Invitasjon til dialogkonferanse Sorteringsteknologi

Transkript

1 1 Sorteringsteknologi Innhold 1. Bakgrunn Om selskapene SHMIL IKS Retura Shmil AS Østbø avd. Rana og avd. Vefsn Trigger Innovasjon og dialog med markedet Anskaffelsens formål Sortering Økt grad av materialgjenvinning og tilfredsstillende kvalitet på utsortert materiale Automatisering av prosesser og reduksjon av miljøbelastning Dagens situasjon Fargede poser innsamlet fra husholdningsdunker i SHMIL-området Restavfall levert på gjenvinningsstasjoner Restavfall/blandet avfall fra bedriftscontainere Blandet hardplast Blandet trevirke Infrastruktur Økonomi Vurdering av leverandørs løsning Service og referanser Annet Gjennomføring Framdriftsplan Program dialogkonferanse

2 2 1. BAKGRUNN 1.1. Om selskapene SHMIL IKS SHMIL IKS er et interkommunalt avfallsselskap eid av de 11 Helgelandskommunene Alstahaug, Brønnøy, Dønna, Grane, Hattfjelldal, Herøy, Leirfjord, Sømna, Vefsn, Vega og Vevelstad. SHMIL ble stiftet i 1995 for å ivareta eierkommunenes forpliktelser innen renovasjon og avfallsbehandling. Selskapets formål er på vegne av eierkommunene å drive innsamling, transport, behandling og alt som naturlig hører til dette i eierkommunene, samt delta i eller etablere andre selskaper til utøvelse av virksomheten innenfor denne formålsangivelse. I tillegg til dette formålet skal selskapet søke å redusere avfallsmengdene, utnytte ressursene i avfallet og behandle avfallet på en måte som fullt ut tilfredsstiller miljømessige krav som myndighetene stiller Retura Shmil AS SHMIL har ett datterselskap, Retura Shmil AS, som leverer løsninger til bedriftsmarkedet og tilbyr containerutleie til private og bedrifter. Retura Shmil AS har mottaksanlegg i Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund, og håndterer blant annet ordinært avfall, avfall fra oppdrettsnæringen og farlig avfall. Selskapet har franchise-avtale med Retura Norge, som er en landsdekkende aktør på avfallshåndtering for næringslivet Østbø AS, avd. Rana og avd. Vefsn Østbø avd. Rana og avd. Vefsn er en del av Østbø AS som tilbyr totale avfallstjenester i hele Nord- Norge. Avdelingene på Helgeland har som forretningsområde å blant annet drive med bedriftsrenovasjon, avfallsmottak, samt mottak, transport og behandling av farlig avfall. Østbø har mottaksanlegg på Mo i Rana og i Mosjøen. Felles for alle tre selskapene, er at det ønskes en ny teknologisk og fremtidsrettet løsning /anlegg for utsortering av avfall. Anlegget skal ligge på SHMILs område på Åremma i Vefsn kommune Trigger EU krever at 55 % av husholdningsavfall og liknende avfall blir materialgjenvunnet i 2025, og har foreslått nye ambisiøse mål for 2030 og 2035 på henholdsvis 60 og 65 %. Norge er forpliktet gjennom EØS-avtalen til å nå målene. Dersom selskapene skal klare å innfri disse materialgjenvinningsmålene, kreves det annen teknologi og løsninger enn det selskapene besitter pr i dag. F.eks. hadde SHMIL i 2018 en materialgjenvinningsgrad på 40,5 % for husholdningslikt avfall. Samtidig ønskes det en effektivisering og automatisering av drifta i samtlige selskap. 2

3 3 Kilde: sjen/nyheter/europa-har-fåttnye-avfallsdirektiv 1.3. Innovasjon og dialog med markedet For å fremme innovasjon i forbindelse med denne anskaffelsen, vil det gjennomføres en Innovativ offentlig anskaffelse. Metodikken som benyttes er utviklet av Nasjonalt program for leverandørutvikling, i regi av NHO, KS, Difi, Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Nasjonalt program for leverandørutvikling er en pådriver for at statlige og kommunale virksomheter skal skape innovasjon gjennom sine anskaffelser. For mer generell informasjon om prosessen, se SHMIL, Retura Shmil og Østbø AS vil derfor i samarbeid med Nasjonalt program for leverandørutvikling, invitere til en dialogkonferanse ons Formålet med konferansen er å etablere tidlig dialog med markedet, for å få god oversikt over hvilke muligheter og løsninger som finnes, eller som må utvikles. Dette vil være første steg mot ferdigstillelse av kravspesifikasjon for anskaffelsen. 3

4 2. ANSKAFFELSENS FORMÅL 2.1. Sortering Anskaffelsen må sortere ulike kilder av «råvare». Den råvaren som selskapene ser for seg må sorteres på pr i dag, er opplistet nedenfor i prioritert rekkefølge. Oppgaver som må løses i prioritert rekkefølge Navn på fraksjon Selskap Estimert tonn /input 1 Utsortering av gjenvinnbart avfall Blandet avfall fra fra restavfall/blandet avfall fra bedriftscontainere bedrifter Retura og Østbø Utsortering av gjenvinnbart avfall Restavfall fra fra restavfall levert på SHMILs gjenvinningsstasjoner gjenv.stasjon Shmil Sortering av fargede poser Sortert avfall i innsamlet fra husholdningsdunker fargede poser Shmil Utsortering av rent trevirke fra Blandet trevirke Shmil, Retura og blandet og behandlet trevirke Østbø Utsortering av spesifikke Blandet hardplast plasttyper/produkter fra blandet hardplast Shmil og Retura Andre udefinerte fraksjoner med Ukjent? verdipotensial SUM (basert på 2018-tall) I tillegg til ovenstående oppgaver må anlegget og teknologien ha et utviklingspotensial som møter framtidens sorteringskrav. Herunder stilles krav til fleksibilitet og kapasitet i anvendelse av anlegget, slik at fraksjoner som pr i dag ikke har høy prioritet også skal kunne sorteres, dersom etterspørselen endres. Det kan dukke opp nye typer avfall i framtiden, eller markedet kan endre seg slik at avfallstyper som ikke har verdi i dag, kan være attraktivt å plukke ut i framtiden. Vi mener derfor at vi ikke har en uttømmende beskrivelse av våre behov Økt grad av materialgjenvinning og tilfredsstillende kvalitet på utsortert materiale Ved hjelp av anskaffelsen er det et mål at vi oppnår en høyere andel av materialgjenvinning enn vi gjør i dag. Vi har som mål å minimum innfri de nasjonale målkravene om 55 % materialgjenvinning i 2025, 60 % materialgjenvinning i 2030 og 65 % materialgjenvinning i Det må derfor være et anlegg som innehar en teknologi (f.eks. kunstig intelligens) som kan videreutvikles i takt med de økte målkravene. Anlegget/teknologien må kunne læres opp til å sortere ut flere fraksjoner, for å takle fremtidens utsorteringskrav, men også for å dekke stadig strengere kvalitetskrav på avfall som skal gjenvinnes til ny råvare. Det utsortere avfallet må være så rent, og av en slik kvalitet, at det enten er direkte egnet som råvare inn i ny produksjon, eller at det kan inngå i verdikjeden som f.eks til granulering og pelletsproduksjon. 4

5 Automatisering av prosesser og reduksjon av miljøbelastning Selskapene forventer at anskaffelsen i størst mulig grad består av helautomatiserte sorteringsprosesser, med minimalt behov for manuell arbeidskraft, anleggsmaskiner og utstyr. Sorteringsprosessen skal i størst mulig grad kunne driftes 24-7, og prosess skal kunne overvåkes via digitale verktøy både i sanntid og ettertid (historiske data). Manuelle ressurskrevende arbeidsoperasjoner bør i størst mulig grad reduseres og automatiseres ved hjelp av ny teknologi. Anskaffelsen skal effektivisere drifta, og helt eller delvis erstatte en rekke maskiner som per i dag brukes på håndtering og sortering av avfall, og herunder redusere fossilt utslipp. Både SHMIL og Retura Shmil har maskinpark og utstyr for håndtering og sortering av avfall på 3 felles anlegg i hhv. Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund. Østbø har maskiner i både Mosjøen og på Mo i Rana. Anskaffelsen skal i tillegg sikre at mer avfall håndteres innendørs, slik at fugle- og forsøplingsproblematikk reduseres. Det forventes at store deler av sorteringsprosessen vil skje under tak, men dersom nødvendig utstyr ikke tåler uteklima, må dette fremkomme. 3. DAGENS SITUASJON Fargede poser innsamlet fra husholdningsdunker i SHMIL-området SHMIL har pr i dag et sorteringsanlegg for husholdningsavfall som er blitt kildesortert «i kjøkkenbenken», der avfall legges i fargede poser, hvoretter poser knytes og legges i avfallsdunken. Sorteringsanlegget er et optisk anlegg, der de fargede posene sendes ut på to transportbånd, kameraer leser fargen på posene og pendler slår av poser med rett farge. Anlegget sorterer pr i dag i følgende fraksjoner: Grønne poser = matavfall, oransje poser = drikkekartong og lettkartong, blå poser = plastemballasje og hvite poser = restavfall. Dagens anlegg betjenes med 1 mann på kontrollrommet, og kjøres i snitt 5-7 timer pr virkedag. Anlegget har en utsorteringsgrad på ca. 95 %. Avfallstonnasjer som kjøres gjennom anlegget vises i tabellen under. Det er et ønske at dette sorteringsanlegget erstattes med den nye anskaffelsen. Bygget som dagens anlegg er lokalisert i, kan derfor gjerne huse den nye anskaffelsen. Fraksjon Tonnasje 2018 Vekt % Drikkekartong/lettkartong 252 3,9 Matavfall ,1 Plastemballasje 309 4,7 Restavfall ,3 SUM ,0 SUM ekskl. matavfall

6 6 Snittvekt pr farge: Grønn (matavfall) = 1,17 kg Blå (plastemballasje) = 0,32 kg Oransje (drikkekartong) = 0,35 kg Hvit (restavfall) = 1,09 kg NB! SHMIL vurderer å endre innsamlingen til at grønne poser med matavfall samles opp i egne dunker hos hver husholdning/abonnent. Dette vil gjøre at matavfall i framtiden ikke trenger å gå innom et sorteringsanlegg, men samles inn separat. Dette vil gjøre det øvrige avfallet renere og tørrere. Hvis matavfall samles inn separat, kan det være aktuelt å innføre en ny farget pose for f.eks. tekstiler. SUM avfall ekskl. matavfall og inkl. tekstiler ca tonn Ønsket effekt etter anskaffelsen: - Et nytt sorteringsanlegg må ha minst like god sorteringsgrad som dagens sorteringsanlegg for fargede poser. Det betyr minst 95 % av de fargede posene må sorteres ut. 6

7 Restavfall levert på gjenvinningsstasjoner 7 Avfall som leveres inn via SHMILs gjenvinningsstasjoner, blir sortert av kunden selv på stasjonen. Grad av kildesortering varierer, og vi ser at mye gjenvinnbart avfall havner i restavfallscontainerne som sendes til forbrenning. En plukkanalyse foretatt på denne typen avfall, viser at 38 % av det som havner i restavfallet, er gjenvinnbart avfall. De største fraksjonene i vekt er hhv. tekstiler, papir, metall, trevirke, papp og folieplast. Det er derfor et stort potensial for å forbedre materialgjenvinningsprosenten ved å ta for seg dette restavfallet og få det sortert ytterligere, parallelt med enda mer informasjon til innbyggerne/kunder og betjening på stasjonene. Plukkanalysen viser at 31 % av avfallet lå i svartsekk eller pose, mens resten var løst avfall. Av det gjenvinnbare avfallet på 38 %, utgjør 2D-fraksjonene (papir, plastfolie og papp) 30 %, og tekstiler 19 %. I 2018 ble det levert tonn som restavfall på SHMILs gjenvinningsstasjoner. SUM restavfall fra gjenvinningsstasjoner tonn Ønsket effekt etter anskaffelsen: - Utsortering av 2D- fraksjoner som papp, folieplast og papir - At vi selv kan definere hva slags produkter/avfall vi ønsker utsortert, og at vi kan definere utsorteringsgrad eller kvalitet på det utsorterte materialet etter behov/ etter hva markedet etterspør. 7

8 Restavfall/blandet avfall fra bedriftscontainere Retura Shmil AS Retura Shmil AS, som håndterer avfall fra bedriftsmarkedet, får inn en del usortert avfall i containere (ca tonn årlig). Dette er avfall som kommer fra bygg- og anlegg, industri, handel- og servicenæring eller privatpersoner. Avfallet blir i dag sortert ved hjelp av hjulgraver med sorteringsklo. Selskapet har to sorteringshaller på Helgeland, og to hjulgravere i aktivitet. Dette er ressurskrevende, og grad av utsortering varierer med operatørens kompetanse og mengde avfall som tippes inn på gulvet om gangen/påtrykk av avfall Østbø avd. Mo i Rana og avd. Vefsn Østbø sine avdelinger på Helgeland håndterer også avfall fra bedriftsmarkedet, får inn en del usortert avfall i containere (ca tonn årlig). Dette er avfall som kommer fra bygg- og anlegg, industri, handel- og servicenæring eller privatpersoner. Østbø har 2 sorteringshaller og hjulgravere som sorterer blandet avfall manuelt. SUM restavfall/ blandet fra bedriftscontainere tonn Ønsket effekt etter anskaffelsen: - Utsortering av 2D- fraksjoner som papp, folieplast og papir - At vi selv kan definere hva slags produkter/avfall vi ønsker utsortert, og at vi kan definere utsorteringsgrad eller kvalitet på det utsorterte materialet etter behov/ etter hva markedet etterspør. 8

9 Blandet hardplast Alle de tre selskapene får inn store volum med hardplast av ulik plastkvalitet (alt fra hardplast emballasje til plastleker, hagemøbler og diverse rør). Denne plasten har liten verdi dersom det ikke sorteres i rene typer plastkvaliteter. For SHMIL og Retura Shmil sin del ble det i løpet av 2018 ble det samlet opp ca. 260 tonn avfall av hardplast. SUM blandet hardplast 260 tonn Ønsket effekt etter anskaffelsen: - At vi selv kan definere hva slags produkter/avfall vi ønsker utsortert, og at vi kan definere utsorteringsgrad eller kvalitet på det utsorterte materialet etter behov/ etter hva markedet etterspør. 9

10 Blandet trevirke Selskapene foretar kun i mindre skala utsortering av rent trevirke fra behandlet trevirke. Potensialet antas å være der for langt høyere utsortering av rent trevirke. Alt blandet trevirke går pr i dag til forbrenningsovner, men med en utsortering av rent treverk, kan denne delen av materialstrømmen heller styres til materialgjenvinning. Det finnes flere lokale/regionale nedstrømsaktører som gjerne tar imot rent trevirke. Totalt har SHMIL og Retura Shmil rundt 4500 tonn rent/behandlet trevirke, og Østbø har 4300 tonn. SUM blandet trevirke tonn Ønsket effekt etter anskaffelsen: - At vi selv kan definere hva slags produkter/avfall vi ønsker utsortert, og at vi kan definere utsorteringsgrad eller kvalitet på det utsorterte materialet etter behov/ etter hva markedet etterspør. 10

11 11 4. INFRASTRUKTUR Det nye sorteringsanlegget skal ligge på SHMILs område på Åremma. Ombygging av infrastruktur og eksisterende anlegg anses som høyst nødvendig. Dette er ikke en del av selve anskaffelsen, men leverandør utfordres til å tenke nytt og foreslå hensiktsmessig utnyttelse av eksisterende bygg og eventuelle nybygg, dvs. de forutsetninger de legger til grunn for sin løsning. All infrastruktur, med bygg, veier og maskiner, er i teorien mulig å endre, forutsatt at all eksisterende funksjonalitet blir ivaretatt. Nedenfor er et oversiktsbilde av anleggene til SHMIL (1), Retura Shmil (2) og Østbø avd. Vefsn (3) sine anlegg på Åremma NB! Informasjon om eksisterende infrastruktur, samt tegninger av hall som rommer dagens sorteringsanlegg, kan sendes ut på forespørsel. 11

12 12 5. ØKONOMI Selskapene ønsker den beste og mest kostnadseffektive teknologiske løsningen, som kan dekke flest mulig av områdene omtalt i dokumentet, i dag og på lang sikt. Eventuelle ombygninger og annen infrastruktur er ikke inkludert i forespørselen, men kostnader relatert til dette vil tas med i den totale vurderingen Vurdering av leverandørs løsning 1. Kapasitet plukkfrekvens / tonn pr tid e.l. 2. Kvalitet renhet / homogenitet på utsortert fraksjon 3. Funksjonalitet evne til å sortere et rikt utvalg av fraksjoner, med bruk av moderne sensorteknologi 4. Regularitet driftstimer pr år og serviceintervaller / nedetid 5. Kostnad inkludert estimerte ombyggingskostander 6. SERVICE OG REFERANSER Selskapene forventer høy grad av service fra sine leverandører. Selskapene ønsker at servicepersonell har kortest mulig responstid. Programvare og øvrige grensesnitt bør være brukervennlige, også for brukergrupper som vanligvis ikke jobber med datamaskiner. Opplæring skal være en del av leveransen. Drift og vedlikehold skal være en del av leveransen, og innholdet må spesifiseres. Det vil være fordelaktig hvis eventuelle visningsanlegg/ referanseanlegg er lokalisert i Norden. 7. ANNET Selskapene søker å oppnå den riktige, kostnadseffektive og fremtidsrettede løsningen. Samtidig ønsker vi å være oppdatert på hva markedet er i stand til å levere. 8. GJENNOMFØRING Formålet med dialogkonferansen er å få innspill fra deltakerne på de foreløpige planene og hvordan behovene våre kan nås på best mulig måte. Selskapene ønsker også å presentere sine behov på en slik måte at det kan stimulere de aktuelle leverandørene til innovasjon. På bakgrunn av dialogkonferansen vil vi invitere interesserte leverandører til å beskrive sine løsninger på et overordnet og funksjonelt nivå, gjerne maks fem sider. De leverandører som gjør dette, kan få mulighet til å presentere dette for oss f.eks via Skype. Se for øvrig tentativ fremdriftsplan nedenfor. Målet er å sikre god innsikt i mulighetsrommet og alternative løsninger. Ved at leverandørene gis mulighet til å presentere sine løsninger, planer og visjoner, sikrer vi også at bransjen blir hørt. Innspill som kommer frem gjennom denne prosessen, vil kunne bli lagt til grunn ved utarbeidelse av endelig kravspesifikasjon og eventuelt senere anskaffelser. Anskaffelsen vil bli gjennomført i tråd med lov og forskrift om offentlige anskaffelser. 12

13 Framdriftsplan Vi forventer at prosessen vil bli gjennomført etter følgende tentative fremdriftsplan: Uke 14 Veiledende kunngjøring i Doffin, Mercell Uke Dialogkonferanse Uke Frist for oversendelse av løsningsforslag Uke møter med leverandører som har levert inn løsningsforslag (Skype) Uke 33 Endelig kravspesifikasjon ferdig / evt. uke 35 Utlysning av konkurransen 8.2. Program dialogkonferanse Tid Tema 08: Registrering og kaffe 09:00 09:15 Innledning velkommen 09:15 09:30 Om Nasjonalt program for leverandørutvikling (Innovative anskaffelser) 09:30 10:30 Beskrivelse av dagens situasjon og behov 10:30 10:50 Pause 10:50 11:20 Spørsmål og diskusjon 11:20 11:30 Veien videre Konferansen gjennomføres i SHMILs lokaler (administrasjonsbygg) i Åremvegen 99 i Mosjøen. Henvendelse i resepsjonen/ vekta. Påmelding til dialogkonferanse foretas ved å sende e-post til post@shmil.no innen fre Eventuelle spørsmål kan rettes til Heidi Eidet Eggen på telefon e-post heidi@shmil.no Sted, dato: Åremma/Bodø Håkon Johansen Kari S. Kanten Anders Mjaaland Direktør SHMIL IKS Retura Shmil AS Østbø AS 13