Rjukan - alltid verdt et besøk

Transkript

1 Reiselivsstrategi for Tinn kommune Rjukan - alltid verdt et besøk Vedtatt i Tinn kommunestyre 1. november 2018

2 Innledning Reiseliv er valgt som hovedsatsingsområde for næringsutvikling i Tinn kommune. Reiselivsstrategien skal sikre at kommunens mål om å ha en nasjonal og ledende helårig reiselivsnæring innen 2030 nås, jfr. Kommuneplan samfunnsdel (2017) og Strategisk næringsplan (2018). Reiselivsstrategien har konkretisert dette målet og beskriver hvilke hovedområder vi må jobbe med for å nå målene. Tinn kommune ønsker å bidra til å utvikle reiselivet i kommunen til et høyt internasjonalt nivå, og det ønskes utvikling i hele kommunen. Enkelte områder trenger mer fokus enn andre, og nå er det Rjukan by som må løftes. Rjukan by skal være det naturlige samlingsstedet uansett hva man skal gjøre i Tinn. I 2015 ble Rjukan-Notodden Industriarv innskrevet på UNESCOs verdensarvliste. Det både forplikter og gir oss muligheter å være på listen over verdier som er umistelige og verdt å ta vare på for menneskeheten.vi oppfyller forpliktelsen gjennom å vedlikeholde og bruke objektene og gjøre historien aktuell for dagens og fremtidens generasjoner. Å ta vare på kultur- og naturarven er en del av FNs 17 bærekraftsmål. Vi ønsker at alt vi jobber med i hele kommunen skal være bærekraftig. Derfor er det viktig at Rjukan blir sertifisert som bærekraftig reisemål så raskt som mulig. Merkevaren Rjukan må tydeliggjøres, og visitrjukan må styrkes. Plassering av ansvar og fordeling av roller er viktig for internt å skape riktige forventninger og godt samarbeidsklima, og for å få mest mulig ut av ressursene vi har. Det er viktig å ha en god og forutsigbar ordning for finansiering av fellesgoder, både for driftstiltak og investeringer. Tinn kommune mener reiseliv er den næringen som har størst forutsetning for å skape nye lokale arbeidsplasser i fremtiden. Gjennom godt samarbeid med våre nabokommuner har vi alle muligheter for å lykkes med å gjøre øvre Telemark til en betydelig reiselivsdestinasjon. Gaustatoppen og Rjukan-Notodden Industriarv, inkludert krigshistorien, er våre spydspisser. Det er viktig å forstå betydningen av disse. De setter Rjukan på kartet og er de store trafikkdriverne for hele destinasjonen. Det er opp til oss andre å utnytte den muligheten dette gir. Også statusen som nasjonalparkkommune må utnyttes bedre. Tinn har en lang og sterk tradisjon knyttet til landbruk, natur, håndverk og musikk. Disse tradisjonene holdes fortsatt i hevd, og det kan være grunnlag for å utvikle opplevelser knyttet til denne kultur- og naturarven. Gjennom å motivere og tilby kompetanse skal det gis muligheter for alle bedrifter og ildsjeler som ønsker å utvikle gode opplevelser i kommunen. Det skal være enkelt å være turist i Tinn kommune. God infrastruktur og godt samarbeid er stikkord for å oppnå dette. I dette strategidokumentet har vi konkretisert mål og beskrevet strategier for å nå målene. handlingsplan med tiltak er eget vedlegg. FNs 17 bærekraftsmål: Side: 2

3 Visjon Rjukan alltid verdt et besøk! Rjukan skal bli et av Norges ledende helårige reisemål gjennom å utvikle og levere bærekraftige tilbud basert på vår natur- og kulturarv. Innen 2030 skal Rjukan både nasjonalt og internasjonalt omtales som et sted man må besøke uansett årstid, fordi her finnes varierte og unike opplevelser. Mål Måloppnåelse skal være basert på faktiske tall innhentet fra bedriftene. Utgangspunkt er nullpunkt-måling pr Innen skal omsetningen i reiselivs- og opplevelsesnæringen ha økt med 100% skal det være skapt 100 nye årsverk relatert til økt aktivitet i reiselivet. 50% av disse skal være heltidsstillinger hvor ansatte bor i Tinn skal antall utenlandske gjester ha økt med 100% skal vi ha hatt en omsetningsøkning på 200% i lav- og skuldersesong (okt-jan + april-mai) Utviklingen skal være lineær i perioden, og avstemming skal gjøres hvert år. Avvik krever tiltak. Innen 2030 skal Rjukan vinne reiselivsprisen som deles ut av Innovasjon Norge. Det utarbeides handlingsplaner som sikrer at målet nås. Det er utarbeidet handlingsplan for hele strategiperioden. Handlingsplan må revideres og rulleres hvert år, ref. kommunens budsjett og økonomiplan. Verdier Arbeidet vårt med reiselivet skal preges av at vi er: Gjestfrie - alle skal føle seg velkomne hos oss Lagspillere - vi skaper suksess sammen Aktuelle - vi tar vare på arven ved å gjøre den dagsaktuell og relevant Kvalitetsbevisste - vi skal overgå gjestens forventninger Hver bedrifts adferd avgjør om vi klarer å levere på disse verdiene. SWOT Rjukan har styrker som man kan bygge videre på, og svakheter som man må jobbe med for å nå målsettingene. samtidig gir eksterne forhold både muligheter og utfordringer som vi må foholde oss til. Side: 3

4 Strategiske hovedpunkter For å nå målene i strategien er det behov å jobbe spesielt med 5 hovedstrategier: 1. Rjukan by 2. Bærekraftig reisemål 3. En solid destinasjon 4. Leveranser av høy kvalitet 5. Infrastruktur 1. Rjukan by Rjukan by må være navet for hele kommunen. Vi må skape en god atmosfære som gjør at folk ønsker å være i sentrum. Vi må ha en attraktiv og innbydende sentrumskjerne med levende lokaler og et tilbud som er godt tilpasset både tilreisende og innbyggerne. For å oppnå dette må vi fokusere på: Overnattingstilbud en opplevelse i seg selv Aktiviteter og arrangementer Opplevelser/formidling av historien Et levende Rjukan Torg Et bredt og tilpasset servicetilbud, inkludert utvidede åpningstider Pent, ryddig, reparert og dekorert Tidsriktig serveringstilbud Parkeringsplasser nok og tilgjengelig Kollektivtilbud til/fra og rundt i Tinn Tilrettelegging for sykkel og vandring Side: 4

5 2. Bærekraftig reisemål Vi må gjennomføre Innovasjon Norges sertifiseringsprosess for å bli et bærekraftig reisemål. Fra at bærekraft var et konkurransefortrinn for de første destinasjonene, blir det nå et krav om å være det for å kunne levere, spesielt til internasjonale turoperatører og gjester. Alt vi foretar oss må ta utgangspunkt i å være bærekraftig. For å bli og forbli et bærekraftig reisemål må vi gjennom følgende steg: Søke og forankre Sertifisering av bedrifter, aktører og kommunen Plan for drift Resertifisering 3. En solid destinasjon Rjukan er fellesnevneren for reiselivet i Tinn. Avsender av felles kommunikasjon er Rjukan. Bedrifter og kommune blir sterke sammen ved å synliggjøre tilhørighet til destinasjonen, jobbe tett og strukturert sammen, skape en helhet, ta et personlig ansvar for felles oppgaver og jobbe systematisk med utvikling for å fylle destinasjonen med gjester året rundt. For å oppnå en solid destinasjon må vi: Utvikle og bruke felles merkevare Ha et robust og kompetent markedsapparat Jobbe mot myndigheter og nettverk Bli sentrum for reiselivet i Vestfold og Telemark Avklare roller mellom visitrjukan, Visit Telemark, RNU og Tinn kommunes ulike avdelinger Konkretisere forventninger og forpliktelser mellom visit Rjukan og medlemsbedriftene Ha en god fellesgodefinansiering Etablere samarbeid med nabokommunene Vinje, Hjartdal og Notodden Jobbe mot nye nasjonale målgrupper Lage plan for å gå internasjonalt Bruke arrangementer som trafikkdriver Fokusere på å skape flere helårs arbeidsplasser Jobbe for å gjøre det attraktivt å jobbe i reiselivet Sørge for at vi har tilstrekkelig med kommersielle senger Fokusere på bygg og bruk av fritidsboliger Side: 5

6 4. Leveranser av høy kvalitet Vi må sørge for å ha tidsriktige og gode opplevelser tilpasset ønsket målgruppe, slik at Rjukan/Tinns attraktivitet øker. Dette skal vi oppnå gjennom å: Lage og forankre relevante og unike fortellinger Bidra med kompetanse og ordninger, slik at bedriftene er i stand til å utvikle og levere opplevelser av god kvalitet og godt innhold. Støtte opp om videre utvikling i Gaustatoppen-området Støtte opp om videre utvikling knyttet til verdensarven Bidra til et helhetlig arbeid med Hardangervidda nasjonalpark Bidra til et helhetlig arbeid med bygdekulturen Lage en utviklingsplan for Rjukan (eget strategipunkt) Vi har skissert leveranser innen 5 opplevelsesområder som også i stor grad er en geografisk inndeling: RJUKAN - Omfatter Rjukan sentrum og områder forøvrig i verdansarvbyen Rjukan, samt Rjukanbadet. RJUKAN-NOTODDEN INDUSTRIARV - Omfatter spydspissen Vemork med industri- og krigshistorien, Rjukanbanen og alle andre objekter og områder knyttet til verdensarven, inkludert verdensarvbyen Rjukan GAUSTATOPPEN - Omfatter spydspissen Gaustatoppen med Gaustabanen og alle bedrifter og aktiviteter knyttet til destinasjon Gaustatoppen. HARDANGERVIDDA NASJONALPARK - Omfatter alle aktiviteter, områder og virksomheter som kan relatere seg til fjellplatået Hardangervidda, inkludert Skinnarbu, Gvepseborg og andre innfallsporter. BYGDEKULTUREN I TINN - Omfatter bedrifter og aktiviteter knyttet til lokal mat og det tradisjonelle bygdelivets bruk av naturen, gårdsdrift, håndverk, kultur- og historieformidling, inkludert Skirvedalen og andre hytteområder med uberørt natur rundt. 5. Infrastruktur Det skal være enkelt å være turist i Tinn. Basis infrastruktur må fungere optimalt. Samtidig må en ta hensyn til tålegrenser på de enkelte stedene og for destinasjonen totalt sett. Vi må ha fokus på følgende områder: Utarbeide besøksstrategi hvor blant annet følgende inngår: Kollektivtilbud til og fra Tinn Kollektivtilbud internt i kommunen/området Parkering i Tinn kommune Foto- og rasteplasser m/toaletter og infotavler Skiltplan med tiltak Miljøvennlig avfallshåndtering Bobiler Trådløse nett Bedre vegstandard inkl sikt langs vegen Jobbe for vinteråpne veger over Tuddal og Imingfjell Gripe mulighetene med Notodden flyplass og E-134 Side: 6

7 Implementering, drift og måling Det må engasjeres en dedikert prosjektleder for å sikre at strategien blir implementert. Prosjektleder må sørge for at tiltak i handlingsplanen gjennomføres, inkludert å bidra til at finansiering og andre ressurser er på plass. Det anbefales et 3-årig prosjekt med prosjektleder i 50% stilling. Rådmannens reiselivsgruppe bør være styringsgruppe i implementeringsfasen. Det må engasjeres en dedikert ressurs som sikrer at strategien bli implementert Det må gjøres en årlig evaluering og revidering av både strategi og handlingsplaner. Prosjektleder må ha ansvar for dette i prosjektperioden. Deretter må dette inn som en del av driften ihht rollefordelingen. Årlig evaluering og revidering av strategi og handlingsplaner skal sikre måloppnåelse Konkrete reelle målinger må til for å dokumentere måloppnåelse Suksess betinger at man kan vise til måloppnåelse. Det er definert konkrete mål som gjør at måloppnåelse kan dokumenteres. Dette krever imidlertid at bedrifter er villige til å gi fra seg omsetnings- og/eller besøkstall for en sammenstilling. Følgende må måles ihht målsettinger: Omsetning blant overnatting, attraksjoner, aktivitetsbedrifter, servering, formidling (reiselivsnæringen) totalt og pr måned Antall årsverk i reiselivsnæringen Antall årsverk i næringer med direkte ringvirkninger Antall helårige og sesongbaserte arbeidsplasser Besøk og omsetning fra internasjonale gjester Følgende anbefales målt for å gi et bredere bilde av utviklingen: Omsetning utvalgte butikker Besøkstall på attraksjoner/aktiviteter Overnattingstall Antall avtaler med turoperatører Gjesteundersøkelser (tilfredshet) Rangeringer/tilbakemeldinger på reise- og bookingsider Medieomtale Trafikk nettsider Trafikktelling fysisk el fra beacons/mobiltelefoner Omsetning knyttet til arrangement Foto: Ian Brodie, Benjamin A. Ward, Fotograf Jacobsen, Trond Stegarud, Marte Christensen, TelemarkHelten