Martin Johnsrud Sundby. 18 personal og ledelse 4-12

Transkript

1 Tok tilbake t Martin Johnsrud Sundby Alder: 27 Yrke: Langrennsløper Noen meritter i skiløypa: VM-gull i stafett i VM-bronse på 15 km klassisk samme år. OL-sølv i stafett i En verdenscupseier og flere pallplasser i verdenscupen. Tredobbelt norgesmester i personal og ledelse 4-12

2 Martin Johnsrud Sundby opplevde alle toppidrettsutøveres mareritt. Hjerteproblemer sendte ham i kjelleren både fysisk og psykisk. To måneder senere gjennomførte han et skirenn i verdensklasse. Hvordan er det mulig? TEKST OG FOTO: OLE ALVIK tryggheten» personal og ledelse

3 På tross av problemene har 2012 vært en av Martins beste sesonger noensinne. (Foto: Erik Berglund) Det er mandag ettermiddag den 19. september Skiløper Martin Johnsrud Sundby er ute på en av sine mange treningsturer i Nordmarka ved Oslo. Han løper forbi badeplassen ved Sognsvann, opp de seige bakkene til Tryvann og videre innover i skauen til Skjennungstua. Pulsen er lav, kroppen føles lett og fin, det er deilig å løpe. På toppen har han fritt utsyn nordover. Marka virker endeløs og stille. Han snur og følger den samme skogsbilveien tilbake, forbi rasteplassen og tjernet med alle vannliljene, opp en liten kneik. Og der, helt plutselig, skjer det; hjertet begynner å hamre ukontrollert i brystet. Jeg skjønner ikke hva som skjer, men pulsen raser opp, forteller han. Det er ikke et menneske å se noe sted. Han prøver å puste rolig. Går sakte. Forsøker å hente seg inn igjen. Han løper litt, men det hjelper ikke. Han begynner å hyperventilere, får for mye oksygen i kroppen, det prikker i huden, han blir svimmel og føler at han mister all kraft. Jeg ble livredd, men klarte å «Jeg har aldri gått så mange gode skirenn som jeg har gjort i år. komme meg til Tryvannstua og fikk varslet dem som bor der. De tilkalte ambulansen øyeblikkelig. Martin blir hentet ut av marka med helikopter og fraktet rett til sykehus. Om jeg var redd for å dø? Ja, jeg var sikker på at jeg ikke kom til å overleve. Der og da kunne karrieren som toppidrettsutøver vært over. Som skiløper i verdenstoppen er han nødt til å presse kroppen til det absolutt ytterste i konkurranser. De fysiske smertene er en del av gamet. Det har han levd med hele livet. Men nå var rammebetingelsene med ett blitt endret: Han kunne ikke lenger stole på kroppen sin. Fanget av frykten Martin ble utredet av hjertespesialister, men legene hadde ikke mange trøstens ord å komme med. De kunne ikke fortelle ham det han aller helst ville høre; at han kunne legges på operasjonsbordet og bli kvitt problemet en gang for alle. Det var ikke mulig. Operasjon var ingen løsning. Da måtte han først bli mye verre. Trøsten var at symptomene ikke var farlige, men han måtte være forberedt å at de ville komme tilbake og det gjorde de. Anfallene dukket opp med ujevne mellomrom. Martin var utslått av bekymringer rundt hjertehendelsen og hvert anfall var et tilbakeslag. Han trente for å holde kroppen i gang, men aldri alene og alltid innendørs. Det var ikke lenger snakk om å løpe lange turer i skauen. Livet ble satt på vent. Jeg var ikke så redd for anfallene i seg selv, men hva om det var noe annet? Hva om jeg hadde en hjertefeil som legene ikke hadde sett? 20 personal og ledelse 4-12

4 Martins nøkler til suksess Mange toppidrettsutøvere holder på med mental trening for å greie å yte det lille ekstra. Likhetstrekkene mellom grepene i LØFT og Martins nøkler til suksess er mange: Granske fortiden, lete fram situasjoner hvor man fungerer på sitt beste og finne ut hva som kjennetegner slike situasjoner. Bruke disse erfaringene til å skape et bilde av hvem man ønsker å være og hva man ønsker å oppnå. Sette seg attraktive, konkrete og levende mål. Forestille seg at man er på sitt beste og faktisk gjør det man ønsker. Øve på å være den man ønsker å være og gjøre det erfaringen viser at fører frem til målet. Blinke ut noen små, enkle handlinger som øker sjansen for måloppnåelse. Jeg opplevde hjerterytmeforstyrrelser og pulsøkning flere ganger, og det var ikke lenger snakk om å løpe lange turer i skauen alene. Nå har jeg ikke denne redselen i meg lenger. Måtte velge Sakte men sikkert klarte han likevel å bygge opp en trygghet på at det gikk bra å trene. Utrolig nok tok det bare to måneder fra han ble hentet ut med helikopter fra Nordmarka til han sto på startstreken i et verdenscuprenn på Sjusjøen. Det var en avgjørelse som satt langt inne og han gruet seg veldig. Jeg var ikke høy i hatten da jeg sto på startstreken. Jeg var livredd. Det var flere måneder siden jeg hadde presset meg maksimalt, men jeg måtte gjøre det for å komme dit jeg ville. Jeg måtte velge min egen framtid, forteller han. Martin regnet med at han ville komme på siste plass, men presterte å gå ett av sine beste fristilløp noen gang. Lettelsen var enorm. Et viktig valg Som toppidrettsutøver på olympisk nivå har Martin et godt støtteapparat av eksperter, trenere og helsepersonell rundt seg. En av sine beste hjelpere har han dessuten på hjemmebane. Martins «Jeg var ikke høy i hatten da jeg sto på startstreken. Jeg var livredd. mor er psykolog Gro Johnsrud Langslet. Hun har i mange år spesialisert seg på løsningsfokusert tilnærming forkortet LØFT. (Se egen sak). En grunnleggende antakelse i LØFT er at det er mer konstruktivt å se fremover enn å grave seg ned i årsakene til problemene. Vi satte opp flere mulige fremtidsbilder. Hovedsakelig handlet alternativene om at jeg kunne fortsette å vinne konkurranser og leve det livet jeg gjorde før, eller jeg kunne gi opp. Jeg måtte se for meg de fremtidige konsekvensene av disse valgene. Det ligger stor kraft og vilje i å se for seg en ønsket fremtid. Da må man gjøre prioriteringer og handle i tråd med disse. Dessuten var jeg ved et punkt der jeg var møkk lei av å være engstelig. Jeg innstilte meg på å fortsette å trene og ta situasjonene når de kom, sier han. Små steg mot store mål Martin har andre mål enn folk flest. Han vil bli verdensmester i 2013 og olympisk mester i I år har han, på tross av problemene, gjennomført en av sine beste sesonger noen sinne. Hva har vært nøkkelen for å komme tilbake i toppform? Jeg har satt meg veldig små mål hele veien. Da jeg begynte å trene meg opp igjen var første mål å gjennomføre en vanlig, rolig langtur. Først innendørs og deretter utendørs. Så var målet å gjennomføre en intervalløkt. Først innendørs og så utendørs da også. Det vil si hele tiden å ta små steg i riktig retning mot det som var ønskedrømmen min, altså å leve det livet jeg gjorde før jeg ble syk. For hvert mål jeg lyktes med fikk jeg trygghet og selvtillit på at det gikk bra.» personal og ledelse

5 Neste mål for Martin Johnsrud Sundby er pallplass i VM i 2013 og OL i Martin har blitt venn med Nordmarka igjen og legger ofte ut på lange løpeturer fra Sognsvann. Løftet fram I LØFT legges det vekt på at man heller skal analysere det man gjør riktig, enn å fokusere på det man gjør feil. Martin vokste opp i denne kulturen. Når jeg presterte godt fikk jeg ofte spørsmålet: Hvordan klarte du det? Mutter n ville ha helt konkrete svar. Jeg måtte beskrive hva som fungerte godt akkurat der og da. Jeg skulle erkjenne for meg selv hva jeg gjorde når jeg presterte på mitt beste, sier han og gir et eksempel på hvordan han har brukt dette som idrettsutøver i voksen alder: For et par år siden var jeg dårlig til å skøyte. Mitt fokus var da: Hva gjør jeg bra i skøyting, og hvilke grep må jeg gjøre for å bli bedre. Jeg konsentrerte meg altså om å gjøre mer av det jeg er god til. «Det ligger stor kraft og vilje i å se for seg en ønsket framtid. Dette handler ikke bare om skiteknikk, men om helhetsbildet: Hvem er jeg når jeg er på mitt beste. Hvordan har jeg det med meg selv og hvordan er jeg i relasjon til andre. Det tror jeg er nyttig å tenke grundig gjennom uansett hvilket yrke man har. Martin har skapt seg en rolle som han bruker for å snu negative tankemønstre før konkurranser. Et bilde av hvem han ønsker å være når han skal prestere. Han kaller den for Happy camper. Det du sier til deg selv, merkelappene du setter på deg selv, er det veldig mye kraft i. Du blir ofte det du sier til deg selv at du er. Det er ekstremt LØFT orientert. Happy camper Det er viktig å komme i rett modus før en konkurranse. Presset er stort og jeg kan ikke tillate meg selv å være altfor nervøs. Det er da jeg går inn i happy camper rollen, forteller han. Happy camper er en bestemt utgave av Martin. En camper er en som tar seg selv litt useriøst og happy er en som er blid og fornøyd. I begynnelsen måtte jeg overspille rollen for å komme dit. Jeg overdrev den, selv om det ikke alltid var slik jeg følte meg. Hvis jeg var usikker på egen form, 22 personal og ledelse 4-12

6 Martin skapte et bilde av hvem han ønsket å være når han skulle prestere godt i skiløypa. Det er da han går inn i Happy camper rollen. nervøs og innadvendt, så kunne jeg for eksempel slå av meg usikkerheten ved å fleipe og kødde med de andre på laget. På den måten tar jeg kontroll over situasjonen, istedenfor at den tar kontroll over meg. Smalt fokus Martin er ikke kvitt hjerteproblemet, men han har lært seg å håndtere det. Jeg har blitt flinkere til å legge igjen hodet på start. Tenker jeg på hjerteproblemet under et løp er det ren energilekkasje. Nøkkelen er å ha et utrolig smalt fokus på andre ting. Det vil si tanker som skyver bort de andre tankene. Jeg starter med én tanke og har en tankerekke hele vegen. På Sjusjøen ble fokuset Lars Berger. Han rundet 20 sekunder før jeg skulle starte. Fokuset var å nå igjen han. Ta «For hvert mål jeg lyktes med fikk jeg trygghet og selvtillit på at det gikk bra. meter for meter. Det var det eneste jeg tenkte på. Lærte for livet Mange som har vært gjennom skjellsettende opplevelser, får et annet syn på livet. Hva med Martin? Jeg burde kanskje ikke si det, men det er ikke like viktig for meg å prestere. Jeg finner glede i andre ting også. Langrenn er spennende og gøy, og det er jobben min, men en periode visste jeg ikke om jeg kunne fortsette med det. Det har resultert i at jeg nå også tenker mer på hva jeg skal gjøre når skikarrieren er over. Dessuten har familie og venner blitt viktigere for meg. Opplever du et litt mindre prestasjonsfokus som positivt eller negativt i forhold til karrieren som skiløper? Det ser ut til å ha hatt en positiv effekt. Jeg har aldri gått så mange gode skirenn som jeg har gjort i år. For å kompensere for mindre trening måtte jeg fokusere mer på alle andre elementer som skaper resultater for en skiløper, som for eksempel søvn og mat. Dessuten er jeg ikke så til de grader følelsesmessig involvert lenger, og det tror jeg kan være nyttig. personal og ledelse

7 Gjør mer av det du g Et sentralt moment i LØFT er å ha fokus på det som på tross av problemene fungerer godt. Man lærer raskere og bedre av å granske sine beste erfaringer enn av å kartlegge sine feil. TEKST OG FOTO: OLE ALVIK Utgangspunktet for LØFT er mennesker som ønsker å få til en endring i livet. Vi forsøker å finne ut av hva folk virkelig ønsker, og hva som kjennetegner sitasjonen når de har fått det til. Ved å konkretisere tegn på ønsket sluttilstand, får de større klarhet i hva det kan være klokt å begynne med, forklarer Gro Johnsrud Langslet når hun blir spurt om å gi en kjapp innføring i hva LØFT er. Psykologen har brukt Løsningsfokusert tilnærming forkortet LØFT siden Til daglig jobber hun med ledere og ledergrupper i endringsprosesser, og er konsulent i arbeidsmiljø- og konfliktløsningsprosesser. Dessuten er hun mor til langrennsløperen Martin Johnsrud Sundby. Da Martin ble syk, spurte jeg meg selv hvordan jeg kunne være til hjelp for ham. Kunne traumer kanskje behandles på en annen måte enn den tradisjonelle, som er å gå inn i problemene, spør hun retorisk. Jeg mente det var viktig at han ble bevisst hva han gjorde og hvordan han tenkte når ting fungerte. Samtidig fokuserte vi på framtidsdrømmene; hvordan så hverdagen ut om ett års tid hvis han begynte å trene for fullt igjen, og hvordan så framtiden ut hvis han ikke gjorde det. En sentral bestrebelse i LØFT er å skape framtidshåp og tro på at det er mulig å bevege seg dit man ønsker. Det ligger veldig stor kraft i framtidsdrømmer. Tro er grunnfjellet i alt endringsarbeid. Men det er et samvirke av mange forhold, mange små skritt, som har gjort at Martin igjen er tilbake som toppidrettsutøver, presiserer hun. 24 personal og ledelse 4-12

8 Prøv selv En viktig framgangsmåte i historien om Martin var å lete fram og analysere beste erfaringer. Hvis du har lyst kan du gå inn i din egen fortid og identifisere dine høydepunkter og reflektere over følgende LØFTspørsmål: Tenk tilbake på en situasjon, hendelse, periode eller lignende hvor du opplevde å fungere på ditt aller beste i liv eller arbeid. Bruk litt tid på å tenke over hva som kjennetegnet dette eksempelet. Boken LØFT på sitt beste er nylig utgitt på Gyldendal Akademisk. din egen atferd i denne situasjonen? Andre ting? (x4) gjør riktig Mestringsstrategier Gro Johnsrud Langslet mener at verdenscuprennet som sønnen gikk på Sjusjøen i november i fjor, kun to måneder etter at han hadde blitt syk, var helt avgjørende for at han i dag er tilbake i verdenstoppen. Martin var innstilt på å bli nummer 80, men ble nummer 13. Det viktigste spørsmålet var: Hvordan klarte du det? Hensikten var å rette lyskasteren mot det han hadde gjort som var løsningsfremmende. Jeg gravde i det han sa og forsøkte å få ham til å innse at resultatet ikke skyldtes instinkt eller andre utenforliggende årsaker, men noe han selv hadde gjort riktig. Jeg ville at han skulle bli bevisst på sine egne kloke grep, hva han hadde gjort som fungerte. Når formålet er å forbedre seg, er man bedre tjent med å studere og granske det man gjør riktig enn å kartlegge og analysere det man gjør galt. Opptatt av handlinger Når Gro Johnsrud Langslet jobber med LØFT, forsøker hun å hjelpe mennesker til å vikle seg ut av fastlåste, innviklete atferds- og tankemønstre. Hun er opptatt av å belyse hva folk gjør når de får til det de vil. Siktemålet er å spesifisere ønskede handlinger, fordi det er lettere å styre handlinger enn tanker og følelser. Det er bare handlinger vi bevisst kan bestemme over, og atferd som gis oppmerksomhet har en tendens til å gjenta seg. I LØFT er intensjonen å dytte fram nye bevegelser, som er egnet til å påvirke tanker og følelser på en velgjørende måte. Folk har veldig lav bevissthet på hva de gjør som faktisk fungerer godt, og det gjelder særlig når de har det vanskelig. Derfor er det viktig å holde mestringsfokus. Vi prøver ikke å forgylle problemene, men vi forsøker å få folk til å tenke: Hva er det jeg gjør som fungerer I LØFT oversettes problemer til drømmer eller ønskemål. Oppmerksomheten vris fra det vi ikke vil til det vi vil, sier psykolog Gro Johnsrud Langslet. på tross av problemene jeg har? Vi utforsker mulige løsningsskritt og søker etter å bevege folk i retning av det livet de ønsker. I ethvert problem bor det noe annet enn problemer, noe man ønsker seg. Det uttrykkes ikke alltid eksplisitt, men det ligger der på baksiden. Du opplever et problem fordi det er noe som er viktig for deg. Ukritisk bruk av LØFT LØFT har blitt veldig utbredt siden Gro Johnsrud Langslet først startet opp på 90-tallet. Hun er svært kritisk til hvordan metoden ofte blir utøvd i dag. Amatørmessig praksis kan føre galt av sted, mener hun. Mange hevder at de anvender løsningsfokusert tilnærming, men i realiteten gjør de noe annet. Det blir for mye ros og fokus på det positive. Mange sitter igjen med en oppfatning om at LØFT handler om å tenke positivt, og at det sentrale grepet er å omgjøre noe negativt til noe positivt. At bare du tenker positivt, løser alle problemer seg. Slik er det ikke. Jeg tar avstand fra lykkestrevet. Ordet positiv gir meg assossiasjoner til noe overfladisk og grunt som jeg ikke forbinder meg med. I LØFT tar vi problemene på alvor, men i stedet for å analysere problemene oversetter vi dem til drømmer og framtidshåp. Oppmerksomheten vris fra det vi ikke vil til det vi vil. Vi er på jakt etter det som, tross det svarte og meningsløse, fungerer bedre. Og vi forsøker å finne ut hvilke betingelser som gjør det mulig å få til noe av det man ønsker seg, selv om hindringene virker uoverstigelige. Hele poenget med LØFT er å gi folk ideer til hvordan de kan bevege seg på nye måter når livet butter imot, sier Gro Johnsrud Langslet. personal og ledelse