MØTEINNKALLING Komite 2

Transkript

1 Øyer kommune MØTEINNKALLING Komite 2 Møtested: Rådhuset - møterom "Åsta" Møtedato: Tid: 09:00-13:00 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 3/14 12/1199 HOLDNINGER I ØYER 4/14 14/521 SAMARBEID MELLOM KOMMUNE OG 3. SEKTOR Magna Hølland Skogli Leder

2 Sak 3/14 HOLDNINGER I ØYER Saksbehandler: Gerd Hvoslef Arkiv: Arkivsaksnr.: 12/1199 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/14 Komite /14 Komite Vedlegg; Handlingsprogram rusmiddelpolitisk plan Andre saksdokumenter. Rusmiddelpolitisk plan , K-sak 17/12 Skolepolitisk utviklingsplan, ,K-sak 88/11 Ungdataundersøkelsen 2013 Samfunnsplanen Innbyggerundersøkelsen Saksutredning Fordelingsutvalget besluttet i møte , at det gjennom et komitearbeid skulle settes fokus på kultur og holdninger i Øyer, (spesielt læringskultur, drikkekultur og ruskultur) og konsekvenser for oppvekstmiljøet i kommunen: Komite 2 fikk tildelt saken og behandlet den i sitt møte den Alfred Bakken ble valgt som saksordfører. Saksbehandler ble oppnevnt av rådmannen, Gerd H. Hvoslef Det er foretatt en gjennomgang av relevante plandokumenter for å se på i hvilken grad mål, prioriteringer og tiltak som har et særlig fokus på læringskultur, drikkekultur er nedfelt. Det gjelder samfunnsplan, skolepolitisk utviklingsplan, plan for psykisk helse og rusmiddelpolitisk plan. Gjennomgangen viser at det er vedtatt en rekke mål og prioriterte tiltak som på ulike måter omfatter «Læringskultur, drikkekultur og ruskultur». Aktuelle mål og tiltak er imidlertid i varierende grad fulgt opp gjennom prioriteringer i budsjett og økonomiplan.. Etter at komiteen fikk sitt oppdrag ble «Ungdataundersøkelsen» gjennomført som et ledd i oppfølgingen av K-sak 17/12, rusmiddelpolitisk plan. Undersøkelsen var et samarbeid mellom NOVA, KoRus Øst og Øyer kommune. Den ble gjennomført på alle klassetrinn ved Øyer ungdomsskole våren Resultatene har gitt komiteen et statusbilde av holdninger Side 2 av 9

3 Sak 3/14 og kultur i ungdomsgruppa og et godt grunnlag for videre planlegging og prioriteringer. I undersøkelsen ble det tatt opp spørsmål knyttet til tema som: Ressurser rundt ungdommene (foreldre og venner), skole og framtid, fritid, helse og trivsel, tobakk og rus, lovbrudd, vold og risikoatferd. Holdninger og kultur som bidrar til gode oppvekstforhold er drøftet i komiteen. Det er tatt utgangspunkt i statlige føringer, eksisterende lokale planer, kunnskap og erfaringer og resultater fra ungdataundersøkelsen. Komiteen har valgt å la arbeidet med oppfølging av teamene holdninger og kultur inngå i rulleringen av handlingsprogrammet i rusmiddelpolitisk plan. Hvilke holdninger og hvilken kultur som preger lokalsamfunnet har betydning for det forebyggende arbeidet og oppvekstmiljøet i kommunen Ungdataundersøkelsen har bidratt til å belyse kultur og holdninger i ungdomsmiljøet og gitt data om ungdommens oppvekstforhold. Undersøkelsen er godt egnet som kunnskapsgrunnlag for utviklings- og forebyggingsarbeid rettet mot ungdom. Det var mange viktige funn bl.a. så stoler ungdom på sine foreldre,ønsker tydelige grenser og de aller fleste trives på skolen. Dette er et godt utgangspunkt. Det er imidlertid en gruppe som sliter psykisk og opplever at familien har dårlig økonomi. Bekymringsfullt er det også at mange ungdomsskoleelever er usikre på hva foreldrene mener om alkoholbruk selv. Det er bekymringsfullt at noen ungdommer sitter på med bilførere noen som sitter på med bilførere som er ruspåvirket Resultatene har bidratt til et bedre kunnskapsgrunnlag for vurdering av tiltak i ulike planer. Når flere risikofaktorer virker sammen, gir det økende belastning og økt risiko. Utfordringene i det forebyggende arbeidet er å bidra til utvikling av holdninger og kultur som fremmer helse og reduserer risiko. «Holdninger» har komiteen forstått som meninger, oppfatninger og verdier som er innlærte og relativt varige og en del av personligheten, men som kan endres og påvirkes av nye erfaringer, opplevelser og kunnskap. «Kultur» er et begrep som brukes i mange ulike sammenhenger og med ulikt innhold. I sammenheng med dette arbeidet har det vært naturlig å bruke den forståelsen av kultur som handler om holdninger, verdier og normer som er knyttet til tradisjoner og»arv» innenfor ulike grupper/miljø. Både holdninger og kultur påvirkes og utvikles i samspill med omgivelsene og erfaringer. Barnehager og skole er viktige holdningsdannende arenaer og kulturbyggende institusjoner. Det samme kan gjelde arenaer i regi av frivillige organisasjoner. Komiteen ser det slik at holdninger og kultur i Øyer er svært mangfoldig. Lokalsamfunnet er ikke preget av like holdninger eller en ensartet kultur. Det er likevel noen funn fra ungdataundersøkelsen som det er viktig å ha fokus på. Det gjelder bl.a. forholdet til rusmidler og tidig debut. Dette kan gjenspeile en holdning til rusmidler i enkelte miljøer som Side 3 av 9

4 Sak 3/14 kan bygge på tradjoner som representer risiko/er skadelig for helsen. Tradisjoner som bygger på holdninger og kultur som innebærer helserisiko, må erstattes med andre aktiviteter som bidrar til trygge oppvekstforhold og forebygger problemutvikling. Komiteen ønsker å sette fokus på og prioritere tiltak som kan bidra til kultur og holdninger i kommunen som kan gi gode oppvekstforhold. Folkehelseloven trådte i kraft Loven pålegger kommunen å utarbeide oversikt over folkehelseutfordringer. Oversikten skal bl.a. omfatte opplysninger om oppvekst og levekårsforhold og opplysninger om helseatferd og helsetilstand. Oversikten skal inneholde faglige vurderinger og kommunen skal være særlig oppmerksom på sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Arbeidet med folkehelseoversikten er under arbeid. Som grunnlag for folkehelseoversikten samles det inn data på ulike områder som skal gi et godt kunnskapsgrunnlag for oversikten Det gjelder bl.a: Innbyggerundersøkelsen 2013 Levekårsundersøkelsen mars 2014 Ungdataundersøkelsen mars 2013 Statistikk fra ulike statistikkbanker, samlet og systematisert fra Oppland fylkeskommune Folkehelseprofilen utarbeidet av folkehelseinstituttet Dette er statistikkmateriale som også beskriver, direkte eller indirekte forhold som handler om kultur og holdninger i Øyer og som vil være grunnlag for planer og strategier av betydning for arbeidet med holdninger og kultur framover.. Holdninger og kultur som kan bidra til gode oppvekstforhold er grunnleggende i folkehelsearbeidet. Sosiale og helsemessige problemer for de som vokser opp må reduseres for å unngå reproduksjon av ulikhet i levekår og helse. Rusmiddel politisk plan ble vedtatt i mars 2012 og det er bare handlingsprogrammet som rulleres nå. Innholdet i plandokumentet forøvrig anses å være tilstrekkelig oppdatert og det henvises til dette samt ungdatatundersøkelsen som grunnlag for nye prioriteringer i handlingsprogrammet. Rusmiddel politisk plan fra mars 2012 var imidlertid forankret i tidligere samfunnsplan. Samfunnsplan for perioden ble vedtatt av kommunestyret Den nye samfunnsplanen følger opp og tydeliggjør retningen fra tidligere plan med fokus på barn og unges oppvekstmiljø. Samfunnsplanen er bygget opp rundt 6 temaområder. Barn og unge og folkehelse er gjennomgående tema Prioriteringene i rusmiddelpolitisk handlingsprogram som legges fram til behandling nå, er forankret i den nye samfunnsplanen Det vises her spesielt til temaområdet: Oppvekst, helse og livskvalitet. Handlingsprogrammet for perioden ha vært sendt på høring til: Ungdomsrådet, Eldrerådet og Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Side 4 av 9

5 Sak 3/14 Det er kommet følgende innspill: Ungdomsrådet: «Ungdomsrådet tar handlingsprogrammet til orientering og vil spesielt legge vekt på: Lærlingeplasser Psykisk helse for ungdom Skateparken velig fornøyd med møteplass for ungdom.» Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne «Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne tar handlingsprogrammet til etterretning.» Eldrerådet: «Eldrerådet anser det som viktig at det i forbindelse med utarbeiding av sentrumsplaner i kommunen blir tilrettelagt for møteplasser for ungdom Eldrerådet ser det som vesentlig at det sikres ressurser til helsetasjon/skolehelsetjenesten slik at foreldreveiledningstilbud (ICDP) kan gjennomføres og at det er tilstrekkelig tilgang til helsesøstertjeneste ved alle skolene» Dette er nyttige innspill og komiteen ønsker å følge opp innspillene som gjelder nye tiltak gjennom å synliggjøre disse i handlingsprogrammet. Det gjelder bl.a. behovet for gode møteplasser for ungdom i sentrumsområder og tilbud om flere lærlingeplasser i kommunen. Mht. lærlingeplasser følger kommunen opp dette ved at det pr. i dag er 5 lærlingeplasser (1 pr innbyggere og i tråd med sentrale føringer ) En plass innebærer en utgift på ca pr. år. Ellers har komiteen merket seg behovet for å sikre tilstrekkelige ressurser til helsestasjon/skolehelsetjenesten. Saksordføreres forslag til innstilling: Kommunestyret vedtar rusmiddelpolitsk handlingsprogram for perioden Tiltak i handlingsprogrammet følges opp gjennom prioriteringer i budsjett og økonomiplan Magna Hølland Skogli Leder Alfred Bakken Saksordfører Sveinar Kildal Rådmann Gerd Hvoslef Side 5 av 9

6 Sak 4/14 SAMARBEID MELLOM KOMMUNE OG 3. SEKTOR Saksbehandler: Frode Fossbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/521 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/14 Fordelingsutvalget /14 Komite Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Stortingsmelding nr. 39 ( ) «Frivillighet for alle» Sammendrag: Øyer kommune samarbeider med lag og foreninger innenfor 3. sektor på mange områder. Mye av samarbeidet foregår på kulturområdet, men også Pleie og omsorg og Helse og Familie har ulike samarbeidsforhold, bl.a. med Frivillighetssentralen. Rådmannen ser et behov for en gjennomgang av hvordan dette arbeidet organiseres, og hvordan det kan gjøres bedre for alle involverte parter. Saksutredning: Innledning Fordelingsutvalget gav i møte komite 2 følgende mandat: Kommunens samarbeid med 3. sektor utredes, spesielt med tanke på forbedring av foreningsregister, samarbeidsavtaler, og en vurdering av de totale økonomiske rammer. I møte må komiteen oppnevne saksordfører. Saksbehandler vil være kultursjef Frode Fossbakken, i samarbeid med virksomhetsleder for Helse og familie, Gerd Hvoslef. Kommunen yter tjenester innenfor en bred variasjon av tilbud, mye er lovpålagt og noe er mer av samfunnstjenstlig karakter. Innen for de samfunnstjenstlige tilbudene støter kommunen ofte på parallelle tilbud fra frivillige lag, foreninger og interesseorganisasjoner. Det dreier seg om kulturtilbud, folkehelsetilbud og annet. Vi ser det som meget viktig at kommunen her trår varsomt fram, slik at det frivillige engasjementet ikke reduseres samtidig som kommunens engasjement også skal ivaretas. Også innenfor lovpålagte tilbud vil det være krysningspunkt med frivilligheten, hvor samarbeidet krever enda mer. Med mange foreninger innenfor en mengde virkefelt er det en utfordring og holde god nok oversikt. Kommunens foreningsregister er i dag basert på manuell innhenting av opplysninger, og inneholder en altfor stor andel feilføringer. Her bør en se på en løsning hvor organisasjonene selv oppdaterer informasjon, samtidig som noe informasjon kan hentes fra annen elektronisk kommunikasjon, f.eks. søknader på kulturmidler. Side 6 av 9

7 Sak 4/14 I den grad kommunen skal samarbeide med 3. sektor må slikt samarbeid reguleres med hensiktsmessige avtaler. Her må vi se på om de avtalene vi benytter i dag holder mål, og undersøke hvilke andre løsninger som benyttes andre steder. Samarbeid og avtaler Stortingsmelding 39, Frivillighetsmeldingen, beskriver hvordan frivillig sektor har spilt en betydelig rolle i utviklingen av demokratiet og oppbyggingen av det moderne norske velferdssamfunnet. Ordet dugnad ble i 2004 kåret til Norges nasjonalord, og det sier en del om hvilken stilling frivilligheten har i Norge. Det mangler likevel en samlet frivillighetspolitikk i kommunen, og vi må se på hvilken rolle frivillige virksomheter kan og bør spille. Målet er å sikre utviklingen av et levende samfunn ved å etablere nært samarbeid med frivillige organisasjoner. Det norske samfunnet er blitt beskrevet som lik en fjøskrakk på 3 bein. Det holdes oppe av 3 pilarer; offentlig, privat og frivillig sektor. Alle er selvstendige og unike, men gjensidig avhengig av hver andre; tar du bort et bein, raser alt sammen. Tall fra Frivillighets- og folkehelsekonferansen i april sier at 48 % av Norges befolkning deltar i frivillig arbeid (36 % av minoritetsbefolkningen deltar). Dette tilsvarer årsverk 101 milliarder kroner i ubetalt arbeid. Til sammenligning utfører industrien i Norge betalt arbeid for 179 milliarder kroner. Det er mange området hvor kommunal virksomhet kan støte på frivillige aktører som bidrar inn i tjenesteytingen eller på annen måte gir bidrag i samfunnsutviklingen. Innenfor helseog omsorgssektoren kan en treffe på ulike helse- og interesseorganisasjoner, som f.eks. Mental Helse, LHL, pårørendeforeninger, demensforening og pensjonistforeninger. Innenfor kultursektoren er det kanskje idretts- og fritidsorganisasjoner og mer tradisjonelle kulturorganisasjoner som kan være samarbeidsparter. Eksempel her er idrettsforening, jeger- og fiskeforening, Kirkeakademiet, FAU og spelemannslag. Samarbeid med Øyer/Tretten Frivillighetssentral vil være av meget viktig rolle for videre utvikling. Frivillighetssentralen har i dag kontorplass på Aktivitetssenteret på Tretten, og flere av aktivitetene holdes på Tretten samfunnshus. Det har vært lagt fram tilbud om kontorplassering i samlokalisering med folkebibliotekfilialen på Tretten samfunnshus, men dette har så langt ikke blitt realisert. Med en slik lokalisering ville frivillighetssentralen få en enda nærmere tilknytning til virksomhetene Kultur og Helse og familie. I den grad samarbeidet mellom frivillig offentlig sektor er regulert gjennom avtaler må vi sørge for forutsigbare og ensrettede avtaler. Det er ikke ønskelig at kommunal tjenesteyting skal erstattes av frivillig virksomhet, ei heller skal kommunal virksomhet fortrenge frivillighet og idealisme. Målet er å skape forutsigbarhet og respekt begge veier. Foreningsregister Øyer kommune har en stor utfordring i å holde god nok oversikt over aktive lag og foreninger i kommune. Dagens foreningsregister er basert på en innsamling av data fra noen år tilbake, og oppdatering skjer når ny informasjon meldes inn til kommunen. Dette medfører at det er altfor stor feilmargin i registeret. Vi ønsker nå å opprette en elektronisk Side 7 av 9

8 Sak 4/14 løsning hvor foreningene selv er ansvarlig for å legge inn og oppdatere informasjon. Dette registeret kan videre kobles mot andre elektroniske løsninger i det kommunale systemet; som f.eks. søknad om kulturmidler og aktivitetskalender. Økonomi Det er i utgangspunktet ikke lagt opp til noen endring i pengebruken som følge av denne utredningen. Likevel kan vi påpeke at gjennom en økt satsing på samarbeid med frivillig sektor vil på sikt behovet for en frivilligkoordinator kunne melde seg. Det ville kunne gjøre avstanden mellom offentlig og frivillig innsats kortere og enklere. Vurdering: Øyer kommune må se nærmere på hvordan samarbeidet med 3. sektor organiseres. Både i form av bedre oversikt over kontaktpersoner og virkefelt for de ulike organisasjonene, og bedre samarbeid på de ulike feltene på sammenfallende interesser. Målet med tettere eller tydeligere samarbeid med frivillig sektor er ikke bare verdien av de tjenestene eller oppgavene de løser, men like mye den helsebringende effekten slik arbeid i seg selv medfører. Følelsen av å gjøre noe som har betydning for andre er i seg selv folkehelsefremmende arbeid. Per Fugelli har definert helse med følgende formel: Helse = Befolkning x Kultur x Politikk 2. Ut av det kan man tolke at den lokalpolitiske viljen til å tilrettelegge for frivillig innsats spiller minst like stor rolle som befolkningens vilje til innsats og samfunnets holdning til frivillig arbeid til sammen. Rådmannens forslag til vedtak: Sveinar Kildal Gerd Hvoslef Frode Fossbakken Rådmann Behandling/vedtak i Fordelingsutvalget den sak 7/14 Behandling: Det ble fremmet følgende tillegg til rådmannens forslag: «samarbeidsavtaler, og en vurdering av de totale økonomiske rammer». Tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. Saken tildeles : Komite 2. Behandles i formannskapet Frist: Enstemmig. Vedtak: Rådmannen foreslår at kommunens samarbeid med 3. sektor utredes, spesielt med tanke på forbedring av foreningsregister og samarbeidsavtaler, og en vurdering av de totale økonomiske rammer. Side 8 av 9

9 Sak 4/14 Saken tildeles Komite 2. Behandles i formannskapet Frist: Side 9 av 9