Tiltaksrettet kartlegging av sjøaurevassdrag i Orkla ( ) Framdriftsrapport og kort oppsummering av aktivitet i 2018

Transkript

1 NINA Prosjektnotat 138 Tiltaksrettet kartlegging av sjøaurevassdrag i Orkla ( ) Framdriftsrapport og kort oppsummering av aktivitet i 2018 Øyvind Solem, Morten Andre Bergan, Marte Turtum og Rune Krogdahl Trondheim, februar 2019 UPUBLISERT TILGJENGELIGHET Åpen PROSJEKTLEDER Øyvind Solem ANSVARLIG ASSISTERENDE FORSKNINGSSJEF Anne Kristin Jøranlid OPPDRAGSGIVERE Fylkesmannen i Trøndelag Miljødirektoratet Vannområdet Orkla KONTAKTPERSONER HOS OPPDRAGSGIVER/BIDRAGSYTER Iver Øfsti Tanem Steinar Sandøy Odd Lykkja Org.nr: NO MVA - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

2 Innhold 1 Innledning Kartlegging og undersøkelser Kartlagte vassdrag i Ungfisktellinger og beregning av tetthet Klassifisering av økologisk tilstand Resultatet Kort beskrivelse av vassdrag hvor det ble foretatt elfiske Leirbekken Litjmobekken (Hongslo) Druggu og Litjdruggu Bekk fra Råmådalen Bekk fra Skjulberget Vurdering av økologisk tilstand Plan Referanser Vedlegg

3 1 Innledning Dette notatet oppsummerer aktivitet i prosjektet «Tiltaksrettet kartlegging av sjøaurevassdrag i Orkla ( )» for året 2018, og er en videreføring fra oppstart i 2017 (Solem mfl 2018). Sommeren og høsten 2018 i Trøndelag var varm med lite nedbør i juli og deler av august før høsten kom med mye nedbør. For september og oktober 2018 ble det registret % av normal månedsnedbør (normalperiode ) ( Været i Norge. Klimatologisk månedsoversikt. September og Oktober 2018). Mye av det planlagte elfisket og kartleggingsaktiviteten i sidevassdrag ble derfor satt på vent, og stadig utsatt, i påvente av gunstigere vann- og miljøforhold. Basert på faglige vurderinger og erfaring, fant vi det lite hensiktsmessig å samle inn data på dårlige forhold, med høye vanntemperaturer i august, og høy vannføring i store deler av september og oktober. Til slutt falt også vanntemperaturen raskt, etterhvert under anbefalte grenser for kvantitative ungfisktellinger (Norsk Standard), og fisken får vinteratferd (nattaktivt, gjemt under substrat om dagen). Det ble derfor vurdert at elfiskedata innsamlet under rådende forhold ville gi stor usikkerhet, noe som ikke er spesielt gunstig som utgangspunkt for relativt «ukjente» bekker, uten tidligere data og særlig bakgrunnskunnskap fra før. Mye av elfiskeaktiviteten i sidevassdragene ble derfor bestemt utsatt til Under gis en oversikt over gjennomført aktivitet i Videre skisseres planer for 2019 som er det siste året i kartleggingsprosjektet. Etter endt feltaktivitet i 2019 vil alle sidevassdrag være kartlagt og det vil innen utgangen av april 2020 bli utarbeidet en sluttrapport i NINA sin rapportserie. Der vil bl.a. tapt areal, tilnærming til en økologisk tilstandsklassifisering av de aktuelle sidevassdrag ved bruk av ungfisk som kvalitetselement, der forslag til tiltak for å bedre forholdene for anadrom laksefisk i sidevassdrag til Orkla vil bli omtalt. Forutsetningen for dette er imidlertid at prosjektet blir fullfinansiert som planlagt for

4 2 Kartlegging og undersøkelser 2018 Totalt ble 32 vassdrag befart og problemkartlagt i 2018 (vedleggstabell 1). Av disse ble det foretatt elfiske i fem vassdrag (tabell 1). Nærmere omtale av disse er beskrevet under. I tillegg ble munningsområder av sidevassdrag fra Brattset til Bjørsetdammen undersøkt 28. og 29. juni. Dermed er alle munningsområder til sidevassdrag kartlagt (se Solem mfl. 2018b for kartlegging fra Brattset til Bjørsetdammen). 2.1 Kartlagte vassdrag i 2018 Av de 32 vassdrag som det ble foretatt befaring og kartlegging av i 2018, ble 17 vurdert og fastslått å være lite egnet eller uegnet for laksefisk, både ved en naturtilstand og i dag. Dette er vassdrag der det (faglig vurdert) ikke er tilstrekkelige livsbetingelser for ørret/laks for å kunne opprettholde en levedyktig ungfiskbestand. (vedleggtabell 1). Bakgrunnen for de faglige vurderingene er vår forutsetning om at bekkene møter følgende (lokale) kriteriekrav: 1. Tilstrekkelig helårsavrenning (nedbørfelt 1km 2 og/eller rikelig grunnvannstilførsel) 2. Bekkebredde 1 meter, og gradient som tillater oppvandring av sjøørret. 3. Opprinnelig habitat bestående av egnete gyte- og oppvekstområder. Det kan være utfordrende å avgjøre om bekker har et naturlig utgangspunkt som laks- og sjøørretførende, spesielt dersom bekkene i dag er sterkt preget av inngrep, endringer og andre menneskeskapte påvirkninger. Kriteriekrav 1 (ovenfor) er spesielt vanskelig å vurdere for bekker med stor andel av inngrep og endringer i nedbørfeltet, f.eks. i forbindelse med urbanisering og landbruk/skogbruk. Drenering av tidligere myr/tjern/dammer og inngrep i urørte skogsområder kan påvirke naturlig vannmagasinering, og gi endret vannavrenningsmønsteret i bekker nedstrøms. Bekker med fastsatt usikker helårsavrenning har eksempelvis små nedbørsfelt kombinert med lite grunnvannstilførsel, samtidig som nedbørfeltet anses som lite påvirket/endret. Dette gir naturlig lav vannføring/uttørking i kritiske perioder om vinter/sommer, og dermed faller et naturlig livsgrunnlag for fisk bort. Kriteriekrav 2 knyttes til laksefiskenes evne til å forsere fall, stryk og lignende i det naturlige bekkeløpet. Dette kan også være utfordrende i forhold til inngrep og endringer (kulverter, veiforbygninger, elveforbygninger, lukkinger, osv) som er lagt til naturlig brattere partier av vassdragene, men som tidligere var passerbart for anadrom laksefisk. Videre kan bekkens fallgradient der den møter hovedelva Orkla være så stor naturlig, at potensiell anadrom strekning derfor utgår, eller er veldig kort. Eksempel på et vassdrag som ikke møter kriteriekravene for å være et naturlig laks- eller sjøørretførende vassdrag, er Spjøtåa ved Storås (bilde 1). Når det gjelder Kriteriekrav 3, defineres majoriteten av tilløpsbekker til Orkla å være godt til svært godt egnet med tanke på dette punktet. Dette er tydelig gjennom de bekkene som fortsatt er intakte og lite utsatt for menneskelig påvirkning, med Sola som et godt eksempel. Mye av arealet hos tilløpsbekkene til Orkla ligger under marin grense (ca. 175 m.o.h.). Marine avsetninger domineres av siltig finsand med en del leire. I tillegg finnes arealer med lag som har blitt vasket i strandsonen under landhevingen, slik at det også er sjikt med grovere sand/grus. En del større stein ligger innblandet i massene i hele området, fra bl.a. isbreavsetninger. Sammen med de gunstige klimatiske forholdene, og tilførsel av grunnvann, har dette gitt svært gode naturlige forutsetninger for produksjon av sjøørret i bekkene til Orkla. 4

5 Bilde 1. Spjøtåa ved Storås har for høyt fall fra Orkla og oppover mot Fv 65 til at fisk kommer seg særlig langt opp i vassdraget. Orkla skimtes i midten av bildet. Foto: Øyvind Solem, NINA. Vassdrag som i dag har menneskeskapt vandringsbarriere i samløp med Orkla eller rett oppstrøms, men som tidligere har hatt lengere anadrom strekning, er som beskrevet over ikke vurdert som uegnet/lite egnet. Det kan være mange unaturlige årsaker til at slike vassdrag nå ikke er tilgjengelige for laks og sjøørret som f.eks. forbygning, kulverter og andre menneskeskapte barrierer. Lusa, rett nedstrøms Bjørsetdammen, er et slik vassdrag. Her er vassdraget lagt i rør gjennom forbygningen, noe som ved lav vannføring i Orkla (minstevannføring 4-10 m 3 ) gjør det tilnærmet umulig for fisk (i alle fiskestørrelser) å vandre opp i vassdraget (bilde 2). I tillegg er vassdraget lukket under store deler av dyrka mark (bilde 3). Tidligere var nedre del av Lusa en del av et større sideløp til Orkla (bilde 4). Flyfoto fra 1937 (bilde 4) viser at minst en tidligere sjøørretbekk, navngitt som Lusa i øvre del, munnet til sideløpet. I takt med intensivering av landbruket, uten fokus på vassdrag, fisk og biologisk mangfold (som beskrevet i Bergan & Nøst 2017), ble hele dette sideløpet fylt igjen i perioden etter ( og er i dag dyrka mark. En mer helhetlig gjennomgang av aktuelle vassdrag med bl.a. forslag til tiltak kommer i sluttrapport fra prosjektet våren

6 Bilde 2. Lusa munner ut i Orkla gjennom et rør som på minstevannføring i Orkla om høsten (4-10 m 3 ) gjør det tilnærmet umulig for gytefisk å komme opp i vassdraget. Foto: Øyvind Solem, NINA. Bilde 3. Lusa er lagt i rør fra Kvamsveien (blå markør) og stort sett helt ut til samløp med Orkla (rød markør). Flyfoto fra Bilde 4. Historisk flyfoto over nedre deler av Lusa-vassdraget fra Vassdragets nedre del var tidligere en del av et større sideløp til Orkla. Flyfoto fra 6

7 2.2 Ungfisktellinger og beregning av tetthet I 2018 ble det gjennomført både elektrisk fiske (heretter benevnt «elfiske») med bærbart elektrisk fiskeapparat av Paulsen-type (Fa-3) og problemkartlegging i til sammen fem sidevassdrag til Orkla på strekningen Svorkmo til Meldal (tabell 1, vedleggstabell 1). For tre av dem ble standard elfiske gjennomført på en til fem stasjoner, mens det for bekken fra Skjulberget og Litjmobekken kun ble elfisket lengre strekninger for å se om en fant fiskeunger av laks eller ørret. Totalt undersøkte man 11 stasjonsområder i fem sidevassdrag i 2018 med elfiskeapparat (tabell 1). Elfiske-undersøkelsene og kartleggingen ble gjennomført i perioden 21. august til 18. oktober Tabell 1. Sidevassdrag og antall stasjoner som ble undersøkt med elektrisk fiske i Vassdragsnummer i årsrapport fra 2017 (Solem mfl 2018), vannforekomst-id i Vann-nett, vassdragsnavn, elfiskestasjonsnummer (St. (n)) og kommunetilhørighet. Tetthetsberegningene av ungfisk ble gjort etter to forskjellige metoder, men ut fra samme prinsipp. På en stasjon i Leirbekken ble det benyttet gjentatte overfiskinger og beregning av tetthet ved hjelp av utfangstmetoden (Zippin 1958; Bohlin mfl. 1989). Andre stasjoner i samme vassdrag ble overfisket kun én gang. Tetthet av ungfisk på disse stasjonene ble beregnet ved å benytte en estimert, fastsatt fangbarhet. For de andre vassdragene ble fangst i første omgang vurdert til å være så lav at det var lite hensiktsmessig å avfiske stasjonene to ganger til. Fangbarheten er her fastsatt fra stasjonen der utfangstmetoden og tre ganger overfiske ble benyttet, eller ved skjønn/ekspertvurdering der fangst var lav i første omgang. All fanget laksefisk ble bedøvd med Benzoak vet. før skånsom håndtering (lengdemåling og artsbestemmelse). Lengdefordeling av fisken i hver enkelt bekk ga grunnlaget for alderstilhørighet, som i denne rapporten er årsyngel (0+) og eldre ( 1+). Det er betydelige forskjeller i alder og lengde (for både ørret- og laksunger) mellom vassdrag, avhengig av bl.a. variasjon i vanntemperatur, fisketetthet, byttedyrtilgang, beliggenhet (f.eks. under eller over marin grense), vanntype (f.eks. kalsiuminnhold) og vannkvalitet (f.eks. innhold av næringssalter). Alderstilhørighet er derfor satt spesifikt for hvert vassdrag, basert på erfaring og tidligere aldersanalyser fra ungfisk i bekker til Orkla og/eller andre tilsvarende vassdrag i regionen. Vanlig lengdeintervall for årsyngel av ørret i sidebekker til Orkla i perioden september-oktober varierer mellom mm, mens ettåringer og toåringer kan ha svært varierende lengder, fra mm. Alle ungfisk ble plassert i bøtter med rent, friskt vann for oppvåkning etter håndtering og bedøving, og deretter sluppet levende tilbake til vassdragene ved stasjonsområdet de ble fanget på. I den videre teksten er det brukt ulike begreper på fisk som ble fanget under elfiske. De ulike begrep forklares som følger: Fiskeunger: alle årsklasser. Årsyngel: fisk i sitt første leveår. Parr: fisk med alder ett år eller eldre. 7

8 For noen vassdrag ble det i stedet for å gjennomføre stasjonsbasert elektrisk fiske, lagt opp til å fiske lengre strekninger (kvalitative undersøkelser), for vurderinger av forekomst av fiskeunger. Denne metodikken er kostnadseffektiv og anvendelig ved første-gangs problemkartlegging og identifisering av årsakssammenhenger, og kan gi grunnlag for oppfølgende undersøkesler der man kan gå spesifikt inn for å dokumentere en påvirkning (gjerne ved kvantitative undersøkelser). Denne typen kvalitativ kartlegging ble i 2018 foretatt i to mindre vassdrag der det eksempelvis er tvil om bekken i perioder tørker ut, ovenfor kulverter under veier med tanke på passeringsmuligheter for fisk, eller fastsetting av oppstrøms vandringshindre og -barrierer for å angi naturlig og/eller dagens anadrom strekning vassdraget. I Leirbekken ble det i 2018 benyttet tre stasjoner som også er undersøkt tidligere (for eksempel Bergan 2011, Solem mfl 2018). De andre sidevassdragene har aldri tidligere blitt undersøkt eller kartlagt på annet vis, og ble dermed undersøkt første gang i Undersøkelsene i Leirbekken hadde også som hensikt å være forundersøkelser til et kunnskapsgrunnlag før rotenonbehandling av Sika, for å bli kvitt gjedda. Planene var også å følge opp noen vassdrag som ble undersøkt i 2017 (Solem mfl 2018), hvor det ble gjort tiltak samme høst, men som beskrevet tidligere i notatet, umuliggjorde bl.a. vannføringsforhold slike oppfølgende undersøkelser høsten Det er fortsatt noen uavklarte problemstillinger i mange av de vassdragene som ble undersøkt i Vassdragene i vedleggstabell 1 er nummerert fra 1 og oppover for hver av kommunene Orkdal, Meldal og Rennebu (se Solem mfl. 2018). Innenfor hver kommune starter nummereringen nedenfra på østsiden av Orkla og helt opp til kommunegrensen, før nummerering fortsetter nedenfra og oppstrøms på vestsiden. Vassdragsnumrene er derfor kommunebasert, der nummerering starter på nr. 1 for hver av kommunene. 2.3 Klassifisering av økologisk tilstand Ungfisktetthetene fra alle stasjonene er brukt til å klassifisere økologisk tilstand med laksefisk som kvalitetselement etter et gjeldene forslag i siste klassifiseringsveileder (Anonym 2013). Sammenslått tetthet av all laksefisk (både ørret og laks) fra strekninger der det skal forventes naturlig anadrome bestander av laks/sjøørret er vurdert etter forventningsverdier for fisketetthet (Sandlund mfl. 2013) etter prinsipper skissert i Bergan mfl. (2011., Det kvantitative elfiskematerialet er derfor klassifisert etter tabell 2, med forventningsverdier etter «Anadrom, habitatklasse ikke beskrevet», som utgangspunkt. I tabell 2 oppnås full forventningsverdi og «Svært god» økologisk tilstand selv med en samlet ungfisktetthet på rundt 70 ungfisk/100 m², samt at grensen for tiltak («God» økologisk tilstand) er satt enda lavere. Det vil derfor i mange tilfeller bli foretatt en ekspertvurdering for hver enkelt bekk, for å synliggjøre treffsikkerheten i tilstandsklassifiseringen etter tabell 2. Det gjøres også oppmerksom på at tilstandsklassifiseringen tar utgangspunkt i stasjoner, dvs avgrensede områder av vassdragene, og denne informasjonen kan ikke benyttes til å si noe om størrelsen på bestanden (tapt areal og redusert produksjonevne) i bekkene som en helhet. Systemet med forventningsverdier til tetthet kan si noe om oppgangsmuligheter til stasjonsområdet (fra Orkla), gyte- og oppvekstmulighetene i og omkring stasjonsområdet, samt gi indikasjoner på vannkvaliteten og ulike hydrologiske forhold, men ikke status for sjøørretbestanden i bekken som helhet sammenlignet med en antatt naturtilstand. Da må beregninger av tapt areal og endringer i produksjonsevne integreres i vurderingene for den enkelte bekk. Se Bergan & Nøst (2017 eller Bergan & Solem (2018) for mer utfyllende informasjon og argumentasjon om disse problemstillingene. 8

9 Tabell 2. Forventningsverdier for tetthet av laksefisk i små lakse- og sjøørretførende vassdrag (tabell 7.1 fra Sandlund mfl. 2013). 9

10 3 Resultatet 3.1 Kort beskrivelse av vassdrag hvor det ble foretatt elfiske Totalt ble det høsten 2018 foretatt elfiske på 11 stasjonsområder (eller lengre strekninger) i til sammen fem vassdrag. Vassdragene, med respektive stasjoner, er i sin helhet beskrevet under Leirbekken Vassdraget er tidligere beskrevet i Solem mfl. (2018). For å fastsette hvor langt anadrom laksefisk kan vandre i vassdraget, ble det høsten 2018 opprettet to nye stasjoner i øvre del av Leirbekken. Den ene av disse ble lagt nesten oppe ved utløp av et kraftverk, og her ble det bare fanget et fåtall ørret (st.14f i vedleggstabell 2). På den andre stasjonen (14e), som ble lagt rett nedstrøms antatt naturlig anadrom vandringsbarriere (32 V ), ble det fanget flere årsklasser av både laks og ørret (bilde 5). Vassdraget har her intakt kantvegetasjon, og bunnsubstratet er jevnt over godt egnet som både gyte- og oppvekstområde. Tetthet av henholdsvis årsyngel og parr av ørret ble beregnet til 75,1 og 25,6 individer per 100 m 2 (vedleggstabell 2). Tetthet av både årsyngel og parr av laks var lav, men påvisning av årsyngel av laks så langt opp i vassdraget viser at det har vært gyting av laks i vassdraget i På stasjonene som ligger rett ned for FV 65 ble det fanget bra med årsyngel av ørret (92,2 individer per 100 m 2 ), mens tetthet av de både ørretparr og laksunger var lav (vedleggstabell 2). Bilde 5. Nedre del av stasjon øvre 1 (14e) i Leirbekken høsten Foto: Øyvind Solem, NINA. På de to nederste stasjonene som ligger nede ved det gamle asfaltverket var fangst av både laks og ørretunger som i 2017 lav (vedleggstabell 2). Vassdraget er her kanalisert og utgravd 10

11 (eldre inngrep), og substratet består av mye finstoff (mudder,sand, se bilde 6). Det er foretatt noen enkle habitatforbedrende tiltak gjennom utlegging av naturlig elvestein (gytesubstrat) i denne delen. Imidlertid er elveløpet ensartet og sterilt, der både elveseng og elvebredden består av kun finstoff, slik at hver gang kraftverket går for fult eller det er flom i vassdraget, vaskes det ut finstoff fra elvebredden. Dette elvepartiet er derfor vesentlig redusert i forhold til naturtilstand, og kan ikke oppnå en tilstand innenfor et miljømål uten større tiltak. Hele denne strekningen trenger derfor mer omfattende habitattiltak, med plastring av både elvebunn og sider, re-meandrering og gjenskaping av et mer variert elveløp (stryk, kulper og nok naturlig elvestein) for å avbøte de store inngrepene og endringene som er gjort En nærmere beskrivelse av forslag til tiltak vil komme i sluttrapport fra prosjektet våren Bilde 6. Leirbekken ved gamle asfaltverket og stasjon 14b. En snor-rett kanal tilsvarende en drensgrøft, der store deler av både elvbunn og kanter i dag består av finstoff, som gir ingen gytemuligheter og begrenset med skjulmuligheter for ungfisk av laks og ørret. Avviket fra en antatt naturtilstand er svært stort. Foto: Øyvind Solem, NINA Litjmobekken (Hongslo) Vassdraget kommer fra områdene opp for Hongslo og øvre deler av nedbørsfeltet består av noe myr, men det er ingen vann eller tjern i vassdraget. Selv om vi ikke har oversikt over grunnvannstilførselen i vassdraget per i dag kan disse forholdene være noe som øker sjansene for uttørking i tørre perioder på sommeren. Ned Hongsloøyberga er vassdraget stritt, med bratt gradient, og har innslag av flere fossefall, før det nede på Hongsloøya flater ut, og krysser under jernbane før munning til Orkla. Fram til rundt midten på 1960-tallet bestod områdene ved Hongsloøya av skogsområder, som etter den tid har blitt dyrket opp (bilde 7). Fra sør kommer det inn en sidegrein rett nedstrøms anadrom vandringsbarriere. Under befaring i vassdraget var det knapt vann 11

12 i denne sidegreina, og den var stort sett gjengrodd. Selv om det under befaring i oktober 2018 ble observert gytefisk av sjøørret og flere gytegroper rett ned for vandringsbarriere og samløp med søndre grein, er kulvert under jernbane vurdert til å være vandringshindrende på noen vannføringer (bilde 8). Dette forholdet må følges opp for nærmere avklaring. Fra vandringsbarriere og ned til samløp med søndre grein (< 50 m) er det gode oppvekstforhold for ungfisk. Fra samløp og noen få meter ned (<30) er det også tilfredsstillende gyteforhold for sjøørret. Det var også her det ble observert både gytefisk og flere ferdig anlagte gytegroper høsten Videre nedover mot kulvert under jernbane består bunnsubstratet stort sett av finkornet substrat, og vannhastigheten er lav. Ved kryssing under jernbane endrer vassdraget igjen karakter, og blir mer raskflytende, med økende innslag av grovere substrat, før det igjen renner ut i Orkla med lav vannhastighet. Bilde 7. Flyfoto av områdene rundt Hongsloøya i 2014 (venstre) og 1958 (høyre). Anadrom vandringsbarriere markert med rød markør, mens bekken ned mot samløp med Orkla er markert med blå strek (venstre bilde). Flyfoto fra Bilde 8. Øvre del av kulvert under jernbane ble under befaring høsten 2018 vurdert til å kunne være periodevis vandringshindrende. Oppgangsforholdene er verre enn naturlig, og problemstillingen må følges opp. Foto: Øyvind Solem, NINA. 12

13 Det ble foretatt et elfiske fra samløp med søndre grein og opp mot naturlig vandringsbarriere uten at det ble funnet ungfisk. Forholdene var gode og det er egnete oppvekstområder i dette området, så det er derfor uklart hvorfor det ikke ble fanget ungfisk av laks og ørret. Videre undersøkelser i vassdraget planlegges derfor Druggu og Litjdruggu Vassdraget Druggu og Litjdruggu kommer fra myrområdene rundt Dammyra, Drugguvatnet (333 moh.) og flere andre småvannn. Vassdraget munner ut i Orkla rett oppstrøms brua ved Drogsetmoen (bilde 9). Øvre deler av nedbørsfeltet består stort sett av myr og barskog, mens det lengre ned er noe jordbruksaktivitet. Naturlig vandringsbarriere er ca. 200 meter oppstrøms der vassdraget krysser under Fv 65 (bilde 10). Kulvert under Fv 65 ble under befaring høsten vurdert til ikke å være vandringshindrende (bilde 11). I hele den anadrom delen av vassdraget er det gode gyteforhold og god skjulkapasitet. Vassdraget vurderes til å være et viktig vassdrag både som gyte- og oppvekstområde for sjøørret (og ungfisk av laks). Bilde 9. Munningsområdet der Druggu og Litjdruggu møter Orkla under kartleggingen av munningsområder i mai Foto: Jan Gunnar Jensås. Elektrisk fiske ble gjennomført på to stasjoner; en rett oppstrøms Fv 65 og en litt nedstrøms. Det ble under dette fisket ikke fanget laksunger og fangst av ørretunger var langt under forventningsverdiene for dette vassdraget (vedleggstabell 2). Totalt ble bare fanget 10 ørretunger på 512 m 2. Det er så vidt vi vet ingen spesielle påvirkninger i vassdraget, men vannføring under munningskartleggingen i mai 2018 var svært lav. Ustabil helårsavrenning kan derfor være en potensiell forklaring av resultatene i 2018, men dette må følges opp nærmere. For å forsøke å 13

14 finne ut mer om hvorfor det var så vidt lav tetthet av ørretunger og bortfall av laksunger i 2018, vil vassdraget bli fulgt opp med nye undersøkelser i Mer om dette i sluttrapport fra prosjektet som kommer i løpet av våren Bilde 10. Vandringsbarrierer i Druggu/Litjdruggu. Foto: Jan Gunnar Jensås, NINA. Bilde 11. Kulvert under Fv 65 høsten Bunnen består av naturlig stein og anses ikke som et vandringshinder for anadrom laksefisk i Druggu/Litjdruggu. Foto: Øyvind Solem, NINA. 14

15 3.1.4 Bekk fra Råmådalen Vassdraget som ligger på østsiden av Orkla består av to sidevassdrag. Disse vassdragene møtes rett på oversiden av Losvegen, omlag 150 meter før munning til Orkla, rett oppstrøms brua på Drogsetmoen. Den sørlige greina har lav vannføring og tørker i perioder ut. Den er derfor i store deler av året vurdert til å være naturlig uegnet som gyte- og oppvekstområde for ungfisk. Den nordre grena som kommer fra Råmådalen, Damlivatnet (232 moh.), Litjvatnet (305 moh.) og myrområdene ovenfor og er hovedgreina til dette sidevassdraget. Anadrom laksefisk kan vandre ca 100 meter opp fra samløp med sidegreina fra sør. Totalt gir dette en anadrom strekning for hele vassdraget på ca 250 meter. Munningsområdet der vassdraget møter Orkla er vurdert til å være vandringshindrende ved lav vannføring i Orkla. Vassdraget består av relativt grovt substrat i øvre del, dvs. opp mot naturlig vandringsbarriere, og er mindre egnet for gyting, men egnet som oppvekstområde for ungfisk. Nedre deler fra Losvegen og ned til samløp med Orkla er vassdraget imidlertid godt egnet som gyte- og oppvekstområde (bilde 12). Bilde 12. Bekk fra Råmådalen og Damtjønna nedstrøms Losveien. Foto: Øyvind Solem, NINA. Totalt ble det fanget 12 laks- og ørretunger (vedleggstabell 2) på en elfiskestasjon ved Losvegen. Dette er langt under forventningsverdien for et slikt vassdrag. Det er uklart hva årsaken til de lave tettheten er. Oppvandringsforhold fra Orkla ble både under munningskartleggingen i Orklavassdraget og ved befaring høsten 2018 vurdert som mulig problematiske på ulike vannføringer (bilde 13). Oppfølgende undersøkelser i 2019 vil forsøke å avdekke hva som er bakgrunn for de lave fangstene av ungfisk i Funn av årsyngel av laks indikerer at det har vært gyting av laks i vassdraget høsten 2017, men siden det er kort vei opp fra Orkla, og forekomsten er lav, så kan det ikke utelukkes at dette er enkeltindivider som har svømt opp fra hovedelva. 15

16 Bilde 13. Munningsområdet der bekken fra Råmmådalen og Damlitjønna møter Orkla i mai Vannføring i Orkla var på det tidspunktet ca 20 m 3. Foto: Jan Gunnar Jensås Bekk fra Skjulberget Bekken, som kommer fra myr og fjellområdene ovenfor Skjuleberget, munner ut i Orkla på østbredden ved Skjulenget og ca. midt mellom Bjørsetdammen og Losbrua. Vassdraget består stort sett av grovere substrat med relativt bratt gradient, høy vannhastighet og (dermed) få gyteområder. Anadrom strekning vurderes som kort, og ifølge lokale opplysninger er det sjelden blitt observert voksen sjøørret i vassdraget (anonym pers medl.). Trolig er vandringsbarriere rett oppstrøms der vassdraget krysser Kvamsvegen, men det er også flere naturlige vandringshinder nedstrøms Kvamsvegen (bilde 14). I tillegg vurderes kulvert under Kvamsvegen også i perioder å være et potensielt vandringshinder. Elfiske fra munningen av Orkla og opp til første vandringshinder (ca 50 m) som ligger ca midt mellom hovedelva og Kvamsvegen gav ikke fangst av ungfisk. Det ble også elfisket en strekning (ca 30 m) på oversiden av Kvamsvegen uten at det ble funnet ungfisk der heller. Ut i fra befaring, elfiske og lokalkunnskap vurderes vassdraget som mindre viktig med tanke på gyting, men det kan ikke utelukkes at ungfisk i perioder utnytter vassdraget som oppvekstområde. 16

17 Bilde 14. Et av to vandringshinder nedstrøms der bekk fra Skjulberget krysser Kvamsvegen. Foto: Jan Gunnar Jensås, NINA. 3.2 Vurdering av økologisk tilstand Tabell 3 viser tilstandsklassifisering etter forslag i vannforskriften (Anonym 2013, Sandlund mfl 2013), utarbeidet på bakgrunn av forventninger til en samlet ungfisktetthet i de undersøkte vassdragene. Tabell 3 omfatter vassdrag i Orkdal og Meldal kommune. Stasjon Leirbekken øvre 2 (14f) som lå ovenfor anadrom vannrigsbarriere er vurdert ut fra tilstandsklassen stasjoner allopatrisk, habitat ikke beskrevet, mens de resterende er vurdert ut fra anadrom, habitat ikke beskrevet. Siden det ikke ble fanget ungfisk under elfiske i Litjmobkken som i utgangspunktet burde være godt egnet ble den satt til dårlig i tabell under. 17

18 Tabell 3. Beregnet samlet tetthet (alle laksefisk; ørret og/eller laks, alle aldersklasser) per stasjon (antall/100 m²) i små sidevassdrag til Orkla tilhørende Orkdal og Meldal kommune høsten Kolonne «Samlet tetthet all laksefisk» er tilegnet fargekoder etter femdelt skala for klassifisering av økologisk tilstand (se tabell 2; anadrom, habitat ikke beskrevet og stasjoner allopatrisk, habitat ikke beskrevet), basert på en klassifisering etter forventningsverdier i samme tabell. Siste kolonne oppgir (så langt det lar seg gjøre) antatte risiko- og påvirkningsfaktorer. Det var store variasjoner i total ungfisktetthet (ørret og laks, alle aldersgrupper) mellom vassdrag og mellom stasjoner i det enkelte vassdrag (tabell 3). To stasjoner i samme vassdrag hadde en total tetthet av ungfisk tilsvarende en økologisk tilstandsklassifisering som «Svært god». Disse avviker i liten grad fra forventede ungfisktettheter oppgitt i tabell 2. Sju av ni stasjoner oppnådde ungfisktettheter innenfor tilstandsklassene «Svært dårlig» økologisk tilstand, klassifisert etter tabell 2. Med unntak av tre av disse stasjonene har de resterende menneskeskapte inngrep eller andre konkrete påvirkninger som er sannsynlig årsak til den reduserte tilstandsklassen. For de vassdragene der det ikke er konkrete påvirkninger vil det bli gjennomført videre undersøkelser i 2019 for å forsøke å avdekke eventuelle problemer. Mer om dette i sluttrapport fra prosjektet som kommer i løpet av våren Vurdert etter forventningsverdier (Sandlund mfl. 2013, se også Anonym 2013) for sammenslått tetthet for all ungfisk av laksefisk oppnår kun Leirbekken en økologisk tilstand tilsvarende «God» De resterende fire vassdrag (inklusive Litjmobekken og vassdraget fra Sjulberget, hvor det ikke ble fanget fisk) klassifiseres til «Svært dårlig» økologisk tilstand, hvilket betyr at det må iverksettes tiltak for å øke yngel- og ungfiskproduksjonen i disse vannforekomstene. 18

19 4 Plan 2019 For 2019 planlegges det å foreta elfiske i de vassdragene som ikke lot seg gjennomføre i I tillegg skal de resterende sidevassdragene til Orkla som så langt ikke er kartlagt i løpet av høsten kartlegges. I tillegg foretas det elfiske der det er behov for å påvise gyting og i en rekke vassdrag foreta en vurdering av økologisk tilstand. Dette inkluderer også sidevassdrag til større sidevassdrag som Resa og Grana. For alle vassdrag fastsettes også så godt det lar seg gjøre naturlig anadrom vandringsbarriere. Vi planlegger også å gjennomføre ungfisktellinger i noen vassdrag det er gjort tiltak i siden Dette gjelder spesielt Evjensbekken, Follobekken, Leirbekken og Ustørja. I tillegg følges Litjdruggu opp med ytterligere undersøkelser for å forsøke å avdekke hva som er bakgrunnen for de svært lave tettheten av ungfisk i vassdraget. Resultatene fra feltundersøkelsene i 2019 sammenfattes vinteren i en sluttrapport der alle sidevassdrag (og side-sidevassdrag) gjennomgås med henblikk på økologisk tilstand, tapt areal i forhold til historisk areal og forslag til tiltak for å bedre forholden for anadrom laksefisk i vassdragene. En slik rapport er tidkrevende, men det tas sikte på å ferdigstille innen utgangen av april

20 5 Referanser Anonym Klassifisering av miljøtilstand vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet. Veileder 02: Miljødirektoratet. Bergan, M.A., Vannkjemisk og økologisk tilstand i sidevassdrag til Orkla. Undersøkelser av vannkvalitet, bunndyr, yngel-/ungfisk og hydromorfologiske påvirkninger. NIVA-rapport L. NR Norsk institutt for vannforskning. Bergan, M. A., Nøst T. & Berger, H. M Laksefisk som indikator på økologisk tilstand i småelver og bekker. Forslag til metodikk iht. vanndirektivet. NIVA rapport L. NR Norsk institutt for vannforvaltning. Bergan, M.A. & Solem, Ø Problemkartlegging og overvåking av sidevassdrag til Gaula, Årsrapport NINA Rapport Norsk institutt for naturforskning. Bergan, M.A. & Nøst, T.H Tapt areal og produksjonsevne for sjøørretbekker i Trondheim kommune. NINA Rapport s Bergan, M. A. & Solem, Ø Problemkartlegging, ungfiskovervåking og anslag på tapt areal og redusert produksjonsevne i små sidevassdrag til Gaula. NINA Rapport Norsk institutt for naturforskning. Bergan, M.A., Kyrkjeeide, M.O., Myklebost, H., Gjershaug, J.O. og Solem, Ø Undersøkelser av biologisk mangfold i Hofstadelva, Stjørdal, etter erosjonssikring og restaurering Resultater og vurderinger fra feltsesongen NINA Rapport Norsk institutt for naturforskning. Bohlin, T, Hamrin, S., Heggberget, T. G., Rasmussen, G. & Saltveit, S. J Electrofishing Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173. Nøst, T Vannovervåking i Trondheim i Resultater og vurderinger. Rapport nr. TM Trondheim Kommune. Sandlund (red.) mfl Vannforskriften og fisk forslag til klassifiseringssystem. Miljødirektoratets Rapport M Miljødirektoratet. Solem, Ø., Bergan, M.A., Turtum, M., Jensås, J.G., Krogdahl, R. & Ulvan, E.M. 2018a. Tiltaksrettet kartlegging av sjøørretvassdrag i Orkla. Årsrapport NINA rapport Norsk institutt for naturforskning. Solem, Ø., Forseth, T., Bergan, M.A., Gabrielsen, S.E., Jensås, J.G., Skår. B. & Ulvan, E.M. 2018b. Fiskebiologiske undersøkelser og tiltak i Orklavassdraget. Årsrapport NINA Rapport Norsk institutt for naturforskning. Zippin, C The removal method of population estimation. J. Wild. Managem

21 6 Vedlegg Vedleggstabell 1. Vassdrag som det ble foretatt kartlegging av høsten Oppfølging henviser til planlagt aktivitet for vassdraget i Nr Nr i Navn Solem mfl Elfiske st. (n) Kommune Undersøkt 2018 Oppfølging 1 Ikke med Bekk rett sør for Øyan (6b) Orkdal Ja Per i dag lite egnet eller uegnet for laksefisk 2 7 Litjmobekken 1 Orkdal Ja Kartlegging og elfiske 3 10 Bekk Gjølme (del av Furumokjela) Orkdal Ja Per i dag lite egnet eller uegnet for laksefisk 4 11 Bekk Gjølme 2 Orkdal Ja Lite egnet eller uegnet for laksefisk 5 13 Bekk ved Pålset Orkdal Ja Lite egnet eller uegnet for laksefisk 6 14 Leirbekken 5 Orkdal Ja Elfiske 7 18 Bekk Svorkmo Orkdal Ja Lite egnet eller uegnet for laksefisk 8 19 Bekk fra Berbuskammen Orkdal Ja Lite egnet eller uegnet for laksefisk 9 20 Ela Orkdal Ja Elfiske Bekk Valstad Orkdal Ja Lite egnet eller uegnet for laksefisk 11 2 Bekk fra Dalatjønna Meldal Ja Lite egnet eller uegnet for laksefisk 12 3 Bekk fra Mokjølen Meldal Ja Lite egnet eller uegnet for laksefisk 13 4 Bekk fra Damlivatnet 1 Meldal Ja Nei 14 5 Bekk fra Skjulberget 2 Meldal Ja Nei 15 6 Lusa Meldal Ja Kartlegging og elfiske Gryta Meldal Ja Lite egnet eller uegnet for laksefisk Bekk ved Hellia (vest) Meldal Ja Lite egnet eller uegnet for laksefisk Segla Meldal Ja Lite egnet eller uegnet for laksefisk Bekk fra Suggustad Meldal Ja Lite egnet eller uegnet for laksefisk Druggu og Litjdruggu 2 Meldal Ja Kartlegging og elfiske 21 Ikke med Spjøtåa (19B) Meldal Ja Lite egnet eller uegnet for laksefisk Bekk Dulu Meldal Ja Lite egnet eller uegnet for laksefisk 23 2 Igda Rennebu Ja Kartlegging og elfiske 24 3 Verja Rennebu Ja Elfiske 25 4 Røssbekken Rennebu Ja Lite egnet eller uegnet for laksefisk 26 6 Stavåa Rennebu Ja Kartlegging og elfiske 27 8 Skørva Rennebu Ja Kartlegging og elfiske 28 9 Røra Rennebu Ja Kartlegging og elfiske Bekk Slipran Rennebu Ja Lite egnet eller uegnet for laksefisk Bekk rett sør for Aunan Rennebu Ja Lite egnet eller uegnet for laksefisk Tynna Rennebu Ja Kartlegging og elfiske Holmbekken 11 Rennebu Ja Lite egnet eller uegnet for laksefisk Vedleggstabell 2. Tetthet av ungfisk i de vassdragene som det ble foretatt elektrisk fisk høsten Nr Vassdrag Areal Årsyngel ørret Ørretparr Årsyngel laks Lakseparr Samla 14a Leirbekken nedre 112 1,0 1,6 5,5 4,7 12,8 14b Leirbekken nedre ,0 7,7 2,3 2,6 12,6 14d Leirbekken midtre ,2 4,4 10,4 2,0 109,0 14e Leribekken øvre 48 75,1 25,6 3,2 3,7 107,5 14f Leribekken øvre ,0 11,0 0,0 0,0 11,0 25 Damlivatnet 115 1,0 7,6 4,0 4,6 17,2 40a Druggu og Litjdruggu 245 1,4 1,4 0,0 0,0 2,9 40b Druggu og Litjdruggu 267 0,4 2,6 0,0 0,0 3,1 Gjennomsnitt 21,4 7,7 3,2 2,2 34,5 Snitt Leirbekken anadrom 42,1 9,8 5,3 3,2 60,5 21

22 22

23