formiddagen og en annen aktivitet om ettermiddagen. Elevene ønsker selv hva de vil prioritere mandag kveld. NB: Verkstedene er under stadig utvikling og kan avvike fra den som er listet nedenfor. Førjulstiden (tirsdag) MAT SOM SKAL LAGES ARBEID SOM SKAL GJØRES * lammerull, sylte * toving * lefser og tørre vafler * lysestøping * juleknask * vedhogst med hest * røyking av fisk * smiarbeid * småkaker * skinnarbeid * krydder * spikking * ost og smør * sopelime og såpekoking * pølseproduksjon * eplesaft PYNTING - JULEKVELDEN Julaften (torsdag) * lage program for julekvelden JULEPYNT * lage julemiddag * Papir og spon * pynte bord * Treverksted * pynte juletre * Stoffverksted * lage gløgg * Naturmaterialer * fyre i ovner

18 18 Kveldsprogram Kveldene er spesielle på juleleirskolen. I første rekke gjelder dette onsdag som er dagen for det store julebadet og torsdagskvelden som er julaften. Tirsdagen er en åpen kveld som er godt egnet for vanlig program, mens mandagen er bli kjent kvelden med innspill både til rammer og rutiner på leirskolen samt innledning til juleleirskolen spesielt. Mandag Tirsdag Onsdag/ lillejulaften Torsdag/ julaften Fast opplegg ledet av leirskolen. Ikke plass til elevinnslag. Kvelden for lettere underholdning som leker, sketsjer etc. Et eventuelt diskotek eller dans på lokalet må legges til denne kvelden. Samlet lengde på elevenes konsentrasjonsprogram bør nok ikke overstige 3 kvarter. Vi har dessuten muligheten til en tur i mørket om været er lagelig. En tur til lavoen i mørket er spennende og gøy. Egen lommelykt er kjekt! Vi trenger en familie som vil bade i stampen i Gamlestova. Denne kvelden ønsker vi å fokusere på rensligheten i hjemmene og autoriteten til de eldste i familien. Hvem badet først og hvem badet sist? Teksten til skuespillet er skrevet ferdig, og alt vi trenger er 5-6 skuespillere som vil stille opp i gammeldags undertøy. Gjerne tøy de selv har med seg. Pakke skal alle få på julekvelden. Det betyr at alle må ha med en gave som de selv skal gi bort. Det er flott om dette kan være gammeldagse gaver, fra glansbilder til sokker. Verdien skal være liten! Innpakningen kan det gjøres mye ut av og pakken skal ikke ha avsender, men kanskje et kort med hilsen til en jente med langt lyst hår. Programmet for kvelden skal settes sammen torsdag ettermiddag. Det er flott om klassene kan forberede dette noe, slik at vi har noen leker eller opptrinn som elevene har øvet på. Men husk at vi har gammeldags jul! Kirkegang på juledag i Holdhus kirke Holdhus kirke er lagt inn i juleleirskoleprogrammet to ganger. Mandagen ønsker vi å sette bygden i fokus,- hvem levde i dalen, hvilke yrker hadde de og hvordan var bygdesamfunnet organisert? Fredagen er kirken samlingssted for juledagsfeiringen med høytid og fest. Elevene skal delta i programmet i kirken. Det er flott om en gruppe eller alle i klassen øver inn en salme til å synge som kor. Kanskje kan en eller flere spille på blokkfløyte eller fiolin. Det ville dessuten vær bra om noen kunne lese den gamle inngangs- eller utgangsbønnen, samt at juleevangeliet godt kan deles på tre lesere. Liturgien har vi laget og vi har ikke prest med oss. Utstyr Juleleirskolen krever noe spesielt utstyr slik som det er skissert over, - pakke, juleklær, gammelt undertøy, forkle og lommelykt. Se forøvrig utstyrslisten på side 24.

19 19 Ukeprogram jul- eksempel (deles ikke ut)

20 20 Ukeprogram mørketid- vinter- eksempel (deles ikke ut)

21 21 Mørketid og vinter I Hålandsdalen er det nesten alltid snø om vinteren! Kanskje ikke alltid hele vinteren rundt husene på leirskolen, men det er kort vei til Bygdastølen ski- og tursenter. Her er det de siste årene bygget vei til fjells, og det er utviklet et fantastisk flott skianlegg med 5 km preparerte skøyteløyper og ikke minst er det lagt til rette for skileik både gjennom preparering og innkjøp av skileikelementer som hopp, kuler og orgeltramp. Et veldyrket jordbrukslandskap ved leirskolen skaper bakker og områder som er velegnet for skileik selv med lite snø. Dessuten har vi en egen lysløype i bygden med preparerte spor. Som regel er det også is på vannene. Det gir oss muligheter til isfiske og kanskje skøyter enkelte uker. Forholdene ligger til rette for en variert uke på leirskolen om vinteren. Menn og kvinners gjøremål gjennom vintermørket Men vinteren kan også være regn, mørke og vindfulle dager. Den årstiden som er vanskeligst å planlegge for oss på leirskolen er nettopp mørketiden. Men de pedagogiske mulighetene er likevel mange. Vi kan derfor gjerne tilrettelegge for en mørketidsopplevelse som tar opp i seg det meste av hva juleleirskolen er. På side 20 ser du et eksempel på hvordan en slik uke kan se ut. Uansett skal elevene ha med seg ski hele vinteren. For kommer det snø, skal vi bruke ski! For disse ukene må vi avtale flere alternativer for gjennomføring av opplegget. Aktiviteter når det er snø og is Skileik Skileik er gøy! Dessuten er det en effektiv måte å lære skiteknikk på. Orgeltramp og kulekjøring engasjerer i timesvis. Skinstruksjon gir vi derfor gjennom leik og vel tilrettelagte aktiviteter enten det er på telemarksski eller langrennsski. Drømmen er å kjøre telemark! Snø og skred Trivsel i natur handler mye om kunnskap om hvordan vi skal ferdes. En dagstur på fjellet vil alltid gi tid og anledning til å demonstrere snøprofiler, graving av legroper og nødbivuakker samt søking etter en forulykket i skred. Dessuten er utsikten flott, og muligheten til å kjøre telemark er suveren på veien hjem. Isfiske Har du fisket røye en gang på isen, blir du lett inspirert til å gjøre det igjen. Det er en opplevelse å ligge på isen og kanskje se fisken bite på kroken! Røyen gyter på denne tiden og er skinnende rød i buken. Kvitugg heter den i dalen. Garnsetting under isen er en av leirskolens spesialiteter om vinteren. Hvordan du gjør det, bør oppleves framfor å få det fortalt. Til sjuende og sist skal fiskes spises. Kanefart Knirkende snø og dombjeller kan du kanskje få oppleve på leirskolen om vinteren. Javisst er det kaldt, men for en følelse når hestene drar av gårde med slede!

22 22 Hvem skal ligge hvor? På leirskolen kan mange sove godt! Vi må forholde oss til godkjent overnattingstall med hvilende nattevakt. Løbergshuset skal bare brukes etter avtale fordi det er mest oversiktlig om alle kan få plass i hovedhuset. Følgende overnattingstall gjelder for husene: NB: MAKS 60 PERSONER I HOVEDHUSET! MAKS 9 PERSONER I LØBERGSTUEN, 8 ELEVER + 1(minst en voksen)

23 23 Ordensregler Vedtatt i personalmøte 19. april 2010 Når mange mennesker skal bo sammen i flere dager er det nødvendig med ordensregler. På leirskolen skal vi arbeide og spise sammen, - ja kort sagt leve tett innpå hverandre. Dette krever at vi gjør det beste for hverandre. Ordensreglene er laget for å ta vare på sikkerheten, trivsel og materielle verdier. Reglene er: 1. Det blir forventet at du på leirskolen vil hjelpe til med at det alltid er den beste orden på soverom, i bygningene og på leirskoleområdet. Leirskolens inventar og utstyr skal brukes med forsiktighet. 2. Leirskoleområdet skal ikke forlates uten tillatelse. 3. Mobiltelefoner er forbudt. Elever som trenger mobiltelefon av spesielle årsaker, kan bare ha denne med etter avtale mellom kontaktlærer og leirskolen. 4. Elektroniske spill, musikkspiller osv. skal du ikke ta med deg på leirskolen. 5. Nøtter og parfyme skal ikke tas med. Dette kan være farlig for allergikere. 6. Snop skal du ikke ta med. Vi har masse god mat og frukt på leirskolen. 7. Fotografering skal bare skje på en slik måte at de som blir tatt bilde av godkjenner at de blir fotografert. Det er ikke lov å legge ut bilder på nettet eller spre bilder av andre uten at de foresatte godkjenner dette. 8. Opphold på soverom er tillat på eget rom. 9. Ved rosignal skal du være ferdig med ditt personlige kveldsstell. Fra ca til kl , skal du være på ditt rom/i din seng, uten å forstyrre andre. 10. Røyking, åpen ild og all bruk av rusmidler er forbudt. 11. Ting som blir ødelagt på grunn av hærverk og fordi du ikke følger ordensreglene, må du regne med å måtte erstatte. Du er selv ansvarlig for dine ting. Du bør derfor ikke ta med deg klær og utstyr av stor verdi på leirskolen. Brudd på ordensreglene medfører drøfting med hjemmeskolen. Leirskolens adresse og telefon Hålandsdalen Leirskole 5640 EIKELANDSOSEN Kontortelefon Kjøkken Faks halandsdalen.leirskole@bergen.kommune.no Hjemmesider Foresatte som trenger å gi beskjeder til sine barn, må gjerne benytte epost til leirskolen. Vi vil så formidle beskjeden videre. Kontor og kjøkkentelefon kan benyttes for å gi beskjeder som skal formidles til elevene. Dersom det er absolutt nødvendig å snakke med eget barn, ber vi om at denne kontaktes etableres via kontaktlærer.

24 24 Utstyrsliste Utstyrslisten er en hjelp når du skal pakke til leirskoleuken. Husk at det viktigste er å kunne være varm og tørr gjennom uken. Men noen ting må du ha med deg til alle årstider, og enkelte andre ting er avhengig av årstiden. Derfor må du lese godt og planlegge lurt. Dette må du ha med på leirskolen uansett årstid Sengetøy Laken, dynetrekk og putevar Toalettsaker Håndkle, såpe og toalettsaker Tøy Skotøy Regntøy Tursekk Diverse Vanlige klær for en uke, samt tøyskift. I tillegg må du ha med: Lue, votter, skjerf, stillongs (lang strømpebukse uten fot), tjukk genser og tjukke sokker, NB! alt i ull (evt. fleece)! Gummistøvler eller gjerne fjellsko(impregnerte) om du har, utesko og innesko Bukse og jakke, gjerne av den kraftige "oljetøy"-typen Dagstursekk som rommer nødvendige klær og utstyr til en dag ute Kopp til turbruk, gjerne drikkeflaske og noen plastbæreposer til å pakke tøy i på regnvåte dager. Til undervisningen: skrivesaker På vinterleirskole må du dessuten ha med deg Tøy Skiutstyr Vindtett jakke og bukse. Ekstra votter, skjerf og lue, NB! alt i ull! Vindvotter og gamasjer. Støvelovertrekk kan være lurt (evt. gamle sokker). Turski, staver og skismurning. Skisko med ullsåler, rommelige nok til tjukke sokker På juleleirskole må du dessuten ha med deg Til julaften Pakke som helst er en gammeldags julepresang Om du kjøper, kan prisen være ca.10 kr. Fine klær, gjerne gammeldagse. Til arbeidet Forkle og saks Dette kan det være lurt å ha med Solbriller, solkrem og myggmiddel Fiskestang med utstyr for ferskvatn CD-er til kveldene Lommelykt når det er jul og mørkt En bok eller blader til å lese litt på sengen Drikkeflaske NB! Sko og tøy må merkes. Dersom du mangler noe av utstyret på listen kan du kanskje låne av noen du kjenner. På leirskolen får du låne nødvendig utstyr til undervisningen. Utstyr som flytevest, termos og kniv skal du derfor ikke ta med deg til leirskolen.

25 25 Praktiske opplysninger Når dere vil bestille leirskoleopphold, ber vi om at følgende framgangsmåte blir benyttet: 1. Skolen tar kontakt med leirskolen og ber om reservasjon av en leirskoleuke 2. Leirskolen sender påmeldingsskjema med tidspunkt for opphold til skolen 3. Skolen returnerer utfylt påmeldingsskjema med rektors påtegning Skoler utenfor Bergen kommune må returnere bekreftet refusjonsgaranti, se s Krav om depositum er kr. 6200,- pr. gruppe/klasse. Dette skal betales ca.1 år før oppholdet finner sted om bestillingen skal være gyldig. Framgangsmåte for betaling er beskrevet nedenfor. 5. Depositumet er en gjensidig garanti for oppholdet. Det blir fratrukket i det endelige oppgjøret. Priser i budsjettåret 2011 Leirskoleoppholdet koster kr Juleleirskole koster kr dagers uke koster kr Opphold for medfølgende ekstra voksen er kr. 260 pr. dag. Prisene blir regulert hvert år. Søskenmoderasjon Det gis ikke søskenmoderasjon. 2 lærere gratis Leirskolen dekker opphold for 2 lærere evt.1 lærer og en annen leder. Betaling Betaling for leirskoleoppholdet skjer etter at oppholdet har funnet sted. Regning for oppholdet skrives ut siste leirskoledagen. Betalingsfristen er 14 dager. Betaling for elever fra Bergen kommune Både betaling av depositum og oppgjør for leirskoleoppholdet for elever fra Bergen kommune skjer på internordre. Dette sendes ut elektronisk fra Lønns- og regnskapssenteret etter opplysninger fra leirskolen. Leirskolen vil i alle sammenhenger nytte oppgitt ressursnummer ved den enkelte skole som grunnlag for bestilling av opphold/depositum. Internordre som tilsendes den enkelte skole for depositum og opphold vil ha ferdig utfylt opplysninger om pris, inntekstkontering og hva ordren gjelder. Skolen påfører utgiftskontering, attesterer og anviser skjemaet og sender tilbake til Lønns- og regnskapssenteret. Ansvarlig for anvisning er skolens rektor. Utgiftsart for depositum og betaling av leirskoleopphold er Kjøp av tjenester Betaling for elever fra andre kommuner Både depositum og betaling for opphold for elever fra andre kommuner skjer over bankgiro som tilsendes fra Lønns- og regnskapssenteret i Bergen kommune etter opplysninger fra leirskolen.

26 26 Refusjonskrav for andre kommuner enn Bergen Lønns- og regnskapsenteret i Bergen kommune sender refusjonskrav til hjemmekommunen for de skolene som kommer fra andre kommuner enn Bergen. Skolesjefen/etatsansvarlig i hjemmekommunen må deretter refundere kravet i samsvar med gjeldende retningslinjer og refusjonsgaranti til Bergen kommune. Samtidig må skolesjefen kreve inn det tilsvarende beløp som refusjon for 1. gangsopphold fra Fylkesmannen/utdanningsavdelinga i eget fylke (se vedlegg side 35). Skjema for refusjonsgaranti skal følge som vedlegg for påmeldingen til Bergen kommune / Hålandsdalen leirskole (skjema se side 30). Leirskoleoppholdet og gratisprinsippet Leirskole skal være gratis for elevene. Av statsbudsjettet for 2011 framgår det at det gis øremerket tilskudd til undervisningskostnadene på leirskolen. I 2011 er tilskuddet på kr. 488 timer pr. undervisningstime (27,5t/60min.) som skal betales leirskolen til dekking av undervisningen (jfr. refusjongarantien). Hålandsdalen leirskole gir mer enn 27,5 timer undervisning på alle uker også 4-dagers, jfr. ukeplanene side 16, 19, 20. Forsikring Elevene må være forsikret for hele den tiden de er på leirskole. Bergen kommune har tegnet egen forsikring for de elever som er på skole/leirskole. Denne forsikringen dekker også reisen til og fra leirskolestedet. Forsikringen dekker ulykkesskade som rammer elevene under oppholdet. Skoler som kommer fra andre kommuner, må forvisse seg om at elevene er dekket for slik skade under leirskoleoppholdet og reisen. Eventuell reiseforsikring må elevene/foresatte tegne selv. Skade på inventar og gjenstander Skade på inventar eller gjenstander som følge av hærverk og brudd på alminnelig god orden og oppførsel (se ordensreglene side 23) må erstattes. Foresatte/elevene må gjøres kjent med dette i forkant av oppholdet, og dette blir også gjort kjent ved presentasjon av ordensreglene på skolebesøket og ved ankomsten til leirskolen. Ordensregler, adresse/telefon og utstyrsliste bør kopieres og sendes til alle hjem i forkant av oppholdet. Antallet ødelagte ting er svært lite, og leirskolen praktiserer derfor ikke å ta inn noen form for "knusegaranti" forut for at leirskoleoppholdet finner sted. Dersom noe må erstattes, vil dette bli diskutert med kontaktlærer og hjemmerektor før evt. regning blir skrevet ut. Leirskolen er ikke ansvarlig for skade som blir gjort på utstyr som elevene har med til leirskolen, f.eks. ski som brekker, ødelagte CD er eller rift i egen oljebukse. Reisen - bestilling av buss Skolen må selv bestille buss. Prisen for denne er IKKE inkludert i prisen forøvrig! Leirskolen har ingen avtale med noe busselskap. Det kan være gunstig å samarbeide med den andre klassen om felles buss til leirskolen. Prisene varierer, og vi vil anbefale at en tar kontakt med flere selskap for det beste tilbud. Ved bestilling av buss må følgende tider oppgis: Ankomst til leirskolen er beregnet til MANDAG kl Avreise fra leirskolen er beregnet til FREDAG kl

27 27 Vikar for kontaktlærer En lærer kan også bli syk. Det er derfor viktig at denne problemstillingen er diskutert på hjemmeskolen FØR leirskoleoppholdet finner sted. Kontaktlærer må: gjøre administrasjonen på skolen kjent med hvilke avtaler som er gjort avtale med administrasjonen hvem som reiser som vikar til leirskolen dersom dette skulle bli nødvendig (dette er særlig viktig der elevene følges av en lærer på leirskolen - lærer for annen klasse eller leirskolelærer kan ikke gå inn som vikar) Lommepenger og verdisaker Elevene skal ikke betale for noen ekstra kostnader på leirskolen. Leirskolen har ikke kiosk. Elevene skal ikke ha med seg noen former for snop. De får rikelig med god mat og frukt serveres daglig. Rommene kan ikke låses. Vi ønsker derfor at elevene ikke har med dyre gjenstander/klær (jevnfør ordensreglene side 23). Eleven kan om det er ønskelig bruke penger på å kjøpe leirskolekrus (50 eller 60 kr), T-skjorte (100 kr) Vi har også noen tannbørster/såpe om noen har glemt Fritid Elevene kan disponere sin fritid som de selv ønsker det innenfor leirskolenes område. Innendørs har leirskolen bordtennis, spill, musikkanlegg, filmanlegg og noe lesestoff. Utendørs er det baller av ulike slag, og forholdene ligger godt til rette for basket-, volley-, hånd- og fotball. Likedan er det muligheter for badminton, krokett og kubbespill. Om vinteren er det fristende med en runde eller to i lysløypen når mørket har falt på og snøen knirker under beina. Eller hva med rett og slett å ha det gøy på ski eller akebrett i bakkene rett ved leirskolen? Kopiering Informasjonsheftet er ment som en hjelp til dere klasselærere som skal på leirskole! Sidene med utstyrsliste og ordensregler bør kopieres til hjemmene! Post, telefon, e-post og faks Leirskolens adresse er Hålandsdalen Leirskole 5640 EIKELANDSOSEN halandsdalen.leirskole@bergen.kommune.no faks: