Tunnsjøfl yin* Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Transkript

1 Tunnsjøfl yin* Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Statskog 2005, DP2 Kommune: Røyrvik Inventør: KAB, JKL Kartblad: 824 II Dato feltreg.: , UTM: Ø:40734, N: Areal: 0842 daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Alpin Vegetasjonseksjon: O-Svakt oseanisk Sammendrag Tunnsjøfl yin ligger i Nord-Trøndelag fylke og i Røyrvik kommune. Nærmere bestemt ca kilometer øst for Trones/Namsskogan i Namdalen og rett vest for det store vannet Tunnsjøen. Topografi en er rolig, og hovedsakelig dominert av sørvestvendte lisider oppbrutt av noen topper og åsrygger som skaper en noe variert topografi. Helt i nordvest er det et markert dalføre med skarpere topografi. De sørøstre deler av området, sør for Volltjønnklumpen er dominert av fattige bergarter av typen granitt og grandioritt. Områdene nordover består av soner med ryolitt, ryodacitt og dacitt i veksling med soner av rikere bergarter som grønnstein og amfi bolitt. Løsmassene er en mosaikk av områder med morenemateriale av varierende tykkelse, torv og myr, tynt humus- torvdekke over berggrunn og bart fjell. Området ligger hovedsakelig i nordboreal vegetasjonssone med mindre arealer i lavalpin- og mellomboreal vegetasjonssone. Hele området ligger i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Tunnsjøfl yin er et middels stort og forholdsvis greit arrondert område som utgjøres av ca 7000 daa med skog hvorav en stor del består av lavproduktiv gran- og furuskog og fjellbjørkeskog. Stort sett følger det greie og naturlige terrengformer, men en del partier nederst i liene er kuttet bort. Mot nord er avgrensningen ikke klarlagt da verneverdiene tilsynelatende strakk seg enda lenger nord- og vestover utenfor undersøkelsesområdet. Vegetasjonen er i furuskogen dominert av nøysomme varianter med røsslyng-blokkebær som dominerende type, og furuskogen er konsentrert til enkelte mindre områder i nord og i sør. Ellers er det et sparsomt innslag av furu i området. Den er hardt gjennomhogd over lang tid og innehar få kvaliteter knyttet til gamle trær og død ved. Eldre, glissen og plukkhogd granskog med spredte kvaliteter knyttet til gamle trær og død ved er den vanligste skogtypen og dekker mye av arealet i området. Den er dominert av frodig småbregneskog i litt hellende mark, med sterkt innslag av blåbærskog på slake åsrygger og i mer grunnlendte områder. Stedvis er det noe innslag av storbregneskog, høgstaudeskog og lågurtskog, og med et sparsomt innslag av kalkkrevende vegetasjon. Innslaget av død ved i form av læger er spredt. Gjennom stort sett hele området er det et markert innslag av større og mindre myrer av fattige utgaver, men enkelte intermediære varianter dukker opp. Innslaget av borealt løv utenom bjørk er meget sparsomt. Det er funnet tre arter av rødlistearter i området. Alle tilhører soppene og er under kategorien hensynskrevende (DC). I tillegg er det funnet tre lavarter som er kandidater til rødlista ved neste revisjon. Resten av signalartene som er registrert er hyppige arter som er knyttet til fjellnær granskog, og det er innen dette segmentet at området først og fremst har sin styrke med tanke på bevaring av biologisk mangfold, men de mest krevende artene mangler. Det ble funnet to rødlistede vegetasjonstyper i området og dette er høgstaudeskog og kalkskog. Kalkskog er bare sporadisk forekommende, mens høgstaudeskog dekker noe areal først og fremst i bratte lisider. Området bidrar på et par punkter til oppfyllelse av manglene påpekt i evalueringen av skogvernet. Området oppfyller følgende generelle anbefalinger og prioriteringer; gjenværende intakte forekomster av rike skogtyper (kalkskog og lågurtskog). Området oppfyller følgende regionale anbefalinger og prioriteringer (Trøndelag, nordboreal (NB) og mellomboreal (MB) sone): (i) høgstaudeskog. Rike vegetasjonstyper dekker ikke særlig store arealer og mangeloppfyllelse vurderes bare til å være en lite viktig -middels viktig kvalitet ved området. Totalt sett vurderes området vurderes til å være lokalt (*) verneverdig. Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført i løpet av en lang feltdag den Stort sett hele området er befart. Et tidligere registrert hensynsområde lå utenfor undersøkelsesområdet i nordvest og arealene i og rundt dette området ble befart i tillegg. Området må sies å være godt undersøkt. Tidspunkt og værets betydning Været var skiftende under feltarbeidet, men såpass bra at det ikke satte noe hinder for undersøkelsene. Tidspunktet var også gunstig for å få med seg forskjellige organismegrupper, men fl oraen knyttet til markboende sopp var nok ikke fullt utviklet ennå. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, DN og Statskog SF i forbindelse med opptrappingen av skogvernet. Halvøya som stikker ut i det store vannet Tunnsjøfl yan er ikke funnet verneverdig grunnet at furuskogen er svært glissen og hardt plukkhogd gjennom lang tid. Gamle trær og død ved i form av gadd og læger er nesten fraværende. Det samme gjelder furuskogen sør for Volltjønnklumpen. Tidligere undersøkelser Prevista AS har gjennomført nøkkelbiotoperegistreringer i området. Store deler av undersøkelsesområdet er i den forbindelse registrert som et større hensynsområde. Utover dette er det ikke kjent andre undersøkelser fra området.

2 Beliggenhet Tunnsjøfl yin ligger i Nord-Trøndelag fylke og i Røyrvik kommune. Nærmere bestemt ca kilometer øst for Trones/Namsskogan i Namdalen og rett vest for det store vannet Tunnsjøen. Naturgrunnlag Topografi Topografi en er rolig, og hovedsakelig dominert av sørvestvendte lisider oppbrutt av noen topper og åsrygger som skaper en noe variert topografi. Helt i nordvest er det et markert dalføre med skarpere topografi. Her er det en del innslag av bergvegger og bratte lisider. Geologi De sørøstre deler av området, sør for Volltjønnklumpen er dominert av fattige bergarter av typen granitt og grandioritt. Rett sør for Volltjønnklumpen er det et mindre felt med ryolitt, ryodacitt og dacitt. Samme bergarter kommer igjen i det slake dalføret øst for Småvasshøgda, og i et parti rundt Grubbtjønna lengst nordvest i området. I et brett belte fra Storhaugen i vest til Langvassklumpen i øst og i dalføret som Litlelva renner gjennom er det rikere bergarter som grønnstein og amfi bolitt som dominerer (NGU 2006a). Løsmassene er en mosaikk av områder med morenemateriale av varierende tykkelse, torv og myr, tynt humus- torvdekke over berggrunn og bart fjell (NGU 2006b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: alpin 26% (ca 2820daa) nordboreal 64% (ca 6940daa) mellomboreal 0% (ca 080daa). Området ligger hovedsakelig i nordboreal vegetasjonssone med mindre arealer i lavalpin- og mellomboreal vegetasjonssone. Hele området ligger i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (Moen 998). Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen viser noe spennvidde med god variasjon i eksposisjon, hellingsgrader og fuktighetsforhold. Gradientene tørt-fuktig og rik-fattig er middels godt utviklet noe som har resultert i et forholdsvis bredt spekter av vegetasjonstyper, selv om innslaget av de enkelte ofte er sparsomt. Variasjonen innen skogtyper er middels god med utforminger innen gran-, furu- og bjørkeskog. Treslagsvariasjonen er lav for hele området i og med at boreale treslag som rogn og selje hovedsakelig kun er forekommende i en liten sone i nordvest. Totalt sett vurderes den økologiske variasjonen til å være middels god for området. Vegetasjon og treslagsfordeling Furuskogen er konsentrert i de øvre deler rundt Småvasshøgda og i området rundt Langsvasstjønna. Langs hele den søndre grensa er det også overganger mot furuskog. Vegetasjonen i disse områdene er i all hovedsak dominert av fattige utforminger, ofte grunnlendt og med mye berg i dagen. Typisk røsslyng-blokkebær med mye krekling på drenert mark og matter med bjønnskjegg og rome på myrfl atene. Gjennom stort sett hele området er det et markert innslag av større og mindre myrer, spesielt i området mellom Volltjønnklumpen og Småvasshøgda. Her splittes granskogen opp av fl ere lange myrstrenger i slakt hellende terreng. Myrene er stort sett fattige, men enkelte intermediære varianter dukker opp. Rundt et par viker nede ved Tunnsjøfl yan i sør er det noen spesielt våte myrpartier med takrør, og vanlig tjønnaks på grunt vann. Innenfor takrørbeltet er myr med fl askestarr, trådstarr, vanlig myrklegg og blåtopp. Bjørkeskogen kommer stedvis sterkt inn i øvre deler av liene samt i store deler av dalføret rundt Volltjønna. Bjørkeskogen rundt Volltjønna er forholdsvis høyreist og glissen, og vegetasjonen er dominert av høgstaudeskog med stedvis basepåvirkning. Bjørkeskogen ellers er småvokst. Granskogen dominerer det meste av arealet og er hovedsakelig dominert av frodig småbregneskog i litt hellende mark, med sterkt innslag av blåbærskog på slake åsrygger og mer grunnlendte områder. I partiene øst for setra Småvatna og i partiene langs dalføret som Litlelva renner gjennom er det et markert innslag av rikere vegetasjon med overganger mellom høgstaudeskog og lågurtskog, og stedvis kalkkrevende vegetasjon med bl.a. stortveblad og brudespore. I bratte lisider, spesielt i de nordvendte lisidene ved Litlelva og i kjerneområde er det et stort innslag av frodige vegetasjonstyper som storbregneskog og høgstaudeskog. Innslaget av borealt løv utenom bjørk er meget sparsomt. Unntaket er i den nordvendte dalsiden ved Litlelva. Her kommer det inn småvokst rogn og selje. Skogstruktur og påvirkning Påvirkningsgraden på furuskogen i området er forholdsvis ensartet og skogen er trolig utnyttet i fl ere omløp, sist for mindre enn 00 år siden og det er mange stubber i hele området. Grei alderspredning til 00-20år, men få gamle trær, og lite død ved, enkelte mindre felt med høyere tetthet av eldre ( årige) furuer, spes rundt enkelte tjern, viker og små myrer. Granskogen oppviser noe mer variasjon i bestokning, produksjon og alder. Hovedsakelig er området dominert av forholdsvis lavproduktiv, glissen fjellgranskog med tydelige spor etter gjennomhogster over lang tid. Hogstpåvirkningen er synlig i form av stubber og noe underdekning av gamle trær og død ved. Det som fi nnes av død ved er hovedsakelig middels nedbrutt, men innslag av sterkt nedbrutte læger fi nnes spredt samt ferskere vindfall. Gadd er stort sett sparsomt representert.

3 Kontinuiteten i død ved er middels god. De eldste trærne er konsentrert til de høyereliggende delene bl.a. på østsiden av Volltjønnklumpen. Her ble det funnet fl ere gamle graner og gadd med en alder trolig opp mot 300 år. Det meste av skogen ellers ligger hovedsakelig med en dominerende alder på rundt år og med dimensjoner rundt 30 cm i brysthøydediameter. Noe mer kompakt granskog kommer inn i brattere deler av liene og da spesielt i områdene rundt kjerneområde og i de nordvendte lisidene ved Litlelva. Områdene rundt kjerneområde består av kompakt og stedvis grovvokst skog. Sjiktningen varierer noe og er stort sett god med fl ere glenner. Mengden død ved er stedvis høy, men stort sett i midlere og ferske nedbrytningsstadier. Sterkt nedbrutt læger og til en viss grad gadd er mangelvare i området. Alder er trolig ikke så mye høyere enn i resten av området, men produktiviteten har gjort sitt til at skogstrukturen har blitt mer variert med en god del død ved. Ved Litlelva er skogen noe yngre og hogstpåvirkningen har vært noe større. Dimensjonene har ikke rukket å bygge seg opp ennå, men stedvis er det en del død ved i hovedsakelig midlere nedbrytningsfaser, samt noen yngre læger. Bjørkeskogen er ved siden av en brem øverst i liene konsentrert til de indre delene rundt Volltjønna. Her er skogen forholdsvis høyreist og ensjiktet. Det fi nnes noe spredt med død ved, gadd er mer sjeldent forekommende. Det er mulig at bjørkeskogen i dette området er et resultat av gjengroing etter tidligere tiders hardere beite. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Tunnsjøfl yin. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. Langvassklumpen S Naturtype: Urskog/gammelskog - Granskog UTM: Ø:42300, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 69,2daa Sørvendt li med storvokst granskog. Området karakteriseres ved vekslende fuktighetsforhold som gir utslag i vegetasjonen. Fattige vegetasjonstyper dominerer og da særlig blåbærskog. Det er likevel en rekke sigevannspåvirkede terrengforsenkninger og små urterike myrfl ekker med rikere vegetasjon. Det er gjerne en gradient fra tørrere rygger med blåbærdominert vegetasjon via småbregneskog, og stedvis lågurtvegetasjon, til høystaudeenger i drågene. Typiske arter for høystaudeengene er blant annet skogstorkenebb, hvitbladtistel, svarttopp, hundekveke, sumphaukeskjegg, tyrihjelm og kranskonvall. Det er i tillegg innslag av mer krevende arter som hundekveke, brudespore, stortveblad og legevintergrønn. Skogen består i hovedsak av gran, men med relativt høyt løvinnslag, først og fremst bjørk, men også noe rogn og litt buskformet gråor. Skogstrukturen bærer tydelig preg av å ha vært hardt utnyttet tidligere, noe som også er direkte påviselig i form av stor tetthet med gamle stubber. Det er overvekt av trær i alderen år. Trær over 50 år mangler. Aldersspredningen er derfor mindre god med underrepresentasjon av yngre og eldre generasjoner. Skogen er i tidlig aldersfase med en del død ved i partier. Dette er i all hovedsak vindfall og med overvekt av lite nedbrutte klasser. Det er gjort funn av en del signal- og rødlistearter, men ingen spesielt krevende. Funnfrekvensen av signalarter er langt høyere enn i befaringsområdet for øvrig noe som trolig kan tilskrives kombinasjonen av gode vekstforhold og klimatisk sett gunstig beliggenhet som igjen gir grunnlag for raskere omsetning og større biomasse per arealenhet. Lokaliteten vurderes å ha beydelig utviklingspotensiale med tanke på spesialiserte arter knyttet til død ved av gran og er gitt regional verdi B. 2 Småvasshøgda N Naturtype: Urskog/gammelskog - Granskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: C Hoh: moh Areal: 32,2daa Nordvendt, til dels bratt liside med frodig granskog og med et stedvis stort løvinnslag. Flere partier med glissent tresatt skog hvor grana har problemer med å forynge seg på grunn av frodige storbregne- og høgstaudeenger. Hogstpåvirkning godt synlig med mange gamle stubber og forholdsvis ung skog. God produktivitet har resultert i stedvis brukbare dimensjoner, men tidligere gjennomhogster har tatt ut de grøvste. Stedvis ligger det en del død ved, men hovedsakelig i midlere nedbrytningsstadier, sterkt nedbrutte læger er sterkt underrepresentert sammen med gadd og gamle trær. Innslaget av boreale løvtrær som bjørk, rogn og selje er forholdsvis høyt, men dimensjonene er små. Godt restaureringspotensial på sikt. Artsmangfold Det er funnet tre arter av rødlistearter i området. Alle tilhører soppene og er under kategorien hensynskrevende (DC). Disse tre artene er relativt vanlige arter i fjellnær granskog med noe innslag av gamle trær og død ved. Blant lavene er det funnet tre kandidater til rødlista ved neste revisjon. Dette er skorpelavene trollsotbeger, langnål og dverggullnål. Den førstnevnte er knyttet til svært gamle graner som gjerne står i kant av myrer og i sumpskog. Resten av signalartene som er registrert er hyppige arter som igjen er knyttet til fjellnær granskog, og det er innen dette segmentet at området først og fremst har sin styrke med tanke på bevaring av biologisk mangfold, men de mest krevende artene mangler. På sikt vil nok potensialet være større da mye av skogen innehar spredte elementer som vil forsterkes med tiden. Karplanter av interesse er bare sporadisk påtruffet og da arter knyttet til rik vegetasjon. Orkideene stortveblad og brudespore ble funnet et fåtalls steder og en mulig engmarihånd ble funnet ett sted. Disse er først og fremst knyttet til området mellom Småvatna og volltjønnklumpen. Insekter er ikke undersøkt.

4 Tabell: Artsfunn i Tunnsjøfl yin. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifi sering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Busk- og bladlav Lobaria scrobiculata Skrubbenever Skorpelav Chaenotheca brachypoda Dverggullnål Chaenotheca gracillima Langnål Cyphelium karelicum Trollsotbeger Sopp vedboende Asterodon ferruginosus Piggbroddsopp Chaetoderma luna Furuplett 2 Climacocystis borealis Vasskjuke 6 3 Cystostereum murrayi Duftskinn DC 7 Leptoporus mollis Kjøttkjuke Phellinus chrysoloma Granstokkjuke Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke DC 7 2 Phlebia cornea Hornskinn Pseudographis pinicola Gammelgranskål DC 6 Veluticeps abietina Praktbarksopp Avgrensing og arrondering Tunnsjøfl yin er et middels stort og forholdsvis greit arrondert område som utgjøres av ca 7000 daa med skog hvorav en stor del består av lavproduktiv gran- og furuskog og fjellbjørkeskog. Stort sett følger det greie og naturlige terrengformer, men en del partier nederst i liene er kuttet bort. En fanger dermed ikke opp hele gradienten fra høyfjellet og ned til vannet Tunnsjøfl yan, og bunnen av dalene. Grensene mot nord og øst følger de nærmeste toppene på høyfjellet. Mot sør er det en diffus grense mot mer hogstpåvirket skog mot øst hvor en nøyaktig grense er vanskelig å sette ut ifra verneverdier. Videre strekker grensa seg nordover til den innerste vika i Langvatnet og utelater den store halvøya som stikker ut i Tunnsjøfl yan grunnet marginale verneverdier. Glissen, hardt gjennomhogd furuskog dominerer mye av halvøya. Fra innerst ved Langvatna går grensa vestover mot setra Småvatna. Her danner grensa en markert overgang fra noe kompakt granskog med spredte nøkkelelementer innenfor grensa og til glissen, hardt gjennomhogd furuskog utenfor grensa. Arronderingen hadde blitt bedre ved å følge vannet, men lave skogkvaliteter gjør dette vanskelig å forsvare. Ved setra går grensa utenom innmarka. Grensa fra setra og opp til Storhaugen markerer en overgang til sterkt hogstpåvirket skog. Den sørvendte lisida mellom Storhaugen og Storåsen er oppbrutt av fl ere hogstfl ater og mye ungskog og er derfor utelatt. Grensa videre nordvestover er en åpen grense hvor en nøyaktig avgrensning av verneverdiene ikke har vært mulig grunnet mangel på ressurser og tid. Ved et eventuelt vern er det mulig å inkludere mer areal denne veien. Totalt sett er området middels godt arrondert hvor en stort sett følger naturlige terrenglinjer, men noen steder mangler de nederste delene av liene og dalene. Andre inngrep Ingen kjente tekniske inngrep i området. Vurdering og verdisetting Tunnsjøfl yin er et middels stort og forholdsvis greit arrondert område, men det faktum at enkelte av liene er kuttet i nedre del samt at en stor del av området innehar lavproduktiv gran og furuskog trekker verdien ned. Gammelskogselementene er over store arealer forholdsvis sparsomt utviklet, selv om det fi nnes enkelte mindre unntak. Kjerneområdene og det store hensynsområdet vil nok kunne ta vare på mange av de eksisterende verdiene i området. På den positive siden så har området innslag av rike vegetasjonstyper, et godt kjerneområde og variert topografi med brukbar økologisk variasjon. Disse faktorene trekker verdien noe opp. Med tanke på bevaring av biologisk mangfold er de fl este verdiene knyttet til gammelskogselementer, men dette er som tidligere nevnt ikke spesielt godt utviklet med noen få unntak. Restaureringspotensialet er derimot brukbart på sikt i og med at området er noe variert med tanke på produktivitet og topografi og ved at området allerede innehar spredte kvaliteter av gamle trær og død ved. Det ble funnet to rødlistede vegetasjonstyper i området og dette er høgstaudeskog og kalkskog (Fremstad & Moen 200). Kalkskog er bare sporadisk forekommende, mens høgstaudeskog dekker noe areal først og fremst i bratte lisider. Området bidrar på et par punkter til oppfyllelse av manglene påpekt i evalueringen av skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003). Området oppfyller følgende generelle anbefalinger og prioriteringer; gjenværende intakte forekomster av rike skogtyper (kalkskog og lågurtskog). Området oppfyller følgende regionale anbefalinger og prioriteringer (Trøndelag, nordboreal (NB) og mellomboreal (MB) sone): (i) høgstaudeskog. Rike vegetasjonstyper dekker ikke særlig store arealer og mangeloppfyllelse vurderes bare til å være en lite viktig -middels viktig kvalitet ved området.

5 Totalt sett vurderes området vurderes til å være lokalt (*) verneverdig. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Tunnsjøfl yin. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering Langvassklumpen S ** ** * * * - ** ** ** ** - - ** 2 Småvasshøgda N * ** * * ** - ** * ** * - - * Totalt for Tunnsjøflyin ** * * * * - ** ** ** * ** ** * Samlet verdi Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 46 s. Fremstad, E. & Moen, A. (red.) 200. Truete vegetasjonstyper i Norge. - NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser : -23. Moen, A., 998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 99 s. NGU 2006a. Berggrunnen i Norge N250: NGU 2006b. Kvartærgeologiske kart:

6 Tunnsjøflyin (Røyrvik, Nord-Trøndelag). Areal 0.842daa, verdi * Litltjønna Fisktjønna Jamhka holet 223 Stormotjønna Stormosela Finnhustjønna Oliversela 332 Litlelva 2 Grubbtjønna 445 Skavlitjønna Storfisktjønna 666 Småvasshøgda 570 Hølbekksela Halldorfossen Tjørrudalen 456 Storhaugen Småvatna 477 Langvass- Volltjønna Volltjønn- 582 klumpen klumpen 695 Brattmyrdalen Hausvik- Gangtrøfossen 426 Storåsen Langvass- ruet sela Småvass Langvatnet tjønna Småvassfossen Jakopsundet Sandtangen Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2005 ± 685 Verneforslag Alternativ grense Kjerneområder 620 Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN2005) Eksisterende verneområder Ver- tangen Målestokk : flyan Ekvidistanse 20m Rutenett km WGS84, sonebelte 33 Kartgrunnlag N50 Produsert mE mE Storholmen 370 Tunnsjø- 373 Lia mN

7 Bilder fra området Tunnsjøflyin Typisk skogbilde i store deler av granskogen. Glissent og spredt med død ved. Foto: Kim Abel I kjerneområde er det et godt innslag av død ved. Foto: Kim Abel Oversiktsbilde over de søndre deler med kjerneområde til venstre i lia. Foto: Kim Abel Bjørkeskogen innerst ved Volltjønna er mer høyreist enn i resten av området. Mulig gjengroingseffekt etter tidligere beite. Foto: Kim Abel