PLAN FOR FORMIDLING VED NORSK INDUSTRIARBEIDERMUSEUM

Transkript

1 Foto: H.D. Fleger/NIA PLAN FOR FORMIDLING VED NORSK INDUSTRIARBEIDERMUSEUM Foto: Bjørn Owe Holmberg/NIA Foto: Bjørn Owe Holmberg/NIA nia.no

2 Innholdsfortegnelse 0. Forord 1. Om planen, planens innhold og oppbygging 2. Formidling ved Norsk Industriarbeidermuseum og forholdet til nasjonale, regionale og lokale planer a. Staten om formidling b. Kulturdepartementet Tilskuddsbrev c. ICOMs retningslinjer for formidling d. Museets vedtekter om formidling e. Autorisasjon som Verdensarvsenter f. Telemark fylkeskommunes strategi for kultur og kulturarv om formidling g. Stortingsmelding 19 ( ) Opplev Norge unikt og eventyrlig i. Tinn kommunes reiselivsstrategi (2018) j. Masterplan for Rjukan-Notodden industriarv (2018) 3. Mål for formidlingen ved Norsk Industriarbeidermuseum a. Visjon for formidlingen b. Verktøy for utviklingen Opplevelsesdesign c. Overordnet mål d. Effektmål e. Resultatmål f. Verktøy for måling av resultatoppnåelse i. Bruk av statistikk for måling av resultatoppnåelse ii. iii. Bruk av regnskap for måling av resultatoppnåelse Bruk av publikumsundersøkelser 1. Kvantitative undersøkelser 2. Kvalitative undersøkelser iv. Brukermedvirkning 1. Fokusgrupper g. Vurdering av kvalitet og kvalitetssikring av formidlingen i. Ressurstilgang og kvalitetsstyring ii. Opplæring iii. Evaluering/vurdering av museumsverter 4. Arenaer for formidling ved Norsk Industriarbeidermuseum a. Vemork i. Gamle Vemork kraftstasjon ii. Tungtvannskjelleren b. Rjukanbanen i. Toget ii. D/F Hydro iii. D/F Ammonia iv. M/F Storegut v. Rjukan stasjon vi. Mæl stasjon vii. Tinnoset stasjon, ferjeleie, slipp og maskinhus c. Bysamfunn/Company town i. Rjukan ii. Notodden

3 d. Industriparkene i. Rjukan ii. Notodden e. Tinn museum f. Heddal bygdetun g. Telemarksgalleriet h. Verdensarvsenter Rjukan-Notodden industriarv i. Krokan 5. Målgrupper for formidling ved Norsk Industriarbeidermuseum a. Målgrupper, segmentering, deltakerkultur og personas b. Skole i. Barnehage ii. Barneskole iii. Ungdomsskole iv. Videregående skole v. Høgskole/Universitet c. Turister (norske og utenlandske) i. Gruppereisende 1. Bussturisten 2. Den vernepliktige ii. Individuelle reisende 1. Roadtripen 2. Venneturen 3. Familieturen 4. Den spesielt interesserte 5. Nerden 6. Den rastløse d. Lokalbefolkning i. Familier ii. Voksne iii. iv. Barn Eldre 1. Besteforeldre e. Bedrifter og organisasjoner i. Kurs- og konferansemarkedet 1. Fagfeltgruppa ii. Event-markedet 1. Teambuilderne f. Spesielt interesserte i. Jernbaneentusiaster ii. Arkitekturinteresserte iii. Industrientusiaster iv. Krigsentusiaster 1. Fagfelgruppa v. Kunstinteresserte 1. Den kunstinteresserte 6. Temaer for formidliing ved Norsk Industriarbeidermuseum a. Overordnet - betydning for Norge og verden b. Rjukan-Notodden industriarv c. Realfag som grunnlag for industriutviklingen i. Naturfag

4 ii. Kjemi iii. Fysikk iv. Matematikk v. Biologi d. Industriarbeideren og arbeiderkultur e. Krigshistorie f. Kunst i. Industriutvikling og verdensarv ii. Kunst som uttrykk for samfunnsengasjement og ytringsfrihet iii. Moderne kunst iv. Samtidskunst v. Norsk natur og telemarkslandskapet g. Bondesamfunn og brytningstid i. Jules Verne - Heddal og Tinn ii. Utvandring iii. Ljåer som eksportartikkel iv. Jordbrukssamfunn og matvaresikkerhet 7. Metoder og formater for formidling a. Birkeland-Eyde akademiet b. Læringsstiler c. Formell læring - uformell læring d. Omvisninger og orienteringer e. Læring gjennom lek f. Dialogbasert g. Mat h. Opplevelse g. Teater 8. Strategi for formidling ved Norsk Industriarbeidermuseum a. Utvikling b. Evaluering c. Drift d. Samarbeid e. Organisering av utviklingsarbeidet

5 Severin Segelcke, «Rallere» (1909) Hydros kunstsamling. Foto: Tomasz Wacko, NIA. 0. Forord/Oppsummering «Det bekreftes da også av den rikholdige litteraturen som den siste tiden har dukket opp om formidling. For begrepet er relativt nytt. Slår man opp i eldre oppslagsverk forekommer det ikke, men fra og med 1990-årene begynte man å bruke formidling i alle mulige sammenhenger. Da bruken ble utvidet, ble også betydningene flere og mer utydelige. Likevel, i hverdagsspråket betyr formidling å være en mellomkvinne, et bindeledd, en bro mellom den som har et behov og den eller det som kan tilfredsstille det.» Gunnar Danbolt, Kunstløftet Formidlerne og formidlingen ved museene er de fleste gjesters møte med museet. Formidlerne er nettopp bindeleddet mellom de som utvikler kunnskap gjennom forskning, artikler, publikasjoner og forvaltning på og av våre temaer, og de som tilegner seg denne kunnskapen utenfor museet. Formidlingen ved museet er på mange måter selve manifestasjonen og materialiseringen av museets arbeid og virke på flere felt. I sin vurdering av museene i det nasjonale museumsnettverket skriver Kulturrådet følgende om formidlingen ved NIA: «Norsk Industriarbeidermuseum hadde i 2016 et bredt formidlingstilbud på sine fem arenaer. I budsjettsøknaden framhever museet ingen målgrupper de ønsker å rette et spesielt fokus mot. Kulturrådet kunne gjerne sett at formidlingsarbeidet, de stigende besøkstallene og verdensarvstedstatusen ble nærmere omtalt i rapporteringen. Det savnes beskrivelser av museets strategier knyttet til formidling og målgruppearbeid. Museet har en svært bra digital tilstedeværelse, med nettsider som tilbyr fordypning i tillegg til presentasjon av utstillinger og samlingene. Nettsiden følger ikke Difis retningslinjer for universell utforming. Museet har en målsetting om tilgjengeliggjøring av til sammen minst nye representasjoner fra samlingene. Dette målet ble nådd i Museet er rimelig aktive på sosiale medier (Facebook).» Formidlingsplan for Norsk Industriarbeidermuseum ble vedtatt i styret 14. desember 2018.

6 Kulturrådet etterlyser i vurderingen av NIA beskrivelser av museets strategier for formidling og arbeid med målgrupper. Denne formidlingsplanen er museets svar. NIAs formidlingsplan for presenterer og systematiserer museets arbeid med formidling ved å sette mål for formidlingsarbeidet, velge arenaer, målgrupper, temaer, metoder og formater for formidling. Planen skal være utgangspunkt for årlige handlingsplaner for formidling ved NIA. Planen er utarbeidet i perioden september-desember 2018 og har involvert ansatte som i det daglige arbeider med museets formidling. enhetlig i arbeidet med målgrupper, metoder, formater og øvrige publikumsrettede virksomhet. Formidlingsplanen er i første rekke et verktøy og dokument for ansatte som arbeider med formidling. Sekundært vil planen gi en beskrivelse av museets fokus og arbeid med formidling for våre tilskuddsytere, samarbeidspartnere og lokale, regionale og nasjonale myndigheter. Museumslandskapet i Øst-Telemark er i endring, og nye arenaer og enheter kan i løpet av planperioden komme til. Aktuelle arenaer vil bli fortløpende innarbeidet i planen. Prosjektleder: Halvor Sælebakke, avdelingsleder, Verdensarvsenteret Prosjektgruppe: Trond Aasland, senior rådgiver, Verdensarvsenteret Hilde Widvey, museumspedagog, Verdensarvsenteret Brita Flor, museumspedagog, Verdensarvsenteret Målfrid Ravnåsen Vangen, museumspedagog, Verdensarvsenteret May-Helen Flatstrand, museumsvert og -formidler, Verdensarvsenteret Aina Flaten, museumsvert og -formidler, Verdensarvsenteret Odd Arvid Dalen, museumsvert og -formidler, Verdensarvsenteret Arbeidet med planen er basert på en disposisjon utarbeidet av prosjektgruppen. Disposisjonen er i løpet av prosjektperioden noe endret som følge av diskusjonene som har funnet sted og tilbakemeldinger fra deltakerne i prosjektgruppen. Arbeidet har vært organisert med møter hvor planens ulike temaer er drøftet. NIAs virksomhet er geografisk og tematisk spredt, og det er av avgjørende betydning å systematisere formidlingen slik at museet fremstår

7 Th. Kittelsen, Svelgfoss serien Foto: Tomasz Wacko/NIA. 1. Om planen, planens innhold og oppbygging Formidlingsplan for Norsk Industriarbeidermuseum gjelder for perioden Planen beskriver hvordan museet forholder seg til ulike målgrupper, hvordan formidlings- og undervisningsopplegg utvikles og hvilke arenaer for formidling museet har til disposisjon. Det skal utarbeides årlige handlingsplaner som i større detalj beskriver formidling og utadrettet virksomhet fra år til år. Formidlingsplanen for Norsk Industriarbeidermuseum skal være en dynamisk plan som beskriver metode for hva, hvor, hvordan og for hvem museet formidler. Planen skal forankres i nasjonale, regionale og lokale strategier og planer. Som Verdensarsenter er NIA i en særstilling med autorisasjon, og forventninger, fra Miljødirektoratet knyttet til formidlingen av internasjonal, nasjonal og lokal verdensarv i tillegg til å skulle ivareta formidlingsoppgaver som museum. Norsk Industriarbeidermuseum ønsker å knytte temaer til arena, arena til målgruppe og målgruppe til metode. Formidlingsplanen har en innledende del som beskriver museets rammebetingelser gjennom stortingsmeldinger, tilskuddsbrev, museets vedtekter, autorisasjon som verdensarvsenter, regionale og lokale planer og strategier. Museet har definert overordnet mål i tillegg til effekt- og resultatmål for formidlingen som fremkommer av planens kapittel 3. Videre har planen en del som beskriver museets arenaer for formidling, både der museet har virksomhet og steder som er naturlige å ha med i formidlingen. Planen peker videre på viktige målgrupper for formidling og har et kapittel om hvilke temaer som formidles ved Norsk Industriarbeidermuseum. Planen avsluttes med strategi for formidling.

8 2. Formidling ved Norsk Industriarbeidermuseum og forholdet til nasjonale, regionale og lokale planer a. Staten om formidling Staten definerer målet med museumsformidling i stortingsmelding 49 ( ) Framtidas museum forvaltning, forskning, formidling og fornying. Sammen med arkiver og biblioteker utgjør museene hoveddelen av vårt kollektive samfunnsminne. Museenes hovedoppgave er å samle inn, forvalte, forske i og formidle kunnskap om gjenstander og andre materielle vitnesbyrd, enten de kommer fra naturen eller er menneskeskapte. Museene skal nå publikum med kunnskap og opplevelse og være tilgjengelig for alle. Det innebærer målrettet tilrettelegging for ulike grupper og aktuell formidling som fremmer kritisk refleksjon og skapende innsikt. Gjennom faglig utvikling, nytenking og profesjonalisering, skal museene være oppdaterte og aktuelle i alle deler av sin virksomhet, være solide institusjoner og ha en aktiv samfunnsrolle. Et delmål skal være å utvikle digital formidling. b. Kulturdepartementet Tilskuddsbrev Museenes samfunnsrolle eller samfunnsoppdrag ligger i å utvikle og formidle kunnskap om menneskers forståelse av og samhandling med sine omgivelser. I dette ligger stor faglig frihet og samtidig utfordringer for museene med å definere hva som er relevant og viktig i et samfunnsperspektiv. Museene skal ha en faglig fri stilling som gir handlingsrom for å stille kritiske spørsmål vedrørende både fortid og nåtid. Dette forutsetter armlengdes avstand til offentlige myndigheter. I et kontrastrikt og mangfoldig samfunn er det viktig å legge til rette for og fremme en stor bredde av stemmer og tilbud. Kulturtilbud med offentlig støtte må derfor være allment tilgjengelige, slik at alle som ønsker det kan delta i og oppleve et mangfoldig kulturliv. Bevilgningene til museene skal bygge opp under departementets mål om å bidra til at alle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet, å fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse, samt å samle inn, bevare, dokumentere og formidle kulturarv. Målene for bevilgningene til museum og visuell kunst, jf. Prop. 1S ( ), er å legge til rette for at: - Museene er aktuelle og profesjonelle og utøver en aktiv samfunnsrolle - Museene formidler kunnskap og opplevelse - Museenes samlinger sikres og bevares best mulig samt gjøres tilgjengelige - Museene forestår forskning og utvikler ny kunnskap - Visuelle kunstuttrykk skapes, formidles og blir etterspurt Tilskuddsmottakeren skal strebe etter kvalitet i alle ledd, enten det handler om formidling, kunstnerisk produksjon eller annet. c. ICOMs retningslinjer for formidling International Council of Museums er interesseorganisasjon for museer i hele verden, og sier følgende om formidling: Museer ivaretar primærkilder til kunnskapsdannelse og fordypning Th. Kittelsen, Svelgfoss serien Foto: Tomasz Wacko/NIA. Museer har et spesielt ansvar overfor fellesskapet for å sikre, gjøre tilgjengelig og formidle primærmaterialet som er samlet inn og oppbevart i museumssamlingene. Museer gir muligheter for å verdsette, glede seg over, forstå og ta vare på natur- og kulturarven

9 Museer har plikt til å utvikle sin viktige folkeopplysningsrolle og trekke til seg et bredere publikum fra lokalsamfunnet, området eller gruppen som de betjener. En integrert del av museets opplysningsoppgave består i å samhandle med det samfunnet museet tjener og arbeide for å fremme dets natur- og kulturarv. Museer arbeider etter faglige og profesjonelle prinsipper Museumsansatte skal følge allment godtatte standarder og lover, og opprettholde museumsfagets verdighet og respekt. De skal beskytte publikum mot ulovlig eller uetisk museumsfaglig framferd. De skal benytte enhver anledning som gis til å informere og gjøre publikum kjent med fagets mål, oppgaver og visjoner for å utvikle en større allmenn bevissthet om museenes samfunnsoppgaver. Stiftelsen skal tilstrebe god tilgjengelighet til samlingene og organisasjonens kompetanse. Stiftelsen skal legge til rette for lokal deltakelse og fremme samarbeid med frivillige krefter. Stiftelsen skal etablere samarbeid med faginstitusjoner regionalt, nasjonalt og internasjonalt, samt deltakelse i aktuelle nettverk. Stiftelsen skal formidle kunst og kunsthistorie gjennom utstillinger, arrangementer og andre aktiviteter som naturlig faller inn under dette. d. Museets vedtekter om formidling I stiftelsen Norsk Industriarbeidermuseum sine vedtekter står følgende om formidling: 1 Stiftelsens formål Stiftelsen Norsk Industriarbeidermuseum skal tjene samfunnet og dets utvikling og være åpent for publikum. Stiftelsen skal utvikle en sterk og allsidig faginstitusjon som ut fra en samlet plan skal organisere innsamling, dokumentasjon, forvaltning, forskning, formidling og opplevelser av kunst, natur-, kultur- og industrihistorie. Stiftelsen forplikter seg til å arbeide i overensstemmelse med ICOMs museumsetiske retningslinjer. Stiftelsen har som formål å fremme forståelse for og kunnskap om: - Arbeiderkultur - Vannkraft - Kraftintensiv og elektrokjemisk industri - Lokal kulturhistorie - Lokal krigshistorie - Kultur- og kulturminnevern - Kunst Stiftelsen skal spre kunnskap og skape oppmerksomhet om de fremstående universelle verdiene til Rjukan-Notodden Industriarv, gi forståelse for hvorfor disse skal tas vare på og sette den norske verdensarven inn i et internasjonalt perspektiv. Th. Kittelsen, Svelgfoss serien Foto: Tomasz Wacko/NIA. e. Autorisasjon som Verdensarvsenter Norsk Industriarbeidermuseum er autorisert som verdensarvsenter for Rjukan-Notodden ndustriarv. Autorisasjonsbrevet fra Miljødirektoratet legger føringer for verdensarvsenterets virksomhet: Informasjonsansvar: - Sentrene skal ha informasjonsansvar for et eller flere verdensarvområder eller steder. - Sentrene skal informere om de andre autoriserte verdensarvsentrene i Norge, om den norske verdensarven og om verdensarv globalt. - Sentrene skal informere om UNESCOs konvensjon for vern av verdens kultur- og

10 naturarv og sette sitt sted/område inn i en internasjonal sammenheng. - Sentrene bør sekundært kunne bidra til formidling og informasjon om øvrige UNESCO-konvensjoner (herunder konvensjonen om vern av undervannsarkeologien, konvensjonen om beskyttelse av kulturminner i væpnet konflikt og konvensjonen om vern av immateriell kulturarv). Informasjonen i de fire punktene over forutsettes å være en sentral, integrert del av senterets virksomhet i hele senterets åpningstid. Informasjonsinnhold: Innhold i utstillinger, formidling og aktiviteter ved verdensarvsenteret skal bygge på verdensarvområdets fremragende universelle verdier (outstanding universal value (OUV) jfr innskrivingsvedtak). Senteret skal formidle informasjon om verdensarvkonvensjonen og verdensarv globalt og nasjonalt. Senteret skal fokusere på å formidle natur- og/ eller kulturminnevitenskapelige/-historiske og opplevelsesmessige verdier knyttet til verdensarvstedet eller området det informerer om. Framstilling i utstillinger, seminar/kurs og formidling skal være objektiv, faglig korrekt og oppdatert, samtidig som den skal inspirere til å ville lære mer. Det skal være høy kvalitet på utstillinger, tilrettelegging og formidling. Aktiviteter: Sentrene skal tilby et regelmessig og variert program med temadager, foredrag, turer osv. Aktivitetene kan utarbeides og gjennomføres i samarbeid med lokale lag og organisasjoner, eller andre. Formidling/Veiledning: Formidling- og veilederkompetanse ved senteret skal være lett tilgjengelig for senterets besøkende. Alle sentre skal tilrettelegge for barn og unge, samt barnefamilier i sitt nærmiljø. Senteret skal gi veiledningstilbud til skoleklasser og barnehager. Tilbud til skoler skal vises frem gjennom nettsidene for den kulturelle skolesekken eller den naturlige skolesekken. f. Telemark fylkeskommunes strategi for kultur og kulturarv om formidling Mål og tiltak innenfor informasjon, formidling og besøkshåndtering skal blant annet bidra til å utnytte verdensarvstatusens potensiale for nærings- og stedsutvikling. En verdensarvstatus gir et stort potensial for reiselivs- og opplevelsesnæringer i hele Telemark. Det kan blant annet tenkes koblinger mot Regionalparken, fjellturisme og cruisetrafikk. Det krever imidlertid en innsats med markedsføring, vertskap, utvikling av overnattings- og bespisningsfasiliteter og lett tilgjengelig og tydelig informasjon. Det må utarbeides en formidlingsstrategi og arrangeres jevnlige vertskapskurs. Det må være en målsetting for fylket å legge til rette for etablering av nye næringer og bedrifter i verdensarvområdet. Verdensarvstatusen er et kvalitetsstempel og en merkevare som kan brukes i produktutvikling innenfor en rekke sektorer. Th. Kittelsen, Svelgfoss serien Foto: Tomasz Wacko/NIA. g. Stortingsmelding 19 ( ) Opplev Norge unikt og eventyrlig Turisme og annen næringsvirksomhet i verdensarvområdene kan bygge opp under utviklingen i områdene ved å fremme kunnskap og ferdigheter som er viktig for å ta vare på lokal kultur og natur, tradisjoner og historier. Verdiskapingen må være bærekraftig og tilpasses det enkelte verdensarvområdets tålegrense.

11 h. Telemark fylkeskommunes regional plan for reiseliv og opplevelse Regionalplanen for reiseliv og opplevelser peker blant annet på mulighetene og potensialet i verdensarvturisme til verdensarvområdet Rjukan-Notodden industriarv. Planen peker også ut den dramatiske krigshistorien i Rjukan som en av regionens nåværende og fremtidige muligheter innen reiseliv og opplevelse. i. Tinn kommunes reiselivsstrategi (2018) Reiselivsstrategien for Tinn kommune sier Gaustatoppen og Rjukan-Notodden industriarv, inkludert krigshistorien, er våre spydspisser. Det er viktig å forstå betydningen av disse. De setter Rjukan på kartet og er de store trafikkdriverne for hele destinasjonen. Strategien peker ut enkelte satsingsområder hvor blant annet Rjukan by og leveranser av høy kvalitet pekes ut som viktige. Rjukan-Notodden industriarv omfatter spydspissen Vemork med industri- og krigshistorien, Rjukanbanen og alle andre objekter og områder knyttet til verdensarven, inkludert verdensarvbyen Rjukan Th. Kittelsen, Svelgfoss serien Foto: Tomasz Wacko/NIA. j. Masterplan for Rjukan-Notodden industriarv (2018) (utkast) Masterplan for verdiskaping og attraktivitet Rjukan-Notodden industriarv, som er utarbeidet etter bestilling fra Verdensarvrådet, peker blant annet på potensialet i reiseliv- og opplevelsessammenheng, og følgende mål er definert for verdiskaping og attraktivitet som reiselivs- og opplevelsesområde: - Det er utviklet flere salgbare verdensarvopplevelser - Antall besøkende til attraksjoner med inngangsbillett i verdensarven er økt. - Verdensarven legger til rette for økt omsetning/inntekt for næringslivet. Masterplanen peker også på enkelte utfordringer: - Mangel på enkeltprodukter og helhetlige opplevelser for ulike målgrupper. - Dårlig koordinering på tvers av kanaler, målgrupper og kommuner. - Ingen konkret plan for å inkludere relevante aktører for å skape merverdi. - Mangler en overordnet tiltaksplan for økt besøk. - Mangler tiltaksplan for utvikling av vertskapsrollen Masterplan for verdiskaping og attraktivitet har følgende strategier for reiselivsutvikling: - Areal og bygninger i. Øke kunnskap om gjenbruk av industribygg til nye formål. ii. Utvikle utvalgte verdensarvobjekter til nye reiselivsrelaterte formål. - Goder og tjenester i. Etablere flere verdensarvopplevelser for flere ulike målgrupper. ii. iii. iv. Utvikle utvalgte verdensarvopplevelser til servicetilbud. Etablere flere overnattingsmuligheter for flere ulike målgrupper. Utvikle og styrke tilknytningen til verdensarven for allerede eksisterende opplevelser. - Omdømme i. Utvikle og foredle «kjernehistoriene» i verdensarven til bruk for reiselivssektoren. ii. Styrke områdets samlede omdømme som reiselivsdestinasjon. iii. Utvikle en målrettet og konsistent markedskommunikasjon. iv. Utvikle markedsstrategier mot utvalgte målgrupper - Stedlig kultur og identitet i. Styrke den lokale vertskapsrollen. ii. Øke kunnskapen om verdensarven hos og rundt reiselivsaktørene.

12 iii. Øke kunnskapen om hverandre og styrke fellesskapet blant aktørene i og rundt reiselivet. - Produksjon og leveranse Målgruppearbeidet i NIA vil være basert på utviklingen av såkalte «personas». «Personas» er en bærer av typiske karakteristika og behov som representerer målgruppen. For museets del er det viktig å avdekke de relevante trekkene ved de ulike «personas» for å nyansere bildet av segmentet/målgruppen. Gjennom bruken av «personas» baserer vi målgruppearbeidet på demografi, psykografiske og kulturelle trekk, kjernebehov, sosial kontekst for reisen og «reason to go!». Bruken av «personas» gjør oss også bevisste på at gjestene våre ikke er en ensartet gruppe. Foto: Hydros fotosamlingnia. 3. Mål for formidlingen ved Norsk Industriarbeidermuseum a. Visjon for formidlingen Norsk Industriarbeidermuseum har formulert en visjon for formidlingen ved museet. Visjonen skal uttrykke hva vi vil strekke oss etter, og sier noe om ambisjonsnivået museet har i arbeidet med formidling: Formidlingen ved Norsk Industriarbeidermuseum skal være ledende på metode, utvikling og bruk av menneskelige og tekniske ressurser i formidling av våre temaer og fagområder. b. Verktøy for utviklingen Opplevelsesdesign Norsk Industriarbeidermuseum baserer alt sitt arbeid med formidling på opplevelsesdesign. Opplevelsesdesign er å se den totale leveransen fra gjestens ståsted og å utforme den slik at den får størst mulig verdi for gjesten og samtidig bli mest mulig lønnsom for produsenten. Norsk Designråd forklarer opplevelsesdesign som det å planlegge og organisere mennesker, infrastruktur, kommunikasjon og fysiske komponenter, slik at det til sammen får en høyere verdi og kvalitet, både for tjenestetilbyder og kunde/ gjest. Arbeidet med opplevelsesdesign kan deles inn i fire faser; - Observasjonsfasen - Idéfasen - Konseptualiseringsfasen c. Overordnet mål Norsk Industriarbeidermuseum har som ambisjon å være nominert til prisen for årets museum som deles ut av Norges Museumsforbund og å være nominert til NPU-prisen i en av fire kategorier i løpet av planperioden Vårt overordnede mål for formidlingen er: NIA skal gi kunnskap gjennom målgruppetilpassede og engasjerende opplevelser med høy grad av publikumsdeltakelse. Som institusjon er det viktig for oss å dele kunnskap, være i dialog med alle våre målgrupper, legge til rette for og bidra til kritisk refleksjon, gi våre gjester skapende innsikt og ikke minst sørge for gode, helhetlige opplevelser. Arbeidet med og utviklingen av gode formidlingsmetoder og -opplegg skal være kontinuerlig. Foto: Hydros fotosamlingnia. d. Effektmål Norsk Industriarbeidermuseum har definert følgende effektmål for formidlingsplanen og arbeidet med formidling i institusjonen:

13 - Tettere samhandling med museets målgrupper - Bidra til å utvikle evnen til selvstendig og kritisk tenkning hvor kunnskap om fortida kan være til hjelp for å orientere seg mot framtida - Presentere Rjukan - Notodden industriarv som sterke uttrykk for den samfunnsforvandlende industrireisingen i Norge tidlig i det 20. århundre - Forklare hvordan den nye industrien, basert på vannkraft, bidro til å løfte store grupper i befolkningen ut av fattigdom - Forklare hvordan industrialiseringen fremskyndet organisering, skolering og utvikling av et demokratisk styresett - Forklare hvordan faglig og politisk organisering fremmet utvikling mot det vi i dag omtaler som velferdssamfunnet - Forklare hvordan samfunnsendringene i det 20. århundre over tid skapte mindre avstand mellom ulike grupper og interesser i samfunnet. - Forklare hvordan forutsetninger for tillit og samarbeid ble utviklet og hvordan dette tok form som uerstattelig samfunnskapital - Vise hvordan krigshistorien gir oss kunnskap om demokratiske verdier og menneskelige rettigheter som er avgjørende viktige for å kunne motvirke økte motsetninger og konflikter i samfunnet. - Gjøre lokalbefolkning til stolte ambassadører for Rjukan-Notodden industriarv, og presentere innholdet på en slik måte at de identifiserer seg med det. - Sesongvertskap skal være gode ambassadører for NIA, både når de er i jobb og etter. - Høyere kvalitet på formidlingen ved NIA, både innholdet og formen. - Formidlingen skal være basert på kunnskap og forskning. - Utvikle og bruke metoder som er tilpasset museets ulike målgrupper. - Utvikling av museets undervisningstilbud gjøres i samråd og samarbeid med målgruppe, gjerne ved bruk av fokusgruppe. - Ansatte skal holde seg oppdatert på metode og innhold. - Være omdømmebyggende for NIA. - Gi oss kunnskap om museets målgrupper. - Utenforstående skal ved å lese planen forstå med hva, hvorfor og hvordan vi jobber med formidling ved NIA. - Skoleelever skal etter skolebesøk på NIA av eget ønske besøke institusjonen i ettertid. Foto: Hydros fotosamlingnia. e. Resultatmål Norsk Industriarbeidermuseum har definert følgende resultatmål for formidlingsplanen og arbeidet med formidling i institusjonen: - Økt besøk på alle arenaer for formidling - Økt omsetning på alle arenaer for formidling - Økt kjennskap til Rjukan-Notodden industriarv jfr. Nullpunktsanalyse fra Kite kommunikasjon - Økt frekvens av gjenbesøk - Økt betalingsvilje for våre produkter f. Verktøy for måling av resultatoppnåelse For å være i stand til å måle resultatoppnåelsen må det etableres gode rutiner knyttet til besøksstatistikk og regnskapstall i tillegg til kvalitative og kvantitative publikumsundersøkelser. i. Bruk av statistikk for måling av resultatoppnåelse Besøksstatistikken danner grunnlag for måling av resultatmål «økt besøk på alle arenaer for formidling». Besøksstatistikken skal føres daglig for alle arenaer, og skal være tilpasset museets målgrupper som beskrevet i denne planen. ii. Bruk av regnskap for måling av resultatoppnåelse Månedlige regnskapsrapporter danner grunnlag

14 for måling av resultatmål «økt omsetning på alle arenaer for formidling». iii. Bruk av publikumsundersøkelser Besøksstatistikk som er tilpasset museets målgrupper kan si mer om museets måloppnåelse i forhold til besøk i den enkelte målgruppe, men den vil si mindre om resultatmålet «økt kjennskap til Rjukan-Notodden industriarv jfr. Nullpunktsanalysen fra Kite kommunikasjon.» Her vil det være aktuelt å benytte seg av kvantitative publikumsundersøkelser. Kvalitative publikumsundersøkelser vil benyttes i tilfeller hvor museet ønsker å måle effekten av formidlingen. 1. Kvantitative undersøkelser Kvantitative publikumsundersøkelser gjennomføres med enkle, overflatiske spørsmål, og kan arte seg som tilfredshetsundersøkelser o.l. Kvantitative undersøkelser bør gjennomføres med jevne mellomrom for å måle oppnåelsen av mål knyttet til økt kjennskap om Rjukan-Notodden industriarv, verdensarv generelt, omdømme o.l. Foto: Hans Jonsrud/NIA. 1. Fokusgrupper Ved etablering av nye formidlings- og undervisningstilbud ved NIA bør det i enkelte tilfeller, og særlig i tilfeller som skal tiltrekke seg barn og unge, benyttes fokusgrupper. Fokusgruppen vil være en gruppe mennesker valgt ut fra de aktuelle målgruppene, og som har sagt seg villig til å bidra med innspill til museet over noe mer tid. g. Vurdering av kvalitet og kvalitetssikring av formidlingen i. Ressurstilgang og kvalitetsstyring Besøket til NIA er sesongvariert med besøk fra de ulike målgruppene fordelt i stor grad i perioden tidlig vår til sen høst. Vinteren er perioden vi per dags dato har lavest besøk. Foto: Hydros fotosamlingnia. 2. Kvalitative undersøkelser Kvalitative undersøkelser er mer dyptgående undersøkelser hvor vi kan måle effekten av formidlingen ved museet. Kvalitative undersøkelser bør i større grad benyttes i fbm etablering av nye utstillinger, formidlingsopplegg, undervisningsopplegg og øvrige tilbud ved Norsk Industriarbeidermuseum. iv. Brukermedvirkning Det er av stor betydning for formidlingen ved NIA at det gjøres et godt og grundig arbeid med nye formidlings- og undervisningstilbud ved NIA, og at vi i størst mulig grad sikrer at vi når de aktuelle målgruppene med utviklingsarbeidet. De fleste besøksarenaer er best besøkt i sommermånedene, med juli som den beste måneden isolert sett. I denne perioden er den publikumsrettede virksomheten i stor grad overlatt til sesongvertskapet, og det bør stilles høye krav til opplæring og oppfølging av disse. ii. Opplæring Opplæring av sesongvertskap er av stor betydning for museets formidlingsarbeid. Sesongvertskapet er museets ansikt utad i månedene med aller flest gjester, og kvalitetssikring av formidling og formidlingsteknikk vil være sentralt. Museumsvertene ved NIA skal være kunnskapsrike og engasjerte. Museet etablerer opplæringsplaner for de ulike arenaene for formidling, slik at det er mulig å etablere gode rutiner knyttet til opplæring og oppfølging.

15 Det er etablert kjernemanuskripter og disposisjoner for formidlingen ved de ulike arenaene for formidling. iii. Evaluering/vurdering av museumsverter I løpet av de første to ukene sesongvertskap er i arbeid skal det gjennomføres en evaluering/vurdering av kvaliteten på innholdet som presenteres i orienteringer, omvisninger og annen formidling. Evalueringen/vurderingen skal baseres på kjernemanuskripter og disposisjoner for å kunne praktiseres så noenlunde likt fra arena til arena. 4. Arenaer for formidling ved Norsk Industriarbeidermuseum Foto: Ingelinn Kårvand/NIA. på Vemork. Etter en omfattende prosess lokalt, regionalt og nasjonalt kunne industriarbeidermuseet åpne dørene på Vemork i Maskinhallen er selve hjertet i Vemork kraftverk. Maskinhallen er 100 meter lang, 21 meter bred og under taket er det 14 meter. Hallen egner seg til stor og monumental formidling. Reservekraftstasjonen er et tilbygg mot øst. Her er det lokaler som brukes til temporære utstillinger og en foredragssal. Vemork har i tillegg etablerte utstillinger, formidling og tilbud til sine gjester i arealene på nordsiden i kraftverket. Foto: Bjørn-Harry Schønhaug. a. Vemork Vemork er hovedkontor for NIA, og er per i dag arenaen for formidling til aller flest gjester. I 2017 hadde NIA Vemork gjester. Vemork var åstedet for en av de mest omtalte sabotasjeaksjonene under 2. verdenskrig, Operasjon Gunnerside, der norske sabotører bidro til å hindre tyskerne i å utvikle atomvåpen. Det er her filmene og serien «Kampen om Tungtvannet» stammer fra. Helter i Telemark, er en spennende utstilling med lokalt preg. Her dramatiseres de fire sabotasjeaksjonene mot lokal tungtvannsproduksjon, men det legges også vekt på alle de andre lokale heltene og aksjonene under krigsårene på Rjukan. i. Gamle Vemork kraftstasjon Museet holder til i gamle Vemork kraftverk. Kraftverket stod ferdig i 1911, og var da verdens største vannkraftverk. Kraftverket var i drift i 60 år frem til 1971 da driften ble nedlagt. Allerede på 1970-tallet startet planene om å etablere et industriarbeidermuseum i de gamle lokalene Foto: Tomasz Wacko/NIA. ii. Tungtvannskjelleren Under andre verdenskrig ble det utført flere aksjoner for å hindre at Nazi-Tyskland kunne utvikle en atombombe. Produksjonen av tungtvann på Vemork sto sentralt. Den mest kjente aksjonen, operasjon Gunnerside, ble gjennomført på Vemork av en liten gruppe lokalkjente og spesialtrente nordmenn. De sprengte tungtvannscellene og stoppet produksjonen, uten at et eneste skudd ble løsnet. Ruten som sabotørene brukte for å komme seg inn i anlegget, og til flukten mot Hardangervidda, krysser elvejuvet nedenfor Vemork. Den går i dag under navnet Sabotørruta. De andre aksjonene for å stoppe produksjon og transport av tungtvann, var Operasjon Grouse og

16 Operasjon Freshman, i tillegg til aksjonen mot ferga «Hydro» på Tinnsjøen. Tungtvannskjelleren er nyeste tilskudd som arena for formidling ved NIA. Etter en industriarkeologisk utgravning ble Tungtvannskjelleren, hvor den berømte sabotasjeaksjonen fant sted funnet tilnærmet intakt i oktober Kjelleren har et samlet disponibelt areal på ca 450 m2. Rjukanbanen åpnet i 1909 etter en anleggsperiode på to år. Den ble etablert for transport av kunstgjødsel og råvarer for industriselskapet Hydro, samt frakt av annet gods og passasjerbefordring. I 1911 ble banen elektrifisert som første normalsporede jernbane i Norge. Opplegget for elektrisk jernbanedrift i Telemark, skulle senere sette standard for elektrifisering i Europa. Foto: Hydros fotosamlingnia. Foto: Hydros fotosamlingnia. b. Rjukanbanen For å kunne bygge kraftverk og drive industri på Rjukan var det nødvendig å anlegge en jernbane fra Notodden. Transporten over Tinnsjøen måtte foregå med jernbaneferger. De første årene var også kanalforbindelsen til Skien helt avgjørende. Fra Rjukan kjørte toget til Mæl. Derfra var det ferger over Tinnsjøen. Det ble vurdert som mest kostnadseffektivt å anlegge jernbanen med ferger over Tinnsjøen. Så tog til Notodden og ny omlasting til båt ned Telemarkskanalen til Skien og Menstad. Fra 1917 kunne denne etappen kjøres med tog på Bratsbergbanen. Ferjene Ammonia og Storegut er fredet og ligger ved Tinnsjøen. Du kan reise på cruise med Storegut. ii. D/F «Hydro» Bygget ved Akers Mekaniske Verksted, montert på bedding ved Tinnoset og sjøsatt 10. desember Klinket stålskrog med to trippelekspansjons dampmaskiner på 250 HK hver. Fartøyet hadde to propeller, 88,1 meter sporlengde på dekk og en marsjfart på 8 knop. Senket av sabotører 20. februar 1944, i forbindelse med siste militæraksjon mot den tyske okkupasjonsmaktens tungtvannsproduksjon. Skipet ligger på 430 meters dyp i Tinnsjøen. Foto: Hydros fotosamlingnia. Foto: Bjørn-Owe Holmberg/NIA. i. Toget iii. D/F Ammonia Bygget ved Moss Verft og Dokk, montert på bedding ved Tinnoset og sjøsatt 18. juni Klinket stålskrog med to trippelekspansjons dampmaskiner på 450 KH hver. Ammonia har to

17 propeller, 120 meter sporlengde på dekk og når en marsjfart på 12 knop. Hun er en av få gjenværende fartøy i sitt slag i verden, og trolig det best bevarte. Hun er utstyrt med unike, plassbygde direksjonssalonger på øvre dekk. Foto: Bjørn-Owe Holmberg/NIA. Foto: Bjørn-Owe Holmberg/NIA. iv. M/F Storegut Fartøy i sveiset stål med styrhus av aluminium. Byggherre var Glommens Mekaniske Verksted, og Storegut ble montert på Tinnoset slipp før sjøsetting 25. mai Hydro stod selv for montering av standard interiør i skuta. Anleggskostnadene endte på 6,5 millioner. Hun er fremdeles største innlands fartøy i Norden, med en sporlengde på 156 meter. Storegut har tre dieseldrevne hovedmotorer, hver på 750 HK. Av de tre propellene, er to vridbare mens senter er fast. Hun har marsjfart på 15,5 knop med alle tre motorer i drift. Storegut var første norske fartøy utstyrt med baugpropeller og Liaaen-anlegg. Liaaen gir broa full kontroll over sidemotorene. komplekse stillverk i sin tid, som port for all trafikk mot Såheim kraftstasjon, Vemork kraftstasjon og Hydro Rjukan Fabrikker. Rjukan stasjon er utbygd i tre omganger, men har en del av det originale inventaret intakt. NIAs avdeling Rjukanbanen har kontorer i stasjonsbygningen. v. Mæl stasjon Stasjon, fergeleie og verksteder ble etablert som Rollag i Hydro endret imidlertid navnet til Mæl stasjon i 1921, for å unngå godsforveksling mellom Rjukanbanen og Rollag stasjon på Numedalsbanen. Mæl stasjon hadde eget driftspersonale fram til 1930-tallet, og uten unntak var de ansatte bosatt i «havnebyen» Mæl som ligger mot vest i forlengelsen av stasjonen. Transportårens land- og vannstrekning knyttes sammen på Mæl og på Tinnoset. I dag er Mæl stasjon et etablert område for museumsbanedrift med sesongvertskap og formidlingstilbud. Foto: Bjørn-Owe Holmberg/NIA. Foto: Bjørn-Owe Holmberg/NIA. iv. Rjukan stasjon Rjukan stasjon åpnet i mai 1909 som Saaheim stasjon, og endret navn til Rjukan stasjon i Stasjonen ble nedlagt samtidig med banen for øvrig i Stasjonen hadde et av Norges mest vi. Tinnoset stasjon, ferjeleie, slipp og maskinhus Stasjonsbygningen på Tinnoset er i laft, tegnet som en honnør til bebyggetradisjonen i næromådet og Telemark forøvrig. Thorvald Astrup er

18 arkitekten bak Tinnoset stasjon. Den forvaltes av BaneNOR, mens fergeleiet og slippen tilhører NIA. Det er sju bygninger tilknyttet Tinnoset slipp og fergeleie. Disse er maskinhuset, tankanlegg for oljepåfylling, kjelehus for oppvarming av olje, lager- og verkstedbygning, smie, skinnelager og arbeidsbrakke. Den første slippen, som sto ferdig i 1909 var 110 meter lang, med en stigning på 1:10. På slippbanen ligger ei rulleramme, og oppå denne hviler slippvogna. Slippen har blitt forlenget i flere omganger ettersom fartøyene har økt i størrelse. Den første store ombygningen ble gjort i 1931, med nytt grunnarbeid, nye skinner, forlengelse av slippvogna med 15 meter til totalt 60 meter, ny blokkvogn på egen skinnegang og forandring av forhalingsspillet. Dagens maskinhus ble oppført i mur i 1937, fordi huset fra 1914 Foto: Per Berntsen/NIA. i. Rjukan Det ble bygget et helt nytt industrisamfunn på Rjukan tidlig på 1900-tallet. Rjukanfossen hadde krefter som kunne utnyttes til å lage strøm, og det trengte den nye industrien mye av. I løpet av ti år ble fem gårdsbruk i Vestfjorddalen grunnlaget for et temmet elveløp og en topp moderne fabrikkby med plass til mennesker. På ti år ble Saaheim-området i Vestfjorddalen forvandlet fra ei lita bygd til en hel by et samfunn med over mennesker et moderne bysamfunn, med vann og avløp, elektrisk lys og Foto: Hydros fotosamlingnia. gikk tapt i brann etter et lyn-nedslag. c. Bysamfunn/Company town To bysamfunn ble utviklet i takt med Hydros industrireising på Notodden og Rjukan. Mellom 1907 og 1914 bygde Hydro 340 boenheter på de to stedene. Notoddens første sykestue ble lagt til et av de første Hydro-husa i Grønnbyen. Selskapet bygde boliger på Lienfoss, Villamoen, Grønnbyen, Våla og i Tinnebyen og engasjerte seg for å øke kapasiteten på byens hoteller og pensjonater. På Rjukan engasjerte Hydro seg i alt fra vann og avløp, til veier, parkanlegg, kirke og sykehus. I Tinn bygde Hydro boliger på Våer og Vemork, på Rjukan og på Mæl. Det ble reist skoler, sykehus og velferdsbygg, bygg for fødevarer og administrasjon alt man trengte i et komplett bysamfunn. Foto: Per Berntsen/NIA. telefon. ii. Notodden I takt med industriutbyggingen ble det også bygd et helt nytt bysamfunn. De første boligene Hydro bygde var på Svelgfoss, siden kom boligprosjekter som Villamoen, Egne hjem og Grønnbyen til. Over Grønnbyen, med utsikt over fabrikkområdet, troner Adminiet, den fredede administrasjonsbygningen hvor Sam Eyde bodde, arbeidet og tok imot viktige gjester. d. Industriparkene Den kraftintensive elektrokjemiske industrien

19 foregikk i industriparker på Notodden og Rjukan. Notodden er Norsk Hydros arnested, med den første tilgangen til vannkraft, etablering av forsøksfabrikk i full skala, og gjødselproduktene Kalksalpeter og Norgessalpeter som resultat. På Rjukan, med utømmelige mengder selv-eiet elektrisk kraft ble kapasiteten mangedoblet. I en periode laget Emballasjefabrikken 5000 tønner på en arbeidsdag. Den første leveransen av ferdig produkt fra Rjukan, rullet ut fra stasjonen i som også representerer to ulike produksjonsmetoder, intakt. Norsk Hydros virksomhet på Notodden kan deles inn i tre faser: - Forsøksvirksomhet - Konsolidering og stordrift - Omlegging til ny teknologi Foto: Hydros fotosamlingnia. i. Rjukan Det var produksjonen av kunstgjødsel med Birkeland/Eyde metoden som var grunnlaget for byggingen av industribygg på Rjukan. 11 bygninger inne på fabrikkområdet stammer fra denne tiden. Byggearbeidene tok til i 1907, og det var ikke småtteri som skulle bygges. Verdens største kraftverk, Skandinavias største bygning med en grunnflate på 7000 m2, et ovnshus på 6000 m2, emballasjefabrikk på 2500m2, et kjelehus på 1000 m2 og en rekke andre bygninger som pakkeri, verksteder, kontorer og lagre. Foto: Hans Jonsrud/NIA. ii. Notodden I Hydroparken på Notodden finner vi bygninger hvor verdens aller første vellykkete industrielle fremstilling av kunstgjødsel fant sted. Faktisk har man bygninger fra to ulike produksjonslinjer, Foto: Tomasz Wacko/NIA. e. Tinn museum På Tinn museum er det samlet bygninger fra det gamle bondesamfunnet, helt tilbake til middelalderen. Tinn Museum representerer tradisjoner knyttet til hverdag og fest i den før-industrielle Vestfjorddalen. Tunet var et av datidens svar på de enorme endringene som rullet inn i dalen i løpet av noen få år når industrien fikk fotfeste. Museet tilbyr kunnskap og formidling om tidlig jernutvinning, og sterke kniv-, ljåsmed- og håndverkstradisjoner i lokalsamfunnet. På tunet kan du oppleve bygninger, byggeskikk og illustrerte levemåter i et spenn fra til 1900-tallet. Med sin beliggenhet i umiddelbar nærhet til bebyggelsen i Rjukan kan Tinn museum synliggjøre kontrasten mellom livet før og etter den andre industrielle revolusjon

20 og gir et viktig og historisk relevant tverrsnitt av norsk samfunnsengasjert kunst med bilder fra Norsk Hydro og familien Eyde. Samlingen inneholder også moderne billedkunst med tilknytning til industri og innovasjon, som Mathias Faldbakken og Per Berntsen. En stor del av samlingen er en gave gitt av Terje Bergstad-stiftelsen. Foto: NIA f. Heddal bygdetun På Heddal bygdetun er det samlet bygninger fra det gamle bondesamfunnet, helt tilbake til middelalderen. Her fortelles den gamle bondekulturen i området frem til industrialiseringen av Notodden fra slutten av tallet. Alle bygningene er flyttet til museet fra det nærliggende distriktet. Husenes plassering gir et inntrykk av hvordan en velstående gård kan ha sett ut i dette området for omlag 200 år siden. Rambergstugo er hovedhuset på tunet, og i dette byggets andre etasje kan man se «uppstugo», som rosemaleren Olav Hansson malte i På bygdetunet finner man også husmannsplassen Hola og Fyrileivstugo. I sistnevnte stue er interiøret skåret ut og malt av treskjæreren og rosemaleren Olav Fyrileiv. 400 meter fra bygdetunet ligger Heddal stavkyrkje. Kirken er 800 år gammel og Norges største stavkirke. Foto: H.D. Fleger/NIA h. Verdensarvsenter Rjukan-Notodden industriarv Verdensarvsenteret har en avdeling i Rjukan og en avdeling i Notodden. Vi formidler og forvalter de fire hovedkomponentene i Rjukan-Notodden industriarv; Vannkraft, Industri, Bysamfunn og Transportåren. Verdensarvsenteret forteller historien om tidenes viktigste norske oppfinnelse: lysbueovnen og produktet mineralgjødsel. Mineralgjødselproduksjonen var avgjørende for å endre en vanskelig matsituasjon verden over, og bidro til å forandre Norge fra et fattig bondesamfunn til et moderne velferdssamfunn. Foto: Susanne Grina Lange/NIA g. Telemarksgalleriet Telemarksgalleriet viser utstillinger med nasjonal og internasjonal kunst. Kunstmuseets faste utstillinger er en arena for kunst fra NIAs kunstsamling. Telemarksgalleriet utstillingshall er en monumental industrihall fra tidlig 1900-tallet. Her viser vi skiftende utstillinger med inviterte kunstnere og kontekstualisering av egen samling. Kunstsamlingen inneholder bilder fra kraftutbyggingens og industriens gullalder i Telemark, Foto: Kristian Finkenhagen/NIA i. Krokan Gründeren Sam Eydes visjon om å sette fossen til å gjøre nyttig arbeid for menneskene, var starten på det som skulle bli Hydro og et industrieventyr Norge ikke har sett maken til. Sam Eyde kjøpte det konkursrammede Hotell Rjukan, og fikk med fallrettighetene til Rjukanfossen på kjøpet.

21 5. Målgrupper for formidling ved Norsk Industriarbeidermuseum a. Målgrupper, personas, segmentering, deltakerkultur, kritisk refleksjon og skapende innsikt Foto: Odd Arvid Dalen/NIA Foto: Målfrid Ravnåsen Vangen/NIA Norsk Industriarbeidermuseum forholder seg til et mangfold av målgrupper for formidlingen av museets temaer og innhold, og det er en avgjørende faktor å være bevisst målgruppen man til en hver tid henvender seg til. Norsk Industriarbeidermuseum har besluttet å indetifisere målgruppene ved hjelp av personas. Personas er stereotypiske dybdeprofiler av semi-fiktive personer, hvor hver enkelt personas beskriver trekk, krav og kvaliteter ved museets ulike gjester. Bruken av personas gjør det mulig for museet å utvikle målgruppespesifikke undersvisningstilbud og opplevelser, og være sikre på at gjesten får en god opplevelse. Museet ønsker å etablere en deltakerkultur i sin utadrettede virksomhet. Museumsformidling er i stadig endring, og det er av stor betydning for læringsutbyttet at gjestene gis anledning til å delta aktivt i formidlingen. Museet skal utvikle undervisningsopplegg, formidling og opplevelser som tar deltakerkultur på alvor, og som inviterer til interaktivitet. Museets arbeid med utvikling av formidling, undervisningsopplegg og opplevelser skal preges av learning by doing og co-creation. Museet skal gjennom sin formidling, spesielt til barn og unge, legge til rette for kritisk refleksjon og skapende innsikt. b. Skole «Museene kan by på helt unike læringssituasjoner som gir elever ny kunnskap, og påvirker deres holdninger og følelser på en slik måte at eleven ikke bare husker kunnskapen, men også kan ta den i bruk i en ny situasjon. Museet som læringsarena for skolene er viktig, da museet kan tilby unike læringsmuligheter og læringsmetoder som kan supplementere undervisningen på skolene. Læring er også avhengig av hvor læring skjer, og museets utstillinger, lokasjoner og bygningsmasse kan gi andre læringsutbytter enn lærerne har mulighet til å tilby i klasserommet. Museet som læringsarena har også et stort ansvar og mye å ta hensyn til da læring sjeldent inntreffer og utvikles gjennom en enkeltstående opplevelse. «Snarere oppstår læring generelt, og i realfag spesielt, som noe kumulativt og over tid, gjennom myriader av opplevelser. Museumsbesøket må derfor ikke bli stående isolert, men inkludert i de myriader av opplevelser som fremmer læring.» For at elevene skal oppnå forståelse og læring er det viktig at læring blir sett på som en prosess over tid som må skje med varierte taktikker. Derfor er samarbeidet med skolene særdeles viktig. Det er skolene som velger å komme på museumsbesøk, og lærerne som velger hvordan museumsbesøket skal inkorporeres i den vanlige skoleundervisningen. Derfor ønsker vi å arbeide i tettere dialog med skolene samt kjøre pilot-grupper før nye opplegg tilbys utad. Elever som kommer på museumsbesøk kommer ikke av egen fri vilje. Dette krever en balanse mellom museet som læringsarena og et sted for gode opplevelser.

22 Skolene er en viktig gruppe gjester for museet, og gruppen barn og unge er blir ofte omtalt som de viktigste målgruppene museene forholder seg til. En utfordring med skolene er at de ikke besøker museet av egen fri vilje, og at en skoleklasse består av flere personas enn én. For skoleklasser er det av stor betydniing at undervisningstilbudet er tilpasset gjeldende læreplaner, Ved formidling til skoleklasser er det av stor betydning at formidlere er i stand til å skreddersy innholdet innen visse rammer i formidlingsøyeblikket. Det er et mål for museet at skoleelever skal komme tilbake til museet av egen fri vilje etter å ha deltatt på undervisnings- og formidlingsopplegg. Foto: Ingelinn Kårvand/NIA ii. Barneskole Opplegg basert på Kunnskapsløftet og Læreplanene. Viktig med et bevist skille mellom småskolen og mellomtrinnet i nivå og type undervisning. Småskolen 1-4trinn. Læring gjennom aktiviteter i samarbeid. Pedagogisk innhold ca. 2 timer av et besøk på 2,5 time. Mellomtrinnet 5-7 trinn. Mer rom for drøfting, problemløsning og utfordringer. Pedagogisk innhold ca. 3 timer av 3-4 timer besøk. Foto: Målfrid Ravnåsen Vangen/NIA i. Barnehage Opplegg basert på Rammeplan for barnehagene, samt læring gjennom lek og aktiviteter. Gruppestørrelse kan variere veldig (5-70 barn) Korte og effektive bolker opplegg på ca. 20 min, med gjennomsnittlig besøkstid mellom kl Viktig med spisepause og tid til mye spørsmål og lek viktig å være nysgjerrig Foto: Tomasz Wacko/NIA iii. Ungdomsskole Opplegg basert på Kunnskapsløftet og Læreplanene, med større fokus på refleksjon enn på barneskolen. Elevene er unge voksne og forventer opplegg som tar dem på alvor men som samtidig er morsomme og interessante.

23 c. Turister (norske og utenlandske) Foto: Målfrid Ravnåsen Vangen/NIA iv. Videregående skole Opplegg basert på Kunnskapsløftet og Læreplanene. Alder kan variere fra 16-25, med stor variasjon i studieretninger, kompetansenivå og språkkunnskaper de ulike klassene innehaver. Lærerne har liten tid til sine enkeltstående fag og er derfor avhengig av at besøket er knyttet sterk opp mot deres fag og læreplanmål. De vil helst få så mange fag og så mye som mulig inn i et besøk. Elevene ønsker å bli tatt på alvor og ansett som voksne, samtidig som de liker aktiviteter. Foto: Helge Anderson/NIA i. Gruppereisende 1. Bussturisten Om: Er på gruppereise med et selskap og krysse av på Bucketlisten at hun har vært på besøksstedet. Vet nesten ingenting om hva hun kommer til. Sesong: Sen vår, sommer, tidlig høst Alder: 45-70år Krav: Engelsk språk og effektiv da hun har liten tid. Behov: Trenger rent toalett, kaffe/te. Hører dårlig og trenger god lyd (indivi duell lyd). Vil ha infofolder, og strålende smil fra vertskap. Bli sett og føle seg ønsket Foto: Frode Stian Andersen v. Høgskole/Universitet Skolen bestiller opplegg av museet, og forventer opplegget holder et høyt akademisk nivå. De ønsker gjerne omvisning, men med en aktiv læringsoppgave som er relevant til studiet. Majoriteten av studentene er unge voksne år, som ønsker kunnskap kombinert med en sosial tur med interessante aktiviteter og oppgaver. Begrensing på gruppestørrelse ligger kun i fysisk rom. Vi kan utnytt muligheten våre omgivelser gir til å levere noe annet enn det studiestedet klarer. Foto: Trond Lepperød/NIA 2. Den vernepliktige Om: Gruppe fra forsvaret som har museet som et av stoppestedene på en lengre tur. Tvunget til besøksstedet, ulik grad av interesse og forkunnskap Sesong: Vinterhalvåret Alder: Krav: Opplegg med fokus på krigen og

24 Behov: ii. temaet deres for turen. Slitne og ønsker litt komfort. Litt ekstra tilbud i servering er svært positivt. Trenger et sted å sitte. Ønsker sosialt samvær med sine egne. Individuelle reisende Behov: tilgjengelig informasjon om det praktisk ved besøket Kan komme flere ganger, og ønsker litt nytt hver gang. Interesse friluftsliv, men vil og ha kultur. Opptatt av effektive og aktivt museumsbesøk. Foto: Helge Anderson/NIA Foto: Målfrid Ravnåsen Vangen/NIA 1. Roadtripen Om: Bil eller motorsykkelturist som vil oppleve en spennende kjøretur og krysse av på Bucketlisten at han har vært på besøksstedet. Sesong: Sen vår, sommer, tidlig høst Alder: 40-60år Krav: Effektive og ukomplisert museumsbesøk. Behov: Opptatt av krigshistorie, og en kul kjøretur. 3. Familieturen Om: En familie på tur med barn i varierende alder, som ønsker noen hyggelige timer på museum. Sesong: Hele året Alder: Familie med barn Krav: God forhåndsinformasjon og barnevennlige tilbud Behov: Aktiviteter spesielt til rettelagt for barna, samt være aktive. Foto: Susanne Grina Lange/NIA Foto: Helge Anderson/NIA 2. Venneturen Om: Gruppe med venner som er på hytte/fjelltur som ønsker et sosialt besøk på museet. Sesong: Hele året Alder: år Krav: Kvalitet på tilbud og lett Om: 4. Den spesielt interesserte Er spesielt interessert i et eller flere av temaene på museet og ønsker en autentisk opplevelse. Temaer som arkitektur, krigshistorie, jernbanehistorie eller industri er noen av temaene som er av interesse.

25 Sesong: Alder: Krav: Behov: Hele året 30-90år Kvalitet og godt innhold. Foretrekker mye fremfor pent. Interessert i autentiske gjenstander og dokumenter. Ønsker å ta bilder og notere samt ta med fagmateriale hjem. Har høy forventning til innhold. Foto: Målfrid Ravnåsen Vangen/NIA Sesong: Hele året Alder: Krav: Trenger mange ulike tilbud på et sted. Krav til mat og påfyll, toaletter, og pausemuligheter Behov: Spennende, interessant og lærerike opplevelser med korte intervaller. Foto: Susanne Grina Lange/NIA 5. Nerden Om: Besøker museet alene eller med fagfeller, og ønsker inngående kunnskap om aktuelle temaer. Sesong: Hele året Alder: 8-90 år Krav: Høy kvalitet på innhold. Foretrekker mye fremfor pent. Interessert i autentiske gjenstander og dokumenter. Har god tid (men avhengig av om han er alene eller i annen personas-gruppe) men liker å komme alene på besøk. Kunnskapsrik og god kjennskap til besøksstedet. Har høy forventning til innhold, men forventer ikke å lære noe nytt (men er veldig positive hvis de faktisk lærer noe nytt. Vil ikke bli forstyrret, tar kontakt hvis han vil noe. Saklig humor. Vil ta bilder, og dokumentere, og ta med materiell hjem. Om: 6. Den rastløse Gruppe besøkende som liker kultur og historie, men mister raskt interesse hvis ting tar for lang tid, er kjedelig eller ikke utfordrende nok. Kan litt om mye, og på besøksstedet på for å lære mer. Foto: Susanne Grina Lange/NIA d. Lokalbefolkning i. Familier Om: Lokal familie med noe kunnskap om lokalhistorien. Kommer gjerne med familien på noe ekstraordinært, men er ikke bruker av museets ordinære tilbud. Sesong: Hele året Alder: Familie med barn i grunnskole Krav: Ønsker at tilbudet skal være spennende, nytt og lærerikt. Ønsker anledninger til å treffe venner og kjente og gjøre noe sammen med de. Behov: Mattilbud, spennende aktiviteter, gode pausemuligheter.

26 ii. Voksne Om: Lokal voksen med inngående kunnskap om museets fagområder, industrietableringen og -eventyret i Telemark generelt. Bruker museet når han/hun har besøk. Er stolt av historien. Sesong: Hele året Alder: Krav: Ønsker interessante foredrag med ny kunnskap om historien, ønsker å delta på turer og ekskursjoner. Vil gjerne bidra med egen kunnskap til museet. Behov: Vite om arrangement, foredrag, turer og ekskursjoner i god tid. iii. Barn og unge Om: Lokalt barn i skolealder med noe kunnskap. Bruker ikke museet per dags dato. Sesong: Hele året. Etter skoletid og i helger. Alder: 8-18 Krav: Ønsker seg spennende aktiviteter med noe utfoldelse. Ønsker ikke å sitte på en skolebenk, men å selv være deltakende og skapende i aktiviteter. Behov: Kontinuerlig og vedvarende tilbud om spennende aktiviteter fra museet. Foto: Helge Anderson/NIA iv. Eldre 1. Besteforeldre Om: Besteforeldre som bor lokalt, har barnebarn på besøk. Vil dele sin kunnskap om lokalhistorien videre til barnebarna. Sesong: Hele året Alder: Pensjonist og barn Krav: Bruke museet som verktøy for å lære barnebarna historie. Behov: Opptatt av lokalhistorie og lokalhistorie i verdensperspektiv. Ønsker orientering/spotlight tilrettelagt barn. Ønsker aktivitet som fasiliteter kunnskapsdeling og en igangsetter av dialog. Foto: Helge Anderson/NIA

27 Krav: Behov: Besøksstedet som sted for sosialt samvær ikke for læring. Besøksstedet som fasilitator (som lokasjon og aktivitet) for teambuildning. Forventer høy kvalitet og profesjonell behandling. Ikke tid til vent og dødtid/pinlig stillhet. De trenger det lille ekstra/krydder og latter (gjerne litt faghumor). Foto: Målfrid Ravnåsen Vangen/NIA e. Bedrifter og organisasjoner i. Kurs- og konferansemarked 1. Fagfeltgruppa Om: Gruppe med fagfelt innen et/flere av temaene på museet. Har mye forkunnskap men ønsker å lære mer. Ofte mellomledere, ledere, venneforeninger og direktører. Sesong: Hele året Alder: Krav: Autentisk, fagrelevant og god kvalitet på opplegget Behov: Vil begeistres og lære/ oppleve noe nytt. Er både på sosialt besøk, uformelt møte koblet sammen med kunnskapsøking. Effektiv og morsomt, har ikke all verdens tid. Foto: Målfrid Ravnåsen Vangen/NIA f. Spesielt interesserte 1. Fagfeltgruppa Om: Gruppe med fagfelt innen et/flere av temaene på museet. Har mye forkunnskap men ønsker å lære mer. Ofte mellomledere, ledere, venneforeninger og direktører. Sesong: Hele året Alder: Krav: Autentisk, fagrelevant og god kvalitet på opplegget Behov: Vil begeistres og lære/ oppleve noe nytt. Er både på sosialt besøk, uformelt møte koblet sammen med kunnskapsøking. Effektiv og morsomt, har ikke all verdens tid. Foto: Målfrid Ravnåsen Vangen/NIA ii. Om: Sesong: Alder: Event-marked 1. Teambuilderne Gruppetur med jobben. Kjenner hverandre ikke godt. Opptatt av hygge seg, sosialt og moro. Hele året 20-55år

28 Sesong: Alder: Krav: Behov: kvalitet. De kommer når det er ting de er interessert i. Hele året 35-70år Ønsker omvisning, og store krav til innhold (nytt, autentisk, kvalitet) Skal kombinere sosialt samvær med evt. foredrag og kunnskapsøkning. Liker museumsbutikken, og er kjøpesterke. Foto: Helge Anderson/NIA 2. Entusiasten Om: Er spesielt interessert i ett eller flere av fagfeltene oven for og har mye forkunnskap. Har ofte kommet i kontakt med emnet gjennom jobb eller studier. Kommer sammen med likesinnede, eller med venner/ familie som han har tatt med til museet for å smitte dem med sin entusiasme for emnet. Sesong: Hele året. Alder: Krav: Omfattende innhold av høy kvalitet. Autentiske gjenstander og dokumenter som kan fasilitere diskusjon. Forventer at museums ansatte er like entusiastiske som de selv er. Behov: Ønsker å ta bilder, notere og å ta med seg fagmateriale hjem (Gjerne i form av bøker fra museumsbutik ken). Blir positivt overrasket om han lærer noe nytt. Foto: Susanne Grina Lange/NIA Om: 3. Den kunstinteresserte Smågruppe med kulturkompetanse. Ønsker nye autentiske opplevelser med

29 6. Temaer for formidling ved Norsk Industriarbeidermuseum Foto: Rita Engedalen/NIA. Foto: Hydros fotosamlingnia. a. Overordnet Betydning for Norge og verden Rjukan-Notodden er uttrykk for en ny global industri tidlig i det 20. århundre, en elektrokjemisk industri som fremstilte produktet «Norgesalpeter» (kalksalpeter). Det nye produktet ble første gang fremstilt i industriell målestokk på Notodden (1905) og bidro til økt matproduksjon. Sammen forteller Rjukan og Notodden en historie om den andre industrielle revolusjon, basert på vannkraft. De er uttrykk for «gjennomgripende samfunnsendringer» og «fremragende prestasjoner som representerer en viktig tilvekst for menneskeheten på vitenskapens og ingeniørkunstens områder». (UNESCOs kriterier; II og IV). UNESCOs verdensarvliste omfatter kulturminner, kulturmiljøer eller naturområder som er av fremragende universell verdi fra et historisk, kunstnerisk, vitenskapelig eller estetisk synspunkt. Starten på dette industrieventyret faller sammen med det som er blitt kalt «den nye arbeidsdagen». Arbeiderne var ikke bare med og gjorde en pionerinnsats. De organiserte seg, stilte krav og var med og banet vei fram mot det vi i dag betegner som velferdssamfunnet. Den nye industrien, anført av Norsk Hydro, fikk posisjon som en av Norges viktigste eksportindustrier. Det var en posisjon selskapet beholdt gjennom det 20. århundre. b. Rjukan-Notodden industriarv Industriarven har fire hjørnesteiner. Alle tar utgangspunkt rundt 1905, men dekker ulikt lange tidsperioder. Dette har flere årsaker. Vannkraft-prosjekter (perioden de viktigste prosjektene ble gjennomført i dette tidsrommet). Industri-reising (perioden Ved å strekke perioden så langt vil også Hydros omlegging av teknologi på slutten av 1920-tallet komme med og hendelsene under andre verdenskrig vil også være dekket av den aktuelle perioden). Transportårer baner og ferger (perioden tallet. MF Storegut ble sjøsatt i 1956 og faller dermed, som en av to gjenværende ferjer, innenfor den aktuelle perioden). Utvikling av bysamfunnene Notodden og Rjukan (perioden Ved å strekke perioden til 1930 blir det meste av byutviklingen på Rjukan tatt med, også reisingen av det flotte Rjukanhuset (Arbeidersamfunnet), som sto ferdig i 1930).

30 c. Realfag som grunnlag for industriutviklingen Foto: Hydros fotosamlingnia. Foto: Hydros fotosamlingnia. Oppfinnelsene som dannet grunnlaget for etableringen av industrien på Notodden og Rjukan ble i stor grad gjort av fysiker Kristian Birkeland. Birkelands elektriske kanon og lysbueovnen er eksempler på anvendt fysikk. Etableringen av Norsk Hydro på Notodden og Rjukan var starten på elektrokjemisk industri i Norge. Det er derfor naturlig å bringe realfagene inn i museumsformidlingen ved NIA. «Elektrokjemisk industri er industri der produktene fremstilles ved elektrokjemiske prosesser og der elektrisitet blir brukt til oppvarming for å frembringe kjemiske reaksjoner.» Store norske leksikon. ii. Kjemi Kjemi er vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetting og reaksjoner. Elektrokjemi er en gren innen kjemien som omhandler de kjemiske reaksjonene som finner sted i en løsning, ved grensesnittet mellom en elektrisk leder og en elektrolytt. Foto: Hydros fotosamlingnia. i. Naturfag Naturfag er et gjennomgående fag i norsk grunnskole og videregående skole. Faget skal bidra til kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen som kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling. Faget har vært en del av norsk skole siden 1860, men har i perioder gått under navnet natur- og miljøfag eller vært en del av O-fag. Foto: Hydros fotosamlingnia. iii. Fysikk Fysikk er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem. Fysikken utforsker sammenhenger mellom slike fundamentale fenomener som masse, energi og bevegelse.

31 Foto: Hydros fotosamlingnia. Foto: Ukjent iv. Matematikk Matematikk er definert som vitenskapen om struktur, orden og relasjoner. Matematikken har utviklet seg fra hverdagsproblemer knyttet til telling, måling og bestemmelse av objekters form. Den er bygd opp av logiske slutninger basert på grunnleggende antagelser, aksiomer. I dag finner matematikken anvendelse innenfor fysikk og i de kvantitative sider av biovitenskapene, i medisin, psykologi, lingvistikk, økonomi og teknologi, for å nevne noen felter. Særlig for fremveksten av den moderne informasjonsteknologien har matematikken vært uunnværlig. Fra lang tid tilbake har matematikken vært inndelt i en rekke disipliner; men hvilken inndeling man velger vil variere, og disiplinene overlapper alltid til en viss grad. Foto: Ukjent v. Biologi Biologien er læren om den levende naturen og dens organismer. Biologi inndeles i forskjellige fagområder som neontologi og paleontologi. For NIA og Verdensarvsenteret vil botanikk være et tema for formidling innen biologien. Botanikk er læren om planter, og da i allhovedsak landplanter. d. Industriarbeideren og arbeiderkultur Industriarbeideren under den andre industrielle revolusjon står som representant for de mange som ble løftet ut av det gamle jordbrukssamfunnet og inn i penge- og klassesamfunnet i byene. Han er representant for den navnløse arbeidskrafta som bar Norge over i det moderne industrisamfunnet. Med industrialiseringen kom en kraftig økning i arbeiderklassens antall. Det var krevende lønns- og arbeidsvilkår og utrygge levevilkår; arbeideren kunne rammes av oppsigelse, ledighet og økonomisk nød. I de nye industribyene ble bolignøden stor og fattigdommen mer iøynefallende. Den faglige og politiske arbeiderbevegelsen ble til for å bedre arbeidernes levestandard og forsvare deres interesser med fagforeninger og politiske organisasjoner som de viktigste redskapene. Befolkningen på Rjukan og Notodden kom fra alle kanter, fra bygd og by. De nye innbyggerne gled inn i svært ulike roller i lokalsamfunnet. Arbeidsfolk måtte forholde seg til ingeniører og funksjonærer. Ute i byen var det handelsfolk, lærere, sakførere, leger og til og med aksjemeglere. Kvinnene kom på innsiden av fabrikken som renholdere, telegrafister, sekretærer mm. Og det ble skapt arbeid for kvinner i butikkene, på meieriet, på hotellene, kafeene, på sykestuene, skolene og andre steder. Et tradisjonsrikt bygdesamfunn la et godt grunnlag for kultur og foreningsliv, og mange av innflytterne var ivrige etter å stifte foreninger og organisere aktivitet som de hadde deltatt i før. Det vokste fram en flora av sang- og musikkforeninger, misjonsforeninger og bedehus, losjer, speidergrupper, idrettsforeninger for både vin-

32 ter- og sommersport, mållag og politiske partier. Foreningslivet ble det sosiale lim. På Rjukan ble Henrik J. Hjartøy ansatt som bibliotekar og kom til å bidra avgjørende til at Folkebiblioteket utviklet seg til å bli et kultursentrum. Han kjøpte opp litteratur som han anså som viktig, og biblioteket ble allsidig og hadde en spesialitet; arbeiderbevegelsens ideologi, historie og ledende personer. Det fikk navnet «Det røde bibliotek». I sin første fase var Notodden og Rjukan preget av anleggsarbeidene med et stort overskudd av unge menn. Men fra en urolig første fase kom bysamfunnene gradvis over i en mer forutsigbar og roligere tilstand. Mange opplevde en levestandard som de tidligere var ukjente med. Foto: Hydros fotosamlingnia. e. Krigshistorie I andre halvdel av 1930-tallet - før Norge ble trukket inn i verdenskrigen - var det tyske naziregimet i gang med forskning for å kunne utvikle kjernefysiske våpen. I forskningen valgte man tungtvann som bremsevæske ved spaltning av atomer. Dette kom til å gi hydrogenfabrikken på Vemork en betydning knapt noen i Norge kunne forestille seg. Fra midten av 1930-tallet ble det fremstilt konsentrat av tungtvann på Vemork. Vemork var i krigsårene det eneste sted i Europa som kunne levere større mengder tungtvann. De allierte ble tidlig kjent med okkupasjonsmaktens særlige interesse for anlegget på Vemork. Etter hvert som mistankene gikk i retning av at tungtvannet var ment for utvikling av et kjernefysisk våpen, ble det viktig å få stoppet produksjonen av tungtvann på Vemork. Den første operasjonen, kalt «Freshman», ble foretatt med glidefly 19. november 1942, men mislyktes fatalt. «Freshman» ble en tragedie som kostet 42 allierte soldater livet. Den mislykkede aksjonen gjorde det mer aktuelt å bruke norske soldater med gode lokalkunnskaper til å gjennomføre en sabotasje. 22. februar 1943 landet seks norske soldater i fallskjerm ved Skrykken på Hardangervidda. Lederen for gruppa var 23 år gamle Joachim Rønneberg. På Vidda ble de gjenforent med de fire i forpartiet, som hadde tilbrakt fire strabasiøse vintermåneder i høyfjellet. Fem døgn seinere, natten til 28. februar, slo de til mot Vemork. Aksjonen ødela høykonsentrasjonsanlegget og store mengder tungtvann. Samlet tap er anslått til nær ett tonn. Mye ble satt inn på å bygge opp igjen tungtvannsanlegget, og allerede etter seks uker kom deler av anlegget i drift. War Cabinet i London var innstilt på å sette en varig stopper for tungtvannsproduksjonen. Den 16. november 1943 kom 140 amerikanske bombefly inn over Rjukan og bombet Vemork kraftstasjon og Hydrogenfabrikken. Bomber falt også over fabrikkene på Rjukan. En bombe traff et tilfluktsrom på Vemork. 21 norske liv gikk tapt, mange av disse var kvinner og barn. I tillegg ble seks bolighus ødelagt og flere fikk skader. Over fabrikkanleggene på Rjukan ble det sluppet mer enn 70 tonn bomber. Etter dette innså okkupasjonsmakten at de ikke kunne fortsette å produsere tungtvann på Vemork. Et par måneder seinere fikk sabotørene rede på at det var planer om å frakte det som fantes av halvfabrikata fra Vemork til forskningsanleggene i Tyskland. Via radiosambandet med London kom ordre om å ødelegge transporten. Svakeste ledd i denne transporten ble ansett å være ferden med jernbaneferge over Tinnsjøen. En sprengladning i baugen på DF «Hydro» den 20. februar 1944 senket fergen. Aksjonen kostet fire tyske og 14 sivile norske liv. De tyske prosjektene med sikte på å utvikle en atombombe ble ikke oppgitt så lenge krigen varte. Det ble arbeidet langs flere spor, på flere ulike steder og i flere vitenskapelige miljøer. Tungtvann var påkrevet for alle de ulike sporene som det ble arbeidet etter. Joachim Rønneberg, som ledet sabotasjen mot tungtvannsanlegget, ga flere ganger uttrykk for at stedet hvor aksjonen fant sted, bør gjøres

33 tilgjengelig for formidling. Telemark fylkeskommune igangsatte høsten 2017 et utgravingsprosjektet som avdekket en nesten intakt «tungtvannskjeller». Dette er allerede et ettertraktet sted å besøke og skal utvikles til en arena for å formidle den aktuelle krigshistorien. Terje Bergstad, i. Industriutvikling og verdensarv En viktig del av den faste samlingen er verk knyttet til industriutbyggingen i Notodden og Rjukan som i 2015 fikk status som verdensarv. To store verk av Severin Segelcke ( ) viser utbyggingen av toglinja opp Vestfjordalen til Rjukan i et realistisk formspråk. De står i kontrast til Theodor Severin Kittelsens ( ) fem akvareller som utgjør «Svælgfoss-serien». Kittelsen var en norsk maler, tegner og illustratør. Han er kanskje mest kjent som eventyr-tegneren. I 1907 og 1908 laget Kittelsen «Svælgfoss-serien» på bestilling fra Hydros direktør Sam Eyde. Akvarellene skildrer industriutbyggingen som et industrieventyr. Th. Kittelsen, Svelgfoss serien Foto: Tomasz Wacko/NIA. f. Kunst Telemarksgalleriet har forvaltningsansvaret og formidlingsansvaret for all kunst i Norsk Industriarbeidermuseums samlinger. Telemarksgalleriet viser fire skiftendende utstillinger av nasjonal eller internasjonal kunst i løpet av et år. I tillegg har Telemarksgalleriet et fast galleri som viser utvalgte verk fra museets kunstsamling. Kunstsamlingen er sammensatt av ulike samlinger og består av verk fra Norsk Industriarbeidermuseums samling,, Terje Bergstad-samlingen og deponi fra Norsk Hydros kunstsamling og AOFs kunstsamling. Sammen gir kunstsamlingen og de skiftene utstillingene et bredt spekter av kunstopplevelser, fra eldre kunst til samtidskunst, og muligheter for mange temaer i formidlingen. Terje Bergstad, ii. Kunst som uttrykk for samfunnsengasjement og ytringsfrihet Kunst som formidler av samfunnsengasjement er sentralt i flere av de skiftende utstillingene. Politisk kunst er også en stor del av museets kunstsamling som Telemarksgalleriet ønsker å løfte frem, jmf forskningsplanen. Blant annet har museet et stort deponi fra AOF s kunstsamling. Den består hovedsakelig av grafikk og kunst på papir, men også en rekke malerier av

34 bla. Reidar Aulie. Museet har også en samling med grafikk av kunstnergruppa GRAS. GRAS var en norsk, venstreradikal kunstnergruppe som var aktive i perioden Gruppen bestod av nærmere 20 kunstnere. Av disse er Victor Lind, Bjørn Melbye Gulliksen, Egil Storeide, Olav Orud og Morten Krohg representert i samlingen fra KORO. Flere av GRAS-kunstneren er også representert i AOF s kunstsamling. I tillegg har museet en stor samling av verk av den norske maleren, grafikeren og blyglassmakeren Terje Bergstad ( ) som vi ønsker å løfte frem. Mange av motivene er politiske og malt i et modernistisk og ekspressivt formspråk. iv. Samtidskunst Telemarksgalleriets skiftende utstillinger viser i all hovedsak samtidskunst, og gjerne norske kunstnere som på en aller annen måte kan knyttes opp til temaet industri. Christian Skredsvig v. Norsk natur og telemarkslandskapet Kunstsamlingen består av få verk som kan karakteriseres som eldre kunst malt før ca da de modernistiske strømningene begynte å komme. I dag formidles eldre kunst fortrinnsvis gjennom de skiftende utstillingene. Terje Bergstad, iii. Moderne kunst Sentrale kunstnere i samlingen er Henrik Sørensen, Reidar Aulie, Mathias Faldbakken, Per Inge Bjørlo, Arne Ekeland, Per Kleiva, Inger Sitter, Håkon Bleken, Terje Bergstad, kunstnergruppa GRAS m.fl. som på ulike måter viser til sentrale sider med den modernistiske kunstformen. Foto: Susanne Grina Lange/NIA g. Bondesamfunn og brytningstid i. Jules Verne Heddal og Tinn Før Hydro kom, var det ingenting som het Rjukan. Innerst i Vestfjorddalen var det gårder med ca 100 innbyggere på det området som i dag er Rjukan. Dette var ikke storgårder som i Heddal, men fattige, bratte, tungdrevne småbruk. Mesteparten av Tinns befolkning bodde på den tiden i de mer solrike og ikke fullt så bratte områdene som Atrå og Austbygde. Sigurdsrud var et senter med butikk, bank, lensmann og fengsel. Den europeiske overklassen kom etter hvert i hopetall til Vestfjorddalen for å se på Rjukanfossen og bestige Gausta. Det var flere skysstasjo-

35 ner oppover Vestfjorddalen som kunne tilby kost og losji. Den kanskje mest berømte lystreisende som kom, var den franske forfatteren Jules Verne i Han bodde på Dale Gjestegård i tre dager. Den midterste dagen gikk han fra dalbunnen helt opp til Gaustatoppen og ned igjen. Om kvelden fikk han servert «ørret fra Telemarks elver og vann» til middag og en av de beste franske viner til drikke. 25 år etter besøket skriver Jules Verne en roman som heter Det store loddet der hele handlingen er lagt til Vestfjorddalen og Dale Gjestegård. Verdensforfatteren Jules Verne har beskrevet hvordan livet i Vestfjorddalen var på midten av 1800-tallet. en kunst med å smi jern og stål på en slik måte at bladet blei 10 ganger så sterkt og holdbart som det andre laget. Det var ei smie omtrent ved hver eneste gård. De beste kunne smi opp til ljåer på en vinter, og da våren kom, dro de Nordmannsslepa vestover til Hardanger og østover til Kongsberg for å selge varene. Ljåsmeden er hedra i Tinn med en statue laget av Dyre Vaa, som står i Austbygde. Foto: NIA Foto: Normann Holger/Stiftelsen Domkirkeodden ii. Utvandring Første organiserte fellestransport Østlandet over Tinnsjøen fra Sandven ved Sigurdsrud. Fortellingen om Snowshoe Thomson. Hydro «tømte hele Jernbanegata» på 1920-tallet, med tilbud om hjelp til arbeiderne for å komme seg til Amerika for å få jobbe. Foto: Telemark museum Iii. Ljåer som eksportartikkel I dette bondesamfunnet var å smi kniv- og ljåblad en viktig attåtnæring. Tinndølen hadde lært seg iv. Jordbrukssamfunn og matvaresikkerhet Da kunstgjødselindustrien ble satt i gang på begynnelsen av 1900-tallet var man bekymret for verdens matvaresikkerhet. I dag er dette igjen et tema, med klimaendringer, synkende biodiversitet og tap av dyrkbar matjord. Kunstig nitrogengjødsel er en bærebjelke i den industrialiseringa av jordbruket som har pågått de siste hundre år, en prosess som har både positive og negative konsekvenser. I de gamle bondesamfunnene hadde alle matproduksjonen tett på kroppen, de aller fleste deltok aktiv i å dyrke sin egen mat og var helt avhengige av dette for å overleve. Dette endrer seg radikalt med overgangen til det urbane industrisamfunnet, og har hatt stor påvirkning på befolkningens livsførsel og deres holdninger til mat og matproduksjon. I krysningspunktet mellom bygdetun og industriarv har NIA en unik mulighet til å belyse brytningstida mellom bondesamfunn og industrisamfunn. Hvilke sosiale konsekvenser hadde og har kunstgjødsla og industrialiseringa for jordbruksbygder? Hvilke konsekvenser har det hatt for matjorda og vår evne til å brødfø kommende generasjoner?

36 7. Metoder og formater for formidling I følge St. meld 49 (Stortingsmelding nr. 49) skal museene «nå publikum med kunnskap og opplevelse og være tilgjengelig for alle. Det innebærer målrettet tilrettelegging for ulike grupper og aktuell formidling som fremmer kritisk refleksjon og skapende innsikt. I samme stortingsmelding påpekes det at museene både skal gi kunnskap og oppleve. En aktiv formidling er derfor viktig både i et demokratiperspektiv og i et allment kulturperspektiv. Dette krever aktiv tilrettelegging og ulike strategier for nå forskjellige målgrupper. Det innebæ rer også at formidlingen må være kritisk og nyskapende både når det gjelder tematikk og virkemidler. Med utgangspunkt i St. meld 49 vil formidlingen på NIA ha et fokus på formidling som treffer et mangfoldig og aktivt publikum, via målrettet formidling som tilrettelegginger for ulike målgrupper med fokus på bruk av ulike virkemidler for å skape gode opplevelser. Foto: Hydros fotosamlingnia. a. Birkeland-Eyde-akademiet NIA har på oppdrag fra NAV utviklet et opplæringsprogram, kalt Birkeland-Eyde-akademiet, for formidlere. Programmet strakk seg over 10 uker i 2015 og 7 uker i NIA har rettighetene til det faglige underlagsmaterialet og programopplegget og forbeholder seg retten til å bruke betegnelsen Birkeland-Eyde-akademiet. Utvalgte deler av programmet kan brukes i intern opplæring. Norsk Industriarbeidermuseum skal være den foretrukne formidleren av museets temaer og innhold på alle arenaer innenfor verdensarvområdet Rjukan-Notodden industriarv for alle som besøker området. Norsk Industriarbeidermuseum skal ha et avklart forhold til andre som formidler våre temaer og innhold innenfor samme geografisk område, og inngå samarbeid der det er naturlig. For alle samarbeidspartnere som benytter grafisk profil for NIA eller Rjukan-Notodden Industriarv skal museet kvalitetssikre innholdet som presenteres. Foto: Målfrid Ravnåsen Vangen/NIA b. Læringstiler Mennesker erfarer og lærer på ulike måter, dette kalles læringstiler. Det handler om hvordan man absorberer, inkorporer og bearbeider ny informasjon. De fleste mennesker har en blanding av flere læringstiler som forandrer seg i løpet av livet og fra situasjon til situasjon. Det finnes mange ulike læringsstilteorier, blant annet Howard Gardners mange intelligenser, Bernice McCarthys 4MAT system og Maria Montessoris Montessorimetoden. Bruken av læringstiler er hovedsakelig knyttet opp mot formidling mot skoler, men er samtidig viktig å ha med i produksjonen av tilbud rettet mot andre besøkende. Målgruppe, tema og innhold vil påvirke hvilke teorier og metoder som brukes i utviklingen av formidlingsopplegg på NIA.

37 Foto: Susanne Grina Lange/NIA Foto: Jon Arne Eidsmo Nyhammer c. Formell læring - uformell læring Formell formidling er tilsiktet, organisert og strukturert. Formelle læringsmuligheter er vanligvis arrangert av institusjoner. Ofte er denne typen læring styrt av en læreplan eller annen type formelle programmet. I formell formidling overfører en formidler sin kunnskap til flere, ofte gjennom enveiskommunikasjon, via foredrag og guidede omvisninger med liten mulig deltakelse fra besøkende. En mangel på sosial motivasjon, individuell tenking og generalisert læring er også vanlig. Formell formidling følger ofte en konkret plan, og har liten margin for forandringer. Uformell læring har ofte fokus på det sosiale, på interaksjon og de individuelle opplevelsene. Uformell læring er avhengig av en uformell setting som har plass for sosialt samspill med andre. Et fravær av en autoritetsfigur hvor de besøkende er fri til å gå rundt og velge fritt hva de vil se og fok.useres på. Læring er frivillig og selvstyrt i uformelle sammenhenger. Det er drevet av nysgjerrighet, oppdagelse, fri utforsking og deling av erfaringer med venner. Læring i museer, i videste forstand, er et biprodukt av det frie samspillet fritidsorienterte besøkende har med utstillinger og sine omgivelser d. Omvisninger og orienteringer Omvisninger, foredrag og orienteringer er for de fleste av museets gjester deres møte med vertskap og formidlere. Omvisninger, foredrag og orientering har til felles at de er monologbaserte, og i liten grad legger opp til dialog med publikum. For mange av museets målgrupper er dette en form for formidling som de både er vant til og ønsker ved besøk i et museum. For andre målgrupper vil denne typen formidling være av en for statisk karakter, og læringsutbyttet vil i noen tilfeller være svært begrenset. Det er noe forskjell på generelle orientering om museets virksomhetsområder, og dybde-/spotlightorienteringer. Dybde- og spotlightorienteringer gir muligheter for å kunne fokusere på et tema, person eller hendelse. Erfaringsmessig kan dette ha stor appell til enkelte målgrupper. Det krever imidlertid at formidleren innehar nødvendig kunnskap til også å kunne svare på spørsmål. Bruken av formell og uformell formidling på NIA vil baseres på ulike målgrupper og deres forutsetninger og behov, men med en ambisjon om å øke våre uformelle formidlingstilbud. Foto: Ingrid Lien/NIA e. Læring gjennom lek «Playful learning» er en amerikansk tilnærming som fokuserer på læring gjennom bruk av både fri og veiledet lek. Begrepet «veiledet

38 lek» («guided play» ble introdusert i den amerikanske litteraturen fir å bygge en bro over den ofte diskuterte, men misforståtte motsetningen mellom lek og læring (Hirsj-Pasek & Golinkoff, 2011). Innenfor «playful learning» pedagogikken (Hirsh-Pasek, Michnik Golinkoff, Berk & Singer, 2009) fremheves at lek er den viktigste kilden til læring i de tidlige år. Barn søker mening i alt de gjør, og gjennom lek stimuleres både sosiale, emosjonelle og kognitive ferdigheter. Fri lek er både initiert og styrt av barna. Selv om lek er vanskelig å definere, er det enighet om flere kvaliteter og kjennetegn; aktiviteten er morsom, frivillig, fleksibel, involverer aktivt engasjement og den er fri for ytre uttalte mål. Veiledet lek er i større grad initiert av en voksen. Samtidig er barna aktive i egen læringsprosess og lærer gjennom å oppdage, utforske og undersøke. Veiledet lek har to aspekter: - Pedagogoen beriker miljøet med gjenstander og leker som fremmer barns utforskning og gir inspirerende lekemuligheter som er gjennomsyret av læreplanens innhold. - Pedagogen fremmer barns utforskning og læring ved å kommentere barnas oppdagelser, ved å leke sammen med barnet, gjennom å bruke åpne spørsmål eller ved å gjøre barna oppmerksomme på ulike måter å bruke leker og annet materiell på. Målet med veiledet lek er at barna utvikler akademiske, sosiale og emosjonelle ferdigheter gjennom engasjerende lekbetonte aktiviteter. De voksne har definerte pedagogiske mål (Fisher et al., 2011), men barnet har fremdeles styringen innen rammen av leken (Weisberg, Hirsh-Pasek, & Golinkoff, 2013). omsorg-lek-og-laring/lek-og-laring/playful-learning-pa-norsk-article html f. Dialogbasert NIA har gjennomgående fokus på dialogbasert formidling. Med det menes formidling som bygger på en dialogisk forståelse av meningsskaping og kommunikasjon, og der man tar konsekvensen av at mening oppstår og blir utviklet gjennom interaksjon mellom mennesker («Dialogbasert undervisning», Dysthe, Bernhardt og Esbjørn, 2012). Foto: Målfrid Ravnåsen Vangen/NIA Et nøkkelord i dialogbasert formidling er åpenhet. At vi i formidlingen ikke fokuserer ensidig på å overlevere informasjon og kunnskap, men åpner opp for andres blikk og tanker om det vi ser og forteller om. Det legges vekt på muligheter for å lære gjennom å møte andres oppfatninger og syn og engasjere besøkende som deltakere. g. Mat Mat og matopplevelser påvirker kunder og gjesters reisevaner, og er viktig for totalopplevelsen. Etterspørselen etter lokalmat øker, og mat kan gi identitet til stedene man besøker. Forbrukere er villige til å betale mer for bærekraftige matopplevelser og opplevelser. Velsmakende mat som også bidrar til historiefortellingen forsterker Foto: Helge Anderson/NIA totalopplevelsen. h. Opplevelse En opplevelse er innholdet i en persons subjektive erfaring, enten det henger sammen med ytre sansepåvirkning, emosjonell tilstand, tankeprosesser, motivasjon og andre faktorer. Opplevelser er selve drivkraften for reiselyst og helt avgjørende for hvor turiaster reiser, og om de kommer tilbake. Opplevelser skaper aktiviteter som setter folk i bevegelse og plasserer destinasjonen på kartet. Gode opplevelser skiller oss

39 fra konkurrentene, er vanskelige å kopiere og gir konkurransefortrinn. ret vil typisk lede publikum fra sted til sted i en planlagt løype. Gjesten/gruppen opplever ulike tablåer med innøvd materiale. Summen av tablåene blir en historie, og aktørene kan til en viss grad henvende seg til publikum og trekke dem inn i leveringen. Vandreteateret er en krydret, kompleks og spennenende kombinasjon av omvisning, foredrag og kulturopplevelse. Leseteater er formell læring som dialog. Gruppen får utdelt en forberedt rolle-delt tekst med kunnskapsstoff innbakt. Alle deltagere får sin egen bit med tekst. Hele stykket leses gjennom, før det settes av litt tid til øving på egen del. Til slutt skal «stykket» utføres. Det kan legges effekter til rollene der det er hensiktsmessig, men de må være ukompliserte så de ikke stjeler tid. En variant av leseteater kan være er en regissert debatt. Tema og roller er gitt på forhånd, men deltagerne må forberede sin egen tekst ved å sette seg inn i karakteren. Teatermetodikk har svært lange kulturhistoriske røtter. 8. Strategi for formidling ved Norsk Industriarbeidermuseum Foto: Målfrid Ravnåsen Vangen/NIA Strategi for formidling ved Norsk Industriarbeidermuseum peker på momenter museet i planperioden ønsker å ha fokus på, og er delt inn i utvikling, evaluering, drift og samarbeid. Momentene skal årlig bearbeides i en handlingsplan for påfølgende år, hvor en nærmere beskrivelse av tiltak og gjennomføring danner grunnlag for avdelingens virksomhet. Norsk industriarbeidermuseum ønsker i planperioden å ha fokus på følgende: Foto: Bjørn-Harry Schønhaug Foto: Helge Anderson/NIA i. Teater Teaterbegrepet er bredt. Det rommer den store gruppeoppsetningen, individets planlagte, gjerne overraskende, intervenering i annen sosial aktivitet, og alt imellom. Spesielt uttrykk som ligger midt på skalaen, som vandreteater og leseteater kan være overkommelige, men virkningsfulle formidlingsmetoder for museet. Vandreteate- a. Utvikling - Norsk Industriarbeidermuseum ønsker å etablere formidling og undervisningsopplegg ved etableringen av temporære utstillinger der det er naturlig og aktuelt. - Utforskning og etablering av nye formidlingsmetoder og -modeller. - Ha fokus på digitalisering, interaksjonsdesign og bruk av morgendagens teknologi i vår formidling der det er naturlig. De digitale opplevelsene skal forsterke de analoge opplevelsene. - Bearbeide statistikk og statistikkskjemaer til å gi informasjon som øker museets kunnskap om målgruppene. - Utvikling, tilpasning og optimalisering av eksisterende undervisningstilbud

40 til videregående skole som gir helhetlige verdensarvopplevelser. - Utvikle og etablere undervisningstilbud til alle årstrinn i videregående opplæring. - Utvikle og etablere undervisningstilbud til alle skoletrinn i barnehage, barneskole og ungdomsskole, både på Rjukan og Notodden. Tilbud skal så langt det er mulig legge ny læreplan til grunn. - Vurdere etablering av «spotlight»- orienteringer. - Vurdere etablering av egne orienteringer tilpasset barn, med bruk av egne presentasjoner og rekvisitter. - Etablere maskinhallen på Vemork som arena for spektakulær formidling av Rjukan-Notodden industriarv. - Utvikle konsept for formidling på Rjukanbanen. - Undersøke muligheter og vurdere å etablere nettsted for formidling av fordypningsmateriale knyttet til Rjukan-Notodden industriarv. (f.eks. industriarvhistorier.no) Foto: Ingelinn Kårvand/NIA c. Drift - Fokus på rasjonell og sesongvariert drift av museets publikumstilbud. - Sørge for gode vilkår og rammer for museets daglige åpningstid og formidlingsvirksomhet. - Systematisere museets undervisningstilbud på nia.no. Foto: NIA Foto: NIA b. Evaluering - Vurdere, utvikle og etablere rammeverk for orienteringer som utføres av sesongvertskap (kvalitetssikring) - Gjennomgang av eksisterende formidling, og tilpasning til dagens behov og besøkstall. - Evaluere og på andre måter tilegne oss kunnskap om gjester, besøk, bemanning og andre forhold som bidrar til gjesteopplevelsen. - Etablere og gjennomføre kontinuerlige kvalitative og kvantitative publikumsundersøkelser. d. Samarbeid - Etablere tverrfaglige samarbeidsprosjekter på tvers av avdelinger ved NIA. - Etablere samarbeidsprosjekter med relevante institusjoner og personer.

41 Revolusjonsfanen Foto: NIA e. Organisering av utviklingsarbeidet Arbeidet med utvikling av formidling, undervisningstilbud og andre publikumsrettede tiltak ved Norsk Industriarbeidermuseum skal i hovedsak organiseres som prosjekter. Prosjektorganisasjonen skal være etablert før prosjektet starter, og skal organiseres på følgende måte: - Styringsgruppe - Prosjektleder - Prosjektgruppe - Referansegruppe (eventuelt) Alle prosjekter skal i oppstart avklare ambisjonsnivået for gjennomføring av prosjektet og være bevisst hvilke suksessfaktorer som er kritiske for gjennomføring. Før gjennomføring av prosjekter skal det foreligge en prosjektbeskrivelse som beskriver: - Bakgrunn, historie, konsept, overordnet mål og samarbeidspartnere. - Målgrupper, resultatmål og effektmål. - Omfang og avgrensning. - Organisering. - Kritiske suksessfaktorer. - Gjennomføring, tids- og fremdriftsplan og beskrivelse av hovedaktiviteter. - Økonomi, finansieringsplan og budsjett. KILDER - ABM # 37 Barn og unges meninger om museum - ABM # 54 Se på ta høre på - ABM # 61 Museumsbesøk mer enn en fridag - ABM # 62 Jo flere kokker, Jo betre søl - Formidlingsplan for Alta museum og Verdensarvsenter - Formidlingsplan for Telemark museum - Kulturrådets vurderinger av museene i det nasjonale museumsnettverket - Kvalitetsforståelse i samtidens kunst og kultur - Mange meninger om museene - Stortingsmelding 19. Opplev Norge unikt og eventyrlig - Stortingsmelding 49. Framtidas museum - Stortingsmelding 39. Ei blot til lyst om kunst og kultur i og i tilknytning til grunnskolen - Stortingsmelding 38. Den kulturelle skulesekken - Stortingsmelding 48. Kulturpolitikk fram mot Stortingsmelding 30. Kultur for læring - Stortingsmelding 8. Kulturell skulesekk for framtida - Notat Den kulturelle skolesekken - Strategi Kunst og Kultur Kunnskapsdepartementet - Museum, arkiv og samfunn - Vedtekter for Norsk Industriarbeidermuseum - Telemark fylkeskommune strategi for kultur og kulturarv - Autorisasjon som Verdensarvsenter - Virksomhetsplan for Verdensarvsenter Rjukan- Notodden industriarv - Telemark fylkeskommune regional plan for reiseliv og opplevelse - Tinn kommune reiselivsstrategi - Håndbok med verktøy og metoder for Opplevelsesdesign - ICOMs hefter om utdanning: publications/icom-education/ - ICOM Best practice a tool to improve museum education internationally - Masterplan for Rjukan-Notodden industriarv