RAPPORT. E6 Ulsberg-Vindåsliene Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Vindåslitunnelen STATENS VEGVESEN SWECO NORGE AS TRD INGENIØRGEOLOGI

Transkript

1 RAPPORT STATENS VEGVESEN E6 Ulsberg-Vindåsliene Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Vindåslitunnelen OPPDRAGSNUMMER RIGBERG-R04-A00 SWECO NORGE AS TRD INGENIØRGEOLOGI TORBJØRN YRI ASGEIR SAMSTAD GYLLAND repo002.docx Sweco

2 Endringsliste VER. KONTR. AV UTARB. AV 00 TORBJØRN YRI ASGEIR S. GYLLAND repo002.docx Sweco Professor Brochs gate 2 NO 7030 Trondheim, Norge Telefonnummer Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Oslo Asgeir Samstad Gylland Sivilingeniør Region Trondheim Mobil asgeir.gylland@sweco.no a y:\301\ e6 - ulsberg-vindasliene\13 fagomrade\geologi\08 rapporter - notater\01 rapporter\vindåslitunnelen\ rigberg-r04-a00 ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan - vindåslitunnelen.docx

3 Geoteknisk kategori/konsekvens-/pålitelighetsklasse Konsekvens- Konsekvensklasse Geoteknisk kategori /pålitelighetsklasse Geoteknisk kategori 1 CC1/RC1 CC1 Geoteknisk kategori 2 CC2 Geoteknisk kategori 3 CC3/RC3 ev RC4 x CC3 Beskrivelse Liten konsekvens i form av tap av menneskeliv, og små eller utvesentlige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Middels stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, betydelige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Stor konsekvens i form av tap av menneskeliv eller svært store økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Kategori/konsekvensklasse er fastsatt av Enhet/navn Signatur Dato Geoteknisk Prosjekterende Oppdragsgiver Torbjørn Yri SWECO Norge AS Statens vegvesen Region midt Kommentarer til valg av geoteknisk kategori/konsekvensklasse/pålitelighetsklasse Prosjektet omfatter driving av den ca. 1,9 km lange Vindåslitunnelen sør for Soknedal i Midtre Gauldal kommune. Tunnelen skal drives i en varierende skiferbergart med tre til fire sprekkesett. Bergskjæringene langs eksisterende E6 viser varierende oppsprekningsgrad, tilsvarende moderat til lite oppsprukket iht. oppsprekkingstallet (RQD-verdi). Overdekning varierer fra meter. Grunnundersøkelser viser løsmassemektigheter på 6-10 m ved området for påhugg sør. Over påhugg nord skal det etableres en veg forbi tunnelen slik at eksisterende E6 kan benyttes som lokalveg/beredskapsveg. Tunnelen krysser et område bestående av skog- og myrterreng. Det er kun gjort observasjoner av berg i langs eksisterende skjæringer langs eksisterende E6 vest for tunneltraseen. Det er utført refraksjonsseismiske undersøkelser ved begge påhugg, og flere fjellkontrollboringer for sørlig del av traseen. Grunnforholdene langs traseen kan bare delvis fastlegges. Vanskelighetsgraden til prosjektet vurderes å være høy jf. /12/. På grunn av dette samt bratt sideterreng med stor løsmassemektighet ved påhugg nord, vurderes arbeidene til å være kompliserte, noe som gir konsekvens/pålitelighetsklasse 3. Med vurderingen over lagt til grunn, vurderes tunnelen å tilhøre geoteknisk kategori 3. Prosjekteringskontroll Grunnleggende kontroll (B) Kollegakontroll (N) Enhet/Navn Signatur Dato Asgeir Samstad Gylland Torbjørn Yri Utvidet kollega-kontroll (U) Uavhenging kontroll (U) Godkjent Kontroll av prosjektering og utførelse Kontrollklasse Grunnleggende kontroll Prosjektering Kollegakontroll Kontrollform Uavh. Eller utvidet kontroll Basis kontroll Utførelse Intern systematisk kontroll Uavhengig kontroll B (begrenset) kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves ikke kreves ikke N (normal) kreves kreves kreves ikke kreves kreves kreves ikke U (utvidet) kreves kreves kreves kreves kreves kreves

4 Sammendrag Statens vegvesen Region midt planlegger omlegging av E6 mellom Vindåsliene og Ulsberg. Prosjektet omfatter blant annet tunnel ved Vindåsliene i Midtre Gauldal kommune. Tunnelen blir 1,9 km lang og skal utrustes etter tunnelklasse C med tunneltverrsnitt T10,5. Bergmassen består av en mørk grå og skifrige bergart. Det er typisk registrert tre til fire sprekkesett der oppsprekking langs skifrighetsplanet opptrer hyppigst. Store deler av terrenget over tunnelen er dekket av løsmasser. Det er derfor knyttet noe usikkerheter til grunnforholdene langs tunneltraseen. Nordlig påhugg er planlagt som en utvidelse av eksisterende skjæringer i berg langs E6. Sideterrenget heller mot planlagt påhugg og eksisterende E6, og er sikret med nett, plastringsstein og mur. Det forventes dårlig innspenning av tunnelen de første meterne av tunnelen. Dette kan kreve ekstra sikring i form av forbolter og reduserte salvelengder. I forbindelse med svakhetssoner kan det bli behov for forbolting, reduserte salvelengder og sikring med sprøytebetongbuer. Hvis det skulle forekomme svelleleire kan det bli nødvendig med betongutstøpning. I forbindelse med vannførende soner kan det bli behov for injeksjon. repo002.docx Sweco Professor Brochs gate 2 NO 7030 Trondheim, Norge Telefonnummer Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Oslo Asgeir Samstad Gylland Sivilingeniør Region Trondheim Mobil asgeir.gylland@sweco.no a y:\301\ e6 - ulsberg-vindasliene\13 fagomrade\geologi\08 rapporter - notater\01 rapporter\vindåslitunnelen\ rigberg-r04-a00 ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan - vindåslitunnelen.docx

5 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunn og hensikt Beskrivelse av tunnelen Grunnlag Grunnundersøkelser Utførte undersøkelser Geoteknisk kategori og prosjektering 3 2 Faktadel Topografi Kvartærgeologisk beskrivelse Bergartsbeskrivelse Bergmassebeskrivelse Oppsprekking Svakhetssoner Overdekning og bergspenninger Påhuggsområder Hydrogeologi og omgivelser Hydrogeologi Nærliggende brønner, infrastruktur og tunneler Nærliggende bebyggelse 9 3 Tolkningsdel Stabilitet Påhugg Sør Påhugg Nord Tunnel utenom svakhetssoner Svakhetssoner Spenninger og bergslag Sikringsbehov Påhugg sør og nord Tunneltrase utenom svakhetssoner Svakhetssoner Bergmasseklassefordeling og sikringsmengder Bemanning og oppfølging i anleggsperioden Borbarhet, sprengbarhet og egnethet som vegbyggingsmateriale Hydrogeologi og omgivelser Vibrasjoner og støt Innlekkasjekrav Videre arbeid 16 repo002.docx a y:\301\ e6 - ulsberg-vindasliene\13 fagomrade\geologi\08 rapporter - notater\01 rapporter\vindåslitunnelen\ rigberg-r04-a00 ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan - vindåslitunnelen.docx

6 Referanser 17 Vedlegg 1 Berggrunnskart NGU, 1: (1 side) 2 Kvartærgeologisk kart NGU (1 side) 3 Granada, grunnvannsdatabase NGU (1 side) 4 Bilder (3 sider) 5 Skrednett, registrerte skredhendelser (1 side) 6 Sprekkeroser (1 side) 7 Lineamenter, Norge i bilder (1 side) 8 Ingeniørgeologiske kart (2 sider) RAPPORT RIGBERG-RO4-A01 a y:\301\ e6 - ulsberg-vindasliene\13 fagomrade\geologi\08 rapporter - notater\01 rapporter\vindåslitunnelen\ rigberg-r04-a00 ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan - vindåslitunnelen.docx

7 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og hensikt Statens vegvesen Region midt planlegger omlegging av E6 mellom Vindåsliene og Ulsberg. Prosjektet omfatter ny to-/trefelts veg med midtdeler på den 28 km lange strekningen mellom Ulsberg i Rennebu kommune og Vindåsliene i Midtre Gauldal kommune. Som del av denne omleggingen er det planlagt tunnel ved Vindåsliene i Midtre Gauldal kommune. Et oversiktskart over prosjektet er vist i figur 1. Vindåslitunnelen Figur 1: Oversikt over prosjektområdet. Vindåslitunnelen er markert med pil Hovedhensikten med prosjektet er å korte ned reisetiden og øke trafikksikkerheten på strekningen. Denne rapporten beskriver resultater fra de ingeniørgeologiske undersøkelsene for Vindåslitunnelen. Rapporten er skrevet i forbindelse med reguleringsplanen til prosjektet. 1 (17) repo002.docx a y:\301\ e6 - ulsberg-vindasliene\13 fagomrade\geologi\08 rapporter - notater\01 rapporter\vindåslitunnelen\ rigberg-r04-a00 ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan - vindåslitunnelen.docx

8 1.2 Beskrivelse av tunnelen Vindåslitunnelen er ca. 1,9 km lang med sørlig påhugg ved profil og nordlig påhugg ved profil Vegbanen ved sørlig påhugg ligger på ca. kote Tunnelen ligger på synk med 4,05% helning mot nordlig påhugg ved ca. kote Tunnelen skal dimensjoneres og utrustes etter tunnelklasse C med tunnelprofil T10,5. Dette tilsvarer to kjørebaner med bredde 3,5 meter adskilt av et sperreområde med bredde 1 meter. 1.3 Grunnlag Følgende grunnlag er benyttet i forberedelse av feltarbeidet og som grunnlag til denne rapporten: Kartgrunnlag fra Statens vegvesen Berggrunnskart fra NGU, 1: Kvartærgeologisk kart fra NGU, 1: Skredhendelser, grunnvannsdatabase og NVE Atlas fra NGU og NVE Flyfoto fra Statens Kartverk Digitale 3D kart fra Norgei3D Følgende standarder er lagt til grunn ved utarbeidelse av denne rapporten: Statens vegvesen: Håndbok N500 Vegtunneler Eurocode 7 NS 8141:2001 og NS :2012+A1:2013 Veiledende grenseverdier for vibrasjoner fra sprengning på byggverk og tilhørende veiledning 1.4 Grunnundersøkelser Det er utført refraksjonsseismiske undersøkelser ved nordlig og sørlig påhugg /8/. Det er utført fjellkontrollboringer ved sørlig påhugg /9,10/. Resultatene fra de refraksjonsseismiske undersøkelsene ved nordlig påhugg er ikke ferdigstilte og ikke benyttet som grunnlag i denne rapporten. 1.5 Utførte undersøkelser I forbindelse med feltkartlegging for opprinnelig trase med utvidelse av eksisterende E6 ved Vindåsliene, ble det foretatt befaring i sideterrenget langs eksisterende E6 den og og langs eksisterende E6 den Med basis i foreliggende grunnlagsdata ble terrenget over tunneltraseen befart den Befaringene er utført av ingeniørgeologene Torbjørn Yri og Asgeir S. Gylland fra Sweco Norge AS. 2 (17) repo001.docx a y:\301\ e6 - ulsberg-vindasliene\13 fagomrade\geologi\08 rapporter - notater\01 rapporter\vindåslitunnelen\ rigberg-r04-a00 ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan - vindåslitunnelen.docx

9 1.6 Geoteknisk kategori og prosjektering Eurokode 7 har vært veiledende prosjekteringsstandard siden 2010, og skal benyttes for dette prosjektet. Skjema for valg av geoteknisk kategori i henhold til Eurokode 7 med kommentar/begrunnelser er vist i begynnelsen av rapporten. Eurokode 7 anbefaler fire forskjellige prosjekteringsmetoder: 1. Geoteknisk prosjektering ved beregning. 2. Prosjektering ved konstruktive tiltak. 3. Prøvebelastning og modellprøving. 4. Observasjonsmetoden. For dette tunnelprosjektet vil det bli benyttet prosjektering ved konstruktive tiltak og observasjonsmetoden. Prosjektering ved konstruktive tiltak gjennomføres ved at det benyttes erfaring og normal praksis for å oppnå tilfredsstillende stabilitet. Dette gjelder for eksempel bruk av Q-metoden for å bestemme permanent sikring. 2 Faktadel 2.1 Topografi Tunnelen er orientert i nordøst-sørvestlig retning, og planlagt med 4,05% helning mot nordøst. Nordlig påhugg er planlagt i et skogsområdet på østsiden av Ila, vest for et dagbrudd. Terrenget er i dette slakt hellende mot nordvest og vegetert av skog og myr. Traseen fortsetter mot nordøst gjennom en knaus med toppunkt ved ca. kote +440 ved profil 24500, se bilde 1 i vedlegg 4. Overdekningen er ved dette punktet ca. 100 meter. Traseen fortsetter mot den sørvendte dalsiden mot Ila og eksisterende E6. Nordlig påhugg er planlagt som en utvidelse av skjæringer i berg langs eksisterende E6, se bilde 4 i vedlegg 4. Sideterrenget heller i dette området mot eksisterende E6 (nordnordvest). 2.2 Kvartærgeologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart fra NGU, se vedlegg 2, angir tynn og tykk morene i områdene langs traseen. Morene er angitt som: materiale plukket opp, transportert og avsatt av isbreer, vanligvis hardt sammenpakket, dårlig sortert og kan inneholde alt fra leir til stein og blokk. Tynn morene antyder et usammenhengende dekke med tykkelse normalt mindre enn 0,5 meter, men som lokalt kan være noe mer. Tykk morene antyder avsetninger med tykkelse fra 0,5 meter til flere ti-talls meter. Terrenget over tunneltraseen består av løsmasser vegetert av skog og myr. Bergblotninger er kun observert ved nordlig påhugg i forbindelse med skjæringer i berg langs eksisterende E6. Utover dette er det ikke observert bergblotninger langs eller i umiddelbar nærhet til tunneltraseen. 3 (17) repo002.docx a y:\301\ e6 - ulsberg-vindasliene\13 fagomrade\geologi\08 rapporter - notater\01 rapporter\vindåslitunnelen\ rigberg-r04-a00 ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan - vindåslitunnelen.docx

10 4 (17) Det er utført fjellkontrollboringer fra sørlig påhugg frem til ca. profil Resultatene fra disse undersøkelsene viser at løsmassemektigheten typisk varierer fra 6-10 meter, men stedvis kan være opptil 14 meter. Dette bekreftes av de refraksjonsseismisk undersøkelsene som er utført mellom profil som viser en tilnærmet konstant løsmassemektighet på ca. 8-9 meter. Den seismiske hastigheten i løsmassene er angitt til 2100 m/s. Det er utført to fjellkontrollboringer langs en lokalveg som krysser traseen ved profil Resultatene fra disse boringene viser at løsmassemektigheten er 2,5-4,2 meter. Nordlig påhugg er planlagt som en utvidelse av eksisterende skjæringer i berg på sørøstsiden av E6. I overkant av skjæringene i berg ligger det løsmasser som stedvis er dekket av plastringsmasser og sikret med nett. Helningsvinkelen på terrenget i overkant av påhugget er Plastringsmasser og nett er sikringstiltak som ble utført i forbindelse med utvidelsen av E6 i årene Videre sørover langs E6, er det observert flere forsenkninger i sideterrenget på sørvestsiden av E6, hvor det er montert tørrmurer som sikringstiltak mot løsmassene i skråningen. 2.3 Bergartsbeskrivelse I henhold til berggrunnskart fra NGU er bergmassen i området en del av Guladekket, antatt innskjøvet i tidligordovicisk tid. Sammen med Trondheimsdekkekomplekset og Rørosdekkekomplekset utgjør disse den øvre dekkserien i Trondheimsområdet med bergarter fra kambrisk til ordovicisk tid. Berggrunnskartet fra NGU, se vedlegg 1, viser at bergartene i området er mørk kalkholdig biotittfyllitt, glimmerskifer og grafittfyllitt (grønn farge på berggrunnskart). Det er angitt en gang i nord-sørlig retning bestående av amfibolitt, grønnstein og tuffitt (brun farge på berggrunnskart) sør for Bjørsetfossbrua. Denne krysser terrenget over tunneltraseen ved ca. profil Sørvest for traseen er det registrert båndet kvartsitt (lys gul farge på berggrunnskart). Fyllitt og glimmerskifer er finkornede bergarter der hovedmineralene er kvarts og glimmer. Som angitt i bergartsnavnet kan det forekomme fyllitter med innhold av kalk, biotitt og grafitt. Disse bergartene har utpregede kløvegenskaper noe som gjør de skifrige. Bergmassen som er observert i skjæringer i berg langs eksisterende E6 i området er mørk, finkornet og stedvis skifrig. Bergartsgrensen mellom fyllitten og amfibolitten er ikke observert i felt. 2.4 Bergmassebeskrivelse Oppsprekking Det er utført sprekkekartlegging i skjæringer i berg langs eksisterende E6 nordvest for tunneltraseen. Vedlegg 6 viser sprekkerose og stereogram basert på totalt 51 sprekkemålinger. repo001.docx a y:\301\ e6 - ulsberg-vindasliene\13 fagomrade\geologi\08 rapporter - notater\01 rapporter\vindåslitunnelen\ rigberg-r04-a00 ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan - vindåslitunnelen.docx

11 Målingene viser at bergmassens oppsprekkingsgrad og sprekkeorienteringer varierer i området. Sprekkene kan karakteriseres som bølgete i stor skala og ru i liten skala. Bergmassen er typisk foliert/lagdelt med varierende grad av oppsprekking langs dette planet. Observerte sprekkeflater bærer preg av å være overflateoksiderte og påvirket av forvitring. Sprekker er stedvis åpne og gjennomsettende. Det er typisk registrert tre sprekkesett i bergmassen, samt tilfeldige sprekker. Typisk sprekkeavstand er 0,3 til 0,5 meter og bergmassen kan karakteriseres som moderat til lite oppsprukket i henhold til oppsprekkingstallet (RQD-verdi). Det er registrert 4 dominerende sprekkesett: 1. N80-90 Ø og N80-90 V / S (Foliasjon/lagdelingsplan) 2. N40-60 V / NØ 3. N80-90 Ø og N80-90 V / ~90 S 4. N30-50 Ø / NV Bergmassen i eksisterende skjæring i berg langs E6 hvor nordlig påhugg er tiltenkt, kan karakteriseres som lite oppsprukket i henhold til oppsprekkingstallet (RQD-verdi). Typisk blokkstørrelse i skjæringen er 0,5-1,0 m 3. Det har forekommet enkelte utfall i forbindelse med gjennomsettende sprekker og slepper. Det er observert to knusningssoner med bredde 10-20cm. Se bilde 5 i vedlegg Svakhetssoner I terrenget over tunneltraseen er det observert daler og forsenkninger som i geologiske termer ofte omtales som lineamenter. Lineamenter er ofte et tegn på en svakhetssone i grunnen. Disse kan deles inn i to hovedtype /1/: 1. Svake bergartslag: Dannet primært som bergarter med høyt innhold av parallellorienterte mineraler som for eksempel talk, grafitt, kloritt, glimmer eller det kan være bergarter med svak mineralkornbinding. Skyveplan, forkastningsoner, pegmatittganger og diabasganger regnes også som svake bergartslag. 2. Tektoniske bruddsoner: Er et resultat av tektoniske spenninger og er en sone hvor det har foregått bevegelse. Deles videre inn i spaltesoner og knusningssoner. Det er registrert fem lineamenter i området som antas å representere svakhetssoner, se vedlegg 7 og Terskel i nordøst-sørvestlig retning langs steil bergside med fjellmassiv mot sørøst og slakere terreng dekket av løsmasser mot nordvest. Observert i felt og ved bruk av kartdataverktøy. 2. Lineament i nord-sørlig retning som krysser tunneltraseen i terrenget ved profil Tydelig i fjellmassivet mot sørøst. Mindre markert nordvest for lineament 1 og over tunneltraseen hvor terrenget er dekket av løsmasser. Antas å ha tilnærmet vertikalt fall. Lineamentet er kartlagt ved bruk av kartdataverktøy. 5 (17) repo002.docx a y:\301\ e6 - ulsberg-vindasliene\13 fagomrade\geologi\08 rapporter - notater\01 rapporter\vindåslitunnelen\ rigberg-r04-a00 ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan - vindåslitunnelen.docx

12 En fjellkontrollboring utført ved profil viser at løsmassemektigheten er meter. 3. Lineament i nord-sørlig retning, parallelt til lineament 2. Tydelig i fjellmassivet mot sørøst. Ikke tydelig i terrenget nordvest for lineament 1 og over tunneltraseen hvor terrenget er dekket av løsmasser. Antas å ha tilnærmet vertikalt fall. Kan ekstrapoleres mot tunneltraseen, og krysser da ved ca. profil Lineamentet er kartlagt ved bruk av kartdataverktøy. 4. Lineament i løsmasser langs bekkeløp i nordvest-sørøstlig retning. Krysser tunneltraseen i terrenget ved profil Det er ikke observert bergblotninger i bekkeløpet i krysningspunktet med tunneltraseen. Lineamentet er kartlagt i felt og ved bruk av kartdataverktøy. Det er utført fjellkontrollboringer i området hvor lineamentet krysser traseen. Løsmassemektigheten er ved krysningspunktet 3-5 meter. 5. Lineament i løsmasser langs bekkeløp i nord-sørlig retning. Krysser tunneltraseen i terrenget ved profil Det er ikke observert bergblotninger i bekkeløpet i krysningspunktet med tunneltraseen. Lineamentet er kartlagt i felt og ved bruk av kartdataverktøy. 6. Lineament i løsmasser langs bekkeløp i nord-sørlig retning. Krysser tunneltraseen i terrenget ved profil Det er ikke observert bergblotninger i bekkeløpet i krysningspunktet med tunneltraseen. Lineamentet er kartlagt i felt og ved bruk av kartdataverktøy. Se bilde 2 i vedlegg 4. Under kartlegging av skjæringer i berg langs eksisterende E6 nordvest for tunneltraseen ble det observert enkelte mindre knusningssoner og slepper med bredde 0,1 0,3 meter. 2.5 Overdekning og bergspenninger Bergspenninger er et resultat av gravitasjon, topografi, platetektonikk, residualspenninger og strukturbetingede spenninger. Generelle tegn på høye spenninger i dagen er dalsideparallell/overflateparallell oppsprekking /1/. Det er ikke observert tegn til høye spenninger i bergmassen under befaringen. Overdekningen langs tunneltraseen er meter. Det er ikke utført bergspenningsmålinger i området. 2.6 Påhuggsområder Som vist i vedlegg 5 er det ikke registrert skredhendelser ved påhuggsområdene. Isnedfall og steinsprang er registrert sørvest for nordlig påhugg langs eksisterende E6. Sørlig påhugg er planlagt i slakt hellende terreng hvor løsmassetykkelsen er opp mot 10 meter. Det er ikke observert tegn til skred i området, og det er ikke angitt aktsomhetssområde for skred, se vedlegg 5. 6 (17) repo001.docx a y:\301\ e6 - ulsberg-vindasliene\13 fagomrade\geologi\08 rapporter - notater\01 rapporter\vindåslitunnelen\ rigberg-r04-a00 ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan - vindåslitunnelen.docx

13 Nordlig påhugg er planlagt som utvidelse av eksisterende skjæringer i berg langs E6. Sideterrenget har helningsvinkel mot påhugget, og består av løsmasser med ukjent tykkelse. Skråningen er stedvis sikret med nett og dekket med plastringsmasser. Et mindre overflateskred er observert ved ca meter sørøst for profil Skredet omfatter et ca. 5 meter bredt, meter langt og cm tykt flak med løsmasser. Terrenget har ved dette punktet en helning på Løsmassene består av delvis avrundede steiner med diameter opp mot cm og noe finstoff. Det er ikke observert bekkeløp i området. Skredet har stoppet ca meter nedenfor utløsningsstedet. Se bilde 3 i vedlegg 4. På aktsomhetskart for skred er det angitt aktsomhetsområde for både snø, jord og steinskred i sideterrenget ved og over planlagt påhugg. 2.7 Hydrogeologi og omgivelser Hydrogeologi Det er angitt to større bekkeløp i terrenget over tunneltraseen ved profil og 25020, i tillegg til flere mindre bekkeløp Nærliggende brønner, infrastruktur og tunneler I henhold til NGUs grunnvannsdatabase GRANADA, er det ikke registrert brønner/boringer over tunneltraseen. En brønn/boring i berg er registrert ved campingplassen sørvest for sørlig påhugg, se vedlegg 3. NGUs grunnvannsdatabase GRANADA er ikke fullstendig, og det kan forekomme brønner/boringer som ikke er registret. I henhold til NVE atlas ligger det ikke eksisterende vannkraftverk i området for tunneltraseen. Det ligger et dagbrudd ca. 200 meter sørøst for sørlig påhugg, se figur 2. Nordlig påhugg er planlagt som utvidelse av eksisterende skjæring i berg langs E6. Forskjæring, påhugg og nordlig del av tunneltraseen vil av den grunn ligge nære eksisterende E6 i anleggsperioden, se figur 3. 7 (17) repo002.docx a y:\301\ e6 - ulsberg-vindasliene\13 fagomrade\geologi\08 rapporter - notater\01 rapporter\vindåslitunnelen\ rigberg-r04-a00 ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan - vindåslitunnelen.docx

14 Nord Figur 2: Sørlig påhugg. Nærliggende steinbrudd mot sørøst markert med rød ring. Nord Eksisterende E6 Ny lokalveg Figur 3: Nordlig påhugg planlegges som utvidelse av eksisterende skjæringer i berg langs dagens E6. 8 (17) repo001.docx a y:\301\ e6 - ulsberg-vindasliene\13 fagomrade\geologi\08 rapporter - notater\01 rapporter\vindåslitunnelen\ rigberg-r04-a00 ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan - vindåslitunnelen.docx

15 2.7.3 Nærliggende bebyggelse Terrenget over tunneltraseen består hovedsakelig av skog og myrområder. Det er ikke registrert bebyggelse i umiddelbar nærhet til traseen. 3 Tolkningsdel 3.1 Stabilitet Det er registrert variasjoner i sprekkeorienteringer i området hvor tunnelen er planlagt og store deler av tunneltraseen er dekket av løsmasser. Det kan derfor forekomme sprekkesystemer i tunnelen som ikke stemmer med de sprekkeretninger som er registrert på overflaten. Dette kan gi andre typer utfall og problemområder enn de som vurderes basert på overflatekartlegging Påhugg Sør Påhugg sør er lokalisert i et område med typisk 7-10 meter løsmassemektighet. Det er ikke gjort registreringer av bergmassen i umiddelbar nærhet. På berggrunnskart er det angitt tilsvarende bergart ved påhugg sør som ved nordlig påhugg og langs eksisterende E6 hvor det er utført kartlegging av bergmassen. Bergmassen ved påhugget er derfor trolig av samme beskaffenhet som den som er kartlagt og beskrevet i kapittel 2. Det bemerkes at det likevel er forbundet noe usikkerhet med bergmassens beskaffenhet i dette området. Ved påhugget går tunnelen inn i bergmassivet i nordøstlig retning. Dette er tilnærmet parallelt til et sprekkesett N30-50 Ø / NV. For forskjæringen kan dette typisk gi utfall fra nordvestlig vegg. Terrenget stiger slakt på ved sørlig påhugg, noe som gir liten bergoverdekning frem til ca. profil Det kan forventes dårlig innspenning av bergmassen i dette området. De meterne av tunnelen nærmest påhugget forventes å ligge i dagbergsonen. Dagbergsonen er erfaringsmessig svakere enn den underliggende bergmassen, da den er mer utsatt for forvitring og dermed har fått sine mekaniske egenskaper endret. De refraksjonsseismiske undersøkelsene viser hastighet i berg fra m/s ved påhugget Påhugg Nord Påhugg nord er planlagt som en utvidelse av eksisterende skjæring i berg på sørøst siden av E6. De eksisterende skjæringene er i dette området 4-6 meter høye. Sideterrenget består av plastrede løsmasser som ligger med helningsvinkel I øvre deler av sideterrenget mot skoggrensen er skråningen sikret med nett. Stabiliserende tiltak for sikring av løsmassene i forbindelse med utarbeidelse av forskjæring må vurderes av geotekniker. 9 (17) repo002.docx a y:\301\ e6 - ulsberg-vindasliene\13 fagomrade\geologi\08 rapporter - notater\01 rapporter\vindåslitunnelen\ rigberg-r04-a00 ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan - vindåslitunnelen.docx

16 10 (17) Øst for påhugget er det et bekkeløp. Dette må tas hensyn til ved utarbeidelse av forskjæring. Det må forventes at det kan forekomme iskjøving i dette området i kuldeperioder. Det forventes at bergmassen er en fyllitt eller glimmerskifer. Den kan karakteriseres som lite oppsprukket i henhold til oppsprekkingstallet (RQD-verdi). Typisk blokkstørrelse er 0,5-1,0 m 3. Gjennomsettende sprekker, leirfylte slepper og knusningssoner med bredde 10-20cm har ført til utfall i eksisterende skjæringer i berg i dette området. Dette må også forventes ved utarbeidelse av forskjæring og påhuggsflate. Overdekningen øker raskt, men det kan forventes dårlig innspenning av bergmassen de første meterne av tunnelen. Dårlig innspenning kommer av liten overdekning og at dagfjellsonen erfaringsmessig er mer utsatt for forvitring og dermed har fått sine mekaniske egenskaper endret. Dagbergsonen er av den grunn normalt svakere enn den underliggende bergmassen. Forvitret bergmasse og overflateoksiderte sprekkeflater er observert ved det nordlige påhugget. Ved påhugget går tunnelen inn i bergmassivet i sørvestlig retning. Dette er tilnærmet parallelt til et sprekkesett N30-50 Ø / NV, og normalt på et sprekkesett med orientering N40-60 V / NØ. For forskjæringen kan dette typisk gi utfall fra sørøstlig vegg og fra selve påhuggsflaten. Det skal utarbeides en lokalveg som krysser over portalen ca. ved profil Ingeniørgeologiske observasjoner og vurderinger knyttet til lokalvegen er beskrevet i skjæringsrapporten /7/ Tunnel utenom svakhetssoner Bergarten som er observert i skjæringer langs eksisterende E6 er skifrig og finkornet, trolig en mørk kalkholdig biotittfyllitt, glimmerskifer og grafittfyllitt som angitt på berggrunnskart fra NGU. En gang bestående av amfibolitt, grønnstein og tufitt krysser traseen ved ca. profil Bergartsgrensen er ikke observert i felt. Det er registrert en bergmasse som varierer noe skifrighet og farge. Da det kun er gjort observasjoner av bergmassen ved nordlig påhugg og langs eksisterende skjæringer i berg vest for traseen, er det forbundet noe usikkerhet med bergmassens beskaffenhet langs traseen. Det forventes at det vil opptre tre sprekkesett og sporadiske sprekker. Bergmassen kan forventes å være moderat til lite oppsprukket i henhold til oppsprekkingstallet (RQDverdi). Ett sprekkesett er registrert med strøk tilnærmet parallelt langs tunneltraseen. Sprekkesettet faller mot NV. Dette kan være ugunstig for stabiliteten i sørøstlig vegg og vederlag. Resterende tre sprekkesett har strøk som er orientert fra normalt på til i forhold til tunneltraseen. I skjæringene i berg langs eksisterende E6 er det observert flere slepper og mindre knusningssoner med bredde 10-30cm. Disse følger ofte sprekkesettene i bergmassen, men kan ikke relateres til et spesielt sett. Det kan forventes at tilsvarende slepper og mindre knusningssoner kan forekomme i tunnelen. repo001.docx a y:\301\ e6 - ulsberg-vindasliene\13 fagomrade\geologi\08 rapporter - notater\01 rapporter\vindåslitunnelen\ rigberg-r04-a00 ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan - vindåslitunnelen.docx

17 3.1.4 Svakhetssoner Det er kun observert bergblotninger i skjæringer i berg ved nordlig påhugg. Resterende del av terrenget over tunneltraseen er dekket myr- og skogssområder. Det kan derfor forekomme lineamenter som representerer svakhetssoner i grunnen som ikke kan observeres i terrenget. Det er registrert seks lineamenter i terrenget over og rundt tunneltraseen som antas å representere svakhetssoner i grunnen, se vedlegg 7 og Terskel i nordøst-sørvestlig retning langs steil bergside. Ujevnt forløp og trolig ikke en sammenhengende svakhetssone. Krysser ikke tunneltraseen. 2. Lineament i nord-sørlig retning som krysser over tunneltraseen ved profil Terrenget er i dette området dekket av løsmasser og lineamentet er ikke like tydelig som i sør. Det er usikkerhet knyttet til mektigheten av sonen, men den antas å ha bredde > 5 meter basert på observasjoner av lineamentet i sørlig retning. Totaloverdekningen er ved krysningspunktet ca. 45 meter. En fjellkontrollboring utført ved profil viser at løsmassemektigheten er meter. Bergoverdekningen ved dette punktet forventes å være ca. 30 meter. Sonen antas å ha tilnærmet steilt fall. 3. Lineament parallelt til lineament 2 i nord-sørlig retning. Krysser over tunneltraseen ved profil Det er ikke mulig å observere dette lineamentet i terrenget over tunneltraseen, men det antas at lineamentet i sør kan ekstrapoleres videre i nordlig retning. Det er usikkerhet knyttet til mektigheten av sonen, men den antas å ha bredde < 5 meter basert på observasjoner av lineamentet i sør. Totaloverdekningen er ved dette punktet ca. 90 meter. Sonen antas å ha tilnærmet steilt fall. 4. Lineament i løsmasse langs bekkeløp. Det er usikkerhet knyttet til hvorvidt dette er en svakhetssone i grunnen. Krysser tunnelen ved profil Avstanden fra tunnelhengen til terrengoverflaten er ved krysningspunktet ca. 15 meter. Fjellkontrollboringer viser at løsmassemektigheten er 3-5 meter, noe som tilsier at bergoverdekningen er ca. 10 meter. Sonen antas å ha tilnærmet steilt fall. 5. Lineament i løsmasse langs bekkeløp. Det er usikkerhet knyttet til hvorvidt dette er en svakhetssone i grunnen. Krysser tunnelen ved profil Lineament i løsmasse langs bekkeløp. Det er usikkerhet knyttet til hvorvidt dette er en svakhetssone i grunnen. Krysser tunnelen ved profil Bergmasse er et diskontinuerlig medium. Forkastninger, intrusjoner, foldninger og lignende gjør at observasjoner i dagen ikke kan ekstrapoleres i rette plan ned til tunnelnivå. Denne usikkerheten øker med økende overdekning. Dette fører til at svakhetssoner og sprekkesoner kan inntreffe andre steder og med andre bredder enn forutsett basert på observasjoner i overflaten. 11 (17) repo002.docx a y:\301\ e6 - ulsberg-vindasliene\13 fagomrade\geologi\08 rapporter - notater\01 rapporter\vindåslitunnelen\ rigberg-r04-a00 ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan - vindåslitunnelen.docx

18 3.1.5 Spenninger og bergslag 12 (17) Bergspenningsmålinger utført i Norge viser at de horisontale spenningene svært ofte er høyere enn de gravitative horisontalspenningene, og at disse kan være svært høye helt opp til bergoverflaten. Horisontalspenningene er vanligvis er større enn de vertikale spenningene. Prosjektområdet ligger i den Kaledonske fjellkjeden hvor største horisontalspenningene har orientering i nordøst-sørvestlig retning /4/. Bergarten har trolig ikke tilstrekkelig fasthet til at bergspenninger når et nivå der sprakeberg oppstår. Det kan imidlertid ikke utelukkes at bergmassen deformeres som følge av spenningsomlagring. Det forventes imidlertid ikke vesentlige stabilitetsproblemer som følge av høye bergspenninger. 3.2 Sikringsbehov Påhugg sør og nord Før tunnelarbeidene ved påhugg sør kan starte må bergoverflaten avdekkes. Det forventes løsmasser med mektighet på 10 meter som må stabiliseres før det kan utarbeides forskjæring. Før utarbeidelse av forskjæring ved påhugg nord, må løsmassene i sideterrenget vurderes av geotekniker. Under utarbeidelse av forskjæring og tunneldriving må det vurderes behov for sikringstiltak mot skred og steinsprang i anleggsperioden. Det må tas hensyn til at eksisterende E6 skal være åpen under hele anleggsperioden. Det må forventes at hele forskjæringene må sikres med forbolter, bolter, sprøytebetong og grundig rensk. Hvis det skulle forekomme svært dårlig berg og kollaps i borehull vil selvborende stag være et alternativ som stabilitetssikring. I påhuggsområdene vil det være lav bergoverdekning og dagbergsonen vil erfaringsmessig være forvitret. Dette kan gi dårlig innspenning av berget de første meterne av tunnelen. Som stabilitetssikring vil det derfor være aktuelt med forbolting rundt profilet før sprengning slik at konturen sikres. Bergsikring vil trolig være en kombinasjon av tett boltemønster og tykk fiberarmert sprøytebetong. Er bergmassekvaliteten spesielt dårlig kan sprøytebetongbuer være aktuelt. Ved driving bør det benyttes forsiktig sprengning med reduserte salvelengder til dagbergsonen er passert og berget er bedre innspent Tunneltrase utenom svakhetssoner I henhold til /4/ skal sprøytebetong påføres fra såle til såle over hele tunnelprofilet. Unntaket er ved bergmasseklasse A/B, hvor det skal sprutes over hele profilet ned til to meter over sålen. Minste tykkelse for sprøytebetongen er 80mm. Det må forventes at det, i partier hvor bergmassen tilsier det, må sprøytes betong med tykkelse > 80mm. Boltelengdene for en tunnel med tverrsnitt T10,5 bør være minimum 3 meter i veggene og 4 meter fra vederlag til vederlag. I forbindelse med breddeutvidelser og nisjer vil det være aktuelt med inntil 6 meter lange bolter i heng og vederlag /5,6/. Bolter til repo001.docx a y:\301\ e6 - ulsberg-vindasliene\13 fagomrade\geologi\08 rapporter - notater\01 rapporter\vindåslitunnelen\ rigberg-r04-a00 ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan - vindåslitunnelen.docx

19 permanentsikring skal normalt være omsluttet av betong og gyst med godkjent boltemørtel. Polyesterforankrede bolter kan benyttes i forbindelse med bergtrykksproblemer Svakhetssoner I forhold til registrerte svakhetssoner er det knyttet usikkerheter til deres forløp og mektighet ved tunnelnivå. Under driving bør det derfor utføres systematisk sonderboring i de områder hvor det kan forventes at svakhetssonene vil inntreffe. Ved driving inn mot svakhetssoner skal det etableres en undersøkelses- og sikringssone minimum 15 meter foran svakhetssonen. Ved dette punktet startes sonderboring, forbolting og eventuell injeksjon. Det bør utføres systematisk sonderboring ved kryssing av sone 4 ved profil for å ha kontroll med bergoverflaten. Forventet bergoverdekning er ved krysningspunktet 10 meter. Ved krysning av svakhetssoner må det påregnes at det blir behov for forbolting, injeksjon, reduserte salvelengder og sikring med sprøytebetongbuer. Hvis det påtreffes leirsoner under driving skal det utføres laboratorietester for å undersøke leirens egenskaper som svelletrykk o.l. I henhold til Hb N500 skal det som hovedregel sikres med betongutstøpning for soner med svelletrykk over 0,5 MPa og mektighet på over 2 meter, eller som følger tunnelen i mer enn 2 meter. I soner med svellende leire bør det vurderes om det skal monteres utstyr for å måle eventuelle deformasjoner Bergmasseklassefordeling og sikringsmengder Basert på observasjonene og vurderingene beskrevet i denne rapporten er det utarbeidet et grovt anslag på fordelingen av bergmasseklasser/q-verdier langs tunneltraseen, se tabell 1. Tabell 1: Fordeling av sikringsklasser Bergmasseklasse Q-verdi Sikringsklasse Andel av tunnelen [%] A/B I 15 C 4-10 II 32 D 1-4 III 42 E 0,1-1 IV 6 F 0,01-0,1 V 3 G <0,01 VI 2 I denne sammenheng er det viktig å påpeke at en Q-verdi funnet i dagen, brukt til planlegging og type sikring, ofte er forskjellig fra Q-verdier som inntreffer i tunnelen under 13 (17) repo002.docx a y:\301\ e6 - ulsberg-vindasliene\13 fagomrade\geologi\08 rapporter - notater\01 rapporter\vindåslitunnelen\ rigberg-r04-a00 ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan - vindåslitunnelen.docx

20 driving. Q-verdiene i tabell 1 er tolket basert på foreliggende grunnlagsmateriale og de registreringer som er gjort av bergmassen i dagen. Det er knyttet stor usikkerhet til dette, og det presiseres at endelig sikringsomfang må avgjøres basert på ingeniørgeologisk kartlegging av berget på stuff under driving. I tabell 7.1 i /5/ er sammenhengen mellom bergmasseklasser og sikringsklasse/permanent sikring angitt. Denne er sammen med inndeling av sikringsklasser i tabell 1 benyttet til å gi et grovt anslag på sikringsmengder for tunnelen vist i tabell 3. Tabell 2 viser tunnelgeometrien for T10,5 tunnelprofil. Tabell 2: Tunnelgeometri for T10,5 profil Tunneldata Teoretisk sprengningsprofil Normalprofil Buelengde 22,71 meter 19,78 meter Bredde 11,7 meter 10,5 meter Tabell 3: Anslag på sikringsmengder for tunnel og påhuggsflater Type Mengde Enhet Kommentar Sikringsbolt, 3 meter 4851 stk I vegger Sikringsbolt, 4 meter 8317 stk Vederlag til vederlag Sikringsbolt, 5 meter 416 stk Nisjer Sikringsbolt, 6 meter 277 stk Nisjer Sprøytebetong E m 3 Sikringsklasse A-C Sprøytebetong E m 3 Sikringsklasse D-G + påhuggsflater Forbolt, 6 meter 4292 stk Sprøytebetongbuer 59 stk Armering kg Sprøytebetongbuer Uarmert sprøytebetong 805 m 3 Sprøytebetongbuer Betongutstøpning 10 m Leirsoner iht. Håndbok N500 Det er ikke forventet bergtrykksproblemer i tunnelen. Det vil derfor trolig i hovedsak bli benyttet kombinasjonsbolter som sikringsbolter. Det forventes at sprøytebetongbuer vil bli benyttet som tung sikring ved eventuelle svakhetssoner i tunnelen. Betongutstøpning vil kun benyttes for soner med svelletrykk over 0,5 MPa og mektighet på over 2 meter, eller som følger tunnelen i mer enn 2 meter, i henhold til håndbok N (17) repo001.docx a y:\301\ e6 - ulsberg-vindasliene\13 fagomrade\geologi\08 rapporter - notater\01 rapporter\vindåslitunnelen\ rigberg-r04-a00 ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan - vindåslitunnelen.docx

21 3.3 Bemanning og oppfølging i anleggsperioden I henhold til Håndbok N500 skal det utføres geologisk kartlegging før påføring av sprøytebetong i hele tunnelens lengde som grunnlag for bestemmelse av permanent sikring og senere dokumentasjon av geologi og utført sikring. I byggefasen skal det derfor avsettes tilstrekkelig tid til geologisk kartlegging. Kartleggingen skal utføres etter at salven er utlastet og etter at det er utført forsvarlig driftsrensk. Der berget ikke blir innsprøytet/tildekket etter hver salve kan kartleggingen omfatte flere salver. Geologisk kartleggingen bør omfatte kartlegging av bergartsfordeling, bergmassekvalitet (Q-verdi), strukturer, sprekkeorientering og karakteristikk og svakhetssoners orientering og karakteristikk. Spenningsforhold og vannlekkasjer skal også kartlegges. Kartleggingen skal sammen med arbeid- og permanentsikring dokumenteres i Novapoint tunnel: Geologi og bergsikring. Nordlig påhugg bør følges spesielt ved sikring av løsmasser i sideterrenget og ved utarbeidelse av forskjæring. Oppfølgingen må utføres av personell med geoteknisk og ingeniørgeologisk erfaring. 3.4 Borbarhet, sprengbarhet og egnethet som vegbyggingsmateriale Erfaringsmessig er skiferbergarter svake bergarter med høy borsynkindeks og lav borslitasjeindeks /1/. Geologiske forhold som påvirker sprengbarheten er blant annet strekkstyrke, anisotropiforhold og oppsprekkingsgrad /1/. I anisotrope bergarter som fyllitt og glimmerskifer vil bergmassen ha ulike materialetekniske egenskaper i ulike retninger. Tunnelen ligger med liten vinkel i forhold til bergmassens skifrighet. Dette er ugunstig med tanke på dannelse av riss ved sprengning, og fører til at bergmassen har dårlig sprengbarhet. I retning på tvers av skifrighetsplanene vil rissdannelsen bli dempet og i retning langs skifrighetsplanet vil rissdannelsen bli kraftigere. Fyllitt og glimmerskifer er erfaringsmessig svake bergarter med høyt finstoff og glimmerinnhold. De er derfor trolig dårlig egnet som vegbyggingsmateriale. Det anbefales at det utføres analyse av representative prøver for å analysere bergmassens borbarhet, sprengbarhet, mineralinnhold og egnethet som vegbyggingsmateriale. 3.5 Hydrogeologi og omgivelser Vibrasjoner og støt Veiledende grenseverdier for vibrasjoner fra sprengning på byggverk, tunneler og bergrom er vurdert i henhold til NS 8141:2001 og NS :2012+A1:2013 og tilhørende veiledning. Begge standardene er sidestilte, men i tilfeller hvor svingehastigheten er innenfor kravene etter 2001-standarden men ikke etter 2013-standarden, så har 2001 standarden forrang. 15 (17) repo002.docx a y:\301\ e6 - ulsberg-vindasliene\13 fagomrade\geologi\08 rapporter - notater\01 rapporter\vindåslitunnelen\ rigberg-r04-a00 ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan - vindåslitunnelen.docx

22 Det er ikke registrert nærliggende bebyggelse eller infrastruktur som antas å kunne påvirkes av sprengningsarbeidene Innlekkasjekrav De konsekvenser som er av mest betydning for et tunnelanlegg med tanke på det ytre miljøet er: /2,10/ En reduksjon i grunnvannspeil eller vanntilførsel til vannkrevende flora og fauna. Det gjelder for eksempel myrområder der grunnvannspeilet ligger generelt høyt. Poretrykkreduksjon mht. setningspotensiale. Terrenget langs tunneltraseen er i hovedsak vegetert av skog. Det er ikke registrert nærliggende bebyggelse. Som angitt i /3,11/ er et moderat innlekkasjekrav lik l/min/100 meter. Dette er typisk krav som settes for anlegg uten sensitive omgivelser, noe som også er tilfellet for Vindåslitunnelen. Et innlekkasjekrav lik 20 l/min/100 meter for hele tunnelens lengde vurderes derfor å være tilfredsstillende. En innlekkasje i tunnelen lik 20 l/min/100 meter vil i henhold til /2,11/ ha et potensielt influensområde på meter. I de tilfeller hvor innlekkasjekravet, vurdert opp mot hele tunnelens lengde, ikke tilfredsstilles, og hvor vannførende soner/områder fører til innlekkasjer som gir problemer under driving, kan det forventes bruk av for og etter injeksjon. Bergmassen i området er erfaringsmessig lite permeabel. Innlekkasje forventes hovedsakelig å forekomme i forbindelse med vannførende soner. I tilfeller hvor det er oppsprukket berg kan injeksjon også benyttes for å stabilisere bergmassen. 3.6 Videre arbeid I forbindelse med videre prosjektering av tunnelen bør det utføres: Undersøkelser av bergmassens borbarhet, sprengbarhet og egnethet som vegbyggingsmateriale. Kartlegging i terrenget ved sørlig påhugg. Implementering av resultater fra refraksjonsseismiske undersøkelser. Geoteknisk vurdering av sideterrenget ved nordlig påhugg. 16 (17) repo001.docx a y:\301\ e6 - ulsberg-vindasliene\13 fagomrade\geologi\08 rapporter - notater\01 rapporter\vindåslitunnelen\ rigberg-r04-a00 ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan - vindåslitunnelen.docx

23 Referanser /1/ Bjørn Nilsen og Einar Broch, Ingeniørgeologi Berg Grunnkurskompendium, Institutt for geologi og bergteknikk ved NTNU 2009 /2/ Statens vegvesen v/teknologiavdelingen, Publikasjon 103 Undersøkelser og krav til innlekkasje for å ivareta ytre miljø, 2003 /3/ Statens vegvesen v/teknologiavdelingen, Publikasjon 104 Berginjeksjon i praksis, 2004 /4/ Arne Myrvang, Bergmekanikk, Institutt for geologi og bergteknikk ved NTNU 2001 /5/ Statens vegvesen, Håndbok N500 Vegtunneler, 2014 /6/ NGI, Using the Q-system Rock mass classification and support design, 2013 /7/ Sweco, RIGBERG-R01-A01 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Skjæringer i berg, /8/ Sweco, Seismik E6 Ulsberg-Prestteigen, datert /9/ Sweco, RIG-R01 Geoteknisk datarapport E6 Ulsberg-Vindåsliene, /10/ Sweco, RIG-R02 Geoteknisk vurderingsrapport E6 Ulsberg-Vindåsliene, /11/ Norsk forening for fjellsprengningsteknikk, Håndbok nr.06 Praktisk berginjeksjon for underjordsanlegg, juli 2010 /12/ Norsk bergmekanikkgruppe, Veileder for bruk av eurokode 7 til bergteknisk prosjektering, versjon 1 november (17) repo002.docx a y:\301\ e6 - ulsberg-vindasliene\13 fagomrade\geologi\08 rapporter - notater\01 rapporter\vindåslitunnelen\ rigberg-r04-a00 ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan - vindåslitunnelen.docx

24 Rapport R04-A00 Vedlegg 1 Berggrunnskart NGU Ingeniørgeologisk rapport reguleringsplan - Vindåsliene Statens Vegvesen Region Midt Side 1 av 1 ± Mørk kalkholdig biotittfyllitt, glimmerskifer og grafittfyllitt Amfibolitt, grønnstein, tuffitt Båndet kvartsitt Kilde: Sweco

25 Rapport R04-A00 Vedlegg 2 Kvartærgeologisk kart NGU Ingeniørgeologisk rapport reguleringsplan - Vindåsliene Statens Vegvesen Region Midt Side 1 av 1 ± 1: Kilde: Sweco

26 Rapport R04-A00 Vedlegg 3 - GRANADA Ingeniørgeologisk rapport reguleringsplan - Vindåsliene Statens Vegvesen Region Midt Side 1 av 1 ± Kilde: Sweco

27 Rapport R04-A00 Ingeniørgeologisk rapport reguleringsplan - Vindåsliene Statens Vegvesen Region Midt Vedlegg 4 Bilder Side 1 av 3 Bilde 1: Terreng over tunneltrase ved ca. profil Terreng dominert av løsmasser og skog. Bilde 2: Lineament 6, forsenkning og bekkeløp i løsmasser. Det er ikke observert bergblotninger i området. Bildet er tatt sør for profil mot nord. Sweco

28 Rapport R04-A00 Ingeniørgeologisk rapport reguleringsplan - Vindåsliene Statens Vegvesen Region Midt Vedlegg 4 Bilder Side 2 av 3 Bilde 3: Eldre løsmasseskred i sideterrenget, ca. 20 meter øst for profil Bilde 4: Nordlig påhugg er planlagt ved utvidelse av eksisterende skjæringer i berg langs E6 i dette området, se markert område. Bratt sideterreng dekket av plastringsmasser. Bekkeløp i starten av forskjæringen kan sees helt til høyre i bildet. Sweco

29 Rapport R04-A00 Vedlegg 4 Bilder Ingeniørgeologisk rapport reguleringsplan - Vindåsliene Statens Vegvesen Region Midt Side 3 av 3 Bilde 5: Eksisterende skjæring i berg langs E6, vest for påhugg. Grovblokkig bergmasse (0,5-1,0m 3 ), enkelte utfall. Sweco

30 Rapport R04-A00 Vedlegg 5 Registrerte skredhendelser Ingeniørgeologisk rapport reguleringsplan - Vindåsliene Statens Vegvesen Region Midt Side 1 av 1 1: Kilde: Sweco

31 Rapport R04-A00 Vedlegg 6 Sprekkerose Ingeniørgeologisk rapport reguleringsplan - Vindåsliene Statens Vegvesen Region Midt Side 1 av S ~ NV NØ Orientering av tunnel Sweco

32 Rapport R04-A00 Vedlegg 7 Lineamenter Ingeniørgeologisk rapport reguleringsplan - Vindåsliene Statens Vegvesen Region Midt Side 1 av 1 Sweco

33 Rapport R04-A00 Ingeniørgeologisk rapport reguleringsplan - Vindåslitunnelen Statens Vegvesen Region Midt Vedlegg 8 - Ingeniørgeologisk kart Side 1 av 2 FORELØPIG

34 Rapport R04-A00 Ingeniørgeologisk rapport reguleringsplan - Vindåslitunnelen Statens Vegvesen Region Midt Vedlegg 8 - Ingeniørgeologisk kart Side 2 av 2 FORELØPIG