Sluttrapport: Videreutvikling av Ecobox prosjektdatabase - Nasjonalt prosjektbibliotek for forbildeprosjekter. Prosjektperiode

Transkript

1 Sluttrapport: Videreutvikling av Ecobox prosjektdatabase - Nasjonalt prosjektbibliotek for forbildeprosjekter Prosjektperiode Oslo, 23. oktober 2012

2 Sluttrapport - Ecobox prosjektdatabase Nasjonalt prosjektbibliotek for forbildeprosjekter Side 2 av 24 Bakgrunn I arkitektur.nå Norsk Arkitekturpolitikk utpekes bærekraft- og klimautfordringen som en av hovedutfordringene for arkitekturfeltet. Kunnskap, kompetanse og formidling skal være viktige innsatsområde for å imøtegå denne store utfordringen. Utvikling og bygging av gode eksempler er viktig for å inspirere bolig- og byggsektoren til en bred satsing på energieffektive og miljøvennlige bygg. Miljøhandlingsplanen (Miljøhandlingsplan for bolig- og byggsektoren ) beskriver hvordan KRD vil stimulere til at gode eksempler på moderne, miljøvennlig og universelt utformet arkitektur i Norge blir gjort lett tilgjengelig, bl.a. ved videre støtte til NAL Ecobox som et av tiltakene for å redusere behovet for energi i bygningsmassen. Overordnet formål for prosjektdatabasen Ecobox prosjektdatabase eies og driftes av NAL og skal være en nøytral og ikke-kommersiell plattform for samordnet og koordinert informasjon om forbildeprosjekter i byggebransjen i Norge. Databasen skal inneholde en fyldig katalog med kvalitetsikret informasjon om konkrete og godt dokumenterte forbildeprosjekter innenfor klima, miljø, universell utforming i bygg og uteområder. Innholdet skal være åpent tilgjengelig, men spesielt tilrettelagt for arkitekter, rådgivere, utbyggere, entreprenører, kommuner, myndigheter, media. Ved å gi inspirasjon, kunnskap og erfaringer fra miljøvennlig arkitektur og stedsutvikling i Norge skal databasen bidra til å heve kunnskapen i hele bredden av byggebransjen. Spre erfaring og resultater og løfte databasen et hakk videre. I dette prosjektet har tiltakene vært en konkretisering av KRDs og regjeringens arbeid for innsatsområdene: redusert klimagassutslipp, redusert behov for energi i bygningsmassen, minimert bruk av helse- og miljøfarlige stoffer, godt inneklima og redusert avfall gjennom formidling av forbildeprosjekter i privat og offentlig regi. Prosjektdatabasen binder bransjeaktører, kommuner, kompetansemiljøer, undervisningsaktører, interesse- og brukerorganisasjoner sammen i arbeidet med å samordne og spre erfaring fra mange viktige miljøområder, men med særlig vekt de tre fagområdene; universell utforming, bærekraftig byggeskikk og energi og miljø. Bakgrunn og status for arbeidet i prosjektdatabasen finnes på side i denne prosjektbeskrivelsen.

3 Sluttrapport - Ecobox prosjektdatabase Nasjonalt prosjektbibliotek for forbildeprosjekter Side 3 av 24 Prosjektgjennomføring Prosjektets formål og forutsetninger Ecobox prosjektdatabase presenterer moderne, norsk, miljøvennlig arkitektur og stedsutvikling på nett. Basen er under kontinuerlig utvikling og inneholder nå mer enn 300 prosjekter. Byggeprosjektene som finnes her spenner vidt i skala, funksjon, miljøtiltak og kompleksitet. Felles for prosjektene er arkitektonisk kvalitet og at de er kommet lengre enn dagens praksis innenfor ett eller flere miljøtema. Det finnes ingen tilsvarende database over miljøvennlig arkitektur i Norge. NAL arbeider kontinuerlig med å øke tilfanget av nye brukere og av nye relevante prosjektoppslag. Prosjektdatabasen ble opprettet i 2003 og har siden vært videreutviklet gjennom en rekke ulike prosjekter. Prosjektdatabasen hadde gjennom et prosjekt i 2010 innledet samarbeid med Husbanken og databasen fungerte pr mars 2011 som bibliotek for alle forbildeprosjektene på Husbankens nettsider. På tilsvarende måte benyttet også FutureBuilt programmet databasen som prosjektbibliotek. Disse integrasjonene var imidlertid implementert uten noen presis avtale om bruk av prosjektdatabasen til dette formålet og det var behov for gjennom dette prosjektet å avklare avtaleform og tilrettelegge prosjektdatabasen slik at andre viktige aktørene innen forbildesatsning i Norge enkelt kunne knytte egne nettsider til prosjektbiblioteket. Samordnet og forbedret formidling av forbildeprosjekter er viktig for å sikre kvalitet i informasjonen som formidles. Samarbeid i formidlingen kan fremme synergier og økt rolleforståelse mellom de største og viktigste aktørene som arbeider med og formidler resultatene fra forbildeprosjekter. Formålet var at delprosjektene skulle bidra til dette. Det var ved prosjektoppstart innledet samtaler med bla. NBBL, Enova, Lavenergiprogrammet, Riksantikvaren og Norsk Form+Arkitektbedriftene om en ny norsk arkitekturguide. Pilotprosjektene i Framtidens byer ble også løpende dokumentert i basen. Det lå dermed til rette for at prosjektdatabasen kunne komme til å fungere som et kvalitetsikret prosjektbibliotek for oppdatert informasjon (tekst, bilder, tegninger, nøkkeltall) om de mange ulike og overlappende ambisiøse forbilde- og pilotprosjektene i Norge. En vellykket videreutvikling og formalisering av prosjektdatabasen mot dette målet var nødvendig for å lykkes i dette arbeidet. Dette kunne dermed bidra til at kvaliteten på den tilgjengelige informasjonen bedres og kommer frem til mange flere lesere. Istedenfor "hver mann - sin tue", ville hver oppdatering av en prosjektomtale i prosjektbiblioteket komme alle involverte parter og nettsider til gode. På samme måte ville også penger som ble investert i databaseløsningene komme alle involverte aktører til gode. Fordi man så utfordringer ifm. denne sambruken av databasen ble det fra de ulike involverte aktørene ønsket etablert en referansegruppe for prosjektbiblioteket for forbildeprosjekter, samt en utredning om et mulig nytt synergi-nettstedet (som det også søktes om utrede forprosjekt til). I dette forumet så NAL for seg at de største nasjonale aktørene som arbeider med forbildeprosjekter skulle inviteres til å delta. Det var et av prosjektets mål å søke å avklare utfordringer og problemstillinger knyttet til et slikt redaksjonsråd. Prosjektet søkte opprinnelig om kr fra Husbankens kompetansemidler. Ettersom prosjektet mottok en bevilling på har det vært naturlig å begrense prosjektet tilsvarende. Delprosjekter Dette prosjektet har bestått av tre delprosjekter som alle har vært viktige for å videreutvikle Prosjektdatabasen til et nasjonalt prosjektbibliotek for forbildeprosjekter: - A: Videreutvikle og formalisere prosjektdatabasen som prosjektbibliotek for andre nettsteder

4 Sluttrapport - Ecobox prosjektdatabase Nasjonalt prosjektbibliotek for forbildeprosjekter Side 4 av 24 - B: Formidle forbildeprosjekt i prosjektdatabasen - C: Forprosjekt for å kartlegge mulighetene for et synerginettside (forbildeprosjekter.no) Målet med disse delprosjektene har vært å videreutvikle prosjektdatabasen til å være i stand å formidle forbildeprosjekter enda bredere og på en enda mer effektiv måte enn før, i tillegg til å bidra til mer samhandling og tverrfaglighet mellom aktører som arbeider med forbildeprosjekter innenfor miljøfeltet. De ulike delprosjektene er beskrevet i eget kapittel. Formidling og markedsføring av resultatene Siden hovedmålet i dette prosjektet nettopp er å formidle de gode eksemplene gjennom flere nettsteder, og det nettopp er erfaringer fra disse forbildeprosjektene som skal deles på mest effektiv måte finnes den største mengden arbeidet gjennom dette prosjektet allerede formidlet på nett. Det er perioden lagt til 170 nye forbildeprosjekter i prosjektdatabasen. En stor andel, men ikke alle disse er synlige som del av NALs nettsider. Noe av innholdet inngår som del av Husbankens forbildeportal og benyttes i Enovas nettsider for forbildebygg. En rekke av prosjektene er dessuten synlige på Framtidens byers eksempelsamling. Et utvalg av prosjektene er formidlet som del av NALs og Framtidens byers nyhetsbrev. Pr oktober 2013 vises følgende antall prosjekter hos samarbeidsaktørene: - FutureBuilt viser 22 forbildeprosjekter - Husbanken viser 84 forbildeprosjekter - Framtidens byer viser 39 forbildeprosjekter (i tillegg til 293 andre tiltak gjort i Framtidens byer) - Enova viser 34 forbildeprosjekter - Treteknisk institutt vil i løpet av november 2013 vise forbildeprosjekter NALs omlegging av nettsidene slik at innhold fra prosjektdatabasen nå har fått det viktigste blikkfanget på foreningens nettsider har også innebåret en enorm økning i antall unike lesere. Der forbildeprosjektene til de gamle sidene til Ecobox prosjektdatabase i gjennomstnitt i 2011 og 2012 hadde ca unike treff pr måned, har man i løpet av 2013 fått en enorm vekst slik at man i dag har over 4000 unike treff pr måned på innhold i prosjektdatabasen på NALs sider. Verdien av denne nye forsideplasseringen har vist seg å ha stor verdi for prosjektdatabasen. Eksempel på hvordan Ecobox prosjektdatabase leverer prosjektpresentasjoner til Enova.no, Husbanken.no, Framtidensbyer.no under regjeringen.no, FutureBuilt.no og også NALs nye nettsider for Utvalgt arkitektur.

5 Sluttrapport - Ecobox prosjektdatabase Nasjonalt prosjektbibliotek for forbildeprosjekter Side 5 av 24 Resultatene av delprosjekt A og C er hovedsakelig formidlet i denne sluttrapporten, mens deler er formidlet til det nylig nedsatte etablerte redaksjonsrådet for prosjektdatabasen. De siste resultatene av arbeidet i disse delprosjektene vil formidles i neste planlagte redaksjonsmøte. En direkte konsekvens av arbeidet i delprosjekt A og C i dette prosjektet har vært at det har vært mulig for prosjektdatabasen å knytte til seg flere partnere. Når flere partnere viser de samme forbildeprosjektene bidrar det til å øke formidlingen. Formaliseringen av avtalen med de andre partnerne har slik sett resultert til en formidabel trafikkvekst i prosjektdatabasen. NAL har ikke hentet ut nettstatistikk systematisk fra partnernes bruk som del av dette prosjektet. Det er kjent at besøkstall fra enova.no i en utvalgt uke i 2013 viste besøkstall på innhold fra prosjektdatabasen på nesten 4000 unike treff. Dette viser at prosjektdatabasen gjennom arbeidet med å få tilrettelagt for publisering til naturlige partnernes nettsteder kan bidra til en enorm trafikkvekst i formidlingen av forbildeprosjekter. I 2011 og 2012 har et utvalg av forbildeprosjektene vært formidlet som månedens prosjekt, både i Arkitektnytt på trykk og som del av NALs nyhetsbrev. Da prosjektdatabasen fikk sin økte synlighet på nett i slutten av 2012, valgte NAL å benytte disse flatene i arkitektnytt til annet NAL-innhold. Dette var en fornuftig prioritering, da statistikken viste at det var få lesere som valgte å gå inn og lese om forbildeprosjektene etter en kort artikkel i et papirtidsskrift. Muligheten til å bruke NALs nyhetsbrev finnes fortsatt, selv om den ikke er like vanlig brukt lenger. NALs forside på nett er i dag prosjektdatabasens innholds viktigste reklame. Prosjektdatabasen har også vært formidlet på ulike konferanser som arkitekturdagen, passivhuskonferansen og NALs månedlige frokostmøter Brød & Miljø. Det er også holdt ulike presentasjonsforedrag i ulike sammenhenger og som del av NALs kurs. Framdrift Prosjektet ble skissert våren Det har i løpet av perioden blitt gjennomført mange endringer i prosjektet. Disse har delvis skyldtes påvirkning fra andre prosjekter som har gjort det hensiktsmessig å endre framdriften noe. Alle byggeprosjektene har fortløpende blitt presentert og oppdatert i databasen og var ferdig oppdatert og presentert i prosjektdatabasen i løpet av september Noen forbildeprosjekter avventer endelig godkjenning fra arkitekt/byggherre før disse kan aktiveres for visning. Endringen av framdrift endret ikke prosjektets mål, men innebar at det ble presentert flere prosjektoppgaver som del av prosjektet. Denne endringen av prosjektet ble underveis avklart med Husbanken. Dette innebar samtidig en litt lenger operativ prosjektledelse som igjen resulterte i noe mer administrasjon, men innenfor samme budsjettramme. Prosjektet er likevel gjennomført innenfor samme totale budsjettramme til tross forlengelse av prosjektperioden. Økonomi og egeninnsats Midlene fra Husbanken har utelukkende vært benyttet til å dekke egne timer som har vært gjort av NAL ifm. dette prosjektet. Fordelingen i antall timer fremkommer fordelt på de tre delprosjektene framkommer av det revisorbekreftede prosjektregnskapet. Det er imidlertid viktig å understreke at NALs egeninnats som del av dette prosjektet har vært betydelig og blant annet har bestått i flere møter med eksterne parter og korrespondanse med disse. En del av tiden forbundet med å møte jurist i formaliseringen, samt regningen for juristens bistand er dekket av NAL utenfor dette prosjektet. Verdien av plassering på forsiden til NAL.no i en måned er forsiktig anslått verdt kr eks mva, en årlig verdi på kr årlig. Plasseringen inngår imidlertid som del av det faste redaksjonelle innholdet, og verdien er dermed betraktelig høyere. Verdien av å være del av NALs nyhetsbrev som sendes til alle medlemmer er også betydelig.

6 Sluttrapport - Ecobox prosjektdatabase Nasjonalt prosjektbibliotek for forbildeprosjekter Side 6 av 24 Arkitektene og byggherrene har erfaringsmessig bidratt med minst 4-8 arbeidstimer ifm. å framskaffe nødvendig informasjon til prosjektpresentasjon, kvalitetssikring, korrespondanse mer mer. Gitt det store antallet prosjekter som er publisert utgjør dette arbeidet en egen arbeidsinnsats i prosjektet verdt flere hundretusen kroner. NAL har også lagt ned en betydelig egeninnsats ifm at NAL har redesignet sine nettsider og løftet fram prosjektdatabasen. NAL har lagt ned svært mange timer til videreutviklingen av prosjektdatabasen og rammeverk som ikke har vært del av dette prosjektet. Bare de eksterne kostnadene NAL har hatt til å utforme de nye malene for visning av prosjekter fra prosjektdatabasen (malene under knappen Utvalgt arkitektur på NALs nettsider) utgjør 80 utviklertimer, dvs kr inkludert mva. Dette prosjektet har gjennom å avklare formalisering og framtidig strategi for felles formidling av forbildeprosjekter bidratt til å utløse en rekke andre prosjekter som gjør at det nedlegges betydelig innsats i formidlingen av miljøvennlige forbildeprosjekter av nye aktører knyttet til prosjektdatabasen. Organisering Prosjektledelse: NAL Ecobox er en prosjektfinansiert avdeling i Norske arkitekters landsforbund (NAL) som arbeider for økt miljøkompetanse og tverrfaglighet blant arkitekter, planleggere og øvrige aktører i byggsektoren. Prosjektleder: Per Anda, NAL Ecobox. Ressurs-/ referansegruppe og samarbeidspartnere: Som del av delprosjekt 1 formalisering, har det blitt opprettet et redaksjonsråd for prosjektdatabasen. Prosjektet er for øvrig gjennomført av NAL i samarbeid med alle aktører som benytter prosjektdatabasen. Ettersom Husbanken er en sentral partner til prosjektdatabasen har det vært korrespondert med Husbanken på flere nivå og flere ulike avdelinger.

7 Sluttrapport - Ecobox prosjektdatabase Nasjonalt prosjektbibliotek for forbildeprosjekter Side 7 av 24 Beskrivelse av gjennomførte delprosjekter A Videreutvikle og formalisere prosjektdatabasen som prosjektbibliotek for andre nettsteder Bakgrunn Prosjektdatabasen var allerede tatt i bruk som prosjektbibliotek for andre nettsider (Husbanken og FutureBuilt) høsten 2010 og våren 2011 før dette prosjektet ble påbegynt. Det var imidlertid tydelig at det lå et stort potensiale i å videreutvikle og formalisere dette samarbeidet slik at enda flere aktører som har forbildeprosjekter og som formidler resultatene fra dette arbeidet også kunne ta i bruk prosjektdatabasen. En videre ekspansjon viste seg utfordrende fordi det ikke var et tydelig formalisert avtale om hva som var inkludert for de allerede involverte partnerne. Det ble derfor søkt støtte fra Husbankens kompetansetilskudd for å kunne gjennomføre en formalisering av avtalene som innebar at prosjektdatabasen kunne videreutvikles til å bli et nasjonalt forbildebibliotek. Formalisering av avtale Det ble i løpet av høsten 2011 gjennomført eksterne møter med flere aktører for å lufte og diskutere hvordan man kunne formalisere et samarbeid om prosjektdatabasen, avtaleform, varighet mm. Denne måten å arbeide sammen om en felles prosjektdatabase var ny for NAL og krevde interne drøftinger, møter og også ekstern juridisk bistand. Ledergruppen i Husbanken var involvert i dette arbeidet representert ved Øyvind Johnsen og Rune Robertsen i tillegg til at representanter for Framtidens byer, FutureBuilt og Enova ble involvert. En avtale der alle NALs partnere skulle signere et felles partnerskapsdokument ble arbeidet med en stund før partnerskaps-avtaleutkastet ble forkastet. Erfaringer fra andre prosjekter tilsa at flere avtaler mellom to parter ville være mer forpliktende enn en avtale der mange skulle binde seg. I tillegg ville en slik modell være mer framtidsrettet i tilfelle flere parter skulle slutte seg til prosjektdatabasen eller at en partner skulle ønske å tre ut av samarbeidet. NAL bestemte seg til slutt for at grunnlaget for framtidig samarbeid om bruk av prosjektdatabasen skulle basere seg på en godt gjennomdrøftet standardkontrakt som skulle tegnes mellom NAL og f.eks Enova, mens det skulle tegnes en annen avtale mellom f.eks NAL og Husbanken. For å i størst mulig grad kunne sidestille NALs partnere og gi disse likest mulig rettigheter overfor NAL ble det som del av prosjektet arbeidet grundig med et avtaleutkast som i minst mulig grad ville kreve individuelle tilpasninger overfor de ulike samarbeidspartnerne. Det ble i løpet av arbeidet med formalisering videre konkludert med at det ryddigste var å skille mellom den tekniske løsningen og selve innholdet i databasen. Avtalen skiller således mellom den tekniske løsningen som benyttes til å lagre innholdet om forbildeprosjektene som forblir NALs eiendom. Selve innholdet som aktørene lagrer i prosjektdatabasen tilhører den aktør som oppretter prosjektet i prosjektdatabasen og samarbeidspartneren har mulighet til å få kopi av disse prosjektene (innholdet) dersom avtalen skulle avsluttes. Parten forplikter dessuten å sikre at innholdet samles inn på en slik måte at det kan stilles til disposisjon for at samarbeidende aktører kan bidra til å spre dette på sine nettsider. NAL som en naturlig driver av en felles prosjektdatabase for norsk arkitektur og bygg på nett. NAL har som eier av tidsskriftene Arkitektur N (tidligere Byggekunst) og Arkitektnytt, samt sitt eget bibliotek som inneholder Nordens største samling av mange internasjonale arkitektur- og byggfaglige tidsskrifter en lang tradisjon for å drive med både publisering av men også med å drifte samlinger. NAL har spilt en sentral rolle i opprettelsen av både dagens arkitekturmuseum, Norsk form og andre viktige norske arkitekturinstitusjoner. En ikke unaturlig lesning av dette kan være at så lenge det finnes arkitekter i Norge har det vært arkitektenes interesse å sørge for at det foregår en grundig og kontinuerlig dokumentasjon av det beste som bransjen er

8 Sluttrapport - Ecobox prosjektdatabase Nasjonalt prosjektbibliotek for forbildeprosjekter Side 8 av 24 involvert i. Det må være NALs interesse at arkitektene er involvert i utviklingen av dagens og morgendagens forbildeprosjekter i samarbeid med de viktigste aktørene i bransjen. Det er ikke sikkert at det på Enovas eller Husbankens agenda om 5 eller 10 år å drive med å utvikle energieffektive forbildebygg, men det er sannsynlig at arkitektene fortsatt vil ha en interesse av å ta vare på og forvalte resultatene fra slike forbildeprosjekter og kunne dra nytte av disse i utviklingen av forbildeprogrammer innenfor andre områder. NALs Ecobox prosjektdatabase er den norske forbildedatabasen på nett som har levd lengst gjennom å være tilknyttet de mange ulike forbildesatsninger NAL har vært initiativtaker og partner i. Fordi resultatene fra Norwegian Wood ble lagret i Ecobox prosjektdatabase er disse fortsatt tilgjengelige i dag. Når FutureBuilt og Framtidens byer avsluttes om få år må målet være at NALs prosjektdatabase fortsetter å ta vare på de innsamlede resultatene og tilgjengeliggjøre dem for arkitektenes og samfunnets nytte. Det er naturlig å se på det å drive en prosjektdatabase som lagrer informasjon fra forbildeprosjekter som en videreføring av den lange tradisjonen NAL har som formidler. Prosjektet anbefaler at det tydelig forankres at NAL eier og driver en slik database, og det vil være i organisasjonens interesse at andre viktige aktører som er involvert i arbeidet med forbildeprosjekter blir invitert inn som partnere og bidrar til å formidle resultatene av slike satsninger. Redaksjonsråd NAL har som del av arbeidet med ny avtale med partnerne tilbudt dem en plass i et nyopprettet redaksjonsråd for prosjektdatabasen som første gang hadde møte i Her skal de ulike samarbeidspartenes representanter møtes årlig for å diskutere og gi råd til NAL om videreutvikling av prosjektdatabasen. Redaksjonsrådet møttes første gang i november 2012 og skal etter planen møtes årlig. Medlemmene som nå inngår i redaksjonrådet er Husbanken, Enova, Miljøverndepartementet, FutureBuilt, Treteknisk Institutt ved Trefokus og NAL. Fast finansiering bidrar til å sikre driften av databasen Ulike modeller for finansiering av drift og utvikling ble diskutert i løpet av prosjektet. Det ble for eksempel sett på hvordan skillet mellom drift og videreutvikling skal være, og hvordan man skulle finansiere vedlikehold av det innholdet som allerede var lagt inn i prosjektdatabasen. Det ble som del av avtalen bestemt at ansvaret for å drifte den tekniske løsningen skulle være NALs ansvar mot at samarbeidspartnerne skulle betale en årlig avgift. Den årlige avgiften dekker utover teknisk serverdrift også at NAL i framtiden innkaller partnerne til redaksjonsrådsmøter i redaksjonsrådet, samt at NAL har en fast kontaktperson for partnerne. Det at partnerne betaler NAL en årlig avgift forplikter NAL til å prioritere driften av prosjektdatabasen. Summen er foreløpig satt til kr årlig pr abonnent. Ansvaret for videreutvikling av innholdet tilhører partnerne og de ulike prosjektene som partnerne igangsetter. Det påhviler ikke NAL noe ansvar for å igangsette innhenting og vedlikehold av innholdet som del av avtalen. Det påhviler heller ikke NAL noe ansvar for å finansiere videreutvikling av den tekniske prosjektdatabasen som del av den nye avtalen. NAL skal kun sikre at partnerne kan benytte prosjektdatabasen slik det fremgår av avtalen. Formidlingsbistand i formaliseringsfasen NAL har bistått Husbanken med siste innfasing av tekniske implementering av datagrensesnittet som databasen bygger på samt å etablere rutiner for opplæring av eksterne database-brukere for at Husbanken klarer å nyttegjøre seg dette. NAL har testet kursopplegg av Husbankens ansatte i hvordan databasen brukes til å legge inn forbildeprosjekter. Dette arbeidet har gitt viktige erfaringer til bruk i arbeidet med både formalisering og strategier i forbindelse med prosjektdatabasens veivalg.

9 Sluttrapport - Ecobox prosjektdatabase Nasjonalt prosjektbibliotek for forbildeprosjekter Side 9 av 24 Oppsummering av delprosjektet NALs arbeid ift formalisering av prosjektdatabasen har i hovedsak bestått av utviklingsarbeid, interne og eksterne møter med partnere og annen korrespondanse for å sikre et godt grunnlag til et avtaledokument, men også forberedelse av saker og koordinering av partnernes behov. Arbeidet har dessuten bestått i å tilrettelegge og avklare hva et redaksjonsråds oppgave overfor NAL skal være og hvem som skal delta i dette. NAL har totalt brukt 3 ukesverk på arbeidet med formalisering og avtaleverk samt noe nødvendig oppfølging av partnernes side i oppstarten av den tekniske løsningen. Dette arbeidet har vært tidkrevende og det på det rene at det i tillegg til timene som er ført på dette prosjektet nedlagt en betydelig egeninnsats både i 2011 og 2012 i form av timer som ville hørt hjemme i, men som ikke er belastet på dette prosjektet. B Implementering av forbildeprosjekter i Ecobox prosjektdatabase Denne delen av prosjektet har gått ut på å hente inn og oppdatere prosjektpresentasjoner som publiseres med prosjektdatabasen på NALs sider. Det har som del av arbeidet blitt gjennomført en betydelig mengde research for å finne de gode prosjektene, nyhetsovervåkning, samt korrespondanse med prosjektene. En stor innsats er nedlagt i regi av arkitekter/byggherrer og rådgivere som har bidratt med å samle inn informasjon. Erfaringsmessig leveres det 6-10 arbeidstimer (noen ganger mye mer) for hver ny prosjektpresentasjon som publiseres i prosjektdatabasen. Før prosjektoppstart høsten 2011 fantes det ca. 170 forbildeprosjekter i prosjektdatabasen som var samlet inn over mange år. Ved prosjektavslutning to år senere i 2013 finnes det over 300 forbildeprosjekter i prosjektdatabasen. Dette en stor økning som er et resultat av en endring i arbeidsform. I hovedsak skyldes dette at prosjektdatabasen i løpet av prosjektperioden er blitt tatt i bruk som et samarbeidsprosjekt, der det å innhente og publisere presentasjoner gikk fra å utelukkende være NALs arbeid til å også involvere samarbeidspartnere. Av disse vel 300 prosjektpresentasjonene er det arbeidet med 132 prosjektpresentasjoner som del av prosjektet. Måten å arbeide på som del av dette prosjektet har derfor blitt noe ulik tidligere prosjekter. Der man tidligere jobbet mer isolert med et mer begrenset utvalg prosjektpresentasjoner, har en betydelig andel av arbeidet denne gang bestått i å supplere og kvalitetssikre informasjon innhentet som del av andre delprosjekter og/eller av NAL, slik at disse passer til presentasjon på NALs nettsider. Det har derfor vært brukt mindre tid som del av dette prosjektet til å innhente prosjektpresentasjoner egenhendig. Totalt sett har det blitt presentert mange flere prosjekter på NALs sider enn det man i tidligere prosjekter har rukket. Enkelte av de eldre prosjektene har dessuten blitt supplert med informasjon for å kunne vises som del av NALs nye malverk for visning av prosjektpresentasjoner fra prosjektdatabasen på arkitektur.no.

10 Sluttrapport - Ecobox prosjektdatabase Nasjonalt prosjektbibliotek for forbildeprosjekter Side 10 av 24 Prosjektpresentasjonene som det er arbeidet med som del av dette prosjektet: Prosjektnavn Eier.av. Vises.andre. Antall. Prosjektnavn Eier.av. Vises.andre. Antall. innhold nettsider Miljøtema innhold nettsider Miljøtema 2020Park NAL * 5 Miljøbygget NAL * 10 Amalienborg:Aveny NAL * 4 Miljøhuset:GK NAL 1 2 Barkaleitet:borettslag:*:rehabilitering:og:påbygg NAL * 2 Myhrerenga:Borettslag NAL 1 1 Bellonahuset FutureBuilt 1 4 Møllestua:barnehage NAL 2 7 Berg:Studentby NAL 2 4 Nardo:skole:og:barnehage NAL 1 2 Bjørnsletta:skole FutureBuilt 2 6 Nesodden:ferjeterminal NAL * 2 Bogafjell:1 NAL * 2 NINA:hovedkontor NAL 2 2 Bogafjell:2 NAL * 3 NSB:Kompetansesenter FutureBuilt 1 6 Bolig:Geertsen:*:Golis Husbanken 1 2 NVE*bygget:/:Middelthunsgate:29 NAL * 6 Boliger:Bjørnveien:119 NAL * 1 Nye:Gran:ungdomsskole FutureBuilt 1 6 Boliger:på:Venstøp NAL * 1 Nye:Hamang FutureBuilt 1 0 Borkeplassen Treteknisk:Institutt 1 1 Nytt:nasjonalmuseum:for:kunst,:arkitektur:og:design FutureBuilt 1 6 Brøset NAL 1 4 Papirbredden:2 FutureBuilt 3 7 Bybanen:i:Bergen NAL * 3 Passiv:på:Rosenborg NAL 2 1 Ciens:*:Forskningsparken NAL * 4 Passivhus:Ladeveien NAL 2 3 Deichmanske:Hovedbibliotek FutureBuilt 1 5 Passivhus:Talgje NAL 1 2 Drammen:busstasjon NAL * 1 Passivhuset:Løvset Husbanken 2 2 Drammen:sykkelhotell NAL * 1 Preikestolen:Basecamp:*:Vanncampen NAL * 1 Dønski:BMS NAL * 0 Preikestolen:fjellstue NAL 2 4 Egenes:park NAL 2 3 Proscenium:*::Svartlamon NAL 1 3 Eldre:trehus:Tvinnereim NAL * 2 Ranheimsveien:149 NAL 3 4 Fagerborg:Menighetsbarnehage NAL * 4 Rena:leir NAL 1 3 Framsenteret NAL 1 6 Rockheim NAL * 3 Framtidens:Aktivhus Husbanken 1 9 Røa:Miljøboliger NAL 1 5 Fredrik:Selmers:vei:4 FutureBuilt 2 4 Rådalslien:bofellesskap NAL 4 3 Frydenhaug:skole FutureBuilt 1 6 Rådhuskvartalet:i:Kristiansand NAL 2 3 Frøyland:og:Orstad:kyrkje NAL * 1 Sal:Haaken NAL 1 2 Fugletårn:på:Bøyaøyri NAL * 1 Sandmoen:bussdepot NAL * 3 Furuset: :fra:senter:til:sentrum FutureBuilt 1 6 Selvika:rasteplass NAL * 1 Fyrstikkalléen:skole NAL * 3 Sentrum:videregående:skole,:bibliotek:og:park. NAL * 2 Geilo:Kulturkyrkje NAL 1 3 Shelter:2 Husbanken 1 3 Grensesvingen:7 FutureBuilt 1 5 Silderøykeri:på:Strømsholmen NAL * 2 Grønmyr:Barnehage:Skogstunet Husbanken 1 2 Siljustølparken NAL 1 7 Grøtte:barneskole NAL 1 2 Siriskjær NAL 1 3 Haakonsvern:*:nytt:administrasjonsbygg:for:FLO NAL * 6 Skuteviksboder:Bergen Treteknisk:Institutt 1 1 Hadeland:videregående:skole NAL 1 3 Slippen:kontorbygg Enova 1 2 Hamsunsenteret Husbanken 1 0 Sluppenveien:17A Enova 1 2 Havneparken:Sandnes NAL 1 3 Sollien:barnehage NAL * 4 Heistad:skole NAL 2 7 Sommerlyst NAL 1 3 Husabøryggen:bofellesskap NAL 4 4 Sparebank:1:SMN NAL 1 5 I*box:boligrekke:ved:Storelva NAL 2 3 Statnett:administrasjonsbygg NAL 1 2 Idrettsparken:boliger Treteknisk:Institutt 1 1 Stokkøya:sjøsenter NAL * 4 Ipark:*:nytt:inngangsparti NAL * 1 Storøya:barnehage:*:en:del:av:Storøya:grendesenter NAL 1 7 Isobo:Aktiv NAL 1 4 Storøya:Grendesenter NAL * 5 Jåtten:Øst:B7 NAL 1 5 Svartlamoen:*:bærekraftige:ungdomsboliger NAL 1 2 Jåtten:Øst:B8 NAL * 4 Svartlamoen:barnehage NAL 1 3 Kampen:Omsorg:+ NAL * 1 Søreide:skole NAL 2 3 Kirkeringen:20:&:22 Enova 1 2 Tallhall,:Meteorologisk:institutt FutureBuilt 2 4 Kokstadvegen:23:*:Aibelbygget NAL * 6 Teknobyen:studentboliger Husbanken 2 3 Kontorbygget:"Troll" NAL 1 3 Tertnes:boliger NAL * 3 Kosekroken:hytte NAL 1 2 Time:kyrkje NAL * 1 Krisesenteret:i:Telemark NAL 3 4 Ulsmåg:skole NAL 1 1 Kunnskapssenteret:*:St.:Olavs:hospital NAL 2 2 Ungdomsboliger:i:Hokksund Treteknisk:Institutt 1 2 Kvamstykket:barnehage NAL 2 3 Veitvet:skole FutureBuilt 1 5 Kvernhuset:skole NAL * 5 Vennesla:bibliotek:og:kulturhus NAL 1 5 Ladeparken NAL * 1 Viken:skog:hovedkontor NAL 1 2 Lanternen NAL * 3 Vinkelbygget NAL 1 2 Lierdalen:gård:og:kulturlandskap NAL * 3 VM*paviljongen Treteknisk:Institutt 1 1 Lislebyhallen NAL 1 6 Voss:kulturhus Enova 1 3 Løvåshagen NAL 1 2 Vålandshaugen:barnehage NAL 3 2 Margarinfabrikken:Barnehage NAL * 4 Woody:35 NAL 1 2 Marienlyst:skole FutureBuilt 3 5 Zitty Treteknisk:Institutt 1 1 Marilunden NAL * 3 Østre:Hageby NAL 2 5 Miljøbyen:Granåsen:*:Eneboliger NAL 2 2 Åsveien:skole NAL 1 6

11 Sluttrapport - Ecobox prosjektdatabase Nasjonalt prosjektbibliotek for forbildeprosjekter Side 11 av 24 C Forprosjekt for å kartlegge mulighetene for et synerginettsted Bakgrunn NAL Ecobox ble på forsommeren 2010 invitert til innledende samtaler om et samarbeid der Husbanken skulle bruke Ecobox prosjektdatabase til formidling av forbildeprosjekter. I de påfølgende samtalene ble det fra NALs side lansert en ide om i framtiden å etablere en felles nettportal mellom NAL, Husbanken, Enova og flere aktører for å samle flere av de samarbeidende partneres forbildeprosjekter som bygget på innholdet i prosjektdatabasen. Bakgrunn for NAL Ecobox forslag var at Ecobox prosjektdatabase hadde ekspandert og inneholdt veldig mye innhold som dessverre var svært vanskelig å finne fra NALs nettsider. NAL Ecobox ønsket i større grad å tilgjengeliggjøre innholdet for egne medlemmer, men også andre målgrupper enn sine medlemmer ved å løfte innholdet ut av NALs nettsider og ut på et nytt nettsted. Samarbeidspartnerne ønsket på sin side at innholdet som de bidro med skulle spres på andre nettsteder. Det var fra begynnelsen klart at prosjektskissen for et slikt nytt synerginettsted innholdt mange usikkerhetsmomenter som NAL Ecobox søkte å avklare gjennom å gjøre et forprosjekt med midler fra kompetansetilskuddet. Prosjektet skulle avklare om det var riktig å satse på en slik portal -synerginettsted, og hvordan skulle denne portalen bli. Alternativt hvis det ikke var riktig, skulle NAL Ecobox lage en plan til hva man kunne gjøre som alternativ til å lage en slik felles synerginettside. Hvilke forbildeprosjekter skulle fylles med? Forutsetningen for et slikt felles synerginettsted for felles forbildeprosjekter var at man på tvers av Husbanken, Enova, FutureBuilt og NAL hadde en felles forståelse for hva et forbildeprosjekt var. En slik forståelse viste seg raskt at ville være vanskelig å etablere. Selv om de nevtne aktørene blant annet gjennom Norwegian Wood og FutureBuilt arbeidet om felles forbildeprosjekter, viste det seg at oppfatningen av hva et forbildeprosjekt mellom aktørene kunne variere ganske mye. NAL Ecobox vektla prosjekter som var innovative i sin søken mellom grensesnittet arkitektur og miljø/bærekraft. Enova var opptatt av prosjektene som ga størst energireduksjon, mens FutureBuilt fokuserte på reduserte klimagassutslipp. Innovasjon Norge ved treprogrammet var opptatt av at det skulle vise treprodukter som hadde stor overførbarhet til andre prosjekter og som kunne stimulere til økt anvendelse av tre som konstruksjonsmateriale. Hva den enkelte aktør ser på som forbildeprosjekt er ikke basert på hva som naturligvis tjener samfunnet som helhet, men tilpasset det man ser på sin egen rolle og mandat. Det som var et forbildeprosjekt i 2011 på energiområdet har i de fleste tilfeller blitt innhentet av forskriftene, slik at det må være spesielle grunner til at dette i 2013 fortsatt skal kunne sies å være et forbilde. Hva som er et forbilde endrer seg altså også over tid, for den enkelte aktør. Dersom man i framtiden etter at man hadde etablert et felles synerginettsted så for seg en utvidelse av samarbeidet med flere aktører viste det seg å kunne bli enda vanskeligere. Illustrasjonen viser at det som til å begynne med var tenkt som et samarbeid mellom NAL, Husbanken og Enova kunne resultere i et passelig utvalg av felles forbildeprosjekter (trinn 1 i figuren over).

12 Sluttrapport - Ecobox prosjektdatabase Nasjonalt prosjektbibliotek for forbildeprosjekter Side 12 av 24 Når f.eks FutureBuilt skulle inkluderes i samarbeidet (trinn 2 i figuren over) ville antallet sammenfallende interesseområder reduseres slik at færre av prosjektene ville kvalifisere som forbildeprosjekt hos alle aktørene og slik sett kunne være aktuelle for visning på synerginettstedet. Det ville i praksis være den aktør som hadde de strengeste kriteriene for at et prosjekt skulle kunne kalles et forbildeprosjekt, som ville definere utvalget av slike prosjekter på et slikt nytt nettsted. En modell om å drifte et nettsted med felles forbildeprosjekter skulle vise seg å være vanskelig. I den videre utredningen ble det forsøkt å se om det var mulig å se for seg at man likevel skulle etablere et felles nettsted som viste utvalgte forbildeprosjekter. Hvordan skulle da driftsmodellen være og hvilke utvelgelseskriterier skulle man benytte? Skulle man vise de prosjektene som et flertall mente at var et forbildeprosjekt, eller skulle man opprette ulike grupper av forbildeprosjekter? Hva skulle vektlegges som del av presentasjonen, arkitektoniske løsninger eller beskrivelse av energiteknikk og ventilasjonsløsninger? Problemstillingene man så at kunne oppstå ved driften av et slikt nettsted, ble godt illustrert da to statlige fagetater i 2012 anbefalte to helt ulike og motstridende løsninger for energirehabilitering av vinduer. Enova støttet en komplett utskifting av gamle vinduer til nye passivhusvinduer, mens Riksantikvaren sterkt frarådet å gjøre dette, og heller rådet huseierne å istandsette sine gamle vinduer. Hva ville de to fagetatene mene var et forbildeprosjekt som fortjente å vises på et framtidig felles nettsted? Illustrasjonen viser hvordan det ved involvering av flere aktører i prosjektdatabasen oppstår flere typer forbildeprosjekter, som ikke nødvendigvis er sammenfallende og som alle aktørene nødvendigvis stiller seg bak. Hvordan skulle NAL som en relativt liten interesseorganisasjon med begrensede økonomiske midler ta initiativ til å drive et redaksjonelt nettsted med presentasjon av et felles utvalg av forbildeprosjekter som eksempelvis både NAL, Enova og Riksantikvaren sammen skulle gå god for. Det ble gjort en kort simulering der det ble forsøkt å finne en gruppe enkeltprosjekt som alle aktørene kunne sette sitt kvalitetsstempel på noe man ikke klarte å finne: Riksantikvaren ville ha fokus på eksisterende bygg, NAL krevde at arkitekt skulle være involvert, Enova krevde at prosjektet minst oppfylte passivhusstandard, mens Husbanken var mer fleksibel og ville kunne akseptere at prosjektet oppfylte at av sine mange temaområder. Man oppdaget at et slikt synerginettsted raskt kunne bli alt annet enn synergi - det kunne resultere i endeløse diskusjoner om innhold og framstilling uten å komme nærmere en gruppe prosjekter å formidle. En slik måte organisere et nytt nettsted vill kunne lamme drivkraften som burde ligge i prosjektet å formidle resultatene fra det gode og inspirerende som ble gjort i bransjen. I tillegg til den ovennevnte (og sannsynligvis største) utfordringen om å finne et felles innhold, identifiserte man en rekke andre utfordringer: - Å lede trafikk bort fra de ulike samarbeidende aktørenes nettsteder ble av kommunikasjonsrådgivere sett på som konkurranse til trafikken på partnernes egne nettsteder.

13 Sluttrapport - Ecobox prosjektdatabase Nasjonalt prosjektbibliotek for forbildeprosjekter Side 13 av 24 - Usikkerhet om hvilke politiske mål/oppdrag i tilsagnsbrev som samarbeidsaktørene ble styrt etter over tid kunne gjøre samarbeidet om hva som skulle publiseres på et slikt nettsted utfordrende. - Eventuell endring i NALs politiske mål definert av framtidige styrer/lokalforeninger. - Utfordrende å finne et utviklingsbudsjett og driftsbudsjett til et fristilt synerginettsted. Dette ville stå i konkurranse med samarbeidspartnernes øvrige webutviklingsbudsjetter. - Et synerginettsted ville kreve betydelig større budsjett enn et driftsbudsjett til en teknisk serverprosjektdatabase pga. behovet for redaksjonelt arbeid. - Alle partnere hadde interesse av å sikre driften av den allerede etablerte tekniske serverprosjektdatabasen, da denne var forutsetning for visning av prosjekter på eget nettsted. Men ville de være like interessert i å støtte et mulig synerginettsted? Det lå i kortene at et synerginettsted ville derfor kreve en betydelig og kontinuerlig forankringsinnsats overfor involverte aktører for å sikre midler enn en ren teknisk prosjektdatabase. - Hvor ville grensen mellom økonomien for databasen og synerginettstedet gå? Hva ville skje med den tekniske serveren dersom det ble kutt i penger til synerginettstedet? - NAL hadde allerede et så begrenset budsjett til drift og vedlikehold av sitt eget nettsted at opprettelsen av et slikt nytt nettsted neppe kunne gjøres uten at man hadde sikret en sikker finansiering over mange år. Erfaringen fra andre portal-nettsider viste tydelig hvordan de etter at prosjektmidlene ble begrenset raskt mistet forankring og etter hvert sine midler til videre drift. NAL utvikler i 2012 nye nettsider på som erstatter prosjektdatabasens hovedønske med et redaksjonelt drevet synerginettsted Prosjektledelsen i NAL Ecobox presenterte overfor NALs kommunikasjonsavdeling utfordringene som databasen stod ovenfor, at arbeidet med databasen var i ferd med å stagnere fordi den på flere måter hadde vokst ut av sine rammer. Det ble bedt om en avklaring av hvordan NAL selv skulle videreutvikle og ta i bruk prosjektdatabasen mer aktivt som del av sin kommunikasjonsplan. NAL ble bedt om å se nærmere på hvordan NAL som samarbeidspartner bedre kunne synliggjøre innholdet i prosjektdatabasen på sine egne nettsider. NAL startet høsten 2011 et arbeide for å utvikle nye nettsider. Som del av dette prosjektet så prosjektgruppen for de nye nettsidene blant annet på hvordan NAL skulle benytte prosjektdatabasen. Eksterne interaksjonsdesignere anbefalte da at NAL tok i bruk den gullgruven av informasjon som NAL hadde tilgjengelig i prosjektdatabasen og benyttet den på en mye mer framtredende måte enn hva NALs gamle avdelingsdelte nettsider hadde gjort. Ulike alternativer (se illustrasjon neste side) ble utredet og diskutert som hadde som mål å skape en større synlighet for forbildeprosjektpresentasjonene i databasen. Alternativ 1 viser et nytt løsrevet nettsted med navn forbildeprosjekter.no, etablert i konkurranse med arkitektur.no. Dette alternativet er utredet av NAL Ecobox og man så svært mange problemstillinger, blant annet ift drift og finansiering. I alternativ 2 og 3 fikk NAL utfordringen om å synliggjøre eget innhold fra prosjektdatabasen bedre som del av sitt eget NALnettsted. Alternativ 2 innebar at den eksisterende databasen ble løftet opp med en lett knapp fra forsiden, mens alternativ 3 faktisk benyttet prosjektene som godt synlige trekkplaster plassert på forsiden. Etter en del diskusjon og avklaringer om hvordan NAL skulle bruke databasen ble man enig om å videreutvikle og implementere alternativ 3. Det ble etter hvert tydelig at løsningen (alternativ 3) som de eksterne interaksjonsdesignerne la opp til, ville løse prosjektdatabasens formidlingsbehov på en mye bedre måte enn hva som var tilfelle med de gamle nettsidene gjorde. Forutsetningene for slik bruk var at Ecobox prosjektdatabase på de nye nettsidene ble omdøpt til Utvalgt arkitektur og fikk NALs viktigste plassering på nett. NAL krevde som del av dette at forbildeprosjektene som NAL kunne vise som del av det nye rammeverket også skulle kunne gjenspeile hele NALs og ikke bare

14 Sluttrapport - Ecobox prosjektdatabase Nasjonalt prosjektbibliotek for forbildeprosjekter Side 14 av 24 bærekraftavdelingen NAL Ecobox sine forbildeprosjekter. Bærekraft-forbildeprosjektene ville fortsette å ha en sentral plassering på nettsidene, ettersom blant annet bærekraft og universell utforming var viktige politiske saker for NAL som også var tydelig forankret i NALs formålsparagraf. Dette viste seg dessuten å være en fornuftig avklaring ettersom det på dette tidspunktet lå i kortene at NAL Ecobox f.o.m skulle slås sammen til en fagavdeling og at bærekraft allerede før dette hadde blitt sterkt integrert i de andre fagområdene som NAL arbeidet med. Status 2011 Tungt tilgjengelig materiale Alternativ 1 Prosjektdatabasen skilles ut fra NAL og blir to nettsteder Alternativ 2 Prosjektdatabasen kobles direkte til NALs forside Alternativ 3 Prosjekter fra prosjektdatabasen integreres i NALs forside arkitektur.no arkitektur.no forbilde prosjekter.no arkitektur.no arkitektur.no NAL Ecobox avdelingside NAL Ecobox avdelingside NAL Ecobox avdelingside Ecobox prosjekt databasn NAL Ecobox avdelingside prosjekt databasen Ecobox prosjektdata base Ulike måter å gjøre innholdet i prosjektdatabasen mer synlig. Alternativ 3 som ble valgt gir en mye større synlighet og tilgjengelighet til forbildeprosjektene på NALs nettsider enn de øvrige to alternativene (og da spesielt alternatviv 1som ble drøftet som del av dette delprosjektet). Det var likevel en naturlig konsekvens at når forbildeprosjektene ble presentert som del av NALs nettsider, så måtte arkitekten hatt en sentral rolle i utviklingen av forbildeprosjektene som ble vist der. Beskrivelsen av forbildeprosjektene måtte sammenfalle med NALs eventuelle utvelgelseskriterier for et arkitektur-prosjekt. Gode forbildeprosjekter uten arkitekt, eller forbildeprosjekter der arkitektens rolle var lite framtredende kunne gjerne lagres av samarbeidspartnerne i prosjektdatabasen, men de ville med ikke kunne slippe gjennom nåløyet for å bli presentert som del av NALs nettsider. Ideer ble også luftet om at utvalget fra prosjektdatabasen som ble synlig på NALs nye nettsider under det nye temaet Utvalgt arkitektur også kunne ta i bruk utvalgt forbilledlig arkitektur som var innsamlet som del av Arkitektur Ns samlinger og dokumentasjonsarbeid.

15 Sluttrapport - Ecobox prosjektdatabase Nasjonalt prosjektbibliotek for forbildeprosjekter Side 15 av 24 Et utvalgt fra forbildeprosjektene i prosjektdatabasen rullerer i dag på forsiden til NAL, slik at leseren inivteres inn i prosjektdatabasen for å se flere bærekraftige forbildeprosjekter. Den første knappen i hovedmenyen Utvalgt arkitektur leder også inn til søkesiden for prosjektdatabasen. Selv om arbeidet med nye nettsider for NAL ikke var en del av forprosjektet om et synerginettsted, medførte beslutningen at prosjektleder for prosjektdatabasen og avdelingsleder for NAL Ecobox endelig skrinla ideen om å utvikle et nytt synerginettsted med behov for redaksjon. Prosjektdatabasens innhold fikk med NALs nye nettsider så mye større synlighet at det ble vanskelig å se hvordan prosjektdatabasen ville kunne rettferdiggjøre en etablering av et nytt nettsted som skulle stå i konkurranse til de sidene NAL nå hadde bestemt seg for å utvikle. NAL mente det var for mange usikkerhetsmomenter til at man kunne anbefale å gå videre med et nytt nettsted fylt med felles redaksjonelt forbildeinnhold som også ville ha behov for runder med redaksjonelle avklaringer. Videreutvikling av teknisk database-nettstedet Det ble altså klarlagt at forbildeprosjekter.no ikke burde dreie seg om et nytt nettsted i en konvensjonell forstand, men snarere en etablering av en felles datamodell for prosjektdatabasen slik at partnerne kunne få det optimale ut av denne.

16 Sluttrapport - Ecobox prosjektdatabase Nasjonalt prosjektbibliotek for forbildeprosjekter Side 16 av 24 NAL valgte derfor i fortsettelsen av forprosjektet å heller å se på muligheten for hvordan forbildeprosjekter.no kunne bli et anonymt og redaksjonsfritt nettsted av en mer teknisk karakter som hovedsakelig skulle tjene partnernes behov for samordning og innholdslagring og en effektiv innholdsdistribusjon. Forprosjektet med et synerginettsted hadde bidratt til å belyse at det ville koste å utvikle og drive en redaksjon og det var usikkert hvordan utvikling og oppdatering av grafisk malverk skulle finansieres. NAL vurderte derfor i fortsettelsen hvilke tjenester/funksjoner dette nettstedet eventuelt kunne inneholde som samarbeidspartnernes nettsteder ikke kunne oppfylle, samt hvilken tilrettelegging som kunne styrke et slikt nettsted som i hovedsak bestod av en felles database. Gjennom å videreutvikle å tilrettelegge prosjektdatabasen ville det enklere kunne oppstå samarbeidsprosjekter mellom de mange ulike partnerne, og mulige nye synergier oppstå. Utarbeidelse av database-oversikt og felles minste multiplum Databasen består av en rekke ulike typer, og man har anledning til å finne forbildeprosjektene sortert etter en rekke ulike kriterier. Denne datamodellen tillater ulike måter å bygge ulike nettsteder på. Når man deretter skal vise informasjonen som er lagret som del av et forbildeprosjekt kan man enten begrense innholdet som NALs server sender allerede ved spørring til prosjektdatabasen, eller så kan man filtrere bort de delene av et prosjekt som ikke er relevant å vise for en partner når han mottar et helt forbildeprosjekt. Selv om prosjektdatabasen har vært en godt egnet plattform for å lagre forbildeprosjekter også for andre enn for NAL, var det behov for en videreutvikling ved optimalisering av strukturen og systematisering av databasens etter hvert mange ulike felter. Dette for å være sikker på at databasen skulle passe både for NAL, partnerne som allerede var tilkoblet og de framtidige partnerne som hadde meldt sin interesse. Det var ved prosjektoppstart litt utydelig og ukoordinert hva de allerede tilkoblede samarbeidspartnerne Husbanken og FutureBuilt viste på egne sider når de viste et prosjektoppslag. Med bakgrunn i dette var det behov for å etablere en felles forståelse for hvordan informasjonen burde vises. Hoveddel (obligatorisk for alle) Informasjon som lagres i databasen Valgfri del (kan benyttes av alle) Aktørspesifikk spesialtilpaset del Aktørspesifikk spesialtilpaset del Aktørspesifikk spesialtilpaset del Nettsted 1 Nettsted 2 Nettsted 3 Nettsted 4 Nettsted 5 Hoveddel (obligatorisk for alle) Hoveddel (obligatorisk for alle) Hoveddel (obligatorisk for alle) Hoveddel (obligatorisk for alle) (Prosjektet vises ikke) Informasjon slik den vises på nett hos samarbeidspartnerne Valgfri del (kan benyttes av alle) Aktørspesifikk spesialtilpaset del Valgfri del (kan benyttes av alle) Aktørspesifikk spesialtilpaset del Valgfri del (kan benyttes av alle) Aktørspesifikk spesialtilpaset del

17 Sluttrapport - Ecobox prosjektdatabase Nasjonalt prosjektbibliotek for forbildeprosjekter Side 17 av 24 Enkelt sagt ble datamodellen videreutviklet slik at det ble mulig for en samarbeidspartner å se hva som var obligatorisk å vise dersom han viser en prosjektpresentasjon, hva som var valgfri utdypende informasjon og hva som var eksklusiv informasjon tilrettelagt for en enkeltpartner. For at man enklest mulig skulle kunne dele på en prosjektpresentasjon, var det viktig å avklare hvordan de ulike aktørene må vise en annen partners prosjektpresentasjon. Det ble som del av delprosjektet forsøkt funnet et minste felles multiplum som består av et utvalg av feltene som utgjør et minsteprosjekt som alle aktørene må vise. Dette minimumsvisningen av et prosjekt innebærer en del standardelementer slik som overskrift, et utvalg bilder med krav til bildekvalitet, prosjektbeskrivelse og noen nøkkeltall. Formålet er å sikre at man har en konsistent måte å vise en prosjektpresentasjon som vil være meningsbærende uansett hvilket nettsted prosjektpresentasjonen vises. Det har som del av dette arbeidet vært brukt en del tid til å finne fram til og inkludere nye nøkkeltall, geografisk posisjonering med mer. Det ble videre igangsatt et komplisert arbeide for enklere å kunne involvere partnerne i å videreutvikle databasen i samarbeid. Dette arbeidet resulterte i et nytt excel-regneark som brukes av prosjektledelsen for å korrespondere med samarbeidspartnerne om de ulike delene prosjektinformasjon som inngår i datamodellen. Dette har siden blitt benyttet når både NALs, Framtidens byers nettsted, Enova og Treteknisk sin nye massivtredatabase har blitt utviklet og bidrar til å samordne informasjonen som vises som del av et forbildeprosjekt. De eldre malene som Husbanken utviklet tidlig i 2011 har dessuten blitt gjennomgått, møter er avholdt og innspill er sendt over med beskrivelse av hvilke endringer som bør gjøres for at dette malverket skal være i overenstemmelse med eksisterende den utarbeidede felles minste multiplum. Etablering av forsker-tilgang i databasen Den nye datamodellen har åpnet for en helt ny integrasjon mot Microsoft Excel. Ved å lære seg og teste et nyutviklet tillegg som heter PowerPivot for Excel har det blitt vurdert hvordan resultatene som er lagret i prosjektdatabasen kan benyttes av FOU-aktører og forskning. Hvis man forbedrer datainnsamlingen, og lagrer den i databasen vil frivillige aktørene kunne høste energitall, klimagassdata fra prosjekter og utarbeide tabeller og krysse dette med geografisk informasjon og annet. Forutsetningen for dette er imidlertid at denne typen informasjon samles inn mer systematisk enn i dag og at man deretter informerer bransjen om informasjonen finnes, og om hvordan man kan koble seg til tilgjengelig. Det er utarbeidet en enkel veiledning til hvordan denne løsningen kan brukes, men før dette kan slippes, må løsningen tillegges en passordbeskyttelse slik at man kan sikre at prosjektdatabasen ikke vil overbelastes. NAL anbefaler å gå videre med en slik tilgjengeliggjøring av dataene i databasen for forskningsaktører så snart passordbeskyttelse er implementert. Redaktørfunksjon I det innledende forprosjektet kom det fram at et synerginettsted med felles forbildeprosjekter kunne bli et tungt redaksjonelt arbeide å drifte. Som del av den tekniske prosjektdatabasen så man imidlertid behov for en teknisk varslingsfunksjon. Dette for å sikre at hvis f.eks Husbanken videreformidlet et prosjekt som NAL utarbeidet ville det være behov for en automatisk varsling til f.eks Husbanken når NAL oppdaterte