NOU klimtilpasning, 18 februar 2010 Mali Hole Skogen, Fritz Jacob Fredriksen, Karoline Andaur & Maren Esmark, WWF

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NOU klimtilpasning, 18 februar 2010 Mali Hole Skogen, Fritz Jacob Fredriksen, Karoline Andaur & Maren Esmark, WWF"

Transkript

1 NOU klimatilpasning Fagmøte om marine næringer - Innspill fra WWF NOU klimtilpasning, 18 februar 2010 Mali Hole Skogen, Fritz Jacob Fredriksen, Karoline Andaur & Maren Esmark, WWF

2 WWF Klimaendringer i arktis Klimatilpasninger i norsk lovverk Marine næringer miljøproblemer og klimatilpasning - Oppdrett - Fiskerier - (Petroleumsnæringen) - (Skipsfart) NOU klimatilpasning forslag om referansegruppe Kommunikasjon om klimatilpasningstiltak

3 WWF Global, uavhengig, flerkulturell og parti-politisk nøytral natur- og miljøorganisasjon Opprettet i Norge i 1970, har nå 40 ansatte og ca medlemmer WWF-Norge arbeider for de samme overordnede mål og programmer som de øvrige organisasjonene i WWF, samtidig som vi jobber i Norge med saker som er viktige her WWF-Norge har en årlig omsetning på rundt 100 mill, hvorav ca 2/3 går til NORAD finansierte prosjekter i Afrika, Asia, ØstEuropa. Inntekter fra medlemmer, offentlige prosjekter og næringsliv. WWFs formål er å stoppe ødeleggelsen av jordas miljø og å bygge en fremtid der mennesker lever i harmoni med naturen. Vi vil bevare mangfoldet av arter og økosystemer sikre bærekraftig bruk av fornybare naturressurser fremme reduksjon av forurensing og skadelig forbruk

4 Isdekket i Arktis 7. februar 2010

5 Isdekket i Arktis 12. september 2009

6 Arktis: Storskala miljøendring nå Havis smelter Snødekket minker Breer smelter Mer varme absorberes Vannføring i elver øker Tundra tiner Metan lekker ut fra havbunn Havet mindre salt Havet surere Havsirkulasjon endres Arter vandrer Økosystemer endres Menneskers levesett endres WWF rapport September 2009

7 WWF rapport September 2009

8 Klimaendringer i Arktis Et nytt, tilgjengelig hav Enorme regionale og globale miljøkonsekvenser Mulig omfattende ny aktivitet Helt ny geopolitisk situasjon Klimatilpasning må starte nå We have to prepare for the world coming to the Arctic Rear Admiral Gene Brooks, commander of the Coast Guard s Alaska district.

9

10 Nytt hav krever nytt lovverk WWF-rapporter: 1. International Governance of the Marine Arctic: GapAnalysis 2. Options for Adressing Gaps 3. A Proposal for a Legally Binding Instrument - Dagens internasjonale avtaler og fora for Arktis er totalt utilstrekkelige. - Behov for nytt lovverk for Arktis: Økosystembasert forvaltning som basis for fredlig sameksistens og ressursbruk.

11 Også norsk lovverk må oppdateres

12 Klimatilpasning sjøfugl og tareskog Sjøfuglbestander allerede sterkt presset, lomvi og lundefugl på artsdatabankens rødliste Lite kunnskap og relativt dårlig overvåkning Høstes ikkje og dermed er tiltak i liten grad rettet mot bevaring av sjøfugl Tareskogen er nedbeitet fleire steder Enorm biomasse som går tapt effekter på fiskebestander og kystøkosystemer Tareskogen som CO2 binder Overvåkning og tiltak for sjøfugl og tareskog må inn som indikator og tiltak i sektorer som petroleum, skipsfat, oppdrett og fiskeri. Også havvind kan komme i konflikt med sjøfugl.

13 Havressursloven i morgen 7. Forvaltningsprinsipp og grunnleggjande omsyn: Departementet skal vurdere kva slags forvaltningstiltak som er nødvendige for å sikre ei berekraftig forvaltning av dei viltlevande marine ressursane. Ved forvaltninga av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet skal det leggjast vekt på: a) ei føre-var-tilnærming i tråd med internasjonale avtalar og retningslinjer b) ei økosystembasert tilnærming som tek omsyn til leveområde og biologisk mangfald samt sikrar meir klimarobuste økosystem. c) ein effektiv kontroll med hausting og anna utnytting av ressursane d) ei formålstenleg fordeling av ressursane, som mellom anna kan medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna e) ei optimal utnytting av ressursane som er tilpassa marin verdiskaping, marknad og industri f) at haustingsmetodar og reiskapsbruk tek omsyn til behovet for å redusere moglege negative verknader på levande marine ressursar g) at forvaltningstiltak er med og sikrar det materielle grunnlaget for samisk kultur.

14 Naturmangfoldloven i morgen 1. (lovens formål) Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur og i best mulig stand til å møte klimaendringer. Kapittel II. Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk 4. (forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer) Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Målet er også at økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det anses rimelig, samt sikrer motstandsdyktighet mot klimaendringer. 5. (forvaltningsmål for arter) Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder samt å sikre motstandsdyktighet mot klimaendringer. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av.

15 Naturmangfoldloven i morgen 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt fremtidige effekter av klimaendringer. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for, herunder også påvirkning fra klimaendringer.

16 Andre lover som bør endres slik at klimatilpasning blir en del av formålet: Petroleumsloven Akvakulturloven Plan og - bygningsloven Havne- og farvannsloven The Resource Management Act 1991 is the primary legislation that sets out how New Zealand manages its environment. To provide greater legal certainty for councils about their responsibility to consider the effects of climate change, the Act was amended in 2004 to require all persons exercising duties and functions under the Act to have particular regard to the effects of climate change. The Ministry for the Environment is in the process of developing further guidance and national direction on implementing the resource management legislation and planning for climate change.

17 Oppdrett større miljøutfordringer fremover Lakselusa trives bedre også nordover De største og mest livskraftige villaksbestandene er i nord Økt press i nordområdene for å etablere oppdrett, også på russisk side Fiskefôr er fortsatt i stor grad basert på villfisk, Chile og Peru risikerer lavere produksjon, også arter i nordøstatlanteren rammes av klimaendringer. Økt press på viktige arter fra oppdrettsnæringen Mulige nye parasitter og sjukdommer Algeoppblomstringer og større problem med utslipp av næringsstoffer Dårlig lovverk som ikke er tilpasset nødvendige klimatilpasningstiltak Forsuring?

18 Oppdrett Forslag til klimatilpasningstiltak Akvakulturloven må endres og gi hjemmel for klimatilpasningstiltak Driftsforskrift, luseforskrift og rømmingsstandard må oppdateres og inkludere grenseverdier for når tiltak som utslakting og redusert biomasse igangsettes. Arealutvalget må få endret mandat slik at klimatilpasning inngår Miljøkartlegging Økt transport av laks på kjøl Oppdrettsfrie fjorder og vassdrag for å beskytte særlig verdifulle sårbare bestander Klimamerking og miljømerking som dokumenterer miljøbelastning.

19 Fiskeriene miljøutfordringer fremover Arter som uer, kysttorsk, breiflabb, kveite, rognkjeks utsettes for overfiske Økt konflikter med kyststater om bærekraftig forvaltning Kontroll og overvåkning av fiskeriene er fortsatt mangelfull, utkast, slipping, bifangst m.m er vanlige problem, også i Norge. Forskning og gode forvaltningsråd er kostbart og fortsatt noe usikkerhet Nye havområder i Arktis uten forvaltningsregimer Forsuring! Havisen som trekker seg tilbake og endrede dybdeforhold Arter vandrer Mulige nye aktører som fisker i nord Ekstremvær og større fare for ulykker Hvem overvåker interaksjonen mellom fisk og sjøfugl og når får sjøfuglnedgang effekt for fiskeriforvaltningen?

20 Fiskerier Forslag til klimatilpasningstiltak Havressursloven må endres og gi hjemmel for klimatilpasningstiltak Føre-var prinsippet må oppdateres og inkluderes i all rådgivning og forvaltningsstrategier Kvotefastsettelse og høstingsstrategier må gi rom for økt stress fra klimaendringer Mer ressurser til forskning, kartlegging, overvåkning Utrede fremtidig konflikter og mulige nye forvaltningsregimer i nord Utrede behovet for stabile og langsiktige forvaltningstiltak Økt behov for beredskap og sikkerhet for fiskeflåten Vern av korallrev, svampsamfunn og viktige gyteområder Norge må ta en aktiv rolle i NEAFC, NAFO, CCMLAR m.m for å sikre implementering avv klimatilpasning. Bistandsmilder innen fiskeri og kystforvaltningsprosjekter må fokusere på adaptation and resilience buidling

21 Petroleumsnæringen - fremtidig miljøutfordringer Ny klimaavtale vil tvinge frem mer fornybar energi og mindre bruk av fossilt brensel. På sikt blir det en kraftig nedgang i produksjonen av olje og gass på norsk sokkel. Det vil gi mindre inntekter til velferdsstaten og arbeidsplasser kan gå tapt. Petroleumsnæringen ønsker seg inn i stadig mer sårbare og jomfrulige områder Ekstremvær, isforhold etc verre i nord og verre pga klimaendringer Økosystemer allerede stresset pga overfiske, miljøgifter og i tillegg klimaendringer. Petroleumsutvinning vil bli en ekstra belastning på arter og økosystemer slik som driftsutslipp, seismikk, utslipp fra ulykker og økt skipstrafikk til og fra installasjoner og frakt av olje og gass gir større risiko for skipsulykker.

22 Petroleumsnæringen - Klimatilpasningstiltak Investeringer i grønne arbeidsplasser må erstatte dagens petroleumsnæring Inntektstapet fra petroleumsnæringen må tas høyde for i fremtidige statsbudsjett Varig petroleumsfritt i særlig sårbare havområder Strengere miljøkrav til operasjon på eksisterende felt Aktiv bruk av årstidsbegrensninger og strengere utslippsregime Økt beredskap mot uhell og bedre overvåkning

23 Nasjonal transportplan Dagens plan ble vedtatt i 2009 og gir føringer frem til 2019, men arbeidet med ny NTP er ventet å starte opp neste år. Ordet klimatilpasning er ikke nevnt i gjeldende NTP Norsk klimapolitikk vil medføre mer gods på kjøl og bane. Opprusting av havner og jernbane må prioriteres og klimatilpasning blir en viktig forutsetning.

24 Skipsfart i Arktis store utfordringer Arktis er under press; fiske, miljøgifter, klimaendringer Ikke rom for økt miljøbelastning Forvaltning innenfor økosystemenes tålegrenser Neste generasjons havforvaltning: Gjenoppbygging: Ny aktivitet i nord: Svak beredskap og sikkerhet Vær, is, avstand, logistikk Lite regelverk/ ulike regler De minst ansvarlige først?

25 Hva har vi? IMO Polar guidelines Forbedringspunkter: Høyere krav. Bedre oppfølging. Mer Arktistilpasning. Mer føre-var. Raskt fra frivillighet til forpliktelse Effektiv overvåking Oljevernutstyr ombord Økt beredskap i regionen Ballastvannrensing ombord. Utslippskrav til luft

26 Krav er ikke nok implementering må til! Bruken av FoC øker dramatisk, fra : økt fra 41,5% - 66,35% (skip over 1000 BT. Prosent av total verdensflåte) FoC flagg er tydelig overrepresentert når det gjelder dårlig sikkerhet, dårlig behandling av mannskap, forurensning til det marine miljø og ulovlig fiske. Mer gods på kjøl og økt skipstrafikk gjør det enda viktigere å sikre flaggstaters oppfølging av internasjonalt regelverk og begrense bruken av bekvemmelighetsflagg.

27 NOU klimatilpasning - referansegruppe Utvalget bør opprette en referansegruppe - Næringslivsorganisasjoner m.m - Naturvernorganisasjoner, NJFF, DNT m.m - Arbeidstager og arbeidsgiverorganisasjoner - Andre relevante aktører (Sametinget etc.) Vil gi innspill underveis, høringer unntatt offfentligheten. Ble benyttet under arbeidet med havressursloven Vanlig måte å sikre mer kompetanse og kvalitetssikre underveis og få en eierfølelse til NOU en på et tidlig tidspunkt og mer kjennskap til effekter og behov for klimatilpasningstiltak. Eventuelt bør det avholdes en høringskonferanse høsten 2010, før NOU en ferdigstilles.

28 Kommunikasjon rundt klimatilpasning Klimatilpasning er nødvendig fordi de første effekter av klimaendringer er uungåelige. Men, det er svært viktig å kommunisere behovet for kutt i klimagassutslipp for å unngå de virkelig alvorlige klimaendringene. Målet fra København er maks 2 grader! Aldri si at det ikke finnes tiltak mot forsuring! kommuniser alltid at kutt er nødvendig og vil bidra til å redusere effektene av klimaendringer. Dette ansvaret har også NOU klimatilpasningsutvalget.

29 Kommunikasjon av klimatilpasning NOU klimatilpasning kommer i November hva ønsker utvalget å formidle? Mer torsk, makrell og sild til norske fiskere? Stilige, eksotiske arter til sportsfiskerne? Rike Norge vil også tjene på klimaendringer? Muligheter for mer fiskeoppdrett i Finnmark og Svalbard? Økt produksjon og bedre vilkår for landbruk og skogbruk i Norge? Muligheter for petroleumsutvinning i Arktis fordi isen blir borte? Klimaendringer vil skape fler flyktninger i verden mer innvandring i Norge?

30 Kommunikasjon av klimatilpasning Budskap fra NOU klimatilpasning bør heller være: Klimaendringer kan bli svært alvorlige, særlig i utviklingsland der landbruk, fiskerier og vannforsyning vil rammes. Norges aller viktigste bidrag er å sikre reduserte klimautslipp slik at verden unngår klimaendringer over 2 grader. Forsuring er en farlig faktor som kan endre havenes økosystem totalt. Eneste tiltak er å redusere utslipp drastisk.

31 Kommunikasjon av klimatilpasning Stressede fiskebestander påvirkes sterkere av klimaendringer viktigste tiltaket er å bygge robuste fiskebestander Norge som ansvarlig kyststat Skal etterstrebe internasjonal enighet og konfliktdempingstiltak med andre fiskerinasjoner Infrastrukturen langs kysten må rustes opp for å tåle ekstremvær, havstigning og økt transport på kjøl og bane. Rettferdighetsprinsippet Norge er blitt rikt av petroleumssektoren, det forventes at vi betaler for tilpasningstiltak i utviklingsland. Norsk bistandspolitikk må sikre klimatilpasning og robusthet I fiskeriforvalting og annen naturressursforvalting. Behov for overvåkning som ser sjøfugl, fisk, miljøgifter og klimaendringer i sammenheng, og viktig med indikatorer og forskningsresultater som kan benyttes i forvaltningen.

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Perspektivet Et nytt, tilgjengelig hav Enorme regionale og globale miljøkonsekvenser Mulig omfattende

Detaljer

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. oktober 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Naturmangfoldloven 16 tredje og fjerde ledd 16. (høsting av vilt og lakse- og innlandsfisk)

Detaljer

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no WWF (World Wide Fund for Nature) Verdens naturfond WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens

Detaljer

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Edgar Henriksen Stokmarknes: 3. mars 2012 Innhold Utviklingen av fiskeripolitikken over tid Lukkeprosessen Skift i politikk: Fra å beskytte fiskerne til

Detaljer

Torskeforvaltning utfordringer og løsninger. WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund

Torskeforvaltning utfordringer og løsninger. WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund Torskeforvaltning utfordringer og løsninger WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund Stockholm, 16 mai 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Bærekraftig sjømat og WWFs guider Norsk fiskeriforvaltning

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 er i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Plannavn: Reguleringsendring av reguleringsplan for fritidsbustader på del av gnr.139 bnr.2,5, Etne kommune Planid: Eiendom: gnr.139 bnr.2,5 Prosjektnummer: B53780

Detaljer

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWFs fiskeriarbeid i id -og holdninger til selfangst Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største

Detaljer

Bærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver

Bærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver Bærekraftig bruk av kysten vår Fride Solbakken, politisk rådgiver Innledning Vannforskriften er viktig: Tverrsektorielt samarbeid mellom miljøpåvirkere Vi trekker i samme retning for å oppnå god miljøtilstand

Detaljer

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 MAREANO og framtidige generasjoner MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 GRATULERER! Gratulerer med strålende resultater så langt! Detaljert kartlegging av et viktig havområde Oppdagelsen

Detaljer

Levende vassdrag, fjord og kyst

Levende vassdrag, fjord og kyst Levende vassdrag, fjord og kyst 29.januar 2014 v/ Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet og Jorunn Vallestad, rådgiver naturmangfold Velkommen! Litt om Naturvernforbundet i nord Nord-Norges

Detaljer

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Septr Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Fagdirektør Fredrik Juell Theisen Svalbard, 28.08.2013 Et overblikk over presentasjonen Litt om føre vàr-prinsippet Rammene for miljøvern

Detaljer

Hvordan bør fiskeriforvaltningen håndtere klimaendringer?

Hvordan bør fiskeriforvaltningen håndtere klimaendringer? Hvordan bør fiskeriforvaltningen håndtere klimaendringer? How should fisheries managment meet climate change? Barents 2033 Kirkenes 6 7 December 2012 Maren Esmark, Naturvernforbundet Klimaendringer i ArkCs

Detaljer

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Naturmangfoldloven 15. (forvaltningsprinsipp) Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende

Detaljer

Soneforvaltning som verktøy

Soneforvaltning som verktøy Soneforvaltning som verktøy Einar Dahl Havforskningsinstituttet Erfaringsseminar om Aktiv forvaltning, Strand hotell Fevik 6/1-2013 Soneforvaltning marine områder Områdebaserte tiltak: Noen områder gis

Detaljer

Havet som spiskammer bærekraftige valg

Havet som spiskammer bærekraftige valg Erling Svensen / WWF-Canon Høstseminar 2012, NFE & NSE Havet som spiskammer bærekraftige valg Fredrik Myhre rådgiver, fiskeri & havmiljø WWF-Norway 30.11.2012 Robuste løsninger tilspisset KORT OM WWF +100

Detaljer

Naturmangfoldlovens grunnmur

Naturmangfoldlovens grunnmur Naturmangfoldlovens grunnmur SABIMA-seminar 20. mars 2010 Christian Steel Biomangfold går tapt 20 % av artene er på rødlista Arealendringer desidert største trussel Villmarkspregede områder Kort historikk

Detaljer

Høring av NOU 2005: 10 Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser

Høring av NOU 2005: 10 Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser WWF-Norge Kristian Augustsgt. 7A P.b. 6784 St.Olavs plass 0130 Oslo Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 mesmark@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Fiskeri- og kyst departementet Postboks 8118 Dep. 0032

Detaljer

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger

Detaljer

Villaksens krav til oppdrettslaksen

Villaksens krav til oppdrettslaksen Villaksens krav til oppdrettslaksen Vegard Heggem Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag, 15.02.2012 1 Sportsfiske og bevaring av villaksen et paradoks? 2 Sportsfiske og bevaring av villaksen Et paradoks?

Detaljer

UIFF? FISKERIDIREKTORATET

UIFF? FISKERIDIREKTORATET UIFF? FISKERIDIREKTORATET Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler:Terje Halsteinsen Molovn. 10 Telefon: Seksjon: 46818565 Reguleringsseksjonen 8006 BODØ Vår referanse: 12/13024 Deres referanse: Vår dato:

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNI NGMEDRISIKO- OGSÅRBARHETSAN ALYSE

KONSEKVENSUTREDNI NGMEDRISIKO- OGSÅRBARHETSAN ALYSE Utkasttil KU- for KystplanMidt- og Sør-Troms06.10.2014 KONSEKVENSUTREDNI NGMEDRISIKO- OGSÅRBARHETSAN ALYSE UTKAST- SENDTUTI FORBINDEL SEMEDPLANFORUM16.OKTOBER Innledning og lovgrunnlag I forbindelse med

Detaljer

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator Hva er forum for natur og friluftsliv, FNF? Samarbeidsforum mellom natur- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

ROS-ANALYSE OG VURDERING NATURMANGFOLDLOVA. DETALJREGULERING DEL AV GNR. 12, BNR. 2 I KLÆBU KOMMUNE.

ROS-ANALYSE OG VURDERING NATURMANGFOLDLOVA. DETALJREGULERING DEL AV GNR. 12, BNR. 2 I KLÆBU KOMMUNE. ROS-ANALYSE OG VURDERING NATURMANGFOLDLOVA. DETALJREGULERING DEL AV GNR. 12, BNR. 2 I KLÆBU KOMMUNE. Utarbeida 29.04.14 av Willy Wøllo, Solem Arkitektur AS Det er ønske om etablering av 6 bustadtomter

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

ASC her ligger lista for eliteoppdretteren i 2020. Lars Andresen, WWF 3 desember 2013

ASC her ligger lista for eliteoppdretteren i 2020. Lars Andresen, WWF 3 desember 2013 ASC her ligger lista for eliteoppdretteren i 2020 Lars Andresen, WWF 3 desember 2013 Agenda Om WWF Havbruk i dag Næringens veivalg Hvorfor sertifisere Hva er ASC og hvorfor er det viktig Forventninger

Detaljer

Kven gjer kva etter kva heimel? Kort om rollar og ansvar i naturforvaltninga Fylkesmiljøvernsjef May Britt Jensen

Kven gjer kva etter kva heimel? Kort om rollar og ansvar i naturforvaltninga Fylkesmiljøvernsjef May Britt Jensen Kven gjer kva etter kva heimel? Kort om rollar og ansvar i naturforvaltninga Fylkesmiljøvernsjef May Britt Jensen 30.03.2016 1 Lov om forvaltning av naturens mangfold 1. (lovens formål) Lovens formål er

Detaljer

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag WWF-Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 Kristian Augustsgt. 7A info@wwf.no P.b. 6784 St.Olavs plass www.wwf.no 0130 Oslo Norge 01.10.01 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo WWF-Norge

Detaljer

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12 ar i forhold til naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for Strand naustområde i Sandeid Eigendomar: Del av gnr. 27 bnr. 3 og 7 og gnr. 27 bnr. 14, 22, 23, 27 og 29 Prosjektnummer: B53647 Dato:

Detaljer

Kommentar til Miljødirektoratets forslag til regulering av fiske etter anadrom

Kommentar til Miljødirektoratets forslag til regulering av fiske etter anadrom Tana Og Omegn Sjølaksefiskeforening(TOS) Foretaks nr. 992 876 875 Gardak Epost. bjarne.johansen@dinpost.no 9845 Tana telefon. 90683976 Tana 03.09.15 Kommentar til Miljødirektoratets forslag til regulering

Detaljer

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud 10.03.06 Hva skjer med Jordas naturrikdom? Jordas biologiske mangfold trues

Detaljer

Ren kyst! WWFs frivillige oljevern. Anne Christine Meaas Brønnøysund, 17.september 2010

Ren kyst! WWFs frivillige oljevern. Anne Christine Meaas Brønnøysund, 17.september 2010 Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Anne Christine Meaas Brønnøysund, 17.september 2010 acmeaas@wwf.no WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største

Detaljer

Saksframlegg. Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2

Saksframlegg. Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2 Søgne kommune Arkiv: 75/2 Saksmappe: 2014/1381-3336/2015 Saksbehandler: Steinar Sunde Dato: 26.01.2015 Saksframlegg Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 38/15

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM PLANID: 2011 008 VURDERINGER I FORHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN 8-12 Utarbeidet av Omega Areal AS Sist revidert: 31.10.2014 Naturmangfoldlovens formål er å ta vare på naturens

Detaljer

Konferanse om Klima og transport Gardermoen 6. mars 2008

Konferanse om Klima og transport Gardermoen 6. mars 2008 Konferanse om Klima og transport Gardermoen 6. mars 2008 Den ubehagelige usikkerheten Trafikkutvikling og samfunnsendringer Hva er vesentlig for vegvesenets klimatilpassing? Dag Bertelsen, SINTEF Teknologi

Detaljer

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse?

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse? Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse? 45 laksebestander i Norge er utryddet Ca. 150 av 401 gjenværende bestander er truede, sårbare eller svake Beregnet innsig

Detaljer

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for Gjerdsvik naustområde del av gnr. 11, bnr. 1 og gnr. 15, bnr. 1 Prosjektnummer: B54251 Dato: 04. mars 2015 Naturmangfaldlovens føremål

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag Aage Wold: Lakseelva og bygda Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag 1 Økonomisk verdiskaping Ca 2 500 årsverk knytta til lakseturismen Ca 340 mill. i ringverknader av laksefisket

Detaljer

HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene?

HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene? HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene? Videopresentasjon (fra Oslo) på seminaret «KLIMASCENARIO 2100 BLIR VI BERØRT AV KLIMAENDRINGER I NORD? HVA

Detaljer

WWFs frivillige oljevern

WWFs frivillige oljevern Cat Holloway / WWF-Canon Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Tromsø Ida Ulseth 26.-28. Oktober 2012 Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Agenda Presentasjonsrunde Hva er WWF? Introduksjon til Ren kyst! Utdelt

Detaljer

FISK OG SEISMIKK. Ålesund, 16. februar 2006 rvø Norges Fiskarlag

FISK OG SEISMIKK. Ålesund, 16. februar 2006 rvø Norges Fiskarlag FISK OG SEISMIKK Ålesund, 16. februar 2006 Jan Skjærv rvø Norges Fiskarlag NORGE EN FISKERINASJON Forvalter et havområde som er 6-76 7 ganger større enn fastlandsnorge Bringer påp land 2,8 mill. tonn fisk

Detaljer

En miljøvennlig og bærekraftig fiskerinæring for fremtida

En miljøvennlig og bærekraftig fiskerinæring for fremtida En miljøvennlig og bærekraftig fiskerinæring for fremtida WWF- Norge Maren Esmark Norges kystfiskarlag, Landsmøte Nusfjord 8-9 mai 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Ressursforvaltning fra fortida Ressursforvaltning

Detaljer

Hvis jeg ble fiskeridirektør

Hvis jeg ble fiskeridirektør Hvis jeg ble fiskeridirektør Fiskeridirektoratet, Bergen 18 september 2008 Rasmus Hansson, WWF Da ville jeg se bakover. Norge snart verdens fremste MSC-land (sei, makrell, sild, hyse, Barentstorsk.) og

Detaljer

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12 ar i forhold til naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for naustområde Bakk, Haraldseidvågen Planid: 1160-13-05 Eigedom: Del av gnr. 162 bnr. 6, 109, 67 Prosjektnummer: B53592 Dato: 11.03.2013

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)

Detaljer

Norge i førersetet på miljøsertifisering

Norge i førersetet på miljøsertifisering Norge i førersetet på miljøsertifisering Nina Jensen WWF- Norge FHL generalforsamling Trondheim 25. mars 2010 WWFs grunnleggende prinsipper Verdensomspennende og politisk uavhengig Bruke best tilgjengelig

Detaljer

OVERSIKT OVER REGELVERKET FOR LAKSELUS av advokat (H) Halfdan Mellbye. 25. mai 2016

OVERSIKT OVER REGELVERKET FOR LAKSELUS av advokat (H) Halfdan Mellbye. 25. mai 2016 OVERSIKT OVER REGELVERKET FOR LAKSELUS av advokat (H) Halfdan Mellbye 25. mai 2016 PRESENTASJON Arbeidet med reguleringen av oppdrettsnæringen og miljørett siden 1985 Fram til 1995 som forsker ved UiB

Detaljer

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for Løebakken, Skånevik sentrum del av gnr. 136, bnr. 13 og 24 Stad: Etne kommune Dato: 12. mai 2015 ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Detaljer

Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer

Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer Grete K. Hovelsrud, Forskningsleder Nordlandsforskning, Seniorforsker, CICERO senter for klimaforskning Nordområdekonferansen 2012, Longyearbyen

Detaljer

Ressursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen

Ressursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen Ressursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen Regiondirektør Vidar Ulriksen Sogndal, 6 juni 2014 1. Kort om Fiskeridirektoratet BUDSJETT 2013 NOK 375,8 mill. 452 årsverk Havressursforvaltning

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato. Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens arealdel

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato. Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens arealdel Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 15/3929-9 07.06.2016 Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens

Detaljer

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fiskeri. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene

Detaljer

Søknad om akvakulturtillatelse Skårliodden Lenvik kommune.

Søknad om akvakulturtillatelse Skårliodden Lenvik kommune. Lenvik Kommune, Plan og utvikling. Pb 602. 9306 Finnsnes postmottak@lenvik.kommune.no Dokumentet sendes bare pr. e-post. Kopi : Spesialrådgiver Frode Mikalsen, Troms Fylkeskommune Fylkesmannen i Troms,

Detaljer

Klimatilpasning til hvilken pris?

Klimatilpasning til hvilken pris? NORKLIMA brukerforum om tilpasning til klimaendringer Klimatilpasning til hvilken pris? Hva koster det å tilpasse seg klimaendringer og hva er kostnaden ved å la det være? Asbjørn Aaheim CICERO senter

Detaljer

SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUR-OMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE.

SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUR-OMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE. INTERKOMMUNAL KYSTSONEPLAN FOR TROMSØREGIONEN SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUROMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE. Dette dokumentet inneholder konsekvensutredning av to nye akvakulturområder

Detaljer

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak JIM/ 12. mai 2016 Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet utviklet

Detaljer

Politiske rammer og satsinger for industriell vekst i Nordland

Politiske rammer og satsinger for industriell vekst i Nordland Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg på konferansen om marint vern i Tysfjord Tysfjord, 26. april 2013 Politiske rammer og satsinger for industriell vekst i Nordland Innledning Kjære venner - god

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand

Detaljer

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013 Miljødirektoratet Oppdal 3. september 2013 Dette er oss Forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo Foto: John Petter Reinertsen

Detaljer

arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 Longyearbyen,

arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 Longyearbyen, Longyearbyen som arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 lysbilde Hvorfor tiltak? Mest tydelige tegn på klimaendringen i Arktis Temperaturen øker dobbelt så mye som andre steder Tidligere

Detaljer

SJEKKLISTE /KONTROLLSPØRSMÅL FOR MILJØKONSEKVENSANALYSE OG ROS-ANALYSE. Nei

SJEKKLISTE /KONTROLLSPØRSMÅL FOR MILJØKONSEKVENSANALYSE OG ROS-ANALYSE. Nei SJEKKLISTE /KONTROLLSPØRSMÅL FOR MILJØKONSEKVENSANALYSE OG ROS-ANALYSE Goavika båtforening / Merknad: Naturgrunnlag og biologisk mangfold Vil tiltaket ha konsekvenser for geologiske, botaniske eller zoologiske

Detaljer

Utdrag fra energi- og miljøkomiteens budsjettinnstilling vedr. vannforvaltning

Utdrag fra energi- og miljøkomiteens budsjettinnstilling vedr. vannforvaltning Utdrag fra energi- og miljøkomiteens budsjettinnstilling vedr. vannforvaltning Arnstad, Sp: Det er i tillegg behov for å styrke arbeidet med kunnskapsgrunnlaget for regionale vannforvaltingsplaner i forbindelse

Detaljer

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN PLASSEN 5 REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN Paragrafer som blir berørt i forslaget: 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet

Detaljer

Sender merknader til regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram. Mvh Fosen Naturvernforening Magnar Østerås

Sender merknader til regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram. Mvh Fosen Naturvernforening Magnar Østerås From: Magnar Østerås Sent: 13. januar 2015 10:37 To: Postmottak STFK Subject: Regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram Attachments: fnfvannforvaltning311214.docx Sender merknader

Detaljer

Fiskerifaglig Forum. Nina Jensen, WWF-Norge. US / James Morgan WWF. Foto: Bård Løken

Fiskerifaglig Forum. Nina Jensen, WWF-Norge. US / James Morgan WWF. Foto: Bård Løken Fisk og Utvikling Arendal, 14. august 2015 Nina Jensen, WWF-Norge WWF US / James Morgan Foto: Bård Løken KORT OM WWF +100 WWF er tilstede i over100 land, på 5 kontinenter +5,000 WWF har over 5,000 ansatte

Detaljer

Hva kan vi gjøre for å ta vare på isbjørnen? Sirkumpolar og nasjonal innsats. Andreas B. Schei, Miljødirektoratet, 21.09.15

Hva kan vi gjøre for å ta vare på isbjørnen? Sirkumpolar og nasjonal innsats. Andreas B. Schei, Miljødirektoratet, 21.09.15 Hva kan vi gjøre for å ta vare på isbjørnen? Sirkumpolar og nasjonal innsats Andreas B. Schei, Miljødirektoratet, 21.09.15 1. Isbjørnavtalen Historisk bakgrunn På midten av 1960-tallet hadde flere isbjørnbestander

Detaljer

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet Nasjonal marin verneplan Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet 22.07.2010 Nasjonal marin verneplan - Lopphavet Sammenstilling av innspill Vedlegg til utredningsprogrammet

Detaljer

e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger

e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger Haugesund, 31.01.2012 Finn Martin Vallersnes Utenriksdepartementets oppgave er å arbeide for Norges interesser internasjonalt. Norges interesser bestemmes

Detaljer

Flaum i eit framtidig klima - korleis kan vi tilpasse oss?

Flaum i eit framtidig klima - korleis kan vi tilpasse oss? Flaum i eit framtidig klima - korleis kan vi tilpasse oss? Siss-May Edvardsen Region Vest Foto: Thomas Stratenwerth Vannforeningen, 12. juni 2012 NOU Klimatilpassing Klimaet er i endring og vi må tilpasse

Detaljer

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova Detaljregulering for Skare barnehage. Odda kommune 16. februar 2016

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova Detaljregulering for Skare barnehage. Odda kommune 16. februar 2016 ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 Detaljregulering for Skare barnehage Odda kommune 16. februar 2016 Tittel: Detaljregulering for Skare barnehage ar i høve til naturmanfaldlova 8-12 Naturmangfaldlovas

Detaljer

Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar.

Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar. Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar. Økosystemene langs kysten og i havområdene er under økt press: Klimaendringene fører til økt sjøtemperatur og smelting av is i

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for utleigehytter i Mjelkevika Ytre Matre, Kvinnherad kommune Prosjektnummer: B55011 Dato: 01.12.2016 Versjon Dato Skildring Utarbeidd av

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014

Detaljer

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser.

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser. Vedlegg Bakgrunnsnotat Grunneiers myndighet Innlandsfisket i Finnmark reguleres av ulike lover gitt av offentlig myndighet, blant annet lakse- og innlandsfiskeloven, naturmangfoldsloven, innlandsfiskeforskriften

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.08.2015 51527/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per juli 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep, 0032 Oslo Att: Yngve

Detaljer

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet m1 2013 Dette er Miljødirektoratet Dette er Miljødirektoratet I mer enn 40 år har Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) betydd mye for bevaring av naturen,

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Hvorfor bryr vi oss om skog? Hva er DNs rolle og samfunnsoppdrag? Gjennomføre vedtatt politikk

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Nytt lovverk for utsetting av utanlandske treslag. Utfordringar og alternativ for skognæringa. Fylkesskogsjef Harald Nymoen,

Nytt lovverk for utsetting av utanlandske treslag. Utfordringar og alternativ for skognæringa. Fylkesskogsjef Harald Nymoen, Nytt lovverk for utsetting av utanlandske treslag Utfordringar og alternativ for skognæringa Fylkesskogsjef Harald Nymoen, Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1 Formålsparagrafen i skogbrukslova 1.Formålet

Detaljer

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014 Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av

Detaljer

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Høringsnotat 26.09.2014 Innhold 1 Innledning... 3 2 Historikk om fjordlinjene... 3 3 Formål og status... 4 3.1 Bærekraftig

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...

Detaljer

Globale utfordringer og nordområdene. Olav Orheim, Norges forskningsråd Nordområdekonferansen 2009 Oslo, 25. november 2009

Globale utfordringer og nordområdene. Olav Orheim, Norges forskningsråd Nordområdekonferansen 2009 Oslo, 25. november 2009 Globale utfordringer og nordområdene Olav Orheim, Norges forskningsråd Nordområdekonferansen 2009 Oslo, 25. november 2009 Innhold i foredraget: Hva har skjedd de senere årene, og hvorfor den økte internasjonale

Detaljer

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.

Detaljer

«Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv. Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg

«Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv. Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg «Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg Fiskerne høster MAT, og er derfor helt avhengig av: Godt forvaltede bestander Et rent

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Nordområdesatsing: Politiske mål og miljøperpektiv

Nordområdesatsing: Politiske mål og miljøperpektiv Nordområdesatsing: Politiske mål og miljøperpektiv Gunnar Reinholdtsen Naturvernforbundet i Finnmark Nordområde satsing Lansert i 2005 Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde Generasjonsperspektiv

Detaljer

Fisk og folk KS, Tromsø 23. mai 2017 Bente Aasjord

Fisk og folk KS, Tromsø 23. mai 2017 Bente Aasjord Fisk og folk KS, Tromsø 23. mai 2017 Bente Aasjord Del 1: Havland Norge og verden det store bildet Del 2: Fisk, folk og politikk i Norge bor i Steigen digital nomade statsviter og fiskeriøkonom foredragsholder

Detaljer