Diode Holder Slepering Statorvikling Drivlager

Transkript

1 Diode Holder Slepering Statorvikling Drivlager

2

3 1. Forsiktighetsregler ved arbeid med vekselstr0msgeneratorer VIKTIG[[AUejomjrb^ md kunne disse reglene: 1.1. Riktig polaritet Batteriet ms alltid koples med riktig polaritet. FeiltiUcopIingav batteriet 0delegger diodcne meget raskt. (Vanligvistilkoplesbatteriet med minus til gods.) 1.2. Bryt aldri ladekretsen nkr motoren gar Ladekretsen gsr fra generatorens hoveduttak (B+) til batteriets +pol, derfra gjennom batteriet til minuspolen og videre til gods pi generatoren. Godsforbindelsen kan besta av flere - gjeme uisolerte - kabler. Brytes forbindelsen i en del av kretsen, kan diodene lett ta skade. Hvis det brukes en transistoiregulator, kan ogsd denne skades Husk riktig polaritet ved bruk av starthjelp Brukes starthjelp i form av hurtiglader eller batten, mi disse koples medriktigpolaritet (pluss til pluss og minus til minus). Husk at batterikablene pi bilens batten ikke mh tas av Ta av alle ledninger ved elektrisk sveising 1 Ta f0rst av batteriets godsforbindelse. 2 Ta av ledningen ved B+ pi generatoren 3 Ta av ledningene pi reguiatoren hvis det er en transistorregulator (nir denne sitter utenfor generatoren) Varmen ml ledes bort ved lodding av diode til stator Lodd aldri en diode til statoren uten i lede bort varmen med tang eller liknende. Bruk bare lettsmeltelig tinn (radiotinn) Forbind ikke F (DF)-uttaket pk en kontaktregulator til gods 1.7. Bank aldri utskiftbare dioder pi plass, bruk pressverkt0y. 10

4 2. Generell vurdering av ladeanlegget Ved feils0king i ladeanlegget er voltmeteret det mest anvendelige instnimentet. Det er derfor viktig at man forstir hvordan spenningen opptrer i anlegget under forskjeilige forhold. Det skal vaere en spenning p4 ca. 14V over batteripolene nir generatoren lader. Toleransen for spenningsregulatoren ligger pi ca. 13,8V - 14,4V. Er spenningen for lav, vil batteriet bli utladet. Er spenningen for h0y, vil batteriet «koke», dvs. vannet pi batteriet blir borte, og lyspserer fir kort levetid. Er spenningen korrekt, men batteriet likevel ikke orker k dra starteren skikkelig rundt, b0r batteriet kontrolleres. Du mmer da spenningen over batteripolene, mens starteren arbeider. Er spenningen for lav (under 9 ^/iv), b0r styrevekten miles. Er styrevekten pi topp og jevn pi alle cellene, men spenningen for lav, er batteriet vanligvis defekt. Hvis batteriet er i orden, b0r spenningen kontrolleres pi nytt mens generatoren lader. Belast deretter med forbrukere (lys, oppvarmet bakrute, varmevifte osv.) Spenningen b0r ni ikke synke nevneverdig. Hvis den synker, b0r viftereim, spenningsfall og rotorkrets kontrolleres. Under har vi meget kort tatt for oss hva som kan vaere feil hvis spenningsverdien avviker fra det normale. En mer utf0rlig feils0kingsprosedyrefinnerdu bakerst i dette heftel Bmdd i rotorkrets eller spennings- regulator. Defekte dioder/stator AVLEST SPENNING PA BATTERIET Spenningen stiger ikke over batterispenning nir motor starter og turtallet akes Spenningen ligger for hayt nsr turtallet okes For lav startspenning ved start Spenningen er for lav nir motoren ruses Spenningsforskjell stanre enn 0,2V mellom D+ og B+ (9 dioder) SANNSYNLIG FEIL Defekt regulator Defekt magnetiseringsdiode Defekt eller utladet batteri Spenningsfall i ladekretsen Slakk viftereim Feil p& regulator Slitte berster Defekte dioder 12

5 3. Indusert spenning i en statorvikling Vi har maksimal spenning nir flest mulige kraftlinjer skjasrer lederen hurtigst mulig. Figur 4 Vekselstromskurve

6 4. Rotorens oppbygning POLSKO Figur 5 Rotor

7 5.1. Statorprinsipp Figur 6 Rotor med enkel vinding Figur 6 viser en enkel vindning i en spole. Vi ser her at vindingssidene har samme avstand som avstanden mellom en nord- og s0rpol p^ rotoren. Dette er gjort for t f indusert maksimal spenning i vindingen. Dessuten kan man legge innflerevindinger i statoromkretsen. Det legges inn like mange vindinger (spoler) som det er polpar p& rotor, og disse seriekoples til en sammenhengende vikling. ^Som vi busker, vil str0mmen skifte retning nsr nord- og s0rpol bytter plass. Her, bvor det er mange nord- og s0rpoler, vil str0mretningen skifte langt oftere enn om det var bare to poler. Rotoren p^ figur 6 har 6 polpar (6N + 6S). Dermed blir det hele 6 perioder i l0pet av en omdreining. ivi /V/M \ A / \ b i 1 ) 11' f 1 J \ / I / i! / \ 11 11' 11 \ a) 12-polig rotor b) 2-polig rotor ['] Figur 7 Induserte spenninger i en statorvikling. Figuren viser spenning med to forskjeilige rotorer, n&r rotoren har rotert en omdreining.

8 A Figur 8 Symbol for en statorvikling Figur 9 Stator ;". ;

9 5.3. Magnetfeltets bevegelse i statoren

10 6. Trefase-viklet stator For & fk st0rre effekt ut av en vekselstr0msgenerator enn det en enfaset stator ville gi, koples ytterigere to faseviklinger inn i statoren. Dermed er det tre faseviklinger, og dette kalles trefase-stator. Vi fsr i dette tilfellet 7 x 3 = 21 spoler. Se figur 11 og sammenlign med figur 9. De forskjeilige viklingene ligger forskj0vet med samme avstand i forhold til hverandre. Det vil oppsta maksimum spenning i statoren tre ganger si ofte som i en enfase-generator, dette til tross for at vi har samme antall polpar (7) som i eksemplet p& side 18. Resultatet blir en jevnere spenning ut av generatoren. Figur 11 Trefaset stator De tre viklingene (fasene) kan koples sammen ps to forskjeilige m^ter. Generatoren har fatt navn etter den m^ten statorviklingene er koplet sammen p&. Vi bruker betegnelsene stjernekoplet dl&t trekantkoplet g&ii&taiot. ^ 6.1. Stjernekoplet generator L I en stjernekoplet stator vil 3 faseender vaere koplet sammen i et punkt som kalles stjemepunktet De 3 andre endene (A-B-C) er uttakenefrastatorviklingene. Med en slik kopling vil 2 av viklingene (fasene) alltid st& i serie med hverandre og dette gir en h0yere spenning ut av generatoren enn det en enfaset ville gi ved samme turtall. Figur 12 Symbolet for en 3-fas stator, koplet I stjerne

11 Fargclcgg k-jn-cnc A, B og C med 3 forskjeilige fargcr for du gir vidcrc. 5N PERIODE» Figur 13 3-faset vekselspenning Figur 13 vise: hvordan de enkelte fasespenningene varierer i forhold til rotorens bevegelse. Spenningsverdiene over nullstreken er positive og verdiene under er negative. Positive spenninger gir en str0mretning som er rettet ut ifrastjemepunktet, mens de negative er rettet inn mot stjemepunktel Sefigur14. i C Figur 14 Oyeblikksverdier i de enkelte faser i figur 13 v/so" 24

12 6.2. Trekantkoplet generator STJERNEPUNKTET B Rgur 12 Symbolet for en 3-fas stator, koplet i stjerne