U M Miljørapport 2007 n i i l v j e ø r r s a i p t p e o te r t t f f o o r r m 20 il 0 jø 7 - og biovitenskap 1

Transkript

1 Miljørapport for 2007 Universitetet for miljø- og biovitenskap Miljørapport

2 Innhold Leder 3 Innledning 4 Virksomheten 5 Miljø- og ressursforhold 7 Ressursstrøm Inn Ut 7 Miljøpolitikk og målsetning 7 Miljøstyring 8 Betydelige miljøforhold ved UMB 8 Resultater 9 Energi 9 Avfall 10 Innkjøp 12 Transport 14 Utslipp 14 Vannforbruk og avløp 17 Arealbruk og jordvern 18 Økonomi 19 Forskning og kandidatutdanning 20 Miljøforskning 20 Undervisning 21 Miljøindikatorer UMB 22 Miljøpolitikk 24 Generelt 24 Miljøpolitikk 24 Miljøstrategi for UMB 27 2 Foto omslag: Shutterstock

3 Miljørapport 2007 Leder Året 2007 ble, for de som arbeider med ytre miljø ved UMB, et noe spesielt år. Det ble tidlig satt i gang et arbeid med å evaluere universitetets miljøledelsessystem med bred involvering av alle enheter ved UMB. Det var nok både et riktig og nødvendig tiltak. I korthet ble resultatet av evalueringen at alt dokumentasjonsansvar og nesten alle tiltak ble sentralisert, mens enhetene nå kun har ansvar for det holdningsskapende arbeidet, og at dette er i tråd med UMBs årlige handlingsplaner. Dette har resultert i en forenkling som vil gi en effektivitetsgevinst, og gi et mer meningsfylt forhold til miljøledelsessystemet for mange ute på enhetene. Dette skapte selvfølgelig et merarbeid i forhold til systemets dokumentasjon, og det gikk med mye tid for å få dette ferdig til intern og ekstern revisjon på slutten av året. Merarbeidet i forbindelse med evalueringen medvirket til at det ble noe tungt å følge opp alle deler av UMBs handlingsplan for 2007 på en god måte, men mye av dette går nå av seg selv slik at store deler av handlingsplanen er gjennomført med gode resultater. Det er også for 2007 levert svært gode resultater på forbruket av vann og energi, samt at papirforbruket er redusert. I tråd med myndighetenes krav, har UMB nå også faset ut nesten alle lysarmaturer som inneholder PCB, og sendt dette til forsvarlig behandling. Utslippet av CO 2 er også betydelig redusert, og selv om det har vært en mild vinter, så er det gode resultatet også en følge av en bevisst holdning til bruken av olje. På slutten av året hadde UMB også et godt samarbeid med GRIP omkring innkjøpsprosesser og etablering av nye miljøkriterier ved kjøp av nye møbler som er i tråd med den nye miljøpolitikken for statlige innkjøp. Når dette er sagt, så er det også klart at universitetet har et betydelig forbedringspotensiale på noen områder. Felter som peker seg ut i særlig grad er avfall, områder som berører kommunikasjon og transport, og innkjøpsprosesser. Det er etablert en langsiktig plan som skal håndtere bl.a. disse områdene. Handlingsplanen for inneværende år har fått et betydelig løft i form av nye delmål. Disse delmålene berører bl.a. forbedringsområdene over, og har et spesielt fokus på klimaforbedrende tiltak og innkjøpsprosesser. Planen er ambisiøs, og preget av at UMB har satt mål av seg til i størst mulig grad å oppfylle regjeringens miljøpolitikk for statlige innkjøp. Universitetet har tro på at UMBs miljømål, og de planlagte tiltak, vil bidra til å integrere miljøpolitikk for statlige innkjøp i eget miljøledelsessystem, og at dette vil bidra til ytterligere forbedringer i forhold til universitetets negative påvirkning på det ytre miljø. Oktober 2008 Nils Dugstad Administrerende direktør 3

4 Innledning Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har i mange år produsert miljørapporter. Dette er ikke noe som ISO standarden krever av UMB, men noe universitetet har gjort helt siden første året som Grønn stat bedrift. Hensikten med dette dokumentet er å se hvilke framskritt og forbedringer institusjonen har gjort siden starten i Samtidig erkjenner UMB at det er flere forbedringsområder å ta tak i I likhet med de andre miljørapportene, dekker også denne enkeltresultater og trender, og tar for seg flere av områdene hvor Universitetet for miljø- og biovitenskap påvirker det ytre miljø. Alle rapportene viser at universitetet i hovedsak gjør forbedringer på de områdene som UMB mener er betydelige. Også denne rapporten viser at UMB har vært i stand til å leve opp til egne og andres forventninger. Miljø har i mange ti-år vært et faglig satsingsområde ved UMB, og institusjonens forskning gir jevnlig viktige bidrag for at samfunnet skal bli mer bærekraftig. I tillegg har fjorårets resertifisering bevist at UMB har et miljøledelsessystem som er i tråd med den nye versjonen av standarden (NS-EN ISO 14001:2004), og kanskje et enda bedre verktøy for å bidra til å redusere universitetets driftsmessig negative påvirkning på det ytre miljø, enn tidligere. 4 Foto: Håkon Sparre

5 Miljørapport 2007 Virksomheten Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har et nasjonalt ansvar for høyere utdanning og forskning innen sitt fagfelt. UMB ble etablert som vitenskapelig høgskole i Fra 1. januar 2005 er UMB etablert som universitet, og er et av landets største biologiske forsknings- og utdanningsmiljø, med spesiell fokus på tverrfaglighet og problemløsning. Campus består av ærverdige, gamle bygninger i et av Norges største og vakreste nyklassisistiske hageanlegg. Hovedtyngden av studentene ved UMB gjennomfører et femårig studium på universitetsnivå. UMB tilbyr 17 bachelorprogram, 31 masterprogram og flere kortere studier (praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), grunnstudier, etter- og videreutdanning og kurs i enkeltemner). UMB har et omfattende samarbeid med institusjoner i inn- og utland. UMB har et eget institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, Noragric. Der tilbys ett bachelorprogram, to mastergradsprogrammer og ett Ph.D.-program på engelsk spesielt rettet mot studenter fra u-land. UMB er en av institusjonene som utgjør samarbeidsorganisasjonen NOVA - Nordic Veterinary, Forestry and Agricultural University. UMB har et tett samarbeid med andre forskningsinstitusjoner i Ås-miljøet: Institutt for akvakulturforskning (Nofima-Marin), Bioforsk, Norsk institutt for næringsmiddelforskning (Nofima-Mat), Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap). Nøkkeltall UMB Universitetet for miljø- og biovitenskap er underlagt Kunnskapsdepartementet (KD). UMB har i overkant av 3000 studenter, utdanner årlig ca. 500 kandidater og driver forskning innen en rekke fagområder. I 2007 ble det avlagt 47 doktorgrader ved vårt lærested. Av 940 årsverk var ca. 495 av disse vitenskapelige. UMB er organisert i 8 institutter og 5 sentre/avdelinger. UMB har et totalbudsjett på ca. 750 million kr/år. Av dette er 1/3 finansiert av eksterne kilder. UMB holder til 30 km sør for Oslo i Ås kommune. UMB har 165 bygninger med til sammen ca m 2 gulvflate. Parkanalegg m/1400 plantearter og veier utgjør 550 dekar. Universitetet driver eget gårdsbruk med nesten dekar dyrket areal, og med et stort og allsidig husdyrhold. Dyrene benyttes i ulike typer forsøk. Flere institutter har egne forsøksarealer. Skogen utgjør dekar og samlet areal er ca dekar. 5

6 6 Foto:Bente Geving

7 Miljørapport 2007 Miljø- og ressursforhold Ressursstrøm Inn Ut UMBs påvirkning på det ytre miljø kan enkelt illustreres slik: Studenter, menneskelige ressurser, energi, materiell/ utstyr, varer og tjenester, rent vann, luft, informasjon Utslipp, avfall, forurensning Forskningsresultater, kandidater, samfunnsopplysning, kompetanse, Miljøpolitikk og målsetning UMB skal gjennom sin virksomhet bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og framtidens generasjoner. Dette skal gjenspeiles og dokumenteres i drift, forskning, undervisning og etterutdanning. Det legges vekt på å fremme en bedriftskultur som tar hensyn til det indre og ytre miljø, hvor mangler avdekkes og raskt rettes opp, og hvor individuelle bidrag til fellesskapets og miljøets beste verdsettes og stimuleres. UMB forplikter seg til å bidra til at virksomheten ikke forårsaker skader på liv og helse, eller på det indre eller ytre miljø. UMB forplikter seg også til å overholde egne krav, samt aktuelle lover og forskrifter. UMB vil kontinuerlig arbeide for å forbedre alle vesentlige miljøaspekter. 7

8 UMB har som overordnet mål å ta miljøhensyn i all sin aktivitet som omfatter drift, forskning og undervisning. UMB skal redusere sine utslipp til jord, vann og luft, og være et forbilde for andre universiteter og høyskoler hva gjelder arbeid for det ytre miljøet. UMB skal også arbeide for å fremme miljømessig forståelse hos studenter og ansatte, samt i lokalsamfunnet. Miljøstyring I september 2000 vedtok styret Miljøstrategi for NLH, institusjonen ble dermed den første høyere undervisningsinstitusjonen i Norge med en egen miljøstrategi. For å bidra til å implementere strategien, ble UMB derfor sommeren 2003 sertifisert etter NS-EN ISO miljøstyringsstandard, og resertifisert i 2006 etter NS-EN ISO 14001:2004. Dette betyr bl.a. at UMB har forpliktet seg til stadig å forbedre sin miljøinnsats. UMB skal lage årlige miljøhandlingsplaner, og resultatene skal måles i form av indikatorer og dokumenteres i en miljørapport med miljøregnskap. Sertifiseringen innebærer at UMBs miljøinnsats årlig vil bli evaluert av et firma som er akkreditert for dette. For Universitetet er det utarbeidet en miljøhåndbok med tilhørende felles rutiner og andre miljødokumenter. Miljøhåndboken beskriver hele miljøledelsessystemet, og har henvisninger til interne og eksterne miljødokumenter. UMBs miljøledelsessystem skal være en del av UMBs ordinære ledelsessystem, og miljøarbeid skal være en del av det daglige arbeidet til ansatte ved UMB. Betydelige miljøforhold ved UMB En omfattende kartlegging som ble foretatt i , viste at UMBs virksomhet generer miljøbelastninger innenfor hovedområdene: energi, avfall, utslipp, innkjøp, transport og vannforbruk. UMBs drift påvirker det ytre miljø innenfor disse områdene både direkte og indirekte, og det er miljø- og økonomigevinster å hente ved tiltak innen: energiforbruk vannforbruk utslipps- og avløpskontroll avrenning til Årungen transport, inkl. varetransport, intern transport og reiser avfallsminimering og gjenvinnings- og ombruksordninger innkjøpsordninger og krav til leverandører luftforurensning, særlig, CO 2 og ammoniakk forbruk av plantevernmidler forbruk og handtering av kjemikalier i laboratorier papirforbruk PCB Arealbruk og jordvern Disse områdene er ikke statiske, og vil i varierende grad være en del av den årlige handlingsplanen i form av delmål innenfor de enkelte hovedområder. Gjennom sin forskning og undervisning har UMB en positiv påvirkning på det ytre miljø som er av mye større betydning enn de driftsrelaterte resultatene, og har dessuten betydning for både nasjonale og internasjonale forhold. 8

9 Miljørapport 2007 Resultater Ved UMB har det blitt valgt ut en rekke miljøområder og indikatorer på basis av målsetninger innenfor universitetets hovedområder. For disse har UMB etter hvert begynt å få ganske god statistikk, men for de fleste av indikatorene har universitetet valgt kun å vise trenden for de siste årene. For de fleste av våre miljøområder, så gjelder det at volumet ofte er et resultat av aktivitet, dvs. at høyt volum indikerer høy aktivitet. Hovedtrenden for resultatene er i all hovedsak positiv, og bekrefter at strategien for å nå flere av institusjonens miljømål har vært riktig. Det forventes at denne framgangen fortsetter også i årene som kommer. Det skal likevel ikke underslås at universitetet har betydelige utfordringer, særlig på avløps- og avfallssiden. I tillegg peker transport seg ut som et område med uutnyttet potensiale, både når det gjelder reiser og intern og ekstern logistikk. Forutsatt tilstrekkelige investeringsmidler og bevisst satsing over tid, vil også disse miljøutfordringene bli løst på en tilfredsstillende måte. Nedenfor presenterer UMB resultatene for universitetets miljøområder siste innenfor noen utvalgte indikatorer. Diagrammene viser oppnådde resultater for det siste året, sammen med foregående år for å vise trenden i utviklingen. Energi Hovedmål 2007: Redusert totalforbruk med 1 % Resultat: Redusert totalforbruk med ca. 8 % (se tekst) Energiforbruket ved UMB er høyt, og det arbeides systematisk for å redusere dette. Forbruket har hatt en nedadgående tendens siden 2002, bortsett fra en svak økning i Alle tall er graddagskorrigerte. De siste årene har det vært stort fokus på sentral driftskontroll, og investeringer i opprydding og organisering av målere og fjerning av ukjente forbruksposter på el-siden, Denne kartleggingen og reorganiseringen har ført til en mye bedre oversikt over UMBs reelle forbruk som totalt sett har vært større enn tidligere tall har antydet. Dette betyr med andre ord at grunnlagstallene for både forbruk og areal har endret seg betydelig, og det er derfor vanskelig å sammenligne tallene for 2007 med tallene fra tidligere år (se fig. under). Energiforbruk UMB MWh El Olje Biopellets Totalt

10 Den betydelige økningen i tallene for oljeforbruk og strøm, skyldes bl.a. at det denne gangen er registrert enheter som ikke tidligere var en del av tallgrunnlaget. Dette tillegget er lagt til som et estimert tillegg for foregående år (se fig.), og vi ser da at vi har hatt en jevn reduksjon i forbruket de siste år. Det spesifikke energiforbruket ved UMB bygninger for 2007 viser derfor nå verdier som er nær de reelle for UMB. Det gir i realiteten en reduksjon i energiforbruket på ca. 7,6 %, når det estimerte tillegget legges de gamle tallene. Dette er langt bedre enn målsetningen. kwh/m Spesifikt energiforbruk i bygg Målt verdi Estimert tillegg Avfall Hovedmål 2007: Resultat: Reduksjon av restavfallsmengden med 5 % av total avfallsmengde Reduksjon av restavfallsmengden med 2 % av total avfallsmengde UMB har siden 1997 arbeidet med å bedre gjenvinningen av avfallet universitetet genererer. Resultatet for de siste årene er satt opp nedenfor. Ved UMBs egen miljøstasjon, skilles det mellom metaller, glass, dekk, batterier, treverk, papir, farlig avfall, EE-avfall og plast, og flere av disse områdene er delt opp i flere fraksjoner. Flere av avfallstypene/- materialene vil variere fra år til år, alt etter som det eksempelvis er gjennomført større vedlikeholdsprosjekter, nybygg eller opprydding i gamle kjemikalier. De siste årene har UMB opplevd en sterk økning av store og små byggeprosjekter, og dette har resultert i to nye avfallstyper (impregnert treverk og fyllmasse) og en volumøkning for flere andre fraksjoner. Grunnet i de samme byggeprosjektene har UMB nå hatt en økning av restavfallsmengden gjennom flere år. UMB ønsker å bruke anbudsprosessen for utvelgelse av ny renovatør i 2008/2009 til å snu denne trenden. Avfallstypene registreres som innveid avfall av renovatør. Samtidig har renovatørens bruk av s.k. Smart-containere redusert transportbehovet og bedret registreringsmulighetene. Farlig avfall leveres, ved behov, fra instituttene til en spesialcontainer for slikt avfall ved UMBs miljøstasjon, eller det hentes direkte ved byggene. Dette leveres senere til godkjent mottak. Mengdene som leveres er svært avhengige av aktiviteten ved de enkelte instituttene, og kan derfor variere ganske mye. En relativt stor mengde levert farlig avfall de to siste årene må ses i sammenheng med at mange enheter for tiden er bevisste mhp. å bedre det generelle sikkerhetsnivået gjennom å rydde opp i gamle kjemikalier. For EE-avfallet er IKT-avfallet nå trukket ut, og hentes av FAIR-recycling, en veldedig organisasjon som UMB var tidlig ute og støttet (UMB er medlem nr. 1). FAIR er den eneste humanitære organisasjonen i Norge som arbeider med utbredelsen av IKT i utviklingsland. Organisasjonen gjenbruker datautstyr fra Norge i bistandsprosjekter i Afrika, Asia, Øst- Europa og Russland. FAIR-recycling tar en generell oppgradering av PC ene, foretar 10

11 Miljørapport 2007 Tonn 800,0 700,0 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0,0 Restavfall Papir og papp Glass Treverk Impregnert treverk Avfall Jern Farlig avfall Risikoavfall Elektrisk avfall IKT til gjenbruk Plast Fyllmasse Våtorganisk Totalt Kg Avfallsmengde/årsverk Totalt avfall Restavfall Farlig avfall Tonn Antall Gjenbruk PC'er % gjenbruk Delvis gjenbr./gjenvinn. 11

12 kvalitetssikret og fullstendig sletting av harddisk og setter inn tilpasset programvare før forsendelse til de nevnte bistandsprosjekter. For å forhindre forsøpling av de områder hvor det ikke finnes ordninger for gjenvinning av EE-avfall, gjennomfører FAIR oppsamling og frakt av kassert utstyr tilbake til Norge for gjenvinning. Andel restavfall Andelen restavfall er god indikator på hvor stor del av avfallet som går til gjenvinning. Universitetet er ikke tilfreds med det økte volumet på restavfall de siste årene, selv om det kan registreres en liten prosentvis reduksjon av restavfallet det siste året. Målet videre må være at UMB skal nærme seg regjeringens mål på % gjenvinning. Universitetet har de siste tre årene hatt en gjennomsnittlig gjenvinning på 52.5%, hvilket betyr at UMB har et betydelig forbedringspotensiale på dette området. Kg Restavfall/årsverk Innkjøp Hovedmål 2007: Resultat: Redusert papirforbruk, økt andel resirkulert papir Redusert innkjøp av papir (1,4 %), andel resirkulert papir økt fra 3,5% til 15,4% av totalinnkjøpet UMB har utviklet en anskaffelsesstrategi, og på bakgrunn av den er det laget et reglement for anskaffelser. Begge er gjort tilgjengelig på UMBs intranettside. Ved store anskaffelser er det innført krav til å gjennomføre en behovsverifisering før innkjøpsprosessen startes. UMBs rammeavtaler og store anbudskjøp med leverandører inneholder nå betingelser om miljø. Leverandøren skal kunne dokumentere miljøtiltak i egen bedrift, rutiner for å redusere miljøbelastningen i produksjon, transport og avfallshåndtering, samt at produktene tilfredsstiller miljøkrav i forhold til anerkjente standarder. Leverandørene skal også kunne legge frem miljøvaredeklarasjon på forespørsel. Universitetet for miljø- og biovitenskap har deltatt i Program for elektronisk handel i det offentlige siden pilotfasen startet i mai UMB har implementert et elektronisk bestillingssystem og er tilknyttet den offentlige, elektroniske markedsplassen. Arbeidet med å få UMBs avtaleleverandører tilknyttet markedsplassen har vært høyt prioritert og har kommet godt i gang. Prioriterte områder har så langt vært kjemiske forbruksvarer, laboratorierekvisita, kontor- og datarekvisita. Det er forventet en utvikling som innebærer økt bruk av dette elektroniske verktøyet i tiden som kommer. 12

13 Miljørapport 2007 UMB er også kontrollmedlem i Grønt Punkt, tidligere Materialretur AS, og 91 % av våre leverandører med innkjøpsavtale, er nå medlem av Grønt Punkt. Dette er en ordning som finansieres ved at bedrifter som bruker emballasje, betaler et vederlag for de ulike typer emballasje de bruker til Grønt Punkt, som igjen fordeler pengene til de forskjellige materialselskapene som gjenvinner dette. Som kontrollmedlem er UMB forpliktet til å kontrollere at våre leverandører betaler vederlag for eget bruk av emballasje. Dette er en ordning som UMB er nøye med å følge opp, og som kontrolleres hvert år. Årlig kopimengde UMB er en institusjon med hovedaktiviteter undervisning og forskning. Dette medfører et stort forbruk av papir, ikke minst når det gjelder kopiering! Universitetet har f.o.m gått over til å registrere innkjøpt papir. Dette kan gi variable tall fra år til år, men samtidig gi en sikker tendens over noe tid. Ved en institusjon som UMB, er papirforbruket ofte en funksjon av aktiviteten, og det er positivt at den øker! Det er imidlertid et mål at universitetet skal greie å redusere papirforbruket sett i forhold til 1000 kroner Anskaffelser/årsverk Antall ark Innkjøpt kopipapir/årsverk Resirk. Papir Ordinært kopipapir Antall Miljøsertifiserte leverandører

14 aktivitet. Siden 2004 har UMB hatt en nedgang i mengden innkjøpt papir/ansatt på 21 %, og andelen resirkulert papir er nå oppe i over 15%. Det er å håpe at denne trenden vil fortsette i årene som kommer. Det resirkulerte papiret gir imidlertid visse tekniske problemer med våre skrivere/kopimaskiner, og det er bekymringsfullt at andelen resirkulert papir er lavere enn den kunne vært pga. ekstremt høye krav til oppetid på studentprinterne. Andel leverandører som er miljøsertifisert Blant annet på grunn av en meget desentralisert innkjøpsstruktur, har UMB så mye som i underkant av 3000 leverandører. Det er derfor vanskelig for institusjonen å ha oversikt over hvilke av alle disse som er miljøsertifiserte. UMB har imidlertid nesten 80 leverandører som universitetet nå har et kontraktsmessig forhold til, og antall miljøsertifiserte leverandører av disse har vært godt økende de siste årene. Til tross for en innsats for å få en bedre oversikt over våre leverandører, er det nok fremdeles store mørketall. En bedret oppfølging og oversikt over UMBs leverandører, vil være et kontinuerlig arbeid i årene som kommer, og det forventes derfor at andelen miljøsertifiserte leverandører vil fortsette å øke. Transport Hovedmål 2007: Resultat: Legge til rette for bruk av telefon/videomøter Budsjettavhengig prosess (innkjøp videoutstyr), ikke prioritert Tidligere er det igangsatt flere prosjekter for å redusere transport på UMB rettet både mot ansatte, studenter og innkjøpsansvarlige. Mange faktorer har gjort det vanskelig å satse bevisst på transportområdet de siste årene. Det er planer for å endre dette nå, og det synliggjøres i handlingsplan og tiltak. Etter flere år med stabile tall for tjenestereiser med bil, er det for 2007 registrert en liten topp for denne type reiser, uten at statistikken sier noe om årsaken til dette. Planene om satsing på innføring av videokonferanser som et alternativ til reiser, måtte utsettes bl.a. fordi dette ikke ble prioritert under budsjettprosessen. Videokonferanseutstyret som UMBs ansatte har kunnet leie av Bioparken AS, er nå ganske utdatert. De har derfor trappet ned bruken av dette, og det er derfor startet et arbeid ved UMB for å etablere et moderne videokonferansetilbud ved universitetet. Utslipp Hovedmål 2007: Resultat: Stabil renseevne av nitrogen (20 %) og fosfor (50 %) fra to av våre bekker Stabilt utslipp av CO2 fra oljefyring Utslipp av nitrogen og fosfor til Årungen fra to bekker: usikkert resultat, men antakelig som tidligere Utslipp av CO2 betydelig redusert, over 31 % reduksjon! Kretsløpsteknologi Ledere og forskere ved UMB har tidligere lansert idéen om at institusjonen skal være et kretsløpsuniversitet. Dette er bl.a. tenkt gjennomført ved at kretsløpsteknologi utviklet ved UMB, og prøvd her og en rekke andre steder, blir satt i verk og gjennomført for universitetets bygningsmasse. Kretsløpsteknologi defineres som 14

15 Miljørapport 2007 teknikker og prosesser for lønnsom, lokal behandling av avfall og avløp for vannsparing, resirkulering av næringsstoffer og vann samt energigjenvinning. Resirkulering av næringsstoffer er grunnlaget for å oppnå en bærekraftig utvikling innen avløps- og avfallsbehandling og matproduksjon. Å innføre kretsløpsteknologiske vann-, avløps- og avfallsløsninger ved UMB vil være i tråd med universitets strategiske plan der det heter: UMB skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens generasjoner. UMB skal være i forskningsfronten innen sine kjerneområder og aktivt stimulere til tverrvitenskaplig forskning innen mat, natur og helse, samt bruk av egne forskningsresultater i egen drift. I 2005, vedtok UMBs styre at UMB skal bruke miljøvennlig kretsløpsteknologi ved modernisering og rehabilitering av bygninger og anlegg. Dette anses å være et positivt og framtidsrettet vedtak, og vil få stor betydning for den framtidige driften av UMB, sammen med planene om å etablere et stort bioenergianlegg ved UMB. Forbruk av plantevernmidler Ved UMB er de driftsansvarlige svært forsiktige med bruken av plantevernmidler. Forbruket er strengt behovsvurdert, og kan variere fra år til år, alt etter hvordan værforhold påvirker utviklingen av ugrasmengde og angrep av sopp og insekter. Utviklingen i den regionale rovdyrbestanden (ulv) de senere årene, har også ført til nye regler om sprøyting av gras ved strømgjerder for å sikre at disse er strømførende, og dette kan år om annet bidra til et relativt høyt forbruk. Sett bort i fra slike forhold, og væravhengige tiltak, har trenden vært, og vil være, en nedgang i forbruket av plantevernmidler. En påvirkende faktor er at det benyttes stadig mer lavdosemidler som i seg selv tilsier mindre mengder, men også at det brukes mer mekanisk ugrasbekjempelse der det er mulig. Samtidig aksepteres en høyere skadeterskel for ugrasmengder og skadeangrep i planteproduksjonen. 438 dekar av jordbruksarealet drives etter økologiske prinsipper. I Universitetets parkanlegg benyttes plantevernmidler bare unntaksvis. Som for 2006 presenteres forbruket i mengde virkestoff, hvilket vil gi et bedre bilde av både forbruk og utvikling enn tidligere. Kg Forbruk plantevernmidler, mengde virkestoff Plantedrepende middel Soppmiddel Ugrasmiddel CO2-utslipp Som det framgår i avsnittet om energi, benytter universitetet tre typer energiforsyning: elektrisk kraft, biopellets og olje. Det er et kontinuerlig mål å redusere bruken av fossile energikilder, og derved oppnå redusert utslipp av CO 2 som et bidrag til 15

16 bedring av den globale miljøeffekten. Bruken av olje er begrenset til overgangsperioder (vår og høst), og de periodene det er ekstra kaldt. Siden det har vært en svært mild vinter, har bruken av olje blitt betydelig redusert. For 2007 er registrert enheter som tidligere ikke har vært med i dette regnskapet. I diagrammet er dette tillegget også lagt til for 2006, og brukt dette som et estimert tillegg for årene før. Dette blir ikke helt nøyaktig, men gir likevel et godt bilde av utviklingen. Tonn CO2-utslipp (fra oljefyring) Estimert tillegg CO2 tonn (fraoljk) Avrenning til Årungen Landbruk Det blir årlig tilført fosfor og nitrogen til Årungen fra landbruksarealene rundt, deriblant også fra UMBs eiendommer. I 2001 ble det avsluttet et prosjekt i kommunal regi som hadde til hensikt å redusere avrenningen fra nedslagsfeltet til Årungen. Dette prosjektet, hvor UMB var en viktig bidragsyter, var svært vellykket, og det er senere bygget videre på dette arbeidet. Fangdammer I to av nedløpsbekkene til Årungen har UMB anlagt to fangdammer; en i Vollebekken og en i Norderåsbekken. Fangdammene er konstruerte våtmarker hvor naturens selvrensningsprosess er forsøkt optimalisert, og som her skal rense overflatevann fra et nedslagsfelt på ca dekar. Storparten av dette feltet ligger på UMBs eiendom. Fangdammene har først en sedimentasjonsgrop hvor jordpartikler og fosfor bunnfelles, videre et våtmarksfilter for oppfanging av nitrogen. Dammene vil først oppnå full effekt når planter dekker våtmarksfilteret. I Norderåsbekken er et slikt plantedekke fullt etablert, mens vegetasjonen i dammen i Vollebekken ennå ikke er fullt etablert pga. bl.a. andefugler som vegeterer det som skal bli plantedekke. Det tas i sommerhalvåret regelmessige prøver av vannet som renner inn og ut av fangdammene, og analysene viser en reduksjon av innholdet av både fosfor og nitrogen i begge dammer. Med full effekt er det forventet 75 % oppfanging av jordpartikler, ca 50 % renseevne for fosfor og ca 20 % for nitrogen. Tallene fra tidligere år viser faktisk at fangdammene nå har kommet opp i en renseeffekt som er over det forventede for nitrogen der dammene ikke er påvirket av andefugler, og noe under det forventede for fosfor. Det regnes som ganske sikkert at effekten av dammene vil fortsette å holde seg på dette nivået, forutsatt nedbør innenfor normalen og forutsatt et visst minimum av vedlikehold av dammene. Rengjøring Gjennom økende bruk av tørrmopping, har driftsavdelingen bidratt til å redusere kjemikalieutslippene til avløp, samtidig som renholderne gjennom økt 16

17 Miljørapport 2007 bevisstgjøring de siste årene, har økt andelen miljømerkede vaskemidler betydelig slik at det nå i all hovedsak brukes miljømerkede rengjøringsmidler ved UMB. Vannforbruk og avløp Hovedmål 2007: Reduksjon i totalt vannforbruk på 10 % Resultat: Reduksjon i totalt vannforbruk på 15 % Vannforbruket for 2007 er det laveste siden UMB ble deltaker i pilotprosjektet Grønn stat, og har hatt en synkende tendens siden Bortsett fra en mindre vannmengde som tas ut fra Årungen til irrigasjon og kjølesystem i veksthus, kjøpes alt vann fra Ås kommune. I prisen som betales pr. kubikkmeter, ligger også inne kostnad til avløp og rensing. Innkjøpt vann registreres gjennom en hovedmåler og videre gjennom separate målere i de fleste bygningene. Mistanke om lekkasjer på nettet har resultert i et intenst registreringsarbeid, sammen med bruk av lytteutstyr. Gjennom dette arbeidet har det de siste årene blitt oppdaget store lekkasjer på vannrørene, hvilket igjen har nødvendiggjort store investeringer. Disse investeringene, i tillegg til strukturelle endringer, nyter UMB nå god effekt av gjennom store reduksjoner i forbruk, selv om mye gjenstår. Det må bemerkes at det høye forbruket pr. årsverk skyldes at virksomhetens fjøs og laboratorier har et stort vannforbruk, i tillegg til at studentene selvfølgelig forbruker en del vann Vannforbruk/årsverk 200 m Tilstanden til UMBs vann- og avløpsnett vil uansett i årene framover kreve fortsatte investeringer og løpende oppfølging med sikte på kontroll og reduksjon av forbruket. Det er i hele tatt behov for å bedre kartleggingen av vannforbruket ved UMB, og det må søkes etter enkeltårsaker som bidrar til høyt forbruk 17

18 Arealbruk og jordvern Norsk matjord er en begrenset ressurs som det er viktig å ta vare på for våre etterkommere. Disse verdiene er mange steder truet av omfattende omdisponering, og høyt omfang av dispensasjoner fra planer. Myndighetene er oppmerksomme på dette, og Statens landbruksforvaltning får nå anledning til å fremme innsigelse mot kommunale arealplaner. Som den fremste forsknings- og undervisningsinstitusjonen på landbrukssiden i Norge, er det derfor av stor betydning at også UMB kjenner sitt ansvar på dette området. I en tid hvor det legges føringer for planlegging av nye arealdisposisjoner ved UMB, er det derfor viktig at universitetet nå har satt dette på sin miljøhandlingsplan, og etablerer strategi og mål for sine jordbruksarealer. 18

19 Miljørapport 2007 Økonomi Miljøengasjement er viktig, men, en av betingelsene for å lykkes med miljøarbeidet at det at det kan vises til at det er god økonomi i dette. Det viser all erfaring, og slik er det også med UMB. Et økonomisk positivt resultat, gjør det lettere for både styret, sentrale ledere og instituttledere å gå inn for dette. Samtidig vil det øke motivasjonen til å få rutiner og håndbøker på plass for å bruke dette som en del av styringsverktøyet. Det bør også kunne være en impuls til engasjement blant alle ansatte for å finne nye holdningsskapende tiltak som kan redusere negative miljøeffekter og institutters/avdelingers driftsbudsjetter. Fokusering på energiforbruk, innkjøp og vannforbruk viser tydelig at det med relativt enkle grep er mulig å styrke UMBs budsjett med ikke uvesentlige tall. Til tross for økt aktivitet og økt bygningsareal med ca. 7 % de siste årene, så har universitetet maktet å gjennomføre en sterk reduksjon av vannforbruket og en god reduksjon av elektrisitetsforbruket. Uten disse tiltakene, som startet opp i 1998, ville de årlige driftsutgiftene nå ha vært nesten 13 millioner kroner høyere! Dette er svært motiverende både fra et økonomisk og miljømessig perspektiv, og vil være en pådriver for ytterligere innsats på disse og andre områder. Foto: Ulf Larson 19

20 Forskning og kandidatutdanning UMB utøver, gjennom sin forskning og kandidatutdanning, en positiv påvirkning på det ytre miljø, nasjonalt og internasjonalt. Miljø er et av tre hovedsatsningsområder i Universitetets strategiske plan, og det må antas at UMB bidrar positivt til en bærekraftig utvikling og miljøbevissthet gjennom store deler av forsknings- og utdanningsaktiviteten. UMB ønsker å videreutvikle undervisning og forskning særlig innenfor: De nye biovitenskapene, blant annet gjennom satsingen på UMBs senter for fremragende forskning (APC) og Center for Integrative Genetics (Cigene) i samarbeid med UMBs partnere Nofima marin og Norges veterinærhøgskole Matvitenskap og næringsmiddelrelatert utdanning og forskning Landbruksrelatert utdanning og forskning og ivaretakelse av det spesielle sektoransvaret UMB har i den nasjonale arbeidsdelingen Biologi og naturforvaltning i nasjonalt og internasjonalt perspektiv Akvakultur og havbruksrelatert forskning og utdanning Økonomi- og ressursforvaltning med utdanning og forskning relatert til den grønne sektor Næringsutvikling Landskapsarkitektur og arealdisponering Miljørelatert forskning og utdanning Miljøforskning Miljøforskningen ved UMB omfatter rent disiplinorientert forskning, og forskning som involverer flere av fagdisiplinene ved UMB: botanikk, zoologi, geologi og jordbunnslære, arealforvaltning, kjemi, fysikk, teknologiske fag, jus, og økonomi/adminstrative fag. Denne forskningen er knyttet sammen gjennom MiljøForsk- UMB, et virtuelt senter for forskning på miljø. Gjennom etablering av møteplasser og økonomiske insentiver har MiljøForsk bidratt til etablering av fler- og tverrfaglige forskergrupper som har produsert søknader om eksternt finansierte forskningsprosjekter. Insentivmidlene brukes også til å prøve ut nye metoder og tilnærmingsmåter før prosjektsøknader utarbeides. Universitetet har arrangert internasjonale fagseminarer. Det er to pådrivere for dette: mange av de problemstillingene som oppleves i Norge er også meget aktuelle i andre land, og samarbeid med topp forskere fra andre land bidrar til å høyne kvaliteten på forskningen ved UMB. 20

21 Miljørapport 2007 Bioenergi UMBs forskere har engasjert seg i bruk av biomasse til å produsere fornybar energi. Universitetets kompetanse knyttet til skogen som råstoffkilde omfatter råstofftilgang og marked, klimaeffekter (CO2-regnskap) og livsløpsanalyser. Prosjektene utvikler: neste generasjons teknologi for å konvertere biomasse til drivstoff nye enzymer for nedbryting av lignocellulose til etanol, som kan brukes som drivstoff utvikles jordbruksplanter med høyt innhold av energi egnet for dyrking i Norge flybåren teknologi fordetaljert kartlegging og beregning av biomasse (skog) i større områder I tillegg samarbeider UMB om bioenergi med Institutt for skog og landskap, Bioforsk og University of Minnesota. Vann UMBs forskere arbeider med kretsløpsteknologi for vann og næringsstoffer. Miljøvennlig småskala renseteknologi og lokale kretsløp for avløpsvann fra hus og hytter er utviklet. Løsningene er særlig tilpasset spredt bebyggelse og åpner forbygging av boliger geografisk uavhengig av avløpsnett. Løsningene utvikles i samarbeid med næringslivet, og sikrer kontroll med smittestoffer. Vannkvalitet i ferskvann og saltvann, særlig med tanke på fiskeoppdrett, er et voksende forskningsområde ved UMB. Økosystemene langs kysten påvirkes av miljøgifter og radioaktiv forurensningsom kommer via havstrømmer og fra elver, særlig i flomperioder. Dette har stor betydning for livet i havet langs kysten og for lønnsomhet i oppdrettsnæringen. Klima og jord Klimaendringer påvirker jordkvalitet og emisjoner av klimagasser fra jorda. UMBs forskere deltar i internasjonale prosjekter om samspillet mellom atmosfæren og prosesser i dyrkingsjord og skogsjord, særlig med tanke på klimaendringer. Undervisning UMBs fagfelt tilsier at miljøprofilen ved undervisning og forskning er, og har alltid vært, høy. Miljøinnholdet i studiene er tilstede i stor grad, både som egne anvendte miljøkurs, og integrert i andre generelle kurs. De fleste instituttene fokuserer på kunnskap om registrering og måling, metoder for å analysere og forstå prosesser og systemer, forebygging og hindring av miljøskader og miljøvennlig produksjon. Kunnskap som styrker kulturelt grunnlag, konsekvensvurdering, systemanalyse og ressursfordeling varierer i større grad. I den siste tiden har også kursansvarlige ved laboratoriekurs bl.a. innført som en obligatorisk del, at studentene skal kunne beskrive hvordan kjemikalier brukt i øvelsene etterpå skal gjenvinnes eller destrueres. 21

22 Miljøindikatorer UMB Hovedområde Energi Miljøindikator Resultat 2007 Resultat 2006 Resultat 2005 Energiforbruk 263 kwh* 240 kwh 252 kwh pr m 2 Avfall Energiforbruk/ årsverk Andel fornybar energi Mengde restavfall Restavfallsmengde pr årsverk Mengde farlig avfall levert til mottak kwh kwh kwh 92,2 % 96,1 % 93,7 % 317 tonn 317 tonn 298 tonn 323 kg 354 kg 341 kg 5340 kg 8494 kg kg Andel restavfall 48,8 % 51,2 % 43 % Utslipp Utslipp av CO tonn** 353 tonn 587 tonn Utslipp av CO 2 / årsverk 782 kg 394 kg 672 kg Forbruk av plantevernmidler/ daa 706 g virkemiddel 1065 g virkemiddel 136 kg løsning 22

23 Miljørapport 2007 Innkjøp Anskaffelser/årsverk (1000 kr) Antall miljøsertifiserte leverandører 20 leverandører 19 leverandører 13 leverandører Innkjøpt kopipapirark/årsverk Andel miljømerkede renholdsmidler Ca. 80 % 32 % 33 % Transport Kjørte km/årsverk 672 km/ årsverk 621 km/ årsverk 637 km/ årsverk Antall videokonferanser 0 stk 7 stk 15 stk Vann Vannforbruk pr m 2 1,29m 3 1,44m 3 1,50 m 3 Vannforbruk/årsverk 140m 3 174m m 3 *: Forbrukstallene for energi er vanskelige å sammenlikne med tidligere år, da både omfang(antall kilder) og areal har økt. Reelt sett har forbruket minsket. **: Tallene for CO 2 -utslipp har økt vesentlig fordi kildeomfanget har økt. I realiteten er det tallene for de foregående år som er for lave. 23

24 Miljøpolitikk Generelt UMBs miljøpolitikk beskriver de overordnede prinsippene som gjelder for UMBs miljøarbeid i en lengre tidsperiode, men kan endres hvert år under ledelsens gjennomgang. Miljøpolitikken er derfor i prinsippet kun gyldig for inneværende revisjonsperiode (1 år). Miljøpolitikkens grunnlag er UMBs miljøstrategi, vedtatt i US 28. september Rektor, direktører og ledere av avdelinger og institutter har ansvaret for at miljøpolitikken følges opp innenfor sine ansvarsområder. Miljøpolitikken er tilgjengelig for allmennheten, og formidles til våre leverandører og samarbeidspartnere. Miljøpolitikk Gjennom sin forskning og sin undervisning skal UMB være et levende sentrum for kunnskap om landbruk og forvaltning av natur og miljø. UMB skal gjennom sin virksomhet bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og framtidens generasjoner. 24 Foto:Bente Geving

25 Miljørapport 2007 UMBs virksomhet skal ta ansvar for miljøet. Dette skal gjenspeiles og dokumenteres i drift, forskning, undervisning og etterutdanning. UMBs øverste ledelse har ansvaret for at miljøpolitikken integreres i eksisterende styringssystem, og at den etterleves og holdes ved like. Det primære miljøansvaret ligger imidlertid hos den enkelte under utøvelsen av sine arbeidsoppgaver. Personalet skal gjennom medvirkning, kompetanseoppbygging og gode rutiner motiveres til å følge UMBs miljøstrategi og innarbeidede miljørutiner. Det legges vekt på å fremme en bedriftskultur som tar hensyn til det indre og ytre miljø, hvor mangler avdekkes og raskt rettes opp, og hvor individuelle bidrag til fellesskapets og miljøets beste verdsettes og stimuleres. Undervisning og forskning ved UMB skal ha et fokus på miljø som gir studenter og unge forskere en ballast som vil bidra til å øke samfunnsinteressen for å verne om miljøet. UMBs virksomhet skal følge prinsippene for bærekraftig utvikling. Det medfører å: effektivisere ressursbruken og redusere bruken av ikke fornybare ressurser redusere påvirkninger som kan skade det biologiske mangfoldet søke tekniske løsninger som bidrar til dette For å kunne måle de kontinuerlige forbedringene, er det opprettet miljøindikatorer på områdene: energi avfall utslipp innkjøp transport vann forskning og undervisning UMB forplikter seg til å bidra til at virksomheten ikke forårsaker skader på liv og helse, eller på det indre eller ytre miljø. UMB forplikter seg også til å overholde egne krav, samt aktuelle lover og forskrifter gjennom en kontinuerlig forpliktelse til samsvar med aktuelle lovbestemte krav og andre krav som Universitetet pålegger seg. UMB vil kontinuerlig arbeide for å forbedre alle vesentlige miljøaspekter. UMB skal stille krav til lokale myndigheter, operatører og leverandører slik at disse stimuleres til å miljøtilpasse egen virksomhet, tjenester, produksjon og produkter. UMBs miljøpolitikk, skal formidles til allmennheten, ansatte og studenter via UMBs ulike informasjonskanaler. 25

26 26 Foto: Knut Werner Alsén

27 Miljørapport 2007 Miljøstrategi for UMB Visjon UMBs virksomhet skal være miljøvennlig. Dette skal gjenspeiles og dokumenteres i drift, forskning og etterutdanning. UMB skal medvirke til, og være en pådriver for, bærekraftig utvikling. UMB skal være forbilde og inspirator for andre universiteter og høgskoler når det gjelder miljøsatsing. Overordnede mål Hensyn til det ytre miljø integreres i styringssløyfen. Miljøhensyn integreres i drift av virksomheten. Det forventes og legges opp til at ansatte og studenter strekker seg etter å handle miljøriktig. Negativ miljøpåvirkning minimeres. UMB vil arbeide kontinuerlig for å ta i bruk de mest miljøvennlige løsningene. Bærekraftig utvikling fremmes gjennom forskning, utdanning og etterutdanning. Det vil bidra til å styrke menneskers evne til å forstå og løse miljø- og utviklingsproblemer. Umb skal Dokumentere og være åpen om miljøsaker. Være premissleverandør til myndighetene og sette miljøkrav til egen virksomhet på områder der det ikke finnes offentlige krav Skape miljøbevissthet blant ansatte og studenter gjennom informasjon om den enkeltes miljøpåvirkning og gjennom veiledning i miljøriktig adferd. Gjøre miljøperspektivet fremtredende i faglig virksomhet og eksplisitt vektlegge miljøhensyn ved beslutningstakning. Styrke tverrfaglig studietilbud i miljørelaterte emner for kandidat- og etterutdanning. Utnytte miljørelaterte forskningsresultater i egen drift. Koordinere innkjøp Stille miljøkrav til leverandører av varer og tjenester. Velge miljøvennlige råvarer, materialer og emballasje. Så langt det lar seg gjøre, sette miljøhensyn foran kostnadshensyn ved innkjøp. Redusere energi- og vannforbruk, minimalisere forurensende utslipp til jord, vann og luft, og i størst mulig grad bruke fornybare energikilder. Redusere avfallsmengder og legge til rette for gjenbruk av ressurser. Legge til rette for at ansatte og studenter velger miljøvennlig transport til og fra UMB. Vedtatt av Høgskolestyret 28. sept

28