Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtedato: Møtested: Harstad Rådhus Formannskapssalen Tidspunkt: 12:00 Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr Tittel PS 15/7 Tilstandsrapport for grunnskolen i Harstad for 2014 PS 15/8 Strategi for oppvekst Fremlegges på møtet Dokumentene vedrørende ovenstående saker er lagt ut til ettersyn på kommunens hjemmeside Harstad, 16. april 2015 Per Pedersen Leder Side1

2 Saksnr Tittel PS 15/7 Tilstandsrapport for grunnskolen i Harstad for 2014 PS 15/8 Strategi for oppvekst Side2

3 Saksdokument Saksmappenr: 2015/2474 Saksbehandler: Henry Andersen Arkivkode: A20/&14 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for oppvekst og kultur /7 Kommunestyret TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I HARSTAD FOR 2014 Vedlegg: Tilstandsrapport for grunnskolen i Harstad 2014 Ingress: I henhold til opplæringsloven legger rådmannen hvert år frem en rapport som beskriver tilstanden i grunnskolen i Harstad kommune. Dette legges frem som en del av årsrapporten og drøftes som en del av denne. I år fremmes dette som egen sak. Rådmannen ønsker gjennom dette å legge til rette for grundigere analyser og drøftinger om hvordan det står til med grunnskolen i Harstad. Rådmannens tilrådning: Harstad kommunestyre tar tilstandsrapport for grunnskolen i Harstad for 2014 til etterretning. Saksopplysninger Saksopplysning ligger vedlagt ved rapporten. Hugo Thode Hansen Rådmann Henry Andersen Kommunalsjef for oppvekst og kultur Dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. Side3

4 Tilstandsrapport for grunnskolen i Harstad i 2014 I henhold til opplæringsloven legger rådmannen hvert år frem en rapport som beskriver tilstanden i grunnskolen i Harstad kommune. Dette legges frem som en del av årsrapporten og drøftes som en del av denne. I år fremmes dette som egen sak. Rådmannen ønsker gjennom dette å legge til rette for grundigere analyser og drøftinger om hvordan det står til med grunnskolen i Harstad. Grunnskolens grunnleggende formål er i samarbeid med hjemmet å gi elevene opplæring som bygger på verdier som respekt for menneskeverdet, natur, likeverdighet og solidaritet. Opplæringa skal tilpasses alle elevers evner og forutsetninger og tidlig innsats i opplæringa er viktig for å oppnå likeverdighet. For å gi elevene et best mulig opplæringstilbud har alle grunnskolene vært med i store og skoleomfattende utviklingsarbeid i mange år. Grunnskolene i Harstad har prioritert å utvikle bedre kompetanse i tidlig innsats gjennom systematisk kompetanseheving i BU- begrepsundervisning og ferdighetsopplæring, PALS, vurdering for læring som de mest skoleomfattende tiltak. Høsten 2013 og ut 2014 deltar 6 ungdomsskoler i det nasjonale utviklingsprosjektet «Ungdomstrinn i utvikling». I tillegg deltar alle barnetrinnene i satsingen for å få til en helhetlig utvikling fra 1.klasse til 10. klasse. Det er et krav fra sentrale myndigheter at kompetanseutvikling på skolene skal omfatte alle lærerne, såkalt skolebasert kompetanseutvikling. «Ungdomstrinn i utvikling» er en slik satsing og den legger vekt på grunnleggende ferdigheter, vurdering for læring og klasseledelse skal bidra til å gjøre opplæringen mer praktisk, variert, relevant og motiverende for elevene. Etter- og videreutdanning Skolene i Harstad deltar i den sentralt vedtatte satsningen Ungdomstrinn i utvikling , motivasjon, mestring og muligheter, lokalt kalt 3M. Dette er en strategi for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Harstad kommune har likevel valgt å la alle skolene ta del i satsningen, som har som formål å gjøre undervisningen mer praktisk, relevant, variert og utfordrende. Fokus er satt på opplæring i basisferdigheter som lesing, skriving og regning. Samtidig er klasseledelse et gjennomgående tema. At satsingen er skolebasert, betyr at ledelse og alle ansatte deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. For skoleledere og lærere ble det gjennomført 4 dialogsamlinger innenfor satsningen Ungdomstrinn i utvikling/ Motivasjon-Mestring og Muligheter. En av disse har vært felles med Sørreisa og Lenvik. Det har også vært gjennomført en felles skoleledersamling med disse to kommunene. I den statlige strategien for etter- og videreutdanning Kompetanse for kvalitet prioriteres videreutdanning for pedagogisk ansatte. For studieåret 2014/15 ble det etablert en statlig stipendordning for lærere. Ordningen prolongeres i 2015/16. Harstad kommune har inneværende skoleår 10 lærere knyttet til satsingen. Hovedvekten legges på videreutdanning i norsk, engelsk og realfag, med størst trykk på det siste. Samme prioritering vil bli gjort kommende skoleår. Harstad kommune er fra kommende skoleår kommet med som realfagskommune i en statlig satsing. Dette vil få betydning for de strategiske valg som blir gjort knyttet til kompetanseheving, ressursstyring og ikke minst forhold knyttet til samhandling med sentrale og lokale kompetansemiljø. Harstad kommune er også tatt med i den statlige satsing på lærerspesialister. Denne etableres fra kommende skoleår. Dette blir et strategisk tiltak for å øke fokus på norsk og realfag. Det betyr at de lærerne som kommer med i ordningen i tillegg til å virke på egen skole, også får en oppgave med kollektivt å løfte skolene i Harstad. Universitetet i Tromsø startet høsten 2012 desentralisert lærerutdanning på masternivå, lokalisert til Høgskolen i Harstad, med ca. 20 studenter, de fleste fra Harstad-området. Side4

5 Universitetet i Tromsø har i samarbeid med Universitetet i Gøteborg startet nordisk masterutdanning i skoleutvikling og aksjonsforskning. Det er 9 studenter fra grunnskolen i Harstad som deltar i ordningen. Harstad kommune deltar også i den nasjonale satsningen «Kompetanse for mangfold» Satsningen er et kompetanseløft for skoler i arbeidet med opplæring av flerspråklige barn. Deltakende skoler er Bergseng, Seljestad og Kanebogen. Tre barnehager deltar også. Universitetet og Fylkesmannen er samarbeidspartnere i satsningen. Det har vært kursing av alle skolene i kartlegging av flerspråklige elever, samt en dialogsamling. Kartleggingskursingen ble gjennomført av NAFO. I forbindelse med lokalt gitt eksamen, muntlig, ble det gjennomført regelverksamling med fokus på endringer i regler og oppgaveløsning. Det ble gjennomført i Geogebra (dataprogram i matematikk) for mellom-trinnet og ungdomstrinnet. Det ble arrangert etterutdanning for ansatte i grunnskolen innenfor livredning i Det foregår kontinuerlig kompetanseheving nettverk knyttet til PALS og Trivselslederprogrammet. Over halvparten av rektorkollegiet har deltatt eller deltar i den nasjonale satsingen på rektorutdanning. Som del av overgang til nytt kartleggings- og analyseverktøy har skolelederne gjennomgått kursrekke i verktøyet PULS. VOKAL er et verktøy for å registrere elevresultater i VOKAL. To superbrukere har fått skolering til formålet. Digital kompetanse Skolenes IKT plattform Skolelinux ble i 2013 vurdert mot alternative systemer. På bakgrunn av vurderingsarbeidet er det vedtatt et plattformbytte. Det er behov for etablering av felles system for styring av IKT i oppvekstsektoren. I virksomhetsplan ble det vedtatt å etablere et planleggingsprosjekt for IKT Oppvekst frem mot 2020, med oppstart I forbindelse med prosjektet ble det utarbeidet en plan for etablering av ny digital løsning for oppvekstsektoren. Deler av planen ble prioritert og innarbeidet som tiltak i virksomhetsplan Tiltaket innebærer blant annet at hver elev på 8. trinn får tildelt en datamaskin til bruk i ungdomsskolen. Etter dette beholder eleven maskinen til odel og eie. Tiltaket innebærer også en betydelig oppgradering av datateknisk infrastruktur. Dette er helt påkrevd for å møte de behov som finnes, ikke minst i forbindelse med eksamensavvikling. Fysiske rammer og elevtall i Harstad kommune. Gode fysiske rammer er viktig for god opplæring. Etter endring av skolestrukturen i 2012, er kapasitet tilpasset behov for skolelokaler. Prognosene viser imidlertid at årskullene i tiden fremover øker noe i sentrum og sørover mot Kila. Etter en brann på Harstad barneskole ble det vedtatt å bygge ny skole i her. Størrelsen på denne vil bli tilpasset den økningen som vil komme i sentrum i overskuelig fremtid. Men i forhold til forventet bosetting i utbyggingsklare boligfelt sør for byen, vil skolekapasiteten i dette området måtte vurderes. Nedlagte Ervik og Gausvik skoler holdes imidlertid i en slik stand at de vil kunne åpnes dersom behovet i disse deler av byen skulle endre seg. Elevtall første trinn over tid: Side5

6 400 Utvikling av antall grunnskoleelever på 1. klassetrinn (fra 2013 er Bjarkøy inkl.) Elever pr. gruppe og årsverk 17,0 15,0 13,0 11,0 9,0 7,0 5,0 14,5 14,3 14,4 15,1 14,6 14,614,1 15,2 14,0 13,3 13,1 12,9 13,1 12,4 12,413, Harstad Gr. 13 Gj.sn. gruppestørrelse 1. til 10. årstrinn Gj.sn. gruppestørrelse 1. til 4. årstrinn Gj.sn. gruppestørrelse 5 til 7. årstrinn Gj.sn. gruppestørrelse 8. til 10. årstrinn Ovennevnte grafikk viser at Harstad kommune i 2014 hadde gjennomsnittlig lavere gruppestørrelse i alle aldersgrupper enn gruppe 13. Dette er i henhold til vedtatt skolestruktur som innbefatter 2 små skoler i øysamfunnet. Dette gir høyere skolekostnader i Harstad i forhold til sammenlignbare kommuner. Oversikt over elevtall og stillingshjemler i skolene (tall pr ): 1. År 2.Antall elever 3. Antall klasser (inkl. ekstra klassedeling) 4. Årsverk lærere 5. Ant elever pr. årsverk 6. Generell styrkning i antall årsverk , , , * , *I tillegg går 20 elever på Harstad Montessoriskole. 7. antall årsverk til spesial pedagogiske tiltak Denne tabellen viser en jevn nedgang i elevtallet. Som tidligere kommentert vil dette ta seg noe Side6

7 opp frem mot Harstad kommune forholder seg til tradisjonelle klassedelingstall ved inngangen til nye skoleår. Med tanke på lovregulert nærskoleprinsipp, vil dette gi seg utslag i variasjon i antall klasser. Tabellen anskueliggjør dette ved at det inneværende skoleår er færre elever, men flere klasser. Dette finner vi igjen i den forrige tabellen, der antall elever pr gruppe ble redusert fra 2013 til Organisasjon/personell Resultatmål: Relevant kompetanse i personalet Indikator: Andel faglært personale ihht bemanningskrav Ønsket resultat: 100% Enhet Medkila skole 100% Sørvik skole 100% Kila skole 100% Kanebogen skole 99% Seljestad Barneskole 100% Seljestad ungdomskole 100% Harstad skole 95% Hagebyen skole 100% Bergseng skole 100% Grytøy oppvekstsenter, Lundenes 100% Stangnes % Bjarkøy oppvekstsenter 100% Indikator: Andel fagbehov dekt: Indikatorkrav: 100 % Resultat: I kommunens 12 skoler er det ved 9 av skolene dokumentert en dekning av fagbehovet med 100 %. Der fagbehovet tilsynelatende ikke er dekt, kan dette skyldes behov for annen kompetanse i skoleverket enn pedagoger. En annen årsak kan være til setting av annet personell i vikariater. Resultatmål: God måloppnåelse for alle elever i samsvar med Kunnskapsløftet - Faglig godt tilpasset undervisning - Godt tilbud til elever med spesielle behov Indikator: Resultat fra nasjonale prøver i fagene lesing, engelsk og matematikk. Indikatorkrav: Likt eller bedre resultat enn G13 og nasjonalt gjennomsnitt. Resultat: Nasjonale prøver ble i 2014 gjennomført på 5. og 8. trinn i regning, lesing og engelsk. På 9. trinn ble det gjennomført prøver i lesing og regning. Fra og med 2015 publiseres nasjonale prøver på ny skala. Det nasjonale snittet på den nye skalaen er 50. Resultat fra tidligere år kan ikke sammenlignes med Side7

8 Resultater Nasjonale prøver 5.trinn Harstad, Gruppe 13 og Nasjonalt ENGELSK 12/13 13/14 14/15 Nasjonalt 2,0 2,0 50 Gr. 13 2,0 2,0 50 Harstad 2,0 2,1 49 LESING 12/13 13/14 Nasjonalt 2,0 2,0 50 Gr. 13 2,0 2,0 50 Harstad 1,9 2,1 49 REGNING 12/13 13/14 Nasjonalt 2,0 2,0 50 Gr. 13 2,0 2,0 50 Harstad 1,9 2,1 49 Tabellen viser at i Harstad kommune i en treårsfase ligger på snitt når det gjelder resultater på nasjonale prøver. Skoleåret 13/14 lå Harstad kommune marginalt over snittet og ved siste prøver marginalt under. Resultater Nasjonale prøver 8.trinn Harstad, Gruppe 13 og Nasjonalt ENGELSK 12/13 13/14 14/15 Nasjonalt 3,0 3,0 50 Gr. 13 3,0 3,0 50 Harstad 3,1 3,0 50 LESING 12/13 13/14 Nasjonalt 3,1 3,1 50 Gr.13 3,1 3,1 50 Harstad 2,9 3,0 48 REGNING 11/12 13/14 Nasjonalt 3,1 3,1 50 Gr. 13 3,1 3,1 50 Harstad 3,1 2,9 48 På 8. trinn skårer Harstad likt med landssnittet og Gr. 13 i engelsk. I lesing og regning skårer Harstad lavere enn GR 13 og nasjonalt. Dette er en tendens over 3 år. Det betyr at Harstad kommune må møte denne tendensen på en offensiv måte gjennom ressursstyring, men også gjennom kompetansehevende tiltak som er iverksatt gjennom 3M satsingen, og videre gjennom lærerspesialistordningen og Harstad som realfagskommune. Resultater Nasjonale prøver 9.trinn Harstad, Gruppe 13 og Nasjonalt LESING 12/13 13/14 14/15 Nasjonalt 3,5 3,4 54 Gr.13 3,5 3,5 54 Harstad 3,3 3,4 53 REGNING 11/12 13/14 14/15 Nasjonalt 3,4 3,4 53 Gr. 13 3,5 3,4 54 Harstad 3,2 3,4 52 I lesing og regning på 9. trinn skårer Harstad likt med nasjonalt nivå forrige skoleår, mens kommunen ved siste målinger skårer marginalt lavere enn nasjonalt nivå. Side8

9 Indikator: Gjennomsnittlig avgangsprøveresultat og standpunktskarakterer. Indikatorkrav: Likt eller bedre resultat enn G13 og nasjonalt gjennomsnitt. Avgangsprøve resultat Harstad G-13 Norge Engelsk 3,3 3,4 3,8 3,7 3,8 3,7 Matematikk 3,2 2,8 3,1 3,0 3,1 3,0 Norsk skriftlig 3,2 3,2 3,4 3,5 3,4 3,4 Snitt 3,2 3,1 3,4 3,4 3,4 3,4 Standpunkt-karakterer Harstad G-13 Norge Engelsk 3,7 3,7 3,9 4,0 3,9 3,9 Matematikk 3,5 3,3 3,5 3,6 3,5 3,5 Norsk skriftlig 3,7 3,7 3,8 3,9 3,8 3,8 Snitt 3,6 3,6 3,7 3,8 3,7 3,7 Skala: Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Resultater: Avgangsprøveresultatene viser at Harstad har dårligere resultatsnitt sammenlignet med G13 og nasjonalt. Avgangsresultatene i engelsk sammenlignet med 2013 er høyere mens det i matematikk er klart lavere. Dette gjenspeiles også i standpunktkarakteren i faget. Selv om avgangsprøveresultatene viste tilbakegang med sammenlignbare kommuner og også nasjonalt, ser rådmannen med uro på utviklingen i Harstad. Resultatene er gjennomgått og analysert i kommunens rektorkollegium. Rektorene peker på 3 forhold som kan ha påvirket resultatet: 1. Ved gjennomføring av eksamen oppstod problemer med datasystemet. Dette førte til at elever måtte vente over en time for å komme i gang med prøven. Med dette reduseres også fokus og konsentrasjonen som er nødvendig for å få et godt resultat. 2. Med unntak for elever fra Bjarkøy og Lundenes skoler kom de fleste elever i forbindelse med skolestrukturendringen i nye klasser etter første året på ungdomstrinnet. Nye lærere, nye klassekamerater og i noen tilfeller nytt læreverk kan ha hatt betydning for læringsprosessene i 9. og 10. klasse. 3. Det tredje årsaksforholdet det pekes på, er skolenes fokus og innretning mot sluttevalueringen ikke har vært god nok. Hvilke tiltak er så iverksatt for å heve nivået og bedre resultatene? Resultatene fra Nasjonale prøver, avgangsprøveresultatene og standpunktkarakterer gjennomgås hvert år og analyseres av skoleeier, Kvalitetsutvalg for skole og den enkelte skole. Det arbeides systematisk og metodisk for å skape et godt faglig grunnlag for bedret resultat. Skolene skal bruke Utdanningsdirektoratets ståstedsanalyse i arbeidet med kartlegging av egne resultat. Gjennom satsningen «Ungdomstrinn i utvikling» er det en bred satsning på regning, lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter. Det gjelder alle lærere i alle fag. Harstad kommune er kommet med i den nasjonale satsingen på realfag. Det samme gjelder lærerspesialistordningen der Harstad kommune i hovedsak har valgt å satse på lærerspesialister i realfag. Slik rådmannen vurderer det, er dette helt nødvendige tiltak for å løfte nivået i grunnskolen på dette området. Høsten 2014 startet arbeidet med kvalitetsrevisjon av skolene. Revisjonen omhandler elevenes læringsutbytte. Arbeidet sluttføres våren Målet er å skaffe en oversikt over om skolene Side9

10 arbeider i tråd med nasjonale og lokale føringer. For å bedre læringsresultatene vil rådmannen vurdere de skoler som har gode resultater om deres læringspraksis kan overføres til andre skoler. Elevundersøkelsen Indikator: Brukertilfredshet elever Indikatorkrav: Ønsket resultat er 4,5. Nedre akseptable grense er 2,5. Læringsmiljø: Fra spørreundersøkelse elever - vurderingsskala fra 1-5 Resultat: 7. trinn Harstad Troms Nasjonalt Motivasjon 3,9 4,0 3,9 3,9 3,9 4,0 Sosial trivsel 4,3 4,4 4,3 4,3 4,4 4,4 Mobbing 1,3 1,3 1,3 1,2 1,3 1,2 Elevdemokrati og medvirkning Faglig utfordring 3,5 3,8 3,6 3,8 3,7 3,8 3,8 4,0 3,9 4,0 3,9 4,0 10. trinn Motivasjon 3,5 3,6 3,5 3,5 3,5 3,5 Trivsel 4,0 4,2 4,1 4,1 4,2 4,2 Mobbing 1,3 1,1 1,3 1,2 1,3 1,2 Elevdemokrati og medvirkning Faglig utfordring 3,1 3,2 3,2 3,2 3,2 3,2 4,0 4,3 4,1 4,2 4,1 4,2 Utdanning og 3,7 3,9 3,7 3,7 3,7 3,8 yrkesveiledning Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt indikator mobbing. Når det gjelder mobbing, betyr lav verdi liten forekomst av mobbing. Elevene på 7. og 10. trinn har i 2014 gjennomført Utdanningsdirektoratets nettbaserte elevundersøkelse. Elevundersøkelser utarbeidet av Undervisningsdirektoratet er obligatorisk for 7. og 10. trinn for landets skoler. Skolene skal gjennomgå resultatene fra undersøkelsene med ansatte og representanter for brukere og iverksette tiltak på områder med svake resultater. Det er bedret resultat på samtlige områder både for 7. trinnet og 10. trinnet sammenlignet med Harstad kommune skårer likt eller bedre enn Troms og nasjonalt og rådmannen opplever dette som en meget positiv trend. Indikator mobbing Skala 1-5 Indikatorkrav: Ønsket resultat: 1 Resultat: (se tabell over) På 7. trinn er det i forhold til mobbing likt skår med 2013 for Harstad. For Troms og nasjonalt er dette tallet redusert (mindre mobbing). På 10. trinnet har mobbing bedre skår sammenlignet med Det er også bedre resultat for Harstad, enn Troms og Nasjonalt på dette trinnet. Rådmannen opplever dette som en meget positiv trend, og tilskriver dette systematisk jobbing med elevenes psykososiale arbeidsmiljø og effekter av PALS i Harstadskolene. Fylkesmannen gjennomførte i 2010 tilsyn med Harstad kommune etter Kapittel 9 i Opplæringsloven. Etter tilsynet har interne styringsdokumenter blitt utbedret for å bedre praksis Side10

11 for oppfølging av barn og unges arbeidsmiljø. Rådmannen vil se til at styringsdokumentene følges som en del av skolens praksis. I Harstad er et indikatorkrav på 1 et signal om 0 toleranse for mobbing i Harstad skolene. Resultatene over tilsier at skolene fremdeles har utfordringer i å bedre elevatferd, særlig på 7. trinn. Økonomi og ressurser til tilpassa opplæring og spesialundervisning. Grunnskolene i Harstad har realisert de pålagte innsparinger som er vedtatt i «Strategi for økonomisk balanse» gjennom vedtatt skolestrukturendring og en ytterligere reduksjon på 12 mill. kr som er iverksatt med virkning fra høsten Totalt er det gjennomført kostnadsreduksjoner på 29 mill. kr. Skolenes grunnressurs utgjør ca. 158 stillinger. Dette tilsvarer det lovpålagte minimum med en lærer hver time hver dag hver uke i et skoleår. I tillegg til grunnressursen tildeles skolen blant annet ressurser til generell styrking som anvendes til funksjoner som administrasjon, kontaktlærer, sosiallærer, IKT-kontakt, koordinator for spesialundervisning, dekke opp fravær, redusert leseplikt pga byrdefull undervisning og til generelle styrkingstiltak gjennom tilpassa opplæring. Av total ressursmengde til spesialpedagogiske tiltak/styrking/store behov, har Harstad i mange år ligget mye over snittet i Kostragruppe 13. Harstad ligger fremdeles over, men i mindre grad enn før. Harstad har et mønster der elever som mottar spesialundervisning får forholdsmessig større andel av totale lærerressurser enn snittet i gruppe 13. I de senere år har vi sett færre elever med problematferd. Samtidig har andelen av passive elever og elever med ulike psykiske vansker økt. Dette sies å være en generell utvikling over hele landet. Man har også fått en økende bevissthet om at nærskolen skal være inkluderende og at elevene utvikler seg best med størst mulig tilhørighet der. Indikator: % -vis andel elever i 2013* grunnskolen som får spes. undervisning 2014* Indikatorkrav: Reduksjon 6,1% 6,2% * Tall hentet GSI Driftsutgifter i grunnskolen Harstad Gr. 13 Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss, per elev som får skoleskyss Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev Merknad: Utgiftene til skoleskyss er ikke per elev, men per elev som får skyss. Side11

12 Når man ser på Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektoren (funksjon 202, 215, 222, 223) så brukte Harstad kommune ca. 22,7 mill. kr. mer (inkludert SFO) enn gjennomsnittet i gruppe 13 i Mens trenden i 2013 var positiv ved at Harstad reduserte sine utgifter, så har Harstad for 2014 økt sine utgifter med 2,9% mens gruppe 13 har økt sine utgifter med 2,5 %. Økningen i Harstad skyldes økte bygningsmessige utgifter, i hovedsak avskriving Seljestad ungdomsskole og utgifter etter brannen på Harstad skole. Økningen for rene grunnskoleutgifter har i Harstad økt med 1,2%, noe som er langt mindre enn for GR 13 som har økt med 3,1%. Side12