Sosial og flerkulturell pedagogikk 2 30 studiepoeng

Transkript

1 Sosial og flerkulturell pedagogikk 2 30 studiepoeng LS30SOF2 Ver. 1 Godkjent Av Avdelingsleder Eystein Arntzen Dato: mai 2005 Endret Av Dato:

2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...3 STUDIETS VARIGHET OG OMFANG...3 MÅL FOR STUDIET...3 STUDIETS INNHOLD, OPPBYGGING OG SAMMENSETNING...3 ORGANISERING, ARBEIDS OG UNDERVISNINGSFORMER...4 FORHOLDET MELLOM TEORI OG PRAKSIS...4 VURDERINGSFORMER...5 PENSUM /LITTERATURLISTE...5 Studieplan 2

3 Målgruppe og opptakskrav Personer med pedagogisk, samfunnsfaglig eller helse og sosialfaglig utdanning som ønsker å utvikle høyere kompetanse i sitt arbeid knyttet til opplæring/veiledning i forhold til sårbare og/eller flerkulturelle grupper. Opptakskrav: Sosialpedagogikk 1 (30 studiepoeng) eller Flerkulturell pedagogikk (30 studiepoeng) eller tilsvarende. Studiets varighet og omfang Studiet går over to semestre (høst og vårsemester). Mål for studiet Studiet i sosial og flerkulturell pedagogikk skal bidra til at studentene tilegner seg kunnskap om og forståelse for de eksisterende forhold i flerkulturelle samfunn, deres historiske forutsetninger og pedagogiske utfordringer. Studentene har ved slutten av studiet: Teoretisk kompetanse for kritisk analyse av utdanning og læring i flerkulturelle og demokratiske samfunn Tilegnet seg fagbegreper som grunnlag for refleksjon over utdanningsinstitusjonenes betydning og rolle i forhold til minoritetsspråkliges mestring og utvikling i et pluralistisk og komplekst samfunn. Kompetanse til kritisk å ta stilling til ny forskning i fagfeltet. Didaktisk kompetanse som grunnlag for metodisk og organisatorisk tilrettelegging for tilpasset læring og utvikling i barnehage, grunnopplæring og voksenopplæring Tilegnet seg tilstrekkelige kunnskaper om sosialpedagogiske og flerkulturelle problemstillinger som grunnlag for holdningsendringer. Tilegnet seg kunnskaper om språkpedagogikk og språkpsykologi, slik at de kan forstå mennesker med minoritetsspråk i møte med majoritetsspråket i utdanning og arbeidsliv. Tilegnet seg kunnskap om alfabetisering og læring innenfor et voksenpedagogisk perspektiv. Satt seg inn i kjønnsperspektivet på kultur, slik at ulike grupper mennesker kan møtes på en etisk forsvarlig måte. Tilegnet seg kompetanse til å delta i sosialpedagogisk utviklingsarbeid der flerkulturelle problemstillinger står sentralt. Studiets innhold, oppbygging og sammensetning Studiet tar opp verdispørsmål i vår tid på en slik måte at begreper som menneskeverd, likeverd og integritet står sentralt. Studiet skal videre være en hjelp til personlig utvikling, og danne grunnlag for kritisk analyse og vurderinger av samfunnsskapte institusjoner. Sentrale begreper skal bidra til å utvikle bevissthet om og forståelse for hvordan utdanningsinstitusjoner skaper og reproduserer ulikheter. Det teoretiske innholdet skal også gi grunnlag for oppdragelse, sosialisering og undervisning i et helhetlig og likeverdig perspektiv. Studieplan 3

4 Det vil bli lagt vekt på fordypning i mange av de sentrale problemstillingene og fagområder som ble tatt opp i Flerkulturell pedagogikk 1 og Sosialpedagogikk 1. Slike områder er sosialisering, kommunikasjon, læring, språk og identitetsutvikling. Innholdet i studiet omfatter tema som: Pedagogisk filosofisk og idéhistorisk refleksjon knyttet til kritisk teori og analyse Samfunnsmessig forståelse av pedagogikk som arbeidsfelt i et flerkulturelt samfunn. Utvikling av begreper om og forståelse for kultur og etnisitet, rasisme og diskriminering Utfordringer i opplærings og integreringsarbeid med sikte på inkludering, tilpassing og likeverdighet Didaktisk analyse som grunnlag for metodisk tilrettelegging i barnehage, grunnopplæring og voksenopplæring og andre sosialpedagogiske situasjoner Språkpedagogiske og språkpsykologiske emner Kjønnsperspektiv på kultur Familie og sosialt nettverksarbeid i et flerkulturelt perspektiv Arbeid med holdnings og mentalitetsendring Modernitet og media Kort innføring i ulike forskningstradisjoner Organisering, arbeids og undervisningsformer Organisering av studentene: Undervisningen i sosial og flerkulturell pedagogikk vil veksle mellom temaforelesninger, seminarer og veiledet studentaktivitet. På samlingene vil hovedfokus være forelesninger med innføring i sentrale emner og problemstillinger i faget. Det legges også opp til dialog og diskusjon gjennom samlingene. Det forutsettes at studentene ved første samling danner basisgrupper på 4 5 studenter. Disse gruppene vil bli tildelt fast veileder gjennom hele studietiden. Hensikten med denne organiseringen er at basisgruppen skal sikre læring gjennom samarbeid, og kommunikasjon og deltakelse. Et arbeidsredskap i basisgruppen er refleksjonsloggen som skal inngå som en del av underveisevalueringen. Det leveres inn fire refleksjonslogger i løpet av studietiden og skal inngå som en del av vurderingsmappen. Det forventes at studentene bruker IKT som arbeidsverktøy ved innlevering av skriftlige arbeider til veiledning og drøfting, samt ved innlevering av vurderingsmappen. Forholdet mellom teori og praksis Arbeidene som gjøres i gruppe og individuelt skal være praksisrelevant. Studentene skal knytte teori fra studiet til konkrete utfordringer i praksisfeltet. Dette skal synliggjøres ved at ny kunnskap kan før til endringer i pedagogisk praksis. Studieplan 4

5 Vurderingsformer Underveisevurdering Løpende tilbakemelding fra gruppeveileder på arbeidskrav. Studentene velger ett gruppearbeid som skal fremføres ved slutten av høstsemesteret med tilbakemelding fra medstudenter. Arbeidskrav: Fire refleksjonslogger (som nevnt ovenfor) Ett refleksjonsnotat i gruppe med utgangspunkt i en gitt oppgavetekst knyttet til tema i studieplanen (ca sider). Ett individuelt refleksjonsnotat knyttet til egen problemstilling. (ca. 5 sider) Refleksjonsnotatene skal være praksisrelatert og ha teoretisk forankring i pensumrelatert og selvvalgt litteratur Alle arbeidskrav må leveres til gitte tidspunkter og godkjennes av faglærer for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Sluttvurdering: Muntlig eksaminasjon av ca 30 minutters varighet. Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Det benyttes en karakterskala fra A til F, der A er beste og E er dårligste karakter for bestått. F betyr ikke bestått. Pensum /litteraturliste a) Pensum/lærestoff (minimum tema/omfang/referanselitteratur) Andresen, Ragnhild Mot en feministisk språkrekonstruksjon. I Nordisk Forum tidsskrift for kritisk forskning, nr 41, Vol.19, nr 1. København. 10 s. Dale, Erling Lars 1992: Kunnskap, rasjonalitet og didaktikk. I: Dale, Erling L. (red). Pedagogisk filosofi. Ad Notam Gyldendal. 30 s. Dale, Erling Lars 1992: Etisk rasjonalitet I skolen som kulturinstitusjon. I Dale, Erling L.(red) Pedagogisk filosofi. Ad Notam Gyldendal. 34 s. Dysthe, Olga 2001: Dialog, samspell og læring. Abstrakt forlag AS, s.9 33, Del I: s Del II: s , s , Tils. 212s. Ellingsen, Elisabeth 2003: Reproduksjon og kreativitet: Bruk av litteratur og språkleker i andrespråksundervisningen. I : Selj, Ryen og Lindberg (red): Med språklige minoriteter i klassen. Cappelen Akademiske Forlag. 22 s. Eriksen, Thomas Hylland 2001: Flerkulturell forståels.: Universtietsforlaget. 260 s. Fuglerud, Øivind (red) 2004: Andre bilder av de andre. Pax Forlag, Kap. 4: 68 s Studieplan 5

6 Gullestad, Marianne 2002: Det norske sett med nye øyne. Universitetsforlaget. 306 s. Harnæs, Liv Andlem 2003: Uttale og uttaleopplæring i norsk som andrespråk. I: Selj, Ryen og Lindberg (red): Med språklige minoriteter i klassen. Cappelen Akademiske Forlag. 14 s. Hellesnes, Jon 1992: Ein utdana mann og eit dana menneske. I: Dale, E. L. (red): Pedagogisk filosofi. Ad Notam Gyldendal 28 s. Jerlang og Jerlang 2004: Sosialisering og habitus. I Socialpædagogisk bibliotek, Hans Reitzels forlag. København. Anden del: Familie, afvigere og indvandrere i nutidig belysning. s , Tredje del: Teoretiske overvejelser om integration, socialisation, dannelse og pædagogik: s Tils. 224 s. Khader, Naser 2002: Ære og skam Det islamske familie og livsmønster i Danmark og Mellemøsten: Borgen, Copenhagen. s , s , s , s , s , s og s : 153 s. Klafki, Wolfgang 1996: Kategorial dannelse. I: Dale, E. L. (red): Skolens undervisning og barnets utvikling. Ad Notam Gyldendal. 38 s. Kulbrandstad, Lise 2003: Lesing i utvikling. Fagbokforlaget: Kap. 2, 3, 7, 8 og 9: 120 s. Løvlie, Lars: Pedagogisk filosofi. I: Dale, E. L. (red): Pedagogisk filosofi, 1992, Ad Notam Gyldendal:. 22s. Mac Donald og Ryen 2003: Morsmål og målspråk. I: Selj, Ryen og Lindberg (red): Med språklige minoriteter i klassen. Cappelen Akademiske Forlag. 36 s. Nordgren, Mona og Karlsen 2004:"Tilpasset opplæring for minoritetsspråklige elever et spørsmål om pedagogisk, didaktisk og metodisk veivalg?" I:Spesialpedagogikk nr. 1:8 s. Rydstrøm, Helle 1998: Kropslig differens: pigers socialisering i Viet Nam. I: Norsk Antropologisk Tidsskrift, nr.9, s : 13 s. Ryen, Anne Det kvalitative intervjuet. Fra vitenskapsteori til feltarbeid. Fagbokforlaget. 280 s. Selj, Elisabeth 2003: Skriving som en dynamisk prosess i andrespråksfaget. I: Selj, Ryen og Lindberg (red): Med språklige minoriteter i klassen. Cappelen Akademiske Forlag. 26 s. Skjønnlitteratur: Khemiri, Jonas Hassen 2005: Et øye rødt. Gyldendal 211 s. Niemi, Mikael 2001: Populærmusikk fra Vittula. Pax. 218 s. Et utvalg korttekster i eget kompendium. VALGFRITT PENSUM (Det skal legges opp til sammen 300 sider fr a valgfritt pensum. Dere kan ikke legge opp Studieplan 6

7 litteratur som dere allerede har lagt opp på andre fag) Andresen, Ragnhild (red.) 2000: Fellesskap og sammenhenger: yrkeshjelpere i grupper, nettverk og organisasjoner. Gyldendal akademisk. 250 s. Phil, Joron 2005: Etnisk mangfold i skolen: Det sakkyndige blikket. Universitetsforlaget. 214s. Westerberg, Boel 1996 (1987): det är ju vi som är negeren Om kulturmöten i skolan. SNS förlag. 188 s. Østberg, Sissel 2003: Muslim i Norge: Religion og hverdagsliv blant unge norsk pakistanere. 210 s. b) Litteraturliste sist oppdatert Dato: sept 05 Studieplan 7