Kommentar til Miljødirektoratets forslag til regulering av fiske etter anadrom

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommentar til Miljødirektoratets forslag til regulering av fiske etter anadrom"

Transkript

1 Tana Og Omegn Sjølaksefiskeforening(TOS) Foretaks nr Gardak Epost Tana telefon Tana Kommentar til Miljødirektoratets forslag til regulering av fiske etter anadrom TOS forlanger at reguleringene av sjølaksefisket sikrer naturgrunnlaget for samisk kultur gjennom bærekraftig forvaltning av ressursene - På grunnlag av et tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag, og - Gjennom sikring av adgang og tilgang til laksefiske, og - Legger til rette for videreføring av næringen TOS legger til grunn at det tradisjonelle laksefisket er bærekraftig med hensyn til fremtidige laksebestander, som det premissgivende utgangspunkt for reguleringene av laksefisket. Grunnleggende hensyn i reguleringene Reguleringene av fiske etter anadrom laksefisk i vassdrag og sjø fra 2016 skal ivareta flere hensyn. Reguleringene skal i henhold til lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven) 1 sikre «at naturlige bestander av anadrom laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere.» Dette er formålsbestemmelsen. Reguleringene skal videre være i tråd med lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), som skal anvendes i tråd med det formål at «naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur», jfr. 1. Videre slås det fast i lakse- og innlandsloven 3, som også er en formålsbestemmelse at samiske interesser skal vektlegges: «Dersom det vurderes å treffe vedtak i medhold av denne lov som vil berøre samiske interesser direkte, skal det innenfor rammene av de bestemmelser som gir hjemmel for vedtaket, legges tilbørlig vekt på hensynet til naturgrunnlaget for samisk kultur.» I henhold til lovens forarbeider forutsettes vedtakene å være i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser. (Prop.86 L ( )). De aktuelle folkerettslige forpliktelsene som beskytter naturgrunnlaget for samisk kultur er fortrinnsvis SP artikkel 27 om det materielle kulturgrunnlag, og ILO-169 art. 6,7 og 15 1

2 om retten til medbestemmelse og bruk, og art. 23 som gir beskyttelse for sjølaksefiske som kulturbærende næring. Forarbeidene til lakse- og innlandsfiskeloven 3 sier videre at «Hensynet til det samiske naturgrunnlaget må ligge klart innenfor rammen av den enkelte vedtaksbestemmelse i eller i medhold av loven ( ) både hvor loven selv gir hjemmel, og hvor hjemmelsgrunnlaget er forskrift med hjemmel i loven.» De samme forarbeidene sier videre «det må samtidig vurderes hvilken betydning vedtaket vil få for vernet av samisk materielt kulturgrunnlag.» Det legges til grunn at hensynene i disse formålsbestemmelsene ikke er i konflikt med hverandre. Bærekraftig bruk og vern av naturressurser, og ivaretakelse av naturgrunnlaget for samisk kultur er to sider av samme sak. Bærekraftig forvaltning av laksebestanden er en forutsetning for laksefiske som naturgrunnlag for samisk kultur, og samisk laksefiske er i tråd med bærekraftig bruk. Disse hensyn er premissgivende for reguleringen av sjølaksefisket, og begrenser adgangen til å innskrenke det samiske sjølaksefisket. Kunnskapsgrunnlaget TOS vil også rette fokus på kravet til kunnskapsgrunnlaget som legges til grunn for reguleringene fra neste år. Kunnskapsgrunnlaget fremkommer ikke i tilstrekkelig grad av reguleringsforslaget. En sentral del av kravet til kunnskapsgrunnlaget fremgår av naturmangfoldloven 8. Bestemmelsen tar i første ledd for seg kravet til vitenskapelig kunnskap, og i annet ledd kravet om å legge vekt på tradisjonell kunnskap basert på generasjoners erfaring: (1) «Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.» (2) «Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.» I henhold til alminnelig norsk forvaltningsrett skal offentlige beslutninger fattes på et best mulig opplyst kunnskapsgrunnlag. Bestemmelsen i naturmangfoldloven 8 første og annet ledd innebærer en konkretisering av dette forvaltningsmessige prinsippet. Kunnskapen som behandles i 8 utgjør normalt bare en del av beslutningsgrunnlaget. Alminnelige forvaltningsrettslige regler stiller krav om at også andre forhold utredes, i denne sammenheng særlig økonomiske og sosiale konsekvenser med tanke på naturgrunnlaget for samisk kultur. Alt dette inngår i kravet til kunnskapsgrunnlaget som Miljødirektoratet skal forvalte gjennom disse svært avgjørende reglene i den aktuelle forskriften. Videre skal den vurdering som gjøres på grunnlag av kunnskapsgrunnlaget fremgå av beslutningen, jfr. Naturmangfoldloven 7. Dette stiller krav til Miljødirektoratets synliggjøring av kunnskapsgrunnlaget samt de vurderinger som er gjort av hvert enkelt bidrag til kunnskapsgrunnlaget både isolert sett og sett i sammenheng med det øvrige kunnskapsgrunnlag. I en slik vurdering må det også fremgå hvilken vekt det enkelte bidrag er gitt, og skal begrunnes. 2

3 Både vitenskapelig og tradisjonell kunnskap som er lagt til grunn skal fremgå av reguleringsvedtaket. Vedrørende den vitenskapelige kunnskapen er det et krav at den er objektiv og etterprøvbar. (Veileder, Naturmangfoldloven kap. II). Kunnskapen skal være basert på konkrete funn eller observasjoner, men kan også ha karakter av mer alminnelig kunnskap. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et «rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet». Reguleringene er avgjørende for en bærekraftig forvaltning av beskatningen på laksebestandene, og samtidig avgjørende for naturgrunnlaget for samisk kultur. TOS vil derfor understreke viktigheten av et best mulig kunnskapsgrunnlag, både i henhold til første og annet ledd i 8. Tradisjonell kunnskap skal i tillegg vektlegges i kunnskapsgrunnlaget, og tilhørende vurdering skal fremgå av beslutningen. TOS vil også påpeke at det ikke kan stilles formkrav til den tradisjonelle kunnskapen for at direktoratet skal legge kunnskapen til grunn i kunnskapsgrunnlaget. Det siktes til et forhold TOS anser som en svakhet i bestemmelsens forarbeider, der det fremkommer at «Bestemmelsen omfatter ikke en selvstendig plikt for myndighetene til å fremskaffe slik kunnskap før avgjørelser treffes utover det som følger direkte av første ledd eller alminnelig forvaltningsrettslig utredningsplikt. Men den innebærer en særlig plikt til å legge vekt på slik kunnskap dersom den foreligger.» TOS erfarer at forvaltningsmyndigheter konkluderer med at tradisjonell kunnskap ikke «foreligger» i flere tilfeller, og at forvaltningsmyndigheten dermed ikke anser det nødvendig å anvende eller vektlegge tradisjonell kunnskap. Miljødirektoratet må være er kjent med at tradisjonell kunnskap foreligger, både i dokumentert og udokumentert form, og har dermed «en særlig plikt til å legge vekt på slik kunnskap». Tradisjonell kunnskap i kunnskapsgrunnlaget i høringsnotatet mangler. I Miljødirektoratets reguleringsforslag side 2 slås følgende fast: «Integrering av erfaringsbasert kunnskap i kunnskapsgrunnlaget har blant annet blitt ivaretatt gjennom regionale og lokale prosesser, samt ved at VRL på en systematisk måte årlig innhenter kunnskap om fiske og fangst, og andre relevante forhold fra lokalt hold.» TOS konstaterer at det ikke fremkommer hvilken erfaringsbasert/ tradisjonell kunnskap som er behandlet i det nevnte lokale og regionale prosessene, ei heller hvilken kunnskap VRL systematisk har innhentet. Det vises heller ikke til bakgrunnsdokument hvor dette kan etterprøves. I alle tilfelle fremkommer det ikke hvordan de ulike kunnskapsbidrag er vurdert, og hvilken innvirkning eller tyngde denne kunnskapen er gitt i utarbeidelsen av forslag til reguleringstiltak. Tradisjonelle kunnskap er i sin helhet fraværende i dette reguleringsforslaget. Vitenskapelig kunnskap i reguleringsforslaget Også det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget må redegjøres for i reguleringsforslaget. 3

4 I reguleringsforslaget anføres det at «Direktoratet har lagt best tilgjengelig kunnskap til grunn for forslagene til regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen og i vassdragene. Den mest omfattende kunnskapsoversikten med oppdatert bestandsstatus er gitt i VRL rapport nr. 7 og 8. Kunnskap om bestandsutvikling i stor målestokk er hentet fra Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) og nasjonale estimater basert på metodikk som er utviklet i regi av ICES. Kunnskapen om de 194 laksebestandene som er vurdert med hensyn til gytebestandsmål- og forvaltningsmåloppnåelse er mest omfattende. Status for øvrige laksebestander er vurdert av fylkesmennene og er i større grad basert på indikatorer som fangst og påvirkningsfaktorer.» (s. 2). Dette gir en viss pekepinn på hvor kunnskapsgrunnlaget er hentet, og samtidig en viss mulighet til å kunne få innsikt i kunnskapens innhold. Men det fremkommer ikke hvordan direktoratet som delegert og besluttende myndighet har vurdert denne kunnskapen, og hvordan det er vurdert at kunnskapsgrunnlaget har dannet grunnlag for valg av tiltak, samt hvordan kunnskapsgrunnlaget taler for at de foreslåtte tiltak er hensiktsmessige. TOS understreker at det er Miljødirektoratet som er besluttende myndighet, og at VRL og ICES gir bidrag til kunnskapsgrunnlaget, men at Miljødirektoratet har ansvaret for å innhente et tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag bestående av både vitenskapelig og tradisjonell kunnskap, og at Miljødirektoratet skal gjøre en selvstendig vurdering av de ulike kunnskapsbidrag, og treffe selvstendig beslutning. Det må fremkomme hvordan reguleringstiltakene står i samsvar med kunnskapsgrunnlaget, herunder hvorfor de foreslåtte reguleringstiltak er best egnet til å oppnå reguleringenes formål, og hvorfor alternative tiltak eventuelt ikke vil være egnet. Alt dette må begrunnes med henvisning til kunnskapsgrunnlaget. Bevaring av sjølaksefisket som ledd i bevaringen av tradisjonell kunnskap Norge er i henhold til reglene om kunnskapsgrunnlaget pliktig til å bevare og opprettholde tradisjonell kunnskap. Denne plikten fremkommer ikke direkte av ordlyden i naturmangfoldloven 8 annet ledd, men slik det fremkommer av bestemmelsen forarbeider, skal bestemmelsen bidra til Norges oppfyllelse av sine forpliktelser etter Biomangfoldkonvensjonen. Konvensjonen er mer omfattende, naturmangfoldloven skal derfor tolkes i lys av denne. I henhold til Biomangfoldkonvensjonen artikkel 8 bokstav j skal statene respektere, bevare og opprettholde tradisjonell kunnskap. Norge må også «beskytte og oppmuntre sedvanlig bruk av biologiske ressurser etter tradisjonelle metoder, som er forenlige med forutsetningene for bevaring og bærekraftig bruk», jfr. artikkel 10 bokstav c. Disse to bestemmelsene legger sterke bindinger på reguleringen av sjølaksefisket når det kommer både til bruk av den tradisjonelle kunnskapen næringen besitter, men også med tanke på beskyttelsen av den tradisjonelle kunnskapen. En forutsetning for at Norge skal kunne etterleve sin plikt til å ivareta den tradisjonelle kunnskapen for fremtiden i henhold til artikkel 8 bokstav j, er at den kunnskapsbærende næringen beskyttes og videreføres. 4

5 TOS fremholder det derfor også som et krav at reguleringene av sjølaksefisket viser til at disse forpliktelsene ivaretas, samt hvordan reguleringenes utforming er egnet til å ivareta forpliktelsene. Naturgrunnlag for samisk kultur Innskrenkninger i det samiske sjølaksefisket er i direkte konflikt med ivaretakelsen av naturgrunnlaget for samisk kultur all den tid innskrenkningene ikke er nødvendig for sikring av levedyktige laksebestander. Regulerende myndighet må derfor gjennomføre tiltak ved reguleringene som i minst mulig grad innebærer innskrenkninger i det samiske sjølaksefisket, og treffe alternative tiltak som sikrer laksebestandene samtidig som hensynet til samisk kultur ivaretas. Regulerende myndighet må herunder redegjøre for hvordan naturgrunnlaget for samisk kultur ivaretas gjennom de valgte reguleringstiltak. For å kunne gjøre en slik vurdering, og derigjennom vedta tilfredsstillende reguleringer, må Miljødirektoratet ha kunnskap om naturgrunnlaget for samisk kultur. Her inngår kunnskap om samisk kultur, samisk sjølaksefiske, og hvilke forutsetninger som må være tilstede for at dette naturgrunnlaget sikres for fremtiden. Innenfor disse rammene må Miljødirektoratet med henvisning til et tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag i grunn utforme hensiktsmessige reguleringstiltak. Det er ikke sjølaksefiskerne som skal kompensere for skade gjort på laksebestandene Miljødirektoratets forslag til reguleringer fra 2016 innebærer ytterligere innskrenkninger i det samiske sjølaksefisket i forhold til de innskrenkninger som er gjort gjennom tidligere reguleringer gjennom tidene. Disse reguleringene har hatt stor negativ virkning på dette fisket, og satt næringen som sådan i en kritisk situasjon. Det er få aktive sjølaksefiskere igjen, og gjennomsnittsalderen er høy. Denne kritiske situasjon skal danne utgangspunkt for Miljødirektoratets tiltak som skal bidra til sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur. Tidligere innskrenkninger må tas i betraktning, og om nødvendig reverseres. I henhold til det særlige hensyn som skal tas til naturgrunnlaget for samisk kultur, må slik reversering om nødvendig skje på bekostning av andre interessegruppers adgang og tilgang til laksefiske. Dette prinsipp støttes også av det internasjonale forvaltningsprinsipp Miljødirektoratet selv viser til under avsnitt «Mål og prinsipper»; at det er «den som forvolder skade på ressursen som skal gjenopprette eller kompensere for skaden». TOS fremholder at samiske sjølaksefiskere skal ikke bære innskrenkningene så lenge der er andre interessegrupper som beskatter på de samme ressursene. Det vises i denne sammenheng først og fremst til interessegrupper som beskatter på ressursene i vassdrag, ettersom det er der beskatningstrykket er størst, men også andre forhold som påvirker laksebestandene i negativ retning må vurderes. 5

6 Når det gjelder andre interessegrupper som beskatter ressursene i vassdrag, er det meget aktuelt å peke på det finske turistfisket i Tanavassdraget, med solgte fiskekort hvert år gjennom flere tiår. Dette har ikke vært underlagt en eneste innskrenkende bestemmelse mht. antall, i de om lag førti år det har hatt et meget høyt nivå. Innskrenkningene bør settes inn der, og ikke i forhold til det tradisjonelle sjø- eller elvelaksfisket, Andre tiltak må vurderes først For å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, krever TOS at alternative tiltak vurderes før det settes i verk innskrenkninger i det samiske sjølaksefisket. TOS viser igjen til Miljødirektoratets plikt til å gi en tilstrekkelig fremstilling av de vurderinger som er gjort av alternative tiltak, herunder hele kunnskapsgrunnlaget samt de vurderinger som er gjort av det enkelte kunnskapsbidrag, og hvilken tyngde kunnskapen er gitt i beslutningen. I denne fremstillingen må det også fremgå hvilke vurderinger Miljødirektoratet har lagt til grunn for hvilken kunnskap det er behov for, og hvor omfattende kunnskapsgrunnlaget må være for å anses tilstrekkelig. Eksempel på tiltak som bør undersøkes før innskrenkninger i sjølaksefisket er - Innskrenkninger i det omfattende turistfisket i vassdragene og fiske på gytefisk i august måned. - Innskrenkning i andre interessegruppers beskatning særlig i vassdragene (Jf. foran om det finske turistfisket). - Reduksjon i de ulike predatorstammene som utgjør en trussel for laksebestandene - Andre trusler; o Lakselus o Lakseoppdrett o Bifangst i notfiske efter sild, lodde, sei og makrell med mere. - Tiltak mot beskatning av lakseåte Disse og øvrige forhold som har eller kan ha innvirkning på laksebestandene må gjøres til gjenstand for undersøkelse og eventuell regulering som sikrer laksebestanden. Vurderingen av disse må fremkomme i Miljødirektoratets kunnskapsgrunnlag. Vedrørende fiske på blandede bestander Miljødirektoratet legger følgende til grunn for reguleringen av fiske på blandede bestander: «I St.prp. 32 ( ) ble det også varslet en omlegging av reguleringene med betydning for sjølaksefisket og fisket i vassdrag med flere separate laksebestander: "Reguleringene i laksefisket skal baseres på de vitenskapelige rådene fra det internasjonale havforskningsrådet ICES og på moderne forvaltningsprinsipper, herunder den føre-var-tilnærmingen som er utviklet for disse fiskeriene i NASCO. Disse rådene innebærer i første rekke at laksefisket bør baseres på de bestandene som utnytter produksjonskapasiteten sin fullt ut, og at fiske på øvrige bestander bør begrenses i størst 6

7 mulig grad..." og videre " Dette kan bare oppnås ved å redusere fisket på blandede bestander. Sjølaksefisket må derfor reduseres og sannsynligvis også fases ut i enkelte områder. I tillegg vil det være nødvendig å senke beskatningstrykket eller innføre fiskeforbud i deler av vassdrag med klart atskilte bestander med ulik status."» Dette er ikke en tilstrekkelig fremstilling av den vitenskapelige kunnskapsgrunnlag og de vurderinger som er gjort av dette: - Det fremkommer ikke et adekvat kunnskapsgrunnlag som tilsier at sjølaksefisket er en trussel mot blandede bestander. - Det fremkommer ingen vurdering som tilsier at de foreslåtte tiltak er de mest hensiktsmessige; å redusere sjølaksefisket i sin helhet, samt utfasing i enkelte områder. - Det fremkommer ingen vurdering av hvilke konsekvenser tiltakene vil ha for naturgrunnlaget for samisk kultur. - Det fremkommer ikke hvilke andre tiltak som er vurdert for i minst mulig grad å innskrenke det samiske laksefisket (naturgrunnlaget for samisk kultur), og herunder hvorfor de alternative tiltak ikke er ansett hensiktsmessige. Et slikt inngrep i sjølaksefisket fremstår dermed som vilkårlig og lite formålsrettet, og kan ikke gjennomføres på det gitte grunnlag. Vedrørende Norges særlige ansvar for den atlantiske laksen Miljødirektoratet viser til at Norge som medlem av NASCO har et særlig ansvar for den atlantiske laksen. TOS støtter det syn at Norge har et særlig ansvar, og tilføyer at dette ansvar også gjelder overfor Norges urfolk. Ivaretakelsen av naturgrunnlaget for samisk kultur og ivaretakelsen av særlige forpliktelser i kraft av å være medlem av NASCO er dermed sammenfallende og ikke i konflikt med hverandre. Vedrørende reguleringsforslaget og utfasing av krokgarn. I forslaget s. 4 slås det fast at «Fiske med krokgarn er faset ut i hele landet med unntak av i Finnmark. Bakgrunnen for dette er at krokgarn gir mer garnskader på fisken enn kilenot og sitjenot, og at det gjennom vitenskapelige undersøkelser er vist stor dødelighet på den fisken som slipper fri fra krokgarna. I tillegg fanger krokgarn mer selektivt på fisk mellom tre og sju kilo, der hunnfiske andelen er høyest. Direktoratet vil i 2015 teste ut en ny trådtype i kilenot, for å vurdere muligheten for å fase ut krokgarn også i Finnmark.» TOS bestrider at krokgarn har slik negativ effekt på laksen som det anføres fra Miljødirektoratet. Disse påstandene er ikke undersøkt og dokumentert. Krokgarn er det redskapet som tradisjonelt er brukt i sjølaksefisket, og som er fortsatt er i bruk i dag. Det er derfor av prekær nødvendighet at redskapet ikke fases ut, ettersom det i realiteten vil medføre en utfasing av sjølaksefisket i sin helhet. En utfasing av krokgarn vil bety at det samiske sjølaksefisket som næring og kultur også utfases. 7

8 Dette stiller strenge krav til direktoratets grunnlag for slik utfasing, og slikt grunnlag gis ikke i direktoratets begrunnelse som vist til over. TOS hevder på det grunnlag fortsatt rett til å bruke krokgarn i sjølaksefisket, Videre kan det dokumenteres at krokgarn har allerede vært brukt på 1700 tallet. Det er også i dag noen som fortsatt bærer på historie fra sine forfedre mange generasjoner tilbake i tid, som sier at krokgarn ble brukt av sine forfedre i begynnelsen av 1800 tallet. Det finnes også i grunnbøker og tinglyste skjøter fra 1800 tallet som nett opp omtaler krokgarn. Konklusjon. TOS ber derfor at Fiske tidene fra 2007 tilbakeføres til sjølaksefiske og at kilenot og krokgarn likestilles som fangst redskap. TOS mener at det forslaget som kommer frem i Miljødirektoratet høringsnotat ikke lengre er regulering men frarøve rettighetene fra sjøsamer. Det som så langt har foregått siden 1960 tallet og frem til dags dato er vi allerede frarøvet fiske tid med over 3 måneder per. år. Vi mener at nå er det nok med regulering i sjølaksefiske, for nå gårde utover tradisjonelle og kulturbaserte næringer som ikke kommer til å bestå også i fremtiden. Forvaltningen av fiske etter laks i sjøen må legges under Nærings og Fiskeridepartementet. Så TOS er sterkt kritisk og aviser intensjonen om å fase ut krokgarn også i Finnmark. I den forbindelse etterlyser vi, i likhet med Protect Sapmi, dokumentasjon på påstander om at krokgarn gir mer garnskader på fisken enn kilenot og sitjenot. TOS vil vite hvilken vitenskapelig undersøkelse direktoratet viser til som stor dødelighet på den fisken som slipper fri fra krokgarna. TOS er kjent med at i monofilgarnenes tid kunne det være slik- men ikke med de nyere trådtypene? TOS ber også innsyn i det kunnskapsgrunnlag som viser at krokgarn fanger mer selektivt på fisk mellom tre og sju kilo, der hunnfiskandelen er høyeste, samt informasjon rundt testing av ny trådtype i kilenot for å vurdere muligheten for å fase ut krokgarna i Finnmark. Er det ikke maskestørrelsen som avgjør hvilke størrelsesgrupper som fanges? TOS viser for øvrig til Protect Sápmis høringsuttalelse, og stiller oss bak denne. Vi er meget skuffet og forbitret over at Miljødirektoratet foreslår ytterligere innskrenkninger både i regionen Tanafjorden og i store deler av Finnmark ellers. Vi reagerer også meget sterkt på begrunnelsen til direktoratet: «Det er behov for vesentlig reduksjon i beskatningen av laks i denne regionen. Det avlives betydelig mer laks i elv enn i fjorden. Under forutsetning av at det blir innført vesentlige begrensninger i fisket i Tanavassdraget, foreslår direktoratet å utsette fiskestart i regionen med en uke, og redusere ukentlig fisketid med et døgn de to første ukene av sesongen». Er det slik som Protect Sapmi stiller spørsmålet ved, om at koplingen mellom forslaget om en ytterligere rasering av vårt fiske sammen med forhandlingen med Finland er et middel for å komme frem til ny overenskomst om laksefiske i Tanavasdraget? I dette vassdraget har det finske turistfiske hatt et meget stort omfang helt siden 1970-tallet, og er den eneste beskatningsmåten av Tanalaksen som har økt og holdt seg på et meget høyt nivå siden da. Allerede midt på 1970 tallet var det solgt døgnkort mer enn tjue tusen og har i flere tiår holdt seg på mellom 30 og (Se Protect Sapmi høringsuttalelse). 8

9 Dette fisket har ikke vært omfattet av noen på antallsbegrensninger, mens garnfiskerne i Tanavasdraget og sjølaksefiskerne i Finnmark har vært nødt å tåle sterke begrensninger i sitt fiske i perioden fra tallet til i dag. Dette har skjedd gjennom kraftige innskrenkninger av fisketiden for kilenot og krokgarn. Bjarne Johansen Leder i Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening SIGN 9

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 08/13776 ART-FF-SJ 19.12.2008 Arkivkode: 456.3/1 Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Vi viser

Detaljer

Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden 2010-2014

Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden 2010-2014 Notat Fra: Direktoratet for naturforvaltning Til: Miljøverndepartementet Dato: 17. mars 2010 Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden 2010-2014 Direktoratet har foreslått og hatt

Detaljer

Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS)

Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS) Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS) Gardak 9845 Tana 13.1.2014 Miljødirektoratet Klima- og Miljøverndepartementet v/ Statsråd Tine Sundtoft Miljødirektoratets ref. 2013/11119 Regulering av fiske

Detaljer

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Naturmangfoldloven 16 tredje og fjerde ledd 16. (høsting av vilt og lakse- og innlandsfisk)

Detaljer

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser.

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser. Vedlegg Bakgrunnsnotat Grunneiers myndighet Innlandsfisket i Finnmark reguleres av ulike lover gitt av offentlig myndighet, blant annet lakse- og innlandsfiskeloven, naturmangfoldsloven, innlandsfiskeforskriften

Detaljer

12.08.2015 15/1538 2 Deres dato/din beaivi Deres ref./din čuj. 12.06.2015 2014/14364

12.08.2015 15/1538 2 Deres dato/din beaivi Deres ref./din čuj. 12.06.2015 2014/14364 Vår dato/min beaivi Vår ref./min čuj. 12.08.2015 15/1538 2 Deres dato/din beaivi Deres ref./din čuj. 12.06.2015 2014/14364 Miljødirektoratet postboks. 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM HØRINGSSVAR: FORSLAG TIL

Detaljer

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Naturmangfoldloven 15. (forvaltningsprinsipp) Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende

Detaljer

Forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefiske i sjøen 2010 2014

Forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefiske i sjøen 2010 2014 Notat Forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefiske i sjøen 2010 2014 1. Innledning 1.1 Bakgrunn I følge lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 15 skal høsting og annet

Detaljer

Det er flere grunner til at NGSL er imot en konsesjonsordning og vi har derfor delt opp redegjørelsen nedenfor i tre deler:

Det er flere grunner til at NGSL er imot en konsesjonsordning og vi har derfor delt opp redegjørelsen nedenfor i tre deler: NOTAT Til Fra Noregs Grunneigar- og Sjølaksefiskarlag Kyllingstad Kleveland Advokatfirma DA Dato 23. april 2009 Vedrørende UTKAST TIL BREV TIL MILJØVERNDEPARTEMENTET VEDR. DN S FORSLAG OM KONSESJONSORDNING

Detaljer

Naturmangfoldloven og erfaringsbasert kunnskap. v/ Svanhild Andersen og Sigvald Persen Sjøsamisk kompetansesenter, Porsanger

Naturmangfoldloven og erfaringsbasert kunnskap. v/ Svanhild Andersen og Sigvald Persen Sjøsamisk kompetansesenter, Porsanger Naturmangfoldloven og erfaringsbasert kunnskap v/ Svanhild Andersen og Sigvald Persen Sjøsamisk kompetansesenter, Porsanger Naturmangfoldloven (fra 01.07.09) 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger

Detaljer

Retningslinjer for innlandsfiske

Retningslinjer for innlandsfiske Retningslinjer for innlandsfiske 1 Retningslinjer for forvaltningen av innlandsfiske i Finnmark. Sendt ut på høring desember 2008 Høringsfrist mars 2009 Kontaktmøter med gjennomgang av høringsinnspill

Detaljer

Aust-Agder og Vest-Agder. Disse fylkene utgjør region Agderkysten.

Aust-Agder og Vest-Agder. Disse fylkene utgjør region Agderkysten. Aust-Agder og Vest-Agder Disse fylkene utgjør region Agderkysten. 18 Elv Aust-Agder og Vest-Agder Aust-Agder Nidelva i Arendal: Fisketid 15.06 15.09. Fylkesmannen mener at måloppnåelsen er bedre enn det

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse Direktoratet for naturforvaltning postmottak@dirnat.no Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse Høringsuttalelse fra Noregs grunneigar-

Detaljer

Prosedyre for føre-var tilnærming ved regulering av fiske etter atlantisk laks

Prosedyre for føre-var tilnærming ved regulering av fiske etter atlantisk laks Prosedyre for føre-var tilnærming ved regulering av fiske etter atlantisk laks I 1998 forpliktet Norge seg gjennom vedtak i Den nordatlantiske laksevernorganisasjonen (NASCO) til å anvende føre-var tilnærming

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 er i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Plannavn: Reguleringsendring av reguleringsplan for fritidsbustader på del av gnr.139 bnr.2,5, Etne kommune Planid: Eiendom: gnr.139 bnr.2,5 Prosjektnummer: B53780

Detaljer

Høring innlandsfiske 2015

Høring innlandsfiske 2015 Høring innlandsfiske 2015 Forslag til kunnskapsinnhenting og reguleringer Åpen folkemøte i Alta 05.02.2015 Ved Einar J. Asbjørnsen, leder utmark FeFo 1 Innhold: Del 1: Finnmarksloven, FeFo sin strategiplan

Detaljer

Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011

Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011 Etter adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/16297 ART-FF-EYS 27.12.2010 Arkivkode: 456.3/1 Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011./.

Detaljer

Naturmangfoldlovens grunnmur

Naturmangfoldlovens grunnmur Naturmangfoldlovens grunnmur SABIMA-seminar 20. mars 2010 Christian Steel Biomangfold går tapt 20 % av artene er på rødlista Arealendringer desidert største trussel Villmarkspregede områder Kort historikk

Detaljer

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Norges Naturvernforbund Postboks 342 Sentrum 0101 Oslo 24.11.2006 Høringsuttalelse: Forslag til reguleringstiltak på kysttorsk Norges Naturvernforbund

Detaljer

Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i Finnmark og Nord-Troms for 2012. - Rapport fra arbeidsutvalg

Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i Finnmark og Nord-Troms for 2012. - Rapport fra arbeidsutvalg Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i Finnmark og Nord-Troms for 2012 - Rapport fra arbeidsutvalg Forord Miljøverndepartementet og Sametinget inngikk 24. november 2010 en rammeavtale om gjennomføring

Detaljer

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Laksefangstar i 2014 17,8 tonn avliva laks i Sogn og Fjordane 4,2 tonn i sjø 13,6 tonn i elv

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag. Bildet her er fra Numedalslågen. Et av målene med villaksforvaltningen er at denne statuen ikke får stå alene og fiske i elva i framtida.

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand

Detaljer

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag WWF-Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 Kristian Augustsgt. 7A info@wwf.no P.b. 6784 St.Olavs plass www.wwf.no 0130 Oslo Norge 01.10.01 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo WWF-Norge

Detaljer

Fiske etter anadrome laksefisk i sjø og vassdrag sesongen 2011

Fiske etter anadrome laksefisk i sjø og vassdrag sesongen 2011 Fiske etter anadrome laksefisk i sjø og vassdrag sesongen 2011 I forbindelse med at myndigheten til å regulere fisket etter anadrome laksefisk både i sjø og vassdrag er blitt samlet hos Direktoratet for

Detaljer

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland

MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland DATO: 5.10.2011 TILSTEDE: Trond Erik Børresen, møteleder og referent (FMRO), Knut Ståle Eriksen (NJFF Rogaland), Sigve Ravndal (Rogaland grunneigar og sjøfiskarlag),

Detaljer

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for

Detaljer

Referat fra laksemøte 23. september 2015 på Elva hotel & camping Tana bru

Referat fra laksemøte 23. september 2015 på Elva hotel & camping Tana bru Referat fra laksemøte 23. september 2015 på Elva hotel & camping Tana bru Etter hjemmel i forskrift om fisk og fisket i Tanavassdraget, FOR 2011-02-04 nr. 119 og FOR 2014-06-20-787 6 femte ledd ble det

Detaljer

Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige

Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige Saknr. 12/11370-2 Ark.nr. Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige grensevassdrag, Os, Tolga, Rendalen, Engerdal

Detaljer

HVA NASF, STIFTET AV ISLENDINGEN ORRI VIGFUSSON, STÅR FOR:

HVA NASF, STIFTET AV ISLENDINGEN ORRI VIGFUSSON, STÅR FOR: reddvillaksen.no 1 HVA NASF, STIFTET AV ISLENDINGEN ORRI VIGFUSSON, STÅR FOR: Det er uklok forvaltning å drepe laksen i havet Laksen er langt mer verdt i elva Sjøfisket må stoppe Sjøfiskernes rettigheter

Detaljer

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Roy M. Langåker, Direktoratet for naturforvaltning (DN) Utfordringer for biologisk mangfold i regulerte

Detaljer

Laksefiske for alle! -for mer liv i elva! Vefsna, 28.03.12

Laksefiske for alle! -for mer liv i elva! Vefsna, 28.03.12 Laksefiske for alle! Vefsna, 28.03.12 Norske Lakseelver Organisasjon for fiskerettshavere og forpaktere i anadrome laksevassdrag Stiftet 1992 70 lakseelver 7000 fiskerettshavere ca. 70 % av all elvefanget

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato 03.12.07 Vår referanse 001/07. Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/13154-25

Vår saksbehandler Vår dato 03.12.07 Vår referanse 001/07. Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/13154-25 1 av 7 Til Direktoratet for naturforvaltning, Tungasletta 2, 7004 TRONDHEIM Vår saksbehandler 03.12.07 001/07 Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/13154-25 Reguleringer av fiske

Detaljer

Elveeierlaget - roller og handlingsrom. Drammen 24.mai 2016

Elveeierlaget - roller og handlingsrom. Drammen 24.mai 2016 Elveeierlaget - roller og handlingsrom Drammen 24.mai 2016 Meny Lakse- og innlandsfiskloven St.prp 32 (2006-2007) Forskrift om pliktig organisering Historikk Regulering av fisket Lakse- og innlandsfiskloven

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra 2012

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra 2012 Notat Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra 2012 Internasjonale forpliktelser Norge er medlem i NASCO (North Atlantic Salmon Conservation Organization), som er etablert under

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud

Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Buskerud Vår dato: 18.03.2010 Adressater i følge liste Fastsettelse av regler for fiske i lakseelver i Buskerud 2010-2014 Forskrift for fiske etter laks og sjøørret i elv skal revideres

Detaljer

Pland-id: 05020347 Eiendom (gnr./bnr.): 77/73 og 77/28 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)

Pland-id: 05020347 Eiendom (gnr./bnr.): 77/73 og 77/28 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold) Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Bjørnsveen

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra 2016

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra 2016 Høringsnotat Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra 2016 Innledning Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet for fastsetting av forskrifter for fiske etter anadrome laksefisk

Detaljer

MØTEBOK. Leder Medlem Nestleder Medelem

MØTEBOK. Leder Medlem Nestleder Medelem Styre, råd, utvalg m.v. Innlandsfiskenemda Møtested Rådhuset Møtedato: 06.03.2008 Fra kl. 1400 Til kl. 1500 MØTEBOK Til stede på møtet: Navn Odd Erik Rønning Toril Dahl Aud Dolonen Siren Jankila Parti

Detaljer

SAKSFRAMLEGG IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Ragna Gunn Bye Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Nei.

SAKSFRAMLEGG IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Ragna Gunn Bye Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Nei. SAKSFRAMLEGG IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Ragna Gunn Bye Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Nei. Hjemmel: Møte offentlig Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Arkivsaksnr.: 12/1108 Klageadgang:

Detaljer

OVERSIKT OVER REGELVERKET FOR LAKSELUS av advokat (H) Halfdan Mellbye. 25. mai 2016

OVERSIKT OVER REGELVERKET FOR LAKSELUS av advokat (H) Halfdan Mellbye. 25. mai 2016 OVERSIKT OVER REGELVERKET FOR LAKSELUS av advokat (H) Halfdan Mellbye 25. mai 2016 PRESENTASJON Arbeidet med reguleringen av oppdrettsnæringen og miljørett siden 1985 Fram til 1995 som forsker ved UiB

Detaljer

Forskrift om lokal forvaltning av fisk og fisket i Tanavassdraget

Forskrift om lokal forvaltning av fisk og fisket i Tanavassdraget Forskrift om lokal forvaltning av fisk og fisket i Tanavassdraget Vedlegg 1 Fastsatt ved Kgl. res. av 4. februar 2011 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Kari

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Ekstraordinært uttak av jerv - Innerdalen/Grasdalen/Giklingdalen - Sunndal kommune

Ekstraordinært uttak av jerv - Innerdalen/Grasdalen/Giklingdalen - Sunndal kommune Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/2808 ART-VI-KMV 15.04.2010 Arkivkode: 445.23 Ekstraordinært uttak av jerv - Innerdalen/Grasdalen/Giklingdalen - Sunndal kommune Vi viser

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

Samarbeid og ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i forvaltningen av innlandsfisk Stig Johansson Rica Hell 1.

Samarbeid og ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i forvaltningen av innlandsfisk Stig Johansson Rica Hell 1. Samarbeid og ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i forvaltningen av innlandsfisk Stig Johansson Rica Hell 1.11-2012 Samrådsgruppe miljøvernområdet Hovedansvaret for forvaltningen av

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Felt hjortevilt i Norge. Hjort Elg Villrein Rådyr

Felt hjortevilt i Norge. Hjort Elg Villrein Rådyr Nasjonale mål for hjorteviltet - hvordan kan de nås? Erik Lund 4. november 2010 Felt hjortevilt i Norge 70000 Hjort Elg Villrein Rådyr 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996

Detaljer

Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen 2010-2014 oppsummering av høringsuttaleleser

Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen 2010-2014 oppsummering av høringsuttaleleser Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen 2010-2014 oppsummering av høringsuttaleleser Agdenes kommune er sterkt i mot forslaget og krever at fisketiden i Trondheimsfjorden blir den samme som

Detaljer

Protokoll fra møte i Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) 24. februar 2015 på Fefo-bygget i Karasjok

Protokoll fra møte i Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) 24. februar 2015 på Fefo-bygget i Karasjok Protokoll fra møte i Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) 24. februar 2015 på Fefo-bygget i Karasjok Møtetid: 10.00-17.00 Møteleder: TF leder Helge Samuelsen Møtende TF medlemmer: Bjarne Rikardsen, Elin

Detaljer

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Septr Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Fagdirektør Fredrik Juell Theisen Svalbard, 28.08.2013 Et overblikk over presentasjonen Litt om føre vàr-prinsippet Rammene for miljøvern

Detaljer

Høringssvar Tanavassdragets fiskeforvaltnings (TF) foreslåtte innskrenkende fiskereguleringer

Høringssvar Tanavassdragets fiskeforvaltnings (TF) foreslåtte innskrenkende fiskereguleringer Høringssvar Tanavassdragets fiskeforvaltnings (TF) foreslåtte innskrenkende fiskereguleringer Bakgrunn for TFs fiskeforvaltning reguleringsforslag forstås er at Miljøverndepartementet har gitt instruks

Detaljer

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Forvaltning av sjøørret i Buskerud Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Hva er forvaltning av sjøørret? 1 Lov om laksefisk og innlandsfisk: 1. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNI NGMEDRISIKO- OGSÅRBARHETSAN ALYSE

KONSEKVENSUTREDNI NGMEDRISIKO- OGSÅRBARHETSAN ALYSE Utkasttil KU- for KystplanMidt- og Sør-Troms06.10.2014 KONSEKVENSUTREDNI NGMEDRISIKO- OGSÅRBARHETSAN ALYSE UTKAST- SENDTUTI FORBINDEL SEMEDPLANFORUM16.OKTOBER Innledning og lovgrunnlag I forbindelse med

Detaljer

FYLKESMANNEN I VEST-AGDER Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I VEST-AGDER Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I VEST-AGDER NOTAT Saksnr: 2009/7766 Dato: 25.11.20 Til: Fra: Edgar Vegge Hvor mye er laksefangstene redusert på grunn av strammere fiskeregler fra 2007 til 20 i Vest-Agder? Vitenskapelig

Detaljer

Vedr. Høringsnotat Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra 2016

Vedr. Høringsnotat Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra 2016 Lakseelvene i Finnmark Postboks 257 9711 Lakselv Lakselv 04.09.2015 Vedr. Høringsnotat Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra 2016 Lakseelvene i Finnmark (LiF) ønsker nedenfor

Detaljer

Bakgrunnsnotat med retningslinjer for regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra fiskesesongen 2016

Bakgrunnsnotat med retningslinjer for regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra fiskesesongen 2016 Bakgrunnsnotat med retningslinjer for regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra fiskesesongen 2016 Innhold 1 Bakgrunn... 3 1.1 Mål og prinsipper... 4 1.2 Rettslig grunnlag... 5

Detaljer

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver

Detaljer

Folkeretten, konsultasjoner og samspillet mellom Sametinget/ nasjonalparkstyrene Jon Petter Gintal Fagleder, Avd. for rettigheter og internasjonale

Folkeretten, konsultasjoner og samspillet mellom Sametinget/ nasjonalparkstyrene Jon Petter Gintal Fagleder, Avd. for rettigheter og internasjonale Folkeretten, konsultasjoner og samspillet mellom Sametinget/ nasjonalparkstyrene Jon Petter Gintal Fagleder, Avd. for rettigheter og internasjonale saker Samene er anerkjent som ett folk i Norge Picture:

Detaljer

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket

Detaljer

Sak 75/2016: Høring av forslag til ny avtale mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget

Sak 75/2016: Høring av forslag til ny avtale mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget Sak 75/2016: Høring av forslag til ny avtale mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget Saksfremstilling: Klima- og miljødepartementet sendte den 30. juni frem forslag til en ny avtale mellom Norge

Detaljer

Retningslinjer ved behandling av søknader om utbygging av nødnett i verneområdene

Retningslinjer ved behandling av søknader om utbygging av nødnett i verneområdene Fylkesmennene Verneområdestyrene via Fylkesmennene Deres ref Vår ref Dato 201201927-/DAN 14.11.2012 Retningslinjer ved behandling av søknader om utbygging av nødnett i verneområdene Det nye nødnettet Stortinget

Detaljer

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014 Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling

Detaljer

Susann Funderud Skogvang. Samerett. - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid. Universitetsforlaget

Susann Funderud Skogvang. Samerett. - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid. Universitetsforlaget Susann Funderud Skogvang Samerett - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid Universitetsforlaget Innhold INNLEDNING OG METODE 15 1.1 Introduksjon 15 1.2 Om faget samerett 16 1.3 Samerettens historie

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i 2013

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i 2013 Se adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2012/16340 ART-FF-KMJ 04.12.2012 Arkivkode: Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i 2013 Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 SAK 17/2011 REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at adgangen til å ha bifangst av breiflabb ved fiske med trål eller snurrevad reduseres fra 20

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra 2016 oppsummering av høring, og direktoratets vedtatte endringer.

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra 2016 oppsummering av høring, og direktoratets vedtatte endringer. Notat Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra 2016 oppsummering av høring, og direktoratets vedtatte endringer. Innledning Direktoratet sendte den 11.06.2015 forslag til nye

Detaljer

Forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold

Forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold Forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen i Vestfold xx.xx.2011 med hjemmel i lov om forvaltning av

Detaljer

Porsanger kommune. Planutvalget. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Pr. epost, Elektronisk møte Dato: 30.08.2012 Tid: 09:00

Porsanger kommune. Planutvalget. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Pr. epost, Elektronisk møte Dato: 30.08.2012 Tid: 09:00 Porsanger kommune Møteinnkalling Planutvalget Utvalg: Møtested: Pr. epost, Elektronisk møte Dato: 30.08.2012 Tid: 09:00 Forfall meldes til offentlig servicekontor på telefon 78 46 00 00, eller pr e-post:

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 15/00380-8 Saera Ali 19.02.201 5. Tillatelse til tiltak - Gnr 86 bnr 937 Tingvein 5 - Riving av hele bygg

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 15/00380-8 Saera Ali 19.02.201 5. Tillatelse til tiltak - Gnr 86 bnr 937 Tingvein 5 - Riving av hele bygg Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Bygg Kreativ Tømrerservice AS Holterveien 2 A 1448 DRØBAK Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 15/00380-8 Saera Ali 19.02.201 5 Tillatelse til tiltak - Gnr

Detaljer

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Arkivsaknr: 2015/556 Arkivkode: P28 Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Planutvalget Møtedato SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Rådmannens forslag til vedtak: 1.

Detaljer

Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim

Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim Ny naturmangfoldlov (NML) Lov 19. juni 2009 om forvaltning av naturens

Detaljer

FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER

FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Sak 223/14 Løpenr.: 40664/14 Saknr.: 14/7117-4 Ark.nr.: U40SAKSARKIV Dato: 12.11.2014 Til: Fra: Fylkesrådet Fylkesråd for næring, kultur og helse FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING

Detaljer

Protokoll fra møte i Tanavassdragets fiskeforvaltning 6. 7. desember 2013 på Thon hotel Kirkenes

Protokoll fra møte i Tanavassdragets fiskeforvaltning 6. 7. desember 2013 på Thon hotel Kirkenes Protokoll fra møte i Tanavassdragets fiskeforvaltning 6. 7. desember 2013 på Thon hotel Kirkenes Møtetid: 6. desember kl. 13.50 18.15, 7. desember kl. 09.30 13.10 Møteleder: TF leder Helge Samuelsen Møtende

Detaljer

Lakselv grunneierforening

Lakselv grunneierforening Lakselv grunneierforening Dagsorden Om Lakselv grunneierforening Om Norske Lakseelver Om prosjektet Laksefiske for alle Innspill fra salen, diskusjon Lakselv grunneierforening Lakselv grunneierforening

Detaljer

Dispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i Arendal, Grimstad og Lillesand kommuner

Dispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i Arendal, Grimstad og Lillesand kommuner Miljøvernavdelingen Bjørn Johannessen Sendes som e-post Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2015/299 / FMAAAGO 24.02.2015 Dispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Deres referanse Vår referanse Arkiv nr. Dato 2010/297 434.0 15.11.2010 I følge adresseliste Vedtak om lisensfelling på ulv i region 2

Detaljer

Framlagt på møtet 19.06.2014 Styresak 33/2014 Saknr. 14/00829 Arknr. 733.0. Høring - Forslag til endrede regler for tildeling av lakseplasser i sjøen

Framlagt på møtet 19.06.2014 Styresak 33/2014 Saknr. 14/00829 Arknr. 733.0. Høring - Forslag til endrede regler for tildeling av lakseplasser i sjøen Høring - Forslag til endrede regler for tildeling av lakseplasser i sjøen 1. Innledning Bestemmelsen i finnmarkslovens 21 fastsetter hovedprinsippene for forvaltningen av de fornybare ressursene. FeFo

Detaljer

Styret vedtok å sende det utvidede reguleringsforslaget på høring etter FL 27, 5. ledd i styremøte Det kom 17 høringsuttalelser.

Styret vedtok å sende det utvidede reguleringsforslaget på høring etter FL 27, 5. ledd i styremøte Det kom 17 høringsuttalelser. Klage på regulering av tilreisende fiskere i Vestre Jakobselv Innledning Forpakter ønsket å endre fiskedøgnet slik at de tilreisende får 18 timers fisketid fra kl 21.00 til kl.15.00. Bakgrunnen var å spre

Detaljer

Lokal forvaltning av nasjonalparker og større verneområder. Informasjon til Sametingets oppnevnte medlemmer i verneområdestyrene

Lokal forvaltning av nasjonalparker og større verneområder. Informasjon til Sametingets oppnevnte medlemmer i verneområdestyrene Lokal forvaltning av nasjonalparker og større verneområder Informasjon til Sametingets oppnevnte i verneområdestyrene Sametinget vil Innledning Dette veiledningsheftet er ment å være et hjelpemiddel til

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG OM ENDRINGER I NATURMANGFOLDLOVEN OG NATUROPPSYNSLOVEN

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG OM ENDRINGER I NATURMANGFOLDLOVEN OG NATUROPPSYNSLOVEN Miljøverndepartementet Avdeling for naturforvaltning Postboks 8013 Dep. 0030 OSLO e-post: oivind.dannevig@md.dep.no Deres ref: 12/5835 Vår ref: mcg Dato: 18. februar 2013 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG OM ENDRINGER

Detaljer

Velkommen til seminar om bekkerestaurering

Velkommen til seminar om bekkerestaurering Velkommen til seminar om bekkerestaurering Fredag 4. september 09:30 Kaffe 10:00 Velkommen Arne Magnus Hekne (HFK) 10:10 Restaurering av gyteplasser, ungfiskhabitat og fiskevandring 11:10 Erfaringer, råd

Detaljer

Regulering av fiske etter laks, sjøørret og sjørøye fra 2012

Regulering av fiske etter laks, sjøørret og sjørøye fra 2012 Notat Dato: 6. mars 2012 Regulering av fiske etter laks, sjøørret og sjørøye fra 2012 Direktoratet for naturforvaltning (DN) har hatt på høring forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk

Detaljer

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet Nasjonal marin verneplan Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet 22.07.2010 Nasjonal marin verneplan - Lopphavet Sammenstilling av innspill Vedlegg til utredningsprogrammet

Detaljer

Lakseregulering 2012 - innspill fra Fylkesmannen i NT

Lakseregulering 2012 - innspill fra Fylkesmannen i NT Saksbehandler: Anton Rikstad Deres ref.: Vår dato: 30.09.2011 Tlf. direkte: 74 16 80 60 E-post: ar@fmnt.no Vår ref.: 2009/3424 Arkivnr: 443.2 Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485

Detaljer

Nye regler for lokal organisering

Nye regler for lokal organisering Nye regler for lokal organisering Ingar Aasestad Norske Lakseelver Organisasjon for fiskerettshavere og forpaktere i vassdrag med anadrom laksefisk Stiftet 1992 70 lakseelver fra hele Norge 7000 fiskerettshavere

Detaljer

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge HONNINGSVÅG-DEKLARASJON Den 18. Samekonferansen, som representerer Samerådets medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Russland og Sverige, samlet

Detaljer

Forskrift om pliktig organisering og drift av vassdrag med anadrome laksefisk

Forskrift om pliktig organisering og drift av vassdrag med anadrome laksefisk Side 1 av 6 Dato Forskrift om pliktig organisering og drift av vassdrag med anadrome laksefisk Departement FOR-2013-06-25-761 Klima- og miljødepartementet Publisert I 2013 hefte 10 Ikrafttredelse 25.06.2013

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) mandag 14.september 2015 på FeFo FeFo kontoret Vadsø

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) mandag 14.september 2015 på FeFo FeFo kontoret Vadsø Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) mandag 14.september 2015 på FeFo kontoret Vadsø. Møtested: FeFo kontoret Vadsø Møtetid: Mandag 14.september 2015 kl. 09.00 13.15

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak JIM/ 12. mai 2016 Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet utviklet

Detaljer

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Lovgrunnlaget Prosess Faggrunnlaget Informasjon Forskrifter Forvaltning

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Innspill til fiskeregler for laksefiske i elv og sjø i Buskerud 2012

Innspill til fiskeregler for laksefiske i elv og sjø i Buskerud 2012 Vår dato: 27.09.2011 Vår referanse: 2011/6238 Arkivnr.: 443.2 Deres referanse: 15.09.2011 Saksbehandler: Erik Garnås Direktoratet for Naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Innvalgstelefon:

Detaljer

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.: 2013/1285 Tilråding Nesset kommune Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene i Eikesdalsvatnet landskaps-vernområde

Detaljer

Protokoll fra TF møte 11. oktober 2011 på Levajok fjellstue

Protokoll fra TF møte 11. oktober 2011 på Levajok fjellstue Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Protokoll fra TF møte 11. oktober 2011 på Levajok fjellstue Møtetid: kl. 10 16.25 Møteleder: TF leder Helge Samuelsen Møtende TF medlemmer:

Detaljer

Forslag til forskrift om lokal forvaltning av fisk og fisket i Tanavassdraget oppfølging av Tanautvalgets rapport

Forslag til forskrift om lokal forvaltning av fisk og fisket i Tanavassdraget oppfølging av Tanautvalgets rapport Miljøverndepartementet Miljø- og utviklingsminister: Erik Solheim KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr: Saksnr: Dato: Forslag til forskrift om lokal forvaltning av fisk og fisket i Tanavassdraget oppfølging av

Detaljer

Villaksens krav til oppdrettslaksen

Villaksens krav til oppdrettslaksen Villaksens krav til oppdrettslaksen Vegard Heggem Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag, 15.02.2012 1 Sportsfiske og bevaring av villaksen et paradoks? 2 Sportsfiske og bevaring av villaksen Et paradoks?

Detaljer