Praktisk informasjon om leirskoleuken

Transkript

1 Praktisk informasjon om leirskoleuken

2 2 Innhold Læring for livet! 3 Hvor ligger leirskolen? 4 Hålandsdalen er vakker 4 Leirskole året rundt 5 Bemanning ved leirskolen 5 Leirskolens rammefaktorer 5 En pedagogisk visjon for uken 6 Mine elever er dine elever! 7 Oppgavefordeling leirskole brukerskole 8 Timeplanen for leirskolelærerne varierer 9 Bokmål nynorsk 9 Arbeidsgruppene 10 Måltidene 10 Arbeidsgruppene skjema for utfylling/innsending 11 Hvem skal ligge hvor? Oversikt på rommene liste skal sendes inn Skjema hvem skal ligge hvor? skal sendes inn 14 Plassering av bord i spisesalen 15 Utstyrsliste skal formidles elever/foresatte- kan kopieres og deles ut 16 Ordensregler skal formidles til elever/foresatte kan kopieres og deles ut 17 Tilrettelagt mat/dietter 18 Tilrettelagt mat/dietter skjema for utfylling/innsending 19 Sykdom, allergi og funksjonshemninger 20 Utstyr til utlån 20 PC trådløst nett på leirskolen 20 Praktiske opplysninger bestilling og betaling mm 21 Avtale, kostnader og betaling for opphold 21 Refusjonskrav for andre kommuner enn Bergen 21 Skjema for refusjonskrav skal sendes inn av andre enn Bergen kommune22 Forsikring 23 Skade på inventar og gjenstander 23 Reisen bestilling av buss 23 Vikar for kontaktlærer 23 Lommepenger og verdisaker 23 Fritid 24 Mobiltelefon for elever? 24 Mobiltelefon reglement 25 Undervisningstema Ukeprogram høst eller vår 31 Juleleirskole Ukeprogram jul 34 Ukeprogram mørketid og vinter 35 Mørketid og vinter 36 Opplæringsloven og leirskole Lønn til medfølgende klasselærer Retningslinjer for forvaltning og tilskudd Tilskudd til leirskoleopplæring Egne notater 43 Kart over Hålandsdalen 44

3 3 Læring for livet! Hålandsdalen leirskole har en tydelig visjon med dobbel betydning. Vi ønsker at leirskoleuken: Skal være så gøy at elevene husker den hele livet Skal gi elevene kunnskap som følger dem hele livet Leirskolens mål Hålandsdalen leirskole er Bergen kommunes egen leirskole. Til enhver tid følger leirskolen de mål og strategier som settes fra Fagavdeling barnehage og skole. Men leirskolen tar i særlig grad utgangspunkt i læreplanens generelle del, samtidig som det legges vekt på å tilpasse undervisningen til de tema som er aktuelle i henhold til fagplanene på 6. og 7. trinn. For skoleåret vil leirskolen fortsette sitt strategiske arbeide med å sette fokus på elevenes psykososiale arbeidsmiljø. Vi legger særlig vekt på de kompetansemål leirskoleoppholdet kan gi basert på flerdøgnsoppholdet. I tillegg vil vi arbeide målrettet mot at skolene innarbeider undervisning- og læringsmålene i leirskoleoppholdet i sine egne strategiske planer. Leirskolen skal utfylle og utvide de kompetansemål skolene har for sin undervisning. Uansett er det leirskolens mål at elevene skal få kunnskap om natur og kultur slik at de blir i stand til å se sammenhengene i sitt livsmiljø og sette disse i et videre perspektiv. Leirskole hele året undervisningshefte for hver årstid Uansett når elevene kommer på leirskole, enten det er høst eller førjulstid, vinter eller vår, er mulighetene så mange og så varierte at det ikke skal mangle på tilpasning av opplegget for den enkelte skole, klasse og elev! Leirskolen har utviklet undervisningshefter for de ulike årstidene. Utdrag av disse finnes på leirskolens hjemmeside, og de fleste skolene har et eksemplar av alle heftene. Ta kontakt med oss om dere ønsker heftet tilsendt før dere får det i hende på skolebesøket som leirskolen foretar på alle skolene i god tid før leirskoleuken. Informasjonshefte og hjemmeside og fjesbok Informasjonsheftet gir svar på de praktiske spørsmål dere har om leirskoleuken. Her står det meste om det meste, og informasjonen i heftet vil øke utbyttet av leirskoleuken. Heftet er tilgjengelig på leirskolens hjemmeside. Hjemmeside:

4 4 Leirskolehilsen Anne Martinsen, rektor Hvor ligger leirskolen -? Leirskolen ligger på Holdhus i Hålandsdalen i Fusa kommune. Bergen kommune eier og driver leirskolen som ligger ca.1 1/2 timers reisetid sørøst for Bergen. Det er fra høsten 2015 svært god vei med gul stripe hele veien fra Bergen via Arna/Tysse over vei 48. Alternativt kan en bruke ferge Hatvik-Venjaneset for å reise til leirskolen som ligger på Håland midt i dalen. Hålandsdalen leirskole har dette skoleåret 40-års jubileum. Allerede i 1972 kjøpte Bergen kommune eiendommen for å drive leirskole og feriested for funksjonshemmede. Vinteren 1975 kom de første elevene på leirskole. Leirskolen ble første gang utvidet i 1988 da dagens bygning med spisesal og kjøkken kom til sammen med flere soverom med bad. Skoleåret ble en ny milepel nådd! Det gamle internatbygget ble revet, og et helt nytt bygg ble reist på den gamle tomten. Samtidig ble kjøkkenet og spisesalen utvidet, og hele bygget ble universelt tilpasset. Alle soverommene er store og har egne bad. Sommeren 2015 er alle badene i gamlebygget bygget nye i samme stil som i nybygget. Det betyr at det er store muligheter for fleksible løsninger for hvordan elevene skal bo i huset. Hålandsdalen er vakker

5 5 Hålandsdalen er vakker! Her er høye fjell, dype daler og store fiskevatn. Hålandsdalen gamle kirke og Holdhus gamle skole er naboer til leirskolen. Leirskolen ligger midt mellom skiløypene på Holdhus og Bygdastølen. Løypen på Holdhus er asfaltert for rulleski og gir derfor gode muligheter for turer til skogs med rullestol og sykkel. Veldyrkede marker og gammelt kulturlandskap et ypperlig grunnlag for skileik og engasjerende undervisning. Leirskole året rundt - i regn og slaps, sol og snø, lys og mørke I Hålandsdalen kan du være på leirskole året rundt! Om vinteren har vi godt skiføre med utgangspunkt Bygdastølen som ligger 5 km unna via god vei. Her frakter vi evt. elevene til fjells med buss, og skiløypene starter der bilveien slutter. Sikker is og snø rundt leirskolen, kan det derimot være mer usikkert med. Bakover i heftet finner du informasjon om spesielle leirskoleuker i forbindelse med tiden før jul og mørketiden i januar og februar. Med andre ord: Været har aldri siste ord! Det normale mønsteret er slik: HØSTLEIRSKOLE JULELEIRSKOLE MØRKETID OG VINTER VÅRLEIRSKOLE fra skolen begynner i august til midten av november fra midten av november til juleferien starter (4-6 uker) januar, februar og fram mot påske, variasjoner med snø fra påske til sommerferien starter Bemanning ved leirskolen Leirskolen har 6 lærerstillinger i tillegg til rektor for å kunne gjennomføre det pedagogiske opplegget. I tillegg er avdelingsleder, miljøarbeider og de ansatte på kjøkkenet og i internatet delaktige i deler av det pedagogiske opplegget. Leirskoleåret er som et normalt skoleår i lengde, og dette gjør at det pedagogiske personale sammen står for opplegget for de besøkende skolene. Vi gjør også bruk av lokale ressurser for å gjøre undervisningen mest mulig virkelighetsnær for elevene. Leirskolens rammefaktorer Leirskoleuken har sin lovhjemmel i ulike lover og forskrifter. Dette er: K06 - Kunnskapsløftet Opplæringsloven Statlige retningslinjer og statsbudsjettet Kommunale rammefaktorer faglig og økonomisk Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet er styrende for undervisningsopplegget ved leirskolen. I tillegg arbeider leirskolen etter føringer gitt av Bergen kommune, men de lokale undervisningsmulighetene og leirskolens egen strategiske plan med tiltak som grunnleggende styringsdokument. Leirskolen vil utvikle og utdype læringsstrategier som er nødvendige og gode for å møte målene om sosial og kulturell kompetanse i Kunnskapsløftet. Flerdøgnsoppholdet og elevenes psykososiale arbeidsmiljø Flerdøgnsoppholdet gir særlig gode forutsetninger for å gi hver enkelt elev gode arbeidsforhold. Det er et mål å utvikle elevenes sosiale kompetanse og legge til rette for at

6 6 elevene i arbeidet med fagene og ellers får øve seg i ulike former for samhandling og problem- og konflikthåndtering. Læreplanens mål om at elevene skal utvikle seg som selvstendige individer som vurderer konsekvensene av, og tar ansvaret for egne handlinger, kan det i særlig grad arbeides med på leirskolen. Leirskole er ikke spesifikt nevnt i Kunnskapsløftet. Men både i læreplanens generelle del og i de enkelte fagplanene framkommer det arbeidsmåter og kompetansemål som leirskolen vil ta tak i for 6. og 7. klassetrinn. Det er likevel hjemmeskolen som må legge leirskoleoppholdet bevisst inn i sine strategiske planer med tiltak for å utnytte oppholdet maksimalt. Vi utfordrer dere til å stille krav og fremsette ønsker til oss om innhold, tema og organisering. Opplæringsloven Loven gir i 2.3 det formelle grunnlaget for leirskoleuken. Det heter: --Ein del av undervisningstida kan brukast til fag og aktivitetar som skolen og elevane vel, til leirskoleopplæring og til opplæring på andre skolar eller på ein arbeidsplass utanfor skolen. En leirskoleuke er med andre ord ordinær grunnskoleundervisning i regi av hjemmeskolen. Statsbudsjettet Staten yter tilskudd til elever som skal på leirskole. I 2015 er det øremerkede tilskuddet til undervisning på leirskolen kr. 553 pr. time, jfr. info fra Utdanningsdirektoratet (vedlegg s. 42). En pedagogisk visjon for uken Vi har et ønske og en idé med leirskoleuken! Vi ønsker å lage en leirskoleuke som DERE har bruk for! Derfor vil vi at dere skal være med å prioritere tema for uken slik at undervisningen på leirskolen føyer seg naturlig inn i de behov skolen har når det gjelder fordypning og emnevalg. Leirskolen skal være med å skape en helhet for undervisningen på egen skole. Uansett hvilke emner og hvilken fokusering vi velger, er hovedmålsettingen at elevene gjennom undervisningen skal få forståelse for livsmiljøet og de problem som knytter seg til menneskets bruk og forbruk av naturen. Leirskoleuken skal hjelpe elevene til å utvikle ansvarsfølelse for miljøet og motiveres til aktiv medvirkning og handling i arbeidet med å ta vare på naturen og forvalte ressursene rett. Vår undervisningsidé - fortid, nåtid og framtid Undervisningsopplegget ved leirskolen tar utgangspunkt i bygdemiljøet i Hålandsdalen i fortid og nåtid. Vi er overbevist om at elever som har kunnskap om og forståelse for hvordan vi lever i dag, bedre vil være i stand til å ta de riktige avgjørelsene for morgendagen. Uansett årstid vil vi derfor bruke bygdemiljøet aktivt og gi elevene en egenopplevelse (bl.a. gjennom rollespill) av hvordan folk levde og livnærte seg ved selvberging på slutten av 1800-tallet, altså før mekaniseringen av landbruket gjorde det mulig å beherske naturen. Skal elevene få lyst til å verne naturen, er vi overbevist om at de må ha bruk for naturen! Undervisningen fokuserer derfor mye på trivsel og opplevelser utendørs som matlaging og friluftslivsteknikker. Friluftsliv er en metode på leirskolen, men også et mål uansett tema: Leirskole er uteskole! PLASSEN og ungdomshuset Solvang "Gardstunet" som er bygget opp på leirskoleområdet kalles PLASSEN. Her står stove, eldhus,

7 7 stabbur, stall, smie og bakstehus, samt drengestove og utedass. PLASSEN tar ikke mål av seg å være en korrekt modell av hvordan en tradisjonell vestlandsk husmannsplass var. Til det er husene bygget for tett og størrelsesforholdet mellom husene som helhet er misvisende. PLASSEN er et undervisningsmiljø der elevene lærer levekår og arbeidsmåter i en tid da alle måtte være selvhjulpne. Ungdomshuset Solvang gir en flott ramme for undervisningen, underholdning og dans, men det skal også være en viktig ramme for å formidle kunnskap om det sosiale livet i dalen enten det er basar, møte på bedehuset eller bygdekino. Dessuten gir det enda flere og bedre muligheter for undervisningen generelt eller et personalseminar. Mine elever er dine elever! Leirskolen mottar bare elever fra Bergen kommune. I tillegg avvikler vi en uke for Fusa kommune sine elever og ønsker velkommen fådeltskoler fra andre kommuner. Elevene vil uansett organiseres som en enhet, noen ganger som en gruppe, men oftest i flere grupper med tilpasset lærerressurs. Skolenes ønsker for opplegg, tilpasset opplæring og sikkerhet er styrende for organiseringen av uken. Dette forutsetter samarbeid og god planlegging både mellom leirskolen og brukerskolene, men også mellom de skolene som skal være sammen gjennom leirskoleuken. Nødvendig forarbeid Det er nødvendig å gjøre forarbeid til uken både i forhold til leirskolen og de(n) klassen(e) en skal være sammen med. Et godt forarbeid gir de beste forutsetninger for en vellykket uke. Samarbeid leirskole - brukerskole Samarbeidet mellom leirskolen og hjemmeskolen skjer i hovedsak på to måter: Skolebesøk. En lærer fra leirskolen vil besøke skolen/elevene i forkant av oppholdet. Dette vil skje 2-3 måneder før leirskoleuken. Ønskes besøket tidligere så ta kontakt med leirskolen slik at dette kan avtales. Dersom svært spesielle forhold i elevgruppen tilsier at leirskolen bør være tilstede på et foreldremøte, så ta direkte kontakt med rektor om dette. Fortløpende kontakt. Leirskolen er avhengig av informasjon vedrørende spesielle behov hos elevene, f.eks. dietter, sengevæting, lån av utstyr som ski etc Samarbeid brukerskole - brukerskole På leirskolen er elevene fra de ulike elevgruppene tett på hverandre. Dette er en viktig grunn

8 8 til at vi har valgt å organisere skolehverdagen på tvers av grupper/skoler slik at de samlet utgjør en elevgruppe gjennom uken. I klartekst betyr dette at dine elever er mine elever! Det er ønskelig at skolene etablerer kontakt seg i mellom både på lærersiden og elevsiden. En vellykket leirskoleuke krever godt forarbeid. Følgende må uansett planlegges: Lærerkontakt er nødvendig med henblikk på: avtale om hvordan soverommene skal fordeles mellom klassene (side 12-13) gruppering av elevene i 9 arbeidsgrupper på tvers av klasser og kjønn (side 11) valg av undervisningstema kveldsprogram - hver skole/gruppe er normalt ansvarlig for å bidra med noe organisert transport - felles transport er økonomisk gunstig og praktisk på mange vis (side 23) elever med spesielle behov - skal det tas hensyn, f.eks ved rom-/gruppesammensetning? Elevkontakt er sterkt ønskelig med henblikk på: hvem skal vi være på gruppe med? - navn, interesser, hva driver du med... ved behov: etablering av leirskolens elevråd - de tillitsvalgte utgjør leirskolens råd Kontakten på forhånd kan skje på mange vis. Først og fremst er det en god mulighet til å utnytte elevenes digitale kompetanse. Leirskolen har en både hjemmeside og facebookprofil. Foresatte kan gjerne bruke disse aktivt for informasjon om leirskolen. Leirskolens hjemmeside og hjemmeside for Fusa kommune/bygdeboken Undervisningen krever ikke noe direkte pedagogisk forarbeid. Men det er en absolutt fordel at elevene er bevisst sitt eget nærmiljø og har et bilde av hvordan de lever i dag. Leirskolens egen hjemmeside inneholder mye informasjon som både elever og foresatte vil ha nytte av å kjenne: Forøvrig er det flott jo mer de kan om Hålandsdalen og Fusa kommune før de kommer. Fusa kommune gav høsten 2005 ut bind 3 av bygdeboken Heilt andre tider Fusa Her er mye stoff, - og mye stoff ligger også på nettet. Søk på Fusa kommune: Undervisningsheftene for årstidene Det er vårt mål at leirskoleuken skal gi klassene faglig kunnskap så vel som sosial gevinst å spinne videre på. Hver elev får utdelt et undervisningshefte som inneholder det faglige stoffet de har arbeidet med i løpet av uken. Heftet inneholder mye stoff som er ypperlig grunnlag for etterarbeid hjemme. Samtidig vet vi at det kan være vanskelig å ta igjen alt fra leirskolen hjemme. Alle tema blir derfor avsluttet på leirskolen slik at etterarbeid ikke er en absolutt nødvendighet. Det finnes smakebiter av undervisningsheftene på leirskolens hjemmeside. Oppgavefordeling leirskole - brukerskole Statsbudsjettet gir de økonomiske rammer for leirskolevirksomheten. Hver klasse får et tilskudd på 27,5 timer når de er på leirskole. I Hålandsdalen får klassene også dette timetallet når de er på 4 -dagers leirskole.

9 9 Vi har valgt å fordele timene over hele dagen, fra kl til kl På morgenen og om kvelden vil en leirskolelærer ha ansvar for undervisningen med alle elevene, mens det i løpet av dagen vil være inntil 6 lærere som forestår undervisningen. Det vil alltid være noen av de tilsatte ved leirskolen som er sammenhengende tilstede hele dagen mellom og Syke elever kan derfor være på leirskolen på dagen med tilsyn. Kontaktlærer (brukerskolen) er ansvarlig for disse oppgavene: Opplæringsloven sier leirskole er undervisning i regi av hjemmeskolen. I praksis betyr dette at uken er et samspill mellom brukerskolen og leirskolen. Leirskolens ansatte er ansvarlig for den faglige og praktiske gjennomføringen av undervisningsopplegget, mens kontaktlærer har hovedomsorgen for elevene og noen presiserte arbeidsoppgaver som hvilende nattevakt, rominspeksjon og ledelse av noen få måltider. Utbyttet av uken er avhengig av at kontaktlærer følger opp og motiverer elevene gjennom hele oppholdet. Brukerskolen er ansvarlig for disse oppgavene: NATT tilsyn med elever fra ring rektor ved leirskolen evt. annen oppgitt bakvakt om det er behov for assistanse ved brannalarm skal gjennomgått branninstruks følges MÅLTIDER rektor/leirskolelærer leder alle måltider, bortsett fra middag tirsdag og torsdag klasselærer starter og avslutter disse middagene i løpet av uken ROMINSPEKSJON rominspeksjon utføres 2 ganger daglig, kl & inspeksjon på alle rom skjer felles, (1. dag ved alle medfølgende lærere) målet er trygge rammer, trivsel, tørt tøy, rene rom (allergi) KVELDSPROGRAM trivsel er nøkkelen hver skole/gruppe er ansvarlig for program til en kveld, (juleleirskole er annerledes) omfang og karakter av programmet er avhengig av årstid og elevgruppenes behov en leirskolelærer avslutter de enkelte dagene og informerer om neste dag UNDERVISNINGEN vi ønsker at klasselærer følger opp det faglige slik at etterarbeid er mulig vi tar gjerne imot tanker, ideer og deltagelse fra de som vil og kan! Vi tar gjerne imot innspill og bestilling på hvilke tema dere ønsker at det skal undervises i når dere er på leirskole! Timeplanen for leirskolelærer varierer Leirskoleukene varierer mer enn noen aner. Dette betyr igjen at leirskolelærerne må variere tema og timeplan flere ganger i løpet av året. Eksemplene på ukeprogram på side 31, 34 og 35 gir derfor bare eksempler på hvem som kan undervise hva gjennom uken.

10 10 Bokmål - nynorsk Hålandsdalen leirskole bruker bokmål og nynorsk om hverandre i undervisningen. Undervisningsstoffet for de enkelte ukene er samlet i undervisningshefter som elevene får. Tekstene i heftene veksler mellom språkformene. Dette fungerer! Arbeidsgruppene Dagene på leirskolen følger et fast mønster. Sentralt i dette er arbeidsgruppene. Elevene skal samlet fordeles på 9 arbeidsgrupper. I løpet av leirskoleuken veksler gruppene mellom ulike arbeidsoppgaver avhengig av årstid. Det er ønskelig at skolen(e) bruker tid på gruppenes sammensetting. Ulike egenskaper hos elevene kan tilsammen styrke gruppehelheten. NB: Gruppene skal helst settes sammen av elever fra de ulike klassene på tvers av kjønn. Det er derfor lurt å samarbeide med de(n) andre gruppene(e) om gruppeinndelingen i god tid før leirskolen. Elevene skal føle trygghet og trivsel på gruppen! Eksempel: Faste gruppeoppgaver -NB: temaene varierer med årstiden Arb.oppg.& oppmøtested MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Værmelding - v/ tavla i gangen Flagget - v/ gang nede Logg - bak i matsal Mopping i gang/trapp v/ heis underetg Orden ute - v/ballkassen Orden i garderobe - i garderoben Orden i tørkerom - i tørkerom Orden i stue /fellesrom - i stuen Kjøkkentjeneste - i matsalen Måltidene Elevene spiser frokost og middag på leirskolen. Frokost serveres kl og middag serveres kl Midt på dagen spiser vi lunsj, enten som servert lunsj eller matpakke ettersom vi organiserer dagene og aktivitetene. NB: Ved ankomst 1. dag får elevene enten boller eller frukt som et mellommåltid før det serveres stor lunsj med koldtbord kl

11 Det skal alltid brukes 9 grupper ved bordene. Lærerne utgjør det 10.bordet/gruppen [Skriv inn innhold for sidestolpe. En sidestolpe er et frittstående tillegg til hoveddokumentet. Den er ofte justert mot venstre eller høyre side av side, eller plassert øverst eller nederst. Bruk kategorien Tekstboksverktøy for å endre formateringen av tekstboksen for sidestolpe. Skriv inn innhold for sidestolpe. En sidestolpe er et frittstående tillegg til hoveddokumentet. Den er ofte justert mot venstre eller høyre side av side, eller plassert øverst eller nederst. Bruk kategorien Tekstboksverktøy for å endre formateringen av tekstboksen for sidestolpe.] 11 ARBEIDSGRUPPER Tidspunkt: Skole(r): GRUPPE 1: - Helst 8 elever - Maks 10 elever GRUPPE 2: - Maks 8 elever GRUPPE 3: - Maks 8 elever GRUPPE 4: - Maks 7 elever GRUPPE 5: - Maks 10 elever GRUPPE 6: - Maks 10 elever GRUPPE 7: - Helst 8 elever - Maks 10 elever GRUPPE 8: - Maks 7 elever GRUPPE 9: - Maks 7 elever NB: Arbeidsgruppene sitter ved samme bord hele uken igjennom. Det er viktig at skolene/kontaktlærer har planlagt i god tid hvem som skal være på gruppene!

12 GARDEROBE BAD TØRKEROM TVEITA 6 SENGER 12 Hvem skal ligge hvor? På denne og motstående side finner dere plan over soverommene på leirskolen. Følgende hovedprinsipp bør legges til grunn for plassering av elever og lærere i leirskoleuken: * Elevene skal ligge på rom med elever fra egen skole * Det skal ligge minst en lærer i hver soveromsfløy * Alle senger på hvert rom må brukes så langt det er mulig * Minst 3 lærere må ligge i hovedbygget * Mange på rommet inkluderer alle og fungerer godt * Lærere kan gjerne dele rom framfor å ligge i Løbergshuset * På side 14 finner dere et skjema med oversikt på rommene med navn og antall senger. Vi ber dere fylle ut, helst sammen med den/de andre skolene og sende dette til oss 2 uker før oppholdet. 1.etg: 44 elevsenger 2-3 lærerrom

13 Heihilder 7 senger 2.etg: 38 elevsenger 1 lærerrom 13 Rommene Bolstad og Haugen er spesielt tilrettelagt for rullestol ved at badene er særlig store. På Bolstad er det en seng som står som enkeltseng og er 90cm bred. Denne kan i tillegg bygges høyrere dersom det er behov for dette. Merk også at rommet Eide i 1. etasje har en mer skjermet del som kan være egnet for elev/er som skal dele rom, men likevel vil ha glede av litt avstand mellom seg. Lærerrommene har 3 senger; - En enkeltseng, 90 cm - Etasjeseng, 75 cm

14 14 Hvem skal bo hvor? 1.etasje: UKE: SKOLE: Tveita - 6 senger Håland - 8 senger Kjønn - 10 senger Haugarvoll - lærerrom Hammersland - 8 senger Gjøn - 4 senger Eide - 8 senger Skjelbreid - lærerrom 2.etasje Berge - 6 senger Holdhus - 6 senger Berhovde - 6 senger Heihilder - 7 senger Haugen - 6 senger Handicaptoalett Bolstad - 7 senger Handicaptoalett Rød - lærerrom

15 15

16 16 Utstyrsliste Utstyrslisten er en hjelp når du skal pakke til leirskoleuken. Husk at det viktigste er å kunne være varm og tørr gjennom uken. Men noen ting må du ha med deg til alle årstider, og enkelte andre ting er avhengig av årstiden. Derfor må du lese godt og planlegge lurt. Dette må du ha med på leirskolen uansett årstid Sengetøy Laken, dynetrekk og putevar Toalettsaker Håndkle, såpe og toalettsaker Tøy Skotøy Regntøy Tursekk Diverse Vanlige klær for en uke, samt tøyskift. I tillegg må du ha med: Lue, votter, skjerf, stillongs (lang strømpebukse uten fot), tjukk genser og tjukke sokker, NB! alt i ull (evt. fleece)! Gode fjellsko (impregnerte), utesko og innesko Bukse og jakke, gjerne av den kraftige "oljetøy"- typen Dagstursekk som rommer nødvendige klær og utstyr til en dag ute Kopp til turbruk, gjerne drikkeflaske og noen plastbæreposer til å pakke tøy i på regnvåte dager. Til undervisningen: skrivesaker På vinterleirskole må du dessuten ha med deg Tøy Vindtett jakke og bukse. Ekstra votter, skjerf og lue, NB! Ull er best! Skiutstyr Turski og staver (skismurning og skifeller om du har) Skisko med ullsåler, rommelige nok til tjukke sokker På juleleirskole må du dessuten ha med deg Til julaften Pakke som helst er en gammeldags julepresang Om du kjøper, skal det være billig Fine klær, gjerne gammeldagse. Til arbeidet Forkle og saks Dette kan det være lurt å ha med Solbriller, solkrem og myggmiddel Lommelykt når det er jul og mørkt En bok eller blader til å lese litt på sengen NB! Sko og tøy må merkes. Dersom du mangler noe av utstyret på listen kan du kanskje låne av noen du kjenner. På leirskolen får du låne nødvendig utstyr til undervisningen. Utstyr som flytevest, termos og kniv skal du derfor ikke ta med deg til leirskolen

17 17

18 18 Spesielle behov tilrettelagt mat og dietter Mange som kommer på leirskole har behov for tilrettelagt mat. Dette er krevende arbeidsmessig og forutsetter både kunnskap, innkjøp og forarbeid fra kjøkkenet sin side. Leirskolen er helt avhengig av presise beskjeder i god tid forut for leirskolen helst innen 2 uker. Nedenfor er en huskeliste for hva vi på leirskolen trenger informasjon om. Vi ber om at all informasjon (husk de voksne!) samles og sendes som et dokument fra klassen/skolen. Maten på leirskolen Det meste av maten lages fra bunnen av, og menyen er basert på retter elevene er begeistret for samtidig som det legges vekt på næringsinnhold, variasjon og utseende. Den generelle erfaringen er at elevene gleder seg til måltidene og sier maten er kjempegod. Måltidene Det er tre store måltider om dagen: 1. Frokost kl med rikholdig koldtbord med hjemmebakt brød og grøt 2. Lunsj kl /12.00 enten som koldtbord eller varm mat, alternativt med lunsjpakke ute 3. Middag kl med hovedrett og alltid dessert I tillegg får elevene bolle/frukt ved ankomst mandag, og frukt eller lefser om kvelden. Tilrettelegging av medisinske årsaker Leirskolen vil alltid tilrettelegge maten for den enkelte elev eller lærer som måtte ha behov for det av medisinske årsaker. Om nødvendig vil leirskolen be om legeattest for at tilrettelegging er påkrevet. Det er ikke tilstrekkelig at det meldes at noen ikke spiser eller liker det og det. Det er i denne sammenhengen nødvendig å vite om nivået på allergien. Eksempel kan være: kan en spise mat med melkeproteiner når en ikke tåler å drikke melk spiser diabetikeren ordinær mat, men trenger bare flere måltider? er allergien for gluten så alvorlig et en må ha helt egen mat i egne kjørler? spiser vegetarianeren fisk, fugl? kan allergien for egg eller citrus være så alvorlig at egg/appelsin ikke kan være i rommet? nøtter er helt forbudt for alle! Tilrettelegging for tro og overbevisning Leirskolen vil også alltid ta hensyn til tro og overbevisning som krever spesiell tilrettelegging. Nøyaktige beskjeder om hva en spiser eller ikke spiser er helt nødvendig for at kjøkkenet kan tilrettelegge måltidene. Leirskolen serverer f.eks. ikke halalslaktet kjøtt, og elever som bare spiser dette får heller alternativer som fisk og vegetarvarianter. Dette må vi vite om: eleven ikke spiser svin, vil da eleven spise annet kjøtt selv om det ikke er halal? eleven ikke spiser kjøtt i det hele, spiser eleven da fisk og fugl? vegetarianeren vil spise fisk og fugl? På neste side finner dere et skjema som vi ber dere bruke for å kunne gi oss de rette opplysningene om hvilke behov vi skal tilrettelegge for. Vi ber om at dere fyller ut og sender skjemaet til oss innen 2 uker før oppholdet finner sted. Vi tar ikke hensyn til at elever ikke liker matvarer, men dersom det underbygges faglig at eleven ikke kan eller skal spise spesielle matvarer, tilrettelegger vi for dette. Husk å spesifisere om matvaren ikke tåles i ren form eller om eleven også reagerer om matvaren er bearbeidet i mat. Vi trenger ikke opplysninger om matvareallergi dersom eleven tar medisiner som gjør at matvarene tåles.

19 19 Skjema - tilrettelagt mat og dietter, Skjema kan brukes for hver elev, men samleskjema må lages og sendes leirskolen minst 2 uker før oppholdet NAVN Eleven/lærer Årsak til behov for tilrettelegging Gluten Melkesukker (laktose) Melkeprotein Diabetes Nøtter Egg Citrusfrukter (spesifiser) Annen frukt (spesifiser) Fisk (spesifiser) Kylling Svinekjøtt Storfekjøtt Vegetarianer (spesifiser) Veganer (MÅ utdypes!) Annet Sett kryss Dette trenger vi svar på. Ja/nei Mer info Har eleven cøliaki? Er eleven hyper-allergisk? Tåler eleven melk som er tilsatt i små mengder i bearbeidet mat som pølser etc.? Er det behov for melkefritt alternativ når maten er tilsatt større mengder melk? Bruker eleven laktosefri melk? Tåler eleven melk som er tilsatt i små mengder i bearbeidet mat som pølser etc.? Er det behov for melkefritt alternativ når maten er tilsatt større mengder melk? Bruker eleven erstatningsmelk, om ja hvilken type? Har eleven spesielle behov i forhold til mat utover det å ha tilgang til mat hele døgnet? Tåler eleven matvarer som er merket med spor av nøtter? (Nøtter er forbudt!) Tåler eleven egg som er bearbeidet og eller tilsatt egg i mat Tåler eleven matvarer som er merket: «kan inneholde spor av egg». Kan eleven spise mat som inneholder citrus? Hva er eleven allergisk for? Kan eleven spise kylling? Dersom eleven ikke spiser svinekjøtt, spiser han i så fall annet kjøtt? Dersom eleven ikke spiser noe kjøtt, spiser eleven i dette tilfellet fisk? Dersom eleven ikke spiser verken kjøtt eller fisk, spiser han i dette tilfellet kylling? Spiser eleven mat som inneholder gelatin? Spiser eleven storfekjøtt? Spiser eleven fisk og bruker melkeprodukt?

20 20 Sykdom og funksjonshemninger Vi ønsker å legge til rette for at elevene skal få maksimalt ut av sin leirskoleuke! Det er derfor ønskelig og ofte helt nødvendig, at vi blir gjort kjent med om det i klassen er elever som det skal tas hensyn til eller legges spesielt til rette for i forbindelse med f.eks: samvær med dyr (på leirskolen har vi hund og hester) allergier funksjonshemninger fysisk/psykisk sykdom diabetes, epilepsi lærevansker som lesevansker eller lignende som leirskolen bør vite om sengevæting. For at uken skal gå godt for alle elever, trenger vi å vite om noen er/kan være sengevætere. Dobbelt sett make sengetøy skal da medbringes, og de tilsatte i internatet følger opp med bytting og vasking av sengetøy når dette er aktuelt å skifte. Dersom elever er funksjonshemmet på en slik måte at det trengs særlige hjelpemidler, må disse tas med til leirskolen. Likedan er det greit å vite om det er særlige forhold ved det enkelte barn vi må vite knyttet til for eksempel adferd, lærevansker etc. Jo mindre vi vet, jo greiere er det! Kontakt med lege, ambulanse Leirskolen samarbeider godt med kommunelegen i Fusa. Ved behov vil vi i løpet av kort tid få kontakt med vakthavende lege. Det er også ambulansestasjon med kort vei til leirskolen. På leirskolen har vi et alminnelig godt lager av førstehjelpsutstyr. Elever som blir lettere syke, kan godt være på leirskolen og delta på det meste av aktivitetene. Sykere elever reiser hjem etter avtale mellom kontaktlærer/hjemmet. Elever som er avhengig av medisiner regelmessig skal være kjent for kontaktlærer. Oppbevaring av medisiner kan skje i kjøleskap i eget låsbart rom på leirskolen. Utdeling av ikke reseptbelagt medisin må avklares med foresatte av kontaktlærer. De tilsatte ved leirskolen vil ikke dele ut noen medisiner. Kontaktlærer må ha med elevenes kontaktopplysninger til leirskolen. Utstyr til utlån Leirskolen har en del utstyr til utlån for elever som trenger dette. Dette gjelder særlig utstyr som ski, staver og skistøvler. I særlige tilfeller har vi også regntøy og gummistøvler, stillongs og varme klær. Undervisningsutstyr, flytevester og redningsvester har leirskolen til alle. Dersom vi får vite i forkant av oppholdet, hva som trengs, greier vi det meste. Vi vil gjerne ha disse opplysningene på en samleliste i forkant av leirskoleuken: ski (oppgi kroppshøyde på eleven) staver skistøvler (skonummer?) sengetøy annet PC/NETT på leirskolen! Leirskolen har nå fått eget møterom for lærerne med stasjonær pc. Det kan likevel være nyttig å ha med egen pc. Vi har tilgang til Bergen kommunes administrative Nettverk. Dette betyr at alle tilsatte i Bergen kommune kan logge seg på som seg selv med eget brukernavn og passord. Trådløst gjestenett er åpent for alle. Det er flott om det legges inn noe stoff på skolens hjemmeside i løpet av uken.

21 21 Praktiske opplysninger Avtale om opphold Følgende prosedyrer benyttes for avvikling av leirskoleopphold i Hålandsdalen: 1. Skolen tar kontakt med leirskolen og ber fast avtale for leirskoleopphold. (Skoler som ikke ønsker dette, kan selvsagt spørre om det finnes ledig uke fra år til år. Muligheten for å få plass er naturlig nok mindre sikker på denne måten.) 2. Leirskolen sender oversikt og påmeldingsskjema med tidspunkt til skolen seinest året i forveien for oppholdet. Skolene kan få samleoversikt om ønskelig fra leirskolen. 3. Skolen returnerer utfylt påmeldingsskjema med rektors påtegning tilbake til leirskolen. 4. Oppsigelse av avtale om opphold kan ikke endres på kortere varsel enn 2 år verken fra hjemmeskolen eller leirskolen. 5. Skoler utenfor Bergen kommune må også returnere bekreftet refusjonsgaranti, se s.21 Kostnader for leirskoleopphold Prisene justeres årlig i samsvar med budsjettet for Bergen kommune. Eget skriv sendes fra leirskolen til den enkelte skole med opplysninger om kostnader i starten av hvert kalenderår. Leirskolen dekker opphold for inntil 2 medfølgende lærere pr. 22 elever. Medfølgende voksen utover dette belastes for oppholdskostnader. Betaling Betaling for leirskoleoppholdet skjer etter at oppholdet har funnet sted. Internfaktura/faktura for oppholdet sendes ut like i etterkant av besøket. Det fakturers i samsvar det tall på elever som faktisk er elever i klassen/på trinnet. Betaling for elever fra Bergen kommune Betaling av leirskoleopphold for elever fra Bergen kommune skjer på internfaktura. Denne sendes ut elektronisk fra Lønns- og regnskapssenteret etter opplysninger fra leirskolen. Leirskolen vil i alle sammenhenger nytte oppgitt ressursnummer ved den enkelte skole. Skolen påfører utgifts kontering, attesterer og anviser ordren. Ansvarlig for anvisning er skolens rektor. Utgiftsart for betaling av leirskoleopphold er Kjøp av tjenester Betaling for elever fra andre kommuner Betaling for opphold for elever fra andre kommuner skjer etter regning fra Lønns- og regnskapssenteret (LRS) i Bergen kommune etter opplysninger fra leirskolen. Refusjonskrav for andre kommuner enn Bergen LRS i Bergen kommune sender refusjonskrav til hjemkommunen for de skolene som kommer fra andre kommuner enn Bergen. Skolesjefen/etatsansvarlig i hjemkommunen må deretter refundere kravet i samsvar med gjeldende retningslinjer og refusjonsgaranti til Bergen kommune. Samtidig må skolesjefen kreve inn det tilsvarende beløp som refusjon for 1. gangsopphold fra Fylkesmannen/utdanningsavdelinga i eget fylke (se vedlegg side 38). Skjema for refusjonsgaranti skal følge som vedlegg for påmeldingen til Bergen kommune / Hålandsdalen leirskole (skjema s.21). Private skoler må selv dekke undervisningskostnadene.

22 22 Skjema for refusjonsgaranti

23 23 Leirskoleoppholdet og gratisprinsippet Leirskole skal være gratis for elevene. Det gis øremerket tilskudd til undervisningskostnadene på leirskolen. I 2015 er tilskuddet på kr.553,- pr. undervisningstime (27,5t/60min.) som skal dekke kostnaden til undervisning på leirskolen (jfr. refusjonsgarantien). Hålandsdalen leirskole gir mer enn 27,5 timer undervisning på alle uker også 4-dagers, jfr. ukeplanene. Forsikring Elevene må være forsikret for hele den tiden de er på leirskole. Bergen kommune har tegnet egen forsikring for de elever som er på skole/leirskole. Forsikringen dekker reisen til og fra leirskolen samt ulykke som måtte ramme elevene under oppholdet. Skoler som kommer fra andre kommuner, må forvisse seg om at elevene er dekket for slik skade under leirskoleoppholdet og reisen. Eventuell reiseforsikring må elevene/foresatte tegne selv. Eventuelle skader på inventar og gjenstander Det er ytterst sjelden at det forekommer skader på inventar eller gjenstander som følge av bevisst hærverk og brudd på alminnelig god orden og oppførsel (ordensreglene s. 17). Dersom det vurderes at noe bør erstattes, vil saken bli diskutert med kontaktlærer/rektor på hjemmeskolen før noen reaksjon fattes. Det er rektor ved hjemmeskolen som må fatte formelt vedtak om reaksjon evt. utvising av eleven fra leirskolen. Ordensregler samt adresse/telefon og utstyrsliste bør kopieres og sendes til alle hjem i forkant av oppholdet. Leirskolen er ikke ansvarlig for skade som blir gjort på personlig utstyr som elevene har med til leirskolen, f.eks. ski som brekker, ødelagte fotoapparat eller rift i egen oljebukse. Reisen - bestilling av buss Skolen må selv bestille buss. Prisen for denne er IKKE inkludert i prisen forøvrig! Leirskolen har ingen avtale med noe busselskap. Det kan være gunstig å samarbeide med den andre skolen om felles buss til leirskolen. Det er flere selskap som har så store busser at alle kan reise i samme buss. Prisene varierer, og vi vil anbefale at en tar kontakt med flere selskap for det beste tilbud. Ved bestilling av buss må følgende tider oppgis: Ankomst til leirskolen er beregnet til MANDAG kl Avreise fra leirskolen er beregnet til FREDAG kl Vikar for kontaktlærer En lærer kan også bli syk. Det er derfor viktig at denne problemstillingen er diskutert på hjemmeskolen FØR leirskoleoppholdet finner sted. Kontaktlærer må: gjøre administrasjonen på skolen kjent med hvilke avtaler som er gjort avtale med administrasjonen hvem som reiser som vikar til leirskolen dersom dette skulle bli nødvendig (dette er særlig viktig der elevene følges av en lærer på leirskolen - lærer for annen klasse eller leirskolelærer kan ikke gå inn som vikar) Lommepenger og verdisaker Elevene skal ikke betale for noen ekstra kostnader på leirskolen. Leirskolen har ikke kiosk. Elevene skal ikke ha med seg noen former for snop. De får rikelig med god mat og frukt serveres daglig. Rommene kan ikke låses. Vi ønsker derfor at elevene ikke har med dyre gjenstander/klær (jevnfør ordensreglene side 17).

24 24 Eleven kan om det er ønskelig bruke penger på kjøp av leirskolekrus (kr 90,- eller 100,-), T-skjorte (kr 150,-), eller buff (kr 40,-) Vi har tannbørster/såpe/håndkle/sengetøy uten kostnad om noen har glemt dette Fritid Elevene kan disponere sin fritid som de selv ønsker det innenfor leirskolenes område. Innendørs har leirskolen bordtennis, spill, musikkanlegg, filmanlegg og noe lesestoff. Ute er det mulighet for ballspill, badminton osv. Om vinteren er det fristende med en runde eller to i lysløypen når mørket har falt på. Ønskes dette eller en fisketur til vannet må besøkende lærer være med. Ellers er det flotte akebakker rett ved leirskolen. Mobiltelefon for elever? Elevene skal normalt ikke ha med egen telefon til leirskolen. Dette begrunnes med følgende: Kontaktlærer/leirskolen må ha et forsvarlig tilsyn med elevene Leirskoleuken fokuserer på fellesskapet mellom elevene som er tilstede på leirskolen Se for øvrig ytterligere begrunnelse i skriv fra Fagavdeling barnehage og skole neste side Telefon og e-post til leirskolen Hålandsdalen Leirskole 5640 EIKELANDSOSEN Kontor Kjøkken halandsdalen.leirskole@bergen.kommune.no Hjemmesider Foresatte som trenger å gi beskjeder til sine barn, må gjerne benytte epost til leirskolen. Vi vil så formidle beskjeden videre. Kontor og kjøkkentelefon kan benyttes for å gi beskjeder som skal formidles til elevene. Dersom det er absolutt nødvendig å snakke med eget barn, ber vi om at denne kontaktes etableres via kontaktlærer. adresser til de tilsatte Anne Martinsen (rektor) Anne-Grethe Gjerdevik (stedfortredende rektor) Marit Tangerås Grønevik (avdelingsleder kjøkken) Karen Elise Hansen (konsulent) Inge Gjerdevik (lærer) Eli-Karin Nerhus (lærer) Melinda Hjelm Hatletveit (lærer) Hans Bertin Hjortland (lærer) Vidar Øvredal (lærer) Rune Samnøy (miljøarbeider) Alle spørsmål om bestilling/betaling anne.martinsen@bergen.kommune.no anne-grethe.gjerdevik@bergen.kommune.no marit.gronevik@bergen.kommune.no karen.hansen@bergen.kommune.no inge.gjerdevik@bergen.kommune.no eli-karin.nerhus@bergen.kommune.no melinda.hjelm@bergen.kommune.no hans.hjortland@bergen.kommune.no vidar.ovredal@bergen.kommune.no rune.samnøy@bergen.kommune.no halandsdalen.leirskole@bergen.kommune.no

25 25 Mobiltelefon - reglement

26 26 Undervisningstema Undervisningsmulighetene er mange og allsidige, uansett årstid. Det er nødvendig å velge mellom det ene eller andre. Noen tema er likevel fast for å gi elevene en helhet i opplevelsene. Faste tema, uansett årstid Nedenfor finner dere en beskrivelse av tema som er faste gjennom uken. Videre viser vi til de ukeprogrammene som er skissert på side 31, 34 og 35. Disse gir et godt bilde av uken og hvordan klassens valgtema kan fylles inn. Mye er mulig, men været kan vi vanskelig rå med! Hålandsdal gamle kirke - Holdhus kirke Holdhus kirke eies av Fortidsminneforeningen. Her får elevene danne seg et bilde av menneskene og familiestrukturene rundt århundreskiftet 1900 gjennom rollespill. Hva het de, hvor bodde de, hvem var de og hvor satt de i kirken? Samarbeidsaktiviteter Leirskole er samarbeid! De fleste leirskoleuker inneholder derfor en økt med øvelser i samarbeid. Elevene blir presentert for ulike konstruerte problemer som skal løses ut fra regler og tidsbruk som medfører lytting og kreativitet. Det er gøy! (Aktivitene brukes vanligvis ikke på juleukene). Værmelding Gjennom observasjoner av vind og temperaturer, trykk og skyformasjoner varsler arbeidsgruppene etter tur hvilket vær vi får de neste 12 timene. Vi bruker både gamle værmerker/ værtegn så vel som den digitale værstasjonen. Grunnlaget for denne kunnskapen får eleven 1. dag på leirskolen. Bygdedag og besøk på Plassen En dag i uken (vanligvis onsdag) har vi Bygdedag. Denne dagen får elevene anledning til å oppleve ulike aktiviteter i mindre grupper. Hver enkelt elev får oppleve en aktivitet basert hvilke tema som kan gjennomføres i den enkelte uke. Seinest kvelden før bygdedagen blir dagens ulike emner presentert og elevene kan ønske hva de helst vil ta del i. På mørketidsukene etter nyttår får elevene ofte oppleve to aktiviteter. Værforholdene setter rammer for disse ukene helt spesielt. Dagen blir som regel avsluttet med et besøk i Gamlestova om kvelden for alle elevene. Dette besøket hos en familie i dalen rundt 1900 er uforglemmelig for elevene! Rammen for bygdedagen er Plassen og de gamle husene. I tillegg bruker vi Holdhus skolemuséum, og tidvis ulike gardsbruk samt Eidegrend klyngjetun. Alle temaene har en varighet på 2-3 timer.

27 27 Bygdedagstema Gamlestova I Gamlestova bor familien på Plassen. Far, mor og hele familien er tilstede. Hvem gjør hva av de ulike arbeidsoppgavene i familien, hva spiser de og hvilken dagsrytme følger de enkelte i familien? Smia I smia får elevene prøve seg med hammer og glødende jern. Hvordan var det å være selvhjulpen med det meste, og hvor kom jernet fra? Hvordan kan dette gi kunnskap om begrensede ressurser i dag? Bakstehuset Bakstehuset er det rommet på PLASSEN hvor elevene kan få bake lefser og flatbrød på gamle- og nyemåten. Hva var hemmeligheten med et godt produkt, hvilken ved var nødvendig og hvordan skulle lefsene steikes? Når ble de spist, og hvor lenge kunne maten lagres? Stabburet Stabburet var kanskje det viktigste huset på gårdene. Dette var lagerplassen for maten gjennom hele året, og jo større stabbur du hadde jo mer velstående var du. Vi bruker huset mest til jul til pølselaging og lysedypping. Røyking av fisk/pølser Å røyke mat var en vanlig konserveringsmetode på gårdene. Oftest foregikk dette i eldhus. Hos oss kan elevene røyke fisk som en selvstendig aktivitet eller som del av arbeidet i gamlestova. Egenproduserte pølser til julekvelden er et høydepunkt! Stall-loftet og snekkerverkstedet På toppen av stallen er det lagerplass for hesteutstyr samt et stort verksted. Her er det fint å drive med skinnarbeid. Alt måtte de greie seg med selv, og hva var f.eks. råvarene til seletøyet til hesten? På snekkerverkstedet på garasjeloftet er det å bruke kniv som verktøy det sentrale temaet. Å spikke er en øvelse for noen hver enten det er håndtak eller leker som er målet. Arbeid med hest På denne aktiviteten får elevene stifte nærmere bekjentskap med hesten og bruken av hest i det gamle landbruket. Hesteutstyr, gjødsel og vedhogst kan være tema på denne gruppen. Å kjøre tospann med hestene eller kanefart om forholdene tilsier det er en stor opplevelse på slutten av arbeidsaktiviteten.

28 28 Gardsbesøk I Hålandsdalen er det i dag noen få garder som fortsatt driver produksjon av melk og storfékjøtt. Derimot er det flere som driver med kjøttproduksjon av storfe og sau. Leirskolen har kontakt med flere garder med tanke på gardsbesøk. Eidegrend klyngjetun "Eide, det liggje i allfarveje" heter det i en gammel bygderegle. De to gardsbrukene på Eide danner et klyngetun som forteller hvordan folk bygde tett og sparte innmark. Samtidig forteller tunet hvordan det var nødvendig med hus til ulike formål. Byggeskikk er spennende kulturhistorie! Holdhus skolemuséum I 1876 ble det bygget skole på Holdhus. Denne står slik den dag i dag og er en trivelig ramme rundt en skoledag rundt Hvilke fag var viktige, hvilke klær var skoleklær og hvilke unnskyldninger var akseptable når leksene ikke var gjort? Friluftsaktiviteter Onsdag ettermiddag etter at vi har spist lunsj inne på leirskolen, får elevene tilbud om å ta del i ulike friluftsaktiviteter. Disse strekker seg over 3 klokketimer utover ettermiddagen og ledes av leirskolelærerne. Hver elev kan ta del i en aktivitet. Elevene får prioritere aktivitet i forhold til egne ønsker. Antall aktiviteter avhenger av det totale elevtallet. Aktiviteter kan være: Fiske og bruk av robåt Vengsvatnet er en flott ramme for å prøve fiskelykken. Her har leirskolen båter og det er rikelig med ørret og røye. Leirskolen har fiskestenger og otere til låns. Garn kan også nyttes. Kajakkpadling Å padle kano handler om teknikk og kunnskap. Å lære å padle og derved oppleve gleden ved å mestre en kajakk kan leirskolen bidra til å oppleve. Klatring Å klatre handler også om å mestre, - ikke bare det tekniske, men også om å lære seg selv å kjenne og kanskje overvinne egne grenser. Leirskolen har et eget lite klatrefelt å øve i. Riding Å ri på en stor hest er en mektig opplevelse. Men det handler om kommunikasjon med hesten så vel som mestring. Å lære å "samtale med hesten" er tema på denne aktiviteten. Sykling De siste par årene har vi på leirskolen forsøkt å bruke interessen for sykling som friluftsliv. Både rulleskiløype og flere skogsveier er egnet for å oppleve gleden med å ferdes ute slik. Matlaging Gleden ved å ferdes i naturen forsterkes ved å ta i bruk mange sanser. Enten vi har med mat ut eller lager mat av det naturen selv kan by på der og da, er det utrolig kjekt å sitte rundt bålet!

29 29 Natur- og kulturlandskapstema To dager i leirskoleuken er vi normalt ute hele dagen. På mørketidsukene i januar-mars kan det hende vi snur på det om været er helt ulagelig. På disse utedagene kan programmet for dagen være ønsket av skolene som deler av det faglige innholdet i leirskoleuken. Dette kan være tema knyttet til vatn og vassdrag i Hålandsdalen, til skogs- og fjellområdene eller rett og slett til det menneskeskapte landskapet. Kulturlandskapet er en fabelaktig undervisningsarena, og dersom vi skal forstå menneskets bruk av naturen, er landskapformer en viktig kilde til kunnskap. Geologi, og i særlig grad isen og vannets arbeide, vegetasjonsformer og ulike biotoper i Hålandsdalen gjør at vi har mange muligheter og innfallsvinkler til undervisningen. På Vanndring langs vatn og vassdrag Hålandsdalen er kjent for sine mange og fiskerike vatn. Undervisningsmulighetene er mange og varierte og spenner fra fisking til padling på de lange og gamle ferdselsveiene. I praksis kan vi gjennomføre 4 helt ulike undervisningsdager knyttet til vatn og vassdrag, men og sjøen: Fiske- og ferskvannsøkologi i Vengsvatnet (gjerne i kombinasjon med padling), padling til Kikedalen hvor geologi og bosettingen før svartedauden er tema samt padling på den gamle riksvegen i Hålandsdalen fra Skogseidvatnet gjennom Drageidkanalen til Henangervatnet. Padling på Eikelandsfjorden i kombinasjon med vandring langs Koldalselven er et ypperlig padlealternativ når isen har lagt seg i dalen. Sikkerhet er et nøkkelbegrep når vi driver undervisning på og ved sjø og vann. Vi har vester til alle i mange fasonger, og vi har selvsagt båt med motor som en nødvendig sikkerhetsgaranti når vi padler. Kursen er dessuten en sikkerhetsfaktor: Vi padler langs land og krysser når veien er kort og forholdene egnet. Fiske og ferskvannsøkologi Hålandsdalen har noen av de beste fiskevatnene i Hordaland. Men skal det være fisk, krever det og riktig forvaltning og kunnskap om økologi og fiskens levekår i ferskvatn. Hva spiser fisken og hvilken kondisjonsfaktor har den fisken vi får? Leirskolen har båter til fisking i Vengsvatnet, og her er det fint å fiske med mange typer redskaper året rundt. Ikke noe smaker så godt som steikt røye! Padling på Gjønavatnet Ingen steder er det så flott å padle som i Hålandsdalen! Gjønavatnet er 7 km langt, og vanndringen langs de steile fjellsidene i kano en opplevelse av natur og samarbeid med hverandre! Her kan vinden ta hardt!

30 30 Målet for turen er Kikedalen som hadde fast bosetting fram til svartedauden. Landskap og vegetasjon forteller om høsting og driftsteknikker, og de gamle hustuftene er lett å se for et øvet øye. Landskapsformene gjør Kikedalen til et fabelaktig undervisningsområde for kvartærgeologi med delta, terrasser og skuringsstriper. Du glemmer aldri opplevelsen! Særlig ikke i regnvær! Skogseidvatnet og Drageidkanalen I Hålandsdalen kom det seint veier fordi vatnene var de sentrale ferdselårene. Drageidkanalen mellom Skogseidvatnet og Henangervatnet ble bygget for at Hålandsdølene lettvint skulle kunne komme til sjøen med varer som siden skulle fraktes til Bergen. Kanalen førte til veiutløsing for 70 gardsbruk og var i bruk fra rundt 1890 og fram mot krigen da bilvegen kom til Sævareid. Den dag i dag er kanalen i god stand, og turen fra meieriet på Kleivo i Øvredalen via holmene gjennom Kanalen til Henangervatnet er en kulturhistorisk vanndring langs flomsikre naust, forbi veiløse og nedlagte gardstun. Strekningen kan varieres, og ofte legger vi fra land i Eidestøo og raster på en av holmene. Uansett er padleturen vanligvis rundt 7 km. Koldalsfossen og Eikelandsfjorden Kommunevåpenet for Fusa betyr strømmer sterkt og kan tolkes som 3 jettegryter der vannet virvler rundt. Jettegrytene som er formet i Koldalselven er noen av de største i Norge. En vanndring langs elven er en opplevelse av hvordan kreftene i vannet har forandret landskapet. I like stor grad er det dessuten en fortelling om hvordan vannet gav kraft. Her finnes det rester av mye,- kvernhus, oppgangssag, kassefabrikk, margarinfabrikker, dunke- og snellefabrikk. Dessuten kraftverk som gav kraft til folket langs elven lenge før alle andre fikk elektrisk lys. Hålandsdølene vandret langs elven til Eikelandsfjorden for å selge og kjøpe varer. Men òg for å fiske. Mange hadde eget naust ved fjorden, og når vi legger ut våre båter og padler langs fjorden mot vest, går ferden forbi saltebuer og tønnefabrikker til trebåtbyggeriet til Saueholmen. Tankene går til Skottehandel, sildefiskerier og trelasthandel.

31 31 Ukeprogram høst eller vår- eksempel (deles ikke ut)

32 32 Juleleirskole Fra midten av november og fram mot jul har vi juleleirskole i Hålandsdalen. Elevene inviteres til god og gammeldags julefeiring der leirskoleuken blir en gjennomgang av høsten og de siste dagers forberedelse fram mot julekvelden. Tiden rundt er rammen for uken. Da var naturalhusholdningen fortsatt enerådende i Hålandsdalen, og folk måtte hjelpe seg selv som best de kunne. Dessuten var gamlekirken fortsatt i vanlig bruk, og folk levde slik stova på PLASSEN er utformet. Uken er et eneste langt rollespill. Juleleirskolen starter med at bygden og dalen presenteres med navn og rollespill i gamlekirken. Tirsdagen symboliserer førjulstiden med arbeidet som måtte være gjort, og maten som skulle være ferdig. Lillejulaften har vi på onsdagen. Juletreet skal hentes, og familien skal bli reine i stampen. Torsdag er julaften med siste hånd på verket. Heimen må pyntes, finklærne skal på og den store julemiddagen skal fortæres. På julekvelden får alle pakke, og vi går seinere enn vanlig til sengs. Juledagsmorgen er det frokost og kirkegang. Praktisk informasjon om uken Juleleirskolen følger i utgangspunktet den mal for uken som ellers er vanlig. Uken skiller seg på et vesentlig punkt ved at bare en dag nyttes til fots i skog og mark. Denne dagen samler vi dessuten materialer til dekorasjoner. To hele dager nyttes til verksteder. Arbeidsgruppene er de samme, men oppgavene kan variere/avvike litt de enkelte dagene i forhold til hvor mange elever som er på leirskole. Verksteder Verkstedsdagene er delt med verksteder formiddag og ettermiddag. Hver elev kan ta del i to aktiviteter hver dag, dvs. en aktivitet om formiddagen og en annen aktivitet om ettermiddagen. Elevene ønsker selv hva de vil prioritere mandag kveld. NB: Verkstedene er under stadig utvikling og kan avvike fra den som er listet nedenfor. Førjulstiden (tirsdag) MAT SOM SKAL LAGES Førjulstiden (tirsdag) ARBEID SOM SKAL GJØRES * lammerull, sylte * toving * lefser og tørre vafler * lysestøping * juleknask * vedhogst med hest * røyking av fisk * smiarbeid * småkaker * skinnarbeid * krydder * spikking * ost og smør * pølser og leverpostei * eplesaft Julaften (torsdag) Julaften (torsdag) JULEPYNT * Papir og spon * pynte bord * Treverksted * pynte juletre * Stoffverksted * lage gløgg * Halm og natur * fyre i ovner PYNTING - JULEKVELDEN * lage program for julekvelden * lage julemiddag

33 33 Kveldsprogram Kveldene er spesielle på juleleirskolen. I første rekke gjelder dette onsdag som er dagen for det store julebadet og torsdagskvelden som er julaften. Tirsdagen er en åpen kveld som er godt egnet for vanlig program, mens mandagen er bli kjent kvelden med innspill både til rammer og rutiner på leirskolen samt innledning til juleleirskolen spesielt. Mandag Tirsdag Onsdag/ lillejulaften Torsdag/ julaften Fast opplegg ledet av leirskolen. Ikke plass til elevinnslag. Kvelden for lettere underholdning som leker, sketsjer etc. Et eventuelt diskotek eller dans på lokalet må legges til denne kvelden. Samlet lengde på elevenes konsentrasjonsprogram bør nok ikke overstige tre kvarter. Vi har dessuten muligheten til en tur i mørket om været er lagelig. En tur til lavoen i mørket er spennende og gøy. Egen lommelykt er kjekt! Vi trenger en familie som vil bade i stampen. Denne kvelden ønsker vi å fokusere på rensligheten i hjemmene og autoriteten til de eldste i familien. Hvem badet først og hvem badet sist? Teksten til skuespillet er skrevet ferdig, og alt vi trenger er 5-6 skuespillere som vil stille opp i gammeldags undertøy. Gjerne tøy de selv har med seg. Pakke skal alle få på julekvelden. Det betyr at alle må ha med en gave som de selv skal gi bort. Det er flott om dette kan være gammeldagse gaver, fra glansbilder til sokker. Verdien skal være liten! Innpakningen kan det gjøres mye ut av og pakken skal ikke ha avsender, men kanskje et kort med hilsen til en jente med langt lyst hår. Gjerne noe en har laget selv. Programmet for kvelden settes sammen torsdag ettermiddag. Elevene blir fordelt på smågrupper. Gruppene får ulike ansvarsoppgaver til kvelden, se forrige side under pynting julekvelden. Det viktigste av alt: Vi lærer om hvordan juleskikkene ble til. Kirkegang på juledag i Holdhus kirke Holdhus kirke er lagt inn i juleleirskoleprogrammet to ganger. Mandagen ønsker vi å sette bygden i fokus,- hvem levde i dalen, hvilke yrker hadde de og hvordan var bygdesamfunnet organisert? Fredagen er kirken samlingssted for juledagsfeiringen med høytid og fest. Elevene skal delta i programmet i kirken. Det er flott om en gruppe eller alle i klassen øver inn en salme til å synge som kor. Kanskje kan en eller flere spille på blokkfløyte eller fiolin. Det ville dessuten vær bra om noen kunne lese den gamle inngangs- eller utgangsbønnen, samt at juleevangeliet godt kan deles på tre lesere. Liturgien har vi laget og vi har ikke prest med oss. Skal noen ikke delta, er det mulig å se på fra galleriet eller vente på leirskolen. Alternativt er det mulig å få informasjon om kirken via 3 filmer på you tube der en må søke «Holdhus og madonna» i 2 ord Utstyr Juleleirskolen krever noe spesielt utstyr slik som det er skissert over, - pakke, juleklær, gammelt undertøy, forkle og lommelykt. Se forøvrig utstyrslisten på side 14.

34 34 Ukeprogram jul eksempel (skal ikke deles ut)

35 35 Ukeprogram mørketid- vinter- eksempel (deles ikke ut)