Trafikksikkerhetsutvalget - innkalling

Transkript

1 Trafikksikkerhetsutvalget - innkalling Tirsdag klokka på Rådhuset i Levanger. Sakliste: 1. Behandling av innkomne saker 2. Fastsetting av møtedato for oppfølging av kriteriene i handlingsplan for trafikksikkerhet neste oppfølgingsmøte og Utforming av henvendelse til Frol Barneskole v/ Rektor Geir Mediås, møte Vurdering av høringsuttalelser i flere saker E6 utbygging (høringsfrist 28. mai 2018) Planfri kryssing av jernbane Skogn (høringsfrist 11. juni 2018) 4. Eventuelt Dersom dere har flere saker som skal tas opp under møtet, ber jeg om at dere sender disse til utvalget, eller på forhånd informerer utvalget om disse. Vedlegg Levanger, 9. mai 2018 Gunnar Løvås leder

2 Levanger kommune Arealforvaltning Bane NOR SF Postboks Hamar Statens Vegvesen Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Fylkesmannen i Trøndelag Postboks Steinkjer Trøndelag Fylkeskommune Fylkets hus Postboks Steinkjer NVE Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo NTE Nett AS Postboks Steinkjer Morten Skjesol Åsvegen Skogn Trude Hynne Støreshøgda Skogn Deres ref: Vår ref: MONSAU 2018/5602 Dato: Ny begrenset høring av planforslag for Jernbanekryssing Skogn sentrum Overnevnte planforslag ble vedtatt lagt frem for høring og offentlig ettersyn i PUK-sak PS 19/17 den I forbindelse med høring og offentlig ettersyn i perioden mottok Levanger kommune innsigelse fra Bane NOR. Innsigelsen gikk stort sett på forhold som manglende vurderinger rundt anleggsfasen og konsekvensene for jernbanen, det var ikke planlagt midlertidig spor og det manglet rekkefølgebestemmelse som sikrer ivaretaking av sikkerhetsgjerde ved jernbanen. I tiden etter offentlig ettersyn har Levanger kommune jobbet med å imøtekomme innsigelsene fra Bane NOR. Dette har resultert i et revidert planforslag hvor bla. konstruksjonsløsningen for jernbanekrysset er endret, slik at midlertidig spor ikke blir nødvendig. I samme runde har vi også endret atkomstsituasjon og justert arealformål for Solvang-eiendommen gnr./bnr. 32/18 etter ønske fra hjemmelshaver. Som følge av de vesentlige endringene sendes det reviderte planforslaget ut på ny begrenset høring til berørte myndigheter og grunneiere. En enkel oversikt over endringer etter offentlig ettersyn fins på s. 8-9 i vedlagt planbeskrivelse. Eventuelle uttalelser til planforslaget kan sendes til Levanger kommune, postboks 130, 7601 Levanger, eller postmottak@levanger.kommune.no innen 11.juni Vedlegg: Reviderte dokumenter siden offentlig ettersyn er markert med rødt 1 Planbeskrivelse 2 Plankart 3 Reguleringsbestemmelser 4 Vedlegg 1 Tegninger rev Vedlegg 2A Tverrprofiler Kjøreveger rev Vedlegg 2B Tverrprofiler spor 3 rev Vedlegg 2C Tverrprofiler Gs-veger rev Vedlegg nr. 3 Støyrapport 10 Vedlegg nr. 4 Geoteknisk vurderingsrapport 10 Vedlegg nr.5 RAPPORT Mulighetsstudie kryssing jernbane Skogn sentrum Postadresse: Saksbehandler: Organisasjon: Postboks 130 Mona Saursaunet Organisasjonsnr LEVANGER mona.saursaunet@levanger.kommune.no E-post: postmottak@levanger.kommune.no Tlf Tlf Web:

3 Levanger kommune - Arealforvaltning Side 2 av 2 Med hilsen Mona Saursaunet Saksbehandler Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi til: Tor Arne Langås, Trafikksikkerhetsutvalget i Levanger kommune Postadresse: Saksbehandler: Organisasjon: Postboks 130 Mona Saursaunet Organisasjonsnr LEVANGER mona.saursaunet@levanger.kommune.no E-post: postmottak@levanger.kommune.no Tlf Tlf Web:

4 REGULERINGSPLAN «PLANFRI KRYSSING JERNBANE SKOGN SENTRUM» Levanger kommune PLANBESKRIVELSE Revidert

5 Innhold Innledning 4 FORMÅL MED PLANEN 4 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 5 MULIGHETSSTUDIE 5 KUNNGJØRING 6 INNSPILL MOTTATT 7 ENDRINGER ETTER OFFENTLIG ETTERSYN 8 EKSISTERENDE FORHOLD 10 VEG-SYSTEM 10 JERNBANE 11 BEBYGGELSE 12 ULYKKER I OMRÅDET 12 Ulykker kjøreveger 12 Registrerte hendelser jernbanen 12 GRUNNFORHOLD 12 Mulighetsstudien 13 Planområdet 16 PLANAVGRENSING REGULERINGSPLAN 16 PLANSTATUS 16 Kommuneplanens arealdel 16 Reguleringsplaner som berøres av nytt planforslag 17 KULTURMINNER 22 Beskrivelse av tiltaket 23 HOVEDGREP 23 NY FV RUNDKJØRING 24 LOKALVEGER 25 ADKOMSTVEG ØST FOR JERNBANEN 26 GANG-/SYKKELVEGER 27 JERNBANE 28 SPOR ETTER UTBYGGING 29 KONSTRUKSJONER 31 JERNBANEKULVERT 31 GANG-/SYKKEL-UNDERGANG 32 Side 2 av 38

6 Konsekvenser av tiltaket 33 GENERELT 33 TRAFIKKSIKKERHET 33 AREALBESLAG 33 LANDBRUK 34 FRILUFTSLIV 34 NATURMANGFOLD 34 STØY 34 Eksisterende fv.754 i Skogn sentrum 34 Støynivå på boliger fra ny vei 34 Støy fra jernbanen 35 LANDSKAP 35 GRUNNFORHOLD OG FLOM 35 Grunnforhold 35 Flom 35 Risiko- og sårbarhetsanalyse 36 RISIKOVURDERING 36 SÅRBARHETSVURDERING 38 Side 3 av 38

7 Innledning FORMÅL MED PLANEN Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for planfri kryssing av jernbanen i Skogn sentrum Planen utarbeides som detaljreguleringsplan, og vil erstatte deler av gjeldende reguleringsplaner: «Skogn sentrum» fra 1983 Revisjon av del av «Skogn sentrum» fra 1990 «Remyra» fra «Del av Holåsen vest» fra 1978 «Skogn Meieri» fra 1998 «Sandberg - Støre» frå 1980 Planarbeidet er av kommunen vurdert til ikke å komme inn under krav om konsekvensutredning jfr. Pbl 4-2. I den utførte mulighetsstudien, siste versjon i oktober 2016, er konsekvenser med tiltaket vurdert og alternative løsninger vurdert. Forslagstiller er Levanger kommune. Planarbeidet er utført av Norconsult AS. Side 4 av 38

8 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Det bor ca personer i og i nærområdet til Skogn sentrum i dag. De fleste av disse bor i Holåsen, på vestsiden av jernbanen. Skole og mange sentrale sentrumsfunksjoner som butikk og idrettsanlegg ligger på østsiden av jernbanen. Dette skaper mye ferdsel over jernbaneovergangen. Det er i dag flere framtidige boligprosjekter som er under planlegging i området. I Skogn sentrum er «Sentrumsgården» og «Åsvegen 15-17». Her er det snakk om ca. 50 nye boenheter. I tillegg er det forslag til ny reguleringsplan for boliger på Holåsen Vest. På østsiden av jernbanen er det også interesser som jobber for tilrettelegging av et nytt stort boligfelt i «Skillelia», men dette er tidlig i planprosessen. Alt i alt fører dette til at det er potensiale for at befolkningsgrunnlaget i Skogn vil øke fremover i tid, og at behovet for trafikksikker planfri kryssing av jernbane, både for fotgjengere og bilister, vil være stadig økende. Fv. 754 har en ÅDT på 3750 (2014) ifølge nasjonal vegdatabank. Med økende bosetning i området er det grunn til å tro at dette tallet vil stige. Dette vil også gjelde antallet myke trafikanter som skal til skole, butikk og trening. Det er derfor viktig å få sanert planovergangen med planfri(e) løsning(er) på grunnlag av følgende forhold: Trafikksikkerhet, både for veg og jernbane Trygghetsopplevelse både for kjørende og gs-trafikk Sentrumsutvikling Skogn Boligfelt Holåsen Privat utbygging Skogn sentrum MULIGHETSSTUDIE I møte med deltakere fra Levanger kommune, Jernbaneverket, Fylkeskommunen og Statens vegvesen ble det besluttet at det skal utarbeides en mulighetsstudie for fjerning av planovergang med deltakelse fra: o o o o Levanger Kommune Jernbaneverket Nord-Trøndelag fylkeskommune Statens vegvesen Denne mulighetsstudien er utført og er vedlegg til reguleringsplanen. Side 5 av 38

9 KUNNGJØRING Arbeidet med detaljreguleringsplanen ble kunngjort igangsatt i Innherred og Trønderavisa og på kommunens hjemmeside. Regionale myndigheter og lokale høringsinstanser ble varslet per e- post og naboer og berørte grunneiere ( 24 stk) ble tilskrevet per brev datert Frist for innspill til planoppstarten var 15. mars Det kom inn 6 skriftlige uttalelser i forbindelse med varsling av igangsatt planarbeid. Uttalelsene er gjennomgått og i stor grad innarbeidet i planforslaget. Myndigheter og andre interessenter gis også anledning til å uttale seg til reguleringsplanforslaget når dette sendes på offentlig høring. Side 6 av 38

10 INNSPILL MOTTATT Norges vassdrags- og energidirektorat datert NVE gir på grunn av kapasitetsproblem ingen konkrete innspill til planarbeidet. Viser til sjekkliste som berører NVEs forvaltningsområde og ber om at det kommer tydelig frem i plandokumentene hvilke vurderinger og konklusjoner som er gjort. Det vises spesielt til manglende innarbeidelse av hensyn til flom og skredfare som kan medføre innsigelse til planen. Kommentar: Det er utført grunnundersøkelser i forbindelse med mulighetsstudien, og konklusjonen er at de foreslåtte tiltak er gjennomførbare. Det er laget datarapport og vurderingsrapport. De tema som belyses i NVEs sjekkliste er fulgt opp i planarbeidet. Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag datert Fylkeskommunen er positiv til igangsatt reguleringsarbeid, og bidrag til finansieringen vil bli vurdert i arbeidet med fylkesvegplanen I forhold til kulturminner er det ikke krav om forundersøkelser, men det minnes om den generelle aktsomhetsplikten i kulturminneloven 8, 2. ledd. Dersom det oppdages uregistrerte kulturminner ved igangsatt anleggsarbeid skal arbeidet straks stanses og fylkeskommunen varsles. Kommentar: Alle innspill er vurdert og tatt hensyn til. Statens vegvesen datert SVV er positiv til igangsetting av planprosessen. Kommentar: SVV har bidratt under arbeidet med mulighetsstudien og har hatt geometriplaner for nye kjøreveger og gang-/sykkelveger til foreløpig uttalelse. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Landbruksavdelingen: Ber om at løsninger planlegges med tanke på å minimere beslag av dyrka mark, men har forståelse for at det er stor samfunnsinteresse knyttet til å fjerne eksisterende planovergang. Kommentar: Beslag av dyrka mark er forsøkt minimalisert. Miljøvernavdelingen: Minner om ivaretagelse av interesser for barn og unge, funksjonshemmede, grenseverdier for støy og at det tas hensyn til eventuelle miljøkvaliteter i området. Kommunalavdelingen: Minner om krav til risiko og sårbarhetsanalyse i planarbeidet. Side 7 av 38

11 Reindriftsavdelingen: Ingen merknad. Jernbaneverket Det må underveis i planarbeidet tas følgende hensyn: Jernbaneverkets elektrifiseringsprosjekt. Nok areal til fremtidig kryssingsspor/dobbeltspor. Jernbaneverkets Landsverneplan for jernbanen (Fredet bygningsmiljø m.m). Jernbaneverkets eiendom mellom Gamle E6 og Støreslia skal ikke benyttes til annet formål enn jernbane med tilhørende anlegg og virksomhet. Byggegrense mot jernbanen jf. jernbaneloven 10 (minst 30 meter fra spormidt). Dette må markeres i plankartet og tas inn i bestemmelsene. Geoteknikk og overvannshåndtering må vurderes i forhold til jernbaneinfrastrukturen. Det pågående mulighetsstudiet for planskilt kryssing på Skogn Kommentar: Konstruksjoner må eventuelt tilpasses elektrifiseringsprosjektet ved utarbeidelse av byggeplan. Gang-/sykkelkulvert er tegnet for dobbeltspor. Senkning av eksisterende fv.754 ned mot ny rundkjøring vil gi litt inngrep i verneareal, med lav skjæring. Denne skråningen gis parkmessig behandling slik at det blir en del av eksisterende grøntareal. Alt jernbaneareal unntatt det som medgår til ny veg/gs-veg beholdes som i dag. Byggegrense legges inn. Geoteknikk er vurdert. Infrastruktur tas vare på i byggeplan. Direktoratet for mineralforvaltning Ingen merknader ENDRINGER ETTER OFFENTLIG ETTERSYN Bane NOR kom med innsigelser på løsninger i planforslaget som ble lagt ut til offentlig ettersyn. Eier av eiendommen 32/18 ønsker også diverse justeringer. Det er nå utført diverse justeringer av planen og den sendes ut på ny men begrenset høring. Bane NOR og eier av eiendommen 32/18 har deltatt i prosessen med de endringene som foreslås. Endringene som foreslås er: Kjørekulvert under jernbanen plass-støpes ved siden av sporet og inntransporteres i togstopp. Det vil da ikke bli nødvendig med midlertidig spor. Side 8 av 38

12 Midlertidig areal i anleggsperioden utvides ved rundkjøring for å ha plass til å legge om veger og å bygge kjørekulvert. Grense mellom jernbaneareal og vegareal endres ved kjørekulvert pga ny løsning. Grense mellom jernbaneareal og vegareal endres ved gang-/sykkelveg sør for gs-kulvert. Reguleringsbestemmelser endres for følgende. o Område BKB2, tidligere B1 o Bygninger på jernbaneareal o Rekkefølgekrav vedrørende sikringsgjerde mot jernbaneareal o Krav om geoteknisk prosjektering o Tekst vedrørende støykrav er justert o Krav vedrørende «fremmede arter» er tatt med Adkomst til jernbaneareal og eiendommen 32/18 endres o Tidligere fellesadkomst til jernbaneareal og eiendommen 32/18 flyttes lenger nord og er nå bare adkomst til jernbaneareal. o Vertikalkurvatur for ny fv.754 og veg til Ronglan senkes slik at adkomst til 32/18 kan legges til Ronglan-veg. o Dette medfører at ca 70 m2 mer dyrkajord på eiendommen 32/1 blir beslaglagt på grunn av mer skjæring på fv.754. Side 9 av 38

13 EKSISTERENDE FORHOLD Figur 1:: Oversiktskart Skogn sentrum med omland, jernbanespor grønt VEG-SYSTEM Dagens hovedveg gjennom Skogn sentrum er del av den gamle stamvegen gjennom fylket, rv.50/e6. Etter at ny veg ble bygd fra Ronglan til Gråmyra ble vegen gjennom Skogn sentrum liggende som del av fv.754, veg til Markabygda og lokalveg til Ronglan. Det er gjort svært lite med kjørevegen, men det er bygd litt fortau/gang-sykkelveg i området ved kryssinga av jernbanen. Side 10 av 38

14 JERNBANE Figur 2: Oversiktskart spor Skogn stasjon ( grønt) Skogn stasjon er ubetjent og er stoppested for Trønderbanen. Fjerntog stopper ikke. Det er ett spor ved kryssing av fv.754, og kryssing er betjent med bommer og lyssignal både for kjøreveg og gang- /sykkelveg. Det er 2 gjennomgående spor i stasjonsområdet (punkt 1 til 4 på skisse), og også et 3. spor for hensetting av utstyr/vogner (punkt 2 til 3). Sidespor til Fiborgtangen(Norske Skog) tar av ca 350 m sør for planovergang. Det er plankryssing til plattform mellom spor 1 og 2. Side 11 av 38

15 BEBYGGELSE Det vesentligste av boligbebyggelse i og rundt Skogn sentrum ligger vest for jernbanen, se figur 1, side 8. Idrettsanlegg og barne- og ungdomsskole ligger på østsida av jernbanen. ULYKKER I OMRÅDET Ulykker kjøreveger Det er i de siste 10 år registrert 2 ulykker med personskade i Skogn sentrum (grønne markeringer). Figur 3: Trafikkulykker Skogn sentrum Registrerte hendelser jernbanen Det er ikke registrert ulykker relatert til jernbanen ved planovergangen de siste 10 år, men det det registreres stadig at det er trafikk over sporet når det er rødt signal. GRUNNFORHOLD Løsmassekartet fra NGU viser at det er tykk, marin avsetning over hele prosjektområdet. Forventet løsmassemektighet er fra 0,5 til flere titalls meter. I skråningen på østsiden av jernbanen er løsmassene beskrevet som tynn hav-/strandavsetning. Løsmassemektigheten her forventes å være mindre enn 0,5 meter. Løsmassekartet fra NGU samsvarer generelt godt med resultatene fra de utførte undersøkelsene. Marin grense for området er angitt til 171 moh. Hele prosjektområdet, samt tilstøtende terreng, ligger under denne grensen. Side 12 av 38

16 Mulighetsstudien SAMMENDRAG Mulighetsstudien for etablering av planfri kryssing av jernbanen for kjøreveg og gang-/sykkelveg er et samarbeidsprosjekt mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune, Jernbaneverket og Levanger kommune. Det ble utført en grov innledende vurdering og konklusjonen på dette var: Både kryssing for kjøreveg og gang-/sykkelveg må gå under jernbanen Kryssing kjøreveg ved eksisterende planovergang er uaktuelt Planfri gang-/sykkel-kryssing ved eksisterende planovergang må bygges fordi alle eksisterende gangruter fører fram dit Det anbefales følgende utbygging/justering av kjøreveger: Fv.754 føres under jernbanen i forlengelse av stigningen opp Holsandlia, og kobles til eksisterende veg litt øst for eksisterende kryss med fv. 111 til Ronglan. Det anlegges rundkjøring vest for jernbanen på toppen av Holsandlia for å koble ny veg sammen med eksisterende veger. Denne blir liggende ca 4 m lavere enn eksisterende veg og tilstøtende veger må senkes. Adkomstveg til boliger øst for jernbanen må flyttes over en strekning, kobles til ny linje for fv.754. Fv. 111 (veg til Ronglan) knyttes til ny fv.754 med T-kryss. Mønsterhaugvegen rettes ut ved kobling til eksisterende fv.754. Det er vurdert flere plasseringer av gang-/sykkelveg-kulvert under jernbanen i området ved eksisterende planovergang, se mulighetsstudien. Det anbefales plassering av kulvert ca 10 m sør for planovergangen. Side 13 av 38

17 FORSLAG LØSNING Figur nr.4: Foreslått løsning i mulighetsstudien ( Rød: Kjøreveger, Blå: Gang-/sykkelveger) Side 14 av 38

18 Prosjektet bygges ut samlet, og i følgende rekkefølge: Trinn 1: Midlertidige veger bygges ved planlagt rundkjøring og areal klargjøres for bygging av konstruksjon. Kjørekulverten bygges. Adkomstveg øst for jernbanen flyttes og ny fv.754 øst for jernbanen oppstartes. Så mye som mulig av klargjøring av trase for ny fv.754 for inntransport av kjørekulvert utføres før togfrihelg. Tidspunkt for midlertidig stenging av spor 2 og 3 vurderes. Trinn 2: I togfri helg utføres resterende grunnarbeider under spor 1 og kjørekulvert flyttes på plass. Ny fv.754 bygges, inkl kryss og tilstøtende veger. Kalkstabilisering ved planlagt gs-undergang utføres i togfri helg. Trinn 3: Planovergangen stenges. Gs-trafikk går via system ved ny kjøreundergang. Mønsterhaugvegen justeres. Forarbeider montering av gs-kulvert utføres inkl grunnarbeider tilstøtende gsveger. Gs-kulvert under jernbanen monteres i togfri helg. Gs-veger bygges ferdig. Størrelse på gs-kulvert vurderes i den videre planlegging. Det tas utgangspunkt i bredde 4,5m og minimum høyde 3,2m. Tilstøtende areal til gs-ramper ned mot kulvert gis parkmessig utforming og områder ved kulvertåpninger gis utforming som gir inntrykk av en åpen og attraktiv ferdselsåre. Side 15 av 38

19 Planområdet PLANAVGRENSING REGULERINGSPLAN Planarealet er avgrenset med grunnlag i nytt vegsystem og areal for å få bygget dette. I tillegg er jernbaneareal og eksisterende fv.754 forbi stasjonsområdet tatt med. PLANSTATUS Kommuneplanens arealdel A B Figur nr.5: Kommuneplanens arealdel Side 16 av 38

20 Gult areal øst for jernbanen er byggeområde. Dette omfatter jernbanens areal, nedlagt butikk/bensinstasjon og eksisterende boligområde lenger nord. Reguleringsplan Sandberg-Støre fra 1980 som dekket område øst for jernbanelinja og nord for planovergangen er vedtatt opphevet i kommuneplanen. Reguleringsplaner som berøres av nytt planforslag Reguleringsplan «Skogn sentrum» Vedtatt Figur nr.6: Omtrent område som inngår i ny reguleringsplan er vist med rød stiplet linje Det blir litt inngrep i Jernbaneareal i sør ved at gs-veg kommer inn i Stasjonsparken. Areal for dette er vist med grønn strek på skisse over. Resten av jernbanearealet vil bli liggende som i dag. Side 17 av 38

21 Revisjon av «Skogn sentrum» Vedtatt Endring i forhold til vedtak i 1983 er at areal fram mot toppen på holsandlia er endret til boligformål, se figur nr. 6 i kap Reguleringsplan «Sandberg- Støre» Vedtatt Denne planen utgår fra planovergangen og fram til del av eiendommen 32/ Reguleringsplan «Skogn meieri» Vedtatt Denne planen utgår i hjørneavrunding mot kryss mellom Holanvegen og eksisterende fv.754. Reguleringsformål er det samme, fortau Reguleringsplan «Del av Holåsen vest» Vedtatt Areal i denne planen mellom Mønsterhaugvegen og jernbanen fra kryss med Åsvegen og fram til planovergangen utgår. Side 18 av 38

22 Reguleringsplan «Remyra» Vedtatt Figur nr. 7 :Omtrent område som inngår i ny reguleringsplan er vist med rød stiplet linje. En god del av dette er midlertidig areal for bruk i anleggsperioden. I reguleringsbestemmelsene for «Remyra» er det beskrevet at areal ved planovergangen ikke skal bebygges slik at det kan etableres planfri kryssing (pkt. 2.9 i reguleringsbestemmelsene). Side 19 av 38

23 Åsvegen Denne planen er ikke vedtatt. Figur nr. 8: Omtrent område som inngår i ny reguleringsplan er vist med rød stiplet linje Dette er delvis offentlig vegareal i dag. Areal skal brukes for å få fram gs-veg fra kulvert under jernbanen og justert Mønsterhaugveg. Side 20 av 38

24 SENTRUMSGÅRDEN Denne planen er ikke vedtatt. Figur 9: Omtrent område som inngår i ny reguleringsplan er vist med rød stiplet linje Side 21 av 38

25 KULTURMINNER Kulturminner nyere tid: Skogn stasjon er fredet med hjemmel i lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr og 19 jf. 22. Omfanget av fredningen med hjemmel i 15 gjelder stasjonsbygningen, ilgodshuset og godshuset. Omfanget av fredningen med hjemmel i 19, omfatter et større område rundt bygningene. Området omfatter perronger med leskur, plener med løvtrær og en rekke med bjørketrær mot gamle E6. Figur 10: Verneareal Kulturminner eldre tid: Fylkeskommunen har undersøkt om tiltaket er i konflikt med kulturminnelovens (kml) 3 om automatisk freda kulturminner. Etter å ha søkt i arkiv og kulturminnedatabasen Askeladden og vurdert landskapet, kan de ikke se at planen vil være i konflikt med automatisk freda kulturminner, jf. også kml 8 fjerde ledd. De har derfor ingen merknader til planen. Side 22 av 38

26 Beskrivelse av tiltaket HOVEDGREP Konklusjoner i mulighetsstudien som danner grunnlag for denne reguleringsplanen. Ny planfri kryssing av jernbane skjer under jernbanesporet både for kjøreveg og gang- /sykkelveg. Kryssing for kjøreveg skjer i forlengelse av fv.754 opp Holsandlia Det etableres rundkjøring på toppen av Holsandlia Gang-/sykkelkulvert etableres like sør for eksisterende planovergang Gs-kulvert klargjøres for utvidelse til 2 spor over kulverten. Tilstøtende gs-system klargjøres for eventuelt framtid gjennomgående spor 3 ved kulvert Det reguleres gs-veg for framtidig planfri adkomst til spor 2 og eventuell ny parkeringsplass for jernbanen øst for sporene. NY FV.754 Bygges med 2,75 kjørefelt og 0,5 m skulder hvorav 0,25 m asfalteres. Breddeutvidelse i kurver mindre enn R=350 etter Vegnormalene. Figur nr. 11: Normalprofil fv.754 Figur nr. 12: Normalprofil fv.754 under jernbanen Side 23 av 38

27 Det planlegges gang-sykkelveg med bredde 3,5 m langs fv.754 fra rundkjøringa og østover Trafikkdeler har bredde 3m. Gjennom kulvert utføres med kantstein langs kjøreveg. Figur nr. 13: Bilde fv.754, sørover fra kryssing Figur nr. 14: Bilde fv.754, mot kryss med veg til Ronglan RUNDKJØRING Rundkjøring har ytre diameter 35m, 7m bredt kjøreareal og i tillegg 1,5m delvis overkjørbart areal inn mot sentraløy. Side 24 av 38

28 Figur nr. 15: Bilde rundkjøring, sett fra nordvest (Type konstruksjon er endret) LOKALVEGER Dette gjelder lokalveger inn mot rundkjøring og sekundærveg i T-kryss vest for jernbanen. Disse vegen bygges med samme vegbredde som fv.754, 2,75 m kjørefelt og 0,5m skulder, og med 0,25 m skulder hvor det er kantstein mot fortau/sideareal. Det anlegges ny avkjøring til parkering jernbane og utkjøring vestover ved stasjonsbygningen, avkjørsel ved pakkhus stenges. Side 25 av 38

29 ADKOMSTVEG ØST FOR JERNBANEN Vegen bygges med bredde 4m og 2 møteplasser. Sammen med breddeutvidelse kurver vil dette gi vegbredde 4-6 m. Ved tilkobling til eksisterende veg er stigning på ny veg 10%. Dette er det samme som på eksisterende veg. Figur nr. 16: Bilde sett fra sørvest Side 26 av 38

30 GANG-/SYKKELVEGER Gang-/sykkelveger bygges med bredde 3,5m, hvorav 3,0 m asfalt. Gang-/sykkelveger ned mot gang-/sykkelkulvert under jernbanen bygges med tosidig kantstein og bredde 3,5 m mellom kantstein, her asfalteres hele bredden. Gjennom gs-kulvert og på kort strekning utenfor ender av kulvert er bredde 4,5m. Fortau har bredde 3,0m. Figur nr. 17: Bilde ved gs-kulvert, sett fra sør Figur nr. 18: Bilde ved gs-kulvert, sett fra vest Side 27 av 38

31 JERNBANE Det skal bygges kulvert under jernbanen med 3 spor for ny fv.754. På grunn av utførelse av konstruksjon krever dette større avstand mellom spor enn eksisterende forhold. Krav til kurvatur på hovedsporet gjør at det er valgt å la spor 1 ligge som i dag. Spor 2 og 3 må da flyttes litt østover. Flytting av spor 3 vil være ca 3,5 2,25 m ved jernbanebrua. Side 28 av 38

32 SPOR ETTER UTBYGGING Etter utbygging vil spor 1 bli liggende som i dag. På grunn av bredde på konstruksjoner må spor 2 og 3 justeres etter utbygging. Dette er vist på vedlagt tegning D004A. Dette vil gi inngrep i skjæring opp mot boligtomt. Eksisterende betongmur på toppen av fjellskjæring må delvis rives og flyttes litt inn. Det vil her måtte erverves litt areal av boligtomt, og en god del areal må brukes under anlegget for å etablere ny betongmur. Dette anleggsarealet vil bli tilbakeført til dagens standard etter utbygginga. Inngrepet i boligtomt vil bli litt mindre etter justert løsning. Dette detaljeres ved byggeplan. Reguleringsplan justeres ikke her. Fra profil på vedleggstegning D004 forutsettes eksisterende betongmur beholdt. Figur nr. 20: Justering spor 2 og 3 med rødt Side 29 av 38

33 Figur nr. 21: Snitt spor 3 inn i skjæring, snitt i profil Side 30 av 38

34 KONSTRUKSJONER JERNBANEKULVERT I forbindelse med utarbeidingen av planfri kryssing av jernbane ved Skogn sentrum skal det bygges en jernbanebrukryssing rett nord for Skogn stasjon. Det skal skal bygges for tre spor. Kulvertens overside er planlagt utført som 3 betongtrau, et for hvert spor. På grunn av lengden på spennet er det mest optimalt at trauene utføres med spennarmerte side- og midtbjelker. Spennvidde/lysåpning vil være ca. 21 meter målt langs spor. Midtbjelkene vil være 23,2 m. Sidebjelkene inklusive vinger vil være 34,1 m (vest) og 34,6 m (øst). For å etablere kulverten uten midlertidig omlegging av spor, vil kulverten måtte prefabrikkeres vest for dagens spor. Kulverten bygges på midlertidige fundamenter 20,0 m fra spor 1. Det etableres en sikringsvegg mellom spor 1 og prefabrikkeringsområdet. Kulverten kan da bygges på stedet med de forhåndsregler som er vanlig å ta ved arbeider i nærheten av jernbanen. Det vil bli stilt krav om at Jernbaneverkets regler for arbeider i og nær spor vil bli fulgt. Mulig plassering av byggegrop og prefabrikkeringssted er vist på tegning K011. Det estimeres en prefabrikkeringsperiode på ca. 6 måneder. Dette innebærer da forberedende arbeider med etablering av byggegrop, bygging av kulvert og klargjøring for inntransport. Inntransport er mulig ved bruk av spesielle transportvogner for store lastflyttinger. Sporbrudd med fjerning av spor, ivaretakelse av jernbaneteknisk infrastruktur, utgraving, preparering.av grunn, utsetting av fundamenter, inntransport av kulvert, tilbakefylling, komplettering med overgangsplater og rekkverk, samt reetablering av spor vil normalt kunne skje i løpet av en «langhelg». Her har vi en utfordring med at det må sprenges berg for å etablere fundamentplanet. Dette vil kreve ekstra tid, eller at undersprengning blir foretatt som forberedende arbeider under korte togstopper uten fjerning av spor. I hovedbruddet vil da kun utlasting av berg bli tilleggsjobben. Alternativt kan hovedstoppen forlenges. Side 31 av 38

35 GANG-/SYKKEL-UNDERGANG Rett sør for Skogn stasjon skal det lages en undergang for gangog sykkeltrafikk. Over denne undergangen skal det prosjekteres for to spor, spor 1 og en eventuelt framtidig forlenging av spor 2. Sporene ligger med ca. 4,8 m mellomrom, og siden det i regelverket settes krav om minimum 3500 mm klaring til siden vil det si at nødvendig kulvertlengde blir 12 m (4,8+3,5+3,5 12 m). Ut fra krav til overhøyder for gangog sykkelveger i Statens vegvesens håndbok N100 er minste innvendig høyde satt til å være 3,2 m. Det har vært vurdert større fri høyde, men på grunn av grunnforhold og stigninger er dette ikke foreslått. Innvendig bredde i kulvert er 4,5 m. I endene av kulverten må terreng støttes opp med vingemurer. Anleggsteknisk er følgende løsning tenkt: Området stabiliserer med KS (kalk/sement)-peler i togfrihelg. Forberedende utgravninger inn mot spor fra begge sider. Kapping av spor og innlegging av prefabrikkert kulvert i løpet av ei togfrihelg. Side 32 av 38

36 Konsekvenser av tiltaket GENERELT Alternativer er vurdert og løsning valgt i tidligere utført mulighetsstudie. Mulighetsstudien er vedlegg til reguleringsplanen TRAFIKKSIKKERHET Planovergang stenges og dette vil bedre trafikksikkerheten vesentlig. Mye trafikk flyttes ut av Skogn sentrum og gang-/sykkelveger/fortau bygges. Dette vil også bedre trafikksikkerheten mye. AREALBESLAG Gnr/Bnr Dyrka mark Utmark Tomt Jernbaneareal Tilbakeføres 32/ / / / / / / / /57 32/25 32/17 Bane NOR TOTALT Figur nr.23 : Arealbeslag i m2 Offentlig vegareal som omdisponeres er ikke tatt med i denne oversikten. Side 33 av 38

37 LANDBRUK Areal på eiendommene 32/15 og 32/4 er landbruksareal. I tillegg til areal i tabell over vil det bli omdisponert dyrka mark som inngår i område B1. Dette arealet er på 1480 m2. Arealet er så lite og vil bli arrondert slik at det ikke er dyrkbart. 640 m2 vegareal vil bli overført til eiendommen 31/15 og vil bli opparbeidet som dyrket areal. Det vil totalt medgå m2 dyrket areal FRILUFTSLIV Det er ikke områder for friluftsliv som blir berørt av utbygginga i denne reguleringsplanen. NATURMANGFOLD En utbygging innenfor planområdet vil ikke berøre verdifull natur eller truede arter. Planforslaget vil ikke være i strid med retningslinjene i naturmangfoldlovens STØY Det er laget egen støyrapport, se vedlegg. Eksisterende fv.754 i Skogn sentrum Det meste av trafikken på eksisterende fv.754 gjennom Skogn sentrum er gjennomgangstrafikk som vil bli overført til ny veg. Dersom vi antar at rest trafikken på gamle E6 vil bli ca kjøretøyer, vil gjennomsnittlig utvendig støynivå på fasader bli redusert med 7 db langs denne strekningen. Støy fra jernbanen gjennom sentrumsområdet vil, i liten grad bli påvirket av vegomleggingen. Det eneste som vil påvirke støyen vil være at lydsignaler fra jernbaneovergangen blir borte. Det forutsettes ikke støytiltak. Støynivå på boliger fra ny vei Den nye veien vil føre trafikken vekk fra boligbebyggelsen i Skogn sentrum. Den nye veien vil føre trafikken noe nærmere bebyggelsen i Støreslia, men boligene her vil være godt skjermet da veien vil gå i skjæring der den krysser under jernbanen. Det forutsettes ikke støytiltak. Side 34 av 38

38 Støy fra jernbanen Gjennomsnittlig støynivå fra jernbanen (Leq24h) dominerer i forhold til vegtrafikkstøyen for bebyggelsen i Støreslia. Bane NOR skal elektrifisere Trønderbanen. Dette vil gi betydelig støyreduksjon for boligene langs linja. LANDSKAP Det vil bli vesentlige inngrep i terrenget ved kryssingene av jernbanen. Skjæring tilsås og delvis beplantes og skjæringer ved gs-kulvert gis delvis gis parkmessig behandling. GRUNNFORHOLD OG FLOM Grunnforhold Geotekniske vurderinger er beskrevet nærmere i egen rapport. Det er foretatt områdestabilitetsvurdering og vurdert løsninger for de ulike kryssingsalternativene. Det anbefales at det benyttes kalkstabilisering for etablering av undergangen for gangog sykkelvegen. I området rundt kjøreundergangen er det påvist liten løsmasseoverdekning over berg. Konstruksjonen kan etableres direkte på berg. Midlertidig omlegging av veg i anleggsperioden ved planlagt rundkjøring kan utføres uten stabiliserende tiltak. Foruten kalkstabilisering ved gang-/sykkelkulverten kan tiltak i reguleringsplanen gjennomføres uten stabiliserende tiltak. Flom Det er ikke vassdrag eller bekker i området. Side 35 av 38

39 Risiko- og sårbarhetsanalyse RISIKOVURDERING ROS-analysen identifiserer uønskede hendelser/ potensiell fare, risiko knyttet til dette og eventuelle behov for tiltak. Metoden er basert på veilederen fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, Kartlegging av risiko og sårbarhet 2011 (dsb.no). Tabellen under er en bearbeidet standard der farekategorier inndeles i to grupper: naturfarer og menneske- og virksomhetsbaserte farer. Sannsynligheten for at faren inntreffer er gradert etter frekvens, dvs. hvor ofte man antar at hendelsen vil finne sted, og inndelt etter følgende skala: lite sannsynlig (> 50 år), mindre sannsynlig (10 50 år), sannsynlig (1 10 år) og meget sannsynlig (< 1 år). Konsekvensen av en eventuell hendelse er vurdert i forhold til liv/ helse, materielle/ økonomiske verdier, miljø og samfunnsviktige funksjoner. Skalaen som benyttes inndeles i fem kategorier: ufarlig, en viss fare, kritisk, farlig, katastrofalt og dekker spekteret fra ingen skader til flere dødsfall og alvorlige og kostbare materielle tap og miljøskader. Risiko er et produkt av sannsynligheten for at hendelsen inntreffer og konsekvensen av hendelsen om den skulle inntreffe. Risiko angitt som grønn krever ikke tiltak, gult krever at tiltak vurderes og rødt krever tiltak iverksatt. Farekategori Sannsynlighet Konsekvens Risiko Kommentar/ tiltak NATURFARER Er området utsatt for, eller kan planen/ tiltaket medføre risiko for: Løsmasseras/ utglidning Snø-/ isras/ steinskred Flom, erosjon og isgang Lite sannsynlig En viss fare Området er vurdert som stabilt av geotekniker. Lite sannsynlig En viss fare Det vil bli utført sikringsarbeider i nye fjellskjæringer, og bredde sidegrøft på kjøreveger er økt.. Lite sannsynlig En viss fare Det er ikke vassdrag i planområdet. Overflatevann Sannsynlig En viss fare Det vil bli planlagt fall og løsninger for drenering som skal håndtere ekstremnedbør på en tilfredsstillende måte. Dette vil redusere risikoen for materielle skader Skog- og gressbrann Lite sannsynlig En viss fare Området er ikke spesielt utsatt. Sterk vind Lite sannsynlig En viss fare Området er ikke spesielt utsatt for vindpåkjenning.. Radon Lite sannsynlig En viss fare Ikke relevant Side 36 av 38

40 Farekategori Sannsynlighet Konsekvens Risiko Kommentar/ tiltak MENNESKE- OG VIRKSOMHETSBASERTE FARER Er området utsatt for, eller kan planen/ tiltaket medføre risiko for: Ulykker knyttet til transport - veg - jernbane - sjø/vann/elv - i luften Ulykker knyttet til nærliggende virksomheter (utslipp giftige eller eksplosjonsfarlige gasser/ væsker) Ødeleggelser av infrastruktur (elektrisitet, teletjenester, vannforsyning, renovasjon/ spillvann) Elektromagnetiskfelt (Høyspentlinjer mm) Lite sannsynlig En viss fare Området anses ikke som så utsatt for ulykker knyttet til transport på veg at det innebærer behov for tiltak. Lite sannsynlig En viss fare Det er ikke virksomheter som medfører slik fare innenfor reguleringsområdet. Lite sannsynlig En viss fare Ingen spesielle ulemper. Det antas at evt. bortfall vil være kortvarig og ha liten konsekvens. Lite sannsynlig En viss fare Høyspentledning krysser området. Det er innregulert faresone og gitt begrensinger ift. bygging under linja. Vurderes ikke å være behov for ytterligere tiltak. Trafikksikkerhet Sannsynlig En viss fare Trafikksikkerhet vil bli vesentlig bedret ved utbygginga. Plankryssing av jernbanen fjernes og trafikk flyttes ut av Skogn sentrum. Det bygges gs-veger og kryss utbedres. Storbrann Lite sannsynlig En viss fare Ingen spesielle farer. God vannforsyning nært planområdet. Tidligere bruk - forurenset grunn Terror og sabotasje Lite sannsynlig En viss fare Deler av arealet er jernbaneareal. Det er ikke kjent eller registrert utslipp innenfor planområdet, men før utbygging vil det bli undersøkt om det er forurenset grunn som det må tas hensyn til ved utbygging. Lite sannsynlig En viss fare Tiltaket er ikke et potensielt sabotasjemål. Det er heller ingen andre sannsynlige mål i nærheten. Side 37 av 38

41 SÅRBARHETSVURDERING Det er foretatt en sårbarhetsvurdering av de vurderte risiko som er funnet ved den utførte farekartlegginga. Det er ikke funnet tema som er spesielt sårbare, men det forutsettes følgende tiltak ved videre prosjektering/utbygging: Det utføres supplerende geotekniske undersøkelser og vurderinger. Det utføres ingeniørgeologiske vurderinger av fellskjæringer og sikringsomfang vurderes. Det utføres risikoanalyse av anleggsarbeid i forhold til biltrafikk/gs-trafikk og jernbanen. Overvannssystem vurderes i forhold til ekstremnedbør. Det utføres undersøkelser vedrørende forurenset grunn før anleggsstart. Side 38 av 38

42

43 Detaljreguleringsplan «Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum» REGULERINGSBESTEMMELSER Forslagsstiller: Levanger kommune Utarbeidet av: Norconsult AS Planforslagets dato: Nasjonal planid: 5037-L Saksbehandling: 1.gangs politisk behandling Offentlig ettersyn i perioden Ny høring: 2.gangs politisk behandling XX.XX.20xx Kommunestyret, vedtak XX.XX.20xx Revisjoner: Høringsversjon før offentlig ettersyn: Iht. vedtak i XXX XX.XX.201X XX.XX.201X 1 GENERELT Bestemmelsene gjelder for området vist med reguleringsgrense på plankartet. Reguleringsplanen erstatter deler av følgende reguleringsplaner: - «Skogn sentrum» fra Revisjon av del av «Skogn sentrum» fra «Remyra» fra «Del av Holåsen vest» fra «Skogn Meieri» fra «Sandberg- Støre» frå 1980 Planområdet utgjør totalt 75 daa inkludert anleggsbelter. Innen planområdet er arealene regulert til følgende reguleringsformål jfr. PBL 12-5 (SOSI-koder i parentes): Bebyggelse og anlegg Pbl. 12-5, pkt. 1 - Boligbebyggelse (1110) - Forretninger (1150) - Offentlig tjenesteyting (1160) - Kombinert bebyggelse og anleggsformål (1800) - Kombinert sentrumsformål og jernbaneformåll (1900) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Pbl. 12-5, pkt. 2 - Kjøreveg (2011) - Gang-/ sykkelveg (2015) - Annen veggrunn grøntareal (2019) - Trase for jernbane (2021) - Kombinert jernbaneformål og lager Side 1 av 5

44 Landbruks-, Natur- og Friluftsområder samt reindrift Pbl. 12-5, nr. 5 - Landbruks-, Natur- og Friluftsområder samt reindrift (5100) Hensynsoner Pbl Sikringssone Frisiktsone (H140) - Faresone - Høyspenningsanlegg (H370) - Båndlegging etter lov om kulturminner (H730) Bestemmelses område Pbl Anlegg og riggområde (91) 2 FELLESBESTEMMELSER 2.1 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Prinsippene for universell utforming skal ligge til grunn for utforming av bebyggelsen og utomhusarealer. Før det foretas inngrep i form av graving eller fylling, skal det avklares hvorvidt det foreligger jordforurensning i planområdet. Evt. grunnforurensning skal behandles iht. forurensningsloven. For anleggsstøy fra anleggsarbeidene skal til enhver tid gjeldende bestemmelser, retningslinjer og forskrifter legges til grunn. 2.2 AUTOMATISK FREDEDE KULTURMINNER Dersom det ved arbeider i marken blir påtruffet automatisk fredete kulturminner, jfr. Kulturminneloven 3, 4 og 14, må arbeidene straks stanses i den utstrekning de kan berøre kulturminnene. Tiltakshaver står ansvarlig for at rette kulturminnemyndighet varsles umiddelbart, jf. lov om kulturminner 8, 2. ledd. Vedkommende kulturminnemyndighet avgjør snarest mulig, og senest innen 3 uker, om arbeidene kan fortsette og vilkårene for det. Fristen kan under gitte forhold forlenges. 2.3 VEGTRAFIKKSTØY Grenseverdiene for støy angitt i «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» (T-1442/2016) med tilhørende veiledning skal overholdes». 2.4 BYGGEGRENSER Byggegrense fra jernbanen er 30 m fra nærmeste spormidt og byggegrense langs fv.754 er 20m fra senterlinje. 2.5 GEOTEKNISK PROSJEKTERING Det skal utføres geoteknisk vurdering og prosjektering for alle tiltak innenfor planområdet. 2.6 FREMMEDE ARTER Ved all massehåndtering må fare for spredning av fremmede arter vurderes. Det må foretas en kartlegging før anleggsstart og etterkontroll etter åpning av anleggene. Side 2 av 5

45 3. BEBYGGELSE OG ANLEGG Pbl. 12-5, nr KOMBINERTE AREAL Område BKB2 kan brukes til bolig, forretning, kontor, tjenesteyting eller en kombinasjon av disse. Det åpnes for maksimalt én boenhet i området. Innenfor området tillates bebyggelse i 3 etasjer. I 1. etasje tillates forretning, kontor, tjenesteyting og/eller bolig. I 2. og 3. etasje tillates bolig. Området kan samlet sett maksimalt bebygges med BYA inntil 900 m 2, hvorav samlet BYA for bolig og garasje til bolig maksimalt kan utgjøre 300 m 2. Maks-BRA for bolig = 200 m 2. Maks gesimshøyde for boligbebyggelse er 6,5 m og maks mønehøyde er 9,5 m. Dersom næringsbygg ikke bygges med bolig i 2. etasje, skal næringsbebyggelsen ha flatt tak eller saltak med maks gesimshøyde = 7 m. Dersom bolig bygges i etasje(r) over næringsbygg er maks. gesimshøyde for den kombinerte bebyggelsen 7,0 m, og maks mønehøyde 9,5 m. Alle høyder måles over planert terreng målt ved bygningens høyeste fasade. Garasjer kan ha maksimal gesimshøyde på 3,0 m og maksimal mønehøyde på 5,5 m over planert terreng målt ved bygningens høyeste fasade. En skal unngå etablering av støyende eller sjenerende næringsvirksomhet i kombinasjon med bolig. Som støyende/sjenerende virksomhet regnes f.eks. treningsstudio, pub ol. Antall parkeringsplasser i tilknytning til evt. areal for forretning, kontor eller tjenesteyting skal være 1 pr 50 m2 bruksareal (BRA). Område BAA er kombinert sentrumsformål og jernbaneformål. 3.2 ØVRIGE BYGGEOMRÅDER (1110, 1150, 1160, 1800) Byggeområdene B2, B3, o_bop1, BF1, BF2 og BKB1 er mindre striper av større byggetomter som berøres av midlertidig inngrep i anleggsperioden. Arealene kan ikke bebygges. Etter avsluttet anleggsarbeid skal bestemmelsene i tilgrensende plan gjelde for disse arealene, tilsvarende som for tomtearealet som ligger utenfor plangrensen. 4 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Pbl. 12-5, nr KJØREVEG (2011), GANG-/ SYKKELVEG (2015), ANNEN VEGGRUNN (2019), Planen skal gjennomføres som et helhetlig samferdselsanlegg. Deler av veganlegget kan ikke bygges uten samtidig gjennomføring av gang-/sykkelveger, fortau, avkjøringer og stikkveger som er regulert på plankartet. Trafikkarealene angitt som samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur på plankartet er offentlige arealer dersom ikke annet er angitt i plankartet. Områdene avsatt til annen veggrunn, grøntanlegg og anlegg/riggområde skal istandsettes og revegeteres i forbindelse med ferdigstilling av nye veger, og senest påfølgende sommer etter at etablerte veger/gangveger er tatt i bruk. Avkjørselspiler angitt på plankartet er retningsgivende, mindre avvik tillates. Side 3 av 5

46 4.2 JERNBANEAREAL (2021) Innenfor området tillates jernbanelinje og oppføring av bygg og installasjoner som er nødvendig for drift og vedlikehold av jernbanen. Adkomst til jernbanens areal opprettholdes i anleggsfasen. 4.3 KOMBINERTE AREAL Område BAA er kombinert sentrumsformål og jernbaneformål. Områdene SAA1 og SAA2 er kombinert jernbaneformål og lager. 5 Landbruks-, Natur- og Friluftsområder samt reindrift Pbl. 12-5, nr. 5 Områder for nødvendig tiltak for landbruk, reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. Tidligere veggrunn skal tilbakeføres til dyrkajord. 6 HENSYNSONER Pbl BÅNDLEGGING ETTER LOV OM KULTURMINNER Arealet omfatter Skogn stasjon med stasjonsbygningene som er fredet med hjemmel i kulturminneloven. For nærmere bestemmelser vises det til fredningsvedtak fra Riksantikvaren fra Det planlegges et mindre inngrep med vegskråning i områdets ytterkant. Utforming og plan for ferdigstillelse av dette arealet skal godkjennes av riksantikvaren før det kan igangsettes anleggsarbeid på området. 6.2 SIKRINGSONE - FRISIKTSONE Innenfor frisiktsone ved veg tillates ikke sikthindringer med større høyde enn 0,5 meter over plannivå på tilstøtende veger. Skilt/ lysstolpe eller 1 oppstamma tre kan likevel tillates. 6.3 FARESONE - HØYSPENNINGSANLEGG Det kan ikke oppføres bygninger eller gjøres større tiltak innenfor fareområde uten at det er godkjent av linje-eier. 7 BESTEMMELSESOMRÅDE Pbl ANLEGG- OG RIGGOMRÅDE Alle områder som er regulerte til midlertidig anlegg- og riggområde kan benyttes til anleggsområde/anleggstrafikk så lenge anleggsarbeidet med ny undergang pågår, og kan benyttes til all virksomhet som er nødvendig for gjennomføring av veg-/jernbanebyggingen. Side 4 av 5

47 8 REKKEFØLGEKRAV Stenging av planovergang skal være ferdigstilt før tiltak kan gjennomføres på området BKB2. Jernbanens sikkerhetsgjerde skal opprettholdes i anleggsperioden og kompletteres etter anlegget. Ny avkjørsel fra eksisterende fv.754 til jernbanens område opparbeides før eksisterende avkjørsel ved Godshuset stenges. Side 5 av 5

48 Sikt 10x54 Sikt 10x54 Navn på veg, ID

49

50

51 Sikt 10x54 Sikt 10x Navn på veg, ID

52 Levanger kommune REGULERINGSPLAN Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Norconsult AS NORMALPROFIL Arram KjPre Arram A3 1: F001 A

53 Profil nr Profil nr Profil høyde Profil høyde Vertikalkurvatur R = Vertikalkurvatur -2,34 % R = 400 0,70 % R = 500 Horisontalkurvatur Horisontalkurvatur R = R = 60 Tverrfall Tverrfall HS VS 2.5 % 2.5 % HS VS VEGLINJEDATA - JERNBANESPOR 1 VEGLINJEDATA - UNDERLIGGENDE VEI Trondheim (Skogn) Laveste SOK + 50,35 Bodø (Levanger) Nytt terreng utenfor kulvert 1:1,5 C - gangbane L + 49,08 C - vei L Frihøyde Dagens C - spor 1 L Dagens Dagens C L - spor C L - spor Omlagt C - spor 2 L Omlagt C - spor 3 L Fjell kote OPPRISS 1 : 100 Spor 1 beholder dagens plassering Laveste SOK + 50, ,08 Eksisterende spor Spor 1 Spor 2 Spor Forslag senterline omlagt spor TYPISK SNITT 1 : Overgangsplater PLAN 1 : B Reguleringsplan BjFHa ArVar Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som fremgår nedenfor. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Levanger kommune ArRam Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Målestokk (gjelder A1) Som vist Planfri kryssing av Nordlandsbanen, Skogn Alternativ med kulvert Oversiktstegning Reguleringsplan Oppdragsnummer Tegningsnummer K010 Revisjon B01

54 Omlagt vei i anleggsfasen Omlagt vei i anleggsfasen Byggegrop Tegningsnummer K011 Revisjon B01 Eksisterende spor 1 Skjerming mellom jernbane og byggegrop Nytt spor 2 Eksisterende spor 2 Nytt spor 3 Eksisterende spor PLAN 1 : /194 4 B Reguleringsplan BjFHa ArVar Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som fremgår nedenfor. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Levanger kommune ArRam Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Målestokk (gjelder A1) Som vist Planfri kryssing av Nordlandsbanen, Skogn Alternativ med kulvert Oversiktstegning - Byggefasen Oppdragsnummer Tegningsnummer K011 Revisjon B01

55 4 500 Profil nr Profil høyde Vertikalkurvatur R = % R = 50 Horisontalkurvatur Tverrfall HS VS 2.0 % 2.0 % R = 2.0 % 2.0 % CL GS-veg + 50,24 (SOK) VEGLINJEDATA - GS-VEI + 50,24 (SOK) CL Spor 2 CL Spor ,24 (SOK) mm asfalt 2% LENGDESNITT 1 : SNITT 1 : 50 A B K101 CL spor 2 CL spor 1 (Ronglan) Trondheim 800 CL GS-veg + 50,24 (SOK) ,69 CL GS-vei LENGDESNITT K101 2% SNITT 1 : 50 B 4 x 2000 = 8000 A K101 PLAN 1 : 100 Overgangsplater B K101 (Skogn) Bodø B Reguleringsplan JoFis ArVar ArRam Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som fremgår nedenfor. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Levanger kommune Målestokk (gjelder A1) Som vist Planfri kryssing av Nordlansbanen, Skogn GS-kulvert Oversiktstegning Reguleringsplan Oppdragsnummer Tegningsnummer Revisjon K101 B01

56 VIPS Strekning: Veg : Dato: Side: 1 Hor. = 1: 200 Ver. = 1: 200

83

95 Oppdragsgiver: Levanger kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: AKU-001 Versjon: J-02 Støyberegninger Sammendrag/konklusjon Det meste av trafikken på Gamle E6, gjennom Skogn sentrum er gjennomgangstrafikk som vil bli overført til ny veg, trafikken som blir igjen er lokaltrafikk internt i boligområdet Holåsen. Dette fører til reduksjon av støyen fra vegtrafikk. Dersom vi antar at rest trafikken på Gamle E6 gjennom sentrum vil bli ca kjøretøyer, vil gjennomsnittlig utvendig støynivå på boliger bli redusert med 7 db langs denne strekningen. Støy fra jernbanen gjennom sentrumsområdet vil, i liten grad bli påvirket av vegomleggingen. Det eneste som vil påvirke støyen vil være at lydsignaler fra jernbaneovergangen blir borte. Den nye veien vil føre trafikken vekk fra boligbebyggelsen i Skogn sentrum. Den nye veien vil føre trafikken noe nærmere bebyggelsen i Støreslia, men boligene her vil være godt skjermet da veien vil gå i en skjæring der den krysser under jernbanen. Gjennomsnittlig støynivå fra jernbanen (Leq24h) vil bli dominerende i forhold til vegtrafikkstøyen, for bebyggelsen i Støreslia. Bane NOR skal nå elektrifisere Trønderbanen og Meråkerbanen. Det dreier seg om banestrekningene Trondheim-Steinkjer, Hell-Storlien og Stavne-Leangen. Planleggingen er godt i gang og byggestart blir etter planen i Dette vil gi betydelig støyreduksjon også på disse boligene. J For utsendelse JOEKV ARRAM ARRAM Versjon Dato Omtale Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utearbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\levanger\516\05\ \5 arbeidsdokumenter\54 ria\rapport\aku-001 rapport planfri kryssing jernbane skogn.docx Side 1 av 6

96 Oppdragsgiver: Levanger kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: AKU-001 Versjon: J Grenseverdier 1.1 Utendørs støy: T-1442:2016 Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 (2016), legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet (f.eks ny veg), og ved etablering av nye boliger eller annen bebyggelse med støyfølsomt bruksformål ved eksisterende eller planlagt støykilde. I retningslinjen er støynivåer inndelt i to støysoner: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme formål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Grenseverdiene for soneinndeling i T-1442 (2016) varierer med type støykilde. Retningslinjens kriterier for soneinndeling for vei og bane er gjengitt i Tabell 1. Tabell 1 Kriterier for soneinndeling ihht T-1442 Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Vei Lden 55 db L5AF 70 db Lden 65 dba L5AF 85 db Bane Lden 58 db L5AF 75 db Lden 68 dba L5AF 90 db Lden er det ekvivalente støynivået for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db og 5 db ekstra tillegg på henholdsvis natt og kveld. L5AF er det statistiske maksimale støynivået som overskrides av 5 % av hendelser. Retningslinje T-1442 er veiledende, og ikke rettslig bindende. Vesentlige avvik kan gi grunnlag for innsigelse til planen fra statlige myndigheter, blant annet fylkesmannen. Ved bygging av ny veg, skal krav til innendørs lydnivå fra utendørs støykilder gitt i NS 8175:2012 tilfredsstilles. Norsk standard NS 8175 Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper angir grenseverdier for fire lydklasser fra A til D. Lydklasse A har de strengeste kravene og klasse D de minst strenge. For at funksjonskrav i teknisk forskrift skal \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\levanger\516\05\ \5 arbeidsdokumenter\54 ria\rapport\aku-001 rapport planfri kryssing jernbane skogn.docx Side 2 av 6

97 Oppdragsgiver: Levanger kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: AKU-001 Versjon: J-02 være oppfylt, skal minimum lydklasse C være tilfredsstilt. Kravet i lydklasse C vedrørende innendørs lydnivå fra eksterne støykilder er LpAeq 24h 30 db. Tabell 2: Oversikt over krav til innendørs lydnivå fra eksterne støykilder ihht NS 8175 kl.c for ulike bygningstyper. Krav til innendørs lydnivå fra utendørs støykilder, NS 8175 lydklasse C Bolig LpAeq 24h 30 db Lp,AFmax (db) 45 db Kontor / Møterom LpAeq T 40 db Norconsult anbefaler å prosjektere mot et strengere krav, LpAeq T 35 db, da 40 db erfaringsmessig kan oppleves som sjenerende høyt. I tråd med vanlig praksis forutsettes krav til innendørs lydnivå å være ivaretatt når beregnede fasadenivåer er lavere enn nedre grenseverdi for gul støysone, og bygget oppføres i henhold til pbl med TEK 07 eller nyere teknisk forskrift. Ved beregnede fasadenivåer i gul støysone, vurderes ulike tiltak i fasaden for å oppnå tilstrekkelig støydemping. Kravet til innendørs lydnivå gjelder i rom for varig opphold, dvs bl.a soverom og stue, men ikke bad, bod, gang etc. Det er utført beregninger av maksimalnivå fra jernbane. Overordnede beregninger viser at kravet til ekvivalentnivå er dimensjonerende. Beregnede maksnivåer er dermed ikke presentert nærmere i rapporten. 2 Beregninger Det er utført beregninger av vegtrafikkstøy og jernbanestøy iht nordiske beregningsmetoder for hhv vegtrafikk- og jernbanestøy. Alle beregninger er utført i beregningsprogrammet CadnaA, med utgangspunkt i 3D digitalt kartgrunnlag \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\levanger\516\05\ \5 arbeidsdokumenter\54 ria\rapport\aku-001 rapport planfri kryssing jernbane skogn.docx Side 3 av 6

98 Oppdragsgiver: Levanger kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: AKU-001 Versjon: J Trafikkgrunnlag veg Støyberegningene for vegtrafikk er basert på trafikktall innhentet fra NVDB, og framskrevet til prognose år 2037 i tråd med forventet trafikkvekst. Alle trafikkdata benyttet i beregningene for vegtrafikkstøy er sammenstilt i tabell nedenfor. Tabell 1: Input til beregning av vegtrafikkstøy. Veg ÅDT 2037 [kj/d] Hastighet [km/t] Tungtrafikkandel [%] Gamle E6, Nord for ny rundkjøring Fv 754, Holsandlia, vest for ny rundkjøring Fv 754, Gamle E6, gjennom Skogn sentrum Ny fv 754, øst for jernbanen * Langs Gamle E6, nord og sør for ny rundkjøring er det forutsatt 5% tungtrafikk. ** Langs den nye veien øst for jernbanen og langs Rv754, Holsandlia, vest for ny rundkjøring. Er det forutsatt 10% tungtrafikk 2.2 Trafikkgrunnlag jernbane Skogn stasjon ligger 76,01 km fra Trondheim. Høyden over havet 49,9 meter. Stasjonen ble åpnet i Fra Skogn stasjon går det et sidespor for godstrafikk ut til Norske Skog på Fiborgtangen. For banen er det lagt til grunn hastighet 85 km/t gjennom stasjonsområdet, som et snitt mellom tog som stopper, og tog som ikke stopper ved stasjonen. Tallene i tabell 2 viser antall meter tog (togmeter) per døgn i årsgjennomsnitt. Tallene er hentet fra Nina Løvdal, operativ ruteplanlegger i Bane NOR, TSST, Trafikk Nord Tabell 2 Trafikktall for Nordlandsbanen. Tallene gjelder for strekningen Skogn-Levanger 76,1km 83,9 km Dag Kveld Natt Hastighet [km/t] BM BM DI GodsDI \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\levanger\516\05\ \5 arbeidsdokumenter\54 ria\rapport\aku-001 rapport planfri kryssing jernbane skogn.docx Side 4 av 6

99 Oppdragsgiver: Levanger kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: AKU-001 Versjon: J Grenseverdier Siden veg og jernbane har ulike grenseverdier for inndeling av støysoner, er de to støytypene vurdert separat. Ved vurdering av støy på uteplasser og stille side, må beregnede støynivåer fra jernbane og veg ses i sammenheng. 3 Resultater 3.1 Gamle E6 i Skogn sentrum Det antas at det meste av trafikken på gamle E6 gjennom Skogn sentrum er gjennomgangstrafikk som vil bli overført til ny veg, trafikken som blir igjen er lokaltrafikk internt i Skogn sentrum dette fører til reduksjon av støyen fra vegtrafikk. Dersom vi antar at rest trafikken på Gamle E6 gjennom Skogn sentrum vil bli ca kjøretøyer, vil gjennomsnittlig utvendig støynivå på boliger bli redusert med 7 db langs denne strekningen. Støy fra jernbanen gjennom sentrumsområdet vil, i liten grad bli påvirket av vegomleggingen. Det eneste som vil påvirke støyen vil være at lydsignaler fra jernbaneovergangen blir borte. 3.2 Støynivå på boliger langs ny fylkesvei 754, øst for jernbanen Den nye veien vil føre trafikken vekk fra boligbebyggelsen i Skogn sentrum. Den nye veien vil føre trafikken noe nærmere bebyggelsen i Staupslia, men boligene her vil være godt skjermet da veien vil gå i en skjæring der den krysser under jernbanen. 3.3 Støy fra jernbanen Gjennomsnittlig støynivå fra jernbanen (Leq24h) vil bli dominerende i forhold til vegtrafikkstøyen, for bebyggelsen i Støres lia. Bane NOR skal nå elektrifisere Trønderbanen og Meråkerbanen. Det dreier seg om banestrekningene Trondheim-Steinkjer, Hell-Storlien og Stavne-Leangen. Planleggingen er godt i gang og byggestart blir etter planen i Dette vil gi betydelig støyreduksjon også på disse boligene. 3.4 Vedlegg Vedlagte skisser viser støysonekart for henholdsvis veg og jernbane, nord og sør i planområdet. Tallene i små sirkler på bygningenes fasader er Lden-verdier. Rød støysone indikerer at utvendig støynivå, 4 meter over terrenget er 65 db eller høyere. Gul støysone indikerer at utvendig støynivå, 4 meter over terrenget er mellom 55 db og 65 db. Vedlegg 1: Vegtrafikkstøy nord i planområdet. Vedlegg 2: Vegtrafikkstøy sør i planområdet. Vedlegg 3: Jernbanestøy nord i planområdet Vedlegg 4: Jernbanestøy sør i planområdet \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\levanger\516\05\ \5 arbeidsdokumenter\54 ria\rapport\aku-001 rapport planfri kryssing jernbane skogn.docx Side 5 av 6

100 Oppdragsgiver: Levanger kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: AKU-001 Versjon: J-02 \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\levanger\516\05\ \5 arbeidsdokumenter\54 ria\rapport\aku-001 rapport planfri kryssing jernbane skogn.docx Side 6 av 6

101 Tegnforklaring Road Railway Building Receiver Building Evaluation Calculation Area Støynivå... < <=... < <=... Prosjekt Vei Beregningsoppløsning: 5 x 5 m Støynivå Lden [db] 4.0 m.o.t. Høyeste fasadenivå Lden [db] Produsert for Tegningsdato Prosjektnummer Produsert av Kontrollert av Målestokk Tegningsnummer Dato geometrigrunnlag AKU-01 JEK IFDES 1:1000 (A4) XA1

102 Tegnforklaring Road Railway Building Receiver Building Evaluation Calculation Area Støynivå... < <=... < <=... Prosjekt Vei Beregningsoppløsning: 5 x 5 m Støynivå Lden [db] 4.0 m.o.t. Høyeste fasadenivå Lden [db] Produsert for Tegningsdato Prosjektnummer Produsert av Kontrollert av Målestokk Tegningsnummer Dato geometrigrunnlag AKU-01 JEK IFDES 1:1000 (A4) XA2

103 Tegnforklaring Road Railway Building Receiver Building Evaluation Calculation Area Støynivå... < <=... < <=... Prosjekt Bane Beregningsoppløsning: 10 x 10 m Støynivå Lden [db] 4.0 m.o.t. Høyeste fasadenivå Lden [db] Produsert for Tegningsdato Prosjektnummer Produsert av Kontrollert av Målestokk Tegningsnummer Dato geometrigrunnlag AKU-01 JEK IFDES 1:1000 (A4) XB1

104 Tegnforklaring Road Railway Building Receiver Building Evaluation Calculation Area Støynivå... < <=... < <=... Prosjekt Bane Beregningsoppløsning: 10 x 10 m Støynivå Lden [db] 4.0 m.o.t. Høyeste fasadenivå Lden [db] Produsert for Tegningsdato Prosjektnummer Produsert av Kontrollert av Målestokk Tegningsnummer Dato geometrigrunnlag AKU-01 JEK IFDES 1:1000 (A4) XB2

105 Levanger kommune Planfri kryssing av Nordlandsbanen, Skogn Mulighetsstudie Geotekniske vurderinger Oppdrags-rapport nr.: RIG 02 Norconsult AS Klæbuveien 127 B, NO-7031 Trondheim

106 Rapport tittel: Planfri kryssing av Nordlandsbanen, Skogn Mulighetsstudie Geotekniske vurderinger Rapport nr. : RIG 02 Revisjon nr. : - Dato : Utført av: Kontrollert av: Godkjent av: Christofer Klevsjø Michael Huber Erling Romstad Arne Ramstad Oppdragsgiver: Levanger kommune Referanseperson: Øyvind Nybakken Sammendrag: Norconsult er engasjert av Levanger kommune for vurdering av planfri kryssing av jernbanen ved Skogn sentrum i Levanger kommune. Prosjektet omfatter to jernbanekryssinger, én for gangog sykkelvei og én kjøreundergang. I forbindelse med kjøreundergangen skal det også etableres én rundkjøring med tilstøtende veier. Kryssingsalternativene vil også medføre omlegging/etablering av ny kjørebane og gangog sykkelvei. Følgende prosjekteringsforutsetninger er gitt for prosjektet: Konsekvens- og pålitelighetsklasse: CC2/RC2 Kontrollklasse: N (normal) Tiltaksklasse: 2 Geoteknisk kategori: 2 På nåværende tidspunkt er det gjennomført en mulighetsvurdering av prosjektet. Det er foretatt områdestabilitetsvurdering og vurdert løsninger for de ulike kryssingsalternativene. Det anbefales at det benyttes KS-peler for etablering av undergangen for gangog sykkelveien. I området rundt kjøreundergangen er det påvist liten løsmasseoverdekning over berg. Konstruksjonen kan etableres direkte på berg. Tilstøtende rundkjøring kan trolig etableres delvis på berg/tilbakefylte kvalitetsmasser. Det vil ikke være nødvendig med stabiliserende tiltak ved omlegging av jernbanesporet vest for dagens trasé, i forbindelse med etablering av kjøreundergangen. Norconsult mener at prosjektet er gjennomførbart. Det må utføres geoteknisk detaljprosjektering. Med den løsningen som anbefales er det nødvendig, for å sikre tilstrekkelig underlag for detaljprosjekteringen, at det utføres supplerende undersøkelser. Stikkord: Geoteknikk, jernbane, veg, stabilitet, Posisjon (UTM sone 32V) N= E= Norconsult AS NO MVA Klæbuveien 127 B, NO-7031 Trondheim Hovedkontor: firmapost@norconsult.com Tel: Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

107 Planfri kryssing av Nordlandsbanen, Skogn Mulighetsstudie Geotekniske vurderinger INNHOLD... Side 1 Innledning Prosjekteringsforutsetninger Regelverk Krav til kontroll Tilgjengelig geoteknisk underlag for prosjektering Terreng- og grunnforhold Generelt Grunnforhold Geotekniske vurderinger gangog sykkelvei Sikkerhetsprinsipper Løsning Faseplan Stabilitet Geotekniske vurderinger kjøreundergang Sikkerhetsprinsipper Løsning Stabilitet... 8 Figurer... 9 FIGURER... Side Figur 1 - Oversiktskart. Det aktuelle prosjektområdet er markert med rødt. Kartet er hentet fra Figur 2 - Nye konstruksjoner. Ny kjørebane er vist med grått. Ny gangog sykkelvei er vist med lilla Figur 3 - Løsmassekart. Hentet fra Figur 4 - Valg av konsekvensklasse, etter Ref Figur 5 - Valg av pålitelighetsklasse, etter Ref Figur 6 Kontrollklasse, etter Ref Figur 7 - Krav til kontrollform, etter Ref Figur 8 - Sammenheng mellom Geoteknisk kategori og Pålitelighets-/Konsekvensklasse, Ref Rapport nr.: RIG 02 Rapportdato: Side 3 av 13 Filnavn: x:\nor\oppdrag\levanger\514\40\ \5 arbeidsdokumenter\53 geoteknikk\01 rapporter\ rig 02 geoteknisk vurderingsnotat\dok rig 02 innledende geotekniske vurderinger.docx

108 1 Innledning Planfri kryssing av Nordlandsbanen, Skogn Mulighetsstudie Geotekniske vurderinger Norconsult er engasjert av Levanger kommune for vurdering av planfri kryssing av jernbanen ved Skogn sentrum i Levanger kommune. Prosjektet omfatter to jernbanekryssinger, én for gangog sykkelvei og én kjøreundergang. Det aktuelle prosjektområdet er vist på Figur 1. I forbindelse med kjøreundergangen skal det også etableres én rundkjøring med tilstøtende veier. Kryssingsalternativene vil også medføre omlegging/etablering av ny kjørebane og gangog sykkelvei. En oversikt over nye konstruksjoner og infrastruktur er vist på Figur 2. De to ulike kryssingsalternativer betraktes som uavhengig av hverandre. Prosjektområdet deles inn i to soner, nord og sør, én for hver av de ulike kryssingsalternativene. Krav til kontroll og sikkerhetsnivå medfører at det vil være ønskelig med en oppdeling av de ulike tiltakene. De to jernbanekryssingene omfattes av samme krav og sikkerhetsnivå. For rundkjøringen og ny veistruktur mener Norconsult at krav til kontroll og sikkerhetsnivå vil være lavere. Det er gjennomført en mulighetsvurdering av prosjektet ut fra de aktuelle geotekniske problemstillingene. Det er i denne fasen ikke utført detaljprosjektering. 2 Prosjekteringsforutsetninger 2.1 Regelverk Geoteknisk prosjektering utføres med bakgrunn i gjeldende regelverk, standarder og håndbøker, samt andre relevante publikasjoner. De viktigste for det aktuelle oppdrag er oppsummert i det etterfølgende. De standarder, håndbøker og regelverk som benyttes direkte for geoteknisk prosjektering blir også henvist til direkte under de aktuelle kapitler. Norsk Standard / Eurokode NS-EN 1990:2002+NA: A1: NA:2010: Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner. NS-EN :2002:NA:2008: Eurocode 1: Laster på konstruksjoner. Del 1-1: Allmenne laster Tetthet, egenvekt og nyttelaster i bygninger. NS-EN :2004+NA:2008 Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering Del 1: Allmenne regler. NS-EN :2007+NA:2008: Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver. NS-EN :2004+A1:2013+NA:2014: Eurocode 8: Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning. Del 1: Allmenne regler, seismiske laster og regler for bygninger. NS-EN :2004+NA:2014: Eurocode 8: Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning. Del 5: Fundamenter, støttekonstruksjoner og geotekniske forhold. Statens vegvesen Statens vegvesen Håndbok V220 Geoteknikk i vegbygging. Versjon 2010 (Tidl. Håndbok 016). Jernbaneverket Teknisk regelverk, Jernbaneverket, 2015 Andre LOV : Plan- og bygningsloven FOR : Byggteknisk forskrift (TEK 10) FOR : Byggesaksforskriften (SAK 10) Rapport nr.: RIG 02 Rapportdato: Side 4 av 13 Filnavn: x:\nor\oppdrag\levanger\514\40\ \5 arbeidsdokumenter\53 geoteknikk\01 rapporter\ rig 02 geoteknisk vurderingsnotat\dok rig 02 innledende geotekniske vurderinger.docx

109 Planfri kryssing av Nordlandsbanen, Skogn Mulighetsstudie Geotekniske vurderinger 2.2 Krav til kontroll Kontrollomfanget defineres ut fra Tabell NA.A1 (903) i NS-EN 1990, gjengitt i Figur 7. I forbindelse med søknad om byggetillatelse etter plan- og bygningsloven må det utføres uavhengig kontroll. Teknisk regelverk fra jernbaneverket krever at vurderingene skal inn til teknisk (del)godkjenning i JBV Teknologi. 3 Tilgjengelig geoteknisk underlag for prosjektering Norconsult har utført grunnundersøkelser for dette prosjektet. Det er utført 12 totalsonderinger, 2 trykksonderinger, CPTu og tatt opp 54 mm sylinderprøver i 2 punkt. Totalt ble det tatt opp 9 prøvesylindre. I tillegg er det installert 2 hydrauliske piezometere for avlesning av grunnvannstand. Norconsult sin vurdering er at tilgjengelig grunnundersøkelser er tilstrekkelig som underlag for geoteknisk prosjektering i denne fasen. Avhengig av den løsningen som velges videre i detaljprosjektering kan det være behov for supplerende grunnundersøkelser. 4 Terreng- og grunnforhold 4.1 Generelt Innenfor det aktuelle prosjektområdet er det tilnærmet ingen variasjon (<± 0,5m) i terrenghøyde langs eksisterende jernbanetrasé. I nord, ved planlagt kjøreundergang, faller terrenget med helning ca. 1:10 i nord-vestlig retning ned mot E6. På vestsiden faller terrenget mot planlagt tiltak. Total høydeforskjell fra prosjektområdet ned mot E6 er omtrentlig 40 meter. Berg i dagen er synlig på østsiden av jernbanesporet. På sørlig del av prosjektområdet, ved området der undergangen for gangog sykkelvei er planlagt, faller terrenget svakt mot sør. Ellers anses terrenget rundt dette tiltaket som flatt. 4.2 Grunnforhold Løsmassekartet fra NGU tilser at det forventes tykk, marin avsetning over hele prosjektområdet, Figur 3. Forventet løsmassemektighet i slike områder er fra 0,5 til flere titalls meter. I skråningen på østsiden av det nordligste tiltaket er løsmassene beskrevet som tynn hav-/strandavsetning. Løsmassemektigheten forventes å være mindre enn 0,5 meter. Løsmassekartet fra NGU samsvarer generelt godt med resultatene fra de utførte undersøkelsene. Marin grense for området er angitt til 171 moh. Hele prosjektområdet, samt tilstøtende terreng, ligger under denne grensen. Nord, område rundt planlagt undergang for vei: Utførte sonderinger viser at det forventes liten løsmasseoverdekning over fast fjell ved jernbanesporet. I nord-vestlig retning øker løsmassemektigheten og dybden til berg. Resultater fra opptatt prøveserie viser et tørrskorpelag, og siltig leire mot dybden. Sonderinger på østsiden av jernbanesporet viser en tynn løsmasseoverdekning over berg. Sør, område rundt planlagt undergang for gangog sykkelvei: Boringene indikerer at bergoverflate faller i sydlig retning. I området ved planlagt undergang er det gjort bergpåvisning 30 meter under terreng. Boringene indikerer at løsmassene består av et tørrskorpelag med mektighet 1-4 meter. Under tørrskorpelaget er det siltig leire. Ned mot 10 meter under terreng er leiren bløt. Videre mot dybden har leiren middels fasthet. Bormotstanden klassifiseres som lav i leirlaget. Det er påvist en økning av bormotstanden over berg. Rapport nr.: RIG 02 Rapportdato: Side 5 av 13 Filnavn: x:\nor\oppdrag\levanger\514\40\ \5 arbeidsdokumenter\53 geoteknikk\01 rapporter\ rig 02 geoteknisk vurderingsnotat\dok rig 02 innledende geotekniske vurderinger.docx

110 Planfri kryssing av Nordlandsbanen, Skogn Mulighetsstudie Geotekniske vurderinger 5 Geotekniske vurderinger gangog sykkelvei 5.1 Sikkerhetsprinsipper En oppsummering av klassifisering ut fra gjeldende regelverk er gitt i Tabell 1. Klassifisering er vurdert opp mot de kravene som benyttes som prosjekteringsforutsetninger for veikonstruksjoner, definert av Håndbok V220. Tabell 1 Klassifisering av undergangen for GS-vei Klassifisering Konsekvens- og pålitelighetsklasse: CC2/RC2 Begrunnelse Valg av konsekvensklasse begrunnes med prosjektets omfatter et kort strekke av jernbanen. Et eventuelt brudd i jernbanesporet i forbindelse med arbeider på stedet vil bli avklart før toggang ettersom det alltid er sikkerhetsvakt på stedet når arbeidene pågår. Selv om det er påvist krevende grunnforhold tilsier topografien til området at et eventuelt ras i disse massene ikke vil påvirke områdene rundt. Valg av konsekvensklasse gjøres ut fra begrunnelsen om middels konsekvens i form av tap av menneskeliv og betydelig økonomisk, sosial eller miljømessig konsekvens. Valg av konsekvensklasse blir derfor definert slik beskrevet i Tabell B1 Ref. 3, gjengitt i Figur 4. Kontrollklasse: 2 Geoteknisk tiltaksklasse: 2 Geoteknisk kategori: 2 Pålitelighetsklassen for prosjektet angis til klasse 2. De veiledende eksemplene fra Tabell NA.A1(901) Ref. 3, gjengitt i Figur 5, vurderes til å ikke sammenfalle med dette prosjektet. På bakgrunn av at tiltaket faller inn under konsekvens-/pålitelighetsklasse CC2/RC2 så følger kravet til grad av kontroll etter Tabell NA.A1 (902) Ref. 3, gjengitt i Figur 6. «Fundamentering for anlegg og konstruksjoner som iht NS-EN 1990+NA plasseres i pålitelighetsklasse 2» «Konvensjonelle typer konstruksjoner og fundamenter uten unormale risikoer eller vanskelig grunn- eller belastningsforhold» -2.1 (18) Ref. 4. Videre må tiltaket plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger (flom, stormflo og skred) iht. TEK 10, Ref. 7. Tiltaket skal også prosjekteres og utføres slik at byggverk, byggegrunn og tilstøtende terreng ikke utsettes for skade eller vesentlig ulempe som følge av tiltaket. 5.2 Løsning En undergang for GS-vei skal bygges like sør for dagens plankryssing. Det er ønske om å unngå midlertidig omlegging av dagens jernbanespor. Vi anbefaler derfor å bruke kalksement-peler (KSpeler) for å sikre utgravinga for undergangen. De fleste KS-pelene ville kunne bores på skrått fra siden av sporet mens det er i drift. Noen peler må eventuelt bores gjennom ballasten, noe som krever togstans i en periode. Bruk av KS-peler vil også løse problemer knyttet til bunnoppressing som følge av at løsmassene består av bløt leire på stedet. Siden stedlige masser er bløte vil det ikke være mulig å grave uavstivet for etablering av rampene ned til undergangen. Siden KS-riggen er allerede på anlegget for undergangen anbefaler vi også å bruke KS-stabilisering for å sikre utgravingen av rampene. Spunting kan være et alternativ til KS-stabilisering, men det vil kreve omlegging av spor. På grunn av fare for bunnoppressing vil dette kreve flere arbeidsfaser for innvendig avstivning, støping av bunnplate i betong og fjerning av avstivningen. Vi mener derfor at KS-stabilisering vil være den rimeligere og mer robust løsningen. 5.3 Faseplan En grov oversikt over arbeidsrekkefølgen for de arbeidene som gjenstår er oppsummert i det etterfølgende. Rapport nr.: RIG 02 Rapportdato: Side 6 av 13 Filnavn: x:\nor\oppdrag\levanger\514\40\ \5 arbeidsdokumenter\53 geoteknikk\01 rapporter\ rig 02 geoteknisk vurderingsnotat\dok rig 02 innledende geotekniske vurderinger.docx

111 Planfri kryssing av Nordlandsbanen, Skogn Mulighetsstudie Geotekniske vurderinger Supplerende grunnundersøkelser med påfølgende laboratoriearbeid for å bestemme innblandingsmengde av kalksement. Dette er også nødvendig for å bestemme styrkeforhold i materialet. Det kan ikke utelukkes at det også vil være behov for flere sonderinger. Installasjon av KS-peler: dette må delvis utføres under en periode med togstans. Herding av KS-peler: ca. 1 måned Utgraving under sporet: dette må utføres under en periode med togstans. Etablering av prefabrikkert kulvert 5.4 Stabilitet Terrenget faller noe mot sør fra planlagt undergangen. Laveste punktet ligger ved Mønsterhaugbekken på ca. kote +33. Høydeforskjellen fra tiltaket er dermed ca. 19 m langs en horisontal strekning av mer enn 600 m. Til tross for at grunnen består av bløt leire viser beregninger at områdestabilitet er tilfredsstillende. 6 Geotekniske vurderinger kjøreundergang 6.1 Sikkerhetsprinsipper En oppsummering av klassifisering ut fra gjeldende regelverk er gitt i Tabell 2 og Tabell 3. Håndbok V220 er benyttet for klassifisering. Vi vurderer det å være hensiktsmessig å dele opp tiltaket for klassifiseringen. Jernbanebrua vil behandles separat fra rundkjøringen med tilstøtende veier. Tabell 2 Klassifisering for rundkjøringa og tilstøtende veier Klassifisering Konsekvens- og pålitelighetsklasse: CC2/RC2 Kontrollklasse: 2 Geoteknisk tiltaksklasse: 2 Begrunnelse Valg av konsekvens- og pålitelighetsklasse fastsettes med grunnlag av de eksemplene som beskrives av henholdsvis Tabell B1 og Tabell NA.A1(901) Ref. 3, gjengitt i henholdsvis Figur 4 og Figur 5 På bakgrunn av at tiltaket faller inn under konsekvens-/pålitelighetsklasse CC2/RC2 så følger kravet til grad av kontroll etter Tabell NA.A1 (902) Ref. 3, gjengitt i Figur 6 «Fundamentering for anlegg og konstruksjoner som iht NS-EN 1990+NA plasseres i pålitelighetsklasse 2» Geoteknisk kategori: 2 Med bakgrunn i Eurokode «Utgravinger» og sammenheng mellom pålitelighetsklasse og geoteknisk kategori vist i Figur 8. Ut fra Ref. 6 skal det vurderes geoteknisk kategori 3 for vegprosjekter i kvikkleireområder. Tiltaket ligger utenfor kjente kvikkleiresoner og bare én av de utførte totalsonderingene (100 m fra tiltaket) viser potensielt kvikkleire i et kort dybdeintervall. De sonderingene som er gjort ved rundt rundkjøringen tyder på fast leire. Geoteknisk kategori 2 vurderes derfor til å være aktuelt. Tabell 3 Klassifisering for jernbanebrua Klassifisering Konsekvens- og pålitelighetsklasse: CC2/RC2 Begrunnelse Valg av konsekvensklasse begrunnes med prosjektets omfatter et kort strekke av jernbanen. Et eventuelt brudd i jernbanesporet i forbindelse med arbeider på stedet vil bli avklart før toggang ettersom det alltid er sikkerhetsvakt på stedet når arbeidene pågår. Valg av konsekvensklasse gjøres ut fra begrunnelsen om middels konsekvens i form av tap av menneskeliv og betydelig økonomisk, sosial eller miljømessig konsekvens. Valg av konsekvensklasse blir derfor definert slik beskrevet i Tabell B1 Ref. 3, gjengitt i Figur 4. Kontrollklasse: 2 Pålitelighetsklassen for prosjektet angis til klasse 2. De veiledende eksemplene fra Tabell NA.A1(901) Ref. 3, gjengitt i Figur 5, vurderes til å ikke sammenfalle med dette prosjektet. På bakgrunn av at tiltaket faller inn under konsekvens-/pålitelighetsklasse CC2/RC2 så følger kravet til grad av kontroll etter Tasbell NA.A1 (902) Ref. 3, gjengitt i Figur 6 Rapport nr.: RIG 02 Rapportdato: Side 7 av 13 Filnavn: x:\nor\oppdrag\levanger\514\40\ \5 arbeidsdokumenter\53 geoteknikk\01 rapporter\ rig 02 geoteknisk vurderingsnotat\dok rig 02 innledende geotekniske vurderinger.docx

112 Planfri kryssing av Nordlandsbanen, Skogn Mulighetsstudie Geotekniske vurderinger Geoteknisk tiltaksklasse:2 Geoteknisk kategori: 2 «Fundamentering for anlegg og konstruksjoner som iht NS-EN 1990+NA plasseres i pålitelighetsklasse 2» «Konvensjonelle typer konstruksjoner og fundamenter uten unormale risikoer eller vanskelig grunn- eller belastningsforhold» -2.1 (18) Ref. 4. Videre må tiltaket plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger (flom, stormflo og skred) iht. TEK 10, Ref. 7. Tiltaket skal også prosjekteres og utføres slik at byggverk, byggegrunn og tilstøtende terreng ikke utsettes for skade eller vesentlig ulempe som følge av tiltaket. 6.2 Løsning Berget ligger grunt, delvis i dagen, ved kjøreundergangen. Det vil derfor være delvis nødvendig å sprenge ned for etablering av undergangen samt tilstøtende veier. Landkar til jernbanebrua kan sannsynligvis fundamenteres direkte på berg og evt. utskiftete løsmasser. Vi anser utgravingen for rundkjøring og veier på vestsiden av undergangen å være gjennomførbart uten spesielle tiltak. Dette baseres på sonderingsresultatene i området og må vurderes nærmere under utgravingen. 6.3 Stabilitet Den planlagte kjøreundergangen ligger i øvre del av en løsmasseskråning mot E6 og ned til Holsandbukta i nordvest. Det ble utført tre totalsonderinger i skråninga, samt trykksondering og prøvetaking ved totalsonderinga nærmest planlagt undergang. Innledende stabilitetsberegninger basert på disse undersøkelsene viser tilfredsstillende sikkerhet mot brudd for valgt konsekvensklasse. Tiltaket vil avlaste eksisterende terrenget og dermed virke stabiliserende. I stabilitetsvurderingene er det også hensyntatt en midlertidig omlegging av sporet, på vestsiden av eksisterende jernbanetrasé. Omlegging har tatt utgangspunkt i at jernbanen dirkete på stedlige masser. Stabiliteten for denne omleggingen er også funnet akseptabel. Rapport nr.: RIG 02 Rapportdato: Side 8 av 13 Filnavn: x:\nor\oppdrag\levanger\514\40\ \5 arbeidsdokumenter\53 geoteknikk\01 rapporter\ rig 02 geoteknisk vurderingsnotat\dok rig 02 innledende geotekniske vurderinger.docx

113 Referanser Standarder og veiledninger: Ref. 1 - Byggesakforskriften Ref. 2 - Byggeteknisk forskrift Planfri kryssing av Nordlandsbanen, Skogn Mulighetsstudie Geotekniske vurderinger Ref. 3 - NS-EN 1990: 2002+NA: Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner Ref. 4 - NS-EN :2004+NA:2008 Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering Del 1 Ref. 5 - NS-EN : NA:2008 Eurokode 8 Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning Ref. 6 - Geoteknikk i vegbygging, Håndbok V220, Vegdirektoratet, 2014 Figurer Figur 1 - Oversiktskart. Det aktuelle prosjektområdet er markert med rødt. Kartet er hentet fra Rapport nr.: RIG 02 Rapportdato: Side 9 av 13 Filnavn: x:\nor\oppdrag\levanger\514\40\ \5 arbeidsdokumenter\53 geoteknikk\01 rapporter\ rig 02 geoteknisk vurderingsnotat\dok rig 02 innledende geotekniske vurderinger.docx

114 Planfri kryssing av Nordlandsbanen, Skogn Mulighetsstudie Geotekniske vurderinger Figur 2 - Nye konstruksjoner. Ny kjørebane er vist med grått. Ny gangog sykkelvei er vist med lilla. Rapport nr.: RIG 02 Rapportdato: Side 10 av 13 Filnavn: x:\nor\oppdrag\levanger\514\40\ \5 arbeidsdokumenter\53 geoteknikk\01 rapporter\ rig 02 geoteknisk vurderingsnotat\dok rig 02 innledende geotekniske vurderinger.docx

115 Planfri kryssing av Nordlandsbanen, Skogn Mulighetsstudie Geotekniske vurderinger Figur 3 - Løsmassekart. Hentet fra Figur 4 - Valg av konsekvensklasse, etter Ref. 3 Rapport nr.: RIG 02 Rapportdato: Side 11 av 13 Filnavn: x:\nor\oppdrag\levanger\514\40\ \5 arbeidsdokumenter\53 geoteknikk\01 rapporter\ rig 02 geoteknisk vurderingsnotat\dok rig 02 innledende geotekniske vurderinger.docx

116 Planfri kryssing av Nordlandsbanen, Skogn Mulighetsstudie Geotekniske vurderinger Figur 5 - Valg av pålitelighetsklasse, etter Ref. 3 Figur 6 Kontrollklasse, etter Ref. 3 Rapport nr.: RIG 02 Rapportdato: Side 12 av 13 Filnavn: x:\nor\oppdrag\levanger\514\40\ \5 arbeidsdokumenter\53 geoteknikk\01 rapporter\ rig 02 geoteknisk vurderingsnotat\dok rig 02 innledende geotekniske vurderinger.docx

117 Planfri kryssing av Nordlandsbanen, Skogn Mulighetsstudie Geotekniske vurderinger Figur 7 - Krav til kontrollform, etter Ref. 3 Figur 8 - Sammenheng mellom Geoteknisk kategori og Pålitelighets-/Konsekvensklasse, Ref. 6 Rapport nr.: RIG 02 Rapportdato: Side 13 av 13 Filnavn: x:\nor\oppdrag\levanger\514\40\ \5 arbeidsdokumenter\53 geoteknikk\01 rapporter\ rig 02 geoteknisk vurderingsnotat\dok rig 02 innledende geotekniske vurderinger.docx

118 Levanger kommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Jernbaneverket Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune HOVEDRAPPORT Oppdrags-rapport nr.:

119 Dokument nr.: 1 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune Skogn sentrum, Levanger kommune Revisjon: Justert rapport Arram Habro Arram Foreløpig for utsendelse til prosjektgruppa Arram Habro Arram Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Side 2 av 56

120 Dokument nr.: 1 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune Skogn sentrum, Levanger kommune Revisjon: 03 Innhold INNLEDNING BAKGRUNN VEDTAK OM MULIGHETSSTUDIE MÅLSETTING OPPGAVER I MULIGHETSSTUDIEN PROSJEKTGRUPPE OPPDRAGSLEDELSE 10 BEHOVSANALYSER BEHOVSANALYSE SKOGN STASJON FYLKESKOMMUNEN/STATENS VEGVESEN LEVANGER KOMMUNE 15 EKSISTERENDE FORHOLD VEG-SYSTEM JERNBANE GANG/SYKKEL - TRAFIKK BEBYGGELSE LEDNINGER/KABELANLEGG ULYKKER I OMRÅDET GRUNNFORHOLD 24 ETAPPEVIS UTBYGGING 25 LØSNINGER VEGSYSTEM VURDERTE OG UTELATTE LØSNINGER KONKLUSJON 28 VURDERING ALTERNATIV KJØREVEGER NY FV KOBLING AV MØNSTERHAUGVEGEN TIL EKSISTERENDE FV ADKOMSTVEG ØST FOR JERNBANEN GEOTEKNISK VURDERING KJØREVEG ANBEFALING KJØREVEG 32 GANG-/SYKKELVEG GS-VEG LANGS KJØREVEGER GS-KULVERT UNDER JERNBANEN 35 FORSLAG LØSNING 40 UTBYGGING SKOGN STASJON 42 Side 3 av 56

121 Dokument nr.: 1 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune Skogn sentrum, Levanger kommune Revisjon: SPORPLAN SKOGN STASJON (UTARBEIDET AV JBV) PARKERINGSPLASSER JERNBANEN KISS AND RIDE BUSS-STOPP TAXI STASJONSPARKEN 48 LANDSKAP 49 KONSTRUKSJONER JERNBANEBRU GANG-/SYKKEL-KULVERT 51 KOSTNADSOVERSLAG 53 FINANSIERING 55 VIDERE ARBEID 56 Side 4 av 56

122 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune Sammendrag Mulighetsstudien for etablering av planfri kryssing av jernbanen for kjøreveg og gang-/sykkelveg er et samarbeidsprosjekt mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune, Jernbaneverket og Levanger kommune. Det ble utført en grov innledende vurdering og konklusjonen på dette var: Både kryssing for kjøreveg og gs-veg må gå under jernbanen Kryssing kjøreveg ved eksisterende planovergang er uaktuelt Planfri gang-/sykkel-kryssing ved eksisterende planovergang må bygges fordi alle eksisterende gangruter fører fram dit Det anbefales følgende utbygging/justering av kjøreveger: Fv.754 føres under jernbanen i forlengelse av stigningen opp Holsandlia, og kobles til eksisterende veg litt øst for eksisterende kryss med fv. 111 til Ronglan. Det anlegges rundkjøring vest for jernbanen på toppen av Holsandlia for å koble ny veg sammen med eksisterende veger. Denne blir liggende ca 4 m lavere enn eksisterende veg og tilstøtende veger må senkes. Adkomstveg til boliger øst for jernbanen må flyttes over en strekning, kobles til ny linje for fv.754. Fv. 111 (veg til Ronglan) knyttes til ny fv.754 med T-kryss. Kurvatur for fv.754 i kryss vurderes Mønsterhaugvegen rettes ut ved kobling til eksisterende fv.754. Det er vurdert flere plasseringer av gang-/sykkelveg-kulvert under jernbanen i området ved eksisterende planovergang. Det anbefales plassering av kulvert ca 10 m sør for planovergangen. Side 5 av 56

123 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune FORSLAG LØSNING Rød: Kjøreveger Blå: Gang-/sykkelveger Side 6 av 56

124 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune Prosjektet bygges ut samlet, og i følgende rekkefølge: Trinn 1: Midlertidig jernbane bygges forbi kryssing mellom jernbanen og ny fv.754 Adkomstveg øst for jernbanen flyttes Trinn 2: Bru(er) for jernbane over ny fv.754 bygges Ny fv.754 bygges, inkl kryss og tilstøtende veger Trinn 3: Planovergangen stenges Mønsterhaugvegen justeres Gs-kulvert under jernbanen med tilstøtende gs-veger bygges Det bygges jernbanebru over ny fv.754 for 3 spor. Brua deles i 2 konstruksjoner for lettere framtidig utskifting av brua. Størrelse på gs-kulvert vurderes i den videre planlegging. Det tas utgangspunkt i bredde 4,5m og minimum høyde 3,2m, tilsvarende som kulvert bygd ved Vedal stasjon. Tilstøtende areal til gs-ramper ned mot kulvert gis parkmessig utforming og områder ved kulvertåpninger gis utforming som gir inntrykk av en åpen og attraktiv ferdselsåre. Kostnadsoverslag er på110 mill 2016-kroner. Det arbeides videre med intensjonsavtale for finansiering av prosjektet. Arbeid med reguleringsplan er oppstartet. Side 7 av 56

125 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Eksisterende planovergang for fv.754 over jernbanen i Skogn sentrum ønskes sanert. Planovergangen er trafikkfarlig, skaper usikkerhet og i tillegg legger det begrensninger i utvikling av Skogn sentrum. Jernbaneverket har fremmet innsigelse mot forslag til reguleringsplan Åsvegen i Skogn sentrum fordi dette vil medføre økt trafikk på planovergangen. Det er ønskelig å finne den beste løsningen for å fjerne planovergangen, både for gående og syklende. 1.2 VEDTAK OM MULIGHETSSTUDIE I møte med deltakere fra Levanger kommune, Jernbaneverket, Fylkeskommunen og Statens vegvesen ble det besluttet at det skal utarbeides en mulighetsstudie for fjerning av planovergang med deltakelse fra: o o o o Levanger Kommune Jernbaneverket Nord-Trøndelag fylkeskommune Statens vegvesen Side 8 av 56

126 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune 1.3 MÅLSETTING Målsettingen med mulighetsstudien er: Finne den beste løsning for planfri kryssing av jernbanen i Skogn sentrum, både kjøreveg og egen gang-/sykkelundergang. Grunnlag for å starte reguleringsplanprosessen Grunnlag for innspill Fylkesvegplan og nasjonal Transportplan Grunnlag for intensjonsavtale vedrørende spleiselag for finsiering av prosjektet Grunnlag for å lage utbyggingsavtaler med private utbyggere Grunnlag slik at utbyggingsprosjekt i Skogn sentrum ikke blir stoppet 1.4 OPPGAVER I MULIGHETSSTUDIEN Mulighetsstudien skal vurdere og gi grunnlag for følgende: Vurdere alternativer for: o o Kjøreveg Gang-/sykkelveger Geotekniske undersøkelser Kostnadsberegning for sanering planovergang o o o o o o o Kjøreveger Gang-/sykkelveger Kulvert for gang-/sykkelveg Jernbanebru (er) over kjøreveg Omlegging adkomstveg Omlegging ledninger/kabler Jernbanekostnader Finansiering Etappevis utbygging Side 9 av 56

127 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune 1.5 PROSJEKTGRUPPE Det er opprettet ei prosjektgruppe med deltakere fra: o o o o Jernbaneverket Nord-Trøndelag fylkeskommune Statens vegvesen Levanger kommune Det har vært gjennomført følgende møter i prosjektgruppa: o o o o OPPDRAGSLEDELSE Mulighetsstudien er ført i pennen av Norconsult AS med Arne Ramstad som oppdragsleder og fagansvarlig for veg. Øvrige ressurser i Norconsult som har bidratt i arbeidet er: Kjell Amund Prestmo Veg Jørgen Fiskum/Arne Værnes Konstruksjoner Kristian Aune/Christofer Klevsjø/Erling Romstad Geoteknikk Siri Alette Aurstad/Silja Jermstad Landskap Jernbaneverket har utarbeidet tegninger og tekst vedrørende jernbaneavklaringer. Kontaktperson i Jernbaneverket er Steinar Lillefloth. Side 10 av 56

128 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune BEHOVSANALYSER 2.1 BEHOVSANALYSE SKOGN STASJON (utarbeidet av Jernbaneverket) SKOGN STASJON Kommune Av-/på-stigende (2008) Marked Bosatte i Skogn tettsted (2013) Levanger pr år 224 pr yrkesdøgn Lokalt 1959 (SSBs tettstedsdefinisjon) Antall bosatte ved Skogn stasjon: R=1 km: 1624 personer R=2 km: 2237 personer Knutepunktsfunksjoner Parkering Sentrumsfunksjoner. Parkering for 28 biler. 1 ladestasjon for el-bil. Fremtidig parkeringsbehov: 100 plasser (10 korttid og 90 langtid) og 2 HC-plasser. Mulighet for å benytte alternativ transport Avganger Ekspressbuss langs E6: nærmeste holdeplass sykehuset Levanger eller Åsen v/e6 19 avganger i døgnet hver retning Side 11 av 56

129 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune Avstand til neste stasjon Antall plattformer og lengde Plattform høyde 6,36 km til Ronglan 7,89 km til Levanger 2 x ( ) m 2 x 62 cm Tilgjengelighet Planovergang til mellomplattform. Mellomplattform dekker spor 1 og 2. Annet: Utfordringer og behov Skogn stasjon, med sine passasjerer per år, er et viktig knutepunkt på Trønderbanen. Stasjonen har rutemessig kryssing av persontog. Stasjonen berøres av den forestående elektrifiseringen av Trønderbanen (ferdigstillelse Stjørdal Steinkjer 2021) og implementeringen av det nye signalsystemet ERTMS (Trondheim Steinkjer ). Dagens kryssingssporlengde på Skogn stasjon (km 76) er 635 m. Hovedplattform er 115 m og mellomplattform er 108 m. Side 12 av 56

130 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune Figur 1: Dagens lengder på kryssingssporene (Trønderbanen) Figur 2: Plattformlengder Ettersom Skogn har langt kryssingsspor (over 600 m) i dag, vil det sannsynligvis være andre stasjoner (som Røra og Verdal) som vil prioriteres først med tanke på forlengelse. Side 13 av 56

131 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune Strategiske planer I KVU for transportløsning veg/bane Trondheim Steinkjer, der moderniseringsalternativet ble anbefalt, står det om strekningen Åsen Steinkjer følgende: Jernbaneutbygging på strekningen foreslås ved utbedring av kryssingsspor og utbedring av stasjonsområdene med tilhørende knutepunktutvikling. I Samferdselsdepartementets behandling av KVU en og Kvalitetssikring 1 (KS1) av sies: Konklusjonen er at videre planlegging av veg og jernbane Trondheim - Steinkjer skal ta utgangspunkt i konsept 1 Moderniseringskonseptet. Dette forhindrer ikke at Regjeringen på et seinere tidspunkt kan beslutte å forsterke ambisjonene for jernbanen nord for Åsen i tråd med konsept 2. Prioritering av statlige tiltak blir vurdert i arbeidet med NTP Økt industriaktivitet ved Norske Skog på Skogn medfører en større aktualisering av jernbanelinjen Skogn Fiborgtangen. Senest i forbindelse med utredningen av nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen var denne jernbanelinjen angitt som en potensiell viktig linje med havnetilgang. Med planlagt elektrifisering vil banen bl.a. være aktuell for utskiping fra Sverige via Meråkerbanen. I Jernbaneverkets handlingsprogram til NTP er det under programområde stasjoner og knutepunkter satt av en prosjektpakke til Trønderbanen på 600 mnok. Denne pakken er imidlertid ikke prioritert på enkeltprosjekter. Forutsetninger i arbeidet med mulighetsstudien Problemstillinger ved elektrifisering vil være plassering av mastene og gjerding der det er skjæringer av hensyn til el-sikkerheten. Fri høyde over jernbanespor må også vurderes ved planlegging av eventuell bru over jernbanen. Nærføring veg/g-s-veg jernbane er også en utfordring. Det vises til Jernbaneverkets tekniske regelverk. Forlengelse av kryssingssporet er avhengig av lengde på godstog og eventuelle muligheter for samtidig innkjør. En eventuell forlengelse av kryssingssporet på Skogn stasjon til ca 1000 meter vil mest sannsynlig skje mot sør (på grunn av mer tilgjengelig areal og kurvatur), og krysse dagens planovergang på Fv 754. Dette må skje uten vesentlige konsekvenser for jernbanelinja Skogn-Fiborgtangen. Det vil være krav om universell tilgjengelighet for atkomst til to plattformer på Skogn stasjon i fremtiden. Det må avklares hvorvidt det i fremtiden skal bygges to sideplattformer eller om det, som i dag, skal være en sideplattform og en mellomplattform. En av de planfrie kryssingene må etableres i tilknytning til plattformene. Side 14 av 56

132 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune Spor 3 må beholdes for utsett av vogner og driftsbehov. Atkomst til spor med maskiner og biler må ivaretas. Det må tilrettelegges for å muliggjøre fremtidig omstigning mellom buss og tog. Inntil Jernbaneverket har utarbeidet en plan for effektivisering av sporareal og planfri kryssing mellom plattformene, kan ikke Jernbaneverket avgi spor og grunn til andre formål. 2.2 FYLKESKOMMUNEN/STATENS VEGVESEN Utbedring av vegnettet i Skogn sentrum er ikke med i noen planer/budsjett. Det er ønskelig at planovergangen fjernes både på grunn av trafikksikkerhet og framkommelighet. Det vil også bli en vesentlig bedring av trafikksikkerheten for resterende del av fv.754 gjennom Skogn sentrum ved at gjennomgangstrafikken blir flyttet ut av sentrum. 2.3 LEVANGER KOMMUNE Skogn sentrum er, grovt skissert, delt i to med boliger på den ene siden av jernbanen og sentrumsfunksjoner med butikker, idrettsanlegg samt barne- og ungdomsskole på den andre siden. Det er stor trafikk på fv. 754 som krysser jernbanen (signalregulert med bom) av bil, ÅDT 3750, og også stor trafikk av syklende og gående. Det bor ca personer i og i nærområdet til Skogn sentrum i dag. De fleste av disse bor i Holåsen, på vestsiden av jernbanen. Skole og sentrale sentrumsfunksjoner som butikk og idrettsanlegg ligger på østsiden av jernbanen. Dette skaper mye ferdsel over jernbaneovergangen som ikke er planfri. Det er i dag flere framtidige boligprosjekter som er under planlegging i området. I Skogn sentrum er «Sentrumsgården» og «Åsvegen 15-17». Her er det snakk om ca. 50 nye boenheter. I tillegg er det forslag til ny reguleringsplan for boliger på Holåsen Vest. På østsiden av jernbanen er det også interesser som jobber for tilrettelegging av et nytt stort boligfelt i «Skillelia», men dette er tidlig i planprosessen. Alt i alt fører dette til at det er potensiale for at befolkningsgrunnlaget i Skogn vil øke fremover i tid, og at behovet for trafikksikker planfri kryssing av jernbane, både for fotgjengere og bilister, vil være stadig økende. Side 15 av 56

133 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune Fv 754 har en ÅDT på 3750 (2014) ifølge nasjonal vegdatabank. Med økende bosetning i området er det grunn til å tro at dette tallet vil stige. Dette vil også gjelde antallet myke trafikanter som skal til skole, butikk og trening. Det er derfor viktig å få sanert planovergangen med planfri(e) løsning(er) på grunnlag av følgende forhold: Trafikksikkerhet Trygghetsopplevelse både for kjørende og gs-trafikk Sentrumsutvikling Skogn Boligfelt Holåsen Privat utbygging Skogn sentrum Side 16 av 56

134 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune EKSISTERENDE FORHOLD 3.1 VEG-SYSTEM Dagens hovedveg gjennom Skogn sentrum er del av den gamle stamvegen gjennom fylket, rv.50/e6. Etter at ny veg ble bygd fra Ronglan til Gråmyra ble vegen gjennom Skogn sentrum liggende som del av fv.754, veg til Markabygda og lokalveg til Ronglan. Det er gjort svært lite med kjørevegen, men det er bygd litt fortau/gang-sykkelveg i området ved kryssinga av jernbanen. Skisse: Oversiktskart Skogn sentrum med omland, jernbanespor grønt Side 17 av 56

135 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune 3.2 JERNBANE Skisse: Oversiktskart spor Skogn stasjon( grønt) Skogn stasjon er ubetjent og er stoppested for Trønderbanen. Fjerntog stopper ikke. Det er ett spor ved kryssing av fv.754, og kryssing er betjent med bommer og lyssignal både for kjøreveg og gang-/sykkelveg. Det er 2 gjennomgående spor i stasjonsområdet (punkt 1 til 4 på skisse), og også et 3. spor for hensetting av utstyr/vogner (punkt 2 til 3). Sidespor til Fiborgtangen(Norske Skog) tar av ca 350 m sør for planovergang. Det er plankryssing til mellomplattform mellom spor 1 og 2. Side 18 av 56

136 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune 3.3 GANG/SYKKEL - TRAFIKK Alle eksisterende gang-/sykkel-ruter leder logisk nok fram til dagens planovergang. Skisse: Eksisterende gs-ruter (rødt) Side 19 av 56

137 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune 3.4 BEBYGGELSE Boligbebyggelse Det vesentligste av boligbebyggelse i og rundt Skogn sentrum ligger vest for jernbanen, se kartutsnitt i kap Øvrig bebyggelse 1. Jernbanebebyggelse 2. Nedlagt butikk/bensinstasjon 3. Dagligvarebutikk 4. Byggvare-butikk 5. Kiosk/Blomsterbutikk 6. Planlagt leiligheter 7. Leiligheter 8. Sykehjem Side 20 av 56

138 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune SKOLE / IDRETT Idrettsanlegg og barne- og ungdomsskole ligger på østsida av jernbanen, se skisse i pkt LEDNINGER/KABELANLEGG Kommunale anlegg Mulig konflikt ved utbygging: Vannledning som krysser jernbanen ved eksisterende planovergang Vannledning langs adkomstveg øst for jernbanen El.-anlegg Mulig konflikt ved utbygging: På begge sider av jernbanen ved ny kjøreundergang Delvis langs ny fv.754 øst for jernbanen Ved ramper ned mot rundkjøring Tele-anlegg Mulig konflikt ved utbygging: Ved eksisterende planovergang. Langsgående langs sporet, bru. Ved ny rundkjøring på toppen av Holsandlia Side 21 av 56

139 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune 3.6 ULYKKER I OMRÅDET Ulykker kjøreveger : Det er i de siste 10 år registrert 2 ulykker med personskade i Skogn sentrum (grønne markeringer) Registrerte hendelser hos Jernbaneverket de siste 10 år Det understrekes at dette bare er hendelser som er registrert hos Jernbaneverket. Det har også i senere tid vært flere hendelser barn bøyde seg ned under bommene på planovergangen (plo) og sprang over foran tog 437. Lokfører melder dette, og at det ikke er første gangen dette skjer på denne planovergangen Ulovlig ferdsel av personer som gikk over planovergangen på Skogn selv om bommene lå nede. Lokfører itog 452 melder at personer gikk over planovergangen på Skogn stasjon selv om bommene lå nede. Toget hadde stoppet ved plattform på Skogn da vedkommende personer gikk over sporet Nestenpåkjørsel av bil på Skogn stasjon plo. NSB skriver: Lokfører i tog 427 melder at en personbil passerer planovergangen inne på Skogn stasjon c. 100 meter foran toget. Lokfører bekrefter at bommene lå nede og at det for ham var en gåte hvordan det var mulig å passere planovergangen Side 22 av 56

140 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune Ulovlig ferdsel av en person som krysset sporet foran tog 447 på Skogn st. Bommene var nede Ulovlig ferdsel i sporet ved Skogn stasjon plo. Da tog 5781 kom kjørende gikk en ung mann over planovergangen på Skogn stasjon selv om bommene var nede Nestenpåkjørsel av 2 personer på Skogn stasjon plo. To unge damer står i sporet på Skogn stasjon plo mens bommene ligger nede.tog 5798 klarer å stoppe foran planovergangen. Det er god sikt, og for tiden kun 40km/t på stedet Bommer og lys i ustand på Skogn stasjon Plo. Togleder skriver: Kl 09:20 Belegg Skogn plo. Salting årsak? Kl 10:30: Skogn Plo går opp og ned før og etter tog Bommer i ustand ved Skogn stasjon plo (km ) Bommen la seg ikke for tog 5981.Hadde signal gjennom for toget Skogn planovergang blir liggende nede etter tog. Innmelder skriver: En bom på planovergangen ble liggende nede etter tog, og det lyste dermed rødt mot veg. En privatperson begynte å dirigere trafikk over planovergangen, uten at dette var avtalt med noen i JBV, noe som kan være risikofyllt, da man ikke vil ha full oversikt over toggangen Ulovlig ferdsel, Skogn stasjon planovergang. En guttunge med sykkel går under bommene foran tog 471 på Skogn stasjon. Side 23 av 56

141 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune Ulovlig ferdsel med bil, Skogn stasjon planovergang. Bilist og syklist passerte planovergang når bommene var på tur ned. (Signal mot vei RØDT,og klokkene hadde ringt i ca. 10 sekunder.) 3.7 GRUNNFORHOLD Generelt Løsmassekartet fra NGU viser at det forventes tykk, marin avsetning over hele prosjektområdet. Forventet løsmassemektighet er fra 0,5 til flere titalls meter. I skråningen på østsiden av jernbanen er løsmassene beskrevet som tynn hav-/strandavsetning. Løsmassemektigheten forventes å være mindre enn 0,5 meter. Løsmassekartet fra NGU samsvarer generelt godt med resultatene fra de utførte undersøkelsene. Marin grense for området er angitt til 171 moh. Hele prosjektområdet, samt tilstøtende terreng, ligger under denne grensen Nord, område rundt planlagt undergang for veg Utførte sonderinger viser at det forventes liten løsmasseoverdekning over fast fjell ved jernbanesporet. I nord-vestlig retning øker løsmassemektigheten og dybden til berg. Resultater fra opptatt prøveserie viser et tørrskorpelag, og siltig leire mot dybden. Sonderinger på østsiden av jernbanesporet viser en tynn løsmasseoverdekning over berg Sør, område rundt planlagt undergang for gangog sykkelveg Boringene indikerer at bergoverflate faller i sydlig retning. I området ved planlagt undergang er det gjort bergpåvisning 30 meter under terreng. Boringene indikerer at løsmassene består av et tørrskorpelag med mektighet 1-4 meter. Under tørrskorpelaget er det siltig leire. Ned mot 10 meter under terreng er leiren bløt. Videre mot dybden har leiren middels fasthet. Bormotstanden klassifiseres som lav i leirlaget. Det er påvist en økning av bormotstanden over berg. Side 24 av 56

142 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune ETAPPEVIS UTBYGGING Det har vært vurdert å gjennomføre prosjektet ved etappevis utbygging. Det som kunne vært aktuelt er å bygge gang-/sykkelundergangen først og kjøreundergangen senere. Nedenfor er vist løsning ved bygging av gs-kulvert ved planovergangen i fortsatt drift. Skisse: Gs-veg ved åpen planovergang( jernbanespor grønt) Skisse: Lengdeprofil gs-veg Løsningen ligger så langt sør for planovergangen at planovergangen kan holdes åpen, også i byggeperioden. Gs-veg på østsida av jernbanen har 10% stigning for å kunne opprettholde eksisterende kjøreveger. På vestsida har gs-veg sørover langs jernbanen 5% stigning, mens det nordover må bygges bratt rampe og trapp. Side 25 av 56

143 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune Etappevis utbygging er vurdert som uaktuelt på grunn av følgende: Det er ikke mulig å oppnå universell utforming i gang-/sykkelveger ned mot gs-kulvert Planovergangen for kjørende blir fortsatt åpen, det vil si at undergangen vil bli en vesentlig lengre omveg med delvis stor stigning og høydeforskjell på 5 meter. Dette medfører at undergangen vil bli lite brukt. Jernbaneverkets innsigelser mot utbygging i Skogn sentrum vil ikke bli opphevd før planovergangen er fullstendig stengt Totalkostnad for prosjektet vil bli høyere ved oppdeling av prosjektet. Ved bygging av gs-kulvert mens planovergangen er i drift oppnås ikke optimal plassering av kulvert, Byggegropa blir liggende nærme bygninger øst for jernbanelinja. KONKLUSJON Hele prosjektet bygges ut i en etappe. Side 26 av 56

144 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune LØSNINGER VEGSYSTEM 5.1 VURDERTE OG UTELATTE LØSNINGER Krav til frihøyde over jernbanespor er 7,6m. Det er krav til universell utforming med max stigning 5% for gang-/sykkelveger. Kryssing med bru over jernbanen er vurdert som uaktuelt på grunn av krav til frihøyde og at tilgrensende terreng til jernbanesporet ikke legger til rette for kryssing over. Kryssing av kjøreveg under jernbanen ved eksisterende planovergang uaktuelt pga: o Ikke mulig med omlegging av jernbanesporet under bygging o Midlertidig omlegging av fv.754 i byggeperioden er vanskelig. o Store terrenginngrep o Eksisterende tilknytninger til fv.754 vest for planovergangen blir umulige Skisse: Uaktuell løsning for kjøreveg under jernbanen ved eksisterende planovergang Gang-/sykkel-bru over jernbanen er uaktuelt pga følgende forhold: Framtidig sambruk med adkomst til spor 2/evt. framtidig p-plass er vanskelig/umulig Side 27 av 56

145 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune Krav til fri høyde jernbanen, 7,6m. Dvs at det er høydedifferanse på ca 8,5m som må overvinnes. Krav til max stigning på gang-/sykkelveg på 5% gir lengde på 170m for å overvinne høydeforskjell. 5.2 KONKLUSJON Både kryssing for kjøreveg og gs-veg må gå under jernbanen Kryssing kjøreveg ved eksisterende planovergang er uaktuelt Planfri gang-/sykkel-kryssing ved eksisterende planovergang må bygges fordi alle eksisterende gangruter fører fram dit Hele prosjektet må bygges ut i en etappe Side 28 av 56

146 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune VURDERING ALTERNATIV KJØREVEGER 6.1 NY FV.754 Det er bare funnet ett aktuelt sted for planfri kryssing av jernbanen med kjørevegen. Dette er markert med rød sirkel på skisse under og ligger i forlengelsen av fv.754 opp Holsandlia. Side 29 av 56

147 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune 6.2 KOBLING AV MØNSTERHAUGVEGEN TIL EKSISTERENDE FV.754 Alternativ 1: Eksisterende vegareal brukes Alternativ 2: Kurve rettes ut Utretting av eksisterende veg gir inngrep i nabotomter, men gir muligheter til å bygge løsning for gs-veg/kulvert som blir mer åpen og innbydende. Konklusjon: Mønsterhaugvegen kobles til eksisterende veg med rettlinje, alternativ 2, løsning bearbeides. Side 30 av 56

148 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune 6.3 ADKOMSTVEG ØST FOR JERNBANEN Det er vurdert at det er bare en prinsippiell løsning som er aktuell, se skisse under. Denne løsningen bearbeides videre for å finne den beste løsningen med hensyn på terrenginngrep og kostnader. Det er løsmasser med varierende dybde til fjell i traseen, og det må brukes litt mur mellom fv.754 og adkomstvegen. Skisse: Ny trase adkomstveg med tykk rød strek 6.4 GEOTEKNISK VURDERING KJØREVEG Berget ligger grunt, delvis i dagen, ved kjøreundergangen. Det vil derfor være nødvendig å sprenge for etablering av undergangen samt tilstøtende veier. Landkar til jernbanebrua kan sannsynligvis fundamenteres direkte på berg. Vi anser utgravingen for rundkjøring og veger på vestsiden av jernbanen å være gjennomførbart uten spesielle tiltak. Dette baseres på sonderingsresultatene i området og må vurderes nærmere under byggeplanlegginga. Side 31 av 56

149 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune Den planlagte kjøreundergangen ligger i øvre del av en løsmasseskråning mot E6 og ned til Holsandbukta i nordvest. Det ble utført tre totalsonderinger i skråninga, samt trykksondering og prøvetaking ved totalsonderinga nærmest planlagt undergang. Innledende stabilitetsberegninger basert på disse undersøkelsene viser tilfredsstillende sikkerhet mot brudd for valgt konsekvensklasse. Tiltaket vil avlaste eksisterende terreng og dermed virke stabiliserende. I stabilitetsvurderingene er det også hensyntatt en midlertidig omlegging av sporet, på vestsiden av eksisterende jernbanetrasé. Omlegging har tatt utgangspunkt i at jernbanen fundamenteres direkte på stedlige masser. Stabiliteten for denne omleggingen er også funnet akseptabel. 6.5 ANBEFALING KJØREVEG Nye veger: o Fv.754 føres under jernbanen i forlengelse av stigningen opp Holsandlia, og kobles til eksisterende veg litt øst for eksisterende kryss med fv. 111 til Ronglan. o Det anlegges rundkjøring vest for jernbanen på toppen av Holsandlia for å koble ny veg sammen med eksisterende veger. Denne blir liggende ca 4 m lavere enn eksisterende veg og tilstøtende veger må senkes. o Adkomstveg til boliger øst for jernbanen må flyttes over en strekning, kobles til ny linje for fv.754. o Fv. 111 (veg til Ronglan) knyttes til ny fv.754 med T-kryss. Kurvatur for fv.754 i kryss vurderes o Mønsterhaugvegen rettes ut ved kobling til eksisterende fv.754. Side 32 av 56

150 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune Skisse: Forslag system kjøreveger Side 33 av 56

151 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune GANG-/SYKKELVEG 7.1 GS-VEG LANGS KJØREVEGER Det planlegges gs-veg langs ny fv.754 med kobling inn til Skogn sentrum. Ny kryssing av jernbanen med fv.754 blir liggende nord for stasjonsområdet. Skisse: Gang-/sykkelveg langs ny fv.754 Side 34 av 56

152 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune 7.2 GS-KULVERT UNDER JERNBANEN Generelt I tillegg til gs-veger langs kjøreveger er det vurdert som nødvendig at det må bygges egen planfri gang-/sykkel-kryssing under jernbanen i området ved eksisterende planovergang. Dette for å hindre «villkryssing» av jernbanen og gi god kontakt mellom areal øst og vest for jernbanen. Det kan også bli en del av framtidig intern planfri kryssing på stasjonsområdet, mellom spor 1 og spor 2/eventuell framtidig parkerings-plass. Momenter som bestemmer plassering: o Eksisterende gangruter o Mulig framtidig bruk for planfri adkomst mellom spor 1 og 2 o Grunnforhold o Bygging av gang-/sykkel-kulvert som etappe 1 med fortsatt opprettholdelse av planovergang er vurdert som uaktuelt, se pkt. 4. o Kobling med eksisterende gs-veger og kjøreveger med universell utforming, max 5% stigning. o Bru over jernbanen er vurdert som uaktuelt på grunn av krav til fri høyde, og topografi. Side 35 av 56

153 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune Alternativ 1 (A og B). Nord for eksisterende planovergang.. Skisse : Alternativ 1A Konsekvenser: o Ødelegger Stasjonsparken o Veldig dårlig i forhold til eksisterende gangruter Side 36 av 56

154 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune Skisse : Alternativ 1B Konsekvenser: o Vil ødelegge Stasjonsparken o Dårlig ved evt. etappevis utbygging o Dårlig i forhold til eksisterende gangruter o Plattformer må trekkes mot nord Jernbaneverket har frarådet gs-kulvert nord for planovergangen. Konklusjon: Ikke aktuelt med plassering av gang-/sykkel-kulvert nord for planovergang. Side 37 av 56

155 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune Alternativ 2. Ved eksisterende planovergang Momenter: Optimal plassering i forhold til eksisterende gangruter Minst inngrep i Stasjonsparken Best plass for å få en «åpen» løsning for kulverten. Best plassering for å få tilknytning til eksisterende gatenett/gs-ruter nordover Skisse: Gang-/sykkel-kulvert ved eksisterende planovergang, lyseblå er framtidig adkomst til spor 2, evt. p-plass Side 38 av 56

156 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune Geoteknisk vurdering Det er vanskelig å få til en midlertidig omlegging av dagens jernbanespor ved anlegg av kulvert under jernbanen. Vi anbefaler derfor å bruke kalksement-peler (KS-peler) for å sikre utgravinga for undergangen. De fleste KS-pelene ville kunne bores på skrått fra siden av sporet mens det er i drift. Noen peler må eventuelt bores gjennom ballasten, noe som krever togstans i en periode. Bruk av KS-peler vil også løse problemer knyttet til bunnoppressing som følge av at løsmassene består av bløt leire på stedet. Siden stedlige masser er bløte vil det ikke være mulig å grave uavstivet for etablering av rampene ned til undergangen. Siden KS-riggen er allerede på anlegget for undergangen anbefaler vi også å bruke KS-stabilisering for å sikre utgravingen av rampene. Spunting kan være et alternativ til KS-stabilisering, men det vil kreve omlegging av spor. På grunn av fare for bunnoppressing vil dette kreve flere arbeidsfaser for innvendig avstivning, støping av bunnplate i betong og fjerning av avstivningen. Vi mener derfor at KS-stabilisering vil være den rimeligste og mest robust løsningen. En grov oversikt over arbeidsrekkefølgen for de arbeidene som gjenstår er oppsummert i det etterfølgende. Supplerende grunnundersøkelser med påfølgende laboratoriearbeid for å bestemme innblandingsmengde av kalksement. Dette er også nødvendig for å bestemme styrkeforhold i materialet. Det kan ikke utelukkes at det også vil være behov for flere sonderinger. Installasjon av KS-peler: Dette må delvis utføres under en periode med togstans. Herding av KS-peler: Ca. 1 måned Utgraving under sporet: Dette må utføres under en periode med togstans. Etablering av prefabrikert kulvert Anbefaling plassering gang-/sykkel-kulvert Det anbefales plassering av kulvert etter alternativ 2, dvs litt sør for planovergangen. Side 39 av 56

157 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune FORSLAG LØSNING Rød: Kjøreveger Blå: gang-/sykkelveger Side 40 av 56

158 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune Prosjektet bygges ut samlet, og i følgende rekkefølge: Trinn 1: Midlertidig jernbane bygges forbi kryssing mellom jernbanen og ny fv.754 Adkomstveg øst for jernbanen flyttes Trinn 2: Bru(er) for jernbane over ny fv.754 bygges Ny fv.754 bygges, inkl kryss og tilstøtende veger Trinn 3: Planovergangen stenges Mønsterhaugvegen justeres Gs-kulvert under jernbanen med tilstøtende gs-veger bygges Side 41 av 56

159 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune UTBYGGING SKOGN STASJON 9.1 SPORPLAN SKOGN STASJON (UTARBEIDET AV JBV) Det er tegnet ut alternative skisser for fremtidig spor- og plattformbehov på Skogn stasjon (vedlagt). Skisse 1 viser sideplattform, fjerning av eksisterende mellomplattform, forlengelse av spor 2 til 850 m og 2 alternative plasseringer av ny undergang under jernbanen for gående/syklende og togreisende. Mulige gangveger til/fra de foreslåtte kryssingspunktene, areal for pukklager samt område for parkering, er vist som illustrasjon. Skisse 2 viser samme løsning, men i mindre målestokk. Side 42 av 56

160 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune Skisse 3 viser ny mellomplattform, fjerning av eksisterende mellomplattform, forlengelse av spor 2 til 850 m, 3 gjennomgående togspor og 2 alternative plasseringer av ny undergang under jernbanen for gående/syklende og togreisende. Mulige gangveger til/fra de foreslåtte kryssingspunktene, rampe til plattform fra undergang og areal for pukklager samt område for parkering, er vist som illustrasjon. Side 43 av 56

161 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune Tekniske rammer og beskrivelse av alternativene Behovet for kryssingssporforlengelse utløses av strategier og prognoser for fremtidig godstrafikk. Jernbaneverkets godsstrategi anbefaler at det legges til rette for kryssing av 600 m lange godstog. Det foregår ingen omlasting mellom jernbane og sjø på Skogn i dag, men det er lagt til rette for dette gjennom sidesporet som går ned til Fiborgtangen. Det gjennomføres nå en bred godsanalyse som bl.a. skal utrede effektiv godstransport på veg, sjø og bane, potensialet for overføring av lange transporter til sjø og bane og effektiv terminalstruktur. Her vil også Skogn sitt markedspotensial for økt godstransport vurderes nærmere. I forbindelse med elektrifisering av Trønderbanen må det planlegges for 5-vogns Flirt (NSB74/75) enkeltsett, men det må også legges til rette for muligheten for plattformforlengelse som kan ta doble sett i fremtiden. Fjerntogene Trondheim-Bodø stopper ikke på Skogn, og vil heller ikke gjøre det i fremtiden. Dersom det skal gjennomføres tiltak på jernbanens infrastruktur på Skogn stasjon, vil krav til sikkerhet, universell utforming og fremtidig togtilbud kreve at dagens mellomplattform stenges, og at det etableres en ny løsning i form av ny mellomplattform eller sideplattform. Spor 3 må beholdes for utsett av vogner og driftsbehov. Atkomst til spor med maskiner og biler må ivaretas. Videre utvikling av togtransport til/fra Fiborgtangen vil gjøre det aktuelt å oppgradere, forlenge og sammenkoble spor 3 mot hovedsporet på Nordlandsbanen. Jernbaneverket mener at ny planskilt kryssing for gående/syklende og togreisende må komme så nært eksisterende planovergang som mulig, da dette er den naturlige ferdselsveien for gående og syklende i området. En lokalisering ved dagens planovergang vil samtidig være nært nok Skogn stasjon til at kryssingen også kan benyttes som atkomst til en eventuell mellom- eller sideplattform. Løsning med mellomplattform vil være mer arealkrevende enn en løsning med sideplattform. Vi fraråder å etablere en ny undergang rett under sporvekselen, slik det er foreslått i skisse fra Norconsult, datert , da: - Avstanden til en eventuell mellomplattform blir for kort. Mellomplattformen må da forskyves enda lenger mot nord for å få til en stigning på 1:20. - Kompliserende faktor i byggeprosessen forstyrrende for togtrafikken - Kostnadene vil være større grunnet plassering rett under veksel Planskilt kryssing for biltrafikk nord for Skogn stasjon må krysse tre spor. Dette må ivaretas. Trinnvis utbygging av nye planskilte kryssinger Ettersom det sannsynligvis må etableres to atskilte planskilte kryssinger, en for gående/syklende sør for Skogn stasjon og en for biltrafikk nord for Skogn stasjon, og kostnader forbundet med en så omfattende løsning, er det foreslått en trinnvis utbygging av de planskilte kryssingene av jernbanen. Det har vært drøftet om man i første omgang kun skal etablere planskilt kryssing for gående/syklende sør for Skogn stasjon, og så vente noen år med å bygge planskilt kryssing for biler. Mulighetsstudiet bør fremlegge et forslag til oppdeling av utbyggingen i faser samt en finansieringsplan. Utgangspunktet bør være at det ikke er for stort tidsopphold mellom byggingen av de to kryssingene. Det er f.eks. lite sannsynlig at gående/syklende vil velge å bruke en undergang som bygges under dagens planovergang dersom dagens planovergang fortsatt holdes åpen i lang tid. Mulighetsstudiet bør også vurdere muligheten for midlertidig omlegging av biltrafikken i byggeperioden for ny planskilt kryssing for gående/syklende. Side 44 av 56

162 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune Innspill til videre arbeid - Fremtidig arealbruk ved Skogn st. må ivareta muligheten for tre gjennomgående jernbanespor. - Maks. arealbehov for jernbanen er vist i skisse 3 (løsning med mellomplattform). - Planskilt kryssing må være lang nok til at tre jernbanespor kan krysses. - Undergangen må være åpen og lys i begge ender, slik at den er oversiktlig og attraktiv å bruke. Undergang ved Verdal st. kan være en referanse i denne sammenheng. - Gangveg bør, om mulig, følge eksisterende bilveg mellom jernbanen og bensinstasjonen, dersom denne ikke lenger skal brukes som hovedatkomst for biler når ny planskilt kryssing for biler bygges nord for Skogn stasjon. - Hvis det etableres mellomplattform i fremtiden, vil gangveg være atkomst til/fra parkeringsplassen. Gangveg må da anlegges lengre sør enn dagens bilveg mellom jernbanen og bensinstasjonen. Hvis sideplattform etableres, vil gangvegen i tillegg kunne brukes som rampe til/fra plattform. - Mulighetsstudiet bør omtale utbyggingsfaser/-trinn for bygging av planskilte kryssinger. - Utbygging må løses slik at togtrafikken kan gå kontinuerlig. Innleggelse av kulvert må foregå i togfri helg. - Pukklager må beholdes på kort sikt. Atkomst til spor og pukklager med maskiner og biler må ivaretas. - Ved videre planlegging av veg og andre tiltak i området må det ved vurdering av avstander tas utgangspunkt i nærmeste planlagte jernbanespor. Byggegrense mot jernbanen er 30 m iht Jernbaneloven 10. Krav til nærføring mellom vegkant og spormidt på jernbanen er min. 9 m (+ høydeforskjell der veg ligger høyere enn jernbanen). Side 45 av 56

163 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune 9.2 PARKERINGSPLASSER JERNBANEN Parkering vest Eksisterende parkering på vestsida utvides nordover, inkl nord for verneverdig hus. Innkjøring flyttes sørover, nærmere stasjonsbygning, fordi eksisterende veg må senkes for påkobling til ny rundkjøring. Totalt ca 90 parkeringsplasser Skisse: Parkering Vest Side 46 av 56

164 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune Parkeringsplass øst Det er mulig å bygge parkeringsplasser på østsida av jernbanen, mellom spor 3 og planlagt ny fv.754. Plassering må tilpasses planer for eventuell framtidig utbygging av stasjonsområdet.. Skisse: Parkering Øst Anbefaling Det anbefales at utvidelse av parkeringsanlegg for jernbanens passasjerer skjer på vestsida av sporet. Dersom dette ikke dekker framtidig behov, bygges parkeringsplass øst i tillegg, evt. deler av denne. Side 47 av 56

165 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune 9.3 KISS AND RIDE Det forutsettes at dagens areal mellom stasjonsbygning og eksisterende fv.754 beholdes og kan brukes til henting/bringing av togpassasjerer. 9.4 BUSS-STOPP Dagens buss-stopp i Skogn sentrum er ved Prix-butikken. Dersom denne skal flyttes til stasjonsområdet kan dette entes gjøres ved at det etableres buss-stopp langs eksisterende fv.754 etter at ny kjøreveg er bygd eller at det tas areal i sørenden av parkeringsplassen. 9.5 TAXI Det er drosjeholdeplass på sørsida av stasjonsbygningen, og det forutsettes at denne plassering beholdes. 9.6 STASJONSPARKEN Denne ligger mellom jernbanespor og eksisterende fv.754 sør for stasjonsbygning. Det forutsettes at denne beholdes i så stor grad som mulig og at gs-veg fra ny gs-kulvert og framtidig adkomst fra spor 1 til spor 2 tilpasses og intergreres i stasjonsparken. Parkarealet vil da strekke seg fra stasjonsbygningen og sørover til gs-kulvert under jernbanen. Det forutsettes også at areal mellom gs-veg fra kulvert under jernbanen og kjøreveg gis parkmessig utforming. Side 48 av 56

166 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune LANDSKAP Landskapsskisse utarbeidet tidlig i prosjektet. Løsning for veger og gs-veger er ikke de valgte, men prinsippene skal bearbeides/vurderes i videre planlegging. Side 49 av 56

167 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune KONSTRUKSJONER 11.1 JERNBANEBRU Kryssing av jernbanespor med kjøreveg og gang-/sykkelveg nord for Skogn stasjon utføres ved at jernbanen legges på bru. Denne brua skal bygges for tre spor. Ut fra jernbaneverkets regelverk /1/ angis det at man ved bygging av bruer på dobbeltsporede linjer skal ta hensyn til at de engang i en fjern framtid må skiftes ut. Hvis ingen alternative omkjøringer finnes bør det vurderes å bygge to enkeltsporede bruer parallelt inntil hverandre. Ut fra denne forutsetningen har vi vurdert kostnadene med å lage en bru for hovedsporet på Nordlandsbanen (bru 1), mens de to påkoblede sporene (spor 2 og 3) går på egen bru, bru 2. Spor 1 vil bli omlagt i anleggsfasen, mens spor 2 og 3 vil kobles fra i anleggsperioden. Begge bruene er tenkt utført som traubruer med spennarmerte sidebjelker. Begge bruene er tenkt fundamentert på berg. Direkte på fast berg eller på komprimert pukkpute over undersprengt berg, avhengig av bergkvalitet og helning på bergoverflate. Bru 1 er tenkt opplagt på 4 søylerekker à 2 søyler i hver rekke. Ved bruas avslutning ligger søylerekkene vinkelrett på sporet (det samme gjør avslutningen av brua). De to midterste søylerekkene ligger skeivt i forhold til sporet fordi plasseringen av disse er begrenset av siktkurven til underliggende vei samt plassering av GS-vei. Dette gir bru 1 et midtspenn på 15 meter og sidespenn som varierer mellom 9 m og 11 m. Totallengde bru 1 er 37,2 m. Bru 2 er tenkt opplagt på 4 søylerekker à 3 søyler. Bru 2 er trappet i avslutningen slik at to av landkarsøylene ligger vinkelrett på sporet, mens den siste landkarsøylen er noe inntrukket. Som for bru 1 ligger de to midterste søylerekkene skeivt i forhold til sporet (med samme argument som for bru 1).. Dette gir for bru 2 et midtspenn på 15 m og sidespenn som varierer mellom 8,2 m og 12,7 m. Side 50 av 56

168 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune Skisse: Tverrsnitt 11.2 GANG-/SYKKEL-KULVERT Rett sør for Skogn stasjon skal det lages en undergang for gangog sykkeltrafikk. Kulverten skal ta hensyn til forlengelse av spor 2 over kulverten Sporene ligger med 4,8 m mellomrom, og siden det i regelverket /1/ settes krav om minimum 3500 mm klaring til siden vil det si at nødvendig kulvertlengde blir 12 m (4,8+3,5+3,5 12 m). Ut fra krav til overhøyder for gangog sykkelveier i Statens vegvesens håndbok N100 /2/ er minste innvendig høyde satt til å være 3,2 m. Frihøyde må vurderes i den videre planlegginga. GS-veiens bredde er 3,5 m. Innvendig bredde i kulvert foreslås til 4,5 m, dette er det samme som undergang ved Verdal stasjon.. Det antas overgangsplater på begge sider av kulverten, med lengde 3,5 m. I endene av kulverten må terreng støttes opp med vingemurer. Anleggsteknisk er følgende løsning tenkt: Side 51 av 56

169 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune Området stabiliserer med KS-peler Forberedende utgravninger inn mot spor fra begge sider. Kapping av spor og innlegging av prefabrikert kulvert i løpet av en lang helg. Side 52 av 56

170 Mulighetsstudie Planfri kryssing jernbane Skogn sentrum Levanger kommune KOSTNADSOVERSLAG Side 53 av 56

Vise mer