Utvidelse med 132/66 kv transformatoranlegg

Transkript

1 SOGNDAL TRANSFORMATORSTASJON. KONSESJONSSØKNAD desember Utvidelse med 132/66 kv transformatoranlegg AS Sognekraft. Nytt administrasjonsbygg. Søknaden er utarbeidet av Sak 2096 Innhold Side 1. PRESENTASJON AV SØKER 3

2 Sogndal transformatorstasjon. Konsesjonssøknad Sak 2096, side 2 2. BAKGRUNN FOR SØKNADEN 3 3. HVA DET SØKES OM 3 4. BESKRIVELSE AV DE KONSESJONSSØKTE ANLEGG Tomt og rettigheter Transformator og transformatorsjakt kv koblingsanlegg kv ledninger 4 5. KOSTNADSOVERSLAG 5 6. BEGRUNNELSE Systemanalyse Alternativ Alternativ Alternativ Tapsberegninger Byggekostnader-totalkostnader Vurderinger og konklusjon 9 7. TIDSPLAN KONSEKVENSER Arealbruk Bebyggelse og bomiljø Infrastruktur Kulturminner Jord- og skogbruksinteresser Kommunikasjonsanlegg Andre samfunnsinteresser FORHOLD TIL PRIVATE INTERESSER SAKSBEHANDLING VIDERE REFERANSELISTE 12 VEDLEGG: 1. Bygning for 66 kv-anlegg. Grunnriss snitt og fasader. 2. Transformator og transformatorsjakt. 3. Sogndal transformatorstasjon. Situasjonsplan. 4. Møtereferat fra møte med Statnett den 30.september PRESENTASJON AV SØKER.

3 Sogndal transformatorstasjon. Konsesjonssøknad Sak 2096, side 3 Sognekraft AS, Postboks 3, 6891 Vik i Sogn, er det dominerende kraftselskapet for alminnelig forsyning i midtre og indre Sogn. Det er et energiselskap der kjerneområda er produksjon, distribusjon og salg av elektrisk kraft. Selskapet eier og driver kraftverk, transformatorstasjoner, og et utstrakt regionalnett og fordelingsnett i sitt konsesjonsområde som omfatter Balestrand, Leikanger, Sogndal og Vik kommuner, Det leverer ca. 257 GWh pr. år i dette området. Gjennomsnittlig årsproduksjon i Sognekraft sine anlegg er 446 GWh. I 2010 hadde Sognekraft 70 fast ansatte og hadde en omsetning på ca. 248 mill.kr. Selskapet eies av Vik, Luster, Sogndal, Leikanger og Balestrand kommuner samt av BKK og Luster Energiverk. 2. BAKGRUNN FOR SØKNADEN. Statnett har fått konsesjon på Sogndal transformatorstasjon og skal gjennomføre bygging av 420 kv kraftledning Sogndal Ørskog. I Sogndal transformatorstasjon har Statnett konsesjon på transformering mellom 420/300 kv og mellom 300 og 132 kv. Sognekraft har et 66 kv regionalnett som passerer like ved den planlagde Sogndal transformatorstasjon. Dette nettet forsyner lokale transformatorstasjoner mellom Hove (i Vik) via Njøs, Kvåle og Årøy til Leirdøla (i Luster) og har dessuten en radial til Dragsvik i Balestrand og en til Kaupanger. Det arbeides med å bygge om deler av 66 kv nettet til 132 kv spenning, men dette vil ta tid. Utviklingen er bl. a. avhengig av fremtidige løsninger for tilknytning av Årøy kraftverk, tilknytning i Hove, mulig tilknytning av Leikanger kraftverk og tilknytning av Fjærlandskraften i Grindsdalen. En ser for seg en utvikling der det er behov for 66 kv-uttak/innmating på Sogndal transformatorstasjon i år og deretter kan utvekslingen skje på 132 kv-nivå. En tenker seg da at både transformator og 66 kv koblingsanlegg i sin helhet kan bli flyttet, for eksempel til Kaupanger. 3. HVA DET SØKES OM. AS Sognekraft søker hermed om anleggskonsesjon i medhold av lov av , Energilova. Anleggene blir i sin helhet beliggende i Sogndal kommune i Sogn og Fjordane Fylke. Søknaden gjeld følgende anlegg: stk. krafttransformator (T4) med lastkobler: 132 / 66 kv, 60 MVA, luftkjølt, plassert i transformatorselle med oljegrop, vegger og bjelkestengsel av betong, utført som klasse stk. 132 kv koblingsfelt, som kommer i tillegg til de 2 felt Statnett har konsesjon på stk 66 kv koblingsanlegg med 3 felt, hhv. trafofelt, linje Kvåle, linje Njøs. Koblingsanlegget og tilhørende kontrollanlegg blir plassert innendørs stk. 66 kv jordkabelanlegg for tilknytning til 66 kv-luftledninger, til sammen ca 150 m PEX-isolert jordkabel, TSLF 3x1x 400 mm 2 Al. 3.5 Ca. 750 m omlegging av eksisterende 66 kv kraftledning Njøs Kvåle slik at den svinger inn mot Sogndal transformatorstasjon og blir avslutta i 2 kabelendemaster. Strømførende liner 3x feral nr stk toppliner. Det blir da revet ca. 640 m av eksisterende ledning.

4 Sogndal transformatorstasjon. Konsesjonssøknad Sak 2096, side 4 4. BESKRIVELSE AV DE KONSESJONSSØKTE ANLEGG. 4.1 Tomt og rettigheter. Transformator T4 og bygning for 66 kv koblingsanlegg og kontrollanlegg vil bli plassert på det areal som Statnett erverver for bygging av Sogndal transformatorstasjon. I møte med Statnett den var det forståelse for at Sognekraft kan plassere sine anlegg på den tomt som Statnett erverver. Rettigheter for den her omsøkte ombygging av 66 kv ledningen ordnes ved minnelig avtale. 4.2 Transformator og transformatorsjakt. Transformatorsjakten utføres i plasstøpt betong eller av betongelementer og gis overflatestruktur/farge som de øvrige transformatorsjakter i stasjonsområdet. Det vil bli plass til jordslutningsspole i trafosjakten, som får felles oljegrop og bjelkestengsel. Forbindelsen fra 132 kv koblingsanlegg til transformator utføres som luftstrekk av feral nr. 150 til et stativ på transformatorsjakten. Transformatoren får trinnkobler med automatisk trinning med input fra 66 kv spenningstransformator. Den får luftkjøling Onan/Onaf 40/60 MVA, der kjølevifter styres av toppoljetemperatur. Forbindelsen fra transformator til 66 kv koblingsanlegg utføres med PEX-isolert jordkabel TSLF 3x 400 mm 2 Al. 4.3 Koblingsanlegg. 66 kv koblingsanlegg er tenkt plassert i en bygning som vist på vedlegg 1. Det blir utført med 3 stk. konvensjonelle bryterfelt med måletransformatorer, pluggbare effektbrytere og jordingsbryter. Dessuten monteres et ekstra felt med spenningstransformator og jordkniv for samleskinne. Det er avsatt plass for stasjonstransformator 22/0,4 kv, men en regner med å få tilført styrestrøm 400 volt AC fra Statnett`s anlegg. I bygningen blir det plass for kontrollanlegg, eget rom for fiber og santitærrom med vann og avløp. Bygningen for 66 kv koblingsanlegg er tenkt utført med prefabrikerte betongelementer med utvendig glatt overflate, malt i en farge som harmonerer med Statnett`s anlegg. Konstruksjonen skal utføres for å kunne demonteres og settes opp på nytt sted når eventuell overgang til 132 kv spenning blir aktuelt. 132 kv koblingsfelt utføres som friluftsanlegg i samme utførelse som Statnett`s 132 kv-felt kv-ledninger. Flytting av 66 kv-ledningen Njøs Kvåle er også konsesjonssøkt av Statnett på vegne av Sognekraft. Formålet med dette var å få bedre plass for innføring til Sogndal transformatorstasjon av 420 kv kraftledning Sogndal- Høyanger og 132 kv kraftledning Sogndal Grindsdalen Mel. I tillegg til dette finn en det riktig å bygge om ytterligere ca 750 m av kraftledningen, se fig.1. Hensikten med dette er å få en enklere tilkobling til 66 kv koblingsanlegg og bl. a spare 540 m. jordkabel. Ombyggingen av 66 kv ledningen blir utført med tremaster, tretraverser, hengeisolatorer, strømførende liner 3xferal nr. 95 og 2 toppliner, Mastebilde og rettighetsbelte: se fig. 2. Endemastene og ca 150 m. av ledningen blir plassert på

5 Sogndal transformatorstasjon. Konsesjonssøknad Sak 2096, side 5 det areal Statnett vil erverve for Sogndal transformatorstasjon. For øvrig regner en med å oppnå minnelige avtaler med grunneierne. Fig. 1. Kartutsnitt ved nye Sogndal transformatorstasjon. Grunnlag: Statnett. Fig.2. Mastebilde og rettighetsbelte for ombygging av 66 kv-ledning. 5. KOSTNADSOVERSLAG. De konsesjonssøkte anlegg er kostnadsberegnet som følger: 132/66 kv transformator kompl. montert 7,0 MNOK 66 kv koblingsanlegg inkl. bygg samt 1 stk. 132 kv felt 8,5 MNOK 66 kv-ledninger og kabler 1,0 MNOK Sum 16,5 MNOK

6 Sogndal transformatorstasjon. Konsesjonssøknad Sak 2096, side 6 6. BEGRUNNELSE. Dagens 66 kv regionalnett som har utveksling mot overliggende nett i Hove og Leirdøla er sårbart, gir tvilsom reserve, har flaskehalser og gir store tap. Spesielt er det 4890 m lange fjordspennet over Sognefjorden, bygget omkring 1960, en stor usikkerhet. En arbeider med framtidige nettløsninger som gir reserve etter N-1 kriteriet både for Sogndal (Kvåle), Vik (Hove) og Leikanger (Grindsdalen), uten at 66 kv forbindelsen over Sognefjorden er nødvendig. Tilknytning av regionalnettet til den nye Sogndal transformatorstasjon er en forutsetning for å få en hensiktsmessig utvikling av regionalnettet. På det nåværende tidspunkt ser en for seg følgende utvikling: kv tilknytning til Sogndal transformatorstasjon som omsøkt i denne søknad. 2. Bygging av Grindsdalen transformatorstasjon med tilknytning til 132 kv-ledning Sogndal Mel. 3. Ombygging av Dragsvik sekundærstasjon frå 66 KV til 132 KV og tilkopling til linja Sogndal Mel som t-avgreining alternativt med eigen avgang frå Grindsdalen. 4. Riving av 66 kv Sogndal transformatorstasjon Dragsvik. 5. Etablere reserveforsyning til Hove i Vik. Riving av 66 kv-ledning Njøs Feios. 6. Ombygging til 132 kv ledningen Sogndal Årøy, eventuell tilknytning av Årøy kraftverk (80 MVA) og etablere ny trafostasjon for Sogndalsområdet. ( Erstatning for Kvåle). Tidspunktet for full overgang til 132 kv utveksling mellom sentralnett og regionalnett på Sogndal vil ligge år fram i tid. Det vil bl.a. være avhengig av forbruksutviklingen og tidspunktet for oppgraderinga av sentralnettet mot Luster og om 300 KV ledningen mellom Sogndal transformatorstasjon og Leirdøla vert demontert etter at 420 KV Sogndal transformatorstasjon Fortun er etablert. 6.1 Systemanalyse. Det er utført en nettstudie av Jøsok Prosjekt AS med rapport dat Rapporten forsøker å gi svar på følgende: Hvordan bør Sognekraft`s tilknytning til den nye Sogndal trafostasjon være på kort og lang sikt. Skal Sogndal forsynes fra en trafostasjon i Sogndalsdalen, for eksempel Skjeldestad, eller fra Statnett`s trafostasjon Sogndal. Det er lagt til grunn følgende forutsetninger: Nye anlegg dimensjoneres for å kunne gjøre nytte i 50 år. Analyseperiode : 30 år. Maksimal last Kvåle år 2011: 23 MW stigende til 50 MW i år N-1 kriteriet skal være oppfylt fra dag 1. Brukstid forbruk: 4500 timer. tapsbrukstid 2700 timer Energipris (tapspris) 40 øre pr. kwh.

7 Sogndal transformatorstasjon. Konsesjonssøknad Sak 2096, side 7 Reaktive tap: Kr. 25 pr. kvar Kalkulasjonsrente: 4,5 % Det regnes ikke med økning i driftskostnader og heller ikke avbruddskostnader. Følgende alternativ er analysert: Alternativ 1. Fig. 3 Modell : 132 kv system fra dag 1 Forutsetter: Grindsdalen trafostasjon bygges og Njøs nedlegges 3 stk. 132 kv koblingsfelt i Sogndal trafostasjon Ny trafostasjon på Skjeldestad. Kvåle nedlegges. Ny trafostasjon på Årøy og nye Årøy kraftverk mates inn på 132 kv-nett Alternativ 2 Fig. 4: Modell kv system inntil videre, deretter overgang til modell 1.

8 Sogndal transformatorstasjon. Konsesjonssøknad Sak 2096, side 8 Kvåle forsyner Sogndal men med nye transformatorer og modifisering. Ingen nye investeringar i Årøy. 3 stk. 132 kv koblingsfelt i Sogndal. Ny trafo 132/66 kv, 60 MVA, i Sogndal med 3 stk. 66 kv felt. Overgang til modell 1 etter x antall år Alternativ 3. Fig 5: Modell 3.Transformatorer for alm. forsyning monteres på Statnetts stasjon Sogndal. Grindsdalen trafostasjon bygges og Njøs nedlegges 5 stk. 132 kv koblingsfelt med doble samleskinner i Sogndal trafostasjon 2 stk. transformatorer 50 MVA på Sogndal Kvåle nedlegges som trafostasjon men beholdes som 22 kv koblingsstasjon. Ny trafostasjon på Årøy og nye Årøy kraftverk mates inn på 132 kv-nett. 22 kv kabler for tilknyting av distribusjonsnett Tapsberegninger. Beregning av tap og tapskostnader ved de 3 alternativ er beregnet som følger: Case Tekst Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Aktive tap ( maksimallast år 2011) kw *) 565**) Aktive tap framtidig 2041 (+60%) kw *) 768**) Reaktive tap år kvar *) 6458**)

9 Sogndal transformatorstasjon. Konsesjonssøknad Sak 2096, side 9 Reaktive tap år kvar *) 7061**) Kapitaliserte aktive tap MNOK 8,383 18,480 12,317 Kapitaliserte reaktive tap MNOK 2,968 4,356 2,753 Totale kapitaliserte tapskostnader MNOK 11,351 22,836 15,070 *) Herav utgjør marginaltapene for Årøy kraftverk i 300 kv-ledningen : 543 kw, 6413 kvar **) Herav utgjør ekstra tap i 22 kv-system: År. 2011: 105 kw, -744 kvar År. 2041: 275 kw, -511 kvar. For alternativ 2 regner vi med at eksisterende 66 kv- nett må utfases i løpet av 20 år, Vi regner da med at nettet blir ombygget til modell 1. Dette vil da medføre at den siste del av analyseperioden gir lavere tap. Alt. 2 gir ekstra tomgangstap i en transformator som kapitalisert over 20 år utgjør 1,139 MNOK. Totale kapitaliserte tapskostnader for alternativ 2 er da beregnet til 15, , ,139 = 21,013 MNOK Byggekostnader totalkostnader i MNOK. Post Hovedposter. Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ ) 2 ekstra koblingsfelt 132 kv Sogndal 4,0 4,0 4,0 2. Transformator 60 MVA 132/66 kv Sogndal 7, kv-anlegg Sogndal 6,5 4. Oppgradering Kvåle med 2 trafoer 66 kv 2) 9,5 5. Ny 132 kv stasjon på Skjeldestad kompl. 29,5 6. Transformatorstasjon 132/66 kv Årøy kompl. 30,0 30, kv-ledning Sogndal Skjeldestad. 4, kv-ledning Skjeldestad Årøy 12, kv-ledning Sogndal Årøy direkte 13,7 9. Tilleggskost 132 kv koblingsanl. Sogndal 3) 7,5 10. Transformatorer og 22 kv kobl.anl. Sogndal 20,0 11. Ekstra kostn. 22 kv kabelanlegg alt. 3 15,8 12. Nåverdi ombygging modell 2 til modell 1 4) 33,1 Sum byggekostnader (nåverdi) 79,9 60,1 91,0 13. Kapitaliserte tapskostnader 11,4 21,0 15,1 Sum kostnader 91,3 81,1 106,1 Differanse 10,2 25,0 1) Enkel samleskinne og 1-brytersystem. 2) 2 stk trafo a 30 MVA. 3) 2 nye felt +Ombygging til 2-brytersystem og doble samleskinner for 3 felt. 4) Ombygging etter 20 år Vurderinger og konklusjon. Av disse beregninger kan en trekke følgende slutninger: 1. Det vil neppe bli lønnsomt å legge transformatorstasjon til alminnelig forbruk i den nye Sogndal stasjon. Selv om byggekostnader med trafostasjon og 132 kv ledninger blir lavere ved stasjon på nye Sogndal vil kostnaden med 22 kv-kabler og tap i disse medføre at vi får en total merkostnad på ca. 15 MNOK i forhold til transformatorstasjon på Skjeldestad/Kvåle. Imidlertid bør en disponere slik at det blir plass på Sogndal transformatorstasjon til 2 transformatorer 132/22 kv for alm. forsyning.

10 Sogndal transformatorstasjon. Konsesjonssøknad Sak 2096, side For at det skal bli lønnsomt å bygge om til 132 kv på Årøy, må det være en betydelig fordel å få bort T-avgreining og innmating av Årøy kraftverk på 300 kv-ledningen i tillegg til tapsgevinsten. 3. Dersom det er på det rene at Årøy kraftverk kan mate inn på 300 kv systemet i all fremtid, vil 66 kv systemet komme noe gunstigere ut enn beregnet ovenfor. 3. En sensivitetsanalyse gir som resultat at 66 kv-systemet må gjøre tjeneste i minst 15 år før en trenger å gå over til 132 kv hvis alt. 2 skal velges av økonomiske grunner. Det er vanskelig å bygge om nettet til 132 kv med en gang. I en overgangsperiode er det ønskelig å ha tilgang til både 66 kv og 132 kv på Sogndal transformatorstasjon. Ved at de konsesjonssøkte 66 kv anleggene på Sogndal transformatorstasjon utføres slik at de kan flyttes har de en verdi utover det som er beregnet i analysen. Alternativ 2, med 66 kv system er dermed det mest økonomiske selv om full overgang til 132 kv-system må skje etter ca 10 år. 7. TIDSPLAN. Etter Statnett`s planer skal Sogndal transformatorstasjon settes i drift i år og en forutsetter at de anlegg som Sognekraft søker konsesjon på i dette dokument er ferdig samtidig. Bestilling av de viktigste deler som transformator og koblingsanlegg bør da gjøres i år 2013, bygningsmessige anleggsarbeider utføres i 2014 og elektrisk montasje i år KONSEKVENSER. 8.1 Arealbruk. Det her konsesjonssøkte anlegg vil ikke beslaglegge nevneverdig nytt areal. Transformator, koblingsanlegg, kabelanlegg og ca 150 m av luftledningen er tenkt utført innenfor det areal som Statnett erverver for Sogndal transformatorstasjon. Utenfor dette området vil det bli revet gammel linje og frigitt rettigheter i samme omfang som en trenger nye rettigheter for å bygge ny ledning. 8.2 Bebyggelse og bomiljø. Anleggene ligger i m høyde over havet og kommer ikke i konflikt med eksisterende eller planlagt fremtidig bebyggelse. De vil heller ikke ha nevneverdig innflytelse på landskap eller visuelle effekter og heller ikke på friluftsliv eller rekreasjon. Tiltaket utgjør heller ingen risiko for helsepåvirkning av elektromagnetiske felt. 8.3 Infrastruktur. Det er en forutsetning at Sognekraft får adkomst til sitt anlegg over den tilkomstveg Statnett skal bygge for Sogndal transformatorstasjon. Andre veganlegg er da unødvendig. 8.4 Kulturminner.

11 Sogndal transformatorstasjon. Konsesjonssøknad Sak 2096, side 11 Vi går ut fra at stasjonsområdet for Sogndal transformatorstasjon er klarert i forhold til de kulturminner som finnes i området. Omleggingen av 66 kv-ledningen vil ikke komme i konflikt med kjente kulturminner og heller ikke med viktige naturtyper og påvirker ikke grensene for INON-områder. 8.5 Jord- og skogbruksinteresser. Omlegging av 66 kv-ledningen vil medføre at det må ryddes ny skogsgate, men rotverdien av den skog som må ryddes er liten i det aktuelle terrenget. 8.6 Kommunikasjonsanlegg. De omsøkte anlegg påvirker ikke eksisterende kommunikasjonsanlegg og heller ikke luftfarten. 8.7 Andre samfunnsinteresser: Det anslås at det konsesjonssøkte tiltak medfører en sysselsettingseffekt for produksjon av materiell og anleggsarbeider på totalt årsverk. Herav vil potensialet for sysselsettingen lokalt/regionalt utgjøre ca. 5-6 årsverk og for resten av Norge ca. 3,5 årsverk. Import fra utlandet tilsvarer ca. 8-9 årsverk. Tiltaket vil kunne gi grunnlag for eiendomsskatt. For øvrig vil konsekvensen av tiltaket for samfunnet totalt bli positiv, ved at det gir bedre og sikrere strømforsyning, reduserer overføringstapene og legger til rette for en god utvikling. 9. FORHOLD TIL PRIVATE INTERESSER. Tiltaket medfører at en får en forskyvning av 66 kv ledningstrase. Selv om en frigir omtrent samme areal som ny ledning krever, vil en måtte rydde nytt skogryddingsbelte. En forutsetter at det betales erstatning for rotverdien eller venteverdien av skogen og for eventuelle skader og ulemper som påføres grunneierne. Dette ordnes i minnelighet. 10. SAKSBEHANDLING VIDERE. Søknaden innsendes til NVE, postboks 5091, Majorstua, 0301 OSLO. NVE sender søknaden på høring til kommune og andre off. etater og ved kunngjøring i aviser. Høringsuttalelser frå berørte parter sendes til NVE innen en frist som fastsettes av NVE. NVE behandler søknaden i medhold av energiloven, og underretter berørte parter. NVE`s vedtak kan påklages til Olje-og energidepartementet som avgjør saken med endelig virkning.

12 Sogndal transformatorstasjon. Konsesjonssøknad Sak 2096, side REFERANSELISTE: 1. Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (Energiloven) , nr Lov om oreigning av fast eigedom , nr Norges vassdrags- og energidirektorat. Veileder for utforming av søknad om anleggskonsesjon for kraftoverføringsanlegg av Plan- og bygningsloven , nr. 77. med endringer. 5. Norges offentlige utredninger Elektromagnetiske felt og helse. NOU 1995: Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane utarbeidet av SFE. 7. Funksjonskrav i kraftsystemet FIKS. Statnett 1.mai Elektromagnetiske felt og helse. Vurdering av de siste fem års forskning Sosialog helsedepartementet 9. Rapport fra en arbeidsgruppe av juni 2005 om elektromagnetiske felt og helsespørsmål. 10. Stortingspropriasjon nr. 66, 2006 side Opplysning er om magnetfelt netteiers oppgaver. Statens Strålevern og NVE kv kraftledning Fardal Ørskog. Konsesjonssøknad 2007 Statnett. 13. Naturbase. Direktoratet for naturforvaltning. 14. Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) Direktoratet for naturforvaltning Riksantikvaren. Askeladden. Register for kulturminner. 16. Kommuneplan Sogndal kommune.