Hvis jeg ble fiskeridirektør

Transkript

1 Hvis jeg ble fiskeridirektør Fiskeridirektoratet, Bergen 18 september 2008 Rasmus Hansson, WWF

2 Da ville jeg se bakover.

3 Norge snart verdens fremste MSC-land (sei, makrell, sild, hyse, Barentstorsk.)

4 og lenger bakover: Hva ville Nansen sagt om havet i dag? I 2007 ville Framferden over Polhavet ( ) tatt et halvt år. kilde: Olav Orheim

5 typisk norsk å være god? UER, KYSTTORSK, KVEITE, TOBIS, HUMMER LAKS FRA ANLEGG MED MYE RØMMING OG KANSKJE LITT TJUVFISKET BARENTSTORSK FRA KINA? Et norsk kvalitetsmerke som du får bare du har rødt pass, er sovemedisin for forvaltningen og en risikosport for fiskerinæringas omdømme.

6 Se framover: skjer a?? September havis i Polhavet,

7 Se i speilet og vise tenner ta fakta, begreper og løfter på alvor direktoratet som uavhengig fagetat gi faktiske faglige råd, særlig de statsråden misliker lag debatt; viktigste kvalitetstest for forvaltning HVA BETYR Bærekraftig Helhetlig Planmessig Økosystembasert Kunnskapsbasert Stanse artstapet Sameksistens.?

8 Hva må jeg få til? Hva blir viktig? Havet trenger ikke mer juling Jobben er hele havets økosystem Samlet belastning innenfor tålegrensa Føre var i praksis Omvendt bevisbyrde Robuste bestander som tåler endring Gjenoppbygging av fisk, fugl, tareskog.. Beskyttelse av viktigste verdier og områder

9 Hva trenger jeg? forvaltningsverktøy basert på økosystem tålegrense forvaltningsverktøy for hav under klimastress bestandsmål med buffer Naturmangfoldloven for havets natur ansvar for og kunnskap om de andre artene ressurs-tak og vernesoner i oppdrett klimakvoter for alle aktører fiskekvoter til sjøfugl og sjøpattedyr

10 Fra best på fiske til best på havets natur fra til Direktoratet for marint mangfold Fra dagens mål: «Vi skal fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø.» Til morgendagens: Vi skal bevare økosystemer og artsmangfold i havet som grunnlag for bærekraftig næringsvirksomhet i framtiden

11 Etappevis og regionvis oppbyggingsplan for kveite, hummer, kysttorsk, tett overvåket. Nettverk av oppdrettsfri torskefjorder og områder raskt etablert med løpende overvåkingssystem Tak satt på vill-fór-volum til norsk oppdrett, samt biologiske og etiske retningslinjer for (andre) akseptable fortyper Samarbeidsprosjekt med andre etater og næringa med etappevis oppbyggingsplan for villaks i prioriterte elver og fjorder og viktige sjøfuglbestander Kartfestede verdier for økosystemstatus og tålegrenser i særlig verdifulle havområder på nett og våre øvrige viktigste havmiljø-mål

12 Strengt miljøbaserte konsesjonskrav med kontante sanksjoner på brudd etablert for all oppdrett Etablert reguleringskriterier for virksomhet på kysten /til havs virksomhetens bidrag til klimaendringer (globalt/ regionalt) som del av Helhetlige forvaltningsplaner Omdøping og ombygging av Fiskeridirektoratet til Direktoratet for Havmiljø Nytt mandat med fokus på bevare havets økosystem som forutsetning for næringsvirksomhet, ikke fremme næringsvirksomhet gjennom å mekke på havet: Vi skal bevare økosystemer og artsmangfold i havet og langs kysten som grunnlag for bærekraftig næringsvirksomhet

13 Fisken eller fiskerne?

14 Rikt og rent Barentshav

15 Fiskeriforvaltning for fremtida Kunnskap og økt forskning også på ikke økonomiske arter Gjenoppbygging av nedfiskede arter, vern av viktige bunnhabitater og egne fiskekvoter til sjøfugl. Forvaltningsstrategier med klare mål, høstningsregler, redskapsreguleringer, sesong- og områdestenginger osv Kvalitet, miljøvennlig, etisk og klimavennlig sjømat

16 Sjømatguide Norge

17 Norsk forvaltning fra fortida Økonomisk viktige arter prioriteres i forskning og forvaltning Kunnskapen om arter og økosystemer nærmere kysten er svært mangelfull Tareskogen forsvinner men få ressurser brukes til å finne ut hvorfor eller hva det fører til Rødlista er Regjeringens egen fallitterklæring om dårlig forvaltning og mangelfull kunnskap

18 De mest verdifulle områdene

19 Fremtida bør inneholde: Naturmangfoldlov som gir overordna føringer for forvaltningen og en havressurslov som sikrer bærekraftig næringsutøvelse i havet. Stans i alt fiske etter rødlista arter og gjennoppbyggingsplaner for alle arter som er nedfiska, dvs uer, hummer, tobis, kysttorsk, ål, kveite (i sør! Nordover er visst bestanden i vekst ) Mer forskning, også på de ikke kommersielle artene Egne fiskekvoter til sjøfugl! Fred tobis i flere år fremover klimakvoter i fiskeforvaltningen, det betyr en føre var forvaltning som tar hensyn til usikkerheten og gir bestander og økosystem mer robusthet. Nasjonale laksefjorder flott prinisipp basert på en svært framsynt miljøvern og fiskeriminister i 1989 som etablerte midlertidige soner. Nå må dette fullføres og de vedtatte fjordene tømmes for alle anlegg, også vassdragene. Nasjonale torskefjorder forslag er kommet fra fiskeridirektoratet støttet av mattilsynet, HI, DN og hele utvalget (med unntak av næringen), men signalene fra departementet er at forslaget ikke blir fulgt opp. Det er å gjøre næringa en bjørnetjeneste! Visjon nullflukt fine tiltak mot rømming fra direktoratets side, men det hjelper så lite når ingen etterforskes og straffes. Lovverket må endres. Rømming må bli ulovlig, det er biologisk forurensing av naturen. Økt åpenhet i fiskeriforvaltningen! Norsk russiske fiskerikommisjon sitter Norge og blokkerer for miljøorganisasjonenes observatørmuligheter. Det er udemokratisk! Alle andre internasjonale fiskeriorganisasjoner har nå åpnet opp. En skam for Norge. Norge er gode på fiskeriforvaltning, men det skulle da virkelig bare mangle også, med de ressursene vi besitter. Og da er det pinlig at vi har mange nedfiska bestander, en oppdrettsnæring som fortsatt tror de eier kysten og sjøfuglbestander som mangler mat. Gullestad har gjort en hederlig jobb. Og vi har stor tro på Liv Holmefjord!

20 rose forvaltningen for prinsippet med helhetlige forvaltningsplaner. Slå fast at sameksistens ikke er i tråd med det prinsippet. Det skaper derimot målkonflikt. I trekanten miljø, fisk og petro vinner den som kontrollerer 2 av hjørnene. Nå som store deler av norsk fiskeeksport skal under MSC merking er det på tide å fylle merket Norge med innhold. WWF foreslår at Norge bare skal kunne brukes så lenge det er MSC sertifiserte råvarer Klima: snakk om resiliensbasert forvaltning Sett IUU inn i en større samfunnssammenheng Naturmangfoldloven ikke til havs hallo! Største faglige forsømmelsen i norsk naturvern de siste 30 åra

21 Stans i fisket på rødlista arter Manglende forvaltning av, og forskning på, ikkekommersielle arter Integrering av klimaendringer i fiskekvotene Bifangst (av ikke-kommersielle arter) et ikke-tema i norsk fiskeriforvaltning Sterkere tiltak i kampen mot introduserte arter (ref. kongekrabbe og nedfiskingsfond) Kartlegging og vern av viktige oppvekstområder for fisk (ref. tap av tareskogen som har vært anerkjent som et alvorlig miljøproblem leeeeeenge) Strengere straffer for ulovlig fiske og strengere oppsyn

22

23 WWF mener Helga Pedersen ikke bør gå på tross av de miljøfaglige anbefalingene! Dagens sjukdomssituasjon i næringa tilsier at næringa trenger ytterligere miljøkrav, ikke enda mer areal og slepphendte tildelinger. FKD bør vente til den nye konsesjonsrunden har vært på høring før de trekker konklusjoner. FKD må følge de faglige anbefalingene og opprette torskeoppdrettsfrie fjorder samt unngå økt belastning i områder langs kysten der fagetatene fraråder mer oppdrett.

24 Metoden som brukes er robust og utprøvd i svært mange land også for marine arter. Lista er et godt verktøy for miljøforvaltningen og burde også være det for fiskeridirektøren.

25 WWFs sjømatguide I Norge 35 arter i forbrukerguiden - Evaluering skjer basert på felles metode utarbeidet av WWF, (Greenpeace), North Sea Foundation og Marine Conservation Society - Kriteriene er basert på: Bestandsstatus Biologiske særtrekk Fiskeutstyr/metode Forvaltning