Veltvatnet* Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet

Transkript

1 Veltvatnet* Referansedata Fylke: Troms Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP1 Kommune: Målselv Inventør: GGA, GGA Kartblad: 1532 I, 1533 II Dato feltreg.: , UTM: Ø:440236, N: Areal: 1641 daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Nordboreal Areal: 1641 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Veltvatnet ligger i Dividalen, på nordsiden av elva, ca ei mil sørøst for Øverbygd. Avgrenset undersøkelsesområde omfattet et større skogsområde på østsiden av skogsvegen her, både nord, øst og sør for Veltvatnet. Som følge av store arealer med ungskog og granplantefelt rundt vatnet, er foreslått reservatområde begrenset til lia på nordøstsiden av Veltvatnet. Dette er ei ganske bratt, sørvestvendt liside med mest lauvskog, men også innslag av noe furu. Berggrunnen er variabel, men stedvis er det trolig innslag av litt rikere bergarter. Det er en del høgstaudeskog i lia, mest som bjørkeskog, men også innslag av gråor-heggeskog. I tillegg forekommer noe fattigere skogtyper, inkludert litt bærlyngskog med dominans av furu. Skogen innenfor reservatforslaget er ganske gammel med noe dødt trevirke. Det er innslag av både morkne og ferske læger, men kontinuiteten i dødt trevirke vurderes som svak til manglende. Selv om området ikke bærer preg av å ha vært utnyttet i lengre tid, har det sannsynligvis vært en del hogst her tidligere. Det er ganske sammenhengende, flersjiktet skog i lia, bare oppbrutt av enkelte mindre bergskrenter og ei lita myr. Det forekommer enkelte noe kravfulle plantearter i lia, primært knyttet til myr, fuktsig og bergvegger, men ingen spesielt sjeldne eller rødlistede arter ble påvist. Av lav ble det gjort et par funn av rustdoggnål (NT), mens det av vedboende sopp bare ble funnet relativt vanlige arter. Potensialet for flere rødlistearter knyttet til eldre skog er til stede, men området virker ikke spesielt godt egnet for slike arter. Lokaliteten har gammel skog, en viss variasjon og med innslag av rike vegetasjonstyper. Den er likevel ganske liten, uten særlig stort potensial for rødlistearter og i forhold til mangler ved skogvernet i regionen fanger den bare i noen grad opp forekomst av høgstaudeskog. Den får derfor verdi som lokalt verneverdig (*). Feltarbeid Feltarbeidet ble utført av en person i løpet av en dag, dvs. 1 dagsverk. Det ble gjennomført en runde i området, der spesielt aktuelt reservatområde ble undersøkt. Granplantefelt og ungskog sentralt i undersøkelsesområdet, samt fattig fjellbjørkeskog i kantsonene ble bare overfladisk registrert. Tidspunkt og værets betydning Det var pent vær og gode arbeidsforhold under besøket. Tidspunktet var godt egnet til å fange opp karplanter, lav, moser og dels vedboende sopp, noe mindre godt for fugl og lite egnet for marklevende sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med økt skogvern på statens grunn. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd bestemt av Fylkesmannen i Troms og Direktoratet for Naturforvaltning i samarbeid med Statskog SF. Det er gjort vesentlige innskrenkinger i forhold til avgrenset undersøkelsesområdet. Årsaken til dette er flere. Det er flere granplantefelt innenfor undersøkelsesområdet, blant annet et stort område på øst- og dels sørsiden av Veltvatnet. I tillegg er det mye ung og uthogd skog på de flatere partiene både nord og sør for Veltvatnet. Innenfor dette området er det bare observert enkelte middelaldrende furutrær langs vegen. Det er også hogd noe lauvskog i søndre del av området. Disse arealene har samtidig jevnt over bare fattige til middels rike vegetasjonstyper, uten indikasjoner på særlig kalkrike forhold. Som aktuelt verneobjekt er bare den sørvestvendte lia ovenfor Veltvatnet avgrenset. Lia videre sørover mot Litlevasskvelven er forsåvidt intakt, men består av fjellbjørkeskog med bare noen spredte gamle furutrær, som ikke så ut til å være av spesiell kvalitet (bare middels rik, ikke særlig storvokst). Tidligere undersøkelser Det er ikke kjent tidligere registreringer i området. Beliggenhet Det avgrensede verneobjektet ligger på nordøstsiden av Veltvatnet, en mils veg sørøst for Øverbygd, på nordsiden av Divielva.

2 Naturgrunnlag Topografi Området omfatter ei ganske bratt liside. Det er innslag av noe bergvegger og litt rasmark i lia. Lia er ikke jevn, men har liten variasjon i eksposisjoner og helningsgrad. Geologi Ut fra berggrunnsgeologisk kart så er det trolig mest kvartsitt i lia (Gustavson 1973), men det er også en del glimmerskifer og glimmergneis i dette området. Ut fra floraen er det sannsynlig at disse noe rikere bergartene også opptrer hist og her i lia og gir grunnlag for en noe mer kravfull flora. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: nordboreal 30% (ca 490daa) mellomboreal 70% (ca 1150daa). Området ligger i overgangsseksjonen, men i østlige deler, nær svakt kontinental seksjon. Klimaet er med andre ord relativt tørt og floraen kan ha en del østlige trekk. Området bør videre trolig stort sett føres til mellomboreal vegetasjonssone, på grensa mot nordboreal i øvre deler av lia. Klima Ut fra eksposisjon og nedbørsmengder så må det forventes at klimaet er forholdsvis tørt i området. Økologisk variasjon Det er en viss spennvidde i vegetasjonstyper i området, mens det er topografisk ganske ensartet, dog med innslag av enkelte bergvegger. Eksposisjonen er omtrent den samme i hele området. Samlet sett må den økologiske variasjonen vurderes som ganske liten. Vegetasjon og treslagsfordeling Det varierer en del gjennom lia hvor frodig vegetasjonen er. Det finnes en del høgstaudeskog, overveiende av en middels høyvokst, noe tørr utforming. Her vokser arter som vendelrot, myskegras, mjødurt, hundekjeks, fjellforglemmegei, skogstjerneblom, taggbregne, kranskonvall, teiebær, firblad, skogrørkvein, ormetelg og rød jonsokblom. I tillegg er det også en del småbregneskog. Det er også mindre partier med gråor-heggeskog i lia med bl.a. rips, hegg og firblad. Ellers er det litt bærlyngmark, særlig i nordre deler av området, der furu er dominerende treslag. Samlet sett er bjørk dominerende treslag, mens det av andre lauvtrær er litt silkeselje, sparsomt med osp og rogn, enkelte trær av hegg og lokalt litt gråor. Skogstruktur og påvirkning Skogen innenfor aktuelt verneobjekt er ganske gammel med spredt med dødt trevirke. Det er innslag av både morkne læger og ganske ferske, men gjennomgående sparsomt og kontinuiteten i dødt trevirke vurderes som svak til manglende, mens det kan være litt kontinuitet i gamle trær både for furu og lauvtrær. Skogen har et gjennomgående sluttet og samtidig flersjiktet preg. Enkelte furutrær er middels grove, opp mot cm i dbh. Ellers er dimensjonene på trærne forholdsvis moderate og normale for distriktet. Det ble observert eldre furustubber i området. I lauvskogen var det derimot vanskelig å finne hogstspor. Ut fra dimensjoner på lauvtrærne og mengden dødt trevirke så er det tydelig at det også der må ha vært hogst tidligere, men såpass lenge siden at direkte spor nå er utvisket. Kjerneområder Det ble ikke avgrenset kjerneområder på lokaliteten Veltvatnet Artsmangfold I partier med gråor-heggeskog ble det lokalt funnet litt fjell-lok, samt grønnburkne. På litt rikere bergskrenter vokser arter som rødsildre, snøsildre, fjell-lodnebregne, bergstarr og flekkmure. Gulmjelt er funnet sparsomt. Av litt mer kravfulle og svakt varmekjære høgstaudearter kan nevnes trollurt, hundekveke, samt linesle. Ovenfor det nordre vatnet (126 m oh.) ble det også funnet litt markjordbær i tørr lågurtpreget skog samt dvergsnelle i fuktsig. I et rikt sig/rikmyr (DB ) i det samme område vokser mye fjellfrøstjerne, en god del breiull, samt sveltull, hårstarr, gulstarr, tranestarr, bukkeblad og fjelltistel. Av lav ble det gjort enkeltfunn av rustdoggnål (NT) i søndre del av området. Lungenever-samfunnet mangler stort sett i området. På en gammel furulåg ble Antrodia xantha funnet. Det er et svakt potensial for flere kravfulle og dels rødlistede sopp i området, både arter knyttet til mineralrik furuskog og gamle furulæger. Utenfor aktuelt verneobjekt ble det funnet to eksemplarer av brudespore (NT) langs skogsvegen sør for Veltvatnet. Fjellstarr, rynkevier, jåblom, tvebostarr og noe nubbestarr vokser sparsomt langs noen småbekker ovenfor Rottjørn. En liten, delvis uttørket grytehullsjø ligger ovenfor Rottjørna og har dominans av sennegras samt enkelte busker av istervier (dels hogd) med noe skrubbenever, grynvrenge og glattvrenge. Ved en putt enda lenger opp var det en litt rikere kantsone med fjell-lok og trillingsiv. På ei bjørk like ovenfor vokste rustdoggnål (NT) og skrubbenever. I et kildepreget bekkesig noe øst

3 for Rotttjørn vokste arter som sotstarr, linmjølke, hårstarr, gulsildre og fjellfrøstjerne. Tabell: Artsfunn i Veltvatnet. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Carex adelostoma Pilefamilien Salix reticulata Rynkevier Snellefamilien Equisetum scirpoides Dvergsnelle Storburknefamilien Cystopteris montana Fjell-lok Soleiefamilien Thalictrum alpinum Fjellfrøstjerne Orkidéfamilien Gymnadenia conopsea Brudespore NT Sivfamilien Juncus triglumis Trillingsiv Starrfamilien Carex atrofusca Sotstarr Carex loliacea Nubbestarr Eriophorum latifolium Bredmyrull Rosefamilien Fragaria vesca Markjordbær Erteblomstfamilien Astragalus frigidus Gulmjelt Mjølkefamilien Epilobium davuricum Linmjølke Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Skorpelav Sclerophora coniophaea Rustdoggnål NT Sopp vedboende Antrodia xantha Rutetømmersopp Avgrensing og arrondering I forhold til avgrenset undersøkelsesområde, så er foreslått verneobjekt vesentlig redusert. Nær vegen på østsiden av Målselva så er det noe naturskog, men fattig og ung til middelaldrende furuskog. Rundt Veltvatnet, i nedre deler av lia på østsiden av vatnet, samt oppover i dalen sørøst for vatnet er det derimot store arealer med unge granplantefelt. Noe naturskog står igjen i sør, men da som et bånd med fjellbjørkeskog opp mot snaufjellet, uten indikasjoner på spesielle kvaliteter og med dårlig arrondering. Foreslått verneobjekt er av denne grunn avgrenset til en sammenhengende rest med naturskog i den til dels bratte sørvestvendte lia ovenfor Veltvatnet. Dette området er avgrenset for en stor del av granplantefelt i nedkant, selv om mindre partier med slike og uthogd skog er inkludert i areal for å få ei jevn grense. I sørøst er det satt ei noe mer skjønnsmessig grense, mot noe mer fattig og ensartet fjellbjørkeskog. For øvrig er avgrenset undersøkelsesområde benyttet som grensegrunnlag mot nordvest og nordøst. Økende påvirkningsgrad på skogen gjorde at denne grensa virket naturlig i nordvest, mens det ikke ble undersøkt hva slags kvaliteter skogen kunne ha i nordøst (men oppe på ryggen er det snakk om rein fjellbjørkeskog av lav verdi). Andre inngrep Utenom effektene av hogst så ble det ikke observert andre spor etter menneskelig aktivitet. Det ser ikke ut til å være husdyrbeite i lia av betydning. Vurdering og verdisetting Lia på nordøstsiden av Veltvatnet har en ganske jevn topografi, med noe variert treslagssammensetning, med mest lauvtrær, men også litt furu. Vegetasjonen må karakteriseres som middels rik, med en del høgstaudeskog, samtidig som utpreget kalkkrevende arter er sparsomt representert. Skogen er preget av lite inngrep i en lengre tid og er nå ganske gammel med noe dødt trevirke. Kontinuiteten i dødt trevirke vurderes likevel som ganske svak, og det samme gjelder forekomsten av gamle trær. Utenom skogsdrift i eldre tider virker ikke området særlig påvirket av menneskelig aktivitet, men det ligger en god del ungskog og granplantefelt i nedkant lia. Disse hogstinngrepene har medført en vesentlig innskrenking av foreslått verneområde sammenlignet med avgrenset undersøkelsesområde, og bare en mindre del gjenstår som aktuelt for vern. Det er bare funnet et par rødlistearter i området. Det er riktignok potensiale for flere, men særlig viktig for rødlistearter virker ikke området. Ingen kjerneområder er utskilt, selv om dette kunne vært aktuelt for ei lita rikmyr sentralt i nordlige del av lia. Området fanger i noen grad opp skogtypen høgstaudeskog, men har samlet sett begrenset relevant i forhold til etterlyste mangler ved skogvernet. Det får verdien lokalt viktig (*).

4 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Veltvatnet. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering Totalt for Veltvatnet *** ** * * ** - ** * ** ** ** ** * Samlet verdi Referanser Gustavson, M Geologisk kart over Norge. Berggrunnskart NARVIK. M 1: NGU.

5 Veltvatnet 59 Statskog 2006 Rike løvskoger 2006 Nøkkelbiotoper Naturtyper Eksisterende verneområder Eiendomsgrenser Statskog ± 1: mN mE mE

6 Bilder fra området Veltvatnet Grov furulåg og litt eldre og dels frodig lauv- og blandingsskog midtveis oppe i lia nord for Veltvatnet. Foto: Geir Gaarder Oversiktsbilde over Veltvatna (det vesle i forgrunnen) sett fra lia og mot sør. Foto: Geir Gaarder Oversiktsbilde tatt fra vestrre del av Veltvatnet og sett mot lia på østsiden av vatnet. Foto: Geir Gaarder Oversiktsbilde tatt fra nordvestsiden av Veltvatnet og sett mot sørøst. Foto: Geir Gaarder