Kunnskapsbasert fysioterapi - kritisk vurdering av et randomisert kontrollert forsøk, RCT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kunnskapsbasert fysioterapi - kritisk vurdering av et randomisert kontrollert forsøk, RCT"

Transkript

1 Fysioterapeuten nr. 6/2000: Kritisk vurdering av studier, critical appraisal, er tema for denne artikkelen. Dette er femte artikkel i en serie om kunnskapsbasert fysioterapi. De fire første sto i FYSIOTERAPEUTEN nr. 1, 2, 3 og 5/2000. Kunnskapsbasert fysioterapi - kritisk vurdering av et randomisert kontrollert forsøk, RCT Gro Jamtvedt Gunvor Hilde Fysioterapi er et tiltaksrettet fag. Både brukere og samarbeidspartnere forventer at fysioterapeuter behandler og gir råd som har en ønsket effekt. Det randomiserte kontrollerte forsøk anses som det best egnede design for å evaluere virkningen av et tiltak og benyttes i økende grad for å evaluere tiltak også innen fysioterapi. Det er derfor viktig å tilegne seg kunnskap på området og ferdigheter til å vurdere publikasjoner med et slikt design. Hva er et randomisert kontrollert forsøk? Det randomiserte kontrollerte forsøk (the randomised controlled trial, RCT) kalles gjerne for gullstandarden når det gjelder å evaluere effekt eller virkning av et tiltak, det være seg forebygging, behandling eller rehabilitering (1, figur 1). Studiedesignet innebærer at man starter med en populasjon eller gruppe mennesker og foretar en tilfeldig fordeling, randomisering, av personene til to eller flere grupper. Den ene gruppen, ofte kalt intervensjonsgruppen, får et tiltak som skal prøves ut. Den andre gruppen, kontrollgruppen, får et kontrolltiltak eller ingen behandling. Man måler så utfall i begge gruppene, for eksempel smerte og funksjon før og etter at tiltaket er gitt. Det er viktig å ha en kontrollgruppe når effekten eller virkningen av et tiltak skal undersøkes. Uten kontrollgruppe kan vi ikke være sikre på om en observert endring skyldes tiltaket vi har gitt, eller om den bare er et resultat av sykdommens naturlige forløp. Tenk deg en undersøkelse som evaluerer effekten av fysioterapi for akutte ryggplager. Dersom studien ikke har kontrollgruppe, kan det tenkes at en observert effekt etter for eksempel seks uker skyldes det naturlige forløpet av sykdommen og ikke effekten av behandlingen. Figur 2 viser hvor lang tid det går før pasienter som er sykemeldt i over to uker på grunn av korsryggsmerter, er tilbake i jobb (2). Kurven viser at det ved seks uker er cirka 50 prosent som er tilbake på jobb, uavhengig av tiltak. Fysioterapi i denne fasen vil tilsynelatende ha god effekt, rett og slett fordi pasienten i alle tilfeller ville blitt bedre. Bare en kontrollert studie kan svare på om fysioterapi påvirker dette forløpet. Tilfeldig fordeling til intervensjons- og kontrollgruppe via randomisering er viktig for å få sammenlignbare grupper. Tilfeldig fordeling får vi i prinsippet ved å slå mynt og kron, men i praksis skjer det på andre måter, for eksempel via et dataprogram. To grupper som skal sammenlignes bør være så like som mulig med hensyn til alt som kan påvirke utfallet, både kjente faktorer og ikke minst ukjente faktorer som kan påvirke sykdomsforløpet. Disse faktorene kalles prognostiske faktorer. Hvis vi vil undersøke effekten av avspenning på kroniske smertepasienter, er det uheldig hvis de med sterkest smerter kommer i en gruppe og de med mer moderate smerter kommer i den andre. Omfatter gruppene tilstrekkelig mange personer, sørger randomiseringen for en balansering av slike faktorer. Ved bruk av RCT bør man kunne si at en observert forskjell mellom gruppene etter at tiltaket er gitt, skyldes selve tiltaket og ikke andre utenforliggende faktorer. En RCT kan bare klargjøre om et tiltak har, eller ikke har, effekt. Andre metoder, blant annet kvalitative studier eller laboratorieforskning, må brukes for å forklare hvorfor og hvordan noe virker. Sjekkliste for å vurdere en RCT Det er utviklet flere sjekklister med spørsmål til bruk ved kritisk vurdering av vitenskapelige artikler, blant annet ved vurdering av en RCT (3-8). The Cochrane Colloquium har egne retningslinjer for hvordan en skal vurdere denne typen studier, blant annet for systematiske oversikter (9). Utdanningsgruppa ved Seksjon for helsetjenesteforskning på Folkehelsa har på bakgrunn av eksisterende lister utviklet en norsk sjekkliste (figur 3, side 12). Sjekklisten er brukt i ulike utdanningsopplegg og benyttes da som regel etter en introduksjon. Introduksjonen forklarer prinsippene for en RCT og drøfter spørsmålene i sjekklisten slik vi gjør i denne artikkelen. Sjekklisten kan imidlertid også brukes uten denne introduksjonen og være et verktøy som kan stå alene for bruk i praksis og undervisning. De fleste spørsmål i sjekklisten skal besvares med «ja», «nei» eller «vet

2 ikke». To personer vil ofte vurdere en artikkel forskjellig. Dette gir grunnlag for interessante diskusjoner knyttet til kvalitet, resultater og overføringsverdi av resultatene. Hver person vil tilføre denne diskusjonen sine erfaringer og verdirammer. «Vi må enes om å være uenige fordi absolutte sannheter ikke finnes i litteraturen», sier redaktøren av et internasjonalt fysioterapitidsskrift i en leder (10). Tenk deg nå følgende situasjon: Du arbeider som fysioterapeut i privat praksis i en kommune med innbyggere. Du og dine åtte kolleger vurderer å erstatte noe av den individuelle behandlingen med gruppetilbud. Kvinner med fibromylagi er en aktuell målgruppe. Før dere bestemmer dere, ønsker du å finne ut om det eksisterer forskning knyttet til nytten av gruppetrening hos denne pasientgruppen og i tilfelle hvilken dosering som er den mest hensiktsmessige. Du leter først etter systematiske oversikter innen feltet, men finner ingen. Via søk i Medline får du mange treff, men stopper opp ved følgende artikkel: Mengshoel AM, Komnæs HB, Førre Ø: The effect of 20 weeks of physical fitness training in female patients with fibromyalgia. Clinical and Experimental Rheumatology 1992, 10, I studien ble 34 pasienter inkludert og randomisert til trenings- og kontrollgruppe. Treningsgruppen fikk et «low-impact» aerobic program to ganger per uke i 20 uker. Kontrollgruppen ble bedt om ikke å endre sine treningsvaner i denne perioden. Utfallsmål var blant annet utholdenhet, styrke, smerte, smertemestring og tretthet. Resultatene viste at treningsgruppen ikke fikk økning av smerter eller tretthet og den dynamiske muskelstyrken bedret seg. Du synes artikkelen virker relevant og bestiller den for å vurdere den grundigere. Sjekklisten for kritisk vurdering av en RCT finner du i figur 3. Den er inndelt i fire. Første del samsvarer med de to spørsmålene som ble omtalt i introduksjonsartikkelen til kritisk vurdering som ble publisert i FYSIOTERAPEUTEN 5/2000. Vi vil ikke vurdere artikkelen til Mengshoel med flere konkret fordi dere ikke har den foran dere, men tenkte problemstillinger knyttet til artikkelen vil presenteres underveis. Innledende spørsmål 1. Er hensikten/spørsmålet i studiet presist formulert? Er hensikten eller spørsmålet fokusert? Kommer det klart frem hvilke deltagere eller hvilken populasjon som studeres, hvilket tiltak som prøves ut, hva det eventuelt sammenlignes med, hvilke resultater eller utfallsmål, som for eksempel kondisjon, smerte eller mestring, man er opptatt av i studien? 2. Er et randomisert kontrollert forsøk et egnet design for å besvare spørsmålet? Handler spørsmålet om effekt eller virkning av et tiltak? Er det etisk riktig å gjennomføre et randomisert kontrollert forsøk? Kan du stole på resultatene? Ved hjelp av de sju spørsmålene i denne delen av sjekklisten, kan du foreta en vurdering av den interne validiteten av undersøkelsen. Intern validitet eller gyldighet, er knyttet til om det er sannsynlig at de rapporterte effektene faktisk skyldes tiltaket som evalueres (11). Man er her på utkikk etter systematiske feil, også kalt bias eller skjevheter, som vil kunne forfordele den ene av sammenligningsgruppene og gi en skjevhet eller forskyvning i resultatet. Vi sier at en studie har god metodisk kvalitet eller er valid hvis vi er rimelig sikre på at systematiske feil ikke foreligger. Hvis man raskt skal avgjøre om en artikkel har god kvalitet, kan man oftest gjøre det ved å vurdere metodeavsnittet. Her gis det meste av informasjonen man trenger for å vurdere om resultatene er til å stole på, det vil si hvorvidt studien er beheftet med systematiske feil. Er studien dårlig gjennomført, har det derfor liten verdi å gå videre til resultatdelen (5). 3. Ble utvalget fordelt til forsøk- og kontrollgruppe ved bruk av en tilfredsstillende randomiseringsprosedyre? Ved en god randomiseringsprosedyre skal hver deltager ha like stor mulighet til å komme i intervensjonsgruppen som kontrollgruppen. Randomiseringen er tilfredsstillende dersom den skjer skjult, via lukkede konvolutter, computer-baserte program, tabeller eller lignende. Slike prosedyrer gjør det umulig å påvirke fordelingen av deltagere til intervensjons- og kontrollgruppe. Hvis fordelingen skjer åpent kan det for eksempel være fristende å sende pasienten til kontrollgruppen, dersom man forstår at han er lite motivert for trening. Eksempler på en ikke skjult prosedyre for fordeling, er etter prinsippet «annenhver», bruk av fødselsdatoer eller journalnummer. Slike fordelingsprosedyrer kalles ofte «quasi randomisering». 4. Var gruppene like ved oppstart av studiet/var det like grupper ved baseline? Selv om en god randomiseringsprosedyre er benyttet, kan likevel viktige faktorer fordele seg ujevnt i gruppene som skal sammenlignes. Faren for en slik ujevn fordeling er særlig stor ved studier med små utvalg, det vil si få deltagere. Forfatterne bør derfor vise, i tekst eller tabeller, at gruppene var like etter randomisering. Spesielt

3 viktig er det at faktorer som kan påvirke utfallet, eksempelvis prognostiske faktorer som alder, smerte, kjønn og sosial klasse, er likt fordelt i de gruppene som sammenlignes. Ulik fordeling av prognostiske faktorer er uheldig, fordi en eventuelt observert forskjell mellom gruppene etter tiltaket er gitt kan skyldes disse forskjellene og ikke selve tiltaket. Dersom deltagerne i treningsgruppen i studien til Mengshoel med flere for eksempel var yngre eller hadde mer smerter enn kontrollgruppen, vil dette kunne ha påvirket resultatet. 5. Ble gruppene behandlet likt bortsett fra tiltaket som evalueres? Tenk deg hvis kvinnene i treningsgruppen i studien til Mengshoel med flere, i tillegg til treningsopplegget som skal evalueres, fikk råd om avspenning og stressmestring. I en slik situasjon er det umulig å vite om en effekt skyldes det ene, det andre, eller kombinasjonen av begge tiltakene. Tilleggstiltak bør unngås eller være like i gruppene som sammenlignes. Det er derfor viktig at studien har en strikt protokoll som beskriver tiltaket og eventuelt kontrolltiltaket. 6. Ble deltagere og behandlere/helsepersonell «blindet» med hensyn til forsøk- og kontrolltiltak? I medikamentutprøving er det mulig å gjennomføre undersøkelser, der hverken deltagere eller de som gir medikamentet vet hvem som får aktive piller og hvem som får narrepiller. Vi sier at deltagerne og behandlerne er «blindet». Slike studier kalles «dobbel-blind» studier. Det er viktig å «blinde» forsøkspersonene ellers kan placeboeffekten gjøre at de som vet at de får en ny og potensiell bedre behandling, føler seg bedre. Placeboeffekten er den terapeutiske effekten av hele behandlingssituasjonen (12), det vil si en effekt som ikke direkte kan tilskrives tiltaket, men en forventning om bedring. Hvis eksempelvis hodepinepasienter får uvirksomme legemidler, vil opptil 80 prosent av dem likevel respondere på behandlingen. Ved å blinde behandleren, ikke å la vedkommende få vite hvilken gruppe deltageren tilhører, unngår man at behandleren fristes til å gi intervensjonsgruppen mer oppmerksomhet, sympati eller grundigere undersøkelser enn kontrollgruppen. I de fleste fysioterapistudier er det umulig å skjule for deltagerne hvilken gruppe de tilhører, og det samme gjelder for behandlerne. I studier som for eksempel evaluerer effekten av elektroterapi eller ultralyd, er blinding imidlertid mulig og bør gjennomføres. Ved kritisk vurdering av et randomisert kontrollert forsøk bør man derfor vurdere om «blinding» var mulig, i så fall hvorvidt det var utført og hvordan man vurderer muligheten for at manglende blinding kan ha påvirket resultatene. 7. Er det gjort rede for frafall, og har man tatt hensyn til dette i analysen? Alle undersøkelser mister deltagere underveis. De kan trekke seg, bli syke, flytte eller utebli av andre årsaker. Eksempelvis kan deltagere bli borte fordi de ble verre av et tiltak eller ikke var motiverte til å fullføre en treningsintervensjon. Forfatterne bør derfor redegjøre for det antall som forsvinner fra studien og om mulig begrunne frafallet. Dette er viktig fordi deltagere som forsvinner kan skille seg fra de som ble igjen, og deres fravær vil kunne påvirke resultatene i studien. Man bør derfor se på antall personer (n) i intervensjons- og kontrollgruppene og se om antallet forandres ved de ulike analysetidspunktene. Man bør også se etter om frafallet er større eller mindre i en av gruppene. Dersom frafallet er ulikt i de gruppene man sammenligner, eller totalt sett er >20 prosent, bør forskerne ha foretatt justerende analyser for å undersøke hvorvidt frafallet påvirker resultatet. Dersom frafallet for eksempel var dobbelt så stort i treningsgruppen som i kontrollgruppen i studien til Mengshoel med flere hvordan skal man tolke det? 8. Ble alle deltagerne i studiet analysert i den gruppen de ble randomisert til («intention to treat» analyse)? Dette spørsmålet henger noe sammen med spørsmål sju, men handler om deltagere som av ulike grunner ikke mottar tiltaket eller behandlingen de er randomisert til. Dersom flere av kvinnene i kontrollgruppen til Mengshoel også hadde begynt å trene, eller flere kvinner i treningsgruppen faktisk ikke møtte til trening hvordan skulle man forholde seg til disse personene? Det kan være fristende å flytte disse deltagerne ut av gruppene de opprinnelig var randomisert til under analysen av data, men en slik manøver spolerer den opprinnelige randomiseringen. Det er altså viktig at deltagerne analyseres i den gruppen de opprinnelig ble fordelt til. Sjekk derfor alltid om forfatterne har gjennomført en slik analyse «intention to treat» analyse. 9. Var forskeren eller observatøren som utførte pre- og posttester blindet for hvem som var forsøks- og kontrollperson, og var tidsintervallet mellom pre- og posttester likt for forsøks- og kontrollgruppe?

4 I de fleste studier er det mulig å blinde den som foretar utfallsmålingene (outcome assessor). Det betyr at denne personen ikke vet hvilken gruppe deltageren som blir testet, tilhører. I en norsk studie som sammenlignet kirurgi med slyngebehandling for skulderpasienter ble for eksempel alle pasientene etterundersøkt med T-skjorte på for å unngå synlige operasjonsarr (13). Dersom den som tester utfall kjenner hvilken gruppe den enkelte deltager kommer fra, kan hun lett, bevisst eller ubevisst, påvirke utfallsmålet. Dette er særlig aktuelt ved subjektive målemetoder. Tidsintervallet mellom måletidspunkt bør være likt i gruppene som sammenlignes. Tid kan nemlig være en faktor som påvirker utfallet. Hvis du sammenfatter spørsmål seks og ni, som begge handler om blinding, hvordan kunne dette vært ivaretatt på beste måten i treningsstudien til Mengshoel med flere? Oppsummering av intern validitet: Kan du stole på resultatene? På bakgrunn av spørsmålene tre til ni kan du skaffe deg en formening om den interne validiteten eller metodiske kvaliteten på en studie. I internasjonale tidsskrifter pågår det diskusjoner, både innen medisin og fysioterapi, om hvordan man kan vurdere metodisk kvalitet på den beste måten (9, 14), spesielt når man foretar en sammenligning av studier i oversiktsartikler. For kritisk å vurdere en RCT i undervisningssammenheng og for faglig oppdatering i praksis, mener vi spørsmålene i denne sjekklisten er dekkende. Dersom man finner at en artikkel har tilfredsstillende kvalitet, er tiden inne til å se på resultatene. Hva forteller resultatene? 10. Hva er resultatet i denne studien? En studie bør med enkle ord formulere hva som er hovedresultatet. For eksempel at treningsgruppen i gjennomsnitt hadde 30 prosent økning i utholdenhet mot gjennomsnitt ti prosent økning i kontrollgruppen. I fysioterapistudier benyttes ofte utfallsmål som gir en sumscore eller verdi på en skala, for eksempel fra Resultatet presenteres oftest som differansen mellom gjennomsnittsverdiene etter at tiltaket er gitt. For eksempel kan intervensjonsgruppen ha en funksjonsforbedring på 25 på skalen fra (fra 50 75) sammenlignet med en forbedring på ti (fra 50-60) i kontrollgruppen. Man beregner via statistiske metoder om de to verdiene (60 og 75) er signifikant forskjellige. Det vil si at man beregner sannsynligheten for at de observerte forskjellene ikke skyldes tilfeldigheter. Som regel ønsker man at denne sannsynligheten for tilfeldigheter skal være under en viss verdi, oftest med en øvre grense på fem prosent (p< 0,05). Jo mindre p-verdi, jo større er sannsynligheten for at forskjellen ikke har oppstått ved en tilfeldighet, men skyldes en sann forskjell. Så kan forfatterne og leseren vurdere om den statistiske forskjellen er en klinisk viktig forskjell. For eksempel kan et treningsopplegg sammenlignet med et annet vise statistisk signifikant forbedring av gangavstand på ti meter hos pasienter med coxarthrose. Vi kan vurdere om dette resultatet i det hele tatt har klinisk eller praktisk betydning for pasienten, og om det på bakgrunn av resultatet er grunnlag for å anbefale det ene opplegget fremfor det andre. Effekten kan også oppgis som en andel eller ratio hvis utfallsmålet gis som et dikotomt (todelt) utfall, det vil si to gjensidig utelukkende kategorier, for eksempel «postoperative komplikasjoner» eller «ikke-postoperative komplikasjoner». Da beregner man andelen av komplikasjoner i intervensjonsgruppen og dividerer dette med andelen i kontrollgruppen og får en relativ risiko. Hvis denne tallverdien er under en, betyr det at tiltaket beskytter mot komplikasjoner. Hvis tallverdien er over en, gir tiltaket flere postoperative komplikasjoner. En p-verdi på under fem prosent betyr at den forskjellen vi ser mellom gruppene ikke skyldes tilfeldigheter. En relativ risiko lik en vil det si at det ikke er noe forskjell mellom gruppene (likt tall over og under brøkstreken). 11. Hvor presist er resultatet? Presisjonen forteller hvor stor usikkerhet det er knyttet til resultatet (effektstørrelsen). Dette kan gis som et spredningsmål for eksempel i form av standardavvik, SD, eller som et konfidensintervall, CI. De fleste mener at det å oppgi konfidensintervall er den beste måten å vise usikkerhet knyttet til effektstørrelsen. Konfidensintervallet er det området hvor man med en gitt sikkerhet, for eksempel 95 prosents sikkerhet, kan si at det virkelige resultatet foreligger. Jo bredere dette intervallet er, jo mer usikkerhet er det knyttet til effektmålet. Som regel vil utvalgsstørrelsen påvirke sikkerheten; jo større utvalg jo mer presis effektstørrelse. Kan resultatene overføres til praksis? Vi har nå vurdert intern validitet og resultatene i undersøkelsen. Den siste delen av sjekklisten er knyttet til anvendbarheten eller relevansen av resultatene. Dette kalles ofte ekstern validitet eller generaliserbarhet.

5 12. Kan resultatene overføres til den lokale befolkning/pasientgruppe? Tror du at de personene som er inkludert i studien er like de menneskene du møter i din egen praksis? Dersom studien til Mengshoel med flere var gjennomført blant kvinner bosatt i Oslo, er det da grunn til å tro at resultatene kan overføres til kvinner bosatt i en liten vestlandskommune? 13. Ble alle viktige utfalls-/resultatmål evaluert i dette studiet? Det er viktig at undersøkelsen har evaluert de resultatene du mener er viktige i forhold til tiltaket som er gitt. Tenk hvis undersøkelsen blant kvinnene med fibromyalgi bare hadde målt oksygenopptak og styrke, hva ville du savnet? Hvilken betydning kunne dette få for hvorvidt du ville benyttet resultatene fra denne undersøkelsen i din egen praksis? 14. Er tiltaket godt beskrevet og gjennomførbart i din praksis? Er for eksempel øvelsesutvalg og dosering så godt beskrevet at du kunne ta treningsopplegget i bruk i din praksis? Hvis dette er mangelfullt beskrevet har studien begrenset nytte for praksisfeltet. 15. Er nytten av tiltaket verdt kostnadene og eventuelle bivirkninger? I de fleste fysioterapistudier blir ikke dette evaluert. Slike betraktninger vil være aktuelle i tilfeller der intervensjonen sammenlignes med langt billigere intervensjoner, eller hvis tiltaket kan ha uheldige bivirkninger. 16. Sammenfaller resultatene i denne studien med resultatene i andre tilgjengelige studier? Kjenner du andre forskningsresultater innen samme felt? Dersom flere gode studier har resultater som peker i samme retning, styrker det troverdigheten av studien du har foran deg. Oppsummering På bakgrunn av spørsmålene i sjekklisten bør du kunne avgjøre om undersøkelsen er av god kvalitet og om den er nyttig for deg i undervisning eller praksis. Noen vil hevde at sjekklisten er for omfattende, mens andre igjen vil savne viktige tema. For eksempel kan noen savne spørsmål tilknyttet målemetodene som er benyttet, om de er valide (om testen måler det som skal måles), om de er reliable (om man får samme resultat hver gang), og om de er følsomme for endring. Det vil være meningsløst å vurdere et fysioterapitiltak med et randomisert kontrollert forsøk uten å benytte måleinstrumenter som kan fange opp det man ønsker å påvirke. Likevel innfrir ikke alle studier når det gjelder bruk av gode målemetoder, og for leseren er det ikke alltid enkelt å vurdere nettopp dette. Det krever at man kjenner til forsk-ning knyttet til den enkelte målemetoden. Dersom man ikke kjenner til kvaliteten på de målemetodene studiet har benyttet, så sjekk i alle fall om forfatterne har referanse på metodene. Sjekklisten som er presentert egner seg godt til bruk i undervisning og i smågrupper på arbeidsplassen. Kritisk vurdering av artikler representerer et trinn i utøvelsen av kunnskapsbasert fysioterapi og er en god start for å initiere interesse for forskningsresultater og kritisk refleksjon over praksis. Så hvorfor ikke bestille artikkelen til Mengshoel med flere og prøve ut sjekklisten på neste fagmøte?

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene?

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT)

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til hjelp i praksis? Under

Detaljer

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis 16.mars 2007 Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

Kunnskapsbasert fysioterapi Kritisk vurdering av en oversiktsartikkel, review article

Kunnskapsbasert fysioterapi Kritisk vurdering av en oversiktsartikkel, review article Fysioterapeuten nr. 7/2000: Kunnskapsbasert fysioterapi Kritisk vurdering av en oversiktsartikkel, review article Gunvor Hilde Gro Jamtvedt Det publiseres vitenskapelige arbeider med fysioterapifaglig

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN KOHORTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN KOHORTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN KOHORTSTUDIE Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene?

Detaljer

Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011

Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011 Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011 1 Hva er forskning og kunnskap Forskning er å finne ny kunnskap på en troverdig måte Vi ser stadig forskningsresultater som spriker. SSRI

Detaljer

Hvordan Kunnskapsesenterets

Hvordan Kunnskapsesenterets Foredrag på seminaret Rehabilitering av brystkreftpasienter, 11. mars 2009 Hvordan Kunnskapsesenterets jobber vi med en systematisk nye PPT-mal oversikt Lene K. Juvet, (prosjektleder) Forsker, PhD. Hvorfor

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 27. august 2013 kl

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 27. august 2013 kl STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Tirsdag 27. august 2013 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Regional forskingskonferanse for Psykiatri og rusfeltet Vår 2013. Olav M. Linaker PH, St. Olavs Hospital/INM, NTNU

Regional forskingskonferanse for Psykiatri og rusfeltet Vår 2013. Olav M. Linaker PH, St. Olavs Hospital/INM, NTNU Regional forskingskonferanse for Psykiatri og rusfeltet Vår 2013 Olav M. Linaker PH, St. Olavs Hospital/INM, NTNU Effektiv forskning Dette møtet skal handle om å gjøre forskningsarbeidet vårt effektivt

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Onsdag 24. april 2013 kl

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Onsdag 24. april 2013 kl STUDIEÅRET 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Onsdag 24. april 2013 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Hvordan kvalitetsvurderer vi

Hvordan kvalitetsvurderer vi Hvordan kvalitetsvurderer vi forskningsartikler? Niels Gunnar Juel, seniorrådgiver/lege, Kunnskapssenteret Hva skal vi bruke tiden til? 1. time Ulike studiedesign - når bruker vi dem Vurdering av enkeltstudier

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Bodø 6. desember 2012 Kvalitetsvurdering av forskningsartikler Kunnskapsesenterets nye PPT-mal - Det er ikke gull i alt som glitrer Elisabeth Jeppesen, forsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten,

Detaljer

Hvordan forstå meta-analyse

Hvordan forstå meta-analyse Hvordan forstå meta-analyse Nettverkskonferansen i kunnskapsbasert praksis 2016 Professor Birgitte Espehaug, Senter for kunnskapsbasert praksis Workshop 05.04.2016 og 06.04.2016 Agenda Kort introduksjon

Detaljer

Sammendrag. Innledning

Sammendrag. Innledning Sammendrag Innledning Omtrent 80 prosent av alle hjerneslag er iskemiske, et resultat av blokkering av oksygentilførselen til hjernen. Dersom det ikke blir påvist intrakraniell blødning og det ikke foreligger

Detaljer

CONSORT Consolidated Standards of Reporting Trials

CONSORT Consolidated Standards of Reporting Trials CONSORT Consolidated Standards of Reporting Trials Børge Strømgren, 2017 Consolidated Standards of Reporting Trials Randomiserte kontrollerte forsøk (RCT: Randomised Controlled Trials) er gullstandarden

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis på Kunnskapsesenterets legemiddelområdet hvordan gjør vi nye PPT-mal det?

Kunnskapsbasert praksis på Kunnskapsesenterets legemiddelområdet hvordan gjør vi nye PPT-mal det? Legemiddelforskning i Norge: -Spiller det noen rolle? Kunnskapsbasert praksis på Kunnskapsesenterets legemiddelområdet hvordan gjør vi nye PPT-mal det? Marianne Klemp, Forskningsleder Offentlige institusjoners

Detaljer

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.

Detaljer

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How do patients with exacerbated chronic obstructive pulmonary disease experience care in the intensive care unit (Torheim og Kvangarsnes, 2014)

Detaljer

Mer om hypotesetesting

Mer om hypotesetesting Mer om hypotesetesting I underkapittel 36 i læreboka gir vi en kort innføring i tankegangen ved hypotesetesting Vi gir her en grundigere framstilling av temaet Problemstilling Vi forklarer problemstillingen

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 25. august 2015 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2014/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 25. august 2015 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2014/2015 Utsatt individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Tirsdag 25. august 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Grunnleggende statistikk. Eva Denison 25. Mai 2016

Grunnleggende statistikk. Eva Denison 25. Mai 2016 Grunnleggende statistikk Eva Denison 25. Mai 2016 Agenda Hva er statistikk, og hvorfor trenger vi det? Beskrivende statistikk Statistisk analyse Meta-analyse Hva er statistikk? En måte å kvantitativt beskrive

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Hjertesviktpoliklinikk- Sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Sikre at pasienter med kronisk

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på retningslinjene? Hva forteller retningslinjene? Kan retningslinjene være til hjelp i praksis? Under de

Detaljer

Oppsummering av forskning om tiltak Kunnskapsesenterets for å utjevne sosiale forskjeller nye PPT-mal i kosthold og fysisk aktivitet

Oppsummering av forskning om tiltak Kunnskapsesenterets for å utjevne sosiale forskjeller nye PPT-mal i kosthold og fysisk aktivitet Oppsummering av forskning om tiltak Kunnskapsesenterets for å utjevne sosiale forskjeller nye PPT-mal i kosthold og fysisk aktivitet Geir Smedslund, forsker Innhold 1. Om hvordan Kunnskapssenteret tenker

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

Kritisk vurdering av forskningspublikasjoner

Kritisk vurdering av forskningspublikasjoner Hege Kornør 14.01.2010 Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kritisk vurdering av forskningspublikasjoner Implementere Refleksjon i fagutøvelsen; Erkjenne og identifisere informasjonsbehov Formulere spørsmål

Detaljer

Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak

Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak Sammendrag: Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak TØI-rapport 984/2008 Forfatter(e): Rune Elvik Oslo 2008, 140 sider Denne rapporten presenterer en undersøkelse

Detaljer

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet

Detaljer

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,

Detaljer

nye PPT-mal bruk av legemidler i sykehjem Louise Forsetlund, Morten Christoph Eike, Elisabeth Gjerberg, Gunn Vist

nye PPT-mal bruk av legemidler i sykehjem Louise Forsetlund, Morten Christoph Eike, Elisabeth Gjerberg, Gunn Vist Effekt av tiltak Kunnskapsesenterets for å redusere uhensiktsmessig bruk av legemidler i sykehjem nye PPT-mal Louise Forsetlund, Morten Christoph Eike, Elisabeth Gjerberg, Gunn Vist Bakgrunn for oppdraget

Detaljer

VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How to cope with the mask? Experiences of mask treatment in patients with acute chronic obstructive pulmonary diseaseexacerbations (Torheim og

Detaljer

Løsningsforslag Til Statlab 5

Løsningsforslag Til Statlab 5 Løsningsforslag Til Statlab 5 Jimmy Paul September 6, 007 Oppgave 8.1 Vi skal se på ukentlige forbruk av søtsaker blant barn i et visst område. En pilotstudie gir at standardavviket til det ukentige forbruket

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Referanse 5 Alemo Munters et al. New insights into the benefits of exercise for muscle health in patients with idiopathic inflammatory myositis. Curr Rheum Rep. 2014;16(7):4 29. Samleskjema for artikler

Detaljer

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Har du ytterligere kommentarer om innholdet på timeplanen? Ville gjerne hatt mer simulering. Kunne gjerne hatt litt mer forelesninger. Synes dagen med

Detaljer

Kunnskapssenterets rolle på nye PPT-mal. legemiddelområdet

Kunnskapssenterets rolle på nye PPT-mal. legemiddelområdet Kurs i samfunnsfarmakologi, 24. november Kunnskapsesenterets Kunnskapssenterets rolle på nye PPT-mal legemiddelområdet Ingvil Sæterdal, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 1. desember

Detaljer

Klagesak: Føflekk eller melanoma? Nevus doctor et dataprogram for beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten

Klagesak: Føflekk eller melanoma? Nevus doctor et dataprogram for beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten Cand.med. Ph.D. Thomas Roger Schopf Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Universitetssykehuset Nord-Norge NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153

Detaljer

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet «State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling

Detaljer

Denne uken: kap. 6.1-6.2-6.3: Introduksjon til statistisk inferens. - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans

Denne uken: kap. 6.1-6.2-6.3: Introduksjon til statistisk inferens. - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans Denne uken: kap. 6.1-6.2-6.3: Introduksjon til statistisk inferens - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans VG 25/9 2011 Statistisk inferens Mål: Trekke konklusjoner

Detaljer

ADDISJON FRA A TIL Å

ADDISJON FRA A TIL Å ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger

Detaljer

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Storbritannia, og er oversatt til 25 språk. Goldacre

Detaljer

SCRIBE The Single-Case Reporting Guideline In BEhavioural Interventions

SCRIBE The Single-Case Reporting Guideline In BEhavioural Interventions SCRIBE The Single-Case Reporting Guideline In BEhavioural Interventions Børge Strømgren, 2017 SCRIBE Ved årsmøteseminaret i 2014 holdt undertegnede en forelesning med tittelen "Designstandarder i N=1 design",

Detaljer

Banesykling i Stangehallen. Styrketrening - Karma kl:20:00. Spinning - FSC / Terningen Arena

Banesykling i Stangehallen. Styrketrening - Karma kl:20:00. Spinning - FSC / Terningen Arena Banesykling i Stangehallen Styrketrening - Karma kl:20:00 Styrketrening i sal for alle medlemmer av CK Elverum. Spinning - FSC / Terningen Arena Spinning i sal for alle medlemmer i CK Elverum. Varierende

Detaljer

Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old

Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old Sammendrag fra pågående oppdatering av Cochrane-oversikt på oppdrag for

Detaljer

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Eva-Hip-studien Lancet, 2015 Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Forskningsgruppe for Geriatri, Bevegelse og Slag (GeMS) Institutt for nevromedisin,

Detaljer

Denne serien med plansjer viser foreløpige resultater for første halvår 2014 for koloskopier (kikkertundersøkelse av hele tykktarmen) som er

Denne serien med plansjer viser foreløpige resultater for første halvår 2014 for koloskopier (kikkertundersøkelse av hele tykktarmen) som er Denne serien med plansjer viser foreløpige resultater for første halvår 2014 for koloskopier (kikkertundersøkelse av hele tykktarmen) som er rapportert til det nasjonale kvalitetsregisteret Gastronet.

Detaljer

Kunnskapssenteret - hva kan vi tilby psykisk helse feltet?

Kunnskapssenteret - hva kan vi tilby psykisk helse feltet? Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kunnskapssenteret t - hva kan vi tilby psykisk helse feltet? Fagseminar DM 11.november 2010 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Visjon: God kunnskap

Detaljer

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

AKUTT FUNKSJONSSVIKT AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Detaljer

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for administrering av øyedråper og administrering av øyesalve. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er

Detaljer

Eksempel på digital løsning

Eksempel på digital løsning UiO Institutt for Helse og Samfunn Universitetet i Oslo Eksempel på digital løsning Hanne Dagfinrud Utvikling av kjernesett Fysisk inaktivitet er en av de største helse problemene i verden (Blair 2009)

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser. Jan Odgaard-Jensen, statistiker

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser. Jan Odgaard-Jensen, statistiker Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser Jan Odgaard-Jensen, statistiker Formål og innhold Grunnleggende definisjoner Hva er en meta-analyse? Hva er formål med meta-analyser Forutsetninger

Detaljer

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:

Detaljer

Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser

Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser Hege Kornør 01.10.2009 GA02 A1.1001 Auditorium Domus Odontologica Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser Plan 1300 Forelesning 1400

Detaljer

Hvorfor er designet så viktig?

Hvorfor er designet så viktig? Din e Idé Protokoll/ prosjektbeskrivelse Design Prosjekt Hvorfor er designet så viktig? Det skal være en beskrivelse som forklarer hvordan forskningsaktiviteten kan fremskaffe robust og interessant ny

Detaljer

Spinning - FSC / Terningen Arena

Spinning - FSC / Terningen Arena Spinning - FSC / Terningen Arena Spinning i sal for alle medlemmer i CK Elverum. Varierende Varighet. 10 TIPS: Slik får du maksimalt utbytte av spinning-timen Spinning er ekstremt effektivt hvis du vil

Detaljer

6.2 Signifikanstester

6.2 Signifikanstester 6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon

Detaljer

KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM

KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM Oppgaven består av 18 spørsmål, hvorav de første 15 er flervalgsspørsmål (ett poeng per oppgave) - sett ring rundt riktig svar.

Detaljer

Moralsk relativisme. Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012

Moralsk relativisme. Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012 Moralsk relativisme Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012 Del 1: Første avgrensning, eksempler og bakgrunn Første avgrensning Moralsk relativisme: Moralske påstanders gyldighet er ikke

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Evaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort?

Evaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort? Evaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort? Børge Holden Det handler om: Hva skal behandles, og hvordan skal det defineres og registreres? Hvordan vet vi at vi registrerer det vi

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen 11.06.2013 www.kunnskapsbasert.no Som pasient Møtt med respekt

Detaljer

Bevacizumab ved behandling av ovariecancer. Av Professor Gunnar Kristensen

Bevacizumab ved behandling av ovariecancer. Av Professor Gunnar Kristensen Bevacizumab ved behandling av ovariecancer Av Professor Gunnar Kristensen Den amerikanske studiegruppe GOG vurderte i studie GOG218 tillegget av bevacizumab til standard kjemoterapi (karboplatin pluss

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese?

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Legen som behandler deg, mener at du vil ha nytte av å

Detaljer

Samleskjema og styrkeskjema

Samleskjema og styrkeskjema Kategori: [ ] Gyldig fra: 06.04.2011 Organisatorisk plassering: Helse Bergen HF - Medisinsk servicedivisjon - Ergoterapiavdelingen - Plastikkirurgisk avd. Vedlegg Dok. eier: Dok. ansvarlig:

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet 3 Introduksjon til Friskhjulet Hvor kommer ryggplagene fra og hvorfor forsvinner de ikke? Det er så frustrerende å ikke få svar. Eller kanskje får du altfor mange svar. Kanskje får du vite at det «sitter

Detaljer

Effektstørrelse. Tabell 1. Kritiske verdier for Pearson s produkt-moment-korrelasjon med 5% og 1% signifikansnivå. N 5% 1% N 5% 1%

Effektstørrelse. Tabell 1. Kritiske verdier for Pearson s produkt-moment-korrelasjon med 5% og 1% signifikansnivå. N 5% 1% N 5% 1% Thor Arnfinn Kleven Institutt for pedagogikk 19.09.2013 Effektstørrelse Tradisjonelt har signifikanstesting vært fremhevet som den viktigste statistiske analyseformen i pedagogisk og psykologisk forskning.

Detaljer

TRening Og Avspenning for den som har Parkinsons sykdom. Global fysioterapeutisk muskelundersøkelse, GFM-52 Spørreskjema Balansetest, Mini-BESTest

TRening Og Avspenning for den som har Parkinsons sykdom. Global fysioterapeutisk muskelundersøkelse, GFM-52 Spørreskjema Balansetest, Mini-BESTest TRening Og Avspenning for den som har Parkinsons sykdom Global fysioterapeutisk muskelundersøkelse, GFM-52 Spørreskjema Balansetest, Mini-BESTest Prosjektets hovedmål Finne ut om denne type yoga er et

Detaljer

Denne uken: kap : Introduksjon til statistisk inferens. - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans

Denne uken: kap : Introduksjon til statistisk inferens. - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans Denne uken: kap. 6.1-6.2-6.3: Introduksjon til statistisk inferens - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans VG 25/9 2011 Statistisk inferens Mål: Trekke konklusjoner

Detaljer

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Ca 9000 hoftebrudd årlig i Norge (Meyer et al 2000) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord 2007) 250

Detaljer

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?.

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Martin Bystad Psykolog v/ alderspsykiatrisk, UNN og stipendiat, Institutt for Psykologi, UiT. Hensikten med foredraget: Gi en kort presentasjon

Detaljer

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyren om Blodsukkermåling, og dokumentene Generelt om blodsukkermåling, Hypoglykemi og hyperglykemi og Generelt om diabetes.

Detaljer

Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser

Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser Hege Kornør 04.12.2009 GA01 2015 Nye Auditorium 13, Domus Medica Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser Plan 0900 Forelesning 1000

Detaljer

Tema Kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode. Forskningsmetode. Kausalitet. Reliabilitet og validitet. Usikkerhet. IA mandag 5/9-2014

Tema Kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode. Forskningsmetode. Kausalitet. Reliabilitet og validitet. Usikkerhet. IA mandag 5/9-2014 Kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode IA mandag 5/9-2014 Johan Håkon Bjørngaard, Professor Institutt for samfunnsmedisin johan.h.bjorngaard@ntnu.no Name, title of the presentation Forskningsmetode

Detaljer

Oppgave 1. Det oppgis at dersom y ij er observasjon nummer j fra laboratorium i så er SSA = (y ij ȳ i ) 2 = 3.6080.

Oppgave 1. Det oppgis at dersom y ij er observasjon nummer j fra laboratorium i så er SSA = (y ij ȳ i ) 2 = 3.6080. EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 28. FEBRUAR 2005 TILLATTE HJELPEMIDLER: KALKULATOR, TABELLER OG FORMLER I STATISTIKK (TAPIR FORLAG) OPPGAVESETTET BESTÅR AV 4 OPPGAVER PÅ

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Kunnskapsbasert kommunikasjonstrening i medisinstudiet ved NTNU?

Kunnskapsbasert kommunikasjonstrening i medisinstudiet ved NTNU? 1 Kunnskapsbasert kommunikasjonstrening i medisinstudiet ved NTNU? Prodekan Hilde Grimstad Det medisinske i fakultet t NTNU Kunnskapssenterets årskonferanse 2011 2 Mål Hva er kunnskapsbasert undervisning

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker

Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker Nytt tiltak Ikke nyttig Metodevurdering Entusiasme Overbevisning Press Nyttig Helsetjenestetilbud 31. august 2015

Detaljer

6. Skal det alltid utarbeides plan og avholdes dialogmøte?

6. Skal det alltid utarbeides plan og avholdes dialogmøte? Spørsmål og svar om endringene i reglene om sykefraværsoppfølging Hva innebærer de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven om oppfølging av sykmeldte arbeidstakere? Her finner du svar

Detaljer

Supplement til power-point presentasjonen i medisinsk statistikk, forelesning 7 januar 2013. Skrevet av Stian Lydersen 16 januar 2013

Supplement til power-point presentasjonen i medisinsk statistikk, forelesning 7 januar 2013. Skrevet av Stian Lydersen 16 januar 2013 1 Supplement til power-point presentasjonen i medisinsk statistikk, forelesning 7 januar 013. Skrevet av Stian Lydersen 16 januar 013 Vi antar at vårt utvalg er et tilfeldig og representativt utvalg for

Detaljer

Myndighetenes syn på brukerinvolvert forskning

Myndighetenes syn på brukerinvolvert forskning Myndighetenes syn på brukerinvolvert forskning Maiken Engelstad, D Phil, MPH Avd. dir. Seksjon for forskning og utvikling November 2010 Langsiktig satsing på forskning NFR, RHF, FHI, AFE, Omsorg Stort

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport Sentio Research Norge AS November 2015 Innhold Innledning... 2 Metode, utvalg og gjennomføring... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Feilmarginer...

Detaljer

Hvordan analysere måledata vha statistisk prosesskontroll? 14.02.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2

Hvordan analysere måledata vha statistisk prosesskontroll? 14.02.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Hvordan analysere måledata vha statistisk prosesskontroll? 14.02.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Hvordan vet vi at en endring er en forbedring? Dødelighet ved coronar by-pass kirurgi før

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

HVORDAN KAN MÅLINGER BIDRA TIL FORBEDRING? ved Maria Fornes

HVORDAN KAN MÅLINGER BIDRA TIL FORBEDRING? ved Maria Fornes HVORDAN KAN MÅLINGER BIDRA TIL FORBEDRING? ved Maria Fornes 1 Agenda Hvorfor måle? Analysere data - statistisk prosesskontroll Hva skal måles, og hvordan? 2 Hva er en måling? -temperatur -blodtrykk -puls

Detaljer

Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015

Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015 Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015 Erik Sagdahl erik.sagdahl@legemiddelverket.no Morten Aaserud morten.aaserud@legemiddelverket.no Legemidler. Finansiering/betaling Blåresept Sykehus Forhåndsgodkjent

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Å utvikle observasjonskompetanse

Å utvikle observasjonskompetanse Å utvikle observasjonskompetanse Lise Helgevold 29.10.14 lesesenteret.no Beskriv hva du mener kjennetegner en svak leser en middels flink leser en sterk leser Hva vil du gjøre for å bedre elevens leseferdigheter?

Detaljer

SANT eller USANT! Kan vi stole på forskningsresultater?

SANT eller USANT! Kan vi stole på forskningsresultater? SANT eller USANT! Kan vi stole på forskningsresultater? NEI!!!!! Vitenskap søker sannhet, vi kan aldri bli 100 prosent sikre på at noe er sant Vær kritisk til påstand om at det er vitenskapelig bevist

Detaljer

Selvmordsvurdering. Et sjakkspill med flere ukjente. Ole Jørgen Hommeren 0verlege spes i psykiatri og arbeidsmedisin

Selvmordsvurdering. Et sjakkspill med flere ukjente. Ole Jørgen Hommeren 0verlege spes i psykiatri og arbeidsmedisin Selvmordsvurdering Et sjakkspill med flere ukjente Ole Jørgen Hommeren 0verlege spes i psykiatri og arbeidsmedisin I sjakk er alle regler absolutte. Alt kan analyseres og sannsynliggjøres. I suicidrisikovurdering

Detaljer

Introduction to the Practice of Statistics

Introduction to the Practice of Statistics David S. Moore George P. McCabe Introduction to the Practice of Statistics Fifth Edition Chapter 3: Producing Data Copyright 2005 by W. H. Freeman and Company Produsere data Kap 1: Utforske gitte data

Detaljer

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet?

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? SteinErikLid,juni2014 I ulike sammenhenger dukker det opp offentlige meningsytringer som indikerer

Detaljer

Kunnskapsbasert fysioterapi Første trinn er å formulere gode spørsmål

Kunnskapsbasert fysioterapi Første trinn er å formulere gode spørsmål Fysioterapeuten nr. 2/2000 Kunnskapsbasert fysioterapi Første trinn er å formulere gode spørsmål Gunvor Hilde Gro Jamtvedt Dette er andre artikkel i serien om kunnskapsbasert fysioterapi. I forrige artikkel

Detaljer

Kunnskapsesenterets Cochrane collaboration

Kunnskapsesenterets Cochrane collaboration Hege Kornør 04.11.2009 GA01 2010 Store Auditorium, Domus Medica Systematiske oversikter Meta-analyser Kunnskapsesenterets Cochrane collaboration nye PPT-mal Internettressurser Plan 1300 Forelesning 1400

Detaljer

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008 Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 28 Hospiteringsordningen mellom SUS og samarbeidende kommuner I det følgende presenteres resultatene fra evalueringsskjemaene fra hospiteringen høsten

Detaljer