Elfiske i utvalgte sjøørretbekker i Vannområde Orkla. September 2016 Thomas Ruud & Rune Krogdahl
|
|
- Oddvar Holt
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Elfiske i utvalgte sjøørretbekker i Vannområde Orkla September 2016 Thomas Ruud & Rune Krogdahl
2 Sammendrag I september 2016 ble sjøørretbekkene Ustørja og Leirbekken i Orkdal kommune og Jora i Rennebu kommune, kartlagt for yngeltetthet ved hjelp av elfiske. Bekkene ble plukket ut på bakgrunn av potensialet for sjøørretproduksjon, mulighetene fot habitatfremmende tiltak og tidligere undersøkelser for å bidra til en dataserie. Hensikten med kartleggingen var å øke kunnskapsnivået rundt utbredelsen av sjøørret i vassdraget, i tillegg til å fungere som forundersøkelser før habitatfremmende tiltak ble iverksatt. Ved elfiske på de samme stasjonene etter tiltak vil man kunne sammenligne effekten av tiltakene. Leirbekken og Ustørja inneholdt begge gode tettheter av yngel, men det var store forskjeller mellom de delene av vassdraget som var sterkt påvirket og de mer urørte partiene. Særlig utslagsgivende var bunnsubstratet, hvor et fattig bunnsubstrat ga langt mindre tettheter av yngel i forhold til rikere og mer variert bunnsubstrat. Partier med bekkepakking og mudder slo også negativt ut. I Ustørja ble flere større og mindre vandringshindre åpnet opp, slik at oppvandring ble problemfri. I Leirbekken ble det lagt ut store mengder stein på prøvestasjon 3 for å skape økt diversitet. Jora viste seg å være en tydelig lakseførende bekk i tillegg til å inneha en betydelig andel ørret. Tettheten av yngel var forholdsvis lav i forhold forventet resultat, noe som kan indikere vandringshinder(e) nedstrøms. Av elfiskeresultatene var det gjennomgående gode tettheter av 0+ og 1+ i bekkesystemene, men eldre årsklasser var sterkt underrepresentert. Derfor kan det se ut til at særlig ørret vandrer ut i hovedelva eller smoltifiserer som 1+ i Orklavassdraget. 1
3 Forord Denne kartleggingen av og tiltak for sjøørret, ble utført med midler fra Vannregionsmyndigheten i Trøndelag i Arbeidet er et ledd i oppfølgingen av Vanndirektivet i Norge, i tillegg til å gi den lokalt sårbare sjøørreten økt oppmerksomhet. Kartleggingen og prosjektet gjennomføres av Orkla Fellesforvaltning ved Rune Krogdahl og Vannområde Orkla ved Thomas Ruud. 2
4 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG... 1 FORORD... 2 INNLEDNING... 4 OMRÅDEBESKRIVELSE... 5 METODE OG MATERIALE... 6 LOKALITETER... 7 USTØRJA... 7 LEIRBEKKEN JORA LITTERATUR VEDLEGG: UTSTYR SOM BLE BRUKT TIL KARTLEGGINGEN:
5 Innledning Sjøørreten (Salmo trutta) er en anadrom fiskeart som gyter og lever sine første år i ferskvann, for så å vandre ut som smolt til saltvann for å vokser seg stor. Dette er trolig en tilpasning mot økt overlevelse og økt fitness (evnene til å få avkom). Det er særlig hunnfisk som er anadrome og som har størst fordel av å være store. Større mødre gir flere egg ved gytingen og sterkere avkom. Der hannene kan være både store og sterke ved gyting, men også mindre «snikere» kan befrukte eggene under gytingen. Sjøørret og brunørret er en og samme art. En brunørret kan leve i flere år i ferskvann før den bestemmer seg for å smoltifisere og vandre ut i det marine miljøet. Sjansen for en anadrom livsstrategi må sees i sammenheng med bekkens tilgjengeligheten til saltvann og vassdragets størrelse med mattilgang. I en liten bekk med har kort avstand til saltvann vil det være langt mer fordelaktig å være anadrom, enn om ørreten lever i en stor elv som renner ut i saltvannet med god tilgang på næring i selve elva. Sjøørreten har i lengre tid hatt en negativ bestandstrend i Trondheimsfjorden. I 2009 ble det derfor vedtatt å frede sjøørreten for fangst på anadrome strekninger i vassdrag til Trondheimsfjorden i Sør-Trøndelag. Til tross for dette tiltaket har innrapportert fangst (C&R) fortsatt i negativ retning. I 2016 ble det kun fanget 159 sjøørret i Orkla, det laveste antallet på over 15 år. Fangstene av laks var til sammenligning 3618 individer på et middels år. Det er derfor ikke snakk om dårlige årsklasser for sjøørreten, men en gjennomgående nedgang i bestanden i Orkla. Denne negative trenden for sjøørret er lik også i Gaula og Nidelva, vassdrag som historisk har vært svært produktive sjøørretvassdrag tilsvarende Orkla. Gjennom EU s vanndirektiv er vi pålagt etter vannforskriften å ha minst god økologisk og kjemisk tilstand i våre vassdrag innen den første fristen i For å klassifisere en vannforekomst sin «økologiske tilstand» brukes flere biologiske indikatorer som tegner et bilde av langtidssituasjonen i vannforekomsten. Sjøørret med tettheten av yngel fungerer som en slik biologisk indikator. Elfiske med kartlegging av yngeltetthet vil bidra med svært gode data til tilstandsvurdering og klassifisering etter «02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann» iht. kravene i vannforskriften. Dette vil sikre en mer tilfredsstillende klassifisering av økologisk tilstand, hvor biologiske parametere som fisk vil kunne å øke kunnskapsgrunnlaget om påvirkningsfaktorer i vannforekomstene over tid. 4
6 Områdebeskrivelse FIGUR 1: KARTFESTING AV ALLE STASJONENE SOM HAR VÆRT UNDERSØKT. De 3 undersøkte bekkene ligger sør for Trondheimsfjorden og innenfor Vannområde Orkla (Figur 1). Ustørja og Leirbekken ligger i Orkdal kommune og under marin grense, mens Jora ligger nord i Rennebu kommune og over marin grense. Bekkene i Orkdal bar derfor preg av økt partikkelinnhold i vannet i forhold til bekken i Rennebu som framstod krystallklar. Undersøkelsene ble gjennomført i september 2016, noe som ga god tilvekst i årsyngel fram til elfisket, i tillegg til at gyteperioden for sjøørreten i Orkla-vassdraget ikke ble forstyrret. Bekkene ble plukket ut på bakgrunn av deres lengde og potensiale som sjøørretbekker, slik at bekkekultivering i form av habitatfremmende tiltak ville gi gode resultater i form av økt produksjon av laksefisk i framtiden. I tillegg til var det ønskelig med tidligere fiskeundersøkelser i bekkene for å skape en god dataserie som vil gi muligheten til å se utviklingen i tettheten av yngel. 5
7 Metode og materiale Fiskeinnsamlingene i bekk ble utført med håndholdt el-fiskeapparat fra Terik Technology på hver stasjon. Kartleggingen fulgte metoden etter Bohlin m.fl. (1989) hvor hver stasjon ble elfisket over et areal tilsvarende 100 m 2 i bekken. Beregningen av arealet ble subjektivt foretatt i felt, resultatene må derfor ha forbehold om mindre unøyaktigheter. Vårt elfiske ble kun foretatt en gang per stasjon pga tidsmangel. Tetthetsestimatene er derfor noe mindre nøyaktig, enn om det ble foretatt elfiske 3 ganger på samme strekning med minst 30 min opphold mellom innsatsene. Tetthetsestimatene av yngel og ungfisk fulgte metode etter Zippin (1958). Under elfisket ble fanget fisk oppbevart levende i ei bøtte inntil stasjonen var ferdig elfisket. Med jevne mellomrom ble bøtta rørt for å opprettholde oksygeninnholdet i vannet. Deretter ble art og lengde registrert, hvor lengde ble målt fra snutespiss til innsvinget i en naturlig ustrakt hale (fork-length). Deretter ble fisken raskt ble sluppet levende tilbake til bekken igjen. Aldersestimater er beregnet ut i fra lengdefordeling og erfaring fra tidligere lignende undersøkelser. Elfiskeundersøkelsene skal gi grunnlag for å sammenligne tettheter av yngel før og etter habitatfremmende tiltak på de samme strekningene i bekk. 6
8 Lokaliteter Ustørja Ustørja er en svært lang bekk med opptil flere kilometer anadrom strekning. Etter å ha passert Gjølmeslivegen renner Ustørja gjennom et jordbrukslandskap før bekken til slutt renner ut i Orkla nedstrøms Trettøya. Ustørja ligger under marin grense, og oppstrøms Gjølmeslivegen renner bekken gjennom et typisk ravineterreng. Her eroderer og graver bekken i marine avsetninger som leire, noe som gir den et høyere partikkelinnhold og gråere farge ved mye nedbør. Dette gjør også at bekkebunnen og grusavsetningene pakkes til og stabiliseres. Slik bekkepakking fungerer negativt for laksefisk som er avhengig av løsere grussubstrat til å grave gytegroper. Bekkepakking kan derfor være en naturlig prosess, men som gir negativ effekt for gyteforholdene til sjøørret. Det ble ikke foretatt artsdifferensiering i Ustørja, men total telling av tetthet med laksefisk. 7
9 Antall Stasjon 1 Stasjon 1 dekker Ustørja langs hovedveien. Stasjonsstart var fra en ledningsstolpe, fram til kulverten ved Gamle Gjølmeslivegen. Kontsona på østsiden av bekken var god, men helt snaufrisert på vestsiden hvor veien går. Bunnsubstratet bestod hovedsakelig av ganske pakket grus, men dårlig mosaikk og lite innslag av skjul i form av større steiner o.l. Likevel var det svært mye yngel på stasjonen, med overveiende tetthet av +0 og Ustørja, stasjon 1 (n=80) Lengde (mm) 8
10 Antall Stasjon 2 Stasjon 2 tar for seg en strekning på vestsiden av Gjølmeslivegen ved Vollen gård. Stasjonen tok for seg et svingete parti i Ustørja like oppstrøms flere vandringshindre i form av flere trevelt som blokkerte bekken. Strekningen hadde en god kantvegetasjon i tillegg til variasjon mellom sand, grus og stein i bunnsubstratet. Likevel manglet innslaget av store steiner som kan danne skjul og habitat for bunndyr. Tettheten av yngel var god på stasjonen, men likevel en del mindre enn på stasjon 1. Det mistenkes at vandringshindre nedstrøms reduserer oppgangen av sjøørret. Ustørja, stasjon 2 (n=67) Lengde (mm) 9
11 Det ble ryddet en del vandringshindre i Ustørja etter elfisket. På flere steder blokkerte trefall bekken, noe som trolig har gitt redusert oppgang av sjøørret. Vannflyten sto bedre gjennom flaskehalsene og passering var problemfritt etter rydding. Bilder fra før og etter rydding av kvistpropp i Ustørja. 10
12 Leirbekken Leirbekken er et stort sidevassdrag til Orkla med en anadrom strekning på 3,5-4,5 km, avhengig av vannføringen. Oppstrøms er vassdraget regulert med demning ved Sika og rørgate ned til omtrent vandringsstopp for anadrom fisk i Leirbekken. Fra Sika og videre oppstrøms er vassdraget infisert med gjedde (Esox lucius). Det er antatt at gjedde ble satt ut i perioden , etter at det ble påvist i Det er ikke påvist gjedde i selve Leirbekken. I den øvre delen av vassdraget ved Sika, er det også spredte forekomster av den sjeldne og rødlistede arten (sårbar, VU) elvemusling (Margaritifera margaritifera). Den anadrome delen av Leirbekken er sterkt påvirket av menneskelige inngrep gjennom kanalisering, omfattende rydding av kantvegetasjon, vannføringsregulering og omlegging av utløpet til vassdraget. Leirbekken har blitt ca. 1 km lenger etter omleggingen av utløpet. Dette har derimot gitt forlenget anadrom strekning, noe som kan være positivt, men bunnsubstratet var per 2016 svært fattig og inneholdt reduserte mengder yngel i forhold til andre mindre påvirkede strekninger. Det ble ikke foretatt artsdifferensiering i Leirbekken, men total telling av tetthet med laksefisk. Vannføringen var også lav etter avtale med regulant før elfiske. Ved vannslipp og drift i kraftverket, kan vannstanden variere opp mot 1 meter. 11
13 Antall Stasjon 1 Stasjon 1 startet 50 meter på nedsiden av veien som svinger inn langs Leirbekken ved et asfaltverk. Stasjonen bar preg av noe grus og steinete bunn, men kun i bunnlaget. Det var lite som skilte seg ut høydemessig, slik at bunnsubstratet var helt jevnt og tettpakket. Det ble funnet mest yngel ved de få store steinene som var i bekken. Kantvegetasjonen var god på begge sider av bekken. Det var et hovedsakelig mest yngel av 0+ på stasjonen, likevel var de eldre årsklassene også jevnt, men tynt representert. 12 Leirbekken, stasjon 1 (n=31) Lengde (mm) 12
14 Antall Stasjon 2 Stasjon 2 startet oppstrøms kulverten ved asfaltverket, og like oppstrøms en trerampe rett ved bekken. Stasjonen ligger på en rett strekning på ca. 600 meter som er en del av den kunstige forlengningen av Leirbekken nordover. Stasjonens start og ende er ved to mindre terskler i bekken. Substratet i bekken var på denne stasjonen helt «tomt», med kun sand og siltbunn. Dette kommer av tidligere omlegging og kanalisering av Leirbekken. De fiskene som ble funnet var ved de svært få steinene som var i bekken. Stasjonen framstod derfor som svært homogen i bunnsubstratet. Derimot var kantvegetasjon god på begge sider. Det ble fanget færre fisk på denne stasjonen, med en overveiende tetthet av 1+ individer Leirbekken, stasjon 2 (n=18) Lengde (mm) 13
15 Antall Stasjon 3 Stasjon 3 startet like nedstrøms ei bru på eiendommen til Ola By, i fra en sving til et markert lauvtre med gran som vokser inne i denne igjen. Leirbekken renner nå gjennom et flatt jordbrukslandskap. Bunnen var homogen med hovedsakelig sand og silt. Ingen større steiner eller annen variasjon var synlig. Derimot var det et sivbelte på strekket. Begge sider av bekken bar preg av mangelfull kantvegetasjon, men med innslag av spredte trær. Det ble fanget hovedsakelig 1+ og noe 2+ yngel. Mengden fisk var tydelig høyere enn stasjon 3. Det ble foretatt habitattiltak med utlegging av store mengder stein på denne stasjonen, noe som forhåpentligvis vil slå positivt ut på seinere elfiske av yngeltetthet. Fangst av skrubbe på stasjonen vitner om gode oppvandringsforhold Leirbekken, stasjon 3 (n=26) Lengde (mm) 14
16 Antall Stasjon 4 Stasjon 4 startet ved Rv 64-brua over Leirbekken og opp til en steinhaug på sørsiden av bekken. Bunnsubstratet på denne stasjonen var langt bedre med variasjon mellom stein og grus. Likevel mangler mosaikken med flere større steiner på stasjonen. Kantvegetasjonen var god på begge sider med overhengende trær og busker. Det ble fanget mest 0+ og en del 1+ på denne stasjonen. Derimot økte den totale fangsten betydelig i forhold til de foregående stasjonene. Dette kan nok sees i sammenheng med økt variasjon i bekkebunnen, med tett, høy og overhengende kantsone Leirbekken, stasjon 4 (n=53) Lengde (mm) 15
17 Jora Jora ligger helt nord i Rennebu kommune med en anadrom strekning på ca. 600 meter. Den androme strekningen ender ved et kraftverk som oppstrøms har ledet bekken i rør. Dette ville også vært det naturlige vandringsstoppet pga bekkens bratte stigning etter kraftverket. Jora ligger over marin grense og er av den grunn langt renere og klarere enn tilsvarende anadrome bekker fra Svorkmo og nedstrøms i Orklavassdraget. Bekken framstår som relativt urørt med få menneskelige inngrep. Det er flere kjente vandringshindre nedstrøms i form av trevelt som kan hindre problemfri oppgang av sjøørret. Ved fiskeundersøkelsene i Jora ble det differensiert mellom art, og det viste seg at det faktisk var høyest tetthet av lakseyngel i bekken. Det kan komme av bekkens intensitet og mangel på rolige partier, særlig oppstrøms hvor elfisket ble gjennomført. Nærmere utoset til Orkla er bekken roligere, med et trolig større innslag av ørretyngel. 16
18 Stasjon 1 Det ble elfisket en stasjon på ca. 100m 2 opp til kulverten ved hovedveien som krysser Jora. Stasjonen bar preg av godt habitat, med opp imot «naturlig» bekk. Det var stort innslag av stein og andre gjemmesteder, med god variasjon i substratet fra sand og grus til større steiner. Likevel ble det funnet svært lite yngel i forhold til potensialet i en slik bekk. Det antydes til at det forekommer vandringshinder(e) nedstrøms, noe resultatene fra elfisket kan støtte oppom. Det ble funnet yngel av 10 laks og 6 ørreter. Laksen består trolig av 3 årsklasser, 0+ (60-80 mm), 1+ ( mm) og 2+ (120 < mm). Ørretbestanden bestod av mest 0+ (60-80 mm) og eldre fisk som kan være bekkestøinger Diagramtittel 17
19 Litteratur Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. og Saltveit, S. J Electrofishing - Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173: 9. Zippin, C The removal method of population estimation. Journal of Wildlife Management 22. p Vedlegg: Utstyr som ble brukt til kartleggingen: Neoprenvadere, polaroidbriller, gps-klokke, hjemmelaget lengdemåler, elfiskeapparat, bøtte og finmaskede håver. 18
Hadelandsvassdragene. Område og metoder
Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),
DetaljerMILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking
MILJØVERNAVDELINGEN Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie Gausavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 4 Vurdering... 8 Referanser...
DetaljerTrondheim Omland Fiskeadministrasjon. Tilstandsundersøkelse i Tangstadelva Vegard Ambjørndalen & Hans Mack Berger
Trondheim Omland Fiskeadministrasjon Tilstandsundersøkelse i Tangstadelva 2018 Vegard Ambjørndalen & Hans Mack Berger Tittel Forord Bakgrunnen for denne undersøkelsen er at Fylkesmannen er interessert
DetaljerHadelandsvassdragene. Område og metoder
Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),
DetaljerDokka-Etna (Nordre Land)
Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt
DetaljerLenaelva. Område og metoder
Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre- og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner
DetaljerOvervåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013
Rapport NP 5-2015 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 2; 2015 Skien, 17.08.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 12 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...
DetaljerMILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking
MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie Dokka-Etna Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Gytefiskregistrering...6 Vurdering...7
DetaljerLenaelva. Område og metoder
Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre Toten og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner
DetaljerOvervåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013
Minirapport NP 3-2013 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 1; 2013 Skien, 13.12.2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 13 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...
DetaljerHva skjer i Vannområde Orkla?
Hva skjer i Vannområde Orkla? Dagens tilstand Ca. ¾ av vannforekomstene når miljømåla Men! Ca. ¼ av forekomstene har «moderat» og «dårlig» økologisk tilstand Påvirkninger hovedsakelig fra spredt avløp,
DetaljerMILJØVERNAVDELINGEN. Nedstrøms Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie. Vinstra elv. Overvåking
MILJØVERNAVDELINGEN Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie Vinstra elv Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 5 Vurdering... 7 Referanser... 8 Vedlegg:
DetaljerMILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking
MILJØVERNAVDELINGEN Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie Lenavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Vurdering...7 Referanser...8 Vedlegg:
DetaljerFiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon
Til: Arendals Fossekompani v/morten Henriksen Fra: Lars Bendixby, Kjetil Sandem og Dan Lundquist Dato: 2013-09-03 Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon
DetaljerMiddagselva kraftverk i Sørreisa kommune
Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.
DetaljerLenavassdraget BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie
MILJØVERNAVDELINGEN Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Lenavassdraget Overvåking 2016 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...
DetaljerOVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015
I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra
DetaljerVåla BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking 2016
MILJØVERNAVDELINGEN Våla på minstevannstrekningen. Foto: Erik Friele Lie BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Våla Overvåking 2016 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og
DetaljerRestaurering og habitattiltak i utvalgte sjøørretbekker i Vannområde Orkla Et samarbeidsprosjekt med Orkla Fellesforvaltning
Restaurering og habitattiltak i utvalgte sjøørretbekker i Vannområde Orkla 2016-2018 - Et samarbeidsprosjekt med Orkla Fellesforvaltning Marte Turtum og Rune Krogdahl. Januar 2019 Forord Prosjektet med
DetaljerHunnselva (Vestre Toten)
Hunnselva (Vestre Toten) Område og metoder Hunnselva renner ut fra Einavatnet, gjennom Raufoss, og munner ut i Mjøsa ved Gjøvik. Dominerende fiskearter i elva er ørret, abbor, gjedde og ørekyt. Det er
DetaljerOmlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.
2 Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Boks 1172
DetaljerDokka-Etna BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie
MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Dokka-Etna Overvåking 2017 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2
DetaljerI N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN
I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet
DetaljerBestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014
Rapport nr. 41 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-057-9 2015 Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes og Henning Pavels Denne
DetaljerBekkeundersøkelser Inderøy kommune Status 2017
Bekkeundersøkelser Inderøy kommune 2017 2018. Status 2017 Innhold Innledning... 3 Metoder... 4 Ungfisktellinger... 4 Bunndyrundersøkelser... 4 Habitat- og problemkartlegging... 4 Undersøkte vassdrag...
DetaljerFisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)
Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten
DetaljerNOTAT Notat Gudåa, tilleggsundersøkelser elvemusling og ål
NOTAT Notat, tilleggsundersøkelser elvemusling og ål Notat nr.: 2 Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Atle Wahl Fjellkraft AS Kopi til: Fra: Hans Mack Berger Sweco Norge AS Bakgrunn Fjellkraft AS planlegger
DetaljerBestandssammensetning og tetthet av fisk i Hemsil i 2016 og 2017
Rapport nr. 68 ISSN nr. 1891-85 ISBN nr. 978-82-797-89- 218 Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hemsil i 216 og 217 Åge Brabrand, Svein Jakob Saltveit og Henning Pavels Denne rapportserien utgis
DetaljerRapport El-fiske
Rapport El-fiske 5.11.1 1 El-fiske Grennebekken 5.11.1 Foretatt av Jørgen Korstad Elfisker: Jørgen Korstad Vær: Overskyet, 5-7*C, oppholdsvær Innsektsliv: Lite innsekt å se pga. årstid. Observerte parrende
DetaljerUngfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015
Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015 Kjell
DetaljerTETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA
TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE
DetaljerOVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2017
I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2017 SAMMENDRAG Dette er 15. året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord
DetaljerOVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2016
I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2016 SAMMENDRAG Dette er fjortende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra
DetaljerNotat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2015
Notat Dato: 01.02.2016 Til: Kopi til: Fra: Skauga elveeierlag Arne Jørgen Kjøsnes (NVE) Øyvind Solem og Morten Andre Bergan Emne: Ungfiskovervåking tiltaksområdet 2015 Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser
DetaljerEl-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune
El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer
DetaljerFISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.
2 FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. Svein Jakob Saltveit og Trond Bremnes Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske
DetaljerSak: Utvidet kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Randselva nedstrøms Kistefos Museet
NOTAT 28. april 17 Sak: Utvidet kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Randselva nedstrøms Kistefos Museet Bakgrunn for oppdraget Kartleggingen er bestilt av Kistefos Museet ved Pål
DetaljerKartlegging av elvemusling og fiskebestand i Laksåvassdraget, Hitra kommune, Sør-Trøndelag.
Kartlegging av elvemusling og fiskebestand i Laksåvassdraget, Hitra kommune, Sør-Trøndelag. Utarbeidet av Rapportnr: 54-6-9 Dato: 03.06.09 Utarbeidet av: Gyda Arnkværn Deres referanse: Lars Måsøval Firma:
DetaljerPrøvefiske med el-apparat i Skjørdalsbekken, Verdal kommune, september 2018
2019 Prøvefiske med el-apparat i Skjørdalsbekken, Verdal kommune, september 2018 Verdal Kommune 334-12-18E SKJØRDALSBEKKEN Aqua Kompetanse AS Storlavika 7 7770 Flatanger Mobil: 905 16 947 E-post: post@aqua-kompetanse.no
DetaljerOVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2019
I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2019 SAMMENDRAG Dette er 17. året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord
DetaljerKartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø
Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter
DetaljerRapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013
Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid
DetaljerOVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2018
I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2018 SAMMENDRAG Dette er 16. året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord
DetaljerElvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006
Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,
DetaljerKjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013
Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen
DetaljerNotat nr Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark. Resultater fra undersøkelsene i 2016
Notat nr. 2 2017 Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark. Resultater fra undersøkelsene i 2016 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand og Henning Pavels Notat utgitt av: Naturhistorisk museum Postboks
DetaljerNotat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014
Notat Dato: 02.02.2015 Til: Skauga elveeierlag Kopi til: Arne Jørgen Kjøsnes (NVE), Jan Gunnar Jensås og Eva Ulvan (NINA) Fra: Øyvind Solem og Morten Andre Bergan Emne: Ungfiskovervåking tiltaksområdet
DetaljerBestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 og 2015
Rapport nr. 49 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-068-5 2016 Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 og 2015 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes og Henning Pavels
DetaljerRapport fra el-fiske i Sellikbekken og forslag til tiltak
Rapport fra el-fiske i Sellikbekken og forslag til tiltak Oktober 2019 av Ingar Aasestad INNLEDNING Ørret har forholdsvis snevre krav til leveforhold og er dermed godt egnet som miljøindikator. Viktigste
DetaljerOPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV
OPPDRAG SVV Fv 710 Hydrologi og miljø OPPDRAGSNUMMER 14506001 OPPDRAGSANSVARLIG Wolf-Dietrich Marchand OPPRETTET AV Torstein Rød Klausen DATO Kartlegging av naturmiljø ved Klakkselva, Bjugn 1. Bakgrunn
DetaljerForekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Trøndelag og Møre & Romsdal våren 2018 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2651
Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Trøndelag og Møre & Romsdal våren 2018 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2651 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk
DetaljerForekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243
Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk
DetaljerOppsummering kartlegging av kulverter i Karasjok kommune september
Oppsummering kartlegging av kulverter i Karasjok kommune 15.-17. september Befaring av grusveien i Anárjohka opp til Helligskogen 15. og 17 september. Befaring av veiene i øvre del av Kárášjohka 16. september.
DetaljerI N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2013
I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2013 SAMMENDRAG Dette er ellevte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord
DetaljerKartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011
Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk- og miljøundersøkelser Forord I perioden 10. til 15. august
DetaljerVestfoldbanen (Drammen) Larvik Nykirke Barkåker Forundersøkelse av fisk i bekker som kan påvirkes av anleggsarbeid, 2018
Vestfoldbanen (Drammen) Larvik Nykirke Barkåker Forundersøkelse av fisk i bekker som kan påvirkes av anleggsarbeid, 2018 NIBIO RAPPORT VOL. 5 NR. 12 2019 Inga Greipsland, Jonas Reinemo, Roger Roseth Divisjon
DetaljerNumedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet
Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Kjell Sandaas¹, Bjørn Mejdell Larsen²& Jørn Enerud³ ¹Naturfaglige konsulenttjenester ²NINA ³Fisk og miljøundersøkelser Nordisk
DetaljerRegistrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold
Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Side 1 Sammendrag Dette er fjerde året vi på oppdrag fra Fylkesmannen
DetaljerGudbrandsdalslågen BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking Lågen v/langteinlaget
MILJØVERNAVDELINGEN Lågen v/langteinlaget BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Gudbrandsdalslågen Overvåking 2018 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Innledning... 2 Fisketrapp...
DetaljerFiskeundersøkelse i Badjananjohka
Ecofact rapport 197 Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Anadrom fisk Morten Asbjørnsen og Ingve Birkeland www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-195-3 Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Ecofact
Detaljer(Margaritifera margaritifera)
Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver
DetaljerMILJØVERNAVDELINGEN. Lågen v/langteinlaget. Foto: Erik Friele Lie. Gudbrandsdalslågen. Overvåking
MILJØVERNAVDELINGEN Lågen v/langteinlaget. Foto: Erik Friele Lie Gudbrandsdalslågen Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Fisketrapp... 4 Ungfiskregistrering... 7 Vurdering...
DetaljerPrøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006
Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 6 av Tomas Westly Naturkompetanse Notat 6- Område Innsjødata Navn Buvannet Nummer 58 Kommune Gjerdrum Fylke Akershus Moh 6 Areal,8 km Drenerer til Gjermåa/Leira/Nitelva/Glommavassdraget
DetaljerBefaring av bekker og elver i Bindal 2016
NTNU Vitenskapsmuseet 2017 Aslak Darre Sjursen Befaring av bekker og elver i Bindal 2016 2 Innledning Undersøkelsene av bekker og elver i Bindal i 2016 er utført av NTNU Vitenskapsmuseet på oppdrag fra
DetaljerKartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera Telemark 2016
Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera Telemark 2016 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk- og miljøundersøkelser Forord I perioden 26. til 28. august 2016 ble
DetaljerKartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Vestfold 2009. Kjell Sandaas og Jørn Enerud
Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Vestfold 2009 Kjell Sandaas og Jørn Enerud Forord I månedsskriftet september 2009 ble 12 elver i Vestfold fylke undersøkt på 35 steder med hensyn
DetaljerNotat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen
Notat Befaring Åretta 23.10.2015 Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen Bakgrunn I forbindelse med planlagt etablering av ny jernbanekulvert ble Åretta befart og oversiktsfisket med elektrisk fiskeapparat
DetaljerReferat Orkla Vannområdeutvalg møte 3. mai 2016
Referat Orkla Vannområdeutvalg møte 3. mai 2016 Deltakere: se liste bakerst Sted: Meldal rådhus, kommunestyresalen Tid: 10.00 14.30 Agenda for møtet: - Velkommen Registrering og referent blir valgt - Kort
DetaljerI N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014
I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord
DetaljerRapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad
Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I den reviderte driftsplanen for Glomma og Aagaardselva som er under
DetaljerFig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett
Rødøy Lurøy vannområde Befaring 12.08-2013 Værnesos-vassdraget i Rødøy Vr- 1 Vr- 2 Vr- 4 Vr- 3 Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Beskrivelse: Elvelengden på Værnesos-
DetaljerREGISTRERING AV ELVEMUSLING
REGISTRERING AV ELVEMUSLING I STORELVA I GOKSJØVASSDRAGET JUNI 2008 Utarbeidet av Leif Simonsen og Gorm Ribsskog Johansson, Naturplan FORORD Denne undersøkelsen av elvemusling i Storelva er et ledd i den
DetaljerSiljan, 17. oktober Per Øyvind Gustavsen - 3 -
Forord - 2 - Innledning Målsetningen med denne kartleggingen er å få en tilnærmet fullverdig oversikt over sjøørretens gyte- og oppvekstmuligheter på Telemarkskysten. Arbeidet har vært fokusert på å registrere
DetaljerHK/TEKN/MHA Martin Georg Hanssen. Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 15/ K60 HK/TEKN/MHA
Teknisk, landbruk og miljø NOTAT Til: HK/TEKN/MHA Martin Georg Hanssen Kopi til: Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 15/426-35 K60 HK/TEKN/MHA 16.12.2016 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I VALAN OG
DetaljerBonitering av Bjørkoselva, Grimstad høsten 2006
Bonitering av Bjørkoselva, Grimstad høsten 2006 Jan Henrik Simonsen November 2006 Bonitering Bjørkoselva Befaringen ble gjort 3.10 2006. Det var store vannmengder i elva, noe som gjorde elfiske umulig
DetaljerOVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN
I N G A R A A S E S T A D S E P T E M B E R 2 0 1 2 PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er tiende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret
DetaljerOvervåking av Kvernåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009
Rapport 5-2010 Overvåking av Kvernåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Overvåking år 1; 2010 Skien 27. september 2010 Side 2 av 6 Bakgrunn Reguleringsmagasinet Rolleivstadvatn Husstøylvatn ligger
DetaljerRådgivende Biologer AS
Tilleggsundersøkelser av fisk i Reppaelva, Kvinnherad kommune Bjart Are Hellen Bergen, 30. juni 2016 I forbindelse med søknad om overføring av Reppaelva til Tveitelva Kraftverk har NVE bedt Tveitelva Kraftverk
DetaljerRovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av
Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor
DetaljerBESTANDSFORHOLD HOS LAKS I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2002 OG 2003 SVEIN JAKOB SALTVEIT
2 BESTANDSFORHOLD HOS LAKS I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2002 OG 2003 SVEIN JAKOB SALTVEIT Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og
DetaljerNOTAT Tiltak for elvemusling på Hitra Langvasselva
NOTAT Tiltak for elvemusling på Hitra Langvasselva Notat nr.: Dato 1 26.07.2011 Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Hitra kommune v/arne Aarnes Fylkesmannen i Sør- Trøndelag v/ Kari Tønset Guttvik Norges
DetaljerVIRIKVASSDRAGET Undersøkelse av ørretbestanden
VIRIKVASSDRAGET Undersøkelse av ørretbestanden September 28 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord kommune. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen av
DetaljerElvemusling i Sikavassdraget
RAPPORT Elvemusling i Sikavassdraget En kunnskapsoppsummering OPPDRAGSGIVER Vannområde Orkla EMNE Elvemusling DATO / REVISJON: 29. mai 2018 / 00 DOKUMENTKODE: 10205632-RIM-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet
DetaljerElvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2013 og 2014
Elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2013 og 2014 Rapport nr. 2014-10 Forfatter: Oppdragsgiver: Andreas Wæhre Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Sammendrag: Sommeren 2014 ble 5 vassdrag
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø Fylkesutvalget /18
Arkivsak-dok. 18/05210-2 Saksbehandler Kristin Uleberg Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 30.05.2018 Fylkesutvalget 05.06.2018 88/18 HØRING AV BYGGING AV TVERRÅNA OG SKUÅNA
DetaljerForvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås
Forvaltning av sjøørret i Buskerud Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Hva er forvaltning av sjøørret? 1 Lov om laksefisk og innlandsfisk: 1. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander
DetaljerErfaringer fra «Grundkursus i vandløbsrestaurering», Vejle, Danmark, april 2018
Erfaringer fra «Grundkursus i vandløbsrestaurering», Vejle, Danmark, 13. 15. april 2018 Møte i fagrådet 1.11.2018, Støtvik Hotell Leif R. Karlsen fiskeforvalter i Østfold Første dag (fredag): Fokus på
DetaljerKontroll av yngeloverlevelse 2008
Kontroll av yngeloverlevelse Som en kvalitetskontroll på kultiveringsarbeidet, gjennomfører vi hvert år et el-fiske på et utvalg av utsettingslokalitetene. Sommeren kontrollerte vi 9. august utsatt yngel
DetaljerBIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND
BIOTOPTILTAK I AUDNA PÅ KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND INNLEDNING Strekningen fra Gislefoss til Seland ble kanalisert på 1980 tallet. Dette medførte en forkortning av elveløpet og endringer
DetaljerNOTAT Tiltak for elvemusling i Hitra kommune Bruelva
NOTAT Tiltak for elvemusling i Hitra kommune Bruelva Notat nr.: Dato 1 25.07.2011 Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Hitra kommune v/arne Aarnes Fylkesmannen i Sør- Trøndelag v/ Kari Tønset Guttvik Norges
DetaljerRådgivende Biologer AS
Blåfall AS Ved André Aune Bjerke andre@blaafall.no Bergen, 3. juni 2014. Tilleggsundersøkelser av fisk i Sandelva I forbindelse med søknadsutkast for Sandelva Kraftverk har NVE bedt Blåfall AS å gjennomføre
DetaljerBiotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune
Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune Notat 2006-1 Utarbeidet av Naturkompetanse AS for Statkraft Energi AS Innhold Bakgrunn... 3 Områdekart... 4 Navnløs bekk nr 10... 6 Lokalitet
DetaljerTelling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013
Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Reisaelva ved Storslett. Fotograf: Jan A. Johansen 1 Sammendrag Under årets snorkling og telling av gytelaks i Reisaelva har vi snorklet
DetaljerDe sårbare bekkene. Østfold et tett befolket fylke med mye landbruk Østfold er et fylke med mye landbruksvirksomhet,
De sårbare bekkene Av Leif R. Karlsen Leif R. Karlsen er fiskeforvalter hos Fylkesmannen i Østfold. Innlegg på seminar i Norsk vannforening 14. mars 2012. Introduksjon En naturlig og uforstyrret bekk gir
DetaljerSkandinavisk naturovervåking AS
SNA-Rapport 12/2015 Gytefiskregistrering av laks og sjøørret i Homla, Sør-Trøndelag, i 2015 Vemund Gjertsen Sondre Bjørnbet Anders Lamberg Skandinavisk naturovervåking AS Rapport nr. 12/2015 Antall sider
DetaljerNOTAT Tiltak for elvemusling Drakstelva
NOTAT Tiltak for elvemusling Drakstelva Notat nr.: Dato 2 22.07.2011 Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Selbu kommune v/rune Garberg Fylkesmannen i Sør- Trøndelag v/ Kari Tønset Guttvik Norges vassdrags-
Detaljer13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013
Til: Martin Georg Hanssen Kopi til: 13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013 I Hemne foreligger lite kunnskap om utbredelse av elvemusling i
DetaljerRapport nr. 229. Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013
Rapport nr. 229 Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 48B 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN
DetaljerKartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2012
Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2012 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk- og miljøundersøkelser Forord I perioden 3. til 8. august 2012
DetaljerNy bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva
Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre
Detaljer