MILJØRAPPORT FOR 2005 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

Transkript

1 MILJØRAPPORT FOR 2005 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

2

3 LEDER I dagens samfunn er bærekraft et uttrykk som nå nevnes i flere sammenhenger. I følge Brundtlands-rapporten, hviler bærekraftighet på tre søyler: økonomi, miljøhensyn og sosiale forhold. Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) mener at vår miljøsatsing har gitt et positivt bidrag til disse tre faktorene. Denne rapporten er den første miljørapporten etter et år som universitet. UMBs investeringer på miljøsiden de siste årene har vært målrettet, og i tillegg til god miljøeffekt, gitt en besparelse på driftsbudsjettet på flere millioner kroner årlig. Det er særlig investeringer i vann/ avløp og energireduserende tiltak som har gitt store, positive utslag. UMBs bevisste satsing på å redusere uheldig miljøpåvirkning, har siden 1998 resultert i reduserte utslipp til nærmiljøet, mindre restavfall, redusert energiforbruk, økt antall miljøsertifiserte leverandører og større oppmerksomhet mot UMBs miljøprestasjoner på driftssiden. Universitetets tradisjon og satsing på miljørelaterte forskningsprosjekter har i flere år gitt resultater som kommer samfunnet til nytte. I tillegg utdanner UMB kandidater som har med seg en god miljøballast når de trer ut i arbeidslivet. Fra og med 1. januar 2005 fikk tidligere Norges landbrukshøgskole universitetsstatus, og det nye navnet framhever meget sterkt at miljøspørsmål dominerer universitetets virksomhet. Med det nye navnet viser universitetet at Det grønne universitet ønsker å framstå som en miljøinstitusjon også i framtiden, og at dette skal gi seg uttrykk i høye prestasjoner både når det gjelder undervisning, forskning og hvordan vi forvalter vår virksomhet. På styremøte i 2005, besluttet Universitetsstyret at Universitetet skal bruke miljøvennlig kretsløpsteknologi ved modernisering og rehabilitering av bygninger og anlegg. Dette anses å være et positivt og framtidsrettet tiltak som med tiden vil få store positive konsekvenser for UMBs påvirkning på det ytre miljøet. Det vil også være en viktig synliggjøring av den samfunnsmessige nytteverdien av UMBs forskning, og at vi makter å omgjøre egen forskning til konkrete, praktiske tiltak til miljøets beste. UMB merker med glede at innføringen av et miljøledelsessystem for bevaring av det ytre miljøet fungerer etter hensikten. UMBs ledelse er fornøyd med det gode arbeidet enhetene gjør i forhold til UMBs og miljø-målsetninger. Som Universitetet for miljø- og biovitenskap skal UMB fortsette å vise at vi har miljøspørsmål som et sentralt område, og utvikle oss videre som miljøinstitusjon i tråd med tradisjoner, miljøstrategi og tidens behov. Mai 2005 Nils Dugstad Administrerende direktør

4 INNHOLD Leder... 3 Innledning... 7 Virksomheten... 7 Miljø- og ressursforhold...9 Ressursstrøm Inn Ut...9 Miljøpolitikk og målsetning...9 Miljøstyring...9 Betydelige miljøforhold ved UMB Resultater...11 Energi...11 Avfall...13 Innkjøp...15 Transport Utslipp Kretsløpsteknologi Vannforbruk og avløp...22 Økonomi Forskning og kandidatutdanning...24 Miljøforskning...24 Undervisning UMBs miljøpolitikk Miljøindikatorer UMB...27 Foto forside: Edelpix. Side 2: Håkon Sparre. Side 6: Knut Werner Alsén. Rapporten er trykket på resirkulert, Svanemerket papir. Grafisk Produksjon: Spekter Reklamebyrå as,

5 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP MILJØRAPPORT FOR 2005

6

7 INNLEDNING Denne miljørapporten er UMBs første fra et år som universitet. Den dekker enkeltresultater og trender, og tar for seg flere av områdene hvor Universitetet for miljø- og biovitenskap påvirker det ytre miljø. Alle rapportene viser at universitetet i hovedsak gjør forbedringer på de områdene som UMB mener er betydelige, og som det derfor er gjort tiltak mot. Også denne rapporten viser derfor omverdenen at UMB har vært i stand til å leve opp til egne og andres forventninger. Miljø har i mange ti-år vært et faglig satsingsområde ved UMB, og institusjonens forskning gir jevnlig større og mindre bidrag for at samfunnet skal bli mer bærekraftig. I tillegg har nå miljøsertifiseringen dokumentert at UMB har et system som også kan bidra til å redusere universitetets driftsmessig negative miljøaspekter på det ytre miljø. Samtidig er det viktig at miljøledelsessystemet bidrar til å øke fokus på UMBs positive miljøpåvirkning (bl.a. resultater fra forskning og utvikling), og være en pådriver for å ta dette i bruk i eget hus. VIRKSOMHETEN Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har et nasjonalt ansvar for høyere utdanning og forskning innen sitt fagfelt. UMB ble etablert som vitenskapelig høgskole i Fra 1. januar 2005 er UMB etablert som universitet, og er landets største biologiske forsknings- og utdanningsmiljø, med spesiell fokus på tverrfaglighet og problemløsning. UMBs campus består av ærverdige, gamle bygninger i et av Norges største og vakreste nyklassisistiske hageanlegg. Hovedtyngden av studentene ved UMB gjennomfører et femårig studium på universitetsnivå. UMB tilbyr 14 bachelorprogram, 8 femårige masterprogram og flere kortere studier. For studenter med bachelorgrad har UMB 27 toårige masterprogram gjennom lokalt opptak, samt praktisk-pedagogisk utdan- 7

8 ning, etter- og videreutdanning og kurs i enkeltemner. For noen av programmene gjennomføres første studieår ved en statlig høgskole. UMB har et omfattende samarbeid med institusjoner i inn- og utland. UMB har et eget institutt for internasjonale miljø- og utviklings-studier, Noragric. Der tilbys ett bachelorprogram, to mastergradsprogrammer og ett Ph.D.- program på engelsk spesielt rettet mot studenter fra u-land. UMB er en av institusjonene som utgjør samarbeidsorganisasjonen NOVA - Nordic Veterinary, Forestry and Agricultural University. UMB har et tett samarbeid med andre forskningsinstitusjoner i Ås-miljøet: Institutt for akvakulturforskning (Akvaforsk), Senter for jordfaglig miljøforskning (Jordforsk), Norsk institutt for næringsmiddelforskning (Matforsk), Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS), Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) og Norsk institutt for planteforskning (Planteforsk). Nøkkeltall UMB Universitetet for miljø- og biovitenskap er underlagt Kunnskapsdepartementet (KD). UMB har ca studenter og utdanner årlig ca. 500 kandidater og driver forskning innen en rekke fagområder. I 2005 ble det avlagt 49 doktorgrader ved vårt lærested. Av de omtrent 870 ansatte var det ca. 440 vitenskapelige årsverk. UMB er organisert i 8 institutter og 5 sentre/avdelinger. UMB har et totalbudsjett på ca. 500 million kr/år. Av dette er 1/3 finansiert av eksterne kilder. UMB holder til 30 km sør for Oslo i Ås kommune. UMB har 171 bygninger med til sammen ca m 2 gulvflate. Parkanalegg m/1.400 plantearter og veier utgjør 550 dekar. Universitetet driver eget gårdsbruk på dekar med et stort og allsidig husdyrhold. Dyrene benyttes i ulike typer forsøk. Flere institutter har egne forsøksarealer. Skogen utgjør dekar og samlet areal er ca dekar. 8

9 MILJØ- OG RESSURSFORHOLD RESSURSSTRØM INN UT UMBs påvirkning på det ytre miljø kan enkelt illustreres slik: Studenter, menneskelige ressurser, energi, materiell/utstyr, varer og tjenester, rent vann, luft, informasjon Utslipp, avfall, forskningsresultater, samfunnsopplysning og kompetanse, kandidater MILJØPOLITIKK OG MÅLSETNING UMB skal gjennom sin virksomhet bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og framtidens generasjoner. Dette skal gjenspeiles og dokumenteres i drift, forskning, undervisning og etterutdanning. Det legges vekt på å fremme en bedriftskultur som tar hensyn til det indre og ytre miljø, hvor mangler avdekkes og raskt rettes opp, og hvor individuelle bidrag til fellesskapets og miljøets beste verdsettes og stimuleres. UMB forplikter seg til å bidra til at virksomheten ikke forårsaker skader på liv og helse, eller på det indre eller ytre miljø. UMB forplikter seg også til å overholde egne krav, samt lover og forskrifter. UMB vil kontinuerlig arbeide for å forbedre alle vesentlige miljøaspekter. UMB har som overordnet mål å ta miljøhensyn i all sin aktivitet som omfatter drift, forskning og undervisning. UMB skal redusere sine utslipp til jord, vann og luft, og være et forbilde for andre universiteter og høyskoler hva gjelder arbeid for det ytre miljøet. UMB skal også arbeide for å fremme miljømessig forståelse hos studenter og ansatte, samt i lokalsamfunnet. MILJØSTYRING I september 2000 vedtok styret Miljøstrategi for NLH. Dermed er UMB den 9

10 første høyere undervisningsinstitusjonen i Norge med en miljøstrategi. Skal en strategi bli mer enn bare ord, kreves det innsats fra alle både ledelse, ansatte og studenter. For å etablere et verktøy ble UMB derfor sommeren 2003 sertifisert etter NS-EN ISO miljøstyringsstandard. Dette betyr at UMB har forpliktet seg blant annet å stadig forbedre sin miljøinnsats. UMB skal lage årlige miljøhandlingsplaner, og resultatene skal måles i form av indikatorer og dokumenteres i en miljørapport med miljøregnskap. Sertifiseringen innebærer at UMBs miljøinnsats vil bli gått etter i sømmene av et eksternt sertifiseringsorgan hvert tredje år, med oppfølgingsrevisjon hvert år. For Universitetet sentralt er det utarbeidet en miljøhåndbok med tilhørende felles rutiner og andre miljødokumenter. Tilsvarende har enhetene laget sin lokale miljøhåndbok i tillegg til at de synliggjør egne satsingsområder ut fra hvordan enheten påvirker det ytre miljøet. Den sentrale miljøhåndboken beskriver hele miljøledelsessystemet, og har henvisninger til interne og eksterne miljødokumenter. UMBs miljøledelsessystem skal være en del av UMBs ordinære ledelsessystem, og miljøarbeid skal være en del av det daglige arbeidet til alle ansatte ved UMB. Erfaringene fra Grønn Stat viser at systematisk miljøarbeid sparer både miljøet og pengesekken. BETYDELIGE MILJØFORHOLD VED UMB En omfattende kartlegging som ble foretatt i , viste at UMBs virksomhet generer miljøbelastninger innenfor hovedområdene: energi, avfall, utslipp, innkjøp, transport og vannforbruk. UMBs drift påvirker det ytre miljø innenfor disse områdene både direkte og indirekte, og det er miljø- og økonomigevinster å hente ved tiltak innen: energiforbruk vannforbruk avløpskontroll avrenning til Årungen transport, inkl. varetransport, intern transport og reiser avfallsminimering og gjenvinningsordninger innkjøpsordninger og krav til leverandører luftforurensning, særlig KFK-gasser, CO 2 og ammoniakk forbruk av plantevernmidler forbruk og handtering av kjemikalier i laboratorier papirforbruk PCB Disse områdene er ikke statiske, og vil i varierende grad være en del av den årlige handlingsplanen i form av delmål innenfor de enkelte hovedområder. 10

11 RESULTATER Ved UMB har det blitt valgt ut en rekke miljøområder og indikatorer på basis av målsetninger innenfor universitetets hovedområder. For disse har UMB etter hvert begynt å få ganske god statistikk, men for de fleste av indikatorene har universitetet valgt å kun vise trenden for de siste fire årene. For de fleste av våre miljøområder, så gjelder det at volumet ofte er et resultat av aktivitet, dvs. at høyt volum indikerer høy aktivitet. Hovedtrenden for resultatene er i all hovedsak positiv, og bekrefter at strategien for å nå flere av institusjonens miljømål har vært riktig. Det forventes at denne framgangen fortsetter også i årene som kommer. Nedenfor presenterer UMB resultatene for universitetets miljøområder innefor noen utvalgte indikatorer. Diagrammene viser oppnådde resultater for det siste året, sammen med foregående år for å vise trenden i utviklingen. ENERGI Hovedmål 2005: Redusert totalforbruk med 5 % Resultat: Økt total forbruk med 1,7 % Energiforbruket ved UMB er høyt, og det arbeides systematisk for å redusere dette. Forbruket hadde lenge en nedadgående tendens. Denne ble brutt i 2002, vesentlig på grunn av et stort, nytt bygg på m 2. For 2003 og 2004 greide UMB igjen å komme inn i en nedad-gående tendens, og universitetet var optimistiske mhp Alle tall er graddags-korrigerte. Den svake økningen (1,7 %) i forbruket for 2005 har sammenheng med bl.a. økning av oppvarmet areal - dvs. mer areal er tatt i bruk enn året før. Dette sammen med at det ikke har vært avsatt midler til ENØK-investeringer, har gjort at målet om 5 % reduksjon ikke er oppnådd. Den vesentligste reduksjonen har kommet på el-forbruket, mens biopellets har økt en del. Ser vi på energiforbruket pr. årsverk, så er økningen her kun på 0,8 %. Dette KAN vi lese på den måten at en del av det økte energiforbruket også skyldes økt aktivitet. Tidligere har UMB deltatt med 10 bygg i et ENØK--nettverk med de fire universitetene. Dette ble avsluttet i 2003, men erfaringene fra dette prosjektet som har 11

12 1000 MWh Energiforbruk UMB B Olje Biopellets Totalt pågått over flere år, vil UMB bruke når vi planlegger ENØK-tiltak i den videre drift av bygningsmassen. Ett av de mest effektive tiltakene som brukes for å få ned energiforbruket, er Sentral driftskontroll. Ved hjelp av denne datastyres temperaturen i en del bygninger fra kontoret til UMBs automasjonselektriker. Anlegget gjør det mulig å fjernavlese målerne i bygningene, samtidig som bygningene holdes under konstant oppsyn. Et annet virkemiddel er energioppfølging. Her benyttes ukentlig manuell måleravlesning for å fange opp uregelmessigheter, og det er gjort tiltak for å senke nattetemperaturen og regulering av radiatorpumper. Videre har det i flere KWh Energiforbruk / årsverk

13 bygninger vært satset på ENØK-analyse med fokusering på utbedringstiltak og rehabilitering. I Aud Max/Samfunnet og GG-hallen har de installerte CO 2 -følerne, som starter og stopper ventilasjonsanlegget etter behov, ført til store besparelser begge steder. Dette er forsamlings- og idrettslokaler med store volum og svært varierende bruk gjennom døgnet/uken, noe som umuliggjør kvalitetsmessig og økonomisk optimalt resultat med tradisjonelle ventilasjonsløsninger. AVFALL Hovedmål 2005: Reduksjon av restavfallsmengden med 5 % av totalen Resultat: Reduksjon av restavfallsmengden med 12 % av totalen UMB har siden 1997 arbeidet intenst med å bedre gjenvinningen av avfallet vi genererer. Resultatet for de fire siste årene er satt opp nedenfor. Ved UMBs egen miljøstasjon, skilles det mellom metaller, glass, dekk, batterier, treverk, papir, farlig avfall, EE-avfall og plast, og flere av disse områdene er delt opp i mer enn en type avfall. Flere av avfallstypene/- materialene vil variere fra år til år, alt etter som det eksempelvis er gjennomført større vedlikeholdsprosjekter, nybygg eller opprydding i gamle kjemikalier. De siste årene har UMB opplevd en sterk økning av store og små byggeprosjekter, og dette har resultert i to nye avfallstyper (impregnert treverk og fyllmasse) og en volumøkning for de fleste av disse materialene. UMB har også fått en svak økning av restavfallet, men i prosent av totalen har resultatet blitt en betydelig nedgang av dette. Avfallstypene registreres som innveid avfall av renovatør. Samtidig har renovatørens bruk av s.k. Smart-containere redusert transportbehovet og bedret registrerings-mulighetene for hvert enkelt institutt/avdeling. Det jobbes kontinuerlig for å oppnå en stadig bedre sortering av avfallet i hensikt å øke gjenvinnings-prosenten. Farlig avfall leveres, ved behov, inn fra instituttene til en spesialcontainer for slikt avfall ved UMBs miljøstasjon. Dette leveres senere til godkjent mottak. Mengdene som leveres er svært avhengige av aktiviteten ved de enkelte instituttene, og kan derfor variere ganske mye. En relativt stor mengde farlig avfall må ses i sammenheng med en mer sunn holdning til behandling av slikt avfall ved UMB, og at mange enheter for tiden er bevisste mhp. å rydde opp i gamle kjemikalier. 13

14 Avfall Restavfall Papp og papir Glass Treverk Impregnert treverk Jern Farlig avfall Elektrisk avfall Plast Fyllmasse 1000 tonn Totalt Tonn Farlig avfall % % Restavfall

15 Andel restavfall Andelen restavfall er god indikator på hvor stor del av avfallet som går til gjenvinning. Ved UMB ble det i fjor oppnådd en reduksjon av restavfallet fra 49 % i 2004 til 43 % i fjor. Dette er betydelig bedre enn forrige året, og skyldes bl.a. samvittighetsfull avfallsbehandling blant UMBs ansatte, og at universitetet forrige året stengte miljø-stasjonen for utenforstående som ofte brukte miljøstasjonen på kveldstid. Universitetet er tilfreds med dette resultatet, men målet videre må være at UMB gjennom ytterligere forbedrede fraksjoneringsrutiner reduserer det FAKTISKE volumet av restavfallet. INNKJØP Hovedmål 2005: Redusert papirforbruk, økt andel resirkulert papir Resultat: Redusert innkjøp av papir med over 20 %, andel resirkulert papir usikkert UMB har utviklet en anskaffelsesstrategi, og på bakgrunn av den er det laget et reglement for anskaffelser, begge er gjort tilgjengelig på UMBs intranettside. Ved store anskaffelser er det innført krav til å gjennomføre en behovsverifisering / konsekvensanalyse før innkjøpsprosessen startes. Etter flere år med stigning i verdien av innkjøpte varer og tjenester, har UMB i 2005 fått et markert fall i denne verdien. Om dette skyldes den nye ordningen med behovsverifisering er usikkert, men sannsynligvis har det vært flere forhold som har spilt inn her. UMBs rammeavtaler med leverandører inneholder betingelser om miljø kroner Anskaffelser / årsverk

16 Leverandøren skal kunne dokumentere miljøtiltak i egen bedrift, rutiner for å redusere miljøbelastningen i produksjon, transport og avfallshåndtering, samt at produktene tilfredsstiller miljøkrav i forhold til anerkjente standarder. Leverandørene skal også kunne legge frem miljøvaredeklarasjon på forespørsel. Universitetet for miljø- og biovitenskap har deltatt i Program for elektronisk handel i det offentlige siden pilotfasen startet i mai UMB har implementert et elektronisk bestillingsystem og er tilknyttet den offenlige elektroniske markedsplassen. Arbeidet med å få UMBs avtaleleverandører tilknyttet markedsplassen har vært høyt prioritert og har kommet godt i gang. Prioriterte områder i 2005 har vært kjemiske forbruksvarer, laboratorierekvisita, kontor- og datarekvisita. Erfaringene fra pilotperioden viser at løsningen tilfredsstiller UMB s behov for et elektronisk bestillingsverktøy. Elektronisk handel gir redusert ressursbruk ved innkjøp, bedre tilgang på miljøinformasjon om produkter og leverandører, og større muligheter til å styre produktvalg. En sammenstilling av lønnsomheten ved bruk av elektronisk bestillingsverktøy, viser at den direkte gevinsten for 2001 lå på over 1mill. kroner. I tillegg kommer indirekte gevinster som redusert tidsbruk, redusert lagerhold og redusert kapitalbinding. UMB er også kontrollmedlem i Materialretur AS. Dette er en ordning som finansieres ved at bedrifter som bruker emballasje, betaler et vederlag for de ulike typer emballasje de bruker til Materialretur, som igjen fordeler pengene til de for ark Innkjøp kopipapir

17 skjellige materialselskapene som gjenvinner dette. Som kontrollmedlem er UMB forpliktet til å kontrollere at våre leverandører betaler vederlag for eget bruk av emballasje. Årlig kopimengde UMB er en institusjon med hovedaktiviteter undervisning og forskning. Dette medfører et stort forbruk av papir, ikke minst når det gjelder kopiering! UMB har de siste årene registrert en svak nedgang i forbruket, men tallene har vært vanskelige å kvalitetssikre. F.o.m har universitetet derfor gått over til å registrere innkjøpt papir, noe som kan gi variable tall fra år til år, men samtidig gi en sikker tendens over noe tid. Ved en institusjon som UMB, er papirforbruket ofte en funksjon av aktiviteten, og vi skal være stolte av at den øker! Det er imidlertid et mål at universitetet skal greie å redusere papirforbruket sett i for hold til aktivitet. Andel leverandører som er miljøsertifisert Blant annet på grunn av en meget desentralisert innkjøpsstruktur, har UMB så mye som i underkant av leverandører. Det er derfor vanskelig for institusjonen å ha oversikt over hvilke av alle disse som er miljøsertifiserte. UMB har imidlertid ca. 50 leverandører som universitetet har et kontraktsmessig forhold til, og antall miljøsertifiserte leverandører av disse har vært svakt økende de siste årene. Til tross for en innsats for å få en bedre oversikt over våre leverandører, er det nok fremdeles store mørketall. En bedret oppfølging og oversikt over UMBs leverandører, vil være et kontinuerlig arbeid i årene som kommer, og det forventes derfor at andelen miljøsertifiserte leverandører vil fortsette å øke de nærmeste årene. Antall Miljøsertifiserte leverandører

18 TRANSPORT Hovedmål 2005: Bedre muligheten for bruk av el-bil Resultat: Forsinket ferdigstillelse, ferdig 2006 Tidligere er det igangsatt flere prosjekter for å redusere transport på UMB rettet både mot ansatte, studenter og innkjøpsansvarlige. Fordi mange nå bestiller direkte på internett, har det vært vanskelig å få korrekte tall for vår reisevirksomhet. For flyreiser, både innenlands og utlands, har det vært stigning fram til år 2000, men volumet har siden sunket. For 2002 ser det ut til å ha vært en betydelig nedgang i reiseaktiviteten, men tallene er hentet fra reiseselskap, og det er usikkert hvor mange som bestiller via internett. Det er dessverre slik at det derfor er svært vanskelig å framskaffe sikre tall på utviklingen innenfor tjenestereiser. Dette er et problem UMB deler med andre tilsvarende institusjoner. For UMBs del så kan vi imidlertid konstantere at kostnadene i forbindelse med reiser ikke har gått ned, men har hatt en svak økning. Universitetet tar imidlertid foreløpig konsekvensen av at det ikke er mulig å presentere kvalitetssikrede tall på dette området akkurat nå, og velger derfor å ikke presentere disse tallene. Antall km tjenestekjøring med privat bil Etter en nedadgående trend fram til 2003, ser det nå ut til at vi har en liten stigning i bruken av bil på tjenestereiser. Variasjon i aktivitetsnivå, sammen med at mulighetene for bruk av video-konferanserommet ble redusert som en følge av at avtalen med Bioforsk ikke ble fornyet, kan forklare noe av denne økningen. Vi håper imidlertid nå på at vi skal greie å stabilisere nivået på et lavere nivå enn for Km Tjenestereiser (bil)/årsverk

19 UTSLIPP Hovedmål 2005: Innføring av kretsløpsteknologi for avløpssystemet ved UMB Redusert CO 2 -utslipp gjennom tilrettelegging for el-bil Økt renseevne av nitrogen (20 %) og fosfor (50 %) fra to av våre bekker Resultat: Styret vedtok innføring av kretsløpsteknologi høsten 2005 Tilrettelegging for el-bil forsinket med ett år Utslipp av nitrogen og fosfor til Årungen fra to bekker redusert til hhv. 43 % og 26,5 % KRETSLØPSTEKNOLOGI Ledere og forskere ved UMB har tidligere lansert idéen om at institusjonen skal være et kretsløpsuniversitet. Dette er bl.a. tenkt gjennomført ved at kretsløpsteknologi utviklet ved UMB, og prøvd her og en rekke andre steder, blir satt i verk og gjennomført for universitetets bygningsmasse. Kretsløpsteknologi defineres som teknikker og prosesser for lønnsom, lokal behandling av avfall og avløp for vannsparing, resirkulering av næringsstoffer og vann samt energigjenvinning. Resirkulering av næringsstoffer er grunnlaget for å oppnå en bærekraftig utvikling innen avløps- og avfallsbehandling og matproduksjon. Å innføre kretsløpsteknologiske vann-, avløps- og avfallsløsninger ved UMB vil være i tråd med universitets strategiske plan der det heter: UMB skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens generasjoner. UMB skal være i forskningsfronten innen sine kjerneområder og aktivt stimulere til tverrvitenskaplig forskning innen mat, natur og helse, samt bruk av egne forskningsresultater i egen drift. I 2005, vedtok UMBs styre at UMB skal bruke miljøvennlig kretsløpsteknologi ved modernisering og rehabilitering av bygninger og anlegg. Dette anses å være et positivt og framtidsrettet vedtak, og vil få stor betydning for den framtidige driften av UMB. Dette vil også markere Universitetet som en institusjon som virkelig bidrar til bærekraftige løsninger som en hel verden har behov for. Forbruk av plantevernmidler Forbruket av plantevernmidler varierer fra år til år, alt etter hvordan blant annet værforhold påvirker utviklingen av ugrasmengde og angrep av sopp og insekter. Det spesielt høye forbruket av ugrasmiddel i 2002 er forårsaket av strengere ruti- 19

20 Liter Forbruk plantevernmidler Ugrasmiddel Soppmiddel Vekstregulerende middel Insektmiddel ner for forebygging av rovdyrangrep (ulv). Dette resulterer derfor i omfattende sprøyting av gras ved strømgjerder for å sikre at disse er strømførende. Sett bort i fra dette enkelttiltaket og væravhengige tiltak, har trenden vært, og vil være, en nedgang i forbruket av plantevernmidler. En påvirkende faktor er at det benyttes stadig mer lavdosemidler som i seg selv tilsier mindre mengder, men også at det brukes mer mekanisk ugrasbekjempelse der det er mulig. Samtidig aksepteres en høyere skadeterskel for ugrasmengder og skadeangrep i planteproduksjonen. 260 dekar av jordbruksarealet drives etter økologiske prinsipper. I Universitetets parkanlegg benyttes plantevernmidler bare unntaksvis. CO 2 -utslipp Som det framgår i avsnittet om energi, benytter universitetet tre typer energiforsyning: elektrisk kraft, biopellets og olje. Det er et mål å redusere bruken av fossile energikilder, og derved oppnå redusert utslipp av CO 2 som et bidrag til bedring av den globale miljøeffekten. En bevisst satsing på fornybare ener- Tonn Tonn CO 2 (fra olje)

21 gikilder, har ført til at oljeforbruket ved UMB har gått betydelig ned de siste årene. Dette har ført til at utslippet av CO 2 fra fyringsolje i 2004 var under 10 % av utslippet for UMB har nå kommet ned på et så lavt forbruk av fyringsolje, at det bare er marginale gevinster å hente på ytterligere forbruksreduserende tiltak på oljefyren. UMB vil derfor begynne et arbeide for å redusere universitetets CO 2 - utslipp på andre måter. Dette vil bety et fokus både på ansattes transport til og fra arbeid, tjenestereiser, samt UMBs kjøretøyer. Vi har startet dette arbeidet med et prosjekt med tilrettelegging for el-biler som skulle vært ferdig i Dette har dessverre blitt forsinket, men vil ferdigstilles i Avrenning til Årungen Landbruk Det blir årlig tilført fosfor og nitrogen til Årungen fra landbruksarealene rundt, deriblant også fra UMBs eiendommer. I 2001 ble det avsluttet et prosjekt i kommunal regi som hadde til hensikt å redusere avrenningen fra nedslagsfeltet til Årungen. Dette prosjektet, hvor UMB var en viktig bidragsyter, var svært vellykket, og det er senere bygget videre på dette arbeidet. Det arbeides nå med oppfølgningsprosjekter i interkommunal regi som forventes å ha ytterligere forbedringseffekt på vannkvaliteten i Årungen. Fangdammer I to av nedløpsbekkene til Årungen har UMB anlagt to fangdammer; en i Vollebekken og en i Norderåsbekken. Fangdammene er konstruerte våtmarker hvor naturens selvrensningsprosess er forsøkt optimalisert, og som her skal rense overflatevann fra et nedslagsfelt på ca dekar. Storparten av dette feltet ligger på UMBs eiendom. Fangdammene har først en sedimentasjonsgrop hvor jordpartikler og fosfor bunnfelles, videre et våtmarksfilter for oppfanging av nitrogen. Dammene vil først oppnå full effekt når planter dekker våtmarksfilteret. I Norderåsbekken er et slikt plantedekke fullt etablert, mens vegetasjonen i dammen i Vollebekken ennå ikke er fullt etablert pga. bl.a. andefugler som vegeterer det som skal bli plantedekke. Det tas i sommerhalvåret regelmessige prøver av vannet som renner inn og ut av fangdammene, og analysene viser en reduksjon av innholdet av både fosfor og nitrogen 1 i begge dammer. Med full effekt var det forventet 75 % oppfanging av jordpartikler, ca. 50 % renseevne for fosfor og ca. 20 % for nitrogen. Gjennomsnittstallene for 2004 og 2005 viser: 1 Nitrogentallene i Vollebekken er usikre 21

22 Næringsstoffer Lokasjon Renseeffekt 2005 Renseeffekt 2004 Nitrogen Dam Vollebekken Ikke signifikante tall Ikke signifikante tall Nitrogen Dam Norderåsbekken -43 % -26 % Fosfor Dam Vollebekken -11 % -12 % Fosfor Dam Norderåsbekken -42 % -38 % Forskjellen i renseeffekt for nitrogen i de to dammene er markant. I Vollebekken har det vært problemer med å få god effekt av nitrogenrensingen pga. sterk beiting i våtmarksfilteret fra andefugler. Samtidig viser det seg også at dammen er for liten til å få optimal sedimentasjonseffekt og dermed heller ikke optimal fosforrensing. Dammen i Norderåsbekken er en god del større i forhold til nedslagsfeltet, der er det ikke problemer med beitende andefugler. Tallene har også vært ganske tilfredsstil- lende, og resultatene viser at også at i forhold til forventningene, er renseeffekten en god del i overkant for nitrogen, mens den er noe lavere for fosfor. Rengjøring Gjennom økende bruk av tørrmopping, har DSA bidratt til å redusere kjemikalieutslippene til avløp, samtidig som renholderne gjennom økt bevisstgjøring de siste årene, har økt andelen miljømerkede vaskemidler betydelig. Dette er en trend vi tror vil fortsette i årene som kommer. VANNFORBRUK OG AVLØP Hovedmål 2005: Reduksjon i totalt vannforbruk på 5 % Resultat: Reduksjon i totalt vannforbruk på 2 % Vannforbruket for 2005 er det laveste siden 1998, og har hatt en synkende tendens siden Bortsett fra en mindre vannmengde som tas ut fra Årungen til irrigasjon og kjølesystem i veksthus, kjøpes alt vann fra Ås kommune. I prisen som betales pr. kubikkmeter, ligger også inne kostnad til avløp og rensing. Samme pris betales også for vann til husdyra, selv om ikke dette havner i avløpsnettet, og er derfor en dårlig ordning økonomisk sett. Innkjøpt vann registreres gjennom en hovedmåler og videre gjennom separate målere i de fleste bygningene. Mistanke 22

23 m Vannforbruk ved UMB nen til å få rutiner og håndbøker på plass for å bruke dette som en del av styringsverktøyet. Det bør også kunne være en impuls til engasjement blant alle ansatte for å finne nye tiltak som kan redusere negative miljøeffekter og institutters/ avdelingers driftsbudsjetter. Fokusering på energiforbruk, innkjøp og vannforom lekkasjer på nettet har resultert i et intenst registreringsarbeid, sammen med bruk av lytteutstyr. Gjennom dette arbeidet har det de siste årene blitt oppdaget store lekkasjer på vannrørene, hvilket igjen har nødvendiggjort store investeringer. Disse investeringene nyter vi nå god effekt av gjennom store reduksjoner i forbruk, selv om reduksjonen i forbruket ikke var så stor i fjor som vi håpet. Det er imidlertid trolig at det er mulig å redusere vannforbruket ytterligere gjennom reparasjon og utskifting av flere gamle vannledninger. I årene framover vil løpende oppfølging av vannforbruket med sikte på kontroll og reduksjon av forbruket, være en viktig aktivitet for VVS-avdelingen. Det er i hele tatt behov for å bedre kartleggingen av vannforbruket ved UMB, og det må søkes etter enkeltårsaker som bidrar til høgt forbruk ØKONOMI Til tross for god vilje, er en av betingelsene for å lykkes med miljøarbeidet at det at det kan vises til at det er god økonomi i dette. Det viser all erfaring, og slik er det også med UMB. Et økonomisk positivt resultat, gjør det lettere for både styret, sentrale ledere og instituttledere å gå inn for dette. Samtidig vil det øke motivasjo- 23

24 bruk viser tydelig at det med relativt enkle grep er mulig å styrke UMBs budsjett med ikke uvesentlige tall. Til tross for økt aktivitet og økt bygningsareal med ca. 7 % de siste årene, så har universitetet maktet å gjennomføre en sterk reduksjon av vannforbruket og en svak reduksjon av elektrisitetsforbruket. Gjennom miljørettede tiltak har UMB faktisk, siden vi startet opp med Grønn stat prosjektet i 1998, maktet å redusere de årlige driftsutgiftene med over 10millioner kroner! Dette er svært motiverende både fra et økonomisk og miljømessig perspektiv, og vil være en pådriver for ytterligere innsats på disse og andre områder. FORSKNING OG KANDIDATUTDANNING UMB utøver, gjennom sin forskning og kandidatutdanning, en positiv påvirkning på det ytre miljø, nasjonalt og internasjonalt. Miljø er et av tre hovedsatsningsområder i Universitetets strategiske plan, og det må antas at UMB bidrar positivt til en bærekraftig utvikling og miljøbevissthet gjennom store deler av forsknings- og utdanningsaktiviteten. UMB ønsker å videreutvikle undervisning og forskning særlig innenfor: De nye biovitenskapene, blant annet gjennom satsingen på UMBs senter for fremragende forskning (APC) og Center for Integrative Genetics (Cigene) i samarbeid med UMBs partnere Akvaforsk og Norges veterinærhøgskole Matvitenskap og næringsmiddelrelatert utdanning og forskning Landbruksrelatert utdanning og forskning og ivaretakelse av det spesielle sektoransvaret UMB har i den nasjonale arbeidsdelingen Biologi og naturforvaltning i nasjonalt og internasjonalt perspektiv Akvakultur og havbruksrelatert forskning og utdanning Økonomi- og ressursforvaltning med utdanning og forskning relatert til den grønne sektor Næringsutvikling Landskapsarkitektur og arealdisponering Miljørelatert forskning og utdanning MILJØFORSKNING Miljøforskerne har samlet seg, og systematisert forskningen i strategidokumentet Miljøforskning et satsingsområde 24

25 for UMB. Miljøforskningen har vært organisert i tre programmer: Miljø og bioproduksjon, Miljø, landskap og klima, Miljø og livskvalitet. Fem sentrale miljøforskere har påtatt seg ansvar for programmene og det er opprettet en hjemmeside for miljøsatsingen ( no/miljoforskumb/index.htm). Miljøforskerne har vært aktive i å skaffe finansiering til forskningsprosjektene. UMB har fått innvilget tre store prosjekter og et Strategisk universitetsprogram fra Forskningsrådet med fokus på miljø, klima og forurensingsproblematikk. Miljøforskerne deltok i søknad til Nordic Centres of Excellence, en ordning for å fremme god forskning i Norden. Det norske initiativet med navnet CESAM, som betyr Centre for Ecosystem Synthesis and Modelling, kom til finalen. Miljøforskerne ved UMB har deltatt med prosjekter og koordinering under EUs 3., 4. og 5. rammeprogram, og deltar med søknader til 6. rammeprogram. UNDERVISNING UMB fagfelt tilsier at miljøprofilen ved undervisning og forskning er, og har alltid vært, høy. Miljøinnholdet i studiene er tilstede i stor grad, både som egne anvendte miljøkurs, og integrert i andre generelle kurs. De fleste instituttene fokuserer på kunnskap om registrering og måling, metoder for å analysere og forstå prosesser og systemer, forebygging og hindring av miljøskader og miljøvennlig produksjon. Kunnskap som styrker kulturelt grunnlag, konsekvensvurdering, systemanalyse og ressursfordeling varierer i større grad. UMBS MILJØPOLITIKK UMBs miljøpolitikk beskriver de overordnede prinsippene som gjelder for UMBs miljøarbeid i en lengre tidsperiode, men kan endres hvert år under ledelsens gjennomgang. Miljøpolitikken er derfor i prinsippet kun gyldig for inneværende revisjonsperiode (1 år). Miljøpolitikkens grunnlag er UMBs miljøstrategi, vedtatt i Høgskolestyret 28. september Rektor, direktører og ledere av avdelinger og institutter har ansvaret for at miljøpolitikken følges opp innenfor sine ansvarsområder. Miljøpolitikken er tilgjengelig for allmennheten, og formidles til våre leverandører og samarbeidspartnere. 25

26 MILJØPOLITIKK Gjennom sin forskning og sin undervisning skal UMB være et levende sentrum for kunnskap om landbruk og forvaltning av natur og miljø. UMB skal gjennom sin virksomhet bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og framtidens generasjoner. UMBs virksomhet skal ta ansvar for miljøet. Dette skal gjenspeiles og dokumenteres i drift, forskning, undervisning og etterutdanning. UMBs øverste ledelse har ansvaret for at miljøpolitikken integreres i eksisterende styringssystem, og at den etterleves og holdes ved like. Det primære miljøansvaret ligger imidlertid hos den enkelte under utøvelsen av sine arbeidsoppgaver. Personalet skal gjennom medvirkning, kompetanseoppbygging og gode rutiner motiveres til å følge UMBs miljøstrategi og innarbeidede miljørutiner. Det legges vekt på å fremme en bedriftskultur som tar hensyn til det indre og ytre miljø, hvor mangler avdekkes og raskt rettes opp, og hvor individuelle bidrag til fellesskapets og miljøets beste verdsettes og stimuleres. Undervisning og forskning ved UMB skal ha et fokus på miljø som gir studenter og unge forskere en ballast som vil bidra til å øke samfunnsinteressen for å verne om miljøet. UMBs virksomhet skal følge prinsippene for bærekraftig utvikling. Det medfører å: effektivisere ressursbruken og redusere bruken av ikke fornybare ressurser redusere påvirkninger som kan skade det biologiske mangfoldet søke tekniske løsninger som bidrar til dette For å kunne måle de kontinuerlige forbedringene, er det opprettet miljøindikatorer på områdene: energi avfall utslipp innkjøp transport vann forskning og undervisning UMB forplikter seg til å bidra til at virksomheten ikke forårsaker skader på liv og helse, eller på det indre eller ytre miljø. UMB forplikter seg også til å overholde egne krav, samt aktuelle lover og forskrifter gjennom en kontinuerlig forpliktelse til samsvar med aktuelle lovbestemte krav og andre krav som Universitetet pålegger seg. UMB vil kontinuerlig arbeide for å forbedre alle vesentlige miljøaspekter. UMB skal stille krav til lokale myndigheter, operatører og leverandører slik at disse stimuleres til å miljøtilpasse egen virksomhet, tjenester, produksjon og produkter. UMBs miljøpolitikk, skal formidles til allmennheten, ansatte og studenter via UMBs ulike informasjonskanaler. 26

27 MILJØINDIKATORER UMB Hovedområde Miljøindikator Resultat 2005 Resultat 2004 Resultat 2003 Energi Energiforbruk pr m kwh 247 kwh 251 kwh Energiforbruk/årsverk kwh kwh kwh Andel fornybare energikilder 93,7 % 93,3 % 92,9 % Avfall Mengde restavfall 298 tonn 293 tonn 280 tonn Restavfallsmengde pr årsverk 341 kg 315 kg 321 kg Mengde farlig avfall levert til kg 2471 kg kg mottak Andel restavfall 43 % 50,6 % 51,4 % Utslipp Utslipp av CO tonn 574 tonn 679 tonn Utslipp av CO 2 /årsverk 672 kg 663 kg 780 kg Forbruk av plantevernmidler 136 kg 155 kg 161 kg Innkjøp Antall leveranser/fakturaer fakturaer fakturaer fakturaer Antall miljøsertifiserte 13 leverandører 11 leverandører 10 leverandører leverandører Kopimengde (ant. kopier) Andel miljømerkede 33 % 21 % 5 % renholdsmidler Transport Kjørte km/årsverk 637 km/årsverk 643 km/årsverk 635 km/årsverk Antall flyreiser/årsverk (inn/ 1,3 stk 2.3 stk utland) Antall videokonferanser 15 stk 0 stk 24 stk Vann Vannforbruk pr m 2 1,50 m 3 1,53 m 3 1,98 m 3 Vannforbruk/årsverk 191 m m m 3 27

28 Spekter Reklamebyrå as, Torbjørn Nielssen