Elfiske i utvalgte sjøørretbekker i Vannområde Orkla. September 2016 Thomas Ruud & Rune Krogdahl

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Elfiske i utvalgte sjøørretbekker i Vannområde Orkla. September 2016 Thomas Ruud & Rune Krogdahl"

Transkript

1 Elfiske i utvalgte sjøørretbekker i Vannområde Orkla September 2016 Thomas Ruud & Rune Krogdahl

2 Sammendrag I september 2016 ble sjøørretbekkene Ustørja og Leirbekken i Orkdal kommune og Jora i Rennebu kommune, kartlagt for yngeltetthet ved hjelp av elfiske. Bekkene ble plukket ut på bakgrunn av potensialet for sjøørretproduksjon, mulighetene fot habitatfremmende tiltak og tidligere undersøkelser for å bidra til en dataserie. Hensikten med kartleggingen var å øke kunnskapsnivået rundt utbredelsen av sjøørret i vassdraget, i tillegg til å fungere som forundersøkelser før habitatfremmende tiltak ble iverksatt. Ved elfiske på de samme stasjonene etter tiltak vil man kunne sammenligne effekten av tiltakene. Leirbekken og Ustørja inneholdt begge gode tettheter av yngel, men det var store forskjeller mellom de delene av vassdraget som var sterkt påvirket og de mer urørte partiene. Særlig utslagsgivende var bunnsubstratet, hvor et fattig bunnsubstrat ga langt mindre tettheter av yngel i forhold til rikere og mer variert bunnsubstrat. Partier med bekkepakking og mudder slo også negativt ut. I Ustørja ble flere større og mindre vandringshindre åpnet opp, slik at oppvandring ble problemfri. I Leirbekken ble det lagt ut store mengder stein på prøvestasjon 3 for å skape økt diversitet. Jora viste seg å være en tydelig lakseførende bekk i tillegg til å inneha en betydelig andel ørret. Tettheten av yngel var forholdsvis lav i forhold forventet resultat, noe som kan indikere vandringshinder(e) nedstrøms. Av elfiskeresultatene var det gjennomgående gode tettheter av 0+ og 1+ i bekkesystemene, men eldre årsklasser var sterkt underrepresentert. Derfor kan det se ut til at særlig ørret vandrer ut i hovedelva eller smoltifiserer som 1+ i Orklavassdraget. 1

3 Forord Denne kartleggingen av og tiltak for sjøørret, ble utført med midler fra Vannregionsmyndigheten i Trøndelag i Arbeidet er et ledd i oppfølgingen av Vanndirektivet i Norge, i tillegg til å gi den lokalt sårbare sjøørreten økt oppmerksomhet. Kartleggingen og prosjektet gjennomføres av Orkla Fellesforvaltning ved Rune Krogdahl og Vannområde Orkla ved Thomas Ruud. 2

4 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG... 1 FORORD... 2 INNLEDNING... 4 OMRÅDEBESKRIVELSE... 5 METODE OG MATERIALE... 6 LOKALITETER... 7 USTØRJA... 7 LEIRBEKKEN JORA LITTERATUR VEDLEGG: UTSTYR SOM BLE BRUKT TIL KARTLEGGINGEN:

5 Innledning Sjøørreten (Salmo trutta) er en anadrom fiskeart som gyter og lever sine første år i ferskvann, for så å vandre ut som smolt til saltvann for å vokser seg stor. Dette er trolig en tilpasning mot økt overlevelse og økt fitness (evnene til å få avkom). Det er særlig hunnfisk som er anadrome og som har størst fordel av å være store. Større mødre gir flere egg ved gytingen og sterkere avkom. Der hannene kan være både store og sterke ved gyting, men også mindre «snikere» kan befrukte eggene under gytingen. Sjøørret og brunørret er en og samme art. En brunørret kan leve i flere år i ferskvann før den bestemmer seg for å smoltifisere og vandre ut i det marine miljøet. Sjansen for en anadrom livsstrategi må sees i sammenheng med bekkens tilgjengeligheten til saltvann og vassdragets størrelse med mattilgang. I en liten bekk med har kort avstand til saltvann vil det være langt mer fordelaktig å være anadrom, enn om ørreten lever i en stor elv som renner ut i saltvannet med god tilgang på næring i selve elva. Sjøørreten har i lengre tid hatt en negativ bestandstrend i Trondheimsfjorden. I 2009 ble det derfor vedtatt å frede sjøørreten for fangst på anadrome strekninger i vassdrag til Trondheimsfjorden i Sør-Trøndelag. Til tross for dette tiltaket har innrapportert fangst (C&R) fortsatt i negativ retning. I 2016 ble det kun fanget 159 sjøørret i Orkla, det laveste antallet på over 15 år. Fangstene av laks var til sammenligning 3618 individer på et middels år. Det er derfor ikke snakk om dårlige årsklasser for sjøørreten, men en gjennomgående nedgang i bestanden i Orkla. Denne negative trenden for sjøørret er lik også i Gaula og Nidelva, vassdrag som historisk har vært svært produktive sjøørretvassdrag tilsvarende Orkla. Gjennom EU s vanndirektiv er vi pålagt etter vannforskriften å ha minst god økologisk og kjemisk tilstand i våre vassdrag innen den første fristen i For å klassifisere en vannforekomst sin «økologiske tilstand» brukes flere biologiske indikatorer som tegner et bilde av langtidssituasjonen i vannforekomsten. Sjøørret med tettheten av yngel fungerer som en slik biologisk indikator. Elfiske med kartlegging av yngeltetthet vil bidra med svært gode data til tilstandsvurdering og klassifisering etter «02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann» iht. kravene i vannforskriften. Dette vil sikre en mer tilfredsstillende klassifisering av økologisk tilstand, hvor biologiske parametere som fisk vil kunne å øke kunnskapsgrunnlaget om påvirkningsfaktorer i vannforekomstene over tid. 4

6 Områdebeskrivelse FIGUR 1: KARTFESTING AV ALLE STASJONENE SOM HAR VÆRT UNDERSØKT. De 3 undersøkte bekkene ligger sør for Trondheimsfjorden og innenfor Vannområde Orkla (Figur 1). Ustørja og Leirbekken ligger i Orkdal kommune og under marin grense, mens Jora ligger nord i Rennebu kommune og over marin grense. Bekkene i Orkdal bar derfor preg av økt partikkelinnhold i vannet i forhold til bekken i Rennebu som framstod krystallklar. Undersøkelsene ble gjennomført i september 2016, noe som ga god tilvekst i årsyngel fram til elfisket, i tillegg til at gyteperioden for sjøørreten i Orkla-vassdraget ikke ble forstyrret. Bekkene ble plukket ut på bakgrunn av deres lengde og potensiale som sjøørretbekker, slik at bekkekultivering i form av habitatfremmende tiltak ville gi gode resultater i form av økt produksjon av laksefisk i framtiden. I tillegg til var det ønskelig med tidligere fiskeundersøkelser i bekkene for å skape en god dataserie som vil gi muligheten til å se utviklingen i tettheten av yngel. 5

7 Metode og materiale Fiskeinnsamlingene i bekk ble utført med håndholdt el-fiskeapparat fra Terik Technology på hver stasjon. Kartleggingen fulgte metoden etter Bohlin m.fl. (1989) hvor hver stasjon ble elfisket over et areal tilsvarende 100 m 2 i bekken. Beregningen av arealet ble subjektivt foretatt i felt, resultatene må derfor ha forbehold om mindre unøyaktigheter. Vårt elfiske ble kun foretatt en gang per stasjon pga tidsmangel. Tetthetsestimatene er derfor noe mindre nøyaktig, enn om det ble foretatt elfiske 3 ganger på samme strekning med minst 30 min opphold mellom innsatsene. Tetthetsestimatene av yngel og ungfisk fulgte metode etter Zippin (1958). Under elfisket ble fanget fisk oppbevart levende i ei bøtte inntil stasjonen var ferdig elfisket. Med jevne mellomrom ble bøtta rørt for å opprettholde oksygeninnholdet i vannet. Deretter ble art og lengde registrert, hvor lengde ble målt fra snutespiss til innsvinget i en naturlig ustrakt hale (fork-length). Deretter ble fisken raskt ble sluppet levende tilbake til bekken igjen. Aldersestimater er beregnet ut i fra lengdefordeling og erfaring fra tidligere lignende undersøkelser. Elfiskeundersøkelsene skal gi grunnlag for å sammenligne tettheter av yngel før og etter habitatfremmende tiltak på de samme strekningene i bekk. 6

8 Lokaliteter Ustørja Ustørja er en svært lang bekk med opptil flere kilometer anadrom strekning. Etter å ha passert Gjølmeslivegen renner Ustørja gjennom et jordbrukslandskap før bekken til slutt renner ut i Orkla nedstrøms Trettøya. Ustørja ligger under marin grense, og oppstrøms Gjølmeslivegen renner bekken gjennom et typisk ravineterreng. Her eroderer og graver bekken i marine avsetninger som leire, noe som gir den et høyere partikkelinnhold og gråere farge ved mye nedbør. Dette gjør også at bekkebunnen og grusavsetningene pakkes til og stabiliseres. Slik bekkepakking fungerer negativt for laksefisk som er avhengig av løsere grussubstrat til å grave gytegroper. Bekkepakking kan derfor være en naturlig prosess, men som gir negativ effekt for gyteforholdene til sjøørret. Det ble ikke foretatt artsdifferensiering i Ustørja, men total telling av tetthet med laksefisk. 7

9 Antall Stasjon 1 Stasjon 1 dekker Ustørja langs hovedveien. Stasjonsstart var fra en ledningsstolpe, fram til kulverten ved Gamle Gjølmeslivegen. Kontsona på østsiden av bekken var god, men helt snaufrisert på vestsiden hvor veien går. Bunnsubstratet bestod hovedsakelig av ganske pakket grus, men dårlig mosaikk og lite innslag av skjul i form av større steiner o.l. Likevel var det svært mye yngel på stasjonen, med overveiende tetthet av +0 og Ustørja, stasjon 1 (n=80) Lengde (mm) 8

10 Antall Stasjon 2 Stasjon 2 tar for seg en strekning på vestsiden av Gjølmeslivegen ved Vollen gård. Stasjonen tok for seg et svingete parti i Ustørja like oppstrøms flere vandringshindre i form av flere trevelt som blokkerte bekken. Strekningen hadde en god kantvegetasjon i tillegg til variasjon mellom sand, grus og stein i bunnsubstratet. Likevel manglet innslaget av store steiner som kan danne skjul og habitat for bunndyr. Tettheten av yngel var god på stasjonen, men likevel en del mindre enn på stasjon 1. Det mistenkes at vandringshindre nedstrøms reduserer oppgangen av sjøørret. Ustørja, stasjon 2 (n=67) Lengde (mm) 9

11 Det ble ryddet en del vandringshindre i Ustørja etter elfisket. På flere steder blokkerte trefall bekken, noe som trolig har gitt redusert oppgang av sjøørret. Vannflyten sto bedre gjennom flaskehalsene og passering var problemfritt etter rydding. Bilder fra før og etter rydding av kvistpropp i Ustørja. 10

12 Leirbekken Leirbekken er et stort sidevassdrag til Orkla med en anadrom strekning på 3,5-4,5 km, avhengig av vannføringen. Oppstrøms er vassdraget regulert med demning ved Sika og rørgate ned til omtrent vandringsstopp for anadrom fisk i Leirbekken. Fra Sika og videre oppstrøms er vassdraget infisert med gjedde (Esox lucius). Det er antatt at gjedde ble satt ut i perioden , etter at det ble påvist i Det er ikke påvist gjedde i selve Leirbekken. I den øvre delen av vassdraget ved Sika, er det også spredte forekomster av den sjeldne og rødlistede arten (sårbar, VU) elvemusling (Margaritifera margaritifera). Den anadrome delen av Leirbekken er sterkt påvirket av menneskelige inngrep gjennom kanalisering, omfattende rydding av kantvegetasjon, vannføringsregulering og omlegging av utløpet til vassdraget. Leirbekken har blitt ca. 1 km lenger etter omleggingen av utløpet. Dette har derimot gitt forlenget anadrom strekning, noe som kan være positivt, men bunnsubstratet var per 2016 svært fattig og inneholdt reduserte mengder yngel i forhold til andre mindre påvirkede strekninger. Det ble ikke foretatt artsdifferensiering i Leirbekken, men total telling av tetthet med laksefisk. Vannføringen var også lav etter avtale med regulant før elfiske. Ved vannslipp og drift i kraftverket, kan vannstanden variere opp mot 1 meter. 11

13 Antall Stasjon 1 Stasjon 1 startet 50 meter på nedsiden av veien som svinger inn langs Leirbekken ved et asfaltverk. Stasjonen bar preg av noe grus og steinete bunn, men kun i bunnlaget. Det var lite som skilte seg ut høydemessig, slik at bunnsubstratet var helt jevnt og tettpakket. Det ble funnet mest yngel ved de få store steinene som var i bekken. Kantvegetasjonen var god på begge sider av bekken. Det var et hovedsakelig mest yngel av 0+ på stasjonen, likevel var de eldre årsklassene også jevnt, men tynt representert. 12 Leirbekken, stasjon 1 (n=31) Lengde (mm) 12

14 Antall Stasjon 2 Stasjon 2 startet oppstrøms kulverten ved asfaltverket, og like oppstrøms en trerampe rett ved bekken. Stasjonen ligger på en rett strekning på ca. 600 meter som er en del av den kunstige forlengningen av Leirbekken nordover. Stasjonens start og ende er ved to mindre terskler i bekken. Substratet i bekken var på denne stasjonen helt «tomt», med kun sand og siltbunn. Dette kommer av tidligere omlegging og kanalisering av Leirbekken. De fiskene som ble funnet var ved de svært få steinene som var i bekken. Stasjonen framstod derfor som svært homogen i bunnsubstratet. Derimot var kantvegetasjon god på begge sider. Det ble fanget færre fisk på denne stasjonen, med en overveiende tetthet av 1+ individer Leirbekken, stasjon 2 (n=18) Lengde (mm) 13

15 Antall Stasjon 3 Stasjon 3 startet like nedstrøms ei bru på eiendommen til Ola By, i fra en sving til et markert lauvtre med gran som vokser inne i denne igjen. Leirbekken renner nå gjennom et flatt jordbrukslandskap. Bunnen var homogen med hovedsakelig sand og silt. Ingen større steiner eller annen variasjon var synlig. Derimot var det et sivbelte på strekket. Begge sider av bekken bar preg av mangelfull kantvegetasjon, men med innslag av spredte trær. Det ble fanget hovedsakelig 1+ og noe 2+ yngel. Mengden fisk var tydelig høyere enn stasjon 3. Det ble foretatt habitattiltak med utlegging av store mengder stein på denne stasjonen, noe som forhåpentligvis vil slå positivt ut på seinere elfiske av yngeltetthet. Fangst av skrubbe på stasjonen vitner om gode oppvandringsforhold Leirbekken, stasjon 3 (n=26) Lengde (mm) 14

16 Antall Stasjon 4 Stasjon 4 startet ved Rv 64-brua over Leirbekken og opp til en steinhaug på sørsiden av bekken. Bunnsubstratet på denne stasjonen var langt bedre med variasjon mellom stein og grus. Likevel mangler mosaikken med flere større steiner på stasjonen. Kantvegetasjonen var god på begge sider med overhengende trær og busker. Det ble fanget mest 0+ og en del 1+ på denne stasjonen. Derimot økte den totale fangsten betydelig i forhold til de foregående stasjonene. Dette kan nok sees i sammenheng med økt variasjon i bekkebunnen, med tett, høy og overhengende kantsone Leirbekken, stasjon 4 (n=53) Lengde (mm) 15

17 Jora Jora ligger helt nord i Rennebu kommune med en anadrom strekning på ca. 600 meter. Den androme strekningen ender ved et kraftverk som oppstrøms har ledet bekken i rør. Dette ville også vært det naturlige vandringsstoppet pga bekkens bratte stigning etter kraftverket. Jora ligger over marin grense og er av den grunn langt renere og klarere enn tilsvarende anadrome bekker fra Svorkmo og nedstrøms i Orklavassdraget. Bekken framstår som relativt urørt med få menneskelige inngrep. Det er flere kjente vandringshindre nedstrøms i form av trevelt som kan hindre problemfri oppgang av sjøørret. Ved fiskeundersøkelsene i Jora ble det differensiert mellom art, og det viste seg at det faktisk var høyest tetthet av lakseyngel i bekken. Det kan komme av bekkens intensitet og mangel på rolige partier, særlig oppstrøms hvor elfisket ble gjennomført. Nærmere utoset til Orkla er bekken roligere, med et trolig større innslag av ørretyngel. 16

18 Stasjon 1 Det ble elfisket en stasjon på ca. 100m 2 opp til kulverten ved hovedveien som krysser Jora. Stasjonen bar preg av godt habitat, med opp imot «naturlig» bekk. Det var stort innslag av stein og andre gjemmesteder, med god variasjon i substratet fra sand og grus til større steiner. Likevel ble det funnet svært lite yngel i forhold til potensialet i en slik bekk. Det antydes til at det forekommer vandringshinder(e) nedstrøms, noe resultatene fra elfisket kan støtte oppom. Det ble funnet yngel av 10 laks og 6 ørreter. Laksen består trolig av 3 årsklasser, 0+ (60-80 mm), 1+ ( mm) og 2+ (120 < mm). Ørretbestanden bestod av mest 0+ (60-80 mm) og eldre fisk som kan være bekkestøinger Diagramtittel 17

19 Litteratur Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. og Saltveit, S. J Electrofishing - Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173: 9. Zippin, C The removal method of population estimation. Journal of Wildlife Management 22. p Vedlegg: Utstyr som ble brukt til kartleggingen: Neoprenvadere, polaroidbriller, gps-klokke, hjemmelaget lengdemåler, elfiskeapparat, bøtte og finmaskede håver. 18

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Hadelandsvassdragene. Område og metoder Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie Gausavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 4 Vurdering... 8 Referanser...

Detaljer

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Hadelandsvassdragene. Område og metoder Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),

Detaljer

Dokka-Etna (Nordre Land)

Dokka-Etna (Nordre Land) Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt

Detaljer

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Rapport NP 5-2015 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 2; 2015 Skien, 17.08.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 12 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie Dokka-Etna Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Gytefiskregistrering...6 Vurdering...7

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre- og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Hva skjer i Vannområde Orkla?

Hva skjer i Vannområde Orkla? Hva skjer i Vannområde Orkla? Dagens tilstand Ca. ¾ av vannforekomstene når miljømåla Men! Ca. ¼ av forekomstene har «moderat» og «dårlig» økologisk tilstand Påvirkninger hovedsakelig fra spredt avløp,

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre Toten og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Minirapport NP 3-2013 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 1; 2013 Skien, 13.12.2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 13 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Nedstrøms Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie. Vinstra elv. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Nedstrøms Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie. Vinstra elv. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie Vinstra elv Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 5 Vurdering... 7 Referanser... 8 Vedlegg:

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie Lenavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Vurdering...7 Referanser...8 Vedlegg:

Detaljer

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra

Detaljer

Lenavassdraget BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie

Lenavassdraget BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie MILJØVERNAVDELINGEN Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Lenavassdraget Overvåking 2016 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...

Detaljer

Våla BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking 2016

Våla BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking 2016 MILJØVERNAVDELINGEN Våla på minstevannstrekningen. Foto: Erik Friele Lie BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Våla Overvåking 2016 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og

Detaljer

Hunnselva (Vestre Toten)

Hunnselva (Vestre Toten) Hunnselva (Vestre Toten) Område og metoder Hunnselva renner ut fra Einavatnet, gjennom Raufoss, og munner ut i Mjøsa ved Gjøvik. Dominerende fiskearter i elva er ørret, abbor, gjedde og ørekyt. Det er

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet

Detaljer

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. 2 Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Boks 1172

Detaljer

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 Rapport nr. 41 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-057-9 2015 Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes og Henning Pavels Denne

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2017

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2017 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2017 SAMMENDRAG Dette er 15. året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2016

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2016 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2016 SAMMENDRAG Dette er fjortende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer

Detaljer

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. 2 FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. Svein Jakob Saltveit og Trond Bremnes Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske

Detaljer

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid

Detaljer

Notat nr Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark. Resultater fra undersøkelsene i 2016

Notat nr Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark. Resultater fra undersøkelsene i 2016 Notat nr. 2 2017 Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark. Resultater fra undersøkelsene i 2016 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand og Henning Pavels Notat utgitt av: Naturhistorisk museum Postboks

Detaljer

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 og 2015

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 og 2015 Rapport nr. 49 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-068-5 2016 Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 og 2015 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes og Henning Pavels

Detaljer

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014 Notat Dato: 02.02.2015 Til: Skauga elveeierlag Kopi til: Arne Jørgen Kjøsnes (NVE), Jan Gunnar Jensås og Eva Ulvan (NINA) Fra: Øyvind Solem og Morten Andre Bergan Emne: Ungfiskovervåking tiltaksområdet

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2013

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2013 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2013 SAMMENDRAG Dette er ellevte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV OPPDRAG SVV Fv 710 Hydrologi og miljø OPPDRAGSNUMMER 14506001 OPPDRAGSANSVARLIG Wolf-Dietrich Marchand OPPRETTET AV Torstein Rød Klausen DATO Kartlegging av naturmiljø ved Klakkselva, Bjugn 1. Bakgrunn

Detaljer

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011 Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk- og miljøundersøkelser Forord I perioden 10. til 15. august

Detaljer

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Kjell Sandaas¹, Bjørn Mejdell Larsen²& Jørn Enerud³ ¹Naturfaglige konsulenttjenester ²NINA ³Fisk og miljøundersøkelser Nordisk

Detaljer

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Side 1 Sammendrag Dette er fjerde året vi på oppdrag fra Fylkesmannen

Detaljer

Oppsummering kartlegging av kulverter i Karasjok kommune september

Oppsummering kartlegging av kulverter i Karasjok kommune september Oppsummering kartlegging av kulverter i Karasjok kommune 15.-17. september Befaring av grusveien i Anárjohka opp til Helligskogen 15. og 17 september. Befaring av veiene i øvre del av Kárášjohka 16. september.

Detaljer

(Margaritifera margaritifera)

(Margaritifera margaritifera) Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I den reviderte driftsplanen for Glomma og Aagaardselva som er under

Detaljer

Fiskeundersøkelse i Badjananjohka

Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Ecofact rapport 197 Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Anadrom fisk Morten Asbjørnsen og Ingve Birkeland www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-195-3 Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Ecofact

Detaljer

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006 Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 6 av Tomas Westly Naturkompetanse Notat 6- Område Innsjødata Navn Buvannet Nummer 58 Kommune Gjerdrum Fylke Akershus Moh 6 Areal,8 km Drenerer til Gjermåa/Leira/Nitelva/Glommavassdraget

Detaljer

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Vestfold 2009. Kjell Sandaas og Jørn Enerud

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Vestfold 2009. Kjell Sandaas og Jørn Enerud Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Vestfold 2009 Kjell Sandaas og Jørn Enerud Forord I månedsskriftet september 2009 ble 12 elver i Vestfold fylke undersøkt på 35 steder med hensyn

Detaljer

Notat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen

Notat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen Notat Befaring Åretta 23.10.2015 Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen Bakgrunn I forbindelse med planlagt etablering av ny jernbanekulvert ble Åretta befart og oversiktsfisket med elektrisk fiskeapparat

Detaljer

REGISTRERING AV ELVEMUSLING

REGISTRERING AV ELVEMUSLING REGISTRERING AV ELVEMUSLING I STORELVA I GOKSJØVASSDRAGET JUNI 2008 Utarbeidet av Leif Simonsen og Gorm Ribsskog Johansson, Naturplan FORORD Denne undersøkelsen av elvemusling i Storelva er et ledd i den

Detaljer

Referat Orkla Vannområdeutvalg møte 3. mai 2016

Referat Orkla Vannområdeutvalg møte 3. mai 2016 Referat Orkla Vannområdeutvalg møte 3. mai 2016 Deltakere: se liste bakerst Sted: Meldal rådhus, kommunestyresalen Tid: 10.00 14.30 Agenda for møtet: - Velkommen Registrering og referent blir valgt - Kort

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Lågen v/langteinlaget. Foto: Erik Friele Lie. Gudbrandsdalslågen. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Lågen v/langteinlaget. Foto: Erik Friele Lie. Gudbrandsdalslågen. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Lågen v/langteinlaget. Foto: Erik Friele Lie Gudbrandsdalslågen Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Fisketrapp... 4 Ungfiskregistrering... 7 Vurdering...

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D S E P T E M B E R 2 0 1 2 PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er tiende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

Bonitering av Bjørkoselva, Grimstad høsten 2006

Bonitering av Bjørkoselva, Grimstad høsten 2006 Bonitering av Bjørkoselva, Grimstad høsten 2006 Jan Henrik Simonsen November 2006 Bonitering Bjørkoselva Befaringen ble gjort 3.10 2006. Det var store vannmengder i elva, noe som gjorde elfiske umulig

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Rødøy Lurøy vannområde Befaring 12.08-2013 Værnesos-vassdraget i Rødøy Vr- 1 Vr- 2 Vr- 4 Vr- 3 Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Beskrivelse: Elvelengden på Værnesos-

Detaljer

Siljan, 17. oktober Per Øyvind Gustavsen - 3 -

Siljan, 17. oktober Per Øyvind Gustavsen - 3 - Forord - 2 - Innledning Målsetningen med denne kartleggingen er å få en tilnærmet fullverdig oversikt over sjøørretens gyte- og oppvekstmuligheter på Telemarkskysten. Arbeidet har vært fokusert på å registrere

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Tilleggsundersøkelser av fisk i Reppaelva, Kvinnherad kommune Bjart Are Hellen Bergen, 30. juni 2016 I forbindelse med søknad om overføring av Reppaelva til Tveitelva Kraftverk har NVE bedt Tveitelva Kraftverk

Detaljer

BESTANDSFORHOLD HOS LAKS I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2002 OG 2003 SVEIN JAKOB SALTVEIT

BESTANDSFORHOLD HOS LAKS I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2002 OG 2003 SVEIN JAKOB SALTVEIT 2 BESTANDSFORHOLD HOS LAKS I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2002 OG 2003 SVEIN JAKOB SALTVEIT Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og

Detaljer

VIRIKVASSDRAGET Undersøkelse av ørretbestanden

VIRIKVASSDRAGET Undersøkelse av ørretbestanden VIRIKVASSDRAGET Undersøkelse av ørretbestanden September 28 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord kommune. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen av

Detaljer

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Forvaltning av sjøørret i Buskerud Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Hva er forvaltning av sjøørret? 1 Lov om laksefisk og innlandsfisk: 1. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander

Detaljer

De sårbare bekkene. Østfold et tett befolket fylke med mye landbruk Østfold er et fylke med mye landbruksvirksomhet,

De sårbare bekkene. Østfold et tett befolket fylke med mye landbruk Østfold er et fylke med mye landbruksvirksomhet, De sårbare bekkene Av Leif R. Karlsen Leif R. Karlsen er fiskeforvalter hos Fylkesmannen i Østfold. Innlegg på seminar i Norsk vannforening 14. mars 2012. Introduksjon En naturlig og uforstyrret bekk gir

Detaljer

BIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND

BIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND BIOTOPTILTAK I AUDNA PÅ KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND INNLEDNING Strekningen fra Gislefoss til Seland ble kanalisert på 1980 tallet. Dette medførte en forkortning av elveløpet og endringer

Detaljer

Kontroll av yngeloverlevelse 2008

Kontroll av yngeloverlevelse 2008 Kontroll av yngeloverlevelse Som en kvalitetskontroll på kultiveringsarbeidet, gjennomfører vi hvert år et el-fiske på et utvalg av utsettingslokalitetene. Sommeren kontrollerte vi 9. august utsatt yngel

Detaljer

Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune

Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune Notat 2006-1 Utarbeidet av Naturkompetanse AS for Statkraft Energi AS Innhold Bakgrunn... 3 Områdekart... 4 Navnløs bekk nr 10... 6 Lokalitet

Detaljer

FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I LARVIK KOMMUNE

FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I LARVIK KOMMUNE FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I LARVIK KOMMUNE Silje-Karine Reisz 25 FORORD Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Jon Østgård, miljøvernsjef i Larvik kommune. Rapporten er en oppfølging av tidligere

Detaljer

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Reisaelva ved Storslett. Fotograf: Jan A. Johansen 1 Sammendrag Under årets snorkling og telling av gytelaks i Reisaelva har vi snorklet

Detaljer

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva?

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Rapport 2005-01 Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Morten Halvorsen Lisbeth Jørgensen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2005-01 Antall sider: 7 Tittel : Forfattere : Oppdragsgiver

Detaljer

LAKS OG ØRRET I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2004 OG 2005 SVEIN JAKOB SALTVEIT

LAKS OG ØRRET I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2004 OG 2005 SVEIN JAKOB SALTVEIT 2 LAKS OG ØRRET I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2004 OG 2005 SVEIN JAKOB SALTVEIT Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske

Detaljer

13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013

13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013 Til: Martin Georg Hanssen Kopi til: 13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013 I Hemne foreligger lite kunnskap om utbredelse av elvemusling i

Detaljer

Rapport nr. 229. Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013

Rapport nr. 229. Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013 Rapport nr. 229 Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 48B 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN

Detaljer

NOTAT 22. november 2016

NOTAT 22. november 2016 NOTAT 22. november 2016 Mottakere: Kistefos Museet v. Pål Vamnes Utarbeidet av NIVA v/: Jens Thaulow & Kate Hawley Kopi: Journalnummer: 1541/16 Prosjektnummer: 16341 Sak: Kartlegging av elvemusling (Margaritifera

Detaljer

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre

Detaljer

Ungfiskundersøkelser i øvre del av Ålgårdselva 2015

Ungfiskundersøkelser i øvre del av Ålgårdselva 2015 Ecofact rapport nr 496 Ungfiskundersøkelser i øvre del av Ålgårdselva 2015 Rune Søyland 2016 www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-494-7 Ecofact rapport 496 Ungfiskundersøkelser i øvre del av

Detaljer

Ungfiskundersøkelse i Vestre Jakobselv en sammenlikning med resultater fra 2000

Ungfiskundersøkelse i Vestre Jakobselv en sammenlikning med resultater fra 2000 Ungfiskundersøkelse i Vestre Jakobselv 2008 en sammenlikning med resultater fra 2000 Naturtjenester i Nord rapport 9 : 2009 UTFØRENDE FORETAK: Naturtjenester i Nord AS PROSJEKTANSVARLIG: Rune Muladal

Detaljer

ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN INGAR AASESTAD AUGUST 29 FORORD Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor de tilførsler

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 2 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Postadresse: Boks 1172, Blindern, 0318 Oslo Besøksadresse: Zoologisk Museum, Sarsgt. 1, 0562 Oslo.

Detaljer

Elvemusling i Lomunda

Elvemusling i Lomunda Elvemusling i Lomunda Forord Denne rapporten ble laget etter oppdrag fra Rindal kommune v/per Inge Aakvik. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge bestanden av elvemusling (Margaritifera margaritifera)

Detaljer

GRUNNVANNSUTTAK VED STEINSHAUGEN OG FORHOLD TIL NASJONALT LAKSEVASSDRAG

GRUNNVANNSUTTAK VED STEINSHAUGEN OG FORHOLD TIL NASJONALT LAKSEVASSDRAG Orkdal Kommune GRUNNVANNSUTTAK VED STEINSHAUGEN OG FORHOLD TIL NASJONALT LAKSEVASSDRAG Utgave: 1. Dato: 2016-02-09 Side 2 av 7 Oppdragsgiver: Orkdal Kommune Oppdrag: 530465-01 Supplerende grunnvannsundersøkelser

Detaljer

Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. Fylke, kommune: Rogaland fylke. Vindafjord kommune.

Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. Fylke, kommune: Rogaland fylke. Vindafjord kommune. Rødneelva Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen, NINA 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnummer: 038.3Z Fylke, kommune: Rogaland fylke. Vindafjord kommune. Areal, nedbørfelt: 61,6 km 2 Spesifikk avrenning:

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte

Detaljer

NINA Minirapport 139. Etablering av gyteområder for sjøørret og laks i Gråelva i Stjørdal, Nord- Trøndelag Effekter på fisketetthet seks år etter

NINA Minirapport 139. Etablering av gyteområder for sjøørret og laks i Gråelva i Stjørdal, Nord- Trøndelag Effekter på fisketetthet seks år etter Etablering av gyteområder for sjøørret og laks i Gråelva i Stjørdal, Nord- Trøndelag Effekter på fisketetthet seks år etter Sigurd Einum Hans M. Berger Eli Kvingedal NINA Tungasletta 2 7485 Trondheim Telefon

Detaljer

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune NOTAT Notat nr.: 1 06.11.2012 Dato Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Anton Rikstad Kopi til: Fra: Lars Erik Andersen Sweco Norge AS Bakgrunn: Sommeren 2011 ble det påvist et individ av elvemusling i Breivasselv,

Detaljer

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga høsten 2016

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga høsten 2016 Notat Dato: 27.01.2017 Til: Kopi til: Fra: Vannområdet Nordre Fosen v/ingrid Hjorth Arne Jørgen Kjøsnes (NVE), Skauga elveeierlag, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Øyvind Solem og Morten Andre Bergan Emne:

Detaljer

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Vannområde Orkla. Agdenes og Orkdal kommune. Mai Juli 2016 Thomas Ruud

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Vannområde Orkla. Agdenes og Orkdal kommune. Mai Juli 2016 Thomas Ruud Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Vannområde Orkla Agdenes og Orkdal kommune Mai Juli 2016 Thomas Ruud Sammendrag I perioden 9 juni til 8. juli, ble 8 lokaliteter i Agdenes og

Detaljer

Undersøkelser av gyte- og oppvekstområder for aure i Lågen og Otta med sidevassdrag:

Undersøkelser av gyte- og oppvekstområder for aure i Lågen og Otta med sidevassdrag: Undersøkelser av gyte- og oppvekstområder for aure i Lågen og Otta med sidevassdrag: Nord-Fron og Sel kommune, strekningen Harpefossdammen- Otta sentrum-kommunegrensa Vågå ESBEN MOLAND OLSEN 2002 Dykkeregistrering

Detaljer

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 2006 Torbjørn Forseth, Ingar Aasestad, Eva B. Thorstad, Finn Økland, Bjørn Ove Johnsen, Nils Arne Hvidsten, Peder Fiske, Bjørn Mejdell Larsen Om laks og variasjon

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006.

Gytefiskregistrering i Skjoma i Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006. Gytefiskregistrering i Skjoma i 2006 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006. Storlaks hann i Jagerlofsvingen i Skjoma i 2006 1 . dato: 10.11.06 Lamberg Bio-Marin Service

Detaljer

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport 2011-03 Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport nr. 2011-03 Antall sider - 9 Tittel - Fiskebiologisk kartlegging av Liveltskardelva vurdering

Detaljer

3. Resultater & konklusjoner

3. Resultater & konklusjoner 3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer

Fysiske habitatforbedringer - hvordan har terskler fungert?

Fysiske habitatforbedringer - hvordan har terskler fungert? 1 Fysiske habitatforbedringer - hvordan har terskler fungert? Jo Vegar Arnekleiv LFI NTNU Vitenskapsmuseet LFI Vitenskapsmuseet Fysiske habitatforbedringer i elver Terskler ulike typer Syvdeterskel Terskler

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008 Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2008 Sverre Øksenberg med hunnlaks fra stamfiske i oktober. Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2007 Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg Bioconsult Anders Lamberg Sverre Øksenberg Ranheimsveien

Detaljer

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING 2 (11) VASSELJA

Detaljer

Tiltakstabell i tiltaksanalyse

Tiltakstabell i tiltaksanalyse Tiltakstabell i tiltaksanalyse Rødmerket er forslag til modifiseringer for å beregne kost-effekt Vannforekomst Navn Vann-område Kommune Risikovurderin g Tilstandsvurdering Påvirkningstyp e SMVF? Unntak

Detaljer

Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling

Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Tryvann vinterpark Oslo kommune 2010 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Forord Oppdraget er utført for Tryvann skisenter AS

Detaljer

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva Inkludert vurderinger av fiskebestander, Hobøl kommune Statens vegvesens rapporter E18 Ørje-Vinterbro Region øst November

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den

Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den 12.9.2012. Innledning: I mer enn 100 år hadde laksebestanden i Tista vært borte på grunn av Porsnes demning, etablert i 1899, samt forurensning.

Detaljer