Brennmoen** Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet

Transkript

1 Brennmoen** Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Statskog 2005, DP2 Kommune: Grong Inventør: KAB, JKL Kartblad: 823 I, 824 II Dato feltreg.: , UTM: Ø:392975, N: Areal: 5663 daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Alpin Vegetasjonseksjon: O-Svakt oseanisk Sammendrag Brennmoen ligger i Nord-Trøndelag fylke og i Grong kommune ca 2 kilometer øst for Grong sentrum, rett nord for Sanddøldalen. Det meste av området heller tilhører nordboreal vegetasjonssone med mindre partier i lavalpin- og mellomboreal vegetasjonssone. Hele området ligger i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Berggrunnen i området er totalt dominert av granitt og granodioritt og løsmassene er hovedsakelig dominert av et tynt dekke med humus og torv, men spredt rundt i området forekommer morenematerial av varierende tykkelse, torv og myr og noe bart fjell. Avgrensningsforslaget inkluderer store deler av et mindre dalføre med en noe bratt sørvendt liside i nord og rolige, slake åsrygger i sør. Fra øst til vest renner det e mindre elv gjennom dalføret. Området grenser mot fjell i nord, glissen fjellgranskog og bjørkeskog i øst, mer hogstpåvirket skog i sør og ungskog og hogstfl ater i vest. I vest er de sentrale deler av dalen utelatt på grunn av hogst. De sørlige deler er dominert av store fattige myrfl ater med furuholmer med røsslyng-blokkebærvegetasjon. I lisider og søkk med bedre jordsmonn kommer det inn granskog av varierende bonitet. Blåbærskog og småbregneskog er vanligste vegetasjonstyper med noe innslag av storbregneskog. Høgstaudeskog er meget sparsomt representert. Mot hovedelva og i de sørvendte lisidene er det større partier dominert av gran oppbrutt av furuskog og myrer i et belte midt i lia. De samme vegetasjonstypene som i sør er representert, men mange av myrene i litt hellende terreng er intermediære. Furuskogen er gjennomhogd fl ere omganger. Brukbar aldersspredning opp til 50 år og det er få trær over 200 år. Død ved i form av gadd og læger er en mangelvare. Granskogen i området er ofte glissen i tidlig til sen aldersfase. Enkelte partier oppviser noe mer kompakt skog. Spredt med død ved, men overvekt av yngre læger. Innslaget av nøkkelelementer som læger og gadd øker noe oppover i lia på nordsiden av dalen. Det registrerte artsmangfoldet består stort sett av relativt vanlige arter knyttet til eldre, fjellnær granskog. Brennmoen fremstår som en rest av fjellgranskog og furuskog med også noen verdier i øvre del av mellomboreal sone. Området skiller seg ikke nevneverdig fra andre fjellnære skogsområder i regionen med tanke på gammelskogsstruktur. Området er i tillegg dårlig arrondert hvor sentrale deler av dalen er utelatt fra avgrensningen. Området bidrar ikke på noen punkter til oppfyllelsen av manglene påpekt i evalueringen av skogvernet. Brennmoen vurderes til under sterk tvil til å være regionalt (**) verneverdig. Mulig det heller burde være lokalt (*) verneverdig, men et godt kjerneområde, en del innslag av nøkkelelementer, brukbart antall av arter knyttet til eldre skog trekker verdien opp til nedre del av to stjerners spekteret. Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført av to personer i løpet av en lang feltdag den Det ble brukt ca 3 dagsverk på feltarbeidet. Stort sett hele området ble undersøkt, men de indre deler i øst er kun sjekket ut på avstand. Tidspunkt og værets betydning Været var til dels meget vått og værforholdene var således ikke spesielt gunstige. Tidspunktet på året skulle være egnet for både karplanter og sopp. Til tross for dårlige værforhold må området sies å være godt undersøkt. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, DN og Statskog SF i forbindelse med opptrappingen av skogvernet. Sentrale deler av undersøkelsesområdet mot vest er ikke funnet verneverdig grunnet stor påvirkningsgrad i form av ungskog, hogsfl ater og kraftig plukkhogd skog rundt Brennmoen og Tångtjønna. De østre deler av undersøkelsesområdet rundt Geitingvatnet er også utelatt fra verneforslaget da skogen i dette området består av marginal fjellgranskog og bjørkeskog. Et par hytter er også beliggende i dette området. Arronderingsmessig er det gunstig å ha med hele den indre delen også, men de biologiske kvalitetene er vurdert til å være lave. Tidligere undersøkelser Prevista AS har gjennomført nøkkelbiotoperegistreringer i Brennmoen statsallmenning. I den forbindelse er det registrert et større hensynsområde innenfor undersøkelsesområdet. Utover dette er det ikke kjent andre undersøkelser fra området. Beliggenhet Brennmoen ligger i Nord-Trøndelag fylke og i Grong kommune ca 2 kilometer øst for Grong sentrum, rett nord for Sanddøldalen.

2 Naturgrunnlag Topografi Topografi en i området er noe variert og utgjøres i hovedtrekk av en østvest-vendt dal som åpner seg i vest. På sørsiden dominerer rolige, skogkledde åspartier oppbrutt av noen mindre tjern og myrer. Nordsiden utgjøres av en sørvendt og stedvis bratt dalside oppbrutt av noen mindre myrer. Mot nord og i øst stiger terrenget opp mot høyfjellet. Geologi Berggrunnen i området er totalt dominert av granitt og granodioritt (NGU 2006a). Løsmassene er hovedsakelig dominert av et tynt dekke med humus og torv, men spredt rundt i området forekommer morenematerial av varierende tykkelse, torv og myr og noe bart fjell (NGU 2006b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: alpin 22% (ca 250daa) nordboreal 58% (ca 3280daa) mellomboreal 20% (ca 30daa). Ifølge Moen (998) ligger området i mellomboreal vegetasjonssone, men feltbefaringen viser av det meste av området heller tilhører nordboreal vegetasjonssone med mindre partier i lavalpin- og mellomboreal vegetasjonssone. Hele området ligger i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Økologisk variasjon Området oppviser god variasjon i eksposisjon, hellingsgrader og fuktighetsforhold noe som gir seg utslag i noe variasjon i lokalklima. Variasjonen innen vegetasjonstyper er noe lavere da rikere typer er sparsomt representert. Skogtypene er totalt dominert av gran- og furuskog. Den økologiske variasjonen vurderes til å være middels god. Vegetasjon og treslagsfordeling De sørlige deler er dominert av store fattige myrfl ater med furuholmer med røsslyng-blokkebærvegetasjon. Arter på myr er bl.a. dominans av bjønnskjegg, blåtopp, røsslyng, dvergbjørk, myrklegg, sivblom, rome og myrull. Noen myrhull og åpne renner med fl askestarr og lappvier. I lisider og søkk med bedre jordsmonn kommer det inn granskog av varierende bonitet. Blåbærskog og småbregneskog er vanligste vegetasjonstyper med noe innslag av storbregneskog. Høgstaudeskog er meget sparsomt representert. Mot hovedelva og i de sørvendte lisidene er det større partier dominert av gran oppbrutt av furuskog og myrer i et belte midt i lia. De samme vegetasjonstypene som i sør er representert, men mange av myrene i litt hellende terreng er intermediære med arter som dvergjamne, svarttopp og sumphaukeskjegg. Helt i nordvest er noe blokkmark og noen bergvegger med frodige høystaudeenger ved bergfoten. Arter representert er skogstorkenebb, sumphaukeskjegg, turt, tyrihjelm, mjødurt, skogburkne, skogrøyrkvein. Vegetasjonen langs elva er forholdsvis nøysom og er dominert av småbregneskog og blåbærskog. Økende grad av bjørk med høyden. Også innslag rogn og selje - stedvis med lungenever. Skogstruktur og påvirkning Furuskogen er gjennomhogd fl ere omganger. Siste ca 50 år siden. Brukbar aldersspredning opp til 50 år og det er få trær over 200 år. Død ved i form av gadd og læger er en mangelvare. Spor etter gjennomhogstene er synlig i form av stubber gjennom hele området. Granskogen i området er ofte glissen i tidlig til sen aldersfase. Enkelte partier oppviser noe mer kompakt skog. Spredt med død ved, men overvekt av yngre læger. Granskogen er gjennomhogd for år siden og den øvre alderen for grana er hovedsakelig ca 20 år, men enkelte steder øverst i lia og i kant av myrer kan enkelte eldre innslag opp mot år forekomme. Innslaget av nøkkelelementer som læger og gadd øker noe oppover i lia på nordsiden av dalen. Løvinnslaget er forholdsvis sparsomt med økende innslag av småvokst bjørk oppover i høyden. Enkelte grovere bjørk fi nnes spredt i området. Stedvis er det også noe innslag av småvokst rogn og selje. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Brennmoen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. Geitingrumpa SV Naturtype: Urskog/gammelskog - Granskog UTM: Ø:392520, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 3,5daa Øst for og langs bekken som drenerer rett sørover fra Geitingrumpa er det et parti med litt mer produktiv granskog enn i området for øvrig. Dette kommer til syne ved en anelse større snittdimensjon samt noe større tetthet av nøkkelelementer herunder grove trær og død ved. Én gran ble målt til hele 70 cm ved brysthøyde. Innenfor kjerneområdet er det anslagsvis 40 læger, der om lag 20% er mer enn 30 cm i diameter ved basis. Hovedandelen er (som i landskapet ellers) vindfall i lave nedbrytningsklasser, men enkelte middels og godt nedbrutte læger fi nnes også. Feltsjiktet domineres av blåbær, men langs bekken er det lokalt noe storbregnevegetasjon. Det ble funnet 5 fruktifi - serende individ av vasskjuke, noe tjærekjuke, to duftskinn (DC) og en svartsonekjuke (DC). Kjerneområdet grenser i øst og vest til noe mer glissen granskog med lavere tetthet av nøkkelelementer, men som for øvrig har lignende skogstruktur, påvirkningsgrad og -historie. Lokaliteten skiller seg positivt ut ved forekomst, om enn beskjeden, av død ved i fl ere nedbrytningstrinn innenfor et felt med relativt god tilvekst. Skogtilstanden i kjerneområdet og arealet rundt bærer bud om at forholdene for påviste råtevedsopper (og følgearter) vil bedres adskillig innen relativt kort tidshorisont. Samlet sett vurderes lokaliteten å være (så vidt) regionalt viktig.

3 2 Brennmoen Naturtype: Urskog/gammelskog - Granskog UTM: Ø:39730, N: BMVERDI: C Hoh: moh Areal: 6,9daa Lite bestand med eldre hogstmoden gran som grenser til åpen kulturmark i øst. Bestandet bærer sterkt preg av å være kulturskog og er trolig plantet i sin tid. Tretettheten er svært høy, markvegetasjonen er stedvis underkuet av tresjiktet, og trærne er høyt oppkvistet. Bestandet er i sen optimalfase med begynnende død ved dannelse. Sentralt i avgrensingen er det en konsentasjon av liggende død ved inkludert en relativt stor, middels nedbrutt granlåg med to rødlista vedboende sopp; granrustkjuke og rynkeskinn (begge i kategori DC). Død ved konsentrasjonen og forekomsten av disse to regionalt sett sjeldne rødlisteartene var det som gjorde utslaget for avgrensing av kjerneområdet. 3 Flyhøgda N Naturtype: Urskog/gammelskog - Granskog UTM: Ø:39770, N: BMVERDI: C Hoh: moh Areal: 8,5daa Nordvendt halvskålformet li med gran som grenser til et lite tjern i nord. Lokaliteten ligger noe beskyttet til på grunn av terrengformasjonen. Skogen skiller seg noe ut fra omkringliggende areal ved å være relativt kompakt og høyvokst. Skogen er i tidlig aldersfase med snittdimensjoner ved brysthøyde på om lag 35 cm, maksdimensjon på 55 cm. Skogstrukturen er mindre god med overvekt av eldre, noenlunde likealdrete trær. Lokaliteten innehar enkelte partier med mye død ved som skyldes vindfall for få år tilbake. Læger i seinere suksesjonsstadier er sterkt underrepresentert og lokaliteten mangler helt klart kontinuitet i død ved. To rødlistearter ble påvist; duftskinn og gammelgranskål (begge i kategori DC), begge er forholdsvis utbredt i eldre naturskog i regionen. Ellers er det store mengder gubbeskjegg i trekronene. Lokaliteten ligger på grensen til hva som kan karakteriseres som kjerneområde, men kombinasjonen av skogstruktur og tilstand, velarrondert og klimatisk gunstig beliggenhet, samt forekomst av rødlistearter talte for det. 4 Fiskløysa V Naturtype: Urskog/gammelskog - Granskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 72,6daa Eldre, kompakt granskog med enkelte mindre, fuktige søkk. Godt sjiktet og til dels grov skog med fl ere glenner. Hovedsakelig sen aldersfase med lokalt mye død ved etter bl.a. stormfellinger, og da hovedsakelig lite- og middels nedbrutte læger. Sterkt nedbrutte læger er en mangelvare. Gadd er relativt fåtallig og de eldste trærne mangler. Vegetasjonstypene er dominert av til dels frodig småbregneskog med en del innslag av blåbærskog og storbregneskog. Fuktig lokalklima i store deler av biotopen og arter som gubbeskjegg var rikelig representert og gammelgraslav var relativt vanlig. Artsmangfold Det er registrert fi re rødlistearter i området og alle under gruppen vedboende sopp. Tre i kategorien hensynskrevende (DC) og en sjelden (V). Den siste i kategori sjelden heter Chaetoporellus curvisporus og er knyttet til død ved av furu. Den er tidligere funnet fi re ganger i Nord.Trøndelag. Resten er relativt vanlige arter i fjellgranskog med noe kontinuitet i død ved. Av lav er det ikke registrert noen rødlistearter, men to er kandidater ved neste rødlisterevisjon. Dette er rotnål og gråsotbeger. Gråsotbeger dukker relativt frekvent opp i fjellgranskog med rikt innslag av eldre grantrær og gadd. Rotnål er mindre vanlig og dukker da opp under overhengende rotvelter, stubber og bergvegger. Av karplanter er det ikke registrert noen spesielle arter. Rik vegetasjon var relativt sparsomt representert kun ett lite område kunne karakteriseres som kalkrikt med arter som brudespore og stortveblad. Insekter er ikke undersøkt under denne registreringen. Potensialet for denne artsgruppen vurderes til å ikke skille seg nevneverdig fra andre fjellskogsområder i denne regionen. De største verdiene med tanke på artsmangfoldet er knyttet til gammelskogselementer som gamle trær og død ved, men dette kan ikke sies å være spesielt godt utviklet i området. Tabell: Artsfunn i Brennmoen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifi sering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Busk- og bladlav Lobaria pulmonaria Lungenever Lobaria scrobiculata Skrubbenever Skorpelav Cyphelium inquinans Gråsotbeger 3 Lecanactis abietina Gammelgranlav Microcalicium ahlneri Rotnål Sopp vedboende Asterodon ferruginosus Piggbroddsopp Chaetoporellus curvisporus V Climacocystis borealis Vasskjuke Cystostereum murrayi Duftskinn DC

4 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Leptoporus mollis Kjøttkjuke Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke DC 4 Pseudographis pinicola Gammelgranskål DC Skeletocutis lenis Avgrensing og arrondering Mot nord følger grenseforslaget de nærmeste toppene på høyfjellet. Det meste av nedbørsfeltet mot nord er da inkludert i verneforslaget. Mot øst er de indre deler rundt Geitingvatnet trukket ut grunnet lave biologiske verdier. En diffus grense mot glissen fjellgranskog og bjørkeskog danner grensa mot øst. Alternativt kan denne delen inkluderes for å bedre på arronderingen. Mot sør følger grenseforslaget eiendomsgrensa til Statskog, men også en naturlig grense langs åsdraget før terrenget synker ned mot sør og Sanddøldalen. Hogstpåvirkningen er også større mot sør. Mot vest gjør grensa et stort innhakk i verneforslaget i bunn av dalen grunnet stor hogstpåvirkning. Hogstfl ater, ungskog og sterkt plukkhogd skog markerer yttergrensa mot vest. Området er forholdsvis dårlig arrondert da sentrale deler av dalen er utelatt. De antatt mest produktive områdene er dermed ikke med i verneforslaget, samt at en mister den naturlige gradienten fra skogen langs bekkedalen og oppover i lisidene. I tillegg er de indre deler av området rundt Geitingvatnet trukket ut grunnet lave biologiske kvaliteter, men som tidligere nevnt er dette markert ut som en alternativ avgrensning. Størrelsen på området er heller ikke spesielt stort når en sammenligner med andre fjellnære granskogsområder i regionen. Andre inngrep Ingen tekniske inngrep i området. Vurdering og verdisetting Brennmoen fremstår som en rest av fjellgranskog og furuskog med også noen verdier i øvre del av mellomboreal sone. Området skiller seg ikke nevneverdig fra andre fjellnære skogsområder i regionen med tanke på gammelskogsstruktur. Området er i tillegg dårlig arrondert hvor sentrale deler av dalen er utelatt fra avgrensningen. Områdets egnethet til å ta vare på biologiske mangfold er først og fremst forbundet med arter knyttet til død ved og gamle trær. Dette elementet er ikke spesielt godt utviklet, men potensialet frem i tid er stort. Rødlistede vegetasjonstyper er representert med noen sparsomme forekomster av høgstudeskog (hensynskrevende) (Fremstad & Moen 200). Området bidrar ikke på noen punkter til oppfyllelsen av manglene påpekt i evalueringen av skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003). Brennmoen vurderes til under sterk tvil til å være regionalt (**) verneverdig. Mulig det heller burde være lokalt (*) verneverdig, men et godt kjerneområde, en del innslag av nøkkelelementer, brukbart antall av arter knyttet til eldre skog trekker verdien opp til nedre del av to stjerners spekteret. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Brennmoen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering Geitingrumpa SV ** ** ** ** 0 - * ** * * - - ** 2 Brennmoen * ** * * 0-0 * * * - - * 3 Flyhøgda N ** ** * * 0 - * * * * - - * 4 Fiskløysa V ** *** ** ** * - ** ** * * - - ** Totalt for Brennmoen ** ** ** * ** - ** ** * ** ** * ** Samlet verdi

5 Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 46 s. Fremstad, E. & Moen, A. (red.) 200. Truete vegetasjonstyper i Norge. - NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser : -23. Galten, L Noen notiser fra sommerens feltarbeid. Upublisert notat til Siste Sjanse. Moen, A., 998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 99 s. NGU 2006a. Berggrunnen i Norge N250: NGU 2006b. Kvartærgeologiske kart:

6 Brennmoen (Grong, Nord-Trøndelag). Areal 5.663daa, verdi ** 57 Geitingrumpa Geitingvatnet tvatnet Brennmoen Brennmoen Øystertjønna 3 Tangtjønna Fiskløysa Kroktjønnin Flyhøgda 438 Litlangeltjønna Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2005 ± Verneforslag Tidligere registreringer Målestokk :2 000 Kartgrunnlag N50 Ekvidistanse 20m Produsert Alternativ grense Omr. for vurdering (DN2005) Rutenett km Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte 33 Stortjønna Bjørnlia mE mE mN

7 Bilder fra området Brennmoen Fattig fastmattemyr dominerer store areal i sør. Foto: Jon T. Klepsland Storvokst granskog med mye gubbeskjegg i kjerneområde nr 2. Foto: Jon T. Klepsland Langs myrer og i øvre del av lisidene er det noe innslag av eldre graner. Foto: Kim Abel Typisk skogbilde i øvre del av den sørvendte lisiden. Ofte glissen granskog oppbrutt av mindre myrer. Foto: Kim Abel