Økonomiprisen 1969 / 1989 Ekonometri og statistikk versjon

Transkript

1 ØKONOMIPRISEN 1969/ Økonomi og statistikk 00:49 V.O: Hvis vi nordmenn skal skryte av Norge forteller vi helst om bindersen, ostehøvelen og telemarksbindingen, eller vi slår oss på brystet med bedriftene til djerve oppdagere som Fridtjof Nansen, Roald Amundsen og Thor Heyerdahl. Vi forteller om dype fjorder og høye fjell, lutefisk og hvordan oljeeventyret forandret nasjonen. 01:07 V.O: Men når hørte du sist en nordmann, med stolthet og ærefrykt, si: Nordmann: Norge? Jo, vi grunnla ideen om mikro- og makroøkonomi, økonometri og OK. Økonomisk teori er ikke like allment fengende som oppdagelsesreiser. 01:23 V.O: Men det er verdt å vite at nobelprisvinnerene Ragnar Frisch og Trygve Haavelmo satte varige spor i utviklingen av økonomi som politisk verktøy i store deler av verden, ja, faktisk i etableringen av økonomi som vitenskap. Ragnar Frisch var en av pionerene i økonomifaget i Norge. Ragnar Frisch: Når jeg skal gi et par lynglimt som karakteriserer min tenkemåte og mitt arbeide 01:47 Karl Ove Moene: Det var en virkelig intellektuell kapasitet, samtidig en bulldoser som ikke var redd for å pløye ny mark. Hilde Bojer: Er det dedikert det heter nå? Altså en som vier seg helt og fullt. Vidar Christiansen: Han var jo enormt entusiastisk, og hadde en utrolig arbeidskapasitet. Hilde Bojer: Han kunne ringe til assistenten sin klokka tre om natta. Ragnar Frisch: Du må føle et engasjement, en innsatsvilje, og du må være villig til å våge ditt skinn for det du mener er riktig. V.O: Men han planla egentlig ikke en akademisk karriere. Faren drev stort som sølvsmed, og planen var at Ragnar skulle ta over farens bedrift. I 1920 tok han derfor svennebrev som gullsmed. Men Ragnars mor mente bestemt at sønnen også måtte søke akademiske utfordringer. Frisch valgte sosialøkonomi, fordi det i følge ham selv var universitets korteste og letteste studium. 02:11 1

2 02:47 03:13 03:40 04:04 04:36 05:12 V.O: Etter eksamen dro Ragnar Frisch ut i verden. I årene som fulgte bygde han seg et internasjonalt navn innen samfunnsøkonomi. Også i det hjemlige akademiske miljø ble dette lagt merke til. Hva skulle man gjøre for å lokke denne nye akademiske stjernen tilbake til Norge? Løsningen ble et skreddersydd professorat, og i 1931 tiltrådte Ragnar Frisch som den første professor i samfunnsøkonomi noensinne. I økonometrien forsøker vi å skape en bro mellom.. V.O: Med støtte fra Rockefeller Foundation etablerte han raskt Sosialøkonomisk Institutt, forgjengeren til dagens Økonomisk Institutt. Karl Ove Moene: Ragnar Frisch har betydd mye for utviklingen av økonomisk institutt, kanskje alt. Vidar Christiansen: Og det var jo Frisch som var drivkraften bak dette. Det var han som skaffet pengene, han formulerte forskningsprogrammer Hilde Bojer: Alt. Han grunnla det. Det er ikke noe mer å si om det V.O: Som forsker og person var Ragnar Frisch høyt og lavt. Men ser man etter, kan man finne en rød tråd i hans forskergjerning... Karl Ove Moene: Statistikk var en helt avgjørende i Ragnar Frisch sin forskning, helt fra starten av. V.O: Ragnar Frisch så tidlig at økonomifaget hadde klare begrensninger i forhold til andre vitenskaper. Han ville bringe inn de empiriske dataene, den metodiske statistikken, de matematiske modellene. V.O: Dette virker kanskje innlysende i dag, men med denne innsikten etablerte Frisch en nytt fagfelt: økonometrien. Olav Bjerkholt: Frisch hentet som en del andre i stor grad inspirasjon til denne vitenskapeliggjøringen fra fysikken, fra naturvitenskap. Se økonomi som et system som en måtte nærne seg, studere. Den måtte formuleres på en slik måte at den kunne konstanteres med virkeligheten. Det var ikke tilfelle med den teorien som forelå for hans tid. V.O: Økonometri handler om å gjøre økonomien til noe målbart, om å beskrive økonomiske sammenhenger gjennom statistikk. La oss for eksempel se på jordbærprisene i høysesongen juli. Vi vet prisene synker utover i måneden. Men hvordan går vi frem for å bevise dette statistisk? Først må vi observere og samle inn økonomiske data, Vi vet nå prisen per kurv for hver dag i hele juli. Analysen kan begynne. Men hvilken metode skal vi bruke? Det bestemmer nemlig hva vi finner ut. V.O: Vi kan finne gjennomsnittsprisen per kurv i perioden. Men hva forteller det oss? Lite om synkende jordbærpriser i juli, i hvert fall... Men bringer du inn rekkefølgen på observasjonene, altså tidsfaktoren, blir det mer interessant. Vi kan se at prisen blir lavere utover i perioden. Hvilke faktorer virker her? Antall kunder? Mengden kurver? Eller kanskje været? Økonometri handler om å få alle disse variablene på plass i en modell, slik at de kan testes og prøves mot økonomiske teorier. Da blir det en økonomisk vitenskap. 2

3 05:48 06:22 07:05 V.O: Slik kan modeller utvikles for store samfunnsområder. Og da blir det samfunnsøkonomi ut av det. Jordbær er jammen ikke bare blåbær! Olav Bjerkholt: Frischs synspunkt var at skulle man analysere data så måtte man ha et teorietisk utgangspunkt. I økonomien så er vi stilt ovenfor et naturlig eksperiment, vi får økonomiske data, og de kan vi lese i statistiske bøker, så naturen har gjort et eksperiment for oss. Men i det eksperimentet så er alle relasjonene i spill samtidig. Med teknisk ord så kaller vi dette for simultanitet. V.O: Økonomien blir påvirket av beslutninger tatt av et stort antall aktører. Store og små. Fra deg og meg til selskaper og politikere. Aktørene i det økonomiske markedet påvirker hverandre på kryss og tvers og til samme tid. Denne simultaniteten gjør det vanskelig å forske på økonomien. Frisch fikk en idé. Olav Bjerkholt: Frischs ide var at det måtte kunne gå an å fange opp de viktigste relasjonene i økonomien ved å konstruere relasjoner mellom hovedkategorier av størrelser, mellom inntekt og konsum for eksempel. Lage relasjoner på makroplan. V.O: For å kunne studere samfunnsøkonomien startet Frisch arbeidet med å dele økonomien inn i avgrensede områder. Sammen dannet disse det Frisch kalte makroøkonomien. Slik navnga han et av de mest sentrale begrepene i moderne økonomi. Med denne innsikten satt han i gang med å utvikle statistiske verktøy for landets politikere. 07:26 Frisch: Hvis jeg ikke hadde håp om å tro på at mine planøkonomiske teorier kunne hjelpe mennesker, og gjøre det innen en ikke alt for fjern fremtid Olav Bjerkholt: Han trodde ikke en økonomi kunne godt hvis ikke det var en aktiv statlig styring av økonomien. Også de modellene som ble tatt i bruk av finansdepartementet stort sett utviklet i statistisk sentralbyrå var veldig preget av Frischs oppfatning. 07:55 V.O: Krigen var slutt, Norge skulle bygges opp igjen og en ny økonomisk politikk meisles ut. Tiden var moden for et av Frischs viktigste bidrag til norsk planøkonomi, nasjonalregnskapet. Olav Bjerkholt: Og Frisch var der en pioner. Han brukte faktisk uttrykket nasjonalregnskap i en pamflett han skrev i 1933, og da satte han i gang et stort prosjekt på instituttet, sammen med sine assistenter. Det er en forklaring på at Norge var et av de landene som var tidligst med nasjonalregnskapet like etter krigen. V.O: I 1969 ble Ragnar Frisch og hans kollega Johan Tinbergen tildelt økonomiprisen for sitt arbeid med økonometri og utviklingen av nasjonalregnskapet. Vidar Christiansen: Og da gikk vi studentene i fakkeltog, og da kom han ut på trappa foran huset sitt i hagen og var veldig glad og fornøy selvfølgelig, og holdt en liten tale til oss. 08:29 3

4 08:50 V.O: Ragnar Frisch var i det hele tatt en person med mange jern i ilden. Han var en engasjert birøkter, hvor han faktisk drev systematisk genetisk avl på bidronninger. Han var en ivrig fjellklatrer. Ragnar Frisch: Vår regjerings siste stortingsmelding om prissituasjonen. V.O: En aktiv samfunnsdebattant... 09:08 V.O: Han var grunnlegger og redaktør for det velrenommerte fagbladet Econometrica, og i tillegg til dette var han også en inspirerende foreleser. Spesielt inspirerende må han ha vært for Trygve Haavelmo, som hadde Frisch som foreleser på 30- tallet og etter hvert også som nær kollega. Haavelmo videreførte på mange måter arbeidet til Ragnar Frisch med økonometri. Og tre er å beskrive økonomisk fremtidig aktivitet 09:37 Eilev S. Jansen: Haavelmo viet jo hele sitt liv til faget. Undervisnings og forskning. Og instituttet altså økonomisk institutt ble på en måte hans familie tror jeg man kan si. Jan F. Qvigstad: Han gikk og lurte på så mye, når han gikk på ski og hvordan utviklet skiløypene seg til å bli stauper, altså staupet i skiløypene, han fikk assosiasjoner til svingninger i økonomien. 10:07 V.O: I 1939 dro Haavelmo på forskningstipend til New York. Oppholdet ble lenger enn planlagt. Under krigsårene i USA arbeidet Haavelmo videre med statistikk sammen med verdens ledende statistikere. Det var i denne perioden han fikk sitt akademiske gjennombrudd. 10:41 Olav Bjerkholt: Haavmo tilegnet seg en nyere, mer moderne forståelse av statistikk. Skulle det være vitenskapelig økonomisk teori så måtte den teorien kunne testes. Ingen hadde noe svar på spørsmålet ja hvor mye avvik skal det være for at du skal forkaste selve teorien?. Han kom da til at de teorier som økonomien hadde, de måtte formuleres som sannsynlighetsteorier. Og det var gjennom disse at han da kunne formulere en test av teorier. Det var et spørsmål om å se det på riktig måte.. Værmann: Ja, dessverre, det ser ut til at det blir kaldt i mesteparten V.O: Det er som i meteorologien. Været bestemmes også av en mengde uforutsigbare forhold. Meteorologene setter sine observasjoner inn i en modell som gir en pekepinn på hvordan været kommer til å bli. Haavelmo mente man måtte se på økonomiske data som tilfeldige observasjoner fra et stort naturlig eksperiment. Det som gjaldt var organisering. 11:13 4

5 11:38 12:06 12:38 13:06 Olav Bjerkholt: Det det gjelder er å få tak i de relasjonene. Vi kan ikke nøye oss med å se på hele systemet samtidig. V.O: Haavelmo videreførte arbeidet til Ragnar Frisch og definerte faste forhold i økonomien, deler av økonomien som man visste påvirket hverandre direkte. Disse kalte han autonome relasjoner. Når man hadde samlet inn en rekke slike relasjoner, kunne man skape seg et statistisk bilde av økonomien. En modell. Økonomiske teorier kunne så prøves i denne økonomimodellen. Værmann: I Nord-Norge ventes litt spredt snø i grensetraktene V.O: Og hvis de virket i modellen, kunne de settes ut i det virkelige økonomiske livet. Olav Bjerkholt: En astronom eller metereolog, for dem er det ikke så viktig, for systemet kan ikke påvirkes. Men for en økonom er det veldig viktig å komme til de autonome relasjonene. Derav interessen for det. Men grunnen til at det er nødvendig, det er for å kunne utnytte det i økonomisk politikk. V.O: I 1944 skrev han sin doktoravhandling The Probability Approach in Econometrics, en banebrytende avhandling om sannsynlighetsberegning i økonometri. Det var dette arbeidet han 45 år senere fikk tildelt økonomiprisen for. Intervjuer: Ble du glad eller? Haavelmo: Hvordan reagerer folk på sånt da? Jeg ble jo sjokkert og forbauset. Hvem gjør ikke det? V.O: Haavelmo var rett og slett ikke særlig begeistret for oppmerksomhet rundt sin person. Olav Bjerkholt: Når han hadde fullbrakt dette med avhandlingen så oppdager man at teorien ikke var godt nok utviklet, så det er en slags forklaring på at etter at Haavelmo kom hjem så sluttet han egentlig å være økonometriker. Han gikk over til å teoretisere. Tenkte veldig originalt om teori og gjorde betydelige teorietiske bidrag. Sannsynlighetsteori er studie av sannsynlighetsrom 13:35 Eilev S. Jansen: Han var en fascinerende lærer. Jeg husker første gang jeg var på forelesning hos Haavelmo, og da stod han dypt konsentrert utenfor auditoriet før han gikk inn og holdt en blendende forelesning, og trollbandt forsamlingen. Og det fortsatte han med gjennom hele semesteret. Jan F. Qvigstad: Vi lærte å grunne og gå bakenfor de åpenbare sannheter, vi lærte egentlig kritisk tenkning. 14:05 Asbjørn Rødseth: Han snudde heller aldri papirbunken fra forrige gang han foreleste. Det var nytt tema og nye tanker. Eilev S. Jansen: På den måten, i løpet av 30 år, dekket han så å si alle deler av økonomifaget. Asbjørn Rødseth: Han fikk en student eller kanskje flere til å skrive såkalte referat fra forelesningene. Jan F. Qvigstad: Han så på seg selv som å ha noe intuisjon og noen ideer, og så skulle studentene arbeide videre med det selv. 5

6 14:38 Eilev S. Jansen: Disse referatene ble for mange et første forskningsarbeid, fordi de fikk lov til å arbeide med det på egen hånd under Haavelsmo veiledning. Og på den måten så kom han til å prege flere generasjoner med sosialøkonomi i Norge. 15:00 V.O: Økonomiprisvinnerne introduserte empirisk forskning og statistikk i økonomien. Sammen utviklet de sentrale økonomiske verktøy, og var med på å grunnlegge økonomien som vitenskap. 6