Nettilknytning av Hennøy Vindkraftverk

Transkript

1 FAGRAPPORT: Nettilknytning av Internt kabelnett i vindkraftverken Løsninger for nettilknytning av Analyser og vurderinger Kostnader Underlag for konsesjonssøknad. Oppdragsgiver: Vestavind Kraft AS v/multiconsult Dato: Rev des 2010 Navn: Tlf: Prosjektansvarlig Kjetil Andersen kjetil.andersen@josok-prosjekt.no Rapport utført av Kjetil Hegglid kjetil.hegglid@josok-prosjekt.no

2 Forord Denne fagrapport omhandler nettilknytning av Hennøy vindkraftverk og alle beregninger og utredninger tar utgangspunkt i følgende: Hennøy vindkraftverk: Inntil 33 MW installert effekt (Maks 35 MW/112 GWh). Ant turbiner: 11 stk a 3 MW Gjennomsnittlig årsproduksjon: 105 GWh ved 33 MW. Nettilknytning er vurdert som mest aktuell med ny 132 kv ledning mot Svelgen trafostasjon. Det er vurdert to ulike traseløsninger mellom og Svelgen trafostasjon. Løsning med en 22 kv nettilknytning er også vurdert, men da med redusert produksjon på maks 21 MW. (7 turbiner a 3 MW). Dette forutsetter ledig kapasitet i distribusjonsnettet mellom Dyrstad og Svelgen. Pt ser SFE NETT AS for seg at denne kapasiteten vil/kan bli opptatt av småkraftproduksjon i området) Kommentar: Det kan være aktuelt å bygge og dimensjonere en ny 132 kv ledning mot Hennøy vindkraftverk som en del (1. byggetrinn) av en fremtidig 132 kv nettløsning mot Bremangerlandet. Dette må imidlertid avklares mot SFE NETT AS og andre mulige vindkraftverk på Bremangerlandet. Rapporten tar for seg følgende: 1. Systembeskrivelse, nettanalyser, tap og økonomi. 2. Tekniske utredninger av nødvendig nettanlegg. 3. Grunnlag til konsesjonssøknad Side 1

3 Sammendrag/konklusjon Det er pr i dag ikke kapasitet i eksisterende distribusjonsnett i området rundt Hennøy vindkraftverk til å ta imot produksjonen (35MW) fra vindkraftverken. Nærmeste regionalnett finnes i Svelgen trafostasjon. Det må dermed utredes alternative nettløsninger for nettilknytning av Hennøy vindkraftverk. Nordvest for Hennøy vindkraftverk ligger planområdet til Bremangerlandet vindkraftverk. For å redusere antallet 132 kv ledninger frem til tilknytningspunkt vil/kan det være fornuftig for de to vindkraftverkene å samarbeide om en felles nettilknytningen mot Svelgen. Et formelt samarbeid om felles nettløsning vil være avhengig av NVE sin avgjørelse og SFE NETT sitt behov for en ny ytre 132 kv ring i Nordfjord. Nettilknytning av Grunnet for liten kapasitet i eksisterende distribusjonsnett er det utredet følgende nettløsninger som tar høyde for å knytte til Svelgen trafostasjon: kv løsning. Nettilknytning av Hennøy vindkraftverk mot Svelgen trafostasjon. Luftledning bygges som Feal 120 på H-master av trestolper. Ledningen blir ca 8,2-8,4 km lang. 11 vindturbiner tot 33 MW prod i Hennøy kv løsning. Redusert produksjon i Hennøy (ca.7 vindturbiner - 21 MW). Tilknytning til eks. 22 kv nett ved Dyrstad. Alt kv [kkr] Alt 2 22 kv [kkr] Anleggskostnader nettilknytning Prosjekteringskostnader og adm, ca. 7-8 % Driftskostnader 1 %. Kapitalisert over 20 år Tapskostnader. Kapitalisert Totalt Differanse Kostnad [ kr/kw] Kostnad [ kr/kwh] kr/kw 0,397 kr/kwh kr/kw 0,357 kr/kwh Konklusjon: En 22 kv løsning mot Svelgen viser seg å være den rimeligste nettløsningen. Totalt utgjør 22 kv løsningen 35,7 øre/kwh, mot 39,7 øre/kwh for Alt kv løsning. (Differansen er ca. 17,8 mill kr) Imidlertid er det for Alt 2 ikke innregnet noen kostnader i Svelgen. Trafoanlegget i Svelgen består dels av 22/66 kv og 66/132 kv trafoanlegg, som pt eies av Elkem Bremanger. Ledig trafokapasitet er avhengig av hvor mye vannkraftproduksjon det er i Svelgen (inntil 120 MW) og hvor mye lastuttak det er mot Elkem Bremanger. Tidvis kan man risikere å få innelåst produksjonen. (dersom Elkem Bremanger står, vil man få overlast i 66/132 kv trafoen, 70 MVA.) Dersom man regner inn kostnader for en ny 132/66 kv trafo i Svelgen, 100 MVA, så stiger totalkostnaden for Alt 2 med ca mill kr. Totalkostnaden for alternativ 2 utgjør da ca. 35 mill kr (ca. 0,52 kr/kwh), dvs ca øre/kwh dyrere enn Alternativ 1. Men da er hele kostnaden lagt over på Hennøy vindkraftverk. Kapasiteten er allerede anstrengt og i et samfunnsøkonomisk perspektiv antas det å være mer korrekt å legge til grunn at kun en andel av kostnadene i Svelgen kan tilskrives Hennøy vindkraftverk. Man er imidlertid indifferent med valg av løsning mellom Alt 1 og Alt 2 dersom Hennøy sin samfunnsøkonomiske andel av nytt trafoanlegg i Svelgen utgjør 2,6 mil kr. Overstiger andelen 2,6 mill kr vil en Alt 1 og en 132 kv løsning være mer samfunnsøkonomisk lønnsomt. En løsning med ny 132/66 kv trafo kan gjøre forholdet mellom uttak og produksjon i Svelgen enda mer anstrengt enn i dag. Produksjonstilpasninger kan da bli aktuelt i tilfeller der Elkem Bremanger har produksjonsstans. Muligens kan det også være aktuelt å skifte trafo T11 i Svelgen. En slik løsing må derfor avklares både med SFE NETT AS og Elkem Bremanger. Side 2

4 Etter vår oppfatning er Alternativ 1, 132 kv ledning Hennøy-Svelgen en bedre systemløsning enn en tilsvarende 22 kv løsning. Dette begrunnes med følgende: 1. En 132 kv ledning er mer robust og fremtidsrettet med tanke på en videreføring mot Bremangerlandet. 2. Hennøy vindkraftverk konkurrerer om kapasitet i eks. 22 kv nett mellom Dyrstad og Svelgen med aktuelle småkraftverk i regionen. Hennøy vindkraftverk med en 22 kv nettløsning vil oppta det meste av kapasiteten i 22 kv nettet. Således vil en 132 kv løsning kunne åpne opp for at både småkraftverk og Hennøy vindkraftverk kan realiseres. 3. En 22 kv løsning krever aksept fra SFE NETT AS. Det kan bli mer utfordrende å tilfredsstille nettselskapet sitt krav om leveringskvalitet (spenningsvariasjoner og spenningskvalitet). Dette fordi Hennøy vindkraftverk ved en slik løsning er nærmere sluttbruker enn ved en 132 kv løsning, samt at kravene til SFE NETT AS er strengere her enn i et 132 kv nett. 4. En 22 kv løsning mot Svelgen vil gjøre forholdet mellom uttak og produksjon i Svelgen enda mer anstrengt enn i dag. Produksjonstilpasninger kan bli aktuelt i tilfeller der Elkem Bremanger har produksjonsstans. SFE NETT AS har planer om å utvide/gjøre noe med kapasiteten i Svelgen. Endelig teknisk løsning er ikke avklart. Men økt produksjon på 22 kv ledning mot Svelgen vil være med på å utløse et behov for å gjøre noe med trafokapasiteten i Svelgen. >>> En 132 kv løsning mot Svelgen vurderes å være beste løsning. En alternativ løsning på 22 kv mot Svelgen kan også være aktuell. Men det holdes for meget sannsynlig at Hennøy vindkraftverk da må bære deler av kostnadene for en utvidet trafokapasitet i Svelgen. Dersom kostnaden i Svelgen utgjør mer en 2,2 mill kr vil en 132 kv løsning komme best ut. 132 kv ledningen mellom Hennøy og Svelgen er lansert i 2 løsninger. Kostnadsmessig er de relativ like og dermed fremstår de som like aktuelle. Etter vår oppfatning bør man omsøke begge trasene, og la prosessen styre hvilken trase som er mest aktuell (Etter innspill/høringsuttalelse fra kommune, grunneiere, fylkesmann mm) Side 3

5 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 INNLEDNING SYSTEMGRUNNLAG FORHOLD TIL KRAFTSYSTEMPLAN LASTFLYTANALYSER UTBYGGINGSPLANER FOR HENNØY VINDKRAFTVERK INTERNT 22 KV JORDKABELANLEGG I VINDKRAFTVERKEN TRANSFORMATORSTASJON I VINDKRAFTVERKET NETTILKNYTNING AV HENNØY VINDKRAFTVERK ALT KV OVERFØRINGSSYSTEM TIL SVELGEN TRAFOSTASJON Spesifikasjoner for 132 kv luftledninger Tiltak i Svelgen trafostasjon ALT 2-22 KV LØSNING DYRSTAD-SVELGEN UTFØRELSE OG BYGGEMETODER KV JORDKABELANLEGG I VINDKRAFTVERK KV LUFTLEDNINGER TRAFOSTASJONER KOSTNADSOVERSLAG/ØKONOMI/VURDERING AV NETTILKNYTNING ANLEGGSKOSTNADER OVERFØRINGSTAP NETT ØKONOMISK EVALUERING AV NETTILKNYTNING GRUNNERVERV FOR NETTILKNYNTING RETTIGHETER FOR TILHØRENDE 132 KV OVERFØRINGSANLEGG HENNØY-SVELGEN ERSTATNINGSPRINSIPPER ELEKTROMAGNETISK FELT OG HELSE AVBØTENDE TILTAK 132 KV LEDNING HENNØY-SVELGEN...22 Vedlegg Vedlegg 1 Oversiktskart 132 kv nettilknytning Hennøy vindkraftverk, 2 alt Tegn nr B-17500, 1: Vedlegg 2 Oversiktskart 22 kv nettilknytning Hennøy vindkraftverk. Tegn nr B-17501, 1: Vedlegg 3 Oversiktskart internt 22 kv kabelnett Hennøy vindkraftverk Tegn nr B-15710, 1:7 500 Vedlegg 4 Kabelplan 11 vindturbiner a 3 MW. Vedlegg 5 Kostnadskalkyle internt 22 kv kabelnett Hennøy vindkraftverk Vedlegg 6 Mastebilde for ny 132 kv luftledning Hennøy Svelgen Vedlegg 7 Eksempel på utførelse av trafostasjon i Hennøy vindkraftverk. (Plan og fasader) Side 4

6 1.0 INNLEDNING Hennøy vindkraftverk er forhåndsmeldt til NVE med inntil 35 MW installert ytelse. Denne rapporten tar for seg nettilknytning av vindkraftverken med tilhørende nettanlegg og transformatoranlegg. Rapporten tar også for seg internt kabelnett i vindkraftverken. Produksjonen fra Hennøy vindkraftverk skal føres mot eksisterende transformatorstasjon i Svelgen. Hennøy er ikke det eneste vindkraftverket som er planlagt hvor produksjonen overføres mot Svelgen, Bremangerlandet er også forhåndsmeldt med en nettilknytning mot Svelgen. I den sammenheng er det i denne rapporten også synliggjort hvordan Hennøy vindkraftverk eventuelt kan samarbeide med Bremangerlandet vindkraftverk om felles nettilknytning mot Svelgen. En løsning med redusert produksjon (< 20 MW) i Hennøy vindkraftverk, og med tilknytning til eks. 22 kv distribusjonsnett er også kort vurdert/kommentert. 2.0 SYSTEMGRUNNLAG FORHOLD TIL KRAFTSYSTEMPLAN Det er Sogn og Fjordane Energi (SFE NETT AS) som er kraftsystemansvarlig i området. Hennøy vindkraftverk inngår i kraftsystemplanen til SFE for 2010 med en antatt installert ytelse på 20 MW. Det forutsettes imidlertid i denne rapporten at installert ytelse i Hennøy vindkraftverk kan bli inntil 35 MW (forhåndsmeldt ytelse). I området rundt Hennøy vindkraftverk finnes det kun lokalt 22 kv distribusjonsnett med begrenset overføringskapasitet. Nærmeste regionalnettspunkt er Svelgen. I Svelgen er det i dag 132 kv forbindelser mot både Grov og Åskåra. Videre er det 132/66 kv transformering i Svelgen (70 MVA) som i dag eies av Elkem Bremanger (Svelgen). Både SFE NETT og Elkem Bremanger har lastuttak på 66 kv siden av denne transformatoren. (Tot MW). Tilsvarende er det ca. 120 MW vannkraftproduksjon som mates inn mot 66 kv SSK i Svelgen. For å få ut all vannkraftproduksjonen i Svelgen må det derfor være minimum ca. 50 MW lastforbruk i Svelgen. Normalt uttak til sluttbruker i Svelgen utgjør kun ca.3-4 MW. Det er kun 2 nettløsninger som kan være aktuelle for : Ny 132 kv ledning mot Svelgen. Inntil 35 MW prod i. Medfører ingen kapasitetsproblemer i eks. 132 kv nett mot Åskåra eller Grov. Alternativ en 22 kv løsning mot Svelgen med redusert produksjon i Hennøy (< 21 MW). Imidlertid vil denne løsningen gjøre forholdet mellom uttak og produksjon i Svelgen enda mer anstrengt enn i dag. Produksjonstilpasninger kan bli aktuelt i tilfeller der Elkem Bremanger har produksjonsstans. Muligens kan det også være aktuelt å skifte trafo T11 i Svelgen. En slik løsing må derfor avklares både med SFE NETT AS og Elkem Bremanger. Kommentar: Det foreligger konsesjonssøknader og planer for småkraftverk som naturlig vil ha en mating inn mot eks. 22 kv nette Dyrstad Det tas sikte på å samarbeide med SFE og Elkem Bremanger om felles løsninger for koblingsanlegget i Svelgen. Ved valg av løsning må det legges til grunn driftstekniske krav fra SFE og Elkem Bremanger. Stasjonsløsninger bør være fremtidsrettet og ikke legge begrensninger på ytterligere utvidelser. 3.0 LASTFLYTANALYSER For Hennøy vindkraftverk er det etablert lastflytmodeller med nettilknytning mot Svelgen. Det er kun gjennomført statiske lastflytanalyser for å kunne vurdere spenningsforhold og tapsforhold som følge av Hennøy vindkraftverk. Svingbussen i modellen er satt på 132 kv samleskinne i Svelgen trafostasjon. Analysene inkluderer dermed ikke tap i 132 kv nett videre mot Grov og Åskåra. Analysene er utført i dataprogrammet EDSA. Side 5

7 I lastflytanalysene er det forutsatt en total produksjon på opptil 35 MW, avhengig av valgt løsning for nettilknytning. Videre er det forutsatt at turbinene drives med cos phi = 1, og dermed ikke bidrar med reaktiv effekt. Alternative løsninger med både forbruk og produksjon av reaktiv effekt kan også være aktuelt. Imidlertid vil mengde reaktiv effekt som kan utveksles fra Hennøy være avhengig av valgt turbintype/generator. Ved valg av DFIG teknologi er det normalt med en effektfaktor kapasitet på +/- 0,95. Ved valg av fullfrekvensomformer teknologi er effektfaktorkapasiteten normalt +/- 0,90. Vindkraftverket kan således bidra med spenningsstøtte i nettet." 4.0 UTBYGGINGSPLANER FOR HENNØY VINDKRAFTVERK 4.1 Internt 22 kv jordkabelanlegg i vindkraftverken I bunnen av tårnet i hver vindturbin monteres det en transformator med tilhørende koblingsanlegg som hever spenningen fra maskinspenning til 22 kv. Alternativt kan transformatoren med koblingsanlegg monteres i nettkiosk på utsiden av vindturbinen. Samlet installert effekt i Hennøy vindkraftverk blir opptil 35 MW. (Foreløpig layout legger til grunn 11 turbiner á 3 MW = 33 MW prod) Fra de enkelte vindturbiner og frem til transformatorstasjonen i vindkraftverken legges et nett av 22 kv jordkabler. Med utgangspunkt i 11 stk 3,0 MW turbiner vil det kreve ca 5,9 km 22 kv jordkabler til dette formålet. Tabell 1 viser en oversikt over mengden med jordkabler fordelt på de forskjellige tverrsnittene. Tabell 1. Oversikt 22 kv jordkabler i vindkraftverket, 11 turbiner a 3 MW. Tverrsnitt 95 mm² Al 150 mm² Al 240 mm² Al 400 mm² Al Mengde [m] I kabelgrøften legges det også ned fiberrør med fiber for kommunikasjon og overvåkning av vindturbinene. 4.2 Transformatorstasjon i vindkraftverket I Hennøy vindkraftverk etableres en ny 132/22 kv transformatorstasjon som skal heve spenningen fra 22 kv til 132 kv og deretter føre produksjonen fra vindkraftverket frem til Svelgen trafostasjon. Trafokapasiteten i vindkraftverkens trafostasjon blir inntil 40 MVA. Trafoen kan plasseres innendørs i trafostasjon i egen passende trafocelle. Her vil også koblingsanlegg, nødvendige kontrollfunksjoner, verksted/lager, sanitæranlegg og oppholdsrom for Hennøy vindkraftverk bli etablert, anslått totalt bygningsmasse utgjør ca m². (Se fig. 2 for skisse/layout av en typisk trafostasjon/servicebygg i et lite/middels stor vindkraftverk) Se tabell 2 for spesifikasjon av nødvendige primærkomponenter i Hennøy vindkraftverk, og figur 1 for prinsippskisse. Tabell 2. Nødvendige primærkomponenter i transformatorstasjon, 1 stk krafttransformator, Inntil 40 MVA, 132/22 kv (ONAN). 1 stk 132 kv brytefelt/koblingsfelt, utført som innendørs kompaktanlegg (luftisolert) 4 stk 22 kv bryterfelt/koblingsfelt (2 felt for innkommende kurser, 1 felt for stasjonstrafo og 1 felt mot hovedtrafo) 1 stk stasjonstransformator 22/0,23 kv, 50 kva Lavspent fordelingsanlegg Nødvendige 132 kv og 22 kv kabelforbindelser Nødvendig kontrollanlegg Det forutsettes montert oljeoppsamlingskum for eventuell spillolje fra transformatorer samt automatisk brannslukningsutstyr. Avhengig av hvilke krav som stilles av regionalnettseier og Statnett samt hvilken turbinteknologi som velges, så kan det også bli nødvendig å montere kondensatorbatterianlegg, samt jordslutningsspole i transformatorstasjonen. Side 6

8 Kommentar: Stasjonen kan også anordnes slik at SFE NETT AS får egen 22 kv avgang for reserve. Figur 1. Prinsippskisse av trafostasjon i Hennøy vindkraftverk. Figur 2. Layout (plan og fasede) for hvordan trafostasjonen kan utføres i Hennøy vindkraftverk. (Trafocelle og høyspentanlegg = ca. 200 m², Kontrollrom, verksted, mm = ca m²) Side 7

9 5.0 NETTILKNYTNING AV HENNØY VINDKRAFTVERK 5.1 Alt kv overføringssystem til Svelgen trafostasjon Fra trafostasjonen i vindkraftverken skal produksjonen fra Hennøy vindkraftverk overføres mot eksisterende 132 kv nett ved Svelgen trafostasjon. Det er vurdert to alternative traseløsninger mellom Hennøy vindkraftverk og Svelgen. (se fig. 3). Alt kv kraftledning. Linetype feral nr Sørlig trase. Lengde ca. 8,4 km Alt kv kraftledning. Linetype feral nr Nordlig trase. Lengde ca. 8,2 km. Figur 3. Oversiktskart. Nettilknyting av Hennøy vindkraftverk. 132 kv løsning. Fra trafostasjonen i Hennøy vindkraftverk etableres en ny 132 kv luftledning østover mot Svelgen trafostasjon. Ledningen skal overføre maksimalt 35 MW og vil bli bygget som Feal nr. 120 på H-master av trestolper. Overføringslengden blir ca. 8,2 8,4 km. I Svelgen trafostasjon blir forbindelsen fra Hennøy tilknyttet et nytt utendørs 132 kv bryterfelt. Se fig. 4, prinsippskisse for 132 kv nettilknytning av Hennøy vindkraftverk. Side 8

10 Figur 4. Prinsippskisse av 132 kv nettilknytning av Hennøy vindkraftverk. Kommentar: Dersom 132 kv ledningen Hennøy-Svelgen skal inngå som et 1. trinn av en eventuell fremtidig 132 kv ledning mot Bremangerlandet, bør ledningen bygges/klargjøres med linetypen Feral nr. 185 eller Feral nr For øvrig vil kraftledningen bli helt lik som i fig Spesifikasjoner for 132 kv luftledninger De aktuelle kraftledningene utføres med tekniske spesifikasjoner som vist i tabell 3 og fig. 5. Tabell 3. Tekniske spesifikasjoner for de aktuelle luftledningsalternativene. Spesifikasjon Type Portalmaster/H-master av trestolper Travers Ståltravers, Al. travers eller limtre Systemspenning 132 kv(145 kv) Strømførende liner 3 x Feal 120 x) Jordline 1 stk jordline med innlagt fiber (OPGW) i hele ledningens utstrekning Toppliner Bare som innføringsvern i form av to toppliner Isolatorer Hengeisolatorer av herdet glass. (Alternativt kompositt). Avstand ytterfase - ytterfase Normalt 9 meter Rettighetsbelte Ca. 29 m, se figur 5 Mastebilde Se figur 4 x) Linetverrsnitt antydet i rapporten er basert på at Hennøy vindkraftverk blir utført med 33 MW produksjon. Ved økende produksjon vil ledningstverrsnitt/ledningstype kunne endre seg. Side 9

11 Figur 5. Mastetype/mastebilde. Figur 6. Normalt rettighetsbelte for 132 kv H-mast/portalmast. Ca. 29 meter 132 kv ledningen som er planlagt bygget får et rettighetsbelte på ca. 29 meter. Innenfor rettighetsbelte blir det nedlagt forbud mot oppføring av viktige bygninger, og ledningseieren får rett til å utføre skogrydding. I praksis vil/kan skogryddingsbeltet bli innskrenket noe. I daler og søkk, der ledningene spennes høyt over trær, vil det i praksis tillates at skog vokser fritt, såfremt det ikke er fare for at skogen vokser opp i ledningene. (se fig. 6 for prinsippskisse over byggeforbudsbelte og skogryddingsbelte). Skogryddingsbelte kan også innskrenkes noe etter avtale med ledningseier. Totalt klausulert areal for ledningen utgjør ca. 237,8 daa 243,6 daa avhengig av traseløsning. Side 10

12 5.1.2 Tiltak i Svelgen trafostasjon SFE er i ferd med å revidere det eksisterende 132 kv bryteranlegget i Svelgen trafostasjon. Dette medfører at alle 132 kv felt skal fjernes og erstattes med nye. I den forbindelsen opplyser SFE NETT AS vil det bli tatt høyde for å kunne utvide anlegget med 1 stk nytt 132 kv felt/avgang mot Hennøy vindkraftverk. Alternativt kan nytt 132 kv felt i Svelgen trafostasjon benyttes til å betjene avgangen mot Hennøy som en del av ny ytre 132 kv ring i Nordfjord. Se fig. 7 for foto av bryteranlegget i Svelgen. Fig. 7 Foto av Svelgen trafostasjon Kommentar: SFE Nett vurderer også å øke transformatorkapasiteten i Svelgen trafostasjon ved å sette inn en ny 132/22kV trafo eller 132/66kV trafo i parallell med eksisterende 70MVA 132/66kV trafo. Mest sannsynlig blir det en ny 132/22kV, selv om dette innebærer en forholdsvis lang 22kV kabling ut av trafostasjonen som står inne i fjellet. Økt trafokapasitet mot 132 kv nettet i Svelgen er ønskelig pga dagens sitasjon til tider kan være noe anstrengt. Bla. er det vanskelig å ta ut en av trafoene for revisjon. 5.2 Alt 2-22 kv løsning Dyrstad-Svelgen Det er vurdert en 22 kv løsning for nettilknytning av Hennøy vindkraftverk. Løsningen forutsetter at det er ledig kapasitet i eks. 22 kv ledning mellom Dyrstad og Svelgen. Ledningen eies av SFE NETT AS og er bygget med 263 Al 59 med en total overføringskapasitet på ca. 25 MW - 30 MW. (se fig. 8) Side 11

13 Under følgende forutsetninger kan det være aktuelt med en 22 kv nettilknytning for Hennøy vindkraftverk: 1. Hennøy vindkraftverk begrenser sin produksjon til ca. 21 MW. 2. Eks. distribusjonsnett (luftledning) mellom Hennøy vindkraftverk og Dyrstad må forsterkes til ca. 454 Al 59. (Dette innebærer å rive eks. luftledning og bygge ny 22 kv forsterket luftledning) 3. Det er ledig kapasitet i eks. 22 kv nett mellom Dyrstad og Svelgen. Her ligger det også inne en forutsetning at det ikke blir realisert mye småkraftverk som skal mates inn på denne ledningen. Foreløpig er det planlagt ca MW innmating på denne ledningen mot Dyrstad. 4. Hennøy vindkraftverk oppfyller SFE Nett sine krav til tillatte spenningsvariasjoner i eks. distribusjonsnett. 5. Løsning må godkjennes av Elkem Bremanger, da en slik løsning kan (periodevis) generere overlast i eks. trafo (70 MVA) mellom 66 kv nett og 132 kv nett i Svelgen. Løsningen forutsetter følgende: Fig. 8 Alternativ 22 kv løsning. Dog forutsettes det kun 7 vindturbiner a 3 MW (Rød strek = ny 22 kv jordkabel frem til 22 kv luftledning Blå strek = Ny forsterket 22 kv luftledning) kv jordkabel fra trafostasjon i Hennøy vindkraftverk og frem til eks. 22 kv ledning. TSLF 3x1x400 mm² Al, Lengde ca m. (rød strek på fig. 8) 2. Ny 22 forsterket 22 kv luftledning fra Hennøy vindkraftverk og ned til Dyrstad. Type 454 Al 59, lengde ca. 1,8 km. (Blå strek på fig. 8) 3. Fra Dyrstad mates produksjonen mot Svelgen på eks. 22 kv ledning (Ikke innetegnet på kart, lengde ca. 7,4 km) Side 12

14 Vider vil en slik løsning medføre en reduksjon i internt kabelnett i Hennøy vindkraftverk. Dersom man grovt nedskalerer fra 11 vindturbiner til 7 vindturbiner får man et noenlunde akseptabelt overslag. (Det foreligger ikke noe layout for denne løsningen. Dersom en 22 kv løsning skal være aktuelt bør det gjennomføres et eget studie/layout for plassering av 7 turbiner, 21 MW). Se tab. 4 for en grov oversikt over internt kabelnett i Hennøy vindkraftverk med kun 7 vindturbiner. Tabell 4. Oversikt 22 kv jordkabler i vindkraftverket, 7 turbiner a 3 MW. Tverrsnitt 95 mm² Al 150 mm² Al 240 mm² Al 400 mm² Al Mengde [m] 1890 m 1100 m 500 m 500 m Videre vil en slik 22 kv løsning redusere arealbehovet til trafostasjon i vindkraftverket med ca m² da det ikke lenger er behov for følgende: 132/22 kv krafttransformator 132 kv linjefelt mot Svelgen. Side 13

15 6.0 UTFØRELSE OG BYGGEMETODER kv Jordkabelanlegg i Vindkraftverk Jordkablene mellom vindturbinene og trafostasjon i vindkraftverket, legges i egne kabelgrøfter, normalt med ca. 0,6 0,8 m overdekning, langs vegskulder i det interne vegnettet i vindkraftverket. Hvert kabelsett legges i tett trekant med sandomfylling og overliggende mekanisk beskyttelse og markeringsbånd. For at ikke sanden skal bli utvasket antas at sandomfyllingen må innpakkes med fiberduk. I samme grøft legges optisk fiberkabel i rør. Avstanden mellom hvert kabelsett i samme grøft er minimum 70 mm. Fig. 9. Grøfteprofil i normalt terreng/vegskulder/kant av veg kv luftledninger Luftledningen fra Hennøy vindkraftverk frem til Svelgen er tenkt bygget som en H-mast/portalmast med kreosotimpregnerte stolper. På det nåværende tidspunkt anslås det ca. 4-5 master pr. km, men masteplasseringer er ennå ikke bestemt. Mastehøyden vil variere noe avhengig av topografi og spennlengde, men total mastehøyde kan variere mellom 12 og 18 meter. I den grad det er mulig vil man tilstrebe en plassering av master utenom dyrket mark, og fortrinnsvis i grenselinjer eller på fjellgrunn. I forbindelse med fundamentering vil det bli utført gravearbeid til fjell eller 2-3 meters dybde i løsmasser. På fjell i dagen festes stolpene med stag. I forbindelse med bygging av linjen kan/vil det bli benyttet følgende utstyr: Helikopter for transport av nødvendig utstyr. Gravemaskin for reising av stolper/linjer ATV, 4 hjuls motorsykkel med henger for transport av materiell. I den grad det er mulig å komme til med ovennevnte maskiner, så vil de bli benyttet. Eksisterende traktorveier og tilførselsveier vil bli benyttet i den grad det er nødvendig. Ved detaljprosjektering og som grunnlag for anleggsarbeid vil det bli utarbeidet en HMS-plan i samsvar med arbeidsmiljøloven og arbeidstilsynets retningslinjer. I tilegg vil det bli utarbeidet en egen miljøplan for dette anlegget. I denne planen inngår tiltak mot bl.a. støy og forurensing i byggetiden, avfallshåndtering og rehabilitering av terrengskader. I områder der det forventes betydelige terrengskader kan følgende tiltak utøves for å redusere skadeomfanget: Benytte mer helikopter til transport. Benytte beltegående maskiner. Transport av materiell på snødekket mark. (i begrenset omfang) Side 14

16 6.3 Trafostasjoner Bygging av Hennøy vindkraftverk medfører et planert stasjonsområde på ca m² sentralt i området. Området skal brukes til: Trafostasjon/servicebygg i Hennøy vindkraftverk. Parkering og adkomstveg. Nødvendig uteområde/lagringsplass. En 132 kv nettilknytning i Svelgen medfører ikke behov for arealutvidelse utover det SFE NETT i dag har/eier. 7.0 KOSTNADSOVERSLAG/ØKONOMI/VURDERING AV NETTILKNYTNING For Hennøy vindkraftverk er det utredet 2 forskjellige nettløsninger for overføring av produksjon mot Svelgen trafostasjon: Alt kv løsning (Primær løsning) Alt 2 22 kv løsning (Sekundær løsning) Overføringsanleggene er kostnadsberegnet, og tar utgangspunkt i følgende: Prisnivå og pengeverdi: År 2010 Kostnadsberegningen angir budsjettpriser, ± 15 % Analyseperiode 20 år. Rente 4,5 % 7.1 Anleggskostnader I den økonomiske sammenligningen av nettløsningene er det inkludert byggekostnader for nye overføringsledninger og trafostasjoner. Byggekostnadene er basert på dagens prisnivå, og tar utgangspunkt i erfaringspriser. Kostnadsoverslaget er for komplette nettanlegg inkl. montasje, bygging, planlegging og administrasjon. Overslaget inkluderer ikke vindturbiner med tilhørende veganlegg. Det er også tatt med kapitaliserte overføringstap og driftskostnader som grunnlag for den økonomiske sammenligningen av alternativene. De to løsingene er kostnadsberegnet frem til Svelgen med følgende: Side 15

17 Alt kv løsning, 11 vindturbiner, total produksjon = 33 MW Alt kv løsning. 7 vindturbiner, total produksjon = 21 MW (* (* Det et ikke utarbeidet egen layout for plassering av 7 vindturbiner i Alt. 2. Således er kostnadsoverslaget og analysen for denne løsningen kun grovt nedskalert fra 11 turbiner til 7 turbiner, når det gjelder intern 22 kv nett i vindkraftverket og tilhørende turbinplasseringer. Usikkerheten er derfor noe større for Alt 2 enn for Alt 1. det forutsettes samme plassering av trafostasjon. Se tab. 5 for komplett oversikt over investeringskostnader mm for de to vurderte løsningene. Tabell 5. Kostnadsoverslag nettilknytning og trafoanlegg Hennøy vindkraftverk. Post Alt kv løsning [kkr] Alt 2 22 kv løsning [kkr] 1.0 Trafostasjon (sum) Tomt til trafostasjon, sprenging, planering, biloppstilling, adkomst mm MVA 132/22 kv trafo, komplett inkl montasje Fundament og oljegrop til trafo kv koblingsfelt, innendørsanlegg kv bryterfelt Kontrollanlegg Servicebygg kva 22/0,23 kv stasjonstrafo, strømforsyning mm Diverse jording, batterianlegg mm Diverse uforutsett Montasje og prøving Nettilknytning (sum) kv luftledning, Feal 120. Lengde ca, 8,2-8,4 km kv jordkabel, 400 mm² Al. Ca. 0,85 km Kabelendemast i 22 kv ledning. Avleder. Arrangement mm Ny 22 kv ledning Hennøy-Dyrstad, 454 Al 59. Lengde 1,8 km Demontering av eks. 22 kv ledning Hennøy-Dyrstad Kostnader utvidelse Svelgen trafostasjon (sum) Utvidelse stasjonsområde kv innstrekkstativ, komplett inkl montasje kv koblingsfelt, utendørsanlegg Utvidelse kontrollanlegg Diverse uforutsett Montasje og prøving Kostnader internt 22 kv kabelnett i vindkraftverk Grøft i veg kv jordkabel, TSLF 3x1x95 mm² Al kv jordkabel, TSLF 3x1x150 mm² Al kv jordkabel, TSLF 3x1x240 mm² Al kv jordkabel, TSLF 3x1x400 mm² Al Fiberkabel internt i vindkraftverk kv materiell, endeavslutninger og kabelskap Utlegging av kabel Diverse grøftemateriell (fiberduk, sand, rør, kabeldekkeplater, mm) Sum totale investeringskostnader Planlegging/adm/grunneiererstatninger mm (ca. 7-8 %) SUM TOTALT Kommentar: For at Alt 1 og 2 skal være helt sammenlignbar bør det inkluderes kostnader og samfunnsøkonomisk andel for økt trafokapasitet i Svelgen ved alt 2. Pt. er teknisk løsning ukjent, så det velges å holde kostnaden utenom. Side 16

18 7.2 Overføringstap nett. Det vil oppstå overføringstap mellom Hennøy vindkraftverk og Svelgen trafostasjon. Det vil si effekttap som oppstår i overføringsanleggene, og som i tilegg har en økonomisk konsekvens. Avhengig av hvilken nettløsning som velges for Hennøy vindkraftverk, så vil man få forskjellige årlige energitap i overføringen. Se tabell 6, der tapene fremkommer som effekttap ved full produksjon for Hennøy (Alt 1-33 MW, Alt 2-21 MW). Tapene inkluderer følgende: Tap i internt 22 kv nett i Hennøy vindkraftverk Tap i overføringsanlegg mellom Hennøy vindkraftverk og Svelgen Tap i trafoanlegg i (132/22 kv) Tap i trafoanlegg i Svelgen (22/66 og 66/132) Tabell 6 Overføringstap i nettanlegg på grunn av Hennøy vindkraftverk. Tap [kw] Tap [kw] Alt kv Alt 2 22 kv Tap i internt 22 kv nett [kw] Overføringstap mellom Hennøy og Svelgen Totale tap [kw] Effekttap i % av installert effekt [%] 1,03 4,5 7.3 Økonomisk evaluering av nettilknytning. På grunnlag av nettberegninger og systemvurderinger er det foretatt en samfunnsøkonomisk evaluering av alle økonomiske forhold som har betydning for valg av nettløsning for Hennøy vindkraftverk, herunder: Anleggskostnader: Prisnivå og pengeverdi: År Nøyaktighet +/- 20 %. Prosjekteringskostnader: Vurdert til ca. 7-8 % av anleggskostnaden. (Planlegging, prosj. og adm) Driftskostnader: For nye nettanlegg er driftskostnadene vurdert til 1 % av anleggskostnaden pr. år. Tapskostnader: Ekvivalent årskostnad for overføringstap er satt til 0,35 kr/kwh. Brukstid mhp tap er satt til ca timer for Hennøy vindraftverk Kapitalisering: 4,5 % rente og 20 års analysetid. Med grunnlag i ovenstående samt kostnadsoverslaget i tab. 5 får man følgende samfunnsøkonomiske kostnader: Tabell 7. Totale samfunnsøkonomiske kostnader for nettilknytning av Hennøy vindkraftverk Alt kv [kkr] Alt 2 22 kv [kkr] Anleggskostnader nettilknytning Prosjekteringskostnader og adm, ca. 7-8 % Driftskostnader 1 %. Kapitalisert over 20 år Tapskostnader. Kapitalisert Totalt Differanse Kostnad [ kr/kw] Kostnad [ kr/kwh] kr/kw 0,397 kr/kwh kr/kw 0,357 kr/kwh Konklusjon: En 22 kv løsning mot Svelgen viser seg å være den rimeligste nettløsningen. Totalt utgjør 22 kv løsningen 35,7 øre/kwh, mot 39,7 øre/kwh for Alt kv løsning. (Differansen er ca. 17,8 mill kr) Side 17

19 Imidlertid er det for Alt 2 ikke innregnet noen kostnader i Svelgen. Trafoanlegget i Svelgen består dels av 22/66 kv og 66/132 kv trafoanlegg, som pt eies av Elkem Bremanger. Ledig trafokapasitet er avhengig av hvor mye vannkraftproduksjon det er i Svelgen (inntil 120 MW) og hvor mye lastuttak det er mot Elkem Bremanger. Tidvis kan man risikere å få innelåst produksjonen. (dersom Elkem Bremanger står, vil man få overlast i 66/132 kv trafoen, 70 MVA.) Dersom man regner inn kostnader for en ny 132/66 kv trafo i Svelgen, 100 MVA, så stiger totalkostnaden for Alt 2 med ca mill kr. Totalkostnaden for alternativ 2 utgjør da ca. 35 mill kr (ca. 0,52 kr/kwh), dvs ca øre/kwh dyrere enn Alternativ 1. Men da er hele kostnaden lagt over på Hennøy vindkraftverk. Kapasiteten er allerede anstrengt og i et samfunnsøkonomisk perspektiv antas det å være mer korrekt å legge til grunn at kun en andel av kostnadene i Svelgen kan tilskrives Hennøy vindkraftverk. Man er imidlertid indifferent med valg av løsning mellom Alt 1 og Alt 2 dersom Hennøy sin samfunnsøkonomiske andel av nytt trafoanlegg i Svelgen utgjør 2,6 mil kr. Overstiger andelen 2,6 mill kr vil en Alt 1 og en 132 kv løsning være mer samfunnsøkonomisk lønnsomt. En løsning med ny 132/66 kv trafo kan gjøre forholdet mellom uttak og produksjon i Svelgen enda mer anstrengt enn i dag. Produksjonstilpasninger kan da bli aktuelt i tilfeller der Elkem Bremanger har produksjonsstans. Muligens kan det også være aktuelt å skifte trafo T11 i Svelgen. En slik løsing må derfor avklares både med SFE NETT AS og Elkem Bremanger. Etter vår oppfatning er Alternativ 1, 132 kv ledning Hennøy-Svelgen en bedre systemløsning enn en tilsvarende 22 kv løsning. Dette begrunnes med følgende: 1. En 132 kv ledning er mer robust og fremtidsrettet med tanke på en videreføring mot Bremangerlandet. 2. Hennøy vindkraftverk konkurrerer om kapasitet i eks. 22 kv nett mellom Dyrstad og Svelgen med aktuelle småkraftverk i regionen. Hennøy vindkraftverk med en 22 kv nettløsning vil oppta det meste av kapasiteten i 22 kv nettet. Således vil en 132 kv løsning kunne åpne opp for at både småkraftverk og Hennøy vindkraftverk kan realiseres. 3. En 22 kv løsning krever aksept fra SFE NETT AS. Det kan bli mer utfordrende å tilfredsstille nettselskapet sitt krav om leveringskvalitet (spenningsvariasjoner og spenningskvalitet). Dette fordi Hennøy vindkraftverk ved en slik løsning er nærmere sluttbruker enn ved en 132 kv løsning, samt at kravene til SFE NETT AS er strengere her enn i et 132 kv nett. 4. En 22 kv løsning mot Svelgen vil gjøre forholdet mellom uttak og produksjon i Svelgen enda mer anstrengt enn i dag. Produksjonstilpasninger kan bli aktuelt i tilfeller der Elkem Bremanger har produksjonsstans. SFE NETT AS har planer om å utvide/gjøre noe med kapasiteten i Svelgen. Endelig teknisk løsning er ikke avklart. Men økt produksjon på 22 kv ledning mot Svelgen vil være med på å utløse et behov for å gjøre noe med trafokapasiteten i Svelgen. >>> En 132 kv løsning mot Svelgen vurderes å være beste løsning. En alternativ løsning på 22 kv mot Svelgen kan også være aktuell. Men det holdes for meget sannsynlig at Hennøy vindkraftverk da må bære deler av kostnadene for en utvidet trafokapasitet i Svelgen. Dersom kostnaden i Svelgen utgjør mer en 2,6 mill kr vil en 132 kv løsning komme best ut. 132 kv ledningen mellom Hennøy og Svelgen er lansert i 2 løsninger. Kostnadsmessig er de relativ like og dermed fremstår de som like aktuelle. Etter vår oppfatning bør man omsøke begge trasene, og la prosessen styre hvilken trase som er mest aktuell (Etter innspill/høringsuttalelse fra kommune, grunneiere, fylkesmann mm) Side 18

20 8.0 GRUNNERVERV FOR NETTILKNYNTING 8.1 Rettigheter for tilhørende 132 kv overføringsanlegg Hennøy-Svelgen For kraftledninger/jordkabler skal det ikke erverves eiendomsrett til grunn. Men ledningseieren må ha rettigheter for drift og vedlikehold av anleggene. Ledningseieren må ha varige rettighetter for de elektriske overføringsanleggene. Det vil bli opptatt forhandlinger med de enkelte grunneiere om avståelse av rettigheter og vederlag for inngrep, skader og ulemper som følge av de konsesjonssøkte anleggene. Da slik avtale ikke foreligger på det nåværende tidspunkt, er det søkt om generell ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter oreigningsloven. Imidlertid er de viktigste inngrep og rettigheter ledningseier må ha for å kunne bygge og drifte kraftledninger og/eller kabler som følger: 1. Rett til bygging og fremtidig drift av anlegg: Rett til å føre opp, vedlikeholde og fornye master med eventuelle barduner samt rett til å legge ned jordelektroder. Ledningseieren skal også ha rett til å strekke ledninger mellom mastene, rett til å sette opp varselskilt og/eller andre markeringer. Ved fremføring av kabel skal ledingseier ha rett til å grave ned kabel og jordledning, og eventuelt grave opp kabelgrøft ved vedlikehold. 2. Rett til transport: Ledningseier skal også ha rett til å utøve transport av materialer og skogsvirke, og rett til adkomst til og fra ledningstrasèen i den grad det er nødvendig for bygging, drift og vedlikehold av kraftledningen/jordkabel. Herunder skal ledningseieren også ha rett til å nytte alle eksisterende private veger. Bygging av nye veger eller andre transportinnretninger skal bare skje i samarbeide med grunneier etter avtale. 3. Byggeforbud: Det vil ikke bli tillatt å føre opp viktige bygninger som bolighus, driftsbygninger, fritidshus eller andre bygninger større en 50 m2, eller bygninger med stor verdi eller som er beregnet for varig opphold av mennesker, innenfor et rettighetsbelte som strekker seg 10 meter ut fra ytterste faseledning. Under spesialspenn vil denne avstanden bli større. Mindre viktige bygninger som garasjer, drivhus, skur og utløer, kan under visse omstendigheter oppføres innenfor rettighetsbeltet. Dette må imidlertid klarlegges med ledningseieren. 4. Rett til skogrydding Innenfor de nevnte rettighetsbeltene i kap. 4.3 har ledningseieren rett til å rydde skog for å få nødvendig klaring til ledninger og master. Imidlertid kan skogryddingen innskrenkes eller falle bort (0-belte) der ledningen går så høyt over skogen at denne kan vokse opp i full lengde. I spesialspenn med stor faseavstand kan skogryddingsbeltet bli utvidet. 5. Taubaner og løpestrenger Taubaner, løypestrenger og lignende kan ikke uten videre anlegges og nyttes nærmere kraftledningen enn 30 meter, regnet fra nærmeste strømførende fase. Dersom forholdene ligger til rette for det eller dersom det blir anordnet spesielle sikkerhetstiltak, kan avstanden reduseres og i enkelte tilfeller kan det også anlegges krysninger. Ledningseieren må i så fall kontaktes og han må kontrollere at nærføringen/krysningen blir betryggende. Bortsett fra ovenstående restriksjoner i 1-5, vil grunneier kunne nytte det klausulerte arealet som før til dyrka mark, beite, hagebruk, og i begrenset omfang eventuelt juletreproduksjon. For nye transformatorstasjoner/sekundærstasjoner må Vestavind Kraft AS i tilegg ha eiendomsrett. Det forutsettes at vederlag fastsettes ved ekspropriasjonsskjønn eller minnelig avtaleskjønn, samt at det utarbeides skjønnsforutsetninger der det i detalj fremgår hvilke rettigheter og forpliktelser partene har. Side 19

21 8.2 Erstatningsprinsipper Areal for etablering av ny trafo/nettstasjon i Hennøy vindkraftverk skal erverves som eiendom. For kraftledninger skal det ikke erverves eiendom, dog kun rettigheter som nevnt i kap 8.1. Vederlag for rettighetene og eiendommene blir fastsatt som en engangssum for all fremtid, enten vha minnelige avtaler eller ved offentlig skjønn. Grunneiere/rettighetshavere har rett til sakkyndig (juridisk) hjelp under dette arbeidet. Anskaffelser av rettigheter skjer vanligvis på følgende måte: 1. Søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse 2. Krav om skjønn sendes til skjønnsretten. Grunneier blir stevnet til skjønnsretten og får rett til sakkyndig hjelp 3. Arealoppgaver utarbeides. a. Oppgaver over skog som må ryddes utarbeides av skogsakkyndig. b. Oppgave over inngrep på de enkelte eiendommer utarbeides. 4. Det kan startes forhandlinger om minnelige avtaler. 5. I den grad man ikke klarer å omforenes om en minnelig avtale, vil vederlag bli fastsatt av skjønnsretten. 6. Vederlag skal utbetales med tilegg av renter. 9.0 ELEKTROMAGNETISK FELT OG HELSE Kraftledninger og andre strømførende installasjoner omgir seg bl.a. med lavfrekvente elektromagnetiske felt. Det er fortsatt usikkerhet omkring helsemessige virkninger av slike felt. Konklusjonene fra 2 ekspertutvalg nedsatt av Sosial- og Helsedepartementet i 1994 og 2000 konkluderer med at: -verken epidemiologiske eller eksperimentelle data gir grunnlag for å klassifisere lavfrekvente elektromagnetiske felt som kreftfremkallende. Det er heller ikke funnet sikre vitenskapelige holdepunkter for at andre sykdommer, skader eller plager kan være forårsaket av elektromagnetiske felt av art og styrke som man kan bli eksponert for i dagliglivet eller i de fleste yrker. Epidemiologiske undersøkelser taler for at leukemi forekommer oftere blant barn som bor nær kraftledninger enn hos andre barn, men de foreliggende data er ikke tilstrekkelige til å avgjøre en årsakssammenheng. Avgjørende spørsmål om eventuelle biologiske virkningsmekanismer, dosedefinisjoner og doseeffektrelasjoner er ubesvarte. I rapport avgitt av en arbeidsgruppe 1. juni 2005 nedsatt for å vurdere: Forvaltningsstrategien ved anlegg av nye høyspentledninger og ved anlegg av boligområder, skole og barnehager etc. i nærheten av høyspentledninger sammenfatter arbeidsgruppen følgende: Kunnskapssituasjonen i dag er mer avklart enn tidligere og omfattende forskning kan sammenfattes med at det er en mulig økt risiko for utvikling av leukemi hos barn der magnetfeltet i boligen er over 0,4 T, men den absolutte risikoen vurderes fortsatt som meget lav...arbeidsgruppen anbefaler ikke innføring av nye grenseverdier Ved bygging av nye boliger eller nye høyspentanlegg anbefales det å gjennomføre et utredningsprogram som grunnlag for å vurdere tiltak som kan redusere magnetfelt. Det anbefales 0,4 T som utredningsnivå for mulige tiltak og beregninger som viser merkostnader og andre ulemper Fra 2006 er det offisiell forvaltningsstrategi i Norge at det ved bygging av nye ledninger eller ved anlegging av bygg nær kraftledninger, så skal det utredes mulige tiltak og kostnader ved disse, dersom gjennomsnittlig strømstyrke i ledningene gir et sterkere magnetfelt enn 0,4 microtesla [T] i bygninger for varig opphold av mennesker. Eventuelle avbøtende tiltak kan være flytting av linjen eller endring av linekonfigurasjonen. Side 20

22 For å kartlegge hvor utredningsgrensen går er det utført magnetfelt - beregninger for de aktuelle nettløsningene. Det er kun utført magnetfeltberegning på 132 kv løsningen (Hovedløsning for nettilknytning av Hennøy vindkraftverk): 33 MW / 105 GWh produksjon: Gjennomsnittlig 53 A strømføring i luftledning Forutsetninger for beregningen er som følger: 1. Magnetfeltet er målt 2 m over bakkenivå 2. Planoppheng av liner, 4,5 m faseavstand 3. Gjennomsnittlig mastehøyde 14 m (Avstand til strømførende liner er ca. 13 m) Resultatet fra beregningen er gitt i figur 10 samt i tabell kv luftledning: Plant oppheng. 4,5 m faseavstand Strøm i ledningen: 53 A. Felt beregnet 2 m over bakken. Magnetisk feltstyrke: Maks feltstyrke under midtfasen: 0,60 T Utredningsgrense på 0,4 T: 9 meter til siden fra senter Avstand 50 meter fra midtfase: Ca. 0,02 T 0,4 µt Figur 10. Magnetfeltberegning. Årlig produksjon ca. 105 GWh. Tabell 8. Resultat fra magnetfeltberegning. Styrke magnetfelt rett under midtfasen Utredningsgrense, 0,4 T. Avstand fra senter. Magnetfeltverdi i avstand 50 meter fra senter Analyse 0,60 T Ca. 9 meter 0,02 T Konklusjon: Dersom det befinner seg bebodde hus/hytter innenfor ca. 9 meter fra senter av luftledningen er man innenfor den såkalte utredningsgrensen. >>> Ingen boliger befinner seg innenfor utredningsgrensen. Konflikt = 0. Side 21

23 Kommentar: Elektromagnetisk felt er imidlertid en del av vår elektriske hverdag. Som en sammenligning kan man se det elektromagnetiske feltet fra vanlig husholdningsapparater i tabell 8. Tabell 8. Oversikt elektromagnetisk felt fra vanlig husholdningsapparater.(kilde WHO) Apparat Avstand Elektromagnetisk felt [T] Elektriske ovner 30 cm 0,15-0,5 T Mikrobølgeovner 30 cm 4 8 T Oppvaskemaskiner 1 m 0,07 0,3 T Kjøleskap 1 m < 0,01 T Vaskemaskiner 30 cm 0,15 3 T Kaffetraktere 30 cm 0,08 0,15 Strykejern 30 cm 0,12 0,3 T Støvsuger 1 m 0,13 2 T Barbermaskiner 3 cm T Varmekabler i gulv 5 cm 0,2 3 T Vannseng 10 cm 0,04 2,5 T Fotbad 10 cm Ca 200 T 10. AVBØTENDE TILTAK 132 KV LEDNING HENNØY-SVELGEN I tillegg til det som allerede er nevnt som avbøtende tiltak, kan det nevnes følgende tiltak som kan bli aktuelle, dersom konsesjonsmyndighetene eller andre myndigheter finner det riktig: Fugleavvisere. Dersom det skulle bli påvist trekkeruter for fugl eller at ledningen på en eller annen måte er en fare for truede fuglearter ("rødlistearter"), kan ledningene i enkelte spenn utstyres med fugleavvisere, som reduserer kollisjonsfaren. Imidlertid gir fugleavvisere et mer uryddig visuelt inntrykk, og bør derfor ikke nyttes unødig. Merkostnaden for slikt tiltak utgjør ca kr/km. Fargesetting av master. Kreosotimpregnerte furustolper, som her er omsøkt, faller godt sammen med naturfargene der en har god bakgrunnsdekning. For å unngå "blikkfang" i mastene, kan også ståltraverser og stålbeslag lakkeres i en tilsvarende farge. (det kan også nyttes mørke limtre traverser, men de har ikke like lang levetid som ståltraverser). Merkostnaden for et slikt tiltak utgjør ca kr/km Farging av traverser/beslag vil ha effekt på de aller fleste områder/traseer. Dog skal det likevel nevnes at ståltraverser og stålbeslag over vil tid uansett vil bli mattet og dermed får man redusert blikkfanget uten fargetilsetting. Isolatortypene vil i utgangspunktet være hengeisolatorer av herdet glass. Alternativt kan man på noen strekninger nytte komposittisolatorer som er mørke og ikke er så framtredende. Tiltaket utgjør kun en marginal økning i kostnader, ca kr/km. Kan ha positiv effekt på de fleste områder, men er mest aktuelt i de åpne landskapsområdene. Fargesetting av liner. Med en tilleggskostnad på ca kr/km, kan linene leveres med et belegg som har mørk overflate. Alternativt kan de leveres med matt overflate som gir mindre lysreflekser. Dersom dette skal vurderes nyttet på disse ledningene, vil sannsynligvis mørk overflate gi den beste virkningen i lavlandet, mens matting uten fargetilsetning gir best virkning i fjellområder. Matting er noe rimeligere enn fargesetting Skogskjøtsel. Rydding av skogsgater kan innskrenkes til et minimum der linene kommer så høyt at de kommer over tretoppene med tilstrekkelig klaring. Side 22

24 Planlagde tiltak. Det vises til de foregående kapitler der det er pekt på avbøtende tiltak som skal gjennomføres. Det gis likevel en kort oppsummering her: Unngå i størst mulig omfang å plassere master i silhuett. Bruk av mørke kreosotimpregnerte stolper som blir lite visuelt eksponert. Trasevalg som i stor grad har god avstand til hytter, gårder og støler. Side 23

25 Vedlegg Vedlegg 1 Oversiktskart 132 kv nettilknytning Hennøy vindkraftverk, 2 alt. Tegn nr B-17500, 1: Vedlegg 2 Oversiktskart 22 kv nettilknytning Hennøy vindkraftverk Tegn nr B-17501, 1: Vedlegg 3 Oversiktskart internt 22 kv kabelnett Hennøy vindkraftverk Tegn nr B-15710, 1:7 500 Vedlegg 4 Kabelplan 11 vindturbiner a 3 MW. Vedlegg 5 Kostnadskalkyle internt 22 kv kabelnett Hennøy vindkraftverk Vedlegg 6 Mastebilde for ny 132 kv luftledning Hennøy Svelgen Vedlegg 7 Eksempel på utførelse av trafostasjon i Hennøy vindkraftverk. (Plan og fasader) Side 24

26

27

28

29

30 Sak 1947 Vestavind Kraft AS Hennøy vindkraftverk Kostnadsoverslag 22 kv kabelanlegg Jøsok Prosjekt AS 3.0 MW møller, 22 kv 11 møller, 33 MW 3.0 MW møller, 22 kv 7 møller, 21 MW Type/enhet Mengde Sum kr,- Mengde Sum kr,- Grøft i veg [Gjennsomnittlig kostnad kr/m] kv TSLF 3x95 mm² Al jordkabel, [kr/m] kv TSLF 3x150 mm² Al jordkabel, [kr/m] kv TSLF 3x240 mm² Al jordkabel, [kr/m] kv TSLF 3x400 mm² Al jordkabel, [kr/m] Fiberkabel inkl. rør komplett kv endeavslutninger, inkl montasje [kr pr sett] kv kabelskap, inkl montasje [kr/stk] Utlegging av kabel [kr/m pr fase] Grøftemateriell, sekkepost [kr/m] Sum anleggskostnader Planlegging/administrasjon (ca 8 %) Kapitaliserte driftskostnader (1 % pr år) Totale kostnader Dato 10/9/ KRH

31

32