Interkulturelle studier 1

Transkript

1 Høgskolen i Østfold Interkulturelle studier 1 Studieprogramkode: HINTK1 1 år 30 studiepoeng Godkjent Av: Eystein Arntzen, avdelingsleder Dato: våren 2006 Endret Av Dato:

2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS VARIGHET OG OMFANG... 3 MÅL FOR STUDIET... 3 STUDIETS INNHOLD, OPPBYGGING OG SAMMENSETNING*... 3 ORGANISERING, ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER... 4 FORHOLDET MELLOM TEORI OG PRAKSIS... 4 VURDERINGSFORMER... 5 PENSUM- /LITTERATURLISTE... 5 EMNEBESKRIVELSE

3 Målgruppe og opptakskrav a. Målgruppe Målgruppene for studiet er førskolelærerstudenter, allmennlærerstudenter og frie fagstudenter. b. Opptakskrav Det formelle opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse.. Det forutsetter kjennskap til grunnleggende pedagogiske problemstillinger og en lingvistisk forståelse tilsvarende den man får de to første årene på FU- og AUstudiet. Studenter som mangler en slik bakgrunn, må selv skaffe seg denne på egen hånd. Studiets varighet og omfang a. Studiets nivå Studiet kan tas som en del av grunnutdanninga i førskolelærer- eller allmennlærerstudiet, som et fritt fagstudium eller som del av annen bachelorutdanning. b. Grad Studiet kan tas som en del av en bachelor-utdanning. Innen førskolelærerutdanningen er studiet et linjefag. Interkulturelle studier 1 kan også inngå i den valgfrie delen av allmennlærerutdanningen, samt andre bachelorgrader. Mål for studiet a) Studiet kvalifisere for: (samfunnsmessig relevans) Studiet kvalifiserer for pedagogisk arbeid i flerkulturell barnehage og skole. b) Hvilken kompetanse vil studiet gi (beskrives kortfattet) Gjennom dette studiet skal studentene tilegne seg vitenskaplig kunnskap som grunnlag for utvikling av praktisk handlingsdyktighet i forhold til å møte det etniske mangfoldet i barnehage og skole. Studiets innhold, oppbygging og sammensetning* a) Emner * Se egne emnebeskrivelser (Emne: den minste studiepoenggivende enhet som kan inngå i studieprogram) - Jf Bachelorforskrift 2) Hovedemner: IKS 1 består av tre emner: IKS 101: Grunnleggende aspekter ved interkulturelle samfunn (10 studiepoeng) IKS 102: Språk og tekst i et interkulturelt perspektiv (10 studiepoeng) IKS 103: Didaktiske tilnærminger i flerkulturell barnehage og skole (10 studiepoeng) Delemner: Se emneplanen for IKS 101, 102 og 103 b) Progresjon Den normale progresjonen vil være 101, 102 og 103 c) Obligatoriske emner: Valgemner: d) Studier i utlandet og beskrivelse av hvor i studiet dette inngår 3

4 e) Emner som tilbys utenlandske studenter f) Internasjonalt aspekt Organisering, arbeids- og undervisningsformer a. Beskrivelse av hvordan studiet er organisert (blokker, tverrfaglige prosjekt etc) og hvilke arbeids- og undervisningsformer som inngår Studiet er samlingsbasert og går over to semestre. Studiet er inndelt i 3 moduler, hver på 10 studiepoeng; Emne 101: ligger i høstsemesteret Emne 102: ligger i høst- og vårsemesteret Emne 103: ligger i vårsemesteret. Arbeidsformene i studiet er forelesninger, seminarer, gruppebasert arbeid, ekskursjoner og selvstudium. b) Presisering - bruk av bibliotek I tillegg til praktiske støttefunksjoner som for eksempel utlån av videokamera skal biblioteket i egenskap av informasjonssenter integreres i prosjektet og undervisningen.. Høgskolens bibliotek har inntatt en stadig viktigere roll innenfor nettbasert/nettstøttet undervisning og er involvert i en rekke kurs. Fokus på informasjonssøk og litteratur er sentrale i dette studiet både på campus og via internett. - bruk av IKT - egenaktivitet - obligatorisk deltakelse i gruppevirksomhet - annet - c) Arbeidskrav Se emneplanen d) undervisningsspråk (dersom emner undervises på andre språk enn norsk) Forholdet mellom teori og praksis a) Forholdet mellom teori og praksis (forholdet mellom komponentene) Praksis vil bli gjennomført i samsvar med praksisplanen for den profesjonsutdanninga som IKS 1 skal gå inn i. De emnene som blir tatt opp i undervisninga, er i stor grad praksisrelevante og vil rettes mot den respektive lærerprofesjonen. FU-studenter (bredde) må ha bestått praksis for å få vitnemål fra IKS 1 Studenter som ikke skal ha obligatorisk praksis i samsvar med disse praksisplanene, oppfordres på det sterkeste til på egen hånd å skaffe seg tilsvarende erfaring fra barnehage og/eller skole. b. Praksisdelens varighet og hvor i studiet den er plassert (ev hvordan teori og praksis er integrert) 4

5 Vurderingsformer 1. Underveisvurdering jf 13 Eksamensforskriften (2004) Studentene vil få tilbakemelding på innsats og faglig utvikling gjennom deltakelse på obligatoriske seminarer. Informasjon om disse seminarene vil bli gitt ved semesterstart. 2. Sluttvurdering a) Bruk av ev arbeidskrav På hvert emne vil det bli arrangert seminar der studentene selv er ansvarlige for framlegg. Deltakelse på disse seminarene er obligatorisk. b) Vurderingsform ev kombinasjon av vurderingsformer Se emneplanene c) Obligatoriske prøver og oppgaver og hvor de er plassert i utdanningsløpet d) Karaktersystem (det må komme frem hvordan ev Bestått/ ikke bestått eller A-F delvurderinger teller med og vektes i samlet karakter) Studentene vil få en egen karakter for hvert av emnene på IKS1, og de vil ikke få en samla karakter for hele IKS1-studiet. Se emneplanene for en beskrivelse av eksamensordninga på hvert emne. Pensum- /litteraturliste Med forbehold om justeringer a) Pensum/lærestoff (minimum tema/omfang/referanselitteratur) Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studenter, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene. Engen, Thor Ola og Lars Anders Kulbrandstad (1998) Tospråklighet og minoritetsundervisning (Oslo, Ad Notam Gyldendal): Kap. 2, 6, 7 og 8 Eriksen, Thomas Hylland (red.) (2001) Flerkulturell forståelse (Oslo, Universitetsforlaget) kap. 8, ss , kap. 10, ss (40s) Flyktningene fra Vietnam - tradisjon, historie og kultur (1984) Redaktører Anne Aulie, Kjersti Berre, Jorun Hermansen, Greta H. Undersrud. (Oslo: Universitetsforlaget) Kroppsspråk og Vietnamesisk humor s.22-23, Vietnamesiske familiemønstre s , Eventyr og fortellinger s , Regler for høflighet og samhandling s , Det vietnamesiske verdensbildet s , Religiøs praksis s , Årssyklus s , Årets høytider s.54-59, Skolesystemet s (ca.32s) Gullestad, Marianne (2002) Det norske sett med nye øyne (Oslo, Universitetsforlaget) Kap: 5, 7, 8 og 10. Engebrigtsen, Ada & Gunhild R. Farstad (1/2004) Somaliere i eksil i Norge. NOVA skriftserie 1. s.10-17, (21s) Jacobsen, Knut (red.) (2001) Verdensreligionene i Norge (Oslo, Universitetsforlaget) s.29, 38-69, , , (84s) Pihl, Joron (2000) Interkulturell og flerkulturell undervisning: fra honnørord til realitet? I: Norsk Pedagogisk Tidsskrift 4-5, s (11s) Barnehagefolk: Særtrykk 2004, Verden i Barnehagen 5

6 Engebrigtsen, Ada, Anders Bakken & Øyvind Fuglerud (2004) Kulturkapital: Somalisk og tamilsk ungdom ss I: Andre bilder av de Andre Transnasjonale liv i Norge, Ø.Fuglerud red.oslo, Pax forlag. (30s) Eriksen, Thomas Hylland (red.) (2001) Flerkulturell forståelse (Oslo, Universitetsforlaget) Kap.3: Identitet ss (21s) Høgmo, Asle (1992) Hva er sosialisering? Om faglige forståelser av det sosiale menneskets opprinnelse, i: Therese Sand og Wenche Walle-Hansen (red.) Sosialisering i dag (Oslo, Ad Notam Gyldedal) (15s) Høgmo, Asle (1986) Det tredje alternativ. Barns læring av identitetsforvaltning i samisk-norske samfunn preget av identitetsskifte, i: Tidsskrift for samfunnsforskning 27, s (20s) Høgmo, Asle (1997) Læring som monolog eller dialog. Om minoritetsbarns skoleprestasjoner på majoritetsspråk, i: Norsk Pedagogisk Tidsskrift 5, s (10s) Jerlang og Jerlang (2004) 2. opplag. Socialisering og habitus: Del III, Kap.,9,10 og 11 Khader, Naser (2002). Ære og Skam. Det islamiske familie- og livsmønster i Danmark og Mellemøsten. Borgen: Copenhagen: Borgen. (89s) Ære og skam ss (20s), Det muslimske familie- og livsmønster ss , (19s) Ægteskap ss (35s) Børn, adoption og mandslinien ss (15s), Kibsgaaard og Husby (2002) Norsk som andrespråk I barnehage og småskole, 174s. Univ.forl. Loona, Sunil: Kultur og identitet i det flerkulturelle samfunn. 1995: Tidsskrift for norsk psykologforening. Vol.32 nr.8, 10s. Nyberg, Marie Louise (1996) Den magiske sprogpose. Sprogstimulering av tosprogede barn Parker-Jenkins, Marie (1995) Children of Islam. (London: Trentham Books Limited) ss.1-20, 37-56, (ca. 52s) Østberg, Sissel (2003) Muslim i Norge. Religion og hverdagsliv blant norsk-pakistanere (Oslo, Universitetsforlaget) ss (200s) Øzerk, Kamil, I: Sand,Therese (red): Flerkulturell virkelighet i skole og samfunn, Kap. 8: Forholdet mellom språklig utvikling, erfaringsmessig utvikling og skolefaglig utvikling Afdal, Geir Moralundervisning og moralsk undervisning, kap.11 I: Tro, livstolkning og tradisjon. (Oslo: Tano) ss (26s) Bø, Ingerid (1996) Foreldre og fagfolk (Tano Aschehoug) kap 1,2,3,4,5, 9,10,11 (110 s) Farstad, Gunhild R. (2004) Kjønn: Jeg liker å være hjemme Feministiske utfordringer i en flerkulturell konteksts ss I: Andre bilder av de Andre. Transnasjonale liv i Norge, red. Ø.Fuglerud. Oslo, Pax. (18s) Haugen, Birthe Tradisjonelle verdier i en global verden. En vietnamesisk studie. i: Norsk Pedagogisk Tidsskrift 2-3, ss (9s) Juul, Jesper (2003) Fra lydighet til ansvarlighet. Pedagogisk relasjonskompetanse kap 5,6.7 Khader, Naser (2002). Ære og Skam. Det islamiske familie- og livsmønster i Danmark og 6

7 Mellemøsten. Copenhagen: Borgen. (64s) Islams holdning til aktuelle etiske spørsmål ss (8s) Børneoppdragelse ss (36s) Forandring, dynamikk og konflikter ss (20s). Leirvik, Oddbjørn (2002) Islamsk etikk. Oslo: Universitetsforlaget. Kap.4 Moderne islamsk etikk i Norge ss (30s) Sand,Therese (red) (1997) Flerkulturell virkelighet i skole og samfunn: Kap.1 og 2, 3, 5, ca. 62s. Cappelen Akademiske forlag. Staunæs, Dorthe (2004). Køn, etnicitet og skoleliv. Frederiksberg: Samfundslitteratur. Utvalgte kapitler. Strandbu, Åse (2004) Kjønn: To jenters fortelling om trening, og problemer med noen rådende syn på kjønnsidentitet ss I: Andre bilder av de Andre. Transnasjonale liv i Norge, red. Ø. Fuglerud. Oslo, Pax (20s) Skjønnlitterær bok Valgfri bok Offentlige dokumenter Det forventes videre at studentene kjenner til hovedinnholdet i følgende offentlige dokumenter: Utdannings- og forskningsdepartementet: Likeverdig utdanning i praksis! Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning NOU 1995:12 Opplæring i et flerkulturelt Norge St.meld. nr. 17 ( ) Om innvandring og det flerkulturelle Norge St.meld. nr. 21 ( ) Menneskeverdet i sentrum St.meld. nr. 15 ( ) Nasjonale minoritetar i Norge. Om statelig politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar St.meld. nr 17 ( ) Asyl- og flyktningpolitikken i Norge b) Litteraturliste sist oppdatert 7

8 Emnebeskrivelse 1. Kode 2. Navn på emnet 3. Kategori LU101IKS06 IKS 101: Grunnleggende aspekter ved interkulturelle samfunn (10 studiepoeng) Se side 3 4. Forkunnskaper 5. Tid: (når undervisning skjer) (blokk/ semester/år/ ) Emnets undervisning og eksamen ligger i høstsemesteret 6. Mål (kunnskaps-, ferdighets- og holdningsmål) IKS 101 skal gi studentene en innføring i grunnleggende teorier for å forstå moderne, komplekse og interkulturelle samfunn og deres historiske forutsetninger. 7. Innhold/oppbygging Dette emnet er tverrfaglig med hovedvekt på samfunnsvitenskaplige / antropologiske, religionsvitenskaplige og pedagogiske perspektiver. Sentrale innholdsmomenter i dette emnestudiet vil være: Integrering, inkludering, assimilasjon og segregering i relasjon til et demokratisk samfunn Minoritets- / majoritetsrelasjoner Kulturforståelse og livssynsmangfold i barnehage, skole og samfunn Sekularisering Stereotypier og kategoriseringer; fremmedfrykt, fordommer, rasisme og diskriminering sett i forhold til holdningsskapende arbeid i hjem, barnehage, skole, nærmiljø og samfunn Politiske føringer og styringsdokumenter 8. Organisering, undervisnings- og læringsformer Tilnærminga til stoffet skjer i hovedsak gjennom forelesninger, seminarer, arbeid i grupper og individuelt arbeid. Undervisningstilbudet kan ikke dekke alle deler av pensumet. Studentene vil derfor selv være ansvarlige for å skaffe seg innsikt i hele pensumet. Bruken av IKT i studiet er viktig, og man venter at studentene lærer seg å bruke denne teknologien til å hente inn informasjon, skrive, publisere tekster og kommunisere. For å nå ut med informasjon til studentene, vil man i stor grad bruke e-post, hjemmesider og elektroniske oppslagstavler, og studentene må skaffe seg denne informasjonen. 9. Praksis Se punktet "Forholdet mellom teori og praksis" i studieplanen. 8

9 10. Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen må studentene ha deltatt aktivt på obligatoriske seminarer. 11. Vurdering IKS 101 avsluttes med en skriftlig eksamen på 6 timer. Tillatte hjelpemidler: Planverk for skole og barnehage Prestasjonen vil bli vurdert av to interne sensorer etter en karakterskala fra A til F. 12. Litteratur / pensum b) Litteraturliste sist oppdatert Dato: 9

10 Emnebeskrivelse 1. Kode 2. Navn på emnet 3. Kategori LU102IKS06 IKS 102: Språk og tekst i et interkulturelt perspektiv (10 studiepoeng) Se side 3 4. Forkunnskaper 5. Tid: (når undervisning skjer) (blokk/ semester/år/ ) Emnets undervisning ligger i høst- og vårsemesteret. Eksamen ligger i vårsemesteret. 6. Mål (kunnskaps-, ferdighets- og holdningsmål) Studentene skal gjennom dette studiet få grunnleggende og relevant lingvistisk, språksosiologisk og språkpedagogisk kunnskap og forståelse. Dette skal danne et godt grunnlag for deres framtidige arbeid i møte med flerspråklige barn og unge og deres familie. 7. Innhold/oppbygging Dette emnet er tverrfaglig med hovedvekt på språk, tekst og språkpedagogikk Sentrale temaer vil være: Flerspråklighet som fenomen Kommunikasjon og meningsdannelse Språkutvikling i et sosio-kulturelt perspektiv Begrepslæring og faglig utvikling Språktypologi, mellomspråksteori og andrespråksinnlæring Grunnleggende lese- og skriveopplæring for minoritetsspråklige Bruk av muntlige, skriftlige og multimediale tekster 8. Organisering, undervisnings- og læringsformer Tilnærminga til stoffet skjer i hovedsak gjennom forelesninger, seminar, arbeid i grupper og individuelt arbeid. Undervisningstilbudet kan ikke dekke alle deler av pensumet. Studentene vil derfor selv være ansvarlige for å skaffe seg innsikt i hele pensumet. Bruken av IKT i studiet er viktig, og man venter at studentene lærer seg å bruke denne teknologien til å hente inn informasjon, skrive, publisere tekster og kommunisere. For å nå ut med informasjon til studentene, vil man i stor grad bruke e-post, hjemmesider og elektroniske oppslagstavler, og studentene eå skaffe seg denne informasjonen. 9. Praksis 10. Arbeidskrav Studentene skal levere et gruppearbeid i form av et refleksjonsnotat basert på sentrale begreper innenfor et av temaene på IKS 102. Omfang: ca 5 sider Seminar 10

11 11. Vurdering Individuell 3-dagers hjemmeeksamen. Prestasjonen vil bli vurdert av intern og ekstern sensor ut fra en karakterskala A-F. 12. Litteratur / pensum b) Litteraturliste sist oppdatert Dato: 11

12 Emnebeskrivelse 1. Kode 2. Navn på emnet 3. Kategori LU103IKS06 IKS 103: Didaktiske tilnærminger i flerkulturell barnehage og skole (10 studiepoeng) Se side 3 4. Forkunnskaper 5. Tid: (når undervisning skjer) (blokk/ semester/år/ ) Emnets undervisning og eksamen ligger i vårsemesteret. 6. Mål (kunnskaps- ferdighets- og holdningsmål) Studentene skal bli i stand til å planlegge og tilrettelegge for likeverdige læringssituasjoner på en reflektert og god måte. 7. Innhold/oppbygging Læringsteoretiske tilnærminger i flerkulturelle barnegrupper og klasserom Forståelse og utvikling av planverk Opplæringsmetoder og pedagogisk tilrettelegging i en flerkulturell kontekst Antropologisk og samfunnsvitenskaplig tilnærming til oppdragelse og læring Barn og unge med ulik religiøs bakgrunn barnehagen og skolens utfordring Språkstimulering, begrepslæring og metodisk tilrettelegging i lese- og skriveopplæringen Begrepsforståelse og kulturelle koder knyttet til matematikk Praktisk-estetiske fag i interkulturelt arbeid Kollegasamarbeid og samarbeid heim skole / barnehage 8. Organisering, undervisnings- og læringsformer Tilnærminga til stoffet skjer i hovedsak gjennom forelesninger, seminar, arbeid i grupper og individuelt arbeid. Undervisningstilbudet kan ikke dekke alle deler av pensumet. Studentene vil derfor selv være ansvarlige for å skaffe seg innsikt i hele pensumet. Bruken av IKT i studiet er viktig, og man venter at studentene lærer seg å bruke denne teknologien til å hente inn informasjon, skrive, publisere tekster og kommunisere. For å nå ut med informasjon til studentene, vil man i stor grad bruke e-post, hjemmesider og elektroniske oppslagstavler, og studentene eå skaffe seg denne informasjonen. 9. Praksis 10. Arbeidskrav For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha deltatt aktivt på de obligatoriske seminarene. 12

13 11. Vurdering Den avsluttende vurderinga bygger på en gruppeoppgave der basisgrupper på 3-5 utvikler et gruppearbeid der studentene viser refleksjon gjennom planlegging av et fagdidaktisk opplegg innenfor et av emnene i punkt 7. Omfanget på denne oppgaven skal være ca 10 sider med skriftstørrelse 12, linjeavstand 1½. Dette arbeidet skal vurderes av to interne sensorer ut fra en karakterskala bestått / ikke bestått. 12. Litteratur / pensum b) Litteraturliste sist oppdatert Dato: 13