Sluttrapport: Prosjektdatabasen Nasjonalt prosjektbibliotek for forbildeprosjekter

Transkript

1 Sluttrapport: Prosjektdatabasen Nasjonalt prosjektbibliotek for forbildeprosjekter NALs prosjektdatabase Oslo, Videreutvikling og oppdatering av NALs prosjektdatabase til prosjektbibliotek for koordinert og samordnet informasjonsformidling om forbildeprosjekter for arkitektur, bygg og stedsutvikling i Norge.

2

3 Innholdsfortegnelse: Bakgrunn for prosjektet Gjennomføring av prosjektet o Formål og forutsetninger o Delprosjekter o Formidling og markedsføring av resultatene o Framdrift o Økonomi og egeninnsats o Organisering Gjennomføring av delprosjektene o Delprosjekt A o Delprosjekt B o Delprosjekt C Vurdering av måloppnåelse Vedlegg Prosjektdatabasen eies og driftes av Norske arkitekters landsforbund (NAL), som er en fagideell medlemsorganisasjon for arkitekter i Norge. Vi arbeider for å fremme god arkitektur og arkitekters felles interesser. Medlemmene omfatter cirka 4000 arkitekter i privat og offentlig sektor, derav 500 studenter. Vi samarbeider med en rekke offentlige og private institusjoner for å bedre rammebetingelsene for arkitektur. Dette gjør vi blant annet gjennom å være høringsinstans for offentlige myndigheter for nye lover og forskrifter og gjennom å delta i den offentlige debatten om arkitektur og stedsutvikling. NAL er en pådriver for utvikling av arkitekturpolitikk i Norge mot politikere og andre beslutningstagere. I tillegg deltar vi i internasjonale fora om arkitektur på vegne av medlemmene. Gjennom Fagavdelingen deltar og utvikler NAL nye miljøprosjekter med våre samarbeidspartnere. Disse formidles blant annet gjennom prosjektdatabasen som man finner på våre nettsider. Vårt mål er å øke miljøkompetansen og tverrfagligheten blant arkitekter, planleggere og øvrige aktører i byggsektoren. Rapporten er skrevet av Birgitte Skjerve, prosjektleder for NALs prosjektdatabase.

4 Sammendrag Tilskuddet fra Husbanken til Prosjektdatabasen har sørget for videreutvikling og oppdatering av prosjektdatabasen. Prosessen rundt utarbeiding og innhenting av prosjektpresentasjoner er studert og skisse til ny løsning er under utarbeiding. Analyser viser at prosjektdatabasen har vist seg å ha en eksapsjonelt god og framtidsrettet digital infrastruktur. Eksterne webrådgivere vurderer verdien av innholdet og strukturen i databasen som meget høy og velegnet for tilrettelegging av et lavere brukergrensesnitt. Eksisterende oppslag fra framtidens bygg er oppdatert slik at databasen stadig sørger for god spredning av resultater, kunnskap og kompetanse. Nye forbildeprosjekt er lagt til i databasen slikt at man stadig får tilgang til den nyeste kompetansen på bærekraftige bygg som er godt universelt utformet. Bakgrunn for prosjektet I arkitektur.nå Norsk Arkitekturpolitikk (2009), ble bærekraft- og klimautfordringen utpekt som en av hovedutfordringene for arkitekturfeltet. Kunnskap, kompetanse og formidling skulle være viktige innsatsområde for å imøtegå denne store utfordringen. Utvikling og bygging av gode eksempler er viktig for å inspirere bolig- og byggsektoren til en bred satsing på energieffektive og miljøvennlige bygg. Miljøhandlingsplanen (Miljøhandlingsplan for bolig- og byggsektoren ) beskrev hvordan KRD ville stimulere til at gode eksempler på moderne, miljøvennlig og universelt utformet arkitektur i Norge ble gjort lett tilgjengelig, bl.a. ved videre støtte til NAL Ecobox som et av tiltakene for å redusere behovet for energi i bygningsmassen. Overordnet formål for prosjektdatabasen Prosjektdatabasen eies og driftes av NAL. Den skal være en nøytral og ikke-kommersiell plattform for samordnet og koordinert informasjon om forbildeprosjekter i byggebransjen i Norge. Databasen skal inneholde en fyldig katalog med kvalitetssikret informasjon om konkrete og godt dokumenterte forbildeprosjekter innenfor viktige fagområder som det behøves kompetanseheving på, slik som klima, miljø, universell utforming i bygg og uteområder. Innholdet skal være åpent tilgjengelig, men spesielt rettet mot arkitekter, rådgivere, utbyggere, entreprenører, kommuner, myndigheter og media. Ved a dokumentere og gi inspirasjon, kunnskap og erfaringer fra pilot- og forbildeprosjekter skal databasen bidra til a heve kunnskapen i hele bredden av byggebransjen. Spre erfaring og resultater og videreutvikle prosjektdatabasen. Prosjektdatabasen binder følgende aktører sammen i arbeidet med a samordne og spre erfaring fra mange viktige miljøområder, med særlig vekt på universell utforming, bærekraftig byggeskikk og energi og miljø: bransjeaktører kommuner

5 kompetansemiljøer undervisningsaktører interesse- og brukerorganisasjoner Eksempel på hvordan Prosjektdatabasen leverer prosjektpresentasjoner til Enova.no, Husbanken.no, Framtidensbyer.no under regjeringen.no, FutureBuilt.no og også NALs nettsider for Utvalgt arkitektur. GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET Prosjektets formål og forutsetninger Formålet med prosjektet har vært å videreutvikle basen både når det gjelder form og innhold, innenfor basens overordnede målsetning: Være en nøytral og ikke-kommersiell plattform for samordnet og koordinert informasjon om forbildeprosjekter i byggebransjen i Norge. Være en fyldig katalog med kvalitetssikret informasjon om konkrete og godt dokumenterte forbildeprosjekter innenfor viktige fagområder som det behøves kompetanseheving på, slik som klima, miljø, universell utforming i bygg og uteområder. Delprosjekter Arbeidet med prosjektdatabasen ble delt inn i tre delprosjekt som det ble søkt om tilskudd til: A Videreutvikling av prosjektdatabasen B Framtidens bygg oppfølging av eksisterende prosjektoppslag C Dokumentasjon og oppdatering av forbildeprosjekter På bakgrunn av aktiviteten som var beskrevet i søknaden, var det søkt om en støtte på kr NAL ble tildelt en støtte på kr Vi har derfor måttet gjøre noen prioriteringer innenfor rammene av tiltakets formål. Formidling og markedsføring av resultatene

6 Hovedmålet med dette prosjektet er å formidle de gode eksemplene gjennom egne og samarbeidspartnernes nettsider. Slik sett har arbeidet med dette prosjektet kontinuerlig blitt formidlet på nett. I prosjektperioden er det lagt til en rekke nye prosjekter, men ikke alle disse er synlige som del av NALs nettsider. Noe av innholdet inngår som del av Husbankens forbildeportal. Et utvalg av prosjektene er formidlet som del av NALs nyhetsbrev. På forsiden av NALs hjemmeside vises en bildekarusell med innhold fra prosjektdatabasen. Dette gir en stor synlighet og viser at arbeidet med prosjektdatabasen er en prioritert oppgave hos NAL. Ilustrasjonen viser bildekarusellen som viser innhold fra prosjektdatabsen på NALs hjemmeside arkitektur.no. Framdrift Det har gjennom prosjektperioden blitt jobbet kontinuerlig med prosjektet. Samtidig har det vært noen forsinkelser i fremdriften på grunn av endringer i prosjektorganisasjonen. Økonomi og egeninnsats Midlene fra Husbanken har vært benyttet til å dekke egne timer som har vært utført av NAL i forbindelse med dette prosjektet. I tillegg har det blitt kjøpt tjenester av web-utvikleren Webnodes i forbindelse med delprosjekt A Videreutvikling av prosjektdatabasen. NALs egeninnsats har blant annet bestått av formidling av basens innhold gjennom egne kanaler. Verdien av plasseringen på forsiden av arkitektur.no er forsiktig anslått til rundt kr eks mva. per måned. Dette utgjør en årlig verdi på kr eks mva. Plasseringen inngår imidlertid som del av det faste redaksjonelle innholdet, og verdien er dermed betraktelig høyere. Det er også reklamert for prosjektdatabasen gjennom NALs nyhetsbrev. Arkitektene og byggherrene har erfaringsmessig bidratt med minst 4-8 arbeidstimer i forbindelse med å framskaffe nødvendig informasjon til prosjektpresentasjon, kvalitetssikring, korrespondanse med mer. Gitt antallet prosjekter som er publisert, utgjør dette arbeidet en egen arbeidsinnsats i prosjektet verdt flere hundretusen kroner.

7 Organisering På grunn av endringer i personalet, har det i prosjektperioden vært tre prosjektledere: Geirmund Barsnes, Iselin Ekman og Birgitte Skjerve. Ut over de nevnte prosjektlederne har det vært involvert en rekke medarbeidere fra NALs fagavdeling. GJENNOMFØRING AV DELPROSJEKTENE Delprosjekt A Videreutvikling av prosjektdatabasen I dag bruker vi en del ressurser på å hente inn opplysninger fra arkitektene og legge disse inn i vår publiseringsløsning. Vi bruker også tid på å kvalitetssikre opphavsrettslige forhold når det gjelder bildemateriell. Denne prosessen ønsker vi å rasjonalisere ytterligere. Det hadde vært en fordel om de prosjektansvarlige kunne laste materialet direkte inn i Prosjektdatabasen og at vi deretter kun kontrollerte innholdet før publisering. For å kunne tilby en ny løsning på innrapportering har det vært nødvendig med en omfattende analyse av prosjektdatabasens potensiale, infrastruktur og verdi. NAL har hentet inn bistand fra IFF/Node. Deres oppdrag har vært å analysere Prosjektdatabasen teknisk samt å gjennomføre kvantitative og kvalitative brukerundersøkelser. Når denne kartleggingen er gjennomført vil Husbanken, DiBK og andre støttespillere i Prosjektdatabasens redaksjonsråd kunne peke ut en ny retning med nye ambisjoner for databasen. Foreløpig forteller kartleggingen at databasen er bygget opp med en infrastruktur på et meget høyt nivå. Det betyr at vi sitter på et verdifullt verktøy som vi kan forvalte videre for å nå nye målsetninger. Husbankens midler, delprosjekt A, har gått til å dekke av kroner til videreutvikling av databasen. Midlene har blitt brukt til interntid, prosjektledelse interne workshops og idéutvikling. Delprosjekt B Framtidens bygg oppfølging av eksisterende prosjektoppslag Formålet med oppfølgingen av prosjektoppslag for framtidens bygg, var å kunne gjennomføre og videreformidle rapporter etter to års drift. Dette var også et eget prosjekt hos Husbanken, med tilsagngsbrev 2015/4115, med sluttrapport innlevert Resultatene viste at de pilotene vi hadde hentet inn rapporter fra stort sett hadde god overenstemmelse mellom den energibruken som ble beregnet i prosjekteringsfasen og energibruken i normal drift. Kontorbygget Troll hadde brukt mer energi enn beregnet når alle leietagerne var på plass, men de har likevel en reduksjon på 40% for stasjonær energi i forhold til referansebygget.

8 Utover arbeidet som ble rapportert har det kun blitt brukt kr på å sluttføre arbeidet. Resterende tilkjent beløp er internt fordelt på videreutvikling av database samt nye prosjektoppslag. Dette burde vi ha rådført oss med Husbanken om før det ble flyttet, men interne rokkeringer i prosjektledelsen har dessverre ført til dårligere kommunikasjon med oppdragsgiver etter skiftet av prosjektleder. Delprosjekt C Denne delen av prosjektet har gått ut på å hente inn og oppdatere prosjektpresentasjoner som publiseres gjennom prosjektdatabasen på NALs sider. Som en del av arbeidet, har det blitt gjennomført en betydelig mengde research for å finne de gode prosjektene. Dette i form av nyhetsovervåkning og korrespondanse med prosjektene. En stor innsats er nedlagt i regi av arkitekter/byggherrer og rådgivere, som har bidratt med å samle inn informasjon. Erfaringsmessig leveres det 4 8 arbeidstimer (noen ganger mye mer) for hver ny prosjektpresentasjon som publiseres i prosjektdatabasen. Det har blitt brukt ressurser på å publisere nye prosjekter, samt oppdatere eksisterende prosjektoppslag, slik at innholdet i basen i størst mulig grad inneholder korrekt og relevant informasjon. Utvalget av prosjekter som publiseres avhenger av hva som bygges. I perioden har vi hatt spesielt fokus på å publisere prosjekter som viser oppgradering av eksisterende bebyggelse og spesielt innenfor følgende funksjoner: Boliger, sykehjem, skoler og barnehager. I tillegg har vi hatt fokus på, så langt det lar seg gjøre, å publisere prosjekter innenfor følgende kriterier: Miljøtiltak på eksisterende bygg. Gode enkeltløsninger som inspirerer arkitekter. Stedsutvikling Stedstilpasning Materialbruk Arealeffektivitet og sonedeling Klimatilpasset arkitektur (varige løsninger for et tøffere klima) Vise prosjekter fra forbildeprogrammer Presentere relevante premieringer Presentere mottagere av arkitekturpriser Revidere tema og tiltakslisten. Det har blitt vektlagt å samle inne tegninger og byggdetaljer som en del av prosjektpresentasjonene. Vi har forsøkt å belyse bredden i ulike konsepter for nullenergihus og oppdatere prosjektoppslag der det finnes dokumentasjon på faktisk energibruk. I prosjektperioden har vi jevnlig foretatt opprydding, supplering og kobling av informasjon (kartposisjonering etc.) i eldre relevante prosjekter som mangler dette. Det har også blitt innhentet nye bilder.

9 Husbankens midler til delprosjekt C på kr har i perioden bidratt til ca. 30 nye prosjektoppslag i databasen. Mange av prosjektene som oppfylte kravene har har funksjon som skole og undervisningsbygg. Eksempler på dette er Powerhouseskole i Drøbak, Uranienborg skole, Skage barnehage og Spetalen skole. NAL er svært fornøyd med dokumentasjonen og materialet som er kommet inn. Eks: VURDERING AV MÅLOPPNÅELSE Det er i perioden blitt samlet inn og publisert en rekke nye prosjekter, i tillegg til at det er supplert en mengde informasjon på flere av de eldre forbildeprosjektene. Både eksisterende og nye prosjekter inneholder kvalitetssikret informasjon, som resultat av tett en dialog med arkitekter og byggherrer. Prosjektpresentasjoner utviklet av NAL har blitt publisert på andre aktørers nettsider. Samtidig har NAL på sine nettsider vist frem prosjektoppslag fra blant annet FutureBuilt. Parallelt med innhenting av nye prosjekter og oppdatering av eksisterende oppslag, har teknisk løsning blitt videreutviklet i henhold til intensjonene i søknaden. Gjennom tiltakene som er gjennomført, har samarbeidet mellom aktørene blitt videreutviklet og styrket.

10 Å innhente og å publisere prosjektoppslag er en tidkrevende og kostnadsdrivende prosess. Samtidig er det kommet fram kritiske syn på rollen man har fått som redaktør av det som kalles Utvalgt arkitektur. Videreutviklingen av prosjektdatabasen har til hensikt å fremme en mer effektiv, demokratisk og økonomisk bærekraftig publisering og kunnskapsdeling av forbilledlig arkitektur. Forøvrig vises det til prosjektdatabasen og forbildeprosjekter.no som dokumentasjon på måloppnåelse:

11 Vedlegg: Bakgrunn for Prosjektdatabasen Satsing på pilot- og forbildeprosjekter i Norge skal bidra til a fa testet ut nye løsninger, metoder, verktøy og prosesser. Gjennom dokumentasjon og formidling gjøres erfaringene tilgjengelige for bygg- og anleggsnæringen og bidrar til a heve kunnskapen og standarden i bransjen. I senere tid er det iverksatt en rekke initiativ for a fa frem gode bygde forbilder; FutureBuilt, Framtidens byer, Norwegian Wood, Framtidens Bygder, Tre og By, Husbankens- og Enovas forbildeprosjekter - for a nevne noen. Dette er viktige tiltak for a alminneliggjøre miljøvennlig bygging, for a etterutdanne den prosjekterende og utførende, samt inspirere til etterfølgelse. God formidling av forbildebygg er imidlertid en viktig forutsetning for at disse satsningene skal lykkes utover det a være gode enkeltbygg i seg selv. Det finnes ingen tilsvarende database over miljøvennlig arkitektur i Norge. Prosjektdatabasen presenterer moderne, norsk, miljøvennlig arkitektur og stedsutvikling på nett. Databasen er under kontinuerlig utvikling og inneholder nå over 350 prosjekter. Byggeprosjektene som finnes i databasen spenner vidt i skala, funksjon, miljøtiltak og kompleksitet. Felles for prosjektene er gode arkitektoniske kvaliteter og at de har kommet lengre enn dagens praksis innenfor ett eller flere miljøtema. Prosjektdatabasen formidler informasjon om universell utforming, energibruk, miljø- og klimavennlige løsninger med hensikt om a bidra til a utvikle en bærekraftig byggeskikk som kan inspirere til etterfølgelse. Prosjektdatabasen bidrar på denne ma ten til a heve kompetansen rundt bærekraftige kvaliteter blant arkitekter, ra dgivere, byggherrer, planleggere, entreprenører, samt andre involverte i byggebransjen. Den er slik en viktig bidragsyter til at flere miljøvennlige og universelt utformede boliger, bygg og uteområder bygges i Norge. De ulike prosjektene er kategorisert etter miljøtema. Miljøvennlig rehabilitering av eksisterende bygg, universell utforming og miljøvennlig byutvikling er blant vektlagte miljøtema i databasen. Prosjektdatabasen har siden opprettelsen i 2004, vokst seg til en fyldig og kompleks database med mange faste brukere. Flere offentlig aktører har støttet prosjektdatabasen som en del av sine satsinger på miljø og universell utforming. Dette er Kommunal- og regionaldepartementet, Enova, Regjeringen og Barne- og likestillingsdepartementet. Flere program og utviklingsprosjekt har valgt a bruke databasen for formidling av resultater: Pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling (MD, ) benyttet prosjektdatabasen som hovedkilde for fortløpende publisering av resultater pa web. Prosjektet Gode miljøløsninger ( eksemplifiserer sine anbefalte tiltak gjennom henvisning til prosjektdatabasen Miljøtiltaksbanken (et prosjekt finansiert av Grønn Byggallianse, Ciens, Byggemiljø og KRD) henter sine eksempler fra prosjektdatabasen og finnes både i rapports form og integrert i selve prosjektdatabasen

12 Norwegian Wood benyttet prosjektdatabasen til publisering og rapportering av forbildeprosjektene NAL har som del av prosjekt ifm. regjeringens handlingsplan for universell utforming dokumentert gode forbilder for universell utforming gjennom årene FutureBuilt har siden 2009 benyttet prosjektdatabasen til publisering og rapportering av forbildeprosjektene som inngår i programmet Framtidens bygg har benyttet prosjektdatabasen til publisering og rapportering av godkjente pilotprosjekter i Framtidens byer. Husbanken har siden 2011 benyttet prosjektdatabasen til formidling av sine forbildeprosjekter Enova har siden slutten av 2012 og frem til 2016 benyttet prosjektdatabasen til formidling av sine forbildeprosjekter Framtidens byer har benyttet prosjektdatabasen til formidling, rapportering og dokumentasjon av alle tiltak som har blitt gjennomført som del av programmet Framtidens byer i de 13 største byene. Treteknisk Institutt benytter prosjektdatabasen til oppbygging av en tjeneste for å inspirere til å velge miljøvennlige bygg i tre. Støttet av Treprogrammet i Innovasjon Norge. BYLIVsenteret har siden opprettelsen i 2016 benyttet prosjektdatabasen til formidling av sine forbildeprosjekter. En felles database for mange nettsteder I tidlige prosjekter i prosjektdatabasen, arbeidet NAL med ulike samarbeidspartnere og samordnet innholdet under Ecobox området på NALs nettsider. Aktørene som deltok i prosjektene fikk bare i liten grad vist informasjon på sine egne nettsteder, og måtte lede leserne videre til prosjektvisningen under NALs nettsider. Etterhvert som viktigheten av formidling i nettkanaler har økt, har våre samarbeidende nettredaktør i større grad ønsket å formidle egne resultater på del av sitt egen nettside og ikke lede trafikken bort fra eget nettsted. Dette har imidlertid blitt en utfordring ved oppdatering av informasjonen på nett, når informasjonen som del av et prosjekt har blitt publisert på mange steder samtidig. Eksempel på prosjekt vist på FutureBuilts nettsider, der alt innholdet er hentet fra prosjektdatabasen

13 FutureBuilt har siden 2010 synliggjort informasjon som er lagret i prosjektdatabasen direkte på egne nettsider. Denne bruken av det samme datainnhold resulterte i ideen om at man kunne samordne informasjon om forbildeprosjekter i en felles database og vise dette på flere nettsteder samtidig. Da Husbanken i 2010 startet sitt arbeid med nye nettsider, var det naturlig a se pa muligheten for a utvikle Ecobox prosjektdatabase til a bli en nasjonal digital database for forbilde-/pilotprosjekter, som kunne levere innhold til andre nettsider, uavhengig av hvilket nettplattform/-leverandør den ulike samarbeidsaktør benytter. Fra 2011 har NAL arbeidet med ma lsetningen fra 2010 om a utvikle Ecobox prosjektdatabase til a bli en nasjonal digital database for forbilde-/pilotprosjekter med hovedvekt innenfor arkitektur, bygg og stedsutvikling. Prosjektdatabasen ble som del av prosjektet med Kunnskapsportalen til Husbanken, teknisk tilrettelagt med ODataprotokoll (se faktaboks) for a kunne levere informasjon til mange nettsteder samtidig. Etater, organisasjoner og lang-/kortvarige programmer som arbeider for a realisere forbildeprosjekter kan med dagens tekniske plattform samhandle og effektivisere formidlingen av felles forbildeprosjekter. Når innholdet legges inn av en partner, kan partnere som har felles formidlingsma l bidra til a spre informasjonen ved hjelp av noen fa tastetrykk. En annen partner kan supplere informasjonen, og innholdet vil kunne oppdateres begge steder automatisk. Hensikten med denne datamodellen er a forenkle, tilgjengeliggjøre og spre informasjon om energiog miljøvennlige forbildeprosjekter bredest mulig, hos alle involverte etater og aktører samtidig. Et utvalg av prosjektene som ligger i databasen vises i dag pa nettsidene til NAL, Husbanken, FutureBuilt, Framtidens Byer (som innga r som del av Regjeringen.no) og Treteknisk Institutt.

14 At Husbanken i slutten av 2011 koblet seg til den nye tekniske plattformen resulterte i at ogsa Enova vedtok a legge ned egen database over forbildeprosjekter. I løpet av 4. kvartal 2012 koblet Enova seg til databasen. NAL gjennomførte i 2012 et omfattende redesign og ombygging av egne nettsider. Disse har resultert i at NAL i dag løfter presentasjonene av forbildeprosjektene til øverste nivå. Prosjektene er også koblet til andre nettsaker, blant annet for a øke antallet treff pa forbildeprosjektene. Det er som del av de nye sidene, også presentert en ny digital guide som viser et utvalg miljøvennlige treprosjekter etter Norwegian Wood. Leseren kan komponere et eget hefte med kart og innholdsfortegnelse for a ta med på tur. Disse finnes både på norsk og engelsk. Fakta om OData Prosjektdatabasen er i løpet av 2011 oppdatert med Microsoft ODATA-teknologi (open data protocol). Dette er en web protokoll som tillater åpen spredning av informasjon fra en database til flere eksterne nettsider. ODATA baserer seg på kjent teknologi som HTTP og ATOM publishing protocol. Med ODATA kan et eksternt nettsted etter egne kriterier etterspørre informasjon fra et bibliotek (i dette tilfellet Ecobox prosjektdatabase), som deretter vil levere den etterspurte informasjonen til nettstedet. De eksterne nettstedene vil deretter kunne formatere den etterspurte informasjonen etter egen layout og stilformater. Når kildeinformasjonen i biblioteket oppdateres vil de ulike nettsidenes informasjon oppdateres helt automatisk. Prosjektet Fjell Barnehage vist på Husbankens nettsider, der alt innholdet er hentet ved hjelp OData fra Ecobox prosjektdatabase. Også Enova og Framtidens byer viser prosjektpresentasjonen på tilsvarende måte. I løpet av sommeren 2012 ferdigstilte NAL et rapporteringsverktøy for Miljøverndepartementet ved Framtidens byer. Verktøyet brukes av alle byene i programmet til a rapportere alle tiltak som innga r i Framtidens byer. Informasjonen

15 lagres i prosjektdatabasen. Et utvalg av prosjektene synliggjøres på regjeringen.no gjennom løsningen forbildeprosjekter.no. Gjennom samarbeidet med Husbanken, Futurebuilt, Treteknisk institutt og regjeringen, når man ut til en stor gruppe og begrenser seg ikke bare til arkitekter. Positiv kurs mot flere samarbeidspartnere For a sikre videre spredning av innholdet, planlegges det a vise forbildeprosjektene til en målgruppe som i større grad enn NAL retter seg mot bygge- og anleggsbransjen. Innovasjon Norge og Deltasenteret/Bufetat har signalisert ønsker om tilsvarende bruk av databasen som Husbanken. NAL har også gjennomført positive samtaler både med Riksantikvaren, Norwegian Green Building Council (NGBC), Lavenergiprogrammet, Scandinavian Green Roof Association / Norwegian Green Roof Association og flere andre aktører om mulig fremtidig bruk av databasen. Prosjektdatabasen arkitektur.no futurebuilt.no husbanken.no enova.no framtidensbyer.no mulige fremtidige partnere Figur 1 - viser strukturen av nettsteder koblet til prosjektdatabasen