NOU klimtilpasning, 18 februar 2010 Mali Hole Skogen, Fritz Jacob Fredriksen, Karoline Andaur & Maren Esmark, WWF

Transkript

1 NOU klimatilpasning Fagmøte om marine næringer - Innspill fra WWF NOU klimtilpasning, 18 februar 2010 Mali Hole Skogen, Fritz Jacob Fredriksen, Karoline Andaur & Maren Esmark, WWF

2 WWF Klimaendringer i arktis Klimatilpasninger i norsk lovverk Marine næringer miljøproblemer og klimatilpasning - Oppdrett - Fiskerier - (Petroleumsnæringen) - (Skipsfart) NOU klimatilpasning forslag om referansegruppe Kommunikasjon om klimatilpasningstiltak

3 WWF Global, uavhengig, flerkulturell og parti-politisk nøytral natur- og miljøorganisasjon Opprettet i Norge i 1970, har nå 40 ansatte og ca medlemmer WWF-Norge arbeider for de samme overordnede mål og programmer som de øvrige organisasjonene i WWF, samtidig som vi jobber i Norge med saker som er viktige her WWF-Norge har en årlig omsetning på rundt 100 mill, hvorav ca 2/3 går til NORAD finansierte prosjekter i Afrika, Asia, ØstEuropa. Inntekter fra medlemmer, offentlige prosjekter og næringsliv. WWFs formål er å stoppe ødeleggelsen av jordas miljø og å bygge en fremtid der mennesker lever i harmoni med naturen. Vi vil bevare mangfoldet av arter og økosystemer sikre bærekraftig bruk av fornybare naturressurser fremme reduksjon av forurensing og skadelig forbruk

4 Isdekket i Arktis 7. februar 2010

5 Isdekket i Arktis 12. september 2009

6 Arktis: Storskala miljøendring nå Havis smelter Snødekket minker Breer smelter Mer varme absorberes Vannføring i elver øker Tundra tiner Metan lekker ut fra havbunn Havet mindre salt Havet surere Havsirkulasjon endres Arter vandrer Økosystemer endres Menneskers levesett endres WWF rapport September 2009

7 WWF rapport September 2009

8 Klimaendringer i Arktis Et nytt, tilgjengelig hav Enorme regionale og globale miljøkonsekvenser Mulig omfattende ny aktivitet Helt ny geopolitisk situasjon Klimatilpasning må starte nå We have to prepare for the world coming to the Arctic Rear Admiral Gene Brooks, commander of the Coast Guard s Alaska district.

9

10 Nytt hav krever nytt lovverk WWF-rapporter: 1. International Governance of the Marine Arctic: GapAnalysis 2. Options for Adressing Gaps 3. A Proposal for a Legally Binding Instrument - Dagens internasjonale avtaler og fora for Arktis er totalt utilstrekkelige. - Behov for nytt lovverk for Arktis: Økosystembasert forvaltning som basis for fredlig sameksistens og ressursbruk.

11 Også norsk lovverk må oppdateres

12 Klimatilpasning sjøfugl og tareskog Sjøfuglbestander allerede sterkt presset, lomvi og lundefugl på artsdatabankens rødliste Lite kunnskap og relativt dårlig overvåkning Høstes ikkje og dermed er tiltak i liten grad rettet mot bevaring av sjøfugl Tareskogen er nedbeitet fleire steder Enorm biomasse som går tapt effekter på fiskebestander og kystøkosystemer Tareskogen som CO2 binder Overvåkning og tiltak for sjøfugl og tareskog må inn som indikator og tiltak i sektorer som petroleum, skipsfat, oppdrett og fiskeri. Også havvind kan komme i konflikt med sjøfugl.

13 Havressursloven i morgen 7. Forvaltningsprinsipp og grunnleggjande omsyn: Departementet skal vurdere kva slags forvaltningstiltak som er nødvendige for å sikre ei berekraftig forvaltning av dei viltlevande marine ressursane. Ved forvaltninga av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet skal det leggjast vekt på: a) ei føre-var-tilnærming i tråd med internasjonale avtalar og retningslinjer b) ei økosystembasert tilnærming som tek omsyn til leveområde og biologisk mangfald samt sikrar meir klimarobuste økosystem. c) ein effektiv kontroll med hausting og anna utnytting av ressursane d) ei formålstenleg fordeling av ressursane, som mellom anna kan medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna e) ei optimal utnytting av ressursane som er tilpassa marin verdiskaping, marknad og industri f) at haustingsmetodar og reiskapsbruk tek omsyn til behovet for å redusere moglege negative verknader på levande marine ressursar g) at forvaltningstiltak er med og sikrar det materielle grunnlaget for samisk kultur.

14 Naturmangfoldloven i morgen 1. (lovens formål) Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur og i best mulig stand til å møte klimaendringer. Kapittel II. Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk 4. (forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer) Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Målet er også at økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det anses rimelig, samt sikrer motstandsdyktighet mot klimaendringer. 5. (forvaltningsmål for arter) Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder samt å sikre motstandsdyktighet mot klimaendringer. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av.

15 Naturmangfoldloven i morgen 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt fremtidige effekter av klimaendringer. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for, herunder også påvirkning fra klimaendringer.

16 Andre lover som bør endres slik at klimatilpasning blir en del av formålet: Petroleumsloven Akvakulturloven Plan og - bygningsloven Havne- og farvannsloven The Resource Management Act 1991 is the primary legislation that sets out how New Zealand manages its environment. To provide greater legal certainty for councils about their responsibility to consider the effects of climate change, the Act was amended in 2004 to require all persons exercising duties and functions under the Act to have particular regard to the effects of climate change. The Ministry for the Environment is in the process of developing further guidance and national direction on implementing the resource management legislation and planning for climate change.

17 Oppdrett større miljøutfordringer fremover Lakselusa trives bedre også nordover De største og mest livskraftige villaksbestandene er i nord Økt press i nordområdene for å etablere oppdrett, også på russisk side Fiskefôr er fortsatt i stor grad basert på villfisk, Chile og Peru risikerer lavere produksjon, også arter i nordøstatlanteren rammes av klimaendringer. Økt press på viktige arter fra oppdrettsnæringen Mulige nye parasitter og sjukdommer Algeoppblomstringer og større problem med utslipp av næringsstoffer Dårlig lovverk som ikke er tilpasset nødvendige klimatilpasningstiltak Forsuring?

18 Oppdrett Forslag til klimatilpasningstiltak Akvakulturloven må endres og gi hjemmel for klimatilpasningstiltak Driftsforskrift, luseforskrift og rømmingsstandard må oppdateres og inkludere grenseverdier for når tiltak som utslakting og redusert biomasse igangsettes. Arealutvalget må få endret mandat slik at klimatilpasning inngår Miljøkartlegging Økt transport av laks på kjøl Oppdrettsfrie fjorder og vassdrag for å beskytte særlig verdifulle sårbare bestander Klimamerking og miljømerking som dokumenterer miljøbelastning.

19 Fiskeriene miljøutfordringer fremover Arter som uer, kysttorsk, breiflabb, kveite, rognkjeks utsettes for overfiske Økt konflikter med kyststater om bærekraftig forvaltning Kontroll og overvåkning av fiskeriene er fortsatt mangelfull, utkast, slipping, bifangst m.m er vanlige problem, også i Norge. Forskning og gode forvaltningsråd er kostbart og fortsatt noe usikkerhet Nye havområder i Arktis uten forvaltningsregimer Forsuring! Havisen som trekker seg tilbake og endrede dybdeforhold Arter vandrer Mulige nye aktører som fisker i nord Ekstremvær og større fare for ulykker Hvem overvåker interaksjonen mellom fisk og sjøfugl og når får sjøfuglnedgang effekt for fiskeriforvaltningen?

20 Fiskerier Forslag til klimatilpasningstiltak Havressursloven må endres og gi hjemmel for klimatilpasningstiltak Føre-var prinsippet må oppdateres og inkluderes i all rådgivning og forvaltningsstrategier Kvotefastsettelse og høstingsstrategier må gi rom for økt stress fra klimaendringer Mer ressurser til forskning, kartlegging, overvåkning Utrede fremtidig konflikter og mulige nye forvaltningsregimer i nord Utrede behovet for stabile og langsiktige forvaltningstiltak Økt behov for beredskap og sikkerhet for fiskeflåten Vern av korallrev, svampsamfunn og viktige gyteområder Norge må ta en aktiv rolle i NEAFC, NAFO, CCMLAR m.m for å sikre implementering avv klimatilpasning. Bistandsmilder innen fiskeri og kystforvaltningsprosjekter må fokusere på adaptation and resilience buidling

21 Petroleumsnæringen - fremtidig miljøutfordringer Ny klimaavtale vil tvinge frem mer fornybar energi og mindre bruk av fossilt brensel. På sikt blir det en kraftig nedgang i produksjonen av olje og gass på norsk sokkel. Det vil gi mindre inntekter til velferdsstaten og arbeidsplasser kan gå tapt. Petroleumsnæringen ønsker seg inn i stadig mer sårbare og jomfrulige områder Ekstremvær, isforhold etc verre i nord og verre pga klimaendringer Økosystemer allerede stresset pga overfiske, miljøgifter og i tillegg klimaendringer. Petroleumsutvinning vil bli en ekstra belastning på arter og økosystemer slik som driftsutslipp, seismikk, utslipp fra ulykker og økt skipstrafikk til og fra installasjoner og frakt av olje og gass gir større risiko for skipsulykker.

22 Petroleumsnæringen - Klimatilpasningstiltak Investeringer i grønne arbeidsplasser må erstatte dagens petroleumsnæring Inntektstapet fra petroleumsnæringen må tas høyde for i fremtidige statsbudsjett Varig petroleumsfritt i særlig sårbare havområder Strengere miljøkrav til operasjon på eksisterende felt Aktiv bruk av årstidsbegrensninger og strengere utslippsregime Økt beredskap mot uhell og bedre overvåkning

23 Nasjonal transportplan Dagens plan ble vedtatt i 2009 og gir føringer frem til 2019, men arbeidet med ny NTP er ventet å starte opp neste år. Ordet klimatilpasning er ikke nevnt i gjeldende NTP Norsk klimapolitikk vil medføre mer gods på kjøl og bane. Opprusting av havner og jernbane må prioriteres og klimatilpasning blir en viktig forutsetning.

24 Skipsfart i Arktis store utfordringer Arktis er under press; fiske, miljøgifter, klimaendringer Ikke rom for økt miljøbelastning Forvaltning innenfor økosystemenes tålegrenser Neste generasjons havforvaltning: Gjenoppbygging: Ny aktivitet i nord: Svak beredskap og sikkerhet Vær, is, avstand, logistikk Lite regelverk/ ulike regler De minst ansvarlige først?

25 Hva har vi? IMO Polar guidelines Forbedringspunkter: Høyere krav. Bedre oppfølging. Mer Arktistilpasning. Mer føre-var. Raskt fra frivillighet til forpliktelse Effektiv overvåking Oljevernutstyr ombord Økt beredskap i regionen Ballastvannrensing ombord. Utslippskrav til luft

26 Krav er ikke nok implementering må til! Bruken av FoC øker dramatisk, fra : økt fra 41,5% - 66,35% (skip over 1000 BT. Prosent av total verdensflåte) FoC flagg er tydelig overrepresentert når det gjelder dårlig sikkerhet, dårlig behandling av mannskap, forurensning til det marine miljø og ulovlig fiske. Mer gods på kjøl og økt skipstrafikk gjør det enda viktigere å sikre flaggstaters oppfølging av internasjonalt regelverk og begrense bruken av bekvemmelighetsflagg.

27 NOU klimatilpasning - referansegruppe Utvalget bør opprette en referansegruppe - Næringslivsorganisasjoner m.m - Naturvernorganisasjoner, NJFF, DNT m.m - Arbeidstager og arbeidsgiverorganisasjoner - Andre relevante aktører (Sametinget etc.) Vil gi innspill underveis, høringer unntatt offfentligheten. Ble benyttet under arbeidet med havressursloven Vanlig måte å sikre mer kompetanse og kvalitetssikre underveis og få en eierfølelse til NOU en på et tidlig tidspunkt og mer kjennskap til effekter og behov for klimatilpasningstiltak. Eventuelt bør det avholdes en høringskonferanse høsten 2010, før NOU en ferdigstilles.

28 Kommunikasjon rundt klimatilpasning Klimatilpasning er nødvendig fordi de første effekter av klimaendringer er uungåelige. Men, det er svært viktig å kommunisere behovet for kutt i klimagassutslipp for å unngå de virkelig alvorlige klimaendringene. Målet fra København er maks 2 grader! Aldri si at det ikke finnes tiltak mot forsuring! kommuniser alltid at kutt er nødvendig og vil bidra til å redusere effektene av klimaendringer. Dette ansvaret har også NOU klimatilpasningsutvalget.

29 Kommunikasjon av klimatilpasning NOU klimatilpasning kommer i November hva ønsker utvalget å formidle? Mer torsk, makrell og sild til norske fiskere? Stilige, eksotiske arter til sportsfiskerne? Rike Norge vil også tjene på klimaendringer? Muligheter for mer fiskeoppdrett i Finnmark og Svalbard? Økt produksjon og bedre vilkår for landbruk og skogbruk i Norge? Muligheter for petroleumsutvinning i Arktis fordi isen blir borte? Klimaendringer vil skape fler flyktninger i verden mer innvandring i Norge?

30 Kommunikasjon av klimatilpasning Budskap fra NOU klimatilpasning bør heller være: Klimaendringer kan bli svært alvorlige, særlig i utviklingsland der landbruk, fiskerier og vannforsyning vil rammes. Norges aller viktigste bidrag er å sikre reduserte klimautslipp slik at verden unngår klimaendringer over 2 grader. Forsuring er en farlig faktor som kan endre havenes økosystem totalt. Eneste tiltak er å redusere utslipp drastisk.

31 Kommunikasjon av klimatilpasning Stressede fiskebestander påvirkes sterkere av klimaendringer viktigste tiltaket er å bygge robuste fiskebestander Norge som ansvarlig kyststat Skal etterstrebe internasjonal enighet og konfliktdempingstiltak med andre fiskerinasjoner Infrastrukturen langs kysten må rustes opp for å tåle ekstremvær, havstigning og økt transport på kjøl og bane. Rettferdighetsprinsippet Norge er blitt rikt av petroleumssektoren, det forventes at vi betaler for tilpasningstiltak i utviklingsland. Norsk bistandspolitikk må sikre klimatilpasning og robusthet I fiskeriforvalting og annen naturressursforvalting. Behov for overvåkning som ser sjøfugl, fisk, miljøgifter og klimaendringer i sammenheng, og viktig med indikatorer og forskningsresultater som kan benyttes i forvaltningen.