SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Høyvik Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: X Ja Nei.

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingunn Høyvik Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei X Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 11/1294 Arkivnr.: L12 SAK: REVISJON AV KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL I Saksdokumenter (vedlagt): Kommuneplanens samfunnsdel ( ) for Alstahaug kommune Merknader til kommuneplanens samfunnsdel, høringsforslag II Saksdokumenter (ikke vedlagt): Høringsforslag til kommuneplanens samfunnsdel ( ) for Alstahaug kommune Fastsatt planprogram for kommuneplanens samfunnsdel for periode Vedtatt planstrategi for perioden Øvrige dokumenter i sak 11/1294 III Saksutredning: Kommuneplanens samfunnsdel skal oversette og konkretisere kommunens visjon. Gjennomføring av valgt retning og innsatsområder skjer gjennom handlingsprogrammer og budsjetter som rulleres årlig. Visjon og verdigrunnlag for kommunen peker ut retningen vi ønsker å gå og hvordan vi ønsker at kommunen skal utvikle seg. Samfunnsdelen følger opp føringene som ligger i kommunens planstrategi, samt kommunens øvrige planverk. I tillegg følger planen opp nasjonale og regionale forventninger og planer, samt gjeldende lover og retningslinjer. I planperioden er følgende tre innsatsområder valgt ut: - Bolig - Kompetanse - Kommunikasjon, infrastruktur og næring Tema som miljø og ressursforvaltning, samfunnssikkerhet og beredskap, i tillegg til folkehelse, er sektorovergripende tema. Disse temaene omfattes også av planen gjennom at de kommer i inngripen med alle innsatsområdene.

2 Også de arealpolitiske retningslinjene er sektorovergripende. De arealpolitiske retningslinjene skal konkretiseres og iverksettes i rullering av kommuneplanens arealdel. Prosess Forslag til kommuneplanens samfunnsdel er utarbeidet på bakgrunn av vedtatt planstrategi for perioden (vedtatt ) og fastsatt planprogram for kommuneplanens samfunnsdel for periode (fastsatt ). Planforslaget er utarbeidet etter innspill fra tre temagrupper, med ansvar for hvert sitt innsatsområde. I tillegg har det vært møte med styringsgruppa for planarbeidet og et arbeidsmøte med planutvalget. Forslaget er også drøftet internt i organisasjonen underveis i arbeidet. Det faste utvalg for plansaker vedtok i sitt møte å legge ut forslag til kommuneplanens samfunnsdel på offentlig ettersyn samtidig som det ble sendt på høring. Første gangs behandling og offentlig ettersyn Planforslaget lå ute i perioden Det kom inn totalt 12 merknader i løpet av høringsperioden, samt en etter at fristen hadde gått ut. Merknadene er oppsummert og kommentert i det følgende. Kopi av merknadene følger i sin helhet som vedlegg til saken. Oppsummering av innkomne merknader NTNU, vitenskapsmuseet, seksjon for arkeologi og kulturhistorie, brev av NTNU Vitenskapsmuseet redegjør innledningsvis om hvilket ansvar de har i plansaker. Det er registrert en rekke kulturminner både under vann og på land i Alstahaug kommune, og Vitenskapsmuseet opplyser om at det er et potensiale for flere uregistrerte kulturminner. De ber derfor om at kommuneplanen viser til kulturlovens bestemmelser vedrørende kulturminner under vann. Avslutningsvis opplyser NTNU Vitenskapsmuseet at når det kommer konkret til søknad om tiltak, så kan de kreve at det gjennomføres marinarkeologiske undersøkelser. De informerer også om prosess knyttet til frigivelse av kulturminner. Undersøkelser mht. kulturminner må dekkes av tiltakshaver. Kommentar: Kommuneplanens samfunnsdel er verktøyet for kommunens helhetlige planlegging, og skal oversette og konkretisere kommunens visjon. Planen tar ikke stilling til konkrete arealdisposisjoner eller tiltak. NTNUs innspill om forholdet til kulturminneloven vil dermed være et forhold som vil være naturlig å ta inn i kommuneplanens arealdel, heller enn i samfunnsdelen. Innspillet tas med i dette arbeidet, som nå er startet opp. Naturressursutvalget, saksframlegg med arkivnr. 026 Naturressursutvalget ønsker at det tas inn mer informasjon om kommunens kulturlandskap, i tillegg til at kommuneplanens arealdel tar opp problematikk knyttet til flytebrygger og andre typer kaianlegg. Videre mener naturressursutvalget det kan være nødvendig med langsiktige avtaler for å sikre framtidig vedlikehold og allmenhetens rettigheter knyttet til bruk av områdene.

3 Kommentar: I arbeidet med kunnskapsgrunnlaget som skal danne grunnlaget til arealdelen vil både kommunens kulturlandskap, strandsone, flytebrygger og annen problematikk knyttet til atkomst til og fra sjøen tas opp og vurderes. Det anses derfor ikke nødvendig å ta opp dette i kommuneplanens samfunnsdel. Avtaler for bruk og vedlikehold av tilrettelagte områder for allmenheten er svært aktuelt og relevant. Temaet anses likevel som mer aktuelt i handlingsplaner for friluftsliv og/eller folkehelse, og ikke som et tema i en overordnet plan for kommunens langsiktige mål og strategier. Landbruksnemnda, vedtak fra møte Formannskapet som landbruksnemd fattet følgende vedtak i sitt møte: «Formannskapet som landbruksnemnd, ber om følgende endring i høringsdokumentet revisjon av kommuneplanens samfunnsdel kapittel: «Befolkning og forventet utvikling» side 7: «Alstahaug har lange tradisjoner innen primærnæringer, men i dag sysselsetter disse næringene få personer i basisvirksomheter.» Kommunens innbyggere inviteres til en visjonskonkurranse med målsetting om at Alstahaug kommune vedtar ny visjon. Kommunens Planenhet gjennomfører visjonskonkurransen og legger fram forslag til ny visjon for formannskap og kommunestyre høsten 2014.» Kommentar: Merknaden om at ordet «basisvirksomheter» mangler tas til følge. Landbruksnemnda foreslår at plansektor inviterer til en konkurranse med den hensikt at kommunen skal få en ny visjon. Kommunens visjon er tatt opp med styringsgruppa underveis i arbeidet med planen, men det ble fra styringsgruppa bestemt at gjeldende visjon skal bestå. Spørsmålet er også tatt opp i etterkant av landbruksnemdas vedtak, uten at det har kommet ønsker fra styringsgruppa om en ny visjon for kommunen. Trude Jægtvik, e-post av Ber om at ordlyd knyttet til sykepleierutdanningen endres, i tillegg til at det tas inn et nytt punkt under temaet kompetanse. Dette punktet bør gjenspeile at kommunen ønsker å legge til rette for forskning og utvikling og ønsker å være samarbeidspartnere i en slik sammenheng. Avslutningsvis ber Jægtvik om at planen endres når det gjelder de arealpolitiske retningslinjene og for temaet bolig. I planforslaget heter det følgende: «Det skal satses videre på å bygge sentralt og redusere utbredelsen av spredt utbygging, som både er kostnadskrevende for kommunen og lite arealeffektivt. Denne teksten bør endres til: «Det skal satses videre både på å bygge sentralt og legge til rette for spredt bebyggelse». Kommentar: Kommentar knyttet til ordlyden tas til følge angående sykepleierutdanningen. Det samme gjelder forslag til ordlyd angående forskning og utdanning. Når det gjelder kommentar knyttet til spredt utbygging, er dette ønsker som strider mot nasjonale retningslinjer. I arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel er spredt utbygging drøftet, men av hensyn til overordnede føringer og effektiv kommunedrift er dette ikke en ønsket utvikling. Ønsket er derfor ikke tatt inn i planen.

4 Alstahaug bondelag, brev av Alstahaug bondelag ber om at planen endres når det gjelder de arealpolitiske retningslinjene og for temaet bolig. I planforslaget heter det følgende: «På Austbø, Mindland og Tro kan det legges til rette for spredt boligbebyggelse». Bondelaget mener at planen bør legge til rette for spredt boligbebyggelse i hele kommunen, slik at de som ønsker å bo på landet får mulighet til det. Dette vil styrke bygdene og avlaste presset i sentrum. Bondelaget ønsker også at ved salg av landbrukseiendommer, som ikke lengre er i bruk og eieren vil beholde bygningene på bruket, gis anledning til fradeling av tomt i størrelse på 10 til 15 daa. Alstahaug bondelag understreker viktigheten av at dyrket og dyrkbar jord ikke bygges ned, men prioriteres til landbruksdrift og matproduksjon. Kommentar: Dette er ønsker som strider mot nasjonale retningslinjer. I arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel er spredt utbygging drøftet, men av hensyn til overordnede føringer og effektiv kommunedrift er dette ikke en ønsket utvikling. Ønsket er derfor ikke tatt inn i planen. Direktoratet for mineralforvaltning (Dirmin), brev av I følge Norges geologiske undersøkelser sine databaser finnes det en del mineralressurser i kommunen. Mineralske ressurser er ikke-fornybare naturressurser som må forvaltes i et langsiktig perspektiv. Kommuneplanens arealdel bør kunne si noe om hvilken strategi kommunen velger å legge til grunn for en framtidig og bærekraftig forvaltning av disse ressursene. En av strategiene bør være å sikre mineralressursene gjennom kommuneplanens arealdel. Kommentar: Det tas inn i de arealpolitiske retningslinjene at kommunens mineralressurser skal sikres gjennom kommuneplanens arealdel. Det videre arbeidet med å kartlegge omfang og lokalisering av ressursene tas inn i arbeidet med arealdelen, som nå nylig har startet opp. Fiskeridirektoratet (Fdir), brev av Innledningsvis beskriver Fdir etatens overordnede mål, i tillegg til regjeringens mål for fiskeri- og havbruksnæringa. Fdir etterlyser en beskrivelse av nåsituasjonen innen fiskeri og akvakultur i Alstahaug, samt utviklingstrekk, muligheter og målsetninger for en ønsket utvikling. Resten av uttalelsen fra Fdir er knyttet til arbeidet med kommuneplanens arealdel. Dette tas derfor med inn i arbeidet med arealdelen. Dette verken gjengis eller kommenteres her. Kommentar: Beskrivelsen som Fdir etterlyser (nåsituasjon, utviklingstrekk, muligheter og målsetninger) skal tas inn som en del av grunnlaget for kommuneplanens arealdel, og vil derfor utarbeides og gjennomgås i forbindelse med dette arbeidet. Nordland fylkeskommune (NFK), brev av NFK innleder sin uttalelse med en generell beskrivelse av kommuneplanens arealdel, dens oppgave og hva en slik type plan bør inneholde. Konkret til forslaget fra Alstahaug, mener NFK at kommunen har utarbeidet en oversiktlig kommuneplan. Høringsutkastet samsvarer i stor grad med regionale planer og ivaretar

5 målområdene i fylkesplan for Nordland, samt nasjonale og regionale forventninger. Selv om planforslaget er oversiktlig, mener NFK at strategiene i planen ikke kommer godt nok fram av teksten. De gir derfor noen råd om hvordan disse kan tydeliggjøres. NFK vil minne om kommunens boligpolitiske ansvar. Flere steder opplever man at en mangel på boliger er et alvorlig hinder for ønsket tilflytting. Tilrettelegging for boligbygging bør derfor ha kontinuerlig oppmerksomhet. Folkehelse NFK viser til at folkehelse er et sektorovergripende tema i planen. Folkehelseperspektivet er godt forankret i de arealpolitiske retningslinjene, men innenfor de tre utvalgte innsatsområdene er ikke temaet strategisk og målrettet beskrevet. NFK mener det er viktig at folkehelseperspektivet ivaretas i ulike tema- og fagplaner gjennom utforming av konkrete tiltak som er rettet mot kommunens utfordringer. Arealfaglig Når det gjelder tilbakemeldinger på areal peker NFK på at arealregnskap for alle arealformål bør presenteres, i tillegg til at mål og strategier bør tydeliggjøres. Dette vil gi en kunnskapsbasert og forutsigbar utvikling i kommunen. Samferdsel I sin uttalelse beskriver NFK sitt ansvar for samferdsel i fylket samt arbeidet med Transportplan Nordland. Selv om mye av ansvaret for infrastruktur knyttet til transport, og transporttilbud, ligger andre steder enn hos kommunen, vil NFK understreke kommunens rolle og ansvar i planleggingen og utviklingen av et best mulig kollektivtilbud for kommunens innbyggere. Avslutningsvis skriver NFK at høringsutkastet er et meget godt utgangspunkt for en endelig og overordnet kommuneplan for Alstahaug kommune. Kommentar: Som NFK skriver, er Alstahaug kommune i ferd med å utarbeide et boligprogram. Dette er ikke ferdig, men vil etter hvert bli et viktig grunnlag både for kommuneplanens arealdel og kommunens øvrige ansvarsområder. Per i dag er det stor boligreserve i form av regulerte boliger i kommunen. Problemet er gjennomføring og utbygging av de regulerte boligene, og gjennom boligprogrammet jobbes det med virkemidler for dette. Når det gjelder folkehelse har vi funnet det vanskelig å være mer konkret nettopp fordi det skal være sektorovergripende og skal favne all aktivitet og alle områdene til kommunen. Det er derfor, som NFK bemerker, et tema som må inn i alle sektorplaner, handlingsplaner mv, og da med konkrete tiltak og oppfølging. Kommentarene til den arealfaglige delen av samfunnsdelen skal ivaretas i arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel. Dette arbeidet er nettopp startet opp. Fylkesmannen i Nordland (FMN), brev av Fylkesmannen mener at det foreliggende forslaget blir bearbeidet i tråd med deres uttalelser, vil planen danne et godt utgangspunkt for videre planlegging.

6 Samfunnssikkerhet FMN mener det er positivt at temaet samfunnssikkerhet og beredskap inngår som tema i de arealpolitiske retningslinjene. Samtidig minner de om kommunens plikt til å utarbeide en helhetlig ROS-analyse. Dette arbeidet vil være viktig del av grunnlaget for vurderingen av risiko i planarbeidet. Oppvekst og levevilkår for barn og unge Forslag til samfunnsdel omtaler i liten grad oppvekst og levekår for barn og unge. Kommunen bør prioritere en oppvekstplan, og samfunnsdelen bør inneholde målsetninger som sikrer at barn og unge ivaretas i all kommunal planlegging. Folkehelse Fylkesmannen mener kommuneplanens samfunnsdel blir for generell når det kommer til folkehelse. De etterlyser derfor konkrete mål og strategier for arbeidet. FMN lister også opp en rekke prinsipper som bør innarbeides i planarbeidet. Dette er: - Føre- var- prinsippet - Helse i alt vi gjør - Oversikt over faktorer som virker helsefremmende og hva som virker negativt inn på befolkningens helse - Utjevning av sosialt skapte helseforskjeller og levekår - Kunnskapsbasert folkehelsearbeid Arealforvaltning FMN hadde gjerne sett at det framgår av samfunnsdelen at kartlagt/registrert grønnstruktur skal legges til grunn for den videre planlegging og at funksjonell strandsone skal legges til grunn for fastsetting av byggegrense mot sjøen. Videre påpeker fylkesmannen at det er lite heldig at arealpolitiske retningslinjer åpner for at det skal legges til rette for fritidsbebyggelse både på fastlandet og på øyene. Det er viktig at forventninger til muligheter for lokalisering av nye områder for fritidsbebyggelse begrenses når det framgår av beskrivelsen at det er et stort potensiale i de områder som allerede er avsatt til formålet. FMN gir flere råd om hvordan arbeidet bør legges opp. Når det gjelder utbyggingsstruktur må kommunen ha en planstyrt lokalisering av nye tomter. Jordvern og landbruk I dette kapitlet lister FMN opp sentrale føringer for landbruks- og matpolitikken, i tillegg til skog, infrastruktur og arealpolitiske føringer for landbruk. FMN har få konkrete kommentarer til planforslaget. Reindrift FMN ber om at hensynet til reindrifta ivaretas i de arealpolitiske retningslinjene. De ber derfor om at det tas inn to setninger om dette under overskriften primærnæring. Videre ber de om at betegnelsen LNFR benyttes istedenfor LNF. Kommentar: Samfunnssikkerhet Kommunen er i gang med den overordnede ROS-analysen. Denne forventes å være sluttført høsten 2014.

7 Oppvekst og levevilkår for barn og unge Oppvekst og levevilkår for barn og unge er ikke en av de tre utvalgte temaene for samnfunnsdelen i denne runden. Gjennom tema som kompetanse, arealpolitiske retningslinjer mv. vil hensynet til barns oppvekstvilkår tillegges vekt. FMN etterlyser en oppvekstplan. Dette er en temaplan som vil bli utarbeidet av kommunens ulike fagmiljø. Folkehelse Prinsippene som fylkesmannen etterlyses vil innarbeides i handlingsplan for folkehelse og andre temaplaner. I tillegg skal det gjenspeiles i alle planer og alt arbeid kommunen gjør. Arealforvaltning Vi har ikke presisert at kartlagt/registrert grønnstruktur skal legges til grunn for den videre planlegging og at funksjonell strandsone skal legges til grunn for fastsetting av byggegrense mot sjøen har vi ikke presisert dette. Denne kartleggingen skal revideres som en del av arbeidet med kommuneplanens arealdel. Når det gjelder hyttebygging er dette et tema hvor lokalpolitikerne er på kollisjonskurs med overordnede føringer. Temaet vil bli behørig diskutert i arbeidet med kommuneplanens arealdel. Her vil vi både gå gjennom dagens områder, se på potensialet i allerede regulerte hytteområder, samt se på forventet behov og etterspørsel. Dette kommer fram i de arealpolitiske retningslinjene. Reindrift Fylkesmannens merknader til reindrift tas inn i planen. Bioforsk Nord Tjøtta, kommentar av Landskapsparken i området Søvik Tjøtta har nå fått navn, og heter Syv søstres natur- og kulturpark. Området for parken er også utvidet. Bioforsk ber derfor om at eksisterende tekst endres til følgende: «Arbeidet med Syv søstres natur- og kulturpark som strekker seg fra Tjøtta til Søvik med tilliggende øysamfunn, skal forankres i overordnet arealpolitikk». Kommentar: Kommentar angående ordlyden tas til følge. Følgende instanser melder at de har ingen merknader; Luftfartstilsynet, e-post Avinor, e-post av Statens vegvesen, brev datert Endringer etter første gangs behandling I tillegg til at redaksjonelle endringer (skrivefeil rettet opp, bilder satt inn mv), er følgende endringer gjort: - Informasjon om innbyggertall i de ulike kretsene er tilføyd - Fylkesmannen i Nordlands kommentarer til reindrift er tatt inn. Dette gjelder både at arealkategorien LNF er endret til LNFR, samt at følgende tekst er tatt inn under punktet landbruk i de arealpolitiske retningslinjene: «Ved arealplanlegging skal Alstahaug kommune synliggjøre og sikre reindriftas særverdiområder. Ved konsekvensutredning skal de samlede

8 effekter av planer og tiltak innenfor et reinbeitedistrikt vurderes, jf. forskrift om konsekvensutredninger vedlegg III.» Dette erstatter den opprinnelige teksten angående reindriftsnæringa i de arealpolitiske retningslinjene. - Det er tatt inn i de arealpolitiske retningslinjene at kommunens mineralressurser skal sikres gjennom kommuneplanens arealdel. Vurderinger før andre gangs behandling Det kom relativt få merknader til planforslaget mens det var ute på høring og offentlig ettersyn. En del merknader gikk på små detaljer i ordlyd, og disse er tatt til følge. Videre kom en del merknader som heller er tema for kommuneplanens arealdel. Disse innspillene er tatt med videre i dette arbeidet, som nettopp har startet. Nordland fylkeskommune etterlyser mer tydelige strategier. Gjennom prosessen med samfunnsdelen har dette vært vanskelig å få strategiene fram på en tydeligere måte. Innspill knyttet til spredt bebyggelse har variert fra både å tillate mer og ha en mer restriktiv holdning. Dette er et tema som vil bli vurdert konkret i hvert enkelt område i kommuneplanens arealdel. Det er derfor ikke gjort endringer for dette temaet i forhold til håringsutkastet. Konklusjon Kommuneplanens samfunnsdel vil danne et godt grunnlag for videre planlegging av kommunens utvikling, aktivitet og satsningsområder. Planen ivaretar både hensyn og mål i nasjonale og regionale føringer, lover og planer. I tillegg er hensynet til lokale forhold godt ivaretatt i planen. Kommuneplanens samfunnsdel for perioden for Alstahaug kommune vedtas. IV Saksbehandlers innstilling: Med bakgrunn i ovennevnte diskusjon vedtas kommuneplanens samfunnsdel for perioden for Alstahaug kommune. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Ingunn Høyvik Arealplanlegger Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef